UNDERVISNINGSBYGG SATSER PÅ FORNYBAR ENERGI

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UNDERVISNINGSBYGG SATSER PÅ FORNYBAR ENERGI"

Transkript

1 UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING NO 4 : 2013 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål omkring produksjon og distribusjon av varme både teknikk, økonomi og miljø. Våre medlemmer er energileverandører, leverandører og installatører av kjeler- og kjelanlegg, automatikk og varmeteknisk utstyr samt service og entreprenørfirma med spesiell kompetanse innen varmeanlegg. Foreningen fungerer som sekretariat for EO ordningen. UNDERVISNINGSBYGG SATSER PÅ FORNYBAR ENERGI Daglig leder: Rolf Munk Blaker Tlf.nr.: E-post: NVF s styre: Formann: Svein Marienborg Styremedlemmer: Jan Skjønberg Christian Brennum Morten Øren Geir Ingeborgrud Varamedlemmer: Tor Brønn Unni Ekren Medlemsblad Fyrtøyet: Redaktør: Rolf Munk Blaker Redaksjonskomité: Svein Marienborg Christian Brennum Grafisk design og ombrekking: Jentestreker AS Norsk Varmeteknisk Forening Kjølberggt. 31 A, Tøyen, 0653 Oslo. P.B Tøyen, 0608 Oslo. Tlf.nr: E-post: Faks: Hjemmeside: Undervisningsbygg har i flere år hatt et program for å få alle sine skolebygg over på fornybare energiressurser. Fyrtøyet har besøkt Rødtvet Skole i Oslo Øst for å ta energiløsningene nærmere i øyesyn. Inntil 2000 var det elektrisk oppvarming på skolen. I 2000 inngikk Undervisningsbygg en avtale med Statoil Energiløsninger, der Statoil skulle investere i en ny varmesentral basert på: En varmepumpe væske/vann som hovedlast. Gasskjeler som spisslast. Det viste seg imidlertid at grunnvannsvarmepumpen fungerte dårlig, slik at gasskjelene måtte dekke hele varmebehovet. Gasstankene var imidlertid dimensjonert for spisslast, og de var for små, slik at de ofte måtte fylles opp. Det hendte sågar at man gikk tom for gass på Rødtvet Skole, hvor Statoil måtte foreta hasteleveringer. Derfor besluttet Undervisningsbygg seg for å gjennomføre endringer i 2012/13: 2 gasstanker, 1 gasskjel og 2 varmepumper (en væske/vann og en luft/vann) ble fjernet. 2 pelletskjeler hver på 700 kw ble installert sammen med 2 pelletssiloer i et eget fyrhus). 1 varmepumpe væske/vann. Den siste eksisterende gasskjelen fra 2000, en Viessmann kombikjel på 720 kw ble justert med ny brenner for biofyringsolje. En dobbeltvegget tank på liter for biofyringsolje. Tanken har varmekolbe og skal nå isoleres med vintermatter. I tillegg er det instal-

2 lert en varmeveksler mellom tank og brenner for forvarming av biofyringsoljen slik at man oppnår ønsket temperatur på ca. 20 grader. Investeringen i biofyringsoljeanlegget har beløpet seg til ca. kr Det er installert 2 akkumulatortanker, en i fyrhuset ved pelletskjelen og en i fyrhuset ved varmepumpen. Jarotech AS har hatt ansvar for og vært utførende for hele konverteringen til biofyringsolje. Eco-1 Bioenergi AS leverer biofyringsolje til kombikjelen. Biofyringsolje leveres i kvalitet BFO#1, som erstatter vanlig fossil fyringsolje. BFO#1 leveres i 3 kvaliteter: arctic, standard og pluss med ulikt flytepunkt tilpasset anlegget. Biofyringsolje er klimanøytral. Oljekjelen er et utmerket for fornybar energiproduksjon med biofyringsolje. Jarotech AS har driftsansvaret for hele biofyringsoljeanlegget. Jarotech AS gjennomfører et besøk i uken for å sikre at alt fungerer optimalt. Dalkia AS har driftsansvaret for pelletsanlegget, og Pemco Trepellets leverer pellets. Undervisningsbygg hadde planer om å benytte pellets og varmepumpen som hovedlast og biofyringsolje som spisslast. Det har imidlertid vist seg at siden annleggsstart i august 2013, så har kjelen for biofyringsolje fungert som hovedlast. Dette p.g.a. driftsproblemer så vel med varmepumpen som med pelletsanlegget. Eco-1 Bioenergi AS har levert biofyringsolje BO#1-Arctic, som tåler inntil 10 minusgrader. Denne oljekvaliteten er således tilpasset anlegget. Norsk Varmeteknisk Forening gratulerer Undervisningsbygg på det hjerteligste med en tidsriktig varmesentral tilpasset de nye og strenge byggeforskriftene (TEK15). Undervisningsbygg er et lokomotiv for konvertering av fossil fyringsolje til fornybare energiressurser, til det beste for miljøet. Vi er stolte av å ha Undervisningsbygg som medlem i Norsk Varmeteknisk Forening. OVERFØRING AV MEDLEMSMØTER VIA LYNC I løpet av det siste året har stadig flere av våre medlemmer, som holder til utenfor Stor-Oslo, tatt kontakt med sekretariatet for å lufte muligheten av å få overført de faglige medlemsmøtene til våre medlemmer der de bor. Vi har sett på hvilke muligheter som finnes, og styret besluttet på siste styremøte 25. november 2014 å se nærmere på Lync. Lync innebærer at man kan følge møtet på sin egen PC på følgende måte: Presentasjonen til foredragsholder overføres til tilhørernes lokale PC er rundt i verden. All tale fra møtet overføres også til tilhørerne. Det vises ingen bilder fra møtet, kun presentasjonene (PowerPoint). Vi har også vurdert Skype, men her må presentasjonen filmes, og kvaliteten på Power Point presentasjonene blir derfor ikke så bra som ved Lync. Så fra et av de første faglige medlemsmøtene i januar eller februar 2014 vil ta denne nye teknologien i bruk. Dette innebærer at medlemmene kan sitte på sitt kontor i Stavanger, på et hotell i Marbella eller på hytta og følge møtene. 2

3 MØTEPRORAM FOR VINTER OG VÅR 2014 Vinteren og våren 2014 består av mange faglige godbiter Norsk Varmeteknisk Forening har et variert og interessant møteprogram. Vi har forberedt vinteren og våren godt for våre medlemmer i Norsk Varmeteknisk Forening. Det skjer stadig vanvittig mye rundt oppvarmingsmarkedene inntil de nye tekniske byggeforskriftene - TEK15 er klare. Vi ønsker derfor å tilby medlemmene et variert møteprogram. FYRTØYET Noter de aktuelle møtetidspunktene for de faglige godbitene i almanakken slik at dere unngår møtekollisjoner og ikke går glipp av de faglige høydepunktene. Før sommeren skal vi gjennom 6 møter, og vi har komponert et allsidig møteprogram, som helt sikkert har stor interesse blant våre medlemmer. Vi skal gjennomføre følgende møter: Torsdag 23. januar 2014 kl 15:00 hos Norsk Varmeteknisk Forening i Kjølberggt. 31 A på Tøyen i Oslo. FREMTIDIGE UTVIKLINGSTREKK FOR OPPVARMINGSMARKEDENE I NORGE, SOM EN FØLGE AV TEK15. Tor Olsen i AF Gruppen vil belyse alle de utviklingstrekk, som vi ser vil påvirke varmemarkedene i årene som kommer, som en følge av TEK15. Torsdag 13. februar 2014 kl 15:00 hos Norsk Varmeteknisk Forening i Kjølberggt. 31 A på Tøyen i Oslo FREMTIDENS KRAV TIL DOKUMENTASJON AV VARMEANLEGG. Terje Røising, daglig leder i Norske Rørgrossisters Forening, vil gå gjennom dokumentasjon av varmeanlegg, som stadig er blitt mer omfattende i løpet av de seneste årene. I tillegg kommer «Energieffektiviseringsdirektivet for varmeanlegg» i 2014, som også får konsekvenser for dokumentasjon av varmeanlegg. Tirsdag 4. mars 2014 kl 15:00 hos Norsk Varmeteknisk Forening i Kjølberggt. 31 A på Tøyen i Oslo UNDERVISNINGSBYGG PRESENTERER 2-3 PROSJEKTER DER FOSSIL FYRINGSOLJE ER ERSTATTET MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER, FORTRINNSVIS BIOFYRINGSOLJE OG TREPELLETS I SINE SKOLER. Ved Hanna Asak Nilsen og Rita Næssen fra Undervisningsbygg Oslo KF, som har vært prosjektledere for disse konverteringene. Tirsdag 18. mars 2014 kl 15:00 hos Norsk Varmeteknisk Forening i Kjølberggt. 31 A på Tøyen i Oslo HVORDAN VIL OPPVARMINGSSYSTEMENE BLI I DE KOMMENDE BYG- GENE TIL VEIDEKKE ENTREPRENØR AS OG SKANSKA NORGE AS I TIDEN FREM MOT 2020? Petter Nøstdal i Veidekke Entreprenør AS og Niels Lassen i Skanska Norge AS forteller hvilke løsninger man har til oppvarming i nye bygg frem mot Torsdag 3. april 2014 kl 15:00 hos Norsk Varmeteknisk Forening i Kjølberggt. 31 A på Tøyen i Oslo Tirsdag 6. mai 2014 kl 15:00 hos Norsk Varmeteknisk Forening i Kjølberggt. 31 A på Tøyen i Oslo FREMTIDEN FOR OPPVARMINGSMARKEDENE BÅDE NYE BYGG OG REHABILITERINGSMARKEDET Lars Filip Kolbu i Glava AS vil se på den fremtidige utviklingen i oppvarmingsmarkedene, sett i lys av nye krav til kwh/m2 og isolasjon av bygningskroppen. Hvilke konsekvenser vil billig elektrisitet ha for oppvarmingsmarkedene, både i nye bygg og i eksisterende? VELLYKKEDE KONVERTERINGER FRA FOSSIL FYRINGSOLJE TIL BIOFY- RINGSOLJE. PRAKTISK GJENNOMGANG AV INTERESSANTE PROSJEKTER. Ved Sverre Haider i Ingeniørfirma Paul Schwartz AS, Geir Ingeborgrud i Eco-1 Bioenergi AS og Jan Skjønberg i Bislett Fyringsservice. Vi vil som vanlig sende ut spesielle møteinvitasjoner til alle medlemmene i god tid før møtene finner sted. Det er også fult mulig at det kommer et eller flere interessante temaer i tillegg til disse 6 møtene. Alle tips om interessante temaer, som dere ønsker å få presentert og belyst, bes sendt inn til sekretariatet, Vel møtt til interessante temaer. 3

4 BEGREPSFORVIRRING OLJEKJEL OG BIOFYRINGSOLJE Det verserer mange usannheter i varmebransjen om som vil bli forbudt i 2020 og hva som fortsatt vil være tillatt. På et faglig møte for medlemmene i Norsk Varmeteknisk Forening 4. desember 2013 fortalte Brita Dagestad fra Direktoratet for Byggkvalitet (DiBk) følgende: Det blir intet forbud mot fyring med fyringsolje fra Forbudet gjelder fossil fyringsolje. Det vil fortsatt være tillatt å fyre med biofyringsolje, som er en fornybar energiressurs på lik linje med varmepumper væske/ vann og trepellets. Det er intet forbud mot installering av nye oljekjeler etter 2020, hverken i boliger eller i yrkesbygg. Dette gjelder så vel som hovedlast som spisslast. Disse nye kjelene må imidlertid benytte biofyringsolje. Det er ingen krav om at oljekjeler må demonteres innen Det er i boliger at det vil bli forbudt å fyre med fossil fyringsolje fra 2020, men de eksisterende oljekjelene kan naturligvis benytte biofyringsolje. Det er ca aktive oljekjeler i Norge pr. desember 2013, og den så desidert mest gunstige løsningen for disse, er å konvertere til biofyringsolje. En slik konvertering innebærer tømming og rensing av oljetank og justering av brenner, i noen tilfeller investering i ny oljebrenner. Derfor er det ytterst viktig at alle aktørene i bransjen kommuniserer korrekte budskap til de ca byggherrene, som må foreta noen «grep» innen 2020 for å tilfredsstille den nye TEK15. MAN ER IKKE NØDT TIL Å INSTAL- LERE NYE OPPVARMINGSSYSTE- MER MAN KAN FORTSETTE MED OLJEFYRING- MEN ETTER 2020 MED BIOFYRINGSOLJE ENERGI I CHINA China opplever nå den største veksten i så vel industriproduksjon, levestandard som energiforbruk. Dette medfører imidlertid enorme utslipp av CO2. China har de siste årene gjennomført et enormt program for produksjon av betydelige mengder vannkraft, men det aller meste av dette enorme energiforbruket kommer fra forbrenning av kull i kjempemessig skala. For tiden forbrenner China omtrent halvparten av verdens kullforbruk for produksjon av sin elektrisitet. I 2006 passerte China USA i CO2-utslipp i forbindelse med elektrisitetsproduksjon. I 2014 eller 2015 forventes China å slippe ut det dobbelte av USAs totale CO2-utslipp. Mellom 1990 og 2050 vil China slippe ut akkumulert ca. 500 milliarder tonn CO2, omtrent det samme som verdens samlede CO2-utslipp fra begynnelsen av «den industrielle revolusjon» frem til Og det er totalen av samlede CO2-utslipp over tid, som er viktig, klimaet reagerer på mengden karbon, ikke på årlige økninger. Disse utslippene kommer i tillegg til en karbonkonsentrasjon, som allerede var drevet til uante høyder av tidligere industrialiseringer. Da Storbritannia startet prosessen i det 18. århundre, var atmosfærens karbondioksydnivå 280 ppm (parts pr. million). Da Japan industrialiserte på det raskeste i slutten av 1950-årene, hadde det steget til 315 ppm. I 2013 er det kommet opp i 400 ppm. Verdens fremste forskere er enige om at nivået må holdes under 450 ppm for å unngå farlige klimaendringer. Dersom den nåværende utviklingen i China fortsetter, vil sannsynligvis den øvre grensen på 450 ppm være nådd i Og i tiden fra i dag til 2037 vil China være det landet, som står for de største utslippene. Mye tyder imidlertid på at China er i ferd med å bli klar over problemene og at endringer vil komme. Statsminister Li Keqiang ga uttrykk for dette ved sin innsettelsestale i mars 2013, der han sa: «Det hjelper ikke å ha velstand og vekst mens miljøet ødelegges men så fort- 4

5 satte han med å si at det var like ille å ha fattigdom og tilbakeliggenhet midt blant klare innsjøer og grønnkledde fjell». I Vesten sies det ofte at en av Chinas største fordeler når det gjelder klimaendringer, er at landets ledere kan ta i bruk tøffe politiske virkemidler, som demokratiske systemer viker unna. Men i praksis til nå har det imidlertid vist seg at regjeringen ikke har tatt på noen «jernhanske» for å oppnå miljøtiltak. Til nå har det vært viktigst å øke levestandarden. Men mye tyder imidlertid på at systemet er i ferd med å endres. Guizhou er en av de fattigste delene av China. Denne provinsen har også store kullreserver. For noen år siden ville man uten videre ha utvunnet disse kullreservene, men i tråd med en «grønnere politikk» har man valgt å importere naturgass fra Myanmar til gasskraftverk for å oppfylle deler av klimakravene fra sentralt hold. Chinas utfordringer ligger i den betydelige overgangen fra ruralt til urbant liv i China (betydelige deler av befolkningen flytter fra distriktene/utkanten til byer og tettsteder), som har medført en fordobling av energiforbruket pr. kapita. Denne økningen i elektrisitetsforbruket har igjen medført en fordobling av samlede CO2- utslipp pr. kapita. Men hva mener befolkningen i China om de miljømessige utfordringene? En meningsmåling gjennomført av Kinas nyhetsbyrå (Xinhua) viser at befolkningen setter miljøproblemene på fjerdeplass: Økonomiske ulikheter. Korrupsjon. Kapitaleiernes makt. Miljøproblemer. Med miljøproblemer vektlegger dessuten befolkningen luften i byene og dårlig vannkvalitet, snarere enn store CO2-utslipp. Fremtiden ser imidlertid relativt lys ut for utviklingen i Chinas CO2-utslipp. China har økt investeringene innen fornybare energiressurser langt mer enn noe annet land, og China har verdens mest ambisiøse planer for bygging av nye kjernekraftverk. Det viktigste tiltaket på energisiden i China er imidlertid et prosjekt for å tvinge statseide bedrifter til å bruke energi mer effektivt dette er kanskje verdens viktigste klimatiltak. Disse bedriftene må undertegne en kontrakt med sentralregjeringen der de går med på å oppfylle visse mål for energieffektivitet, samt å rette seg etter nye byggeforskrifter og å installere utstyr for miljøkontroll. Dette prosjektet har bl. a. medført at den gjennomsnittlige termiske virkningsgraden for Chinas kullfyrte kraftverk er forbedret fra 31 % i 2000 til 37 % i i tillegg til energieffektivitet har China satt i gang et enormt program for å få mer fornybar energi. Regjeringens målsetting er å oppnå 20 % av energiforbruket skal komme fra fornybare energiressurser innen 2020, samme mål som i de rike landene i Europa. Den største delen vil komme fra vannkraft, som sto for ca. 15 % av elektrisitetsproduksjonen i Men den største økningen kommer fra elektrisitet basert på vind- og solenergi. Regjeringen vil doble investeringene innen disse områdene i perioden , sammenlignet med perioden Investeringene innen fornybar energi utgjorde 67 milliarder dollar i 2012, som er mer enn det tredobbelte av tilsvarende investeringer i Tyskland. Målet er å ha 100 gigawatt vindkapasitet og 35 gigawatt solkapasitet i Skittent kull vil imidlertid fortsette å være Chinas viktigste energiressurs i overskuelig fremtid. Kull er billigere og leverer stabil energi, som ikke påvirkes av mangel på sol eller vind. Det forventes imidlertid at solkraft burde være konkurransedyktig uten subsidier innen Regjeringen forsøker dessuten å innføre en pris på CO2-utslipp som også kan påvirke konkurranseforholdet overfor sol- og vindkraft. Konklusjonen er nå at toppen av CO2- utslipp i China vil nå toppen mellom 2030 og 2040, noen mener sågar at toppen kan komme tidligere, Men dette vil ikke være nok. Verden er nødt til å begrense utslippene til ca. 700 milliarder tonn karbondioksid frem til 2050, for at Jordens gjennomsnittstemperatur ikke skal stige med mer enn 2 grader. Dersom China fortsetter som nå, vil China slippe ut nesten 2/3 av dette, ca. 450 milliarder tonn. Dersom China forsøker å leve innenfor sin andel av det globale budsjettet på ca. 220 milliarder tonn, vil Chinas CO2-utslipp reduseres til 0 innen 10 år fra høydepunktet i Dette er utenkelig. Verden ser således ut til å overskride dette budsjettet på 700 milliarder tonn ganske så dramatisk. I løpet av neste 20 årene vil China bygge nye hus tilsvarende verdien av hus i USA. Overgangen fra ruralt til urbant liv innebærer en fordobling energiforbruk og utslipp av CO2. Kineserne er imidlertid kjent for å være flinke til å ta affære i saker med høy prioritet. Fordi landet har utviklet seg på et sent tidspunkt, bør kineserne kunne lære av andres feil, og derfor ikke bygge energislukende storbyer. China har et enormt indre marked, billig kapital og sol- og vindfylte ørkener, som er det ideelle miljø for å bygge et «CO2-fritt energisystem». Dette er den blå himmelen bak en meget mørk sky. DERSOM CHINA IKKE KAN GJØRE DET, ER DET INGEN SOM KAN! 5

6 SEMINAR PÅ COLOR MAGIC ONSDAG 21. FREDAG 23. MAI 2014 Ta fram almanakkene og noter tiden for vårt årlige vårseminar, denne gang på Color Magic fra Oslo til Kiel og tilbake: Avreise onsdag 21. mai 2014 med seminarstart kl 11:00 og ankomst Oslo fredag 23. mai 2014 kl 10:00. Som i fjor vil vi også denne gang invitere ledsagere. I juni 2013 var vi totalt 69 deltakere på seminaret, hvorav 14 var ledsagere. Vi er i ferd med å komponere et omfattende og topp interessant seminarprogram, med spesiell vekt på forventede konsekvenser for markedet for oppvarmingssystemer, som en følger av TEK15. Det blir mange faglige «godbiter», så det er så absolutt vel anvendt tid å elta på seminaret. Dersom noen av medlemmene har tips til temaer/foredragsholdere, så vennligst gi beskjed til sekretariatet. Det vil også bli et eget program for ledsagerne slik at disse kan både bli bedre kjent og få mulighet til noen høydepunkter i tillegg til den faglige delen på seminaret. Og så blir det selvfølgelig en utstilling. I juni hadde vi 10 utstillere, som alle var meget fornøyd med besøket. Så merk av onsdag 21. fredag 23. mai 2014 i kalenderen, for da skal dere få «faglig påfyll» om bord på Color Magic. AVGIFTSØKNING FOR FOSSIL FYRINGSOLJE PR. 1. JANUAR 2014 Fra nyttår øker avgiften på fossil fyringsolje med 99 øre/liter inkl. mva. Etter budsjettbehandlingen i Stortinget vil fossil fyringsolje ha følgende avgifter: Grunnavgift 1,538 kr/liter ekskl. mva. (økning på 52 øre/liter) CO2-avgift 0,88 kr/liter ekskl. mva. (økning på 27 øre/liter) Sum 2,418 kr/liter ekskl. mva. (økning på 79 øre/liter) Sum 3,0225 kr/liter inkl. mva. (økning på 99 øre/liter) Dette innebærer, som nevnt, en prisøkning på fossil fyringsolje på ca. kr 1 pr. liter (99 øre/liter), som betyr en økning på 10,9 øre/kwh inkl. mva. Dette innebærer en relativt dramatisk forverring i konkurranseforholdet overfor de fornybare energiressursene. Fossil fyringsolje vil således fra 1. januar 2014 være 51, 6 øre/kwh dyrere enn trepellets i bulk og 11,0 øre/kwh dyrere enn biofyringsolje. Denne avgiftsøkningen kan medføre en forsert overgang fra fossil fyringsolje til biofyringsolje, som i sin tur p.g.a. større volumer kan bedre logistikksituasjonen for biofyringsolje i det ganske land. Større volumer med biofyringsolje vil medføre flere tankanlegg og tankbiler, som igjen vil bety en mer effektiv distribusjon av biofyringsolje. Dette vil alle fyringsoljekundene nyte godt av, og biofyringsolje vil bli mer konkurransedyktig sammenlignet med de øvrige fornybare energiressursene. Dette kan bli gjennombruddet for biofyringsolje som en fornybar energiressurs. Det er fortsatt ca oljekjeler, som er i virksomhet i private boliger og for disse vil biofyringsolje være det mest konkurransedyktige alternativet, når fossil fyringsolje skal fases ut om 6 år. 6

7 ENERGIPRISER - PELLETS ER BETYDELIG BILLIGERE ENN FOSSILE BRENSLER OG ELEKTRISITET PR. DESEMBER 2013 Norsk Varmeteknisk Forening fortsetter å samle energipriser å regne om til øre pr. kwh for alle energibærere slik at våre medlemmer og leserne av Fyrtøyet kan sammenligne energipriser til oppvarming. For å regne om en energipris fra øre/liter eller øre/kg benyttes følgende formel: Følgende faste verdier kan benyttes: Varmeinnhold Egenvekt Virkningsgrad Fyringsolje 11,9 kwh/kg 0,845 kg/liter 90 % Biofyringsolje 11,5 kwh/kg 0,870 kg/liter 90 % Parafin 12,0 kwh/kg 0,803 kg/liter 75 % Gass (propan) 12,9 kwh/kg 0,508 kg/liter 93 % Trepellets 4,8 kwh/kg 0,650 kg/liter 87 % (kjel) og 92 % (kamin) Pr. desember 2013 gjelder følgende energipriser inkl. mva. for privatkunder i Osloområdet: Øre/liter og øre/kg inkl. mva. Øre/kWh inkl. mva. Trepellets 264 (bulk, ca. 6 tonn) 63,2 (bulk) Trepellets 282 (småsekk, 1 pall) 63,9 (småsekk) Fjernvarme 73,0 (enebolig, V3 pr. september 2013) Elektrisitet Gass (propan) 935 (ca liter) 103,8 Fyringsolje (fossil) 940 (ca liter) 103,9 Biofyringsolje (ca kg) 104,0 Fyringsparafin (ca liter) 149,4 79,5 (41,9 elpris + 37,6 nettleie) Øre/kg Varmeinnhold x Virkningsgrad Som det fremgår av ovenstående tallmateriale, er pellets den desidert billigste energibæreren til privatkunder i Osloområdet pr. desember 2013 med en pris på ca. 63 øre/kwh. For en pelletskjel utgjør energiprisen 63,2 øre/kwh, som er 40,7 øre/kwh billigere enn fyringsolje (fossil), 40,8 øre/kwh billigere enn gass og 16,3 øre/kwh billigere enn elektrisitet. Energiprisen for fossil fyringsolje og biofyringsolje er lik, hhv. 103,9 og 103,8 øre/kwh. Varmepumper væske/vann med en COP (varmefaktor) på 2,5 har en energipris pr. desember 2013 på 31,8 øre/kwh inkl. mva., som er 31,4 øre/kwh lavere enn prisen på pellets levert i bulk. Tilsvarende utgjorde energiprisen for varmepumper i januar ,6 øre/kwh, 31,7 øre/ kwh i desember 2011, 35,4 øre/kwh i juli 2012, 29,0 øre/kwh i oktober 2012, 33,3øre/kWh pr. desember 2012, 29,8 øre/kwh pr. mars 2013, 30,8 øre/kwh pr. juni 2013 og 32,8 øre/kwh pr. oktober Dette er ytterligere argumenter, som underbygger den tendensen vi ser i markedet: Mer fokus på fornybare energiressurser, som varmepumper, pelletskjeler, solfangere og fjernvarme. Kilder: Pemco Trepellets AS (trepellets), Flogas Norge AS (gass-propan), Hafslund AS (Fjernvarme og nettleie for elektrisitet i Oslo), Gudbrandsdal Energi AS (elektrisitet variabel kraftpris), Eco-1 Bioenergi AS (biofyringsolje) og Oslo Varmeservice AS (fossil fyringsolje og fossil parafin). 7

8 CHINA SEMINAR I CHINA SI DIN MENING OM ET SEMINAR I CHINA Styret i Norsk Varmeteknisk Forening har i høst vurdert å arrangere en tur til China for våre medlemmer. Turen skal være på 9 dager over 2 helger slik at deltakerne er borte 5 arbeidsdager. China er den viktigste geopolitiske region i verden i dag. Ingen andre land har heller kommet lenger i utviklingen av alternative og fornybare energiressurser enn China. Investeringene i fornybar energi i China gjør andre nasjoner til skamme. I 2012 brukte man i China 67 milliarder dollar til utvikling av grønn energi, mer enn tre ganger det Tyskland bruker. På et seminar i China vil vi bl. a. ta opp følgende temaer: Hva skjer med elektrisitetsproduksjonen i China? Nå er det mest kullkraft, men når kommer fornybar elektrisitetsproduksjon inn for fullt? Hva med kjernekraft? Besiktigelse av moderne og fremtidsrettede kraftverk. Oppvarming av boliger og yrkesbygg i China. Hva er andelen vannbåren varme i China? Hvordan varmes vannet opp? Er det mye fossil energi (fyringsolje og gass)? Er det mye varmepumper, solfangere, biofyringsolje og pellets? Er det mye fjernvarme? Er det mye punktoppvarming? Besiktigelse av moderne og fremtidsrettede varmeanlegg der fornybar energi er foretrukket. Vi vil i tillegg ta med topp interessante temaer fra Norge for å sikre at det blir et trygt faglig alibi for å delta på dette seminaret. China har jo, som alle vet, utrolig mange kulturskatter, som vi må få med oss. Dette er bl. a. Den Kinesiske Mur (Mu Tian Yu) og Den Forbudte By. Vi kommer til å bo i Beijing og i Shanghai, der følgelig alt det faglige vil finne sted. Vi skal også besøke Keiserens Sommerpalass og Silkemarkedet Styret ønsker å utarbeide et opplegg for en China-tur til medlemmene tuftet på et utsøkte faglige høydepunkter ispedd kinesiske kulturskatter. Dette blir garantert en tur, som alle bør få med seg. Vi ser for oss at tidspunktet for en slik tur til China vil være vinter/vår 2015, kanskje høsten Vi legger opp til at deltakerne kan ha med sine ledsagere. Vi har foreløpig beregnet en pris på kr pr. deltaker, som dekker fly, tog i China, hotell, alle måltider, utflukter og all seminardokumentasjon. Er et slikt opplegg interessant? Si din mening om en slik Chinatur til sekretariatet, Dersom det er interesse for en slik tur til China, går vi videre med detaljplanlegging. Jeg imøteser med spenning medlemmenes forslag og synspunkter. 8

9 GLOBAL OPPVARMING ER MENNESKESKAPT I september 2013 la FNs Klimapanel frem nok en rapport. Rajendra Pacchauri og Thomas Stocker, som er leder og nestleder i FNs Klimapanel, konkluderte i sin rapport med at «Global oppvarming som følge av våre utslipp er nå et vitenskapelig faktum». Vår egen statsminister, Erna Solberg, holdt en tale på Zero-konferansen i Oslo i november, og der ga hun uforbeholden støtte til FNs Klimapanel: «Fortsetter vi som i dag, altså med Business as usual, ender vi mest sannsynlig med en 4 graders økning av temperaturnivået mot slutten av dette århundret. Konsekvensene av Business as usual er blant annet mer ekstremvær, mer tørke og mer vannmangel. Business as usual er derfor ikke et alternativ hverken for regjeringen eller for samfunnet vi lever i. Det er % sannsynlig at klimaendringene er menneskeskapt.». Rapporten fra FNs Klimapanel fra september 2013 er et omfattende naturvitenskaplig dokument om grunnlaget for hva som skjer med selve klimasystemet. 259 hovedforfattere fra 39 land har ført rapporten i pennen på bakgrunn av flere tusen publiserte forskningsarbeider eksperter har revidert arbeidet til de 259 forfatterne, og de har kommet med kommentarer. Representanter fra mer enn 190 av verdens regjeringer har deretter godkjent og akseptert samtlige funn og vurderinger. Noe nærmere en global konsensus er det knapt mulig å komme. Verdens meteorologiorganisasjons (WMO) presenterte i november sine siste resultater fra målt CO2-konsentrasjon i atmosfæren. Økningen fra 2011 til 2012 var høyere enn noen gang. Det globale gjennomsnittet i 2012 utgjorde 393 ppm (parts pr. million), mens det flere steder i Arktis ble målt konsentrasjoner over den symbolske grensen på 400 ppm. Dette er skremmende, for jo CO2-ppm er, desto mer solenergi forblir i vårt klimasystem. Verdens 259 forfattere av rapporten til FNs Klimapanel er sikre på at verden for øyeblikket styrer mot en oppvarming på 4 grader innen Med massive kutt på verdensbasis kan vi holde oppvarmingen under 2 grader, men også 2 grader vil føre til en helt annen verden enn den vi har i dag, med massiv issmelting, høyere hav og store endringer i nedbørsmønstrene. Dette innebærer at vi totalt på kloden ikke kan slippe ut med enn milliarder CO2 (akkumulert), dersom oppvarmingen skal stoppe på 1,5-2 grader. Til nå har vi sluppet ut ca. 515 milliarder tonn, så vi «har igjen» 485 milliarder tonn. i 2015 skal verdens ledere møtes i Paris for å bli enige om global klimaavtale for å oppfylle det målet de satte seg i København i 2009: Maks 2 grader. Det er betryggende å vite at regjeringen Solberg står bak konklusjonene fra FNs Klimapanel, som igjen vil bestemme alle våre tiltak i Norge for å redusere våre CO2-utslipp. KRAFTVERK I ALLE HUS Innen 2050 produserer hvert hus sin egen elektrisitet, lagrer den og selger overskuddsstrømmen til naboen. Økonomiprofessor Jeremy Rifkin fremla disse påstandene på Zero-konferansen i november, som kan karakteriseres som intet mindre enn en revolusjon. Han la frem sine tanker om utbygging av fornybare energiressurser både i stor og stor og liten skala, lagring av overskuddselektrisitet og et smart strømnett der husstandene kan kjøpe og selge elektrisitet av hverandre. Professor Rifkin er rådgiver for EU, og han er hovedarkitekten bak EUs «2050 Roadmap», som skal sikre EU en konkurransedyktig lavutslippsøkonomi innen Han kaller dette for «Den tredje industrielle revolusjon». Innen 2050 vil alle hus produsere sin egen fornybare elektrisitet, basert på eksempelvis sol, vind eller vannkraft. Den elektrisiteten, som ikke benyttes, blir lagret til senere eller solgt og overført til naboene eller øvrige kunder andre steder. Dette er ikke ønsketenkning eller utopi. I Tyskland er allerede over en million bygninger blitt omgjort til små, grønne kraftverk, og smarte strømnett er blitt testet ut i flere områder. Professor Rifkin sier at det jobbes hardt for å få på plass løsninger for lagring av overskuddskraften. EU har som mål å komme opp i 20 % fornybar energi innen 2020, og de ligger godt an. Tyskland er allerede kommet opp i 25 % og regner med å komme opp i en fornybarandel på 35 % innen fristen. Professor Rifkin hevder at verden er «overmoden» for ny energistruktur der «skitne» kraftverk, basert på kull, olje og gass, samt kjernekraft erstattes av fremtidens lokale kraftverk. Og tempoet i energiomleggingen kommer til å være høyt. Professor Rifkin mener at om et solcellepanel om 10 år ikke vil koste mer enn en mobiltelefon. SÅ FREMTIDEN ER EN OVERGANG FRA SENTRALE, SORE KRAFTVERK TIL SMÅ GRØNNE ENHETER I ALLE BYGNINGER, SOM PRODUSERER SIN EGEN STRØM. 9

10 LAVE ELEKTRISITETSPRISER Elektrisitetsprisene i 2012 var svært lave på grunn av vått og varmt vær. I 2013 har prisene i gjennomsnitt over året vært ca. 30 % høyere enn de var i Årsaken er at vi har hatt en kaldere og tørrere værtype i år. Dette melder Gudbrandsdal Energi AS (GE) i en info til sine kunder. På grunn av lav magasinfylling og en svekket hydrologisk balanse er forventer GE at prisene for 2014 forblir på 2013-nivået. Dette såfremt vi får en normal utvikling i nedbør og temperatur. For en normalhusholdning med et årsforbruk på kwh kan strømregningen 2014 bli i overkant av kr I årene som kommer er det forventet at kraftoverskudd i Skandinavia vil øke og gi oss lave strømpriser i Norge. Dette som følge av innføringen av det svensk-norske samarbeidet om el sertifikater, som er forventet å gi mye ny fornybar el-produksjon i årene fremover GENERALFORSAMLING I NORSK VARMETEKNISK FORENING MANDAG 10. MARS 2014 Neste års generalforsamling i Norsk Varmeteknisk Forening finner sted: Mandag 10. mars 2014 kl 15:00 i NVFs lokaler i Kjølberggt. 31 A på Tøyen i Oslo. Endelig innkalling til generalforsamlingen sendes ut til medlemmene senest mandag 24. februar 2014 i henhold til vedtektene. Følgende saker skal i henhold til vedtektene behandles på generalforsamlingen: Årsberetning for Regnskap med revisjonsberetning for Planer og budsjett for Valg. Eventuelle forslag til vedtektsendringer. Innkomne saker fra medlemmer. Må være sekretariatet i hende innen 15. februar Alle dokumenter legges ut på hjemmesidene innen 24. februar TEK15 ER I RUTE - MED BASIS I KLIMAFORLIKET På et medlemsmøte i Norsk Varmeteknisk Forening 4. desember 2013 kunne Brita Dagestad i Direktoratet for Byggkvalitet (DiBk) meddele at fremdriften for utarbeidelsen av TEK15 er i rute. Basis for alle nye krav i TEK15 er konklusjonene fra Klimaforliket. I løpet av 2014 vil følgende skje: Valg av kravsinnretning og kravsnivå. Utsjekking av samfunnsøkonomiske konsekvenser. Anbefalingen til DiBk oversendes Kommunal- og Regiondepartementet (KRD). Ordinær høring. Norsk Varmeteknisk Forening står på listen over høringsinstanser. Ikrafttredelse i Så TEK15 er i rute. 10

11 VARME FRA DUSJVANN Når vi dusjer, går 90 % av varmen rett ned i sluket. To gründere i Norge, sivilingeniørene Svein Medhus og Arthur Kimmels, har i løpet av de senere årene utviklet en enkel varmegjenvinner, i form av en varmeveksler, som sørger for at pengene ikke forsvinner ned i sluket. Medhus og Kimmels har etablert firmaet Meander Heat Recovery, som markedsfører produkter til varmegjenvinning fra avløpsvann. Med en varmegjenvinner for dusj kan man gjenvinne over halvparten av varmen i avløpsvannet ved å bruke den til å forvarme kaldtvannet. Det forvarmede vannet går både til varmtvannsberederen og kaldtvannet på blandebatteriet i dusjen. Da oppnår man maksimal gjenvinning. Denne oppkoplingen kalles balansert, fordi det går like mye vann begge veier gjennom varmeveksleren. Noen ganger kan det bli for vanskelig å kople forvarmet kaldtvann til både varmtvannsberederen og blandebatteriet, da må man velge en av delene. Forventet effekt reduseres da med ca. 15 %, slik at VXpipe får en effekt på 9,4 kw i stedet for 11,1 kw. Til tross for dette oppnås imidlertid en betydelig besparelse. Alle produktene er selvdrenerende slik at ikke avløpsvannet blir stående med vond lukt. Ingen av produktene trenger vedlikehold for å fungere, men for å beholde maksimal ytelse, anbefales noe rengjøring. Både egenproduserte og importerte produkter er alle testet ut ved KIWA Testinstitutt i Nederland. En vanlig dusj varer i gjennomsnitt 8,5 minutter, og dersom 4 personer i en bolig skal dusje hver dag, er dusjen i virksomhet i mer enn 200 timer pr. år. En varmegjenvinner for dusj, VXpipe, på 11 kw (besparelsen mens man dusjer) gir altså en besparing på ca kwh pr. år. En slik varmegjenvinner koster ca. kr inkl. mva., så en el. pris på 80 øre/kwh gir en tilbakebetalingstid på under 3 år. Varmegjenvinning fra avløpsvann er imidlertid produkter, som har vært på markedet en stund, og OSO Hotwater AS har også hatt et lignende system på markedet en stund, «Energy- Saver». Besparelsen blir enda større dersom varmegjenvinner for dusj kombineres med solfangere. Moralen er: DUSJ SOM FØR! SPAR ENERGI OG MILJØ! 11

12 NYE MEDLEMMER FYRTØYET I løpet av høsten 2014 har vi i Norsk Varmeteknisk Forening opplevd en betydelig tilstrømning av nye medlemmer. Siden 1. august 2013 har følgende 48 bedrifter tegnet medlemskap i NVF: Basale AS, ved Arnstein Stamnes. Belimo Automasjon Norge AS, ved Johan Brevik. Bilfinger Industrial Service Ildfast AS, ved Mathias Torger. Bio VVS AS, ved Trond Lyse. Bioen AS, ved Mats Rosenberg. Bryne Rør AS, ved Helge Nordbrønd. Brødrene Bastiansen AS, ved Bjørn Hestnes. BTS Trondheim AS Oljefyringsspesialisten, ved Bjørn Håkon Berg. C. M. Mathiesen & Co. AS, ved Geir Thollefsen. Digerud Varmeservice AS, ved Ole Gunnar Digerud. Elstad Transport AS, ved Tore Elstad. Energi-Spar AS, ved Bjørn Sønderland. Flexit AS, ved Roar Braathen. Gran VVS AS, ved Joakim Weik. Hasvold AS, ved Ronny Sande. Hertzberg Varmeteknikk AS, ved Sigurd Hertzberg. Husvarm AS, ved Anders Fyen Fredriksen. Håkonrune Rør AS, ved Rune Bergskaug. Imtech Rør AS, ved Ståle Thuv. Johansen VVS AS, ved Johan Arne Longvanes. K. Selboe AS, ved Vegard Tung. Kåre Larønningen Varmeteknikk AS, ved Kåre Larønningen. Martinsen & Brodahl AS, ved Terje Brodahl. Medby AS, ved Lars Medby. Mercur VVS Entreprenør AS, ved Helge Henriksen. Mistberget Biovarme AS, ved Trond Hammeren Nes Rørservice AS, ved Ronny Johnsen. NRA Øst AS, ved Knut Arne Kvaløy. Ocea AS, Avd, Aquaservice, ved Geir Arne Albertsen. Oneco AS, ved Steinar Sundberg. Oplandske Bioenergi AS, ved Einar Stuve. ORAS AS, ved Anders Bredesen. Polar Energi AS, ved Lars Hansen. Porsgrunn Rørleggerforretning AS, ved Carsten Skottner Engh. Rørlegger Klemetsen AS, ved Per Ivar Klemetsen. Rørleggermester Alf Østrøm Eik As, ved Alf Østrøm Eik. Solem Energi AS, ved Gerd Solem. Solpluss AS, ved Yngvar Søetorp. Svalland VVS AS, ved Dag Erik Svalland. Sveiseverkstedet K. G. Karlsson AS, ved Karl Gustav Karlsson. Tanko AS, ved Tor Olafsen. Telerør AS, ved Jørn Brog. T. I. Larsen Rørlegger AS, ved Tor Inge Larsen. T. Rødsten VVS AS, ved Trond Grøtte. Varmefag AS, ved Sindre Baardson. VVS Eksperten AS, ved Jan Vang. Water Guard AS, ved Trond Sivertsen. Werner Barth Bademiljø AS, ved Werner Barth. Dette innebærer at Norsk Varmeteknisk Forening pr. desember 2013 har 386 medlemsbedrifter. Den betydelige tilstrømningen av nye medlemmer til Norsk Varmeteknisk Forening skyldes hovedsakelig den spennende hverdagen, som alle i varmemarkedet opplever for tiden. Det skjer mye nytt, nye forskrifter medfører nye varmeløsninger, som igjen innebærer krav til ny og utvidet kompetanse om «VVS i Fremtidens Bygg». Vi i Norsk Varmeteknisk Forening forsøker etter beste evne å bidra til at varmebransjen er oppdatert på «det siste nye» vedrørende TEK15 og annen viktig informasjon, og vi registrerer en meget stor, til tider voldsom, interesse for våre faglige ettermiddagsmøter. Vi ønsker alle våre nye medlemmer hjertelig velkommen, og håper at de får mye ut av medlemskapet. ENERGIVURDERING AV VVS-DAGENE 2014 EN SUKSESS Skarland Press AS melder om stor interesse for VVS-dagene Totalt har nå 104 utstillere bestilt plass for stand i messehallen mot 212 i Mange av de store utstillerne har bestilt plass, slik at nå pr. desember 2013 er m2 bestilt, totalt hadde man m2 i Så alle våre medlemmer bør vurdere å ha stand på VVSdagene 2014, oktober 2014 på Norges Varemesse på Lillestrøm. Det skjer så mye nytt i varmebransjen for tiden, med ny TEK15, som innebærer store konsekvenser for aktørene i markedet. Derfor blir neste års VVS-dager viktigere enn noen gang. Her har man en unik mulighet til å bli oppdatert om «det siste nye» varmemarkedet. 12

13 Nytt fra EO-ordningen OLJEKJELER Det er ca aktive oljekjeler i Norge pr. desember villakjeler ii størrelsesområdet kw og ca større oljekjeler, over 30 kw. Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) innførte forskrifter for «Energivurdering av tekniske anlegg» i 2010, og energivurdering av oljekjeler er en del av disse forskriftene. Potensialet er, som nevnt ca energivurderinger, men i løpet av de snart 4 årene siden forskriftene ble innført er det bare utført 587 energivurderinger av kjeler: Energivurderingsrapporter av kjeler « « «Sum 587 Energivurderingsrapporter av kjeler Dette er skremmende dårlige tall, og på seminaret vårt på Color Magic i juni 2013 holdt William Rode fra NVE et innlegg om dette temaet der både Norsk Varmeteknisk Forening og EO-Ordningen fikk «kjeft så hatten passet». Og William har så evig rett. NVE har jo i sine forskrifter påpekt at det er fagpersoner, som skal gjennomføre disse energivurderingene, som har kompetanse tilsvarende EO-godkjente fyringsteknikere. Ganske så sikkert vil den nyutviklede Serviceportalen, «EnergiVurdering av VarmeAnlegg - EVVA», som skal markedsføres overfor våre 173 EO-godkjente fyringsteknikere med gyldig EO-sertifikat. Så når NVE gjør opp ny status for gjennomførte energivurderinger av kjeler, så vil nok resultatene se betydelig bedre ut, slik at William Rode og NVE blir fornøyd. SERVICEPORTALEN ENERGIVURDERING AV VARMEANLEGG (EVVA) EO-Ordningens nyvinning «Serviceportalen EnergiVurdering av VarmeAnlegg (EVVA)» er nå ferdig utviklet av Mentor Energi AS. Alle opplysninger fra servicerapporten er lagt inn på en fornuftig måte. Serviceportalen er nå klar for både PC og leserbrett. Hele opplegget ble presentert på et møte for EOgodkjente fyringsteknikere 5. november 2013 hos Ivar Lærum AS med 14 EO-godkjente fyringsteknikere til stede. Arne Palm presenterte Serviceportalen/EVVA på skjerm, og alle deltakerne var meget godt fornøyd med resultatet. Markedsføringen av Serviceportalen EVVA skal begynne i løpet av vinteren Så gled dere, alle EO-godkjente fyringsteknikere, Serviceportalen gjør hverdagen betydelig enklere for dere. 13

14 FYRTØYET INTERESSENTMØTE I EO-ORNINGEN TIRSDAG 8. APRIL 2014 Vi skal ha et møte for Interessentene av EO-Ordningen tirsdag 8. april 2014 kl 14:00 i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) på Majorstuen i Oslo. Interessentene (eierne) av EO-Ordningen er: Feiermestrenes Landsforbund (FLF). Norges Brannskole (NBSK). Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE). Norsk Petroleumsinstitutt (NP). Norsk Varmeteknisk Forening (NVF). Norske Rørleggerbedrifters Landsforening (NRL). Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF). Følgende saker skal tas opp på Interessentmøtet: Årsberetning for Regnskap og revisjonsberetning for Planer og budsjett for Valg av nytt styre. ig t ik r n e e in d g o g e Vi ønsker d! r å t t y n t d o g t e g god jul o 14

DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010.

DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010. DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010. ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER EN KOMPETANSEUTFORDRING Innlegg av Rolf Munk Blaker, Norsk Varmeteknisk Forening HISTORIKK Frem til

Detaljer

Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 1 : 2011. Rolf Munk Blaker, daglig leder i Norsk Varmeteknisk Forening.

Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 1 : 2011. Rolf Munk Blaker, daglig leder i Norsk Varmeteknisk Forening. Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål omkring produksjon og distribusjon av varme både

Detaljer

UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING. Vi skiller mellom godkjenning av foretak og produkter.

UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING. Vi skiller mellom godkjenning av foretak og produkter. UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING NO 3 : 2012 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål

Detaljer

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET KLIMAFORLIKET FRA JUNI 2012 «TEK15» ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER BIOFYRINGSOLJE STØTTEORDNINGER Innlegg av Rolf Munk

Detaljer

1. Foreningens ledelse For foreningsåret 2012 har EO-Ordningens styre hatt følgende sammensetning, som ble valgt på Interessentmøtet 19.

1. Foreningens ledelse For foreningsåret 2012 har EO-Ordningens styre hatt følgende sammensetning, som ble valgt på Interessentmøtet 19. STYRETS BERETNING FOR EO-ORDNINGEN FOR FORENINGSÅRET 2012 1. Foreningens ledelse For foreningsåret 2012 har EO-Ordningens styre hatt følgende sammensetning, som ble valgt på Interessentmøtet 19. april

Detaljer

UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING

UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING NO 4 : 2012 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål

Detaljer

STYRETS BERETNING FOR NORSK VARMETEKNISK FORENING (NVF) FOR FORENINGSÅRET 2014

STYRETS BERETNING FOR NORSK VARMETEKNISK FORENING (NVF) FOR FORENINGSÅRET 2014 STYRETS BERETNING FOR NORSK VARMETEKNISK FORENING (NVF) FOR FORENINGSÅRET 2014 NVFS STYRE NVFs styre har i 2014 hatt følgende sammensetning: Styrets formann Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem

Detaljer

Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 2 : 2011. Rolf Munk Blaker, daglig leder i Norsk Varmeteknisk Forening.

Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 2 : 2011. Rolf Munk Blaker, daglig leder i Norsk Varmeteknisk Forening. Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål omkring produksjon og distribusjon av varme både

Detaljer

STYRETS BERETNING FOR NORSK VARMETEKNISK FORENING (NVF) FOR FORENINGSÅRET 2012

STYRETS BERETNING FOR NORSK VARMETEKNISK FORENING (NVF) FOR FORENINGSÅRET 2012 STYRETS BERETNING FOR NORSK VARMETEKNISK FORENING (NVF) FOR FORENINGSÅRET 2012 NVFS STYRE NVFs styre har i 2012 hatt følgende sammensetning: Styrets formann Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem

Detaljer

Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 3 : 2011. Styret har hatt som mål å etablere et variert og godt miljø med god forankring

Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 3 : 2011. Styret har hatt som mål å etablere et variert og godt miljø med god forankring Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål omkring produksjon og distribusjon av varme både

Detaljer

NYE ENERGIKRAV I BYGG NYE FORSKRIFTER INNEN ENERGIDELEN TIL TEK 10

NYE ENERGIKRAV I BYGG NYE FORSKRIFTER INNEN ENERGIDELEN TIL TEK 10 UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING NO 2 : 2015 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål

Detaljer

Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 2 : 2009

Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 2 : 2009 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål omkring produksjon og distribusjon av varme både

Detaljer

Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 1 : 2012

Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 1 : 2012 Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 1 : 2012 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål

Detaljer

Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 2 : 2012

Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 2 : 2012 Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 2 : 2012 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål

Detaljer

FYRINGSOLJE/ BIOFYRINGSOLJE

FYRINGSOLJE/ BIOFYRINGSOLJE UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING NO 1 : 2014 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål

Detaljer

UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING. Fra 1. november 2014 går Norske Varmeforhandleres 68 medlemsbedrifter

UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING. Fra 1. november 2014 går Norske Varmeforhandleres 68 medlemsbedrifter UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING NO 3 : 2014 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål

Detaljer

1. Foreningens ledelse For foreningsåret 2013 har EO-Ordningens styre hatt følgende sammensetning, som ble valgt på Interessentmøtet 8.

1. Foreningens ledelse For foreningsåret 2013 har EO-Ordningens styre hatt følgende sammensetning, som ble valgt på Interessentmøtet 8. STYRETS BERETNING FOR EO-ORDNINGEN FOR FORENINGSÅRET 2013 1. Foreningens ledelse For foreningsåret 2013 har EO-Ordningens styre hatt følgende sammensetning, som ble valgt på Interessentmøtet 8. april 2013:

Detaljer

ET MEGET VELLYKKET MILJØ- PROSJEKT I BÆRUM KOMMUNE

ET MEGET VELLYKKET MILJØ- PROSJEKT I BÆRUM KOMMUNE UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING NO 3 : 2013 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål

Detaljer

UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING

UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING NO 2 : 2014 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål

Detaljer

STYRETS BERETNING FOR NORSK VARMETEKNISK FORENING (NVF) FOR FORENINGSÅRET 2013

STYRETS BERETNING FOR NORSK VARMETEKNISK FORENING (NVF) FOR FORENINGSÅRET 2013 STYRETS BERETNING FOR NORSK VARMETEKNISK FORENING (NVF) FOR FORENINGSÅRET 2013 NVFS STYRE NVFs styre har i 2012 hatt følgende sammensetning: Styrets formann Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

PASSIVHUS MILJØHUSET GK

PASSIVHUS MILJØHUSET GK UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING NO 1 : 2013 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

KRAV TIL TILKOBLINGSMULIGHETER FOR ALTERNATIVE VARMEKILDER UTSTYR FOR FORSYNING, DISTRIBUSJON, TAPPING OG GJENVINNING AV VARMTVANN

KRAV TIL TILKOBLINGSMULIGHETER FOR ALTERNATIVE VARMEKILDER UTSTYR FOR FORSYNING, DISTRIBUSJON, TAPPING OG GJENVINNING AV VARMTVANN Innspill til nye tema i Byggforskriften (TEK): KRAV TIL TILKOBLINGSMULIGHETER FOR ALTERNATIVE VARMEKILDER UTSTYR FOR FORSYNING, DISTRIBUSJON, TAPPING OG GJENVINNING AV VARMTVANN Dag A. Høystad Norges Naturvernforbund

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

KONVERTERING AV OLJEKJEL - fra fossil fyringsolje ;l biofyringsolje

KONVERTERING AV OLJEKJEL - fra fossil fyringsolje ;l biofyringsolje Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen OSLO 05112013 KONVERTERING AV OLJEKJEL - fra fossil fyringsolje ;l biofyringsolje Eco- 1 Bioenergi AS Holsetgata 22/ Tjuvholmen allé 3 2317 Hamar / 0252

Detaljer

Alternativer til Oljekjel. Vår energi Din fremtid

Alternativer til Oljekjel. Vår energi Din fremtid Alternativer til Oljekjel Vår energi Din fremtid Støperiet 09.12.15 Alternativer til oljekjel 1. Presentasjon av NEE 2. Oversikt over alternative oppvarmingssytemer 3. Oversikt over alternativer til oljekjel

Detaljer

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet

Detaljer

NYE ENERGIKRAV TIL BYGG HØRINGSNOTAT DATERT 16. FEBRUAR 2015 MED FORSLAG TIL ENDRINGER I TEKNISKE KRAV TIL BYGGVERK (BYGGTEK- NISK FORSKRIFT)

NYE ENERGIKRAV TIL BYGG HØRINGSNOTAT DATERT 16. FEBRUAR 2015 MED FORSLAG TIL ENDRINGER I TEKNISKE KRAV TIL BYGGVERK (BYGGTEK- NISK FORSKRIFT) UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING NO 1 : 2015 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Nøtterøy 04.11.2014 Silje Østerbø Informasjonsansvarlig for Oljefri

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Nøtterøy 04.11.2014 Silje Østerbø Informasjonsansvarlig for Oljefri FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER Informasjonsmøte Nøtterøy 04.11.2014 Silje Østerbø Informasjonsansvarlig for Oljefri Hovedtyper oljefyrte oppvarmingsløsninger Oljefyrte ildsteder - Punktoppvarmingskilde

Detaljer

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bransjen er positiv til økt bruk av biodrivstoff Satsningsområde Et viktig tiltak for å redusere

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Klimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22.

Klimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22. Klimakur 22 Energibruk i bygg Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat Presentasjon hos Bellona torsdag 22.april 21 Innhold Bygg i perspektiv Fremskrivning av areal og energibruk i bygg Tiltak

Detaljer

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin.

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. Kjøpsveileder pelletskamin Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. 1 Pelletskamin Trepellets er en energikilde som kan brukes i automatiske kaminer. Trepellets er tørr flis som er presset sammen til

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler

Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler Entreprenør - og industrikonsernet AF Gruppen Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler Dette er AF Gruppen Entreprenør- og industrikonsern: Anlegg Bygg Eiendom Miljø Energi Omsetning i 2010

Detaljer

Fra fossil olje til andre vannbårne løsninger. Knut Olav Knudsen

Fra fossil olje til andre vannbårne løsninger. Knut Olav Knudsen Fra fossil olje til andre vannbårne løsninger Knut Olav Knudsen 60% synes boliger med oljefyr er mindre attraktive enn andre boliger En oljekjel slipper ut like mye CO 2 tilsvarende 5 biler. I en undersøkelse

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Terralun. - smart skolevarme. Fremtidens energiløsning for skolene. Lisa Henden Groth. Asplan Viak 22. Septemebr 2010

Terralun. - smart skolevarme. Fremtidens energiløsning for skolene. Lisa Henden Groth. Asplan Viak 22. Septemebr 2010 Terralun - smart skolevarme Fremtidens energiløsning for skolene Lisa Henden Groth Asplan Viak 22. Septemebr 2010 Agenda Bakgrunn Terralun-konsept beskrivelse og illustrasjon Solenergi Borehullsbasert

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda.

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Oslo, 14.10.2009 Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Norges Naturvernforbund viser til høringsbrev

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme leverer varme og varmt vann basert på biobrensel fra skogsvirke til folk og bedrifter i Nord-Østerdal. NØK familien består videre

Detaljer

NYE KRAV OG MULIGHETER FOR NÆRINGSEIENDOM I KLIMAKRISEN

NYE KRAV OG MULIGHETER FOR NÆRINGSEIENDOM I KLIMAKRISEN NYE KRAV OG MULIGHETER FOR NÆRINGSEIENDOM I KLIMAKRISEN Marius Holm Næringseiendom 2010 Bellonas 10 første år: ACTION SPEAKS LOUDER THAN WORDS Bellonas kontorer Murmansk Oslo St. Petersburg Brussel

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Biobrensel et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Om Enova Enova SF er etablert for å ta initiativ til og fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i

Detaljer

Siste utvikling innen biorelaterte fyringsoljer

Siste utvikling innen biorelaterte fyringsoljer Siste utvikling innen biorelaterte fyringsoljer Inger-Lise M. Nøstvik, NP Fremo Stavern, 17. juni 2010 Bransjens holdning Bransjen erkjenner at klimaproblemet er den største miljøutfordringen verden står

Detaljer

Klimakur 2020. Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning?

Klimakur 2020. Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning? Klimakur 2020 Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning? Karen Byskov Lindberg og Ingrid H. Magnussen Norges vassdrags- og energidirektorat Norges Energidager, 14 oktober 2010 Kan

Detaljer

Utvikling av priser og teknologi

Utvikling av priser og teknologi Utvikling av priser og teknologi innen fornybar energi Click to edit Master subtitle style Norges energidager 2009 KanEnergi AS Peter Bernhard www.kanenergi.no 15.10.2009 Status fornybar energi 2008 2

Detaljer

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme Fornybar Varme Trond Bratsberg Rådgiver Enova Fornybar Varme Enova strategi: Fornybar varme i fremtidens bygg Framtidens bygg skal være passivhus Framtidens bygg skal være utstyrt med fleksibelt oppvarmingssystem

Detaljer

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry 1956 1972 1994 2008 Tiden går, morgen dagens Bio8 har utslipp tatt utfordringen! er ikke skapt Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007 Kilde SSB og Econ Pöyry Note til skjema Tallene

Detaljer

Informasjonsbrosjyre

Informasjonsbrosjyre Infor masjonsbrosjyre Boliggass fra Norsk Gassnett Norsk Gassnett CO 2 - AVGIFT Stortinget har vedtatt at det skal innføres CO2-avgift på bruk av naturgass og LPG fra 1. september 2010. Selskapene som

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

Norske Rørgrossisters Forening

Norske Rørgrossisters Forening Innspill fra Norske Rørgrossisters Forening til høringsnotat om forslag til Nye energikrav i bygg fra Direktoratet for Byggkvalitet Innledning og generelle betraktninger Norske Rørgrossisters Forening

Detaljer

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Arendal 18.11.2014 Marte Rostvåg Ulltveit-Moe, Naturvernforbundet/Oljefri

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Arendal 18.11.2014 Marte Rostvåg Ulltveit-Moe, Naturvernforbundet/Oljefri FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER Informasjonsmøte Arendal 18.11.2014 Marte Rostvåg Ulltveit-Moe, Naturvernforbundet/Oljefri Oljefyrte oppvarmingsløsninger Oljefyrte ildsteder - Punktoppvarmingskilde - Enkeltstående

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Geir Taugbøl, EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25. - 26. oktober 2007 Radisson SAS Hotels & Resorts, Stavanger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Detaljer

Fjernvarme i Narvik. Narvik 24.10.2011. Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS

Fjernvarme i Narvik. Narvik 24.10.2011. Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS Fjernvarme i Narvik Narvik 24.10.2011 Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS Fakta om Statkraft Statkraft- størst i Europa på fornybar energi. Statkraft produserer: VANNKRAFT, VINDKRAFT, GASSKRAFT,

Detaljer

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi!

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Hvordan kan byggebransjen og energibrukerne tilpasse seg? Lars Thomas Dyrhaug, Energi & Strategi AS Klimautfordringene og Klimaforliket 23.april 2008

Detaljer

Plusshus og fjernvarme

Plusshus og fjernvarme Plusshus og fjernvarme Einar Wilhelmsen Zero Emission Resource Organisation Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø ZEROs misjon ZERO skal bidra til å begrense klimaendringene

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17.

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17. Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 17. juli 2009 Høringsfrist: 15. oktober 2009 1 Reduserte klimagassutslipp. Nye krav

Detaljer

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 0.0 Agenda 1.0 Om Bio Energy 2.0 Markedet for bioenergi (flis, pellets,

Detaljer

Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA

Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA Hafslund i dag Produksjon Varme Nett Marked Regionalnett Vannkraftproduksjon Fjernvarmeproduksjon Fjernvarmedistribusjon Distribusjonsnett Driftssentral Strøm Kundesenter

Detaljer

Asker kommunes miljøvalg

Asker kommunes miljøvalg Asker kommunes miljøvalg - Mulighetenes kommune Risenga området Introduksjon 30 % av all energi som brukes i Asker Kommune, går til Risenga-området. Derfor bestemte Akershus Energi seg i 2009, for å satse

Detaljer

Fra energisluk til nullenergihus Hvor god tid har vi? -

Fra energisluk til nullenergihus Hvor god tid har vi? - Fra energisluk til nullenergihus Hvor god tid har vi? - Tor Helge Dokka SINTEF Byggforsk The Research Centre of Zero Emission Buildings Byggforsk Disposisjon Hvorfor må vi ha endring i byggebransjen Potensiale

Detaljer

tirsdag 23. november 2010 BIOFYRINGSOLJE ER 100% FORNYBAR ENERGI

tirsdag 23. november 2010 BIOFYRINGSOLJE ER 100% FORNYBAR ENERGI BIOFYRINGSOLJE ER 100% FORNYBAR ENERGI ZERO10 - Clarion Hotel Oslo Airport DAGENS TEKST: - BFO - BIOFYRINGSOLJE -> 100% BIOENERGI - KONVERTERING TIL BFO - SAMARBEID - LEVERANDØR & KUNDE - VEIEN VIDERE!

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling?

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Vestfold Energiforum 4. mars 2009 Torbjørn Mehli Adm. dir. Bio Varme AS Bio Varme AS Bio Varme er et miljøorientert energiselskap som bygger, eier og driver

Detaljer

NorOne og ØKOGREND SØRUM. Energiløsninger og støtteordninger. Fremtidens bygg er selvforsynt med energi.

NorOne og ØKOGREND SØRUM. Energiløsninger og støtteordninger. Fremtidens bygg er selvforsynt med energi. NorOne og ØKOGREND SØRUM Energiløsninger og støtteordninger Fremtidens bygg er selvforsynt med energi. 1 Foredragets formål Gi en oversikt over Innledning kort om energimerkeordning Energiløsninger Dagens

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

Fra olje til fornybart? Gunnar Grevstad

Fra olje til fornybart? Gunnar Grevstad Fra olje til fornybart? Gunnar Grevstad Klimameldingen, utfasing av oljefyr Skjerpe energikravene i byggeteknisk forskrift til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i 2020. Regjeringen vil senere

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer