Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 1 : Rolf Munk Blaker, daglig leder i Norsk Varmeteknisk Forening.

Transkript

1 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål omkring produksjon og distribusjon av varme både teknikk, økonomi og miljø. Våre medlemmer er energileverandører, leverandører og installatører av kjeler- og kjelanlegg, automatikk og varmeteknisk utstyr samt service og entreprenørfirma med spesiell kompetanse innen varmeanlegg. Foreningen fungerer som sekretariat for EO ordningen. Daglig leder: NVF s styre: Formann: Styremedlemmer: Rolf Munk Blaker Tlf.nr.: E-post: rolf@nvf.no Svein Marienborg Jan Skjønberg Christian Brennum Sverre Nyegaard Geir Ingeborgrud Tor Brønn Morten Øren Medlemsblad Fyrtøyet: Redaktør: Rolf Munk Blaker Redaksjonskomité: Svein Marienborg Carl Fredrik Selmer Norsk Varmeteknisk forening Kjølberggt. 31 A, Tøyen, 0653 Oslo. P.B Tøyen, 0608 Oslo. Tlf.nr: E-post: rolf@nvf.no Faks: Hjemmeside: Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 1 : 2011 FORNYBARPROSJEKTET - VARMEKOMPETANSE Rolf Munk Blaker Norsk Varmeteknisk Forening har hatt prosjektlederansvaret for gjennomføring av fornybarprosjektet. Dette har vært et samarbeidsprosjekt mellom 7 foreninger: Norsk Varmeteknisk Forening (NVF). Norske Rørleggerbedrifters Landsforening (NRL). Norsk Bioenergiforening (NoBio). Norsk Varmepumpeforening (NOVAP). Norsk VVS Energi- og Miljøteknisk Forening (VVS-Foreningen). Norsk Soleneriforening. Norsk Fjernvarme. Rolf Munk Blaker, daglig leder i Norsk Varmeteknisk Forening. Vi var enige i at den viktigste årsaken til at det gikk så tregt med å gå over til fornybare energiressurser i varmesentraler var mangel på kompetanse blant profesjonelle yrkesutøvere, som rørleggere, fyringsteknikere, rådgiv - ende ingeniører, byggmestere og arki tekter. Fra høsten 2009 til høsten 2010 har vi skrevet et kompendium på 200 sider om vannbåren varme og forny- Vi ønsker dere alle en riktig god sommer!

2 bare energiressurser i varmesentraler. Dette kompendiet har vært utgangspunkt for innholdet i 5 fordypningskurs om temaene: Vannbåren varme. Ansvarlig: NVF og NRL. Varighet: 2 dager. Bioenergi. Ansvarlig: NoBio. Varighet: 2 dager. Varmepumper. Ansvarlig: NOVAP. Varighet: 2 dager. Solenergi. Ansvarlig: Norsk Solenergiforening og VVS-Foreningen. Varighet: 2 dager. Fjernvarme. Ansvarlig: Norsk Fjernvarme. Varighet: 1 dag. Det er eksamen etter hvert kurs. Vi kaller opplegget Varmekompetanse, og vi forsøker å få alle deltakerne til å fullføre alle 5 fordypningskursene. Da får mann et spesielt diplom, som forteller at vedkommende har fullført Varmekompetanse. Varmekompetanse står nevnt som en godkjent kursarrangør med godkjente fagplaner i den nye Varmenormen, som skal være ferdig i løpet av oktober Det er i løpet av 1. halvår 2011 avholdt totalt 10 fordypningskurs med i alt 338 deltakere. Vi fortsetter suksessen i 2. halvår 2011, der de 7 foreningene har planlagt ytterligere 13 fordypningskurs: 7. og 8. september 2011 Solenergi Stavanger 13. og 14. september 2011 Vannbåren varme Oslo 20. og 21. september 2011 Bioenergi Bergen 4. og 5. oktober 2011 Solenergi Tromsø 12. og 13. oktober 2011 Solenergi Trondheim 17. oktober 2011 Fjernvarme Trondheim 18. og 19. oktober 2011 Bioenergi Trondheim 20. oktober 2011 Fjernvarme Oslo 7. og 8. november 2011 Varmepumper Oslo 9. og 10. november 2011 Vannbåren varme Ålesund 16. og 17. november 2011 Vannbåren varme Bergen 22. og 23. november 2011 Bioenergi Oslo 23. og 24. januar 2012 Varmepumper Oslo Alle medlemmer av NVF og EO-ordningen får egen informasjon om tid og sted for alle fordypningskurs i høstens program. Nytt styre i Norsk Varmeteknisk Forening Vi hadde generalforsamling i Norsk Varmeteknisk Forening torsdag 31. mars På generalforsamlingen ble følgende nye styre valgt: Formann: Svein Marienborg (ikke på valg). Styremedlemmer: Jan Skjønberg (ikke på valg). Christian Brennum (ny, på valg). Sverre Nyegaard (ny, på valg). Geir Ingeborgrud (ny, på valg). Varamedlemmer: Tor Brønn (ny, på valg). Morten Øren (ny, på valg). Rolf Munk Blaker fortsetter som daglig leder. 2 Fyrtøyet nr

3 Oslo Kommune har vedtatt tøffe målsetninger for utfasing av oljekjeler Oslo Kommune har vedtatt Norges tøffeste målsetninger om å fase ut oljekjeler. Bymiljøetaten-ENØK har fått med seg kommunen på følgende knalltøffe målsetninger: Alle oljekjeler i kommunens egne bygg skal skiftes ut innen 1. januar Alle oljekjeler i alle boliger og bygg skal skiftes ut innen 1. januar Målsetningen er at fyringsolje skal være fjernet i hele Oslo Kommune innen år Dette er et revolusjonerende vedtak, som skal bli meget vanskelig å oppfylle. Det viktigste er imidlertid at her har kommunen gått foran og viser hvilken vei oppvarmingsmarkedene skal gå i kommende år. Det er i Oslo pr. juni 2011 ca aktive oljekjeler i virksomhet, som nesten alle er installert før Dette innebærer at de fleste olje - kjelene er eldre enn 40 år, og så absolutt er modne for å bli skiftet ut. Det er de fornybare energiressursene, som skal prioriteres, både i nye bygg og boliger, og når gamle oljekjeler skal skiftes ut i eksisterende bygg og boliger. Med fornybare energiressurser menes: Bioprodukter (pellets, ved og flis). Biofyringsolje. Varmepumper (væske/vann og luft/vann). Solfangere. Kombinasjoner av disse. Fjernvarme. Oslo Kommune har innført flere støtteordninger for å få i gang prosessen om å få ut gamle slitne oljekjeler fra fyrrommene. Følgende tilbud om støtte gjelder for alle byggherrer: Eksisterende bygg Kr for å fjerne oljetank og oljekjel på forsvarlig måte gjennom et godkjent firma. Kr 1,- pr. spart kwh der fyringsolje erstattes med pellets eller varmepumpe væske/vann eller luft/vann (engangsstønad). Kr 0,65 pr. spart kwh der elektrisitet erstattes med pellets eller varmepumpe væske/vann eller luft/vann (engangsstønad). Kr 0,65 pr. spart kwh der elektrisitet erstattes med solfangere. Kommer i tillegg til ovennevnte. Nye bygg Kr 0,65 pr. spart kwh ved bruk av pellets eller varmepumpe væske/vann eller luft/vann. Kr 1,50 pr. spart kwh ved bruk av solfangere. 40 kr/m2 ved å legge vannbåren varme. Dette markedsføres gjennom bl. a. en ENØK-tlf. ( ) der det gis informasjon og tips om alle aktuelle tiltak og støtteordninger samt å arrangere oljefri-temakvelder på forskjellige steder i Oslo. Prosjektleder Jenny Skagestad har ansvaret i Bymiljø - etaten-enøk for at Oslo Kommune klarer å få fart på prosessen der gamle og slitne oljekjeler med dårlige virkningsgrader blir erstattet med fornybare energiressurser. Hun presenterte hele opplegget på NVFs seminar om Energiomlegging på Color Fantasy juni Jenny skal også presentere Oljefri-prosjektet i Oslo Kommune på et medlemsmøte i Norsk Varmeteknisk Forening og EO-ordningen i løpet av høsten Fyrtøyet nr

4 Oppvarmingsmarkedene økte betydelig i var et kaldt år, faktisk utrolig kaldt. Januar og februar var rene fimbulvinteren i alle landsdeler og i tillegg kom kulda tilbake allerede i november. Dette førte til betydelig vekst i oppvarmingsmarkedene, for alle aktuelle energibærere var salgstallene utrolig bra. Elektrisitet Aldri har forbruket av elektrisitet vært høyere i Norge enn i 2010, 132,0 TWh, som er en økning på 7,4% fra året før. I de siste 10 årene har forbruket vært i området TWh. Trepellets For pellets var også 2010 all time high, med et forbruk på tonn, som er en økning på 36,2% fra året før. Siden 2006 har faktisk pelletsforbruket i Norge opplevd en dobling. Det må imidlertid opplyses at pelletsforbruket i Norge er beskjedent, i Sverige utgjør det 2,2 millioner tonn. Så vi har en lang vei å gå. Fyringsolje og parafin Også forbruket av de fossile brenslene fyringsolje og parafin begynte i 2010 å svinge seg opp mot gamle høyder med en vekst på nesten 20% fra året før for begge produkter. Forbruket av fyringsolje og parafin utgjorde til sammen m3 i Alle leverandører av produkter og tjenester til oppvarmingsmarkedene hadde mer enn nok å gjøre i Mange gamle kjeler, spesielt oljekjeler ble tatt i bruk igjen etter lengre perioder der de har benyttet elektrisitet, dette p.g.a. ekstremt høye elpriser i løpet av vinteren, helt opp mot 130 øre/kwh i privatmarkedet. TEK2010 tekniske byggeforskrifter De nye byggeforskriftene i TEK2010 gjelder fra 1. juli Norsk Varmeteknisk Forening har på flere møter og seminarer om dette temaet, og vi har i tillegg distribuert egen info om TEK2010 til alle medlemmene. TEK 2010 er imidlertid meget viktig, det er derfor på sin plass å gjenta hovedpunktene: Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. Bygg med oppvarmet bruttoareal større enn 500 m 2 : Minst 60% av energi til oppvarming, varmt tappevann og ventilasjon skal komme fra fornybar energi (biovarme, biofyringsolje, varmepumpe, solenergi og fjernvarme). Maks 40% av energi til oppvarming, varmt tappevann og ventilasjon kan komme fra elektrisitet og fossile brensler. Bygg med oppvarmet bruttoareal mindre enn 500 m 2 : Minst 40% av energi til oppvarming, varmt tappevann og ventilasjon skal komme fra fornybar energi (biovarme, biofyringsolje, varmepumpe, solenergi og fjernvarme). Maks 60% av energi til oppvarming, varmt tappevann og ventilasjon kan komme fra elektrisitet og fossile brensler. For Lavenergibygg med årlig energiforbruk til oppvarming, varmt tappevann og ventilasjon på maks kwh gjelder følgende: Bygget må ha skorstein. Bygget må ha ildsted for biobrensel. For bygg med bruttoareal på under 50 m 2 gjelder ingen begrensninger for valg av energi til oppvarming, varmt tappevann og ventilasjon. 4 Fyrtøyet nr

5 Energipriser Pellets er betydelig billigere enn fossile brensler og elektrisitet Norsk Varmeteknisk Forening fortsetter å samle energipriser å regne om til øre pr. kwh for alle energibærere slik at våre medlemmer kan sammenligne energi - priser. For å regne om en energipris fra øre/liter eller øre/kg benyttes følgende formel: Øre/kg Varmeinnhold x Virkningsgrad der følgende faste verdier kan benyttes: Varmeinnhold Egenvekt Virkningsgrad Fyringsolje 11,9 kwh/kg 0,845 kg/liter 90% Parafin 12,0 kwh/kg 0,803 kg/liter 75% Gass (propan) 12,9 kwh/kg 0,508 kg/liter 92% Trepellets 4,8 kwh/kg 0,650 kg/liter 87% (kjel) og 92% (kamin) Pr. 28. juni 2011 gjelder følgende energipriser for privatkunder i Osloområdet: Øre/liter og øre/kg inkl. mva. Øre/kWh inkl. mva. Trepellets 260 (bulk, ca. 6 tonn) 62,6 (bulk) 309 (småsekk, 1 pall) 70,0 (småsekk) Elektrisitet 89,2 (49,9 elpris + 39,3 nettleie) Fjernvarme 89,4 (enebolig) Gass (propan) (ca kg) 89,6 Fyringsolje 885 (ca liter) 97,8 Parafin (ca liter) 141,1 Som det fremgår av ovenstående tallmateriale, er pellets så desidert den billigste energibæreren til privatkunder i Osloområdet. For en pelletskjel utgjør energiprisen 62,6 øre/kwh, som er 27,0 øre/kwh billigere enn gass, 26,6 øre/kwh billigere enn elektrisitet og 35,2 øre/kwh billigere enn fyringsolje. Dette er ytterligere argumenter, som underbygger den tendensen vi ser i markedet: Mer fokus på fornybare energiressurser, som varmepumper, pellets - kjeler, solfangere og fjernvarme. Norsk Varmeteknisk Forening har flyttet til Tøyen Pr. 1. mai 2011 flyttet Norsk Varmeteknisk Forening inn i lokalene til Skarland Press AS og VVS-Foreningen på Tøyen. Vi leier et eget kontor i et miljø med stor vekt på VVS- og energirelaterte problemstillinger. Årsaken til at styret i NVF besluttet å flytte fra Næringslivets Hus på Majorstuen var at husleien var blitt for høy og at den ble halvert ved å flytte til SP og VVS-Foreningen på Tøyen. Norsk Varmeteknisk Forening har nå følgende adresse og tlf. nr.: Besøksadresse Kjølberggt. 31 A 0653 Oslo Postadresse P.B Tøyen 0608 Oslo Tlf. nr E-post rolf@nvf.no Faks Hjemmeside Profiler deg som EO-godkjent fyringsteknikker. Besill merkepakke. post@nvf.no Det er viktig at vi får opp interessen for foreningen, slik at medlemsmassen øker. NVF er den eneste tverrfaglige foreningen som arbeider med produksjon og distribusjon av varme. Støtt opp om NVF. Gi ris eller ros! Fyrtøyet nr

6 FREMTIDENS OPPVARMINGSSYSTEMER seminar på COLOR FANTASY 6. og 7. juni 2011 På NVFs årlige tur på Color Fantasy 6. og 7. juni var vi totalt 30 deltakere. Det faglige programmet var sterkt, og det var en gjengs oppfatning at alle disse interessante temaene hadde fortjent flere tilhørere. Alle temaene på seminaret var om fremtidens oppvarmingssystemer og energiomlegging. Etter en innledning der Statens Bygningstekniske Etat (BE) ved Gunnar Grini og Norges Vassdragsog Energidirektorat (NVE) ved William Rode presenterte det siste nye innen de nye byggeforskriftene, TEK2010, og Energimerkeordningen brukte vi rikelig med tid på Energiomlegging i praksis Jenny Skagestad fra Bymiljøetaten ENØK i Oslo Kommune presenterte de optimistiske målsetningene om at den siste oljekjel i Oslo skal demonteres i Om bare 9 år. Kommunens egne bygg skal være oljefrie innen 1. januar Jenny la ut om støttetiltak og planer for å nå disse utrolige spenstige målene. Deretter hadde vi fått kompetente personer til å presentere konkrete eksempler på hvorledes gamle og slitne oljekjeler kan erstattes av noe annet, og spesielt fornybare energiressurser: Pellets. Christian Brennum i SGP Varmeteknikk viste oss flere interessante eksempler på hvorledes pellets kan erstatte fyringsolje på en lønnsom og miljømessig måte. Rolf Munk Blaker presenterte hvorledes pelletskaminer med vannkappe kan være gunstige alternativ til oljekjeler. Det er installert utrolig få slike pelletskaminer i Norge, men de har så absolutt fremtiden foran seg. Solfangere. Christian gikk også gjennom kombinerte løsninger med pellets og solfangere, der akkumulatortank er en nødvendighet. Varmepumper. Knut Olav Knudsen viste oss at varmepumper er lønnsomme investeringer, spesielt med de høye elektrisitetsprisene fra sist vinter. Gasskjeler. Rørlegger Trond Dahle presenterte flere aktuelle case der gass har erstattet olje. Audun Titlestad og Rolf Munk Blaker viste også frem 2 nye gassanlegg hos kundene til A. Titlestad AS. Biofyringsolje. Geir Ingeborgrud fra Eco-1 Bioenergi AS gikk gjennom biofyringsolje som det enkleste mest lønnsomme alternativet til å erstatte fyringsolje. Spesielt på Tveita Varmesentral er dette gjort på en gunstig måte. Forenklede varmeløsninger for lavenergihus. Svein Marienborg, Ivar Lærum AS, presenterte forenklede og prisgunstige varmeløsninger for lavenergihus. Styrings- og reguleringssystemer for varmesentraler. Axel Ranvik i Erab Regulator AS presenterte interessante og nyttige eksempler på kjelevelger, som også styrer alle shuntventiler. Dette systemet kan også avlese en mengde temperaturer. Systemet kan styres hjemmefra via internett. Til slutt presenterte Arne Palm i Mentor Energi AS de nye reglene fra KLIF (SFT) for måling og rapportering av utslipp fra varmesentraler og Kvalitetssystem for effektiv oppvarming, det siste sammen med den nye styreformannen i EO-ordningen, Olav Lærum. Stemningen blant deltakerne var meget god, og alle rakk også en tur i land i Kiel i det fine været. 6 Fyrtøyet nr

7 Nytt fra EO-ordningen NYTT STYRE I EO-ORDNINGEN På Interessentmøtet i EO-ordningen 7. juni 2011 ble Råd givende Ingeniørers Forening (RIF) opptatt som ny interessent. EO-ordningen har nå følgende interessenter: Norsk Varmeteknisk Forening utfører alle nødvendige sekretariatstjenester for EO-ordningen. Følgende hovedoppgaver vil bli prioritert i 2. halvår 2011: Feiermestrenes Landsforening (FLF). Norges Brannskole (NB). Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE). Norsk Petroleumsinstitutt (NP). Norsk Varmeteknisk Forening (NVF). Norske Rørleggeres Landsforening (NRL). Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF). Følgende styre ble valgt: Olav Lærum, NVF. Formann. Kjartan Berland, NP. Karianne Mæhlum, FLF. Halvor Braathen, NB. Ole Larmerud, NRL. Ottar Skarstein, RIF. Erling Weydahl, ressursperson. Gjennomføre 2-3 faglige møter for alle EO-medlemmene. Ferdigstille Kvalitetssystem for Effektiv Opp - varming og distribuere konklusjonene til EO-medlemmene. Fornye hjemmesidene. Gjennomføre kurs i Effektiv Oppvarming i uke 34 på KEM-senteret i Oslo. Kommunisere med NVE om hvorledes Energimerkeordningen skal gjennomføres. Distribuere Fyrtøyet til alle EO-medlemmene. Det er tillatt å skifte ut en gammel oljekjel med en ny oljekjel Det har blitt stilt spørsmål ved om TEK2010 også skal omfatte utskiftning av oljekjeler i eksisterende bygg, bl.a. har Statens Bygningstekniske Etat (BE) forfektet dette synet, spesielt på møter og seminarer i løpet av høsten En slik fortolkning av TEK2010 innebærer at dersom en oljekjel skal ut av et bygg, må det nye oppvarmingssystemet bestå av hhv. 60% eller 40% fornybare energiressurser avhengig av om bygget er over eller under 500 m 2. Norsk Varmeteknisk Forening har i løpet av høsten 2010 avholdt møter med både Statens Bygningstekniske Etat (BE) og Kommunal og Regional Departementet (KRD) om dette problemet, som vi i Norsk Varmeteknisk Forening har funnet meget urimelig. Norsk Varmeteknisk Forening har fått gjennomslag for vårt syn, da KRD i januar 2011 har besluttet at: Nye krav til energiforsyning i byggteknisk forskrift (TEK2010) gjelder således ikke der det kun er kjelen (oljekjelen) som skiftes ut, med mindre det er snakk om hovedombygging. Med hovedombygging menes utskiftning av hele varmeanlegget, som består av tank, brenner, kjel og opplegg for distribusjon av varme i bygget (radiatorer, gulvvarme, røropplegg og regulerings- og styringssystemer). Dette innebærer at det fortsatt er tillatt å erstatte en gammel og sliten oljekjel med en ny oljekjel. Og vanligvis er det mest lønnsomme alternativet. Vi har hatt overingeniør Gunnar Grini fra Statens Bygningstekniske Etat (BE) til å presentere denne fortolkningen av forskriftene på 2 medlemsmøter i 1. halvår Fyrtøyet nr

8 Møte 12. mai 2011 på Olavsgård om varmesentraler basert på trepellets Layout: Follotrykk AS 12. mai hadde Norsk Varmeteknisk Forening innkalt til medlemsmøte om varmesentraler med trepellets som energibærer. Bioenergy AS, ved Odd Egil Reinås og Geir Ove Ropphaugen, var invitert for å orientere om noen av sine prosjekter for levering av komplette varmesentraler basert på bio (trepellets og flis). Totalt var vi 22 deltakere på møtet, som alle er medlemmer av Norsk Varmeteknisk Forening eller EO-ordningen. Mobile pelletsanlegg Det var spesielt en mobil varmesentral, som er installert på Lahaugmoen Næringspark ved Gjelleråsen i Oslo, som ble presentert. Ferdig utbygget vil Lahaugmoen Næringspark ha et areal på ca m 2. Den fremtidige varmesentralen skal dekke oppvarmingsbehovet til dette arealet. Kunden prioriterte en miljøvennlig energiforsyning, og valget falt på varmesentraler basert på trepellets som energibærer. Bioenergy AS fikk i oppdrag å prosjektere og bygge mobile anlegg, som skal dekke energibehovet i de første fasene i utbyggingen. Når det meste av området er ferdig utbygget, skal en permanent varmesentral etableres på en egen tomt. De mobile varmesentralene blir da flyttet til andre prosjekter. Det første mobile anlegget består av: En pelletskjel på kw (1,5 MW) som grunnlast med monosyklon til luftrensing. En oljekjel på kw (1,5 MW) som spisslast og backup. Containeren har målene: høyde 4 m, lengde 12 m og bredde 4,5 m. Pumperigg og veksler kan yte opp til 3 MW. Tørrvekt på container er ca. 36 tonn. Glassfibersilo for trepellets på 70 m 3, som er tilstrekkelig til 5 døgns full drift. Investeringen utgjør ca. kr 5,5 mill, hvorav energisentralen består av kr 4,5 mill. Det er planlagt ytterligere 2 mobile varmesentraler tilsvarende fase 1, som innebærer en samlet investering på ca. kr 15 mill. Permanent varmesentral Den permanente varmesentralen, som skal stå ferdig når Lahaugmoen Næringspark er ferdig utbygget, innebærer en investering på ca. kr 30 mill. Den vil bestå av en pelletskjel på 8 MW som hovedlast og oljekjeler på 6 +4 MW som spisslast og backup. Energipriser Bioenergy AS tilbyr sine kunder flere alternative prismodeller for levert energi: Prisene kan bygges opp kostbasert basert på følgende beregninger: Kapitalkostnader. Kostnader til drift og vedlikehold. Brenselskostnader (innkjøp av trepellets og fyringsolje). Summen av disse elementene blir kundens pris. Prisen relateres til øvrige energibærere som elektrisitet og fyringsolje. Prisen relateres til fjernvarmetariffer. For Lahaugmoen har man blitt enige om en prismodell, der det er gitt en rabatt i forhold til fjernvarmetariffer. Typiske priser for levert energi er øre/kwh ekskl. mva. Erfaringer Varmesentralen basert på trepellets er tuftet på robust og driftssikker teknologi (Linka Maskinfabrikk A/S), som anses som helt nødvendig for å sikre lønnsomheten i prosjektet. Det har således ikke vært noen driftsproblemer med anlegget så langt. Det er etablert et vaktsystem 24 timer i døgnet 365 dager i året, der overvåkingen betjenes via internett. Lahaugmoen AS profilerer sin næringspark med ordlyden Miljø gir muligheter og er meget fornøyd med å ha investert i en energiforsyning, til det beste for miljø og lønnsomhet. Befaring Alle deltakerne deltok på en befaring av den første mobile varmesentralen på Lahaugmoen Næringspark (trinn 1), der alle spørsmål ble utførlig besvart. 8 Fyrtøyet nr