UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING"

Transkript

1 UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING NO 2 : 2014 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål omkring produksjon og distribusjon av varme både teknikk, økonomi og miljø. Våre medlemmer er energileverandører, leverandører og installatører av kjeler- og kjelanlegg, automatikk og varmeteknisk utstyr samt service og entreprenørfirma med spesiell kompetanse innen varmeanlegg. Foreningen fungerer som sekretariat for EO ordningen. TEK 15 ER KLAR DIREKTORATET FOR BYGGKVALITET HAR SENDT OVER SITT FOR- SLAG TIL KOMMUNAL- OG MODERNISERINGSDEPARTEMENTE Daglig leder: Rolf Munk Blaker Tlf.nr.: E-post: NVF s styre: Formann: Svein Marienborg Styremedlemmer: Jan Skjønberg Christian Brennum Morten Øren Geir Ingeborgrud Varamedlemmer: Tor Brønn Unni Ekren Medlemsblad Fyrtøyet: Redaktør: Rolf Munk Blaker Redaksjonskomité: Svein Marienborg Christian Brennum Grafisk design og ombrekking: Jentestreker AS Norsk Varmeteknisk Forening Kjølberggt. 31 A, Tøyen, 0653 Oslo. P.B Tøyen, 0608 Oslo. Tlf.nr: E-post: Faks: Hjemmeside: Etter samtaler med Direktoratet for Byggkvalitet (DIBK) i løpet av våren 2014 og et faglig medlemsmøte i Norsk Varmeteknisk Forening 17. juni 2014, kom det frem en del hovednyheter om TEK 15, som er av største interesse for våre medlemmer i Norsk Varmeteknisk Forening: Det vil fortsatt være tillatt å installere oljekjeler, både før og etter Kravet er at oljekjeler til boliger kun må benytte biofyringsolje, både som hoved- og spisslast. I større anlegg derimot kan man fortsatt benytte fossil fyringsolje som spisslast. Hovedlast må imidlertid være en fornybar energiressurs, som eksempelvis biofyringsolje. Vi forventer at fossil gass fortsatt vil omfattes av TEK 10. Dette innebærer at fossil gass (naturgass og propan) fortsatt kan benyttes: Inntil 40 % av behovet for varme, tappevann og ventilasjon i bygg større enn 500 m2 kan være fossil gass. Minst 60 % må være fornybare energiressurser. Inntil 60 % i bygg mindre enn 500 m2 kan være fossil gass. Minst 40 % må være fornybare energiressurser. Fossil gass skal naturlig nok også fortsatt være tillatt i alle gasskjeler i alle eksisterende bygg. På Vestlandet er det i Stavanger, Haugesund/Karmøy og Bergen bygget et rørledningsnett for naturgass til så vel private boliger som yrkesbygg. Disse gasskundene vil således få fortsette med gassfyring. Vi forventer også at TEK 15 ikke vil endre noe for bruk av fossil gass, TEK 10 fortsetter således å gjelde for naturgass og propan. For øvrig gjelder alle konklusjonene fra Klimaforliket fra 8. juni 2012, som er vedtatt i Stortinget: I alle offentlige bygg skal all fossil fyringsolje utfases innen 2018.

2 Forbud mot all fyring med fossil fyringsolje og parafin i alle eksisterende boliger (villaer, eneboliger, rekkehus, blokker og bygårder) fra Dette forbudet for bruk av fossil fyringsolje gjelder således i alle bygg der det bor mennesker. Forbudet omfatter følgelig alle leiligheter i såvel boligblokker som i bygårder. Forbud mot fossil fyringsolje som hovedlast i alle eksisterende yrkesbygg (større enn 500 m2) fra Fossil fyringsolje kan bare benyttes som spisslast. Norsk Varmeteknisk Forening har til stadighet bearbeidet Direktoratet for Byggkvalitet med budskapet om at biofyringsolje er en fornybar energiressurs på lik linje med varmepumper og bioenergi (pellets, ved og flis), og at biofyringsolje må behandles i lovverk og forskrifter som en fornybar energiressurs. Vi er derfor i Norsk Varmeteknisk Forening utrolig glade for at vi har lykkes med å få aksept for biofyringsolje som en fornybar energiressurs, med en naturlig konsekvens at det fortsatt vil være tillatt å installere oljekjeler, samt at naturgass og propan fortsatt skal underlegges TEK 10. Fremdriften for TEK 15 forventes å være: Mars Direktoratet for Byggkvalitet (DIBK) har oversendt sitt forslag til ny TEK 15 til Kommunal- og Moderniseringsdepartementet (KMD). Høsten KMD sender TEK 15 til høring blant høringsinstansene. Norsk Varmeteknisk Forening står på høringslisten. Ultimo 2014/primo TEK 15 blir vedtatt. Nye forskrifter gjelder vanligvis enten fra 1. januar eller 1. juli, så TEK 15 vil ventelig gjelde fra 1. juli Vi i Norsk Varmeteknisk Forening synes konklusjonene, som Direktoratet for Byggkvalitet har gjort, er fornuftige. Og vi er glade for vi nå kan fronte biofyringsolje som en fornybar energiressurs, som kan erstatte fossil fyringsolje, samt at naturgass og propan (fossil gass) fortsatt vil få en viktig rolle i det norske oppvarmingsmarked. MØTEPRORAM FOR HØSTEN 2014 Høsten 2014 består av mange faglige godbiter Norsk Varmeteknisk Forening har et variert og interessant møteprogram i kommende semester. Vi har forberedt høsten godt for våre medlemmer i Norsk Varmeteknisk Forening. Det skjer stadig vanvittig mye rundt oppvarmingsmarkedene inntil de nye tekniske byggeforskriftene - TEK15 er klare. Vi ønsker derfor å tilby medlemmene et variert møteprogram. Noter de aktuelle møtetidspunktene for de faglige godbitene i almanakken slik at dere unngår møtekollisjoner og ikke går glipp av de faglige høydepunktene. Før julen ringes inn skal vi gjennom 7 møter, og vi har komponert et allsidig møteprogram, som helt sikkert har stor interesse blant våre medlemmer. Følgende møter/temaer står på programmet: Tirsdag 26. august 2014 kl 15:00 hos Norsk Varmeteknisk Forening i Kjølberggt. 31 A på Tøyen i Oslo. Tirsdag 16. september 2014 kl 15:00 hos Norsk Varmeteknisk Forening i Kjølberggt. 31 A på Tøyen i Oslo. Torsdag 16. oktober 2014 kl 15:00 hos Norsk Varmeteknisk Forening i Kjølberggt. 31 A på Tøyen i Oslo. PRESENTASJON AV OSLOS FØRSTE PASSIVHUS PÅ SKØYEN I OSLO ET MEGET SPESIELT OG ENERGIEFFEKTIVT HUS. Karin Hagen i Ratio Arkitekter AS vil belyse alle egenskaper og finesser ved Oslos første passivhus, som sto ferdig i Det legges spesiell vekt på isolasjon av huset og hvordan dette har påvirket behovet for oppvarming, samt hvordan dette oppvarmingsbehovet er dekket inn. Det vil Karin Hagen vil også belyse hva huset har kostet og hvilken støtte, som er mottatt fra Oslo Kommune/Enova, samt hvilke årlige fyringskostnader huset har hatt de første årene. SOLVARME SOM SUPPLERENDE ENERGIKILDE I ET VANNBÅRENT OPP- VARMINGSSYSTEM. Jo Helge Gilje, adm. dir. i SGP Varmeteknikk AS, og Harald Grytten, daglig leder i Norsk Solenergi AS, vil presentere konkrete eksempler, der solfangere fungerer optimalt sammen med øvrige energiressurser, som varmepumper, pellets og gass. Det blir et spesielt fokus på hvorledes man best mulig unngår «fallgruver» og vanlige feil. VARMEPUMPER I BYGG MED RADIATORER. Ved Gjermund Vittersø i Thermoconsult AS, vil gå gjennom utfordringer og muligheter med varmepumper i eksisterende bygninger med vannbårne oppvarmingssystemer. 2

3 Tirsdag 4. november 2014 kl 15:00 hos Norsk Varmeteknisk Forening i Kjølberggt. 31 A på Tøyen i Oslo. Tirsdag 18. november 2014 kl 15:00 hos Norsk Varmeteknisk Forening i Kjølberggt. 31 A på Tøyen i Oslo. FREMTIDEN FOR OPPVARMINGSMARKEDENE BÅDE NYE BYGG OG REHABILITERINGSMARKEDET Lars Filip Kolbu i Glava AS vil se på den fremtidige utviklingen i oppvarmingsmarkedene, sett i lys av nye krav til kwh/m2 og isolasjon av bygningskroppen. Hvilke konsekvenser vil billig elektrisitet ha for oppvarmingsmarkedene, både i nye bygg og i eksisterende? TEK 15 ER NÅ PÅ UTE PÅ HØRING HVORDAN BLIR DE NYE TEKNISKE BYGGEFORSKRIFTENE? Martin Strand i Direktoratet for Byggkvalitet (DIBK) går gjennom TEK 15, som nå er ute på høring. Det blir fokus på hvilke konsekvenser den nye TEK 15 vil ha for oppvarmingsmarkedene, med vekt på biofyringsolje, gass og fossile brensler. Møtetidspunktet er avhengig av at TEK 15 er sendt ut på høring, bl. a. til Norsk Varmeteknisk Forening. Dersom TEK 15 er forsinket vil møtet derfor bli utsatt. Mandag 24. november 2014 kl 15:00 hos Norsk Varmeteknisk Forening i Kjølberggt. 31 A på Tøyen i Oslo. OPTIMALE OG LØNNSOMME VARMEPUMPEINSTALLASJONER BASERT PÅ VÆSKE/VANN I LAVENERGIBYGG/PASSIVHUS. Bjørn Sønderland i Energi-Spar AS presenterer tanker rundt borehulls beregninger, installering av væske/vann varmepumper og varmedistribusjon. Mandag 8. desember 2014 kl 15:00 hos Norsk Varmeteknisk Forening i Kjølberggt. 31 A på Tøyen i Oslo. PELLETS ER EN KOSTNADSEFFEKTIV ENERGIRESSURS. Christian Brennum i SGP Varmeteknikk AS presenterer et praktisk case der pellets er valgt til å være hovedlast i en større varmesentral. Det legges vekt på alle økonomiske nøkkeltall som hva varmesentralen har kostet, støtte fra Enova og fyringskostnader i øre/kwh. Vi vil som vanlig sende ut spesielle møteinvitasjoner til alle medlemmene i god tid før møtene finner sted. Det er også fullt mulig at det kommer et eller flere interessante temaer i tillegg til disse 7 møtene. Alle tips om interessante temaer, som dere ønsker å få presentert og belyst, bes sendt inn til sekretariatet, Vel møtt til interessante temaer! STØTTE TIL ENØKTILTAK I OSLO Fyring med fossil fyringsolje skaper 1/3 av Oslos CO2-utslipp og bidrar til helseskadelig byluft om vinteren. I tillegg er det betydelig lekkasjefare fra tusener gamle nedgravde oljetanker i borettslag og småhus. Oslo var en foregangskommune da bystyret i 2008 vedtok at Oslo skulle være oljefritt i 2020, fri for fossil fyringsolje. I år har Stortinget vedtatt et forbud mot fyring med fossil fyringsolje i boliger fra Borettslag og næringsbygg får nå støtte av Oslos Klima- og Energifond til: Gjennomføring av enøkanalyser. Overgang fra fyring med fossil fyringsolje til fornybar energi. Smarte energisparetiltak. Følgende 6 trinn gjelder for slik enøkstøtte: Enøkanalyse Bygg med mer enn 4 boenheter må gjennomføre en enøkanalyse før man kan få støtte til tiltak. Kommunen dekker inntil 50 % av kostnaden for enøkanalyse, men maksimalt kr En av kommunens godkjente enøkkonsulenter kan gjennomføre en enøkanalyse av bygget. Da prisene kan variere, anbefaler kommunen å få pristilbud fra flere aktører. Det er 2 unntak fra kravet om full enøkanalyse: Bygg som kun skal gå fra fyring med fossil fyringsolje til fjernvarme. Bygg der eneste aktuelle tiltak er overføring fra fossil oljefyring til fornybar energi. Her skal det utføres en forenklet enøkanalyse, som ikke støttes økonomisk av kommunen. Søknadsprosess Enøkkonsulenten anbefaler de mest tiltakene og hjelper til 3

4 gjennom hele søknadsprosessen for å få støtte til de ønskede tiltakene. Tilsagn Man må vente på tilsagn før man inngår avtaler, kjøper eller bestiller materialer og/eller tjenester. Behandlingstiden er maksimalt 28 virkedager. Gjennomføring Man har 2 år på seg til kjøpe og installere tiltaket. Det er imidlertid mulig å søke om forlenging. Ferdigmelding Ferdigrapport sendes inn med kvitteringer og nødvendig dokumentasjon vedlagt. Utbetaling Når ferdigmelding er godkjent, utbetales avtalt støttebeløp til konto. Kommunen tar kontakt, dersom noe mangler i ferdigmeldingen. Oslo Kommune har kommet lengst i Norge for å få til en utfasing av fossil fyringsolje i tråd med Stortingets vedtak om at fossil fyringsolje skal forbys i boliger fra Enova har nylig revidert sine støtteordninger til husholdninger og gir nå tilskudd til følgende tiltak: Utfasing av oljekjel (overgang til fornybar energi). Omlegging av elektrisk oppvarming til vannbåren varme basert på fornybare energiressurser. Etablering av solfangeranlegg. Sentralt varmestyringsanlegg. Oslo Kommunes Klima- og Energifond gir derfor ikke lenger støtte til disse nevnte tiltakene. Endringene ble besluttet 23. mai 2014 med umiddelbar virkning. Den nye ordningen virker svært skjevt overfor beboere i Oslo med store hus med høyt energiforbruk, og som nå ønsker en omlegging av sine varmeanleggfornybar energi basert på varmepumpe luft/vann eller væske/vann. Denne samordningen av støtteordninger vil nå føre til redusert støtte til fornybar-prosjekter i Oslo på inntil ca NB! NB! NB! SISTE NYTT! ENDRINGER I STØTTE FRA OSLO KOMMUNES KLIMA- OG ENERGIFOND EØS har innført nye regler for statlig støtte til prosjekter for overgang til fornybare energiressurser. Ifølge disse reglene gis det ikke anledning til å gi dobbel støtte til ett og samme tiltak. Både Oslo Kommunes Klima- og Energifond og Enovas støtteordninger er forpliktet til å følge disse reglene. Dette betyr at Oslo Kommunes støtteordninger må samordnes med Enovas landsomfattende støtteordninger. Derfor fjerner Oslo Kommune de av sine støtteordninger i Klima- og Energifondet, som får støtte fra Enova. VVS-DAGENE 2014 EN SUKSESS Skarland Press AS melder om stor interesse for VVS-dagene Totalt har nå 186 utstillere bestilt plass for stand i messehallen pr. 13. juni mot 162 på samme tidspunkt i Mange av de store utstillerne har allerede bestilt plass, slik at nå pr. juni 2014 er m2 bestilt, mot m2 på samme tidspunkt i Totalt hadde man 212 utstillere på VVS-dagene i 2012 med et totalt areal på m2. Av NVFs medlemmer, som hadde stand i 2012, har nå 24 bestilt stand, mens 10 er «på vent». Vi er i ferd med å ta kontakt med disse 10 av våre medlemmer for å få dem med på VVS-dagene Det skjer så mye nytt i varmebransjen for tiden, med ny TEK15 4 på trappene senere i år, som innebærer store konsekvenser for alle aktørene i markedet. Derfor blir årets VVS-dager viktigere enn noen gang. Her har man en unik mulighet til å bli oppdatert om «det siste nye» varmemarkedet. Så alle våre medlemmer bør vurdere å ha stand på VVSdagene 2014, oktober 2014 på Norges Varemesse på Lillestrøm.

5 SEMINARET PÅ COLOR MAGIC MAI BLE EN STOR SUKSESS ALDRI HAR VI HATT FLERE DELTAKERE OG ALLE VAR UTROLIG FORNØYDE Onsdag 21. fredag 23. mai 2014 arrangerte Norsk Varmeteknisk Forening og EO-Ordningen sitt årlige seminar om «Fremtidens oppvarmingssystemer». Seminaret fant sted på Color Magic fra Oslo til Kiel og hjem igjen. Denne gang var vi 47 deltakere på seminaret, og i tillegg var det 14 ledsagere og 2 barn under 3 år med på opplegget. Aldri ved tidligere arrangementer har vi høstet så mange lovord over seminaret. Etter å ha diskutert opplegget med mange av deltakerne, var konklusjonen klar: Aldri har vi hatt så mange interessante innlegg og temaer på agendaen, temaer som alle i varmemarkedet er opptatt av. Alle foredragsholderne var kompetente, og alle hadde flotte fremføringer. Det faglige programmet var satt opp med omhu slik at de fleste problemstillingene rundt endringene i varmemarkedet ble belyst. Forsamlingen satt som «tente lys» da følgende temaer ble behandlet: Siste nytt om TEK15. Dette temaet hører alltid hjemme på et slikt arrangement, men temaet er jo spesielt aktuelt nå, da Direktoratet for Byggkvalitet (DIBK) er i ferd med å utarbeide den nye TEK15. Dessverre ble foredragsholderen Marin Strand fra BIBK syk, så innlegget ble ikke avholdt. Derimot kom Marin Strand på et faglig medlemsmøte 17. juni der presentasjonen ble avholdt. De viktigste konklusjonene var: Biofyringsolje er en fornybar energiressurs på lik linje som pellets, ved, flis og varmepumper. Det vil fortsatt være fullt tillatt å installere oljekjeler både før og etter Alle oljekjeler i boliger må benytte biofyringsolje etter Etter 2020 vil det være forbudt å benytte fossil fyringsolje. Med boliger menes alle bygninger der det bor mennesker. Dette innebærer at det er forbudt med fossil fyringsolje til så vel boligblokker, bygårder, rekkehus, villaer som eneboliger etter Fremtidige utviklingstrekk for oppvarmingsmarkedene i Norge som en følge av TEK 15. Tor Olsen fra AF Energi og Miljø AS hadde håpet på nyheter fra TEK 15 til sitt innlegg, men forfallet til Martin Strand ødela det. Tor la vekt på at fremtidige bygninger kommer til å ha et betydelig redusert varmebehov sammenlignet med tidligere bygninger og dette oppvarmingsbehovet vil bli dekket av fornybare energiressurser. Introduksjon til Varmenormen. NVFs styreformann, Svein Marienborg, presenterte Varmenormen, som er uvurderlig for alle i varmebransjen. Varmenormen er som en bibel for alle aktører innen vannbåren varme og alle typer varmesentraler. Foredraget medførte at 12 av møtedeltakerne kjøpte Varmenormen om bord på Color Magic. Viktigheten av akkumulatortanker. Kombinasjonsløsninger basert på sol og bio og sol og varmepumpe. Christian Brennum fra SGP Varmeteknikk AS presenterte 2 interessante varmeløsninger, det ene alternativet basert på pellets og solfangere og det andre varmepumpe og solfangere, begge med velegnet akkumulatortank. Biofyringsolje i Norge. Vi hadde fått 2 av leverandørene av biofyringsolje i Norge: MBP Trading SA Norway AS, ved Hanne Kristoffersen. Eco-1 Bioenergi AS, ved Geir Ingeborgrud. til å gå gjennom det siste nye innen biofyringsolje Norge: Holdbarheten for biofyringsolje er økt til ca. 3 år, tidligere holdbarhetstid har vært ca. 1 år. De fleste biofyringsolje-kvaliteter tåler inntil ca

6 kuldegrader, slik at eksisterende nedgravde tanker for fossil fyringsolje kan benyttes også for biofyringsolje. Leverandørene av biofyringsolje i Norge er nå leveringsdyktig i hele Sør-Norge. Det er nå mulig å få leveranser av biofyringsolje i alle tettsteder sør for Steinkjer, samt noen byer i Nord-Norge. Vi hadde også i år en utstilling på seminaret, der de bedrifter, som ønsket det, kunne profilere seg og sine produkter. Følgende 9 bedrifter hadde en enkel utstilling: ABK Klimaprodukter AS. Belimo Automasjon Norge AS. Eco-1 Bioenergi AS. Energiservice Sør AS. Frico AS. MBP Trading SA Norway AS Parat Varme AS. Roth Nordic AS. SGP Varmeteknikk AS. Utstillingen ble meget godt besøkt, og utstillerne var meget godt fornøyd med responsen. Det er helt klart at utstillingen er kommet for å bli, og vi skal forsøke å ha en enda større utstilling til neste år. Også denne gang hadde vi gitt anledning til å ha med ledsagere til en lav og subsidiert pris. NYE MEDLEMMER I løpet av vinteren og våren 2014 har vi i Norsk Varmeteknisk Forening opplevd en betydelig tilstrømning av nye medlemmer. Siden desember 2013 har følgende 23 bedrifter tegnet medlemskap i NVF: Agder Varme AS, ved Kasper Lepson. Alfa og Omega AS, ved Kim Øyre. Alfa VVS Rådgivning AS, ved Arvid Kolloen. Alpha Varmeteknikk AS, ved Tommy Asp. Aaen Varmeteknikk AS, ved Kjell Arild Aaen. Bioenergi AS, ved Erik Nilssen. Eidsiva Bioenergi AS, ved Jørn Erik Simonsen. Eiendomsselskapene AS, ved Geir Rønningen. Energirapporten AS, ved Stig Granås. Energisystemer AS, ved Stein Petter Johnsen. Energiverket AS, ved Richard Granskogli. Forsvarsbygg, ved Vidar Øverli. Heidenreich AS, ved Frode Helmersen. Jeistad Energiteknikk AS, ved Kenneth Jeistad. Norsk Solenergi AS, ved Harald Grytten. Norske Rørgrossisters Forening, ved Terje Røising. Nygård Varmeteknikk AS, ved Ken Rune Nygård. Pewi AS, ved Rolf Borge. Reinertsen AS, ved Kaja Hartmark. Rørlegger Jan Erik Hørsandlien AS, ved Jan Erik Hørsandlien. Shelby Teknikk AS, ved Frode Shelby. TK Varme, ved Terje Kleven. VVS-Gruppen AS, ved Jan Vidar Bergersen. Dette innebærer at Norsk Varmeteknisk Forening pr. juni 2014 har 382 medlemsbedrifter. Den betydelige tilstrømningen av nye medlemmer til Norsk Varmeteknisk Forening skyldes hovedsakelig den spennende hverdagen, som alle i varmemarkedet opplever for tiden. Det skjer mye nytt, nye forskrifter medfører nye varmeløsninger, som igjen innebærer krav til ny og utvidet kompetanse om «VVS i Fremtidens Bygg». Vi i Norsk Varmeteknisk Forening forsøker etter beste evne å bidra til at varmebransjen er oppdatert på «det siste nye» vedrørende TEK15 og annen viktig informasjon, og vi registrerer en meget stor, til tider voldsom, interesse for våre faglige ettermiddagsmøter. Vi ønsker alle våre nye medlemmer hjertelig velkommen, og lover å gjøre vårt ytterste slik at dere får mye ut av medlemskapet. 6

7 FNS KLIMAPANEL CO2-UTSLIPP MÅ HALVERES INNEN 2050 DE MÅ VÆRE TILNÆRMET 0 I 2100 I løpet av påskeuken ble 3. delrapport fra FNs klimapanel offentliggjort. Delrapporten er på sider, og den har mer enn referanser til forskjellige vitenskapelige arbeider. Leder for Klimapanelet har vært Rajendra Pachauri, som sammen med professor Ottmar Edenhofer har skrevet mesteparten delrapporten. Hovedkonklusjonen er at «Utslipp av CO2 må halveres innen For øvrig inneholder delrapporten følgende konklusjoner: CO2-utslippene øker mer og mer for hvert år. På verdensbasis er de årlige CO2-utslippene mer enn fordoblet siden Befolkningsvekst og økonomisk vekst har medført en utslippsvekst, som langt overgår effekten av så vel finanskriser og positive klimatiltak som energieffektivisering og overgang til fornybar energi. Den viktigste årsaken til dette er økt bruk av kull. De globale CO2-utslippene må kuttes med % innen 2050 for å nå målet om maksimalt 2 graders oppvarming i dette århundre. Teknologiutviklingen må intensiveres. Følgende må skje: Tre- eller firedobling av andelen fornybar energi. Mer utbygging av kjernekraft. Fangst med lagring av CO2. Det må fjernes CO2 fra atmosfæren og storstilet CO2-fangst og lagring ved anlegg som lager energi av biobrensel blir nødvendig. Omfattende energiøkonomisering. Det trengs en global pris på utslipp av CO2, som gjør alternativene basert på fornybare energiressurser, mer konkurransedyktige. I 2010 utgjorde energiproduksjonen 35 % av de globale, menneskeskapte klimagassutslippene. For å oppfylle «2-graders-målet», må utslippene reduseres med 90 % innen I 2010 sto utslipp fra skog, jordbruk og andre arealer for 24 % av de globale klimagassutslippene. De mest optimale tiltakene for å få redusert denne andelen er: Effektivisert jordbruk. Restaurering av dyrket myr. Redusert avskoging. Økt skogplanting. Forbedret skogforvaltning. Endrede forbruksmønstre som mindre matsvinn og lavere kjøttforbruk. I 2010 sto utslipp fra industrien for 21 % av de globale klimagassutslippene. Energiforbruket pr. produsert enhet kan reduseres med ca. 25 % ved en overgang til de beste tilgjengelige teknologiene. I 2010 sto utslipp fra bygninger for 6 % av de totale globale klimagassutslippene. For at vi på jordkloden skal ha den minste mulighet til å til begrense temperaturøkningen til 2 grader, slik verdens ledere tidligere har vedtatt, må det fjernes CO2 fra atmosfæren. I tillegg må klimagassutslippene kuttes med % i løpet av de neste 45 årene til 2060, og de må være i nærheten av 0 i Klimapanelet ser i hovedsak 2 muligheter til å fjerne CO2 fra atmosfæren: Betydelig skogplanting og slutt på avskoging. CO2-fangst fra store biobrenselanlegg basert på ved, flis, pellets, torv biofyringsolje og øvrige vegetabilske oljer. Dette er bioprodukter, som slipper ut CO2 fra naturens eget livsnødvendige kretsløp. -CO2-fangst og lagring av CO2 fra tusener av de store olje- og kullfyrte kraftverkene. Det største problemet er imidlertid at den nødvendige teknologien for slik CO2-fangst og CO2-lagring ikke er klar ennå. Norges miljøvernminister, Tine Sundtoft, sa etter fremleggelsen av Klimarapporten at «Nå må alle verdens politiske ledere ta disse konklusjonene innover seg og sørge for at det iverksettes tiltak som sikrer en temperaturøkning på 2 grader». «I Norge», utdyper miljøvernministeren, «skal regjeringen få ned alle utslipp fra industrien, fra energiproduksjonen, fra transport og fra bygg. Vi skal endre skatte- og avgiftssystemet for å få til de betydelige kuttene i CO2-utslippene». Den viktigste hovedkonklusjonen fra Klimapanelets er følgende: 7

8 ENERGIPRISER - PELLETS ER BETYDELIG BILLIGERE ENN FOSSILE BRENSLER OG ELEK- TRISITET PR. JUNI 2014 BIOFYRINGSOLJE ER 8 ØRE/KWH BILLIGERE ENN FOSSIL FYRINGSOLJE Norsk Varmeteknisk Forening fortsetter å samle energipriser å regne om til øre pr. kwh for alle energibærere slik at våre medlemmer og leserne av Fyrtøyet kan sammenligne energipriser til oppvarming. For å regne om en energipris fra øre/liter eller øre/kg benyttes følgende formel: Følgende faste verdier kan benyttes: Varmeinnhold Egenvekt Virkningsgrad Fyringsolje 11,9 kwh/kg 0,845 kg/liter 90 % Biofyringsolje 11,5 kwh/kg 0,870 kg/liter 90 % Parafin 12,0 kwh/kg 0,803 kg/liter 75 % Gass (propan) 12,9 kwh/kg 0,508 kg/liter 93 % Trepellets 4,8 kwh/kg 0,650 kg/liter 87 % (kjel) og 92 % (kamin) Pr. desember 2013 gjelder følgende energipriser inkl. mva. for privatkunder i Osloområdet: Øre/liter og øre/kg inkl. mva. Øre/kWh inkl. mva. Trepellets 264 (bulk, ca. 6 tonn) 63,2 (bulk) Trepellets 281 (småsekk, 1 pall) 63,6 (småsekk) Fjernvarme 73,8 (enebolig, V3 pr. mai 2014) Elektrisitet Gass (propan) (ca kg) 90,0 Fyringsolje (fossil) (ca liter) 110,5 Biofyringsolje 908 (ca liter) 102,4 Fyringsparafin (ca liter) 157,7 72,6 (34,0 elpris + 38,6 nettleie) Kilder: Pemco Trepellets AS (trepellets), Flogas Norge AS (gass-propan), Hafslund AS (Fjernvarme og nettleie for elektrisitet i Oslo), Gudbrandsdal Energi AS (elektrisitet variabel kraftpris), Eco-1 Bioenergi AS (biofyringsolje) og Oslo Varmeservice AS (fossil fyringsolje og fossil fyringsparafin). Øre/kg Varmeinnhold x Virkningsgrad Som det fremgår av ovenstående tallmateriale, er pellets den desidert billigste energibæreren til privatkunder i Osloområdet pr. juni 2014 med en pris på ca. 63 øre/kwh. For en pelletskjel utgjør energiprisen 63,2 øre/kwh, som er 47,3 øre/ kwh billigere enn fossil fyringsolje, 26,8 øre/kwh billigere enn gass og 9,4 øre/ kwh billigere enn elektrisitet. P.g.a. økningen i CO2-avgift pr. 1. januar 2014 er energiprisen for biofyringsolje nå 8,1 øre/kwh billigere enn for fossil fyringsolje. Varmepumper væske/vann med en COP (varmefaktor) på 2,5 har en energipris pr. juni 2014 på 29,0 øre/kwh inkl. mva., som er 32,3 øre/kwh lavere enn prisen på pellets levert i bulk. Tilsvarende utgjorde energiprisen for varmepumper 53,6 øre/kwh i januar 2011, 31,7 øre/ kwh i desember 2011, 35,4 øre/kwh i juli 2012, 29,0 øre/kwh i oktober 2012, 33,3øre/kWh pr. desember 2012, 29,8 øre/kwh pr. mars 2013, 30,8 øre/kwh pr. juni 2013, 32,8 øre/kwh pr. oktober 2013, 31,8 øre/kwh pr. desember 2013 og 30,9 øre/kwh pr. mars Dette er ytterligere argumenter, som underbygger den tendensen vi ser i markedet: Mer fokus på fornybare energiressurser, som varmepumper, pelletskjeler, solfangere, biofyringsolje og fjernvarme. 8

9 STATISTIKK FOR SALG AV VARMEPUMPER I NORGE I PERIODEN IKKE SIDEN 2005 HAR SALGET VÆRT LAVERE Norsk Varmepumpeforening (NOVAP) kan melde om følgende salg av varmepumper i perioden (i antall enheter): Væske/vann Luft/vann Luft/luft Avtrekks vp Totalt Siden toppåret i 2010 har dessverre salget av varmepumper blitt redusert hvert år, faktisk utgjør nedgangen i denne 4-årsperioden totalt 34 %. Ikke siden 2005 har salget av varmepumper vært lavere enn i Salget av væske/vann varmepumper har holdt seg relativt stabilt i løpet av de siste 6 årene. Salget av luft/vann varmepumper hatt en nedgang fra ca enheter i til ca enheter i det er salget av luft/luft varmepumper, som har hatt den dramatiske nedgangen, fra ca solgte enheter i til enheter i Med det økede fokuset på fornybare energiressurser, som den kommende TEK 15 garantert vil bidra til, er vi i Fyrtøyet overbevist om at salget av varmepumper vil ta seg opp i løpet av de neste årene. RØRENTREPRENØRENE NORGE NRL SKIFTER NAVN Norske Rørleggerbedrifters Landsforening - VVS skifter navn til RØRENTREPRENØRENE NORGE Dette ble vedtatt på NRLs generalforsamling i mai Navneforslaget ble først tatt opp på generalforsamlingen i mai 2013, men det ble da avgjort at NRLs medlemmer skulle få et «modningsår» for å reflektere over hva de mente om det nye navnet. For å gi alle et bedre grunnlag for å kunne tas et valg, har kommunikasjonssjef i NRL, Tirill Ilebekk Hansen, reist rundt til avdelingskontorene for å opplyse om bakgrunnen for valget og hvilke virkninger det vil ha i forhold til blant annet omdømmebygging. Adm. dir. i NRL, Tor Backe, sier på NRLs hjemmesider at: Det nye navnet passer godt med vår nye bransjestrategi, og gjenspeiler de verdiene og tankene om en fremtidsrettet bransje, som vi finner her. Dette vil være med på å løfte rørleggerbransjen som en kompetent bransje. Ventilasjon-, elektro- og maskinbransjen har brukt begrepet «entreprenør» om seg selv lenge, så det er fornuftig at også vi inkluderer dette i navnet vårt. Både små og store bedrifter er entreprenører, så dette er et riktig valg. Vi har hatt en demokratisk prosess, og det ble et ja med et kvalifisert flertall. For å få et kvalifisert «ja», trengte vi 153 stemmer, 1/3 av stemmene, og vi fikk 172. NRL har god forankring i bransjen og mange vil nok savne både navn og logo, det kommer nok også jeg til å gjøre i begynnelsen. Men vi må se fremover og tenke litt nytt. Det er en ny tid. Han opplyser at selv om lovendringsforslaget om nytt navn er vedtatt og trer i kraft fra 1. januar 2015, vil man i praksis neppe kunne lansere det før 1. februar Norsk Varmeteknisk Forening gratulerer NRL med nytt navn, som er fremtidsrettet i en ny tid med betydelige strukturelle markedsendringer. NORGE 9

10 VINDKRAFT GÅR TREGT I NORGE Alle land innen EU/EØS har inngått en bindende avtale om andel fornybar energi i Avtalen sier at Norge skal nå 67,5 %. For å klare dette målet, innførte Norge og Sverige en felles sertifikatordning fra 2012, med et mål om å bygge ut 26,4 TWh vann, vind, bio og solkraft innen Mange mener at denne ordningen vil kunne medføre at det bygges ut ulønnsom kraft i Norden, som det ikke er behov for. Alle utbyggere, som ferdigstiller kraftverk innen 2020 oppnår bidrag i form av sertifikater i 15 år fra strømkundene etter ferdigstillelse. Prisene på sertifikatene bestemmes av markedet, og det er norske og svenske strømkunder, som bidra med like mye. I 2013 kostet elsertifikatordningen ca. 1,5 øre/kwh i gjennomsnitt pr. strømkunde. Både Øyvind Isachsen i Vindkraftforeningen Norwea og Sven Bakken i DNB mener at det kommer til å bli bygget ut lite vindkraft i både Sverige og Norge så lenge: Kraftprisene har falt betydelig. Prisen på elsertifikater er langt lavere enn forutsatt da sertifikatordningen trådte i kraft. Sertifikatordningen har medført at det i Sverige er bygd ut mer enn 20 ganger så mye vindkraft som i Norge. I Norge står det 365 vindmøller, hvorav bare 25 er finansiert av sertifikatordningen forventer svenskene å bygge ut ytterligere 3,3 TWh vindkraft mens man i Norge ventelig vil bygge ut mindre enn 0,2 TWh. Ifølge Isachsen er avskrivningsreglene gunstigere i Sverige enn i Norge, som forklarer den betydelige forskjellen. Statkraft, Norges største kraftselskap, har imidlertid ikke mistet troen på vindkraft i Norge. De er med på utbygging av 3 vindparker på Fosen i Trøndelag, som totalt skal gi 2 TWh pr. år. Statkraft har til nå bygget vindkraftanlegg for kr 16,4 mrd., hvorav ca. 10 % i Norge. Den siste vindkraftparken, som Statkraft har bygget i Norge er i Kjøllefjord i I mars 2014 meddelte Statkraft at de sammen med NTE, Trønderenergi og Agder Energi skal bygge ut 3 vindparker på Fosen i Trøndelag på til sammen 2 TWh årlig. Torbjørn Steen i Statkraft forteller at han har god tro på at de skal få til gode og lønnsomme vindparker på Fosen. Hafslund Energi, ved Finn Bjørn Ruyter, uttalte nylig at de har droppet alle planer om vindkraft, da de ikke klarer å finne lønnsomme prosjekter. Løsningen på å oppnå bedret lønnsomhet innen vindkraft i Norge ligger i elsertifikatene. NVE uttalte nylig at NVE og den Svenske Energimyndigheten er i gang med å vurdere om elsertifikatene fungerer etter hensikten. Kanskje dette blir løsningen slik at vindkraftutbyggingen kan skyte fart i Norge. Er det noe vi har nok av i Norge, så er dret vind. 10

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET KLIMAFORLIKET FRA JUNI 2012 «TEK15» ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER BIOFYRINGSOLJE STØTTEORDNINGER Innlegg av Rolf Munk

Detaljer

DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010.

DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010. DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010. ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER EN KOMPETANSEUTFORDRING Innlegg av Rolf Munk Blaker, Norsk Varmeteknisk Forening HISTORIKK Frem til

Detaljer

UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING. Vi skiller mellom godkjenning av foretak og produkter.

UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING. Vi skiller mellom godkjenning av foretak og produkter. UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING NO 3 : 2012 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål

Detaljer

Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 1 : 2011. Rolf Munk Blaker, daglig leder i Norsk Varmeteknisk Forening.

Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 1 : 2011. Rolf Munk Blaker, daglig leder i Norsk Varmeteknisk Forening. Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål omkring produksjon og distribusjon av varme både

Detaljer

STYRETS BERETNING FOR NORSK VARMETEKNISK FORENING (NVF) FOR FORENINGSÅRET 2014

STYRETS BERETNING FOR NORSK VARMETEKNISK FORENING (NVF) FOR FORENINGSÅRET 2014 STYRETS BERETNING FOR NORSK VARMETEKNISK FORENING (NVF) FOR FORENINGSÅRET 2014 NVFS STYRE NVFs styre har i 2014 hatt følgende sammensetning: Styrets formann Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem

Detaljer

Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 3 : 2011. Styret har hatt som mål å etablere et variert og godt miljø med god forankring

Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 3 : 2011. Styret har hatt som mål å etablere et variert og godt miljø med god forankring Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål omkring produksjon og distribusjon av varme både

Detaljer

UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING

UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING NO 4 : 2012 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål

Detaljer

Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 2 : 2011. Rolf Munk Blaker, daglig leder i Norsk Varmeteknisk Forening.

Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 2 : 2011. Rolf Munk Blaker, daglig leder i Norsk Varmeteknisk Forening. Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål omkring produksjon og distribusjon av varme både

Detaljer

STYRETS BERETNING FOR NORSK VARMETEKNISK FORENING (NVF) FOR FORENINGSÅRET 2012

STYRETS BERETNING FOR NORSK VARMETEKNISK FORENING (NVF) FOR FORENINGSÅRET 2012 STYRETS BERETNING FOR NORSK VARMETEKNISK FORENING (NVF) FOR FORENINGSÅRET 2012 NVFS STYRE NVFs styre har i 2012 hatt følgende sammensetning: Styrets formann Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem

Detaljer

Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 2 : 2009

Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 2 : 2009 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål omkring produksjon og distribusjon av varme både

Detaljer

Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 2 : 2012

Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 2 : 2012 Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 2 : 2012 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål

Detaljer

NYE ENERGIKRAV I BYGG NYE FORSKRIFTER INNEN ENERGIDELEN TIL TEK 10

NYE ENERGIKRAV I BYGG NYE FORSKRIFTER INNEN ENERGIDELEN TIL TEK 10 UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING NO 2 : 2015 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål

Detaljer

Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 1 : 2012

Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 1 : 2012 Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 1 : 2012 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål

Detaljer

1. Foreningens ledelse For foreningsåret 2012 har EO-Ordningens styre hatt følgende sammensetning, som ble valgt på Interessentmøtet 19.

1. Foreningens ledelse For foreningsåret 2012 har EO-Ordningens styre hatt følgende sammensetning, som ble valgt på Interessentmøtet 19. STYRETS BERETNING FOR EO-ORDNINGEN FOR FORENINGSÅRET 2012 1. Foreningens ledelse For foreningsåret 2012 har EO-Ordningens styre hatt følgende sammensetning, som ble valgt på Interessentmøtet 19. april

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

FYRINGSOLJE/ BIOFYRINGSOLJE

FYRINGSOLJE/ BIOFYRINGSOLJE UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING NO 1 : 2014 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING. Fra 1. november 2014 går Norske Varmeforhandleres 68 medlemsbedrifter

UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING. Fra 1. november 2014 går Norske Varmeforhandleres 68 medlemsbedrifter UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING NO 3 : 2014 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål

Detaljer

UNDERVISNINGSBYGG SATSER PÅ FORNYBAR ENERGI

UNDERVISNINGSBYGG SATSER PÅ FORNYBAR ENERGI UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING NO 4 : 2013 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål

Detaljer

ET MEGET VELLYKKET MILJØ- PROSJEKT I BÆRUM KOMMUNE

ET MEGET VELLYKKET MILJØ- PROSJEKT I BÆRUM KOMMUNE UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING NO 3 : 2013 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål

Detaljer

STYRETS BERETNING FOR NORSK VARMETEKNISK FORENING (NVF) FOR FORENINGSÅRET 2013

STYRETS BERETNING FOR NORSK VARMETEKNISK FORENING (NVF) FOR FORENINGSÅRET 2013 STYRETS BERETNING FOR NORSK VARMETEKNISK FORENING (NVF) FOR FORENINGSÅRET 2013 NVFS STYRE NVFs styre har i 2012 hatt følgende sammensetning: Styrets formann Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem

Detaljer

Klima- og energifondet

Klima- og energifondet Klima- og energifondet - En portefølje av virkemidler for energieffektivisering og ny miljøvennlig energi Trond Moengen Operatør FoU og pilotprosjekter KLIMA- OG ENERGIFONDET I OSLO Bakgrunn Ulike virkemidler

Detaljer

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig

Detaljer

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel Anna Theodora Barnwell Enova SF Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

1. Foreningens ledelse For foreningsåret 2013 har EO-Ordningens styre hatt følgende sammensetning, som ble valgt på Interessentmøtet 8.

1. Foreningens ledelse For foreningsåret 2013 har EO-Ordningens styre hatt følgende sammensetning, som ble valgt på Interessentmøtet 8. STYRETS BERETNING FOR EO-ORDNINGEN FOR FORENINGSÅRET 2013 1. Foreningens ledelse For foreningsåret 2013 har EO-Ordningens styre hatt følgende sammensetning, som ble valgt på Interessentmøtet 8. april 2013:

Detaljer

PASSIVHUS MILJØHUSET GK

PASSIVHUS MILJØHUSET GK UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING NO 1 : 2013 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Klimakampanje mot borettslag og sameier høsten 2011. - Her vil vi vise fram noe av det vi har gjort i årets kampanje!

Klimakampanje mot borettslag og sameier høsten 2011. - Her vil vi vise fram noe av det vi har gjort i årets kampanje! Klimakampanje mot borettslag og sameier høsten 2011 - Her vil vi vise fram noe av det vi har gjort i årets kampanje! Oljefri-kampanjen takker for støtte fra Miljøverndepartementet i 2010 og 2011! Gammel

Detaljer

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enovas støtte til bioenergi status og endringer Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enova SF Formål Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling?

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Vestfold Energiforum 4. mars 2009 Torbjørn Mehli Adm. dir. Bio Varme AS Bio Varme AS Bio Varme er et miljøorientert energiselskap som bygger, eier og driver

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

NYE ENERGIKRAV TIL BYGG HØRINGSNOTAT DATERT 16. FEBRUAR 2015 MED FORSLAG TIL ENDRINGER I TEKNISKE KRAV TIL BYGGVERK (BYGGTEK- NISK FORSKRIFT)

NYE ENERGIKRAV TIL BYGG HØRINGSNOTAT DATERT 16. FEBRUAR 2015 MED FORSLAG TIL ENDRINGER I TEKNISKE KRAV TIL BYGGVERK (BYGGTEK- NISK FORSKRIFT) UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING NO 1 : 2015 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål

Detaljer

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava 1 Forretningsidé; Glava sparer energi i bygg og tar vare på miljøet. Totalleverandør av isolasjon og tetting

Detaljer

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi!

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Hvordan kan byggebransjen og energibrukerne tilpasse seg? Lars Thomas Dyrhaug, Energi & Strategi AS Klimautfordringene og Klimaforliket 23.april 2008

Detaljer

Nedgravde oljetanker. Forurensingsforskriften. Klimaforliket. Rentbrennende ildsted. Informasjonsmøte 24. sept 2014 Åsane kulturhus

Nedgravde oljetanker. Forurensingsforskriften. Klimaforliket. Rentbrennende ildsted. Informasjonsmøte 24. sept 2014 Åsane kulturhus Nedgravde oljetanker Forurensingsforskriften Klimaforliket Rentbrennende ildsted Definisjon på nedgravd oljetank Tank under bakkenivå som ligger slik til at ikke hele tanken kan inspiseres utvendig. Og

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Alternativer til Oljekjel. Vår energi Din fremtid

Alternativer til Oljekjel. Vår energi Din fremtid Alternativer til Oljekjel Vår energi Din fremtid Støperiet 09.12.15 Alternativer til oljekjel 1. Presentasjon av NEE 2. Oversikt over alternative oppvarmingssytemer 3. Oversikt over alternativer til oljekjel

Detaljer

NYE KRAV OG MULIGHETER FOR NÆRINGSEIENDOM I KLIMAKRISEN

NYE KRAV OG MULIGHETER FOR NÆRINGSEIENDOM I KLIMAKRISEN NYE KRAV OG MULIGHETER FOR NÆRINGSEIENDOM I KLIMAKRISEN Marius Holm Næringseiendom 2010 Bellonas 10 første år: ACTION SPEAKS LOUDER THAN WORDS Bellonas kontorer Murmansk Oslo St. Petersburg Brussel

Detaljer

Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015

Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015 Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015 Anders Alseth Rådgiver i Enova 1 Kort om Enova SF Statsforetak - mål fastsettes av vår eier, Olje- og energidepartementet (OED) Lokalisert i Trondheim

Detaljer

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17.

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17. Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 17. juli 2009 Høringsfrist: 15. oktober 2009 1 Reduserte klimagassutslipp. Nye krav

Detaljer

Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler

Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler Entreprenør - og industrikonsernet AF Gruppen Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler Dette er AF Gruppen Entreprenør- og industrikonsern: Anlegg Bygg Eiendom Miljø Energi Omsetning i 2010

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Energismarte løsninger for framtiden Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

Miljøvennlige energiløsninger for enebolig/rekkehus. Støtteordninger i Enova. Tore Wigenstad seniorrådgiver ENOVA

Miljøvennlige energiløsninger for enebolig/rekkehus. Støtteordninger i Enova. Tore Wigenstad seniorrådgiver ENOVA Miljøvennlige energiløsninger for enebolig/rekkehus. Støtteordninger i Enova Tore Wigenstad seniorrådgiver ENOVA VUGGE (LCA) GRAV ENERGI MILJØ FRA ENERGIBEHOV TIL TILFØRT ENERGI Systemgrense. Tilført energi

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Energikilder og energibærere i Bergen

Energikilder og energibærere i Bergen Energikilder og energibærere i Bergen Status for byggsektoren Klimagassutslipp fra byggsektoren utgjør omlag 10 prosent av de direkte klimagassutslippene i Bergen. Feil! Fant ikke referansekilden. i Klima-

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET ENDRINGER I KRAFTMARKEDET Introduksjon Status quo Nyere historikk Markedsutsiktene Kortsiktige Langsiktige 1 Introduksjon John Brottemsmo Samfunnsøkonom UiB Ti år som forsker ved CMI / SNF innen energi

Detaljer

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Nøtterøy 04.11.2014 Silje Østerbø Informasjonsansvarlig for Oljefri

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Nøtterøy 04.11.2014 Silje Østerbø Informasjonsansvarlig for Oljefri FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER Informasjonsmøte Nøtterøy 04.11.2014 Silje Østerbø Informasjonsansvarlig for Oljefri Hovedtyper oljefyrte oppvarmingsløsninger Oljefyrte ildsteder - Punktoppvarmingskilde

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Oslo, 14.10.2009 Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Norges Naturvernforbund viser til høringsbrev

Detaljer

Klimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22.

Klimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22. Klimakur 22 Energibruk i bygg Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat Presentasjon hos Bellona torsdag 22.april 21 Innhold Bygg i perspektiv Fremskrivning av areal og energibruk i bygg Tiltak

Detaljer

Plusshus og fjernvarme

Plusshus og fjernvarme Plusshus og fjernvarme Einar Wilhelmsen Zero Emission Resource Organisation Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø ZEROs misjon ZERO skal bidra til å begrense klimaendringene

Detaljer

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk - Et fornybart og fremtidsrettet Vestland - Bergen, 26.januar 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Energiåret 2008 Norge EU-27

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Norsk solenergiforening www.solenergi.no post@solenergi.no

Norsk solenergiforening www.solenergi.no post@solenergi.no Norsk solenergiforening www.solenergi.no post@solenergi.no 15/1311 Høring nye energikrav til bygg Innspill til DiBK (post@dibk.no), innen 18.05.15 Vi viser til direktoratets høring på forslag til nye energikrav

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme Fornybar Varme Trond Bratsberg Rådgiver Enova Fornybar Varme Enova strategi: Fornybar varme i fremtidens bygg Framtidens bygg skal være passivhus Framtidens bygg skal være utstyrt med fleksibelt oppvarmingssystem

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

KONVERTERING AV OLJEKJEL - fra fossil fyringsolje ;l biofyringsolje

KONVERTERING AV OLJEKJEL - fra fossil fyringsolje ;l biofyringsolje Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen OSLO 05112013 KONVERTERING AV OLJEKJEL - fra fossil fyringsolje ;l biofyringsolje Eco- 1 Bioenergi AS Holsetgata 22/ Tjuvholmen allé 3 2317 Hamar / 0252

Detaljer

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

Siste utvikling innen biorelaterte fyringsoljer

Siste utvikling innen biorelaterte fyringsoljer Siste utvikling innen biorelaterte fyringsoljer Inger-Lise M. Nøstvik, NP Fremo Stavern, 17. juni 2010 Bransjens holdning Bransjen erkjenner at klimaproblemet er den største miljøutfordringen verden står

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Energi for Norge. Hva kan vi velge?

Energi for Norge. Hva kan vi velge? Tekna Hedmark og Oppland Energi i ledninger Energi i rør Hvordan utnytte begge deler best mulig Energi for Norge. Hva kan vi velge? Gjøvik 28. september 2011 Hans H. Faanes 1 Energipolitikken må balansere

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit «Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

Enovas støtteprogrammer

Enovas støtteprogrammer Enovas støtteprogrammer Fjernvarme og biovarmesentraler Anders Alseth Rådgiver Enova SF Kort om Enova SF Enova er et statsforetak og våre mål fastsettes av Olje- og energidepartementet. Lokalisert i Trondheim

Detaljer

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Fornybar varme Varme til oppvarming og tappevann Vannbåren varme Forsyningssikkerhet

Detaljer

Grønne sertifikat sett fra bransjen

Grønne sertifikat sett fra bransjen Zero10, 23. november 2010 Anders Gaudestad, Adm. direktør, Statkraft Agder Energi Vind DA Grønne sertifikat sett fra bransjen SAE Vind er Statkraft og Agder Energi sin felles satsing på landbasert vindkraft

Detaljer

innen fornybar varme Sarpsborg 25 april 2012

innen fornybar varme Sarpsborg 25 april 2012 Enovas programtilbud innen fornybar varme Rådgiverseminar Østfold Rådgiverseminar Østfold Sarpsborg 25 april 2012 Aktiviteter i hele verdikjeden Krever at flere aktører drar i samme retning Et fungerende

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

Drift 2012-6.novemver 2012 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg

Drift 2012-6.novemver 2012 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Drift 2012-6.novemver 2012 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Målene for energimerkeordningen Sette energi på dagsorden i markedet for boliger og bygninger og i planleggingen av nybygg

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

Støtte til lokale varmesentraler. Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF

Støtte til lokale varmesentraler. Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF Støtte til lokale varmesentraler Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF Enovas formål Drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon

Detaljer