1. Foreningens ledelse For foreningsåret 2013 har EO-Ordningens styre hatt følgende sammensetning, som ble valgt på Interessentmøtet 8.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1. Foreningens ledelse For foreningsåret 2013 har EO-Ordningens styre hatt følgende sammensetning, som ble valgt på Interessentmøtet 8."

Transkript

1 STYRETS BERETNING FOR EO-ORDNINGEN FOR FORENINGSÅRET Foreningens ledelse For foreningsåret 2013 har EO-Ordningens styre hatt følgende sammensetning, som ble valgt på Interessentmøtet 8. april 2013: Styreleder: Olav Lærum NVF Styremedlem: Kjartan Berland NP Styremedlem: Erling Weydahl RIF Styremedlem: Halvor Braathen NB Styremedlem: Emil Lerdahl FLF Styremedlem: Ole Larmerud NRL Styremedlem: Tom Larsen EO-godkjente fyringstekniker EO-Ordningen har avtale med Norsk Varmeteknisk Forening om kjøp av sekretariats tjenester fra NVF, betjent av Rolf Munk Blaker i hele 2013 (1. januar 31. desember 2013). 2. Foreningens virksomhet Totalt har det vært avholdt 5 styremøter i 2013 (14. januar, 11. februar, 8. april, 4. september og 4. desember). Sekretariatets oppgaver har i 2013 i hovedsak bestått av følgende oppgaver: - Fakturere og innkreving av medlemskontingenter. - Planlegging og gjennomføring av faglige møter og seminarer. - Organisere og bidra til gjennomføring av EO-kurs med utstedelse av EOsertifikater. - Organisere og gjennomføre kurs for Brannskolen med opplæring av feiere til å kunne gjennomføre tilstandskontroll av kjelanlegg, med utstedelse av EOsertifikater for feiere. - Produsere nye EO-sertifikater som erstatning for gamle, som er gått ut på dato. - Distribuere materiell til de EO-godkjente fyringsteknikerne (service-mapper, serviceskjemaer og klistremerker). - Utarbeide informasjon til fyringsteknikere. - Markedsføre EO-ordningen overfor oljeselskapene og myndighetene. - Utarbeide «EnergiVurdering av VarmeAnlegg (EVVA)» sammen med Mentor Energi AS, ved Arne Palm. - Vedlikehold og oppdatering av medlemsarkiv. Den eksisterende rammeavtale mellom EO-Ordningen (oppdragsgiver) og NVF (oppdragstaker) om drift av sekretariatet for EO-Ordningen, som ble inngått 17. november 2009, har vært grunnlaget for samarbeidet mellom NVF og EO også i Styret har utarbeidet og vedtatt planer for EO-Ordningen for året Klimaforliket TEK15 Hele varmebransjen venter på ny TEK. Myndighetene har satt i gang en prosess, som vil innebære betydelige endringer i oppvarmingsmarkedene. Klimaforliket, som ble vedtatt på Stortinget i juni 2012, konkluderer bl. a. med følgende: - Elektrisitet til oppvarmingsformål skal unngås. - Utfasing av all fossil fyringsolje i alle offentlige bygg innen 2018.

2 - Forbud mot all fyring med fossil fyringsolje og parafin i alle eksisterende boliger fra Dette forbudet gjelder alle boliger, også boliger i blokker, bygårder og rekkehus. - Forbud mot fyring med fossil fyringsolje som hovedlast i alle eksisterende yrkesbygg fra Det forutsettes gode støtteordninger fra 2013, som skal administreres av Enova. - Fossil energigass (naturgass og propan) skal ikke behandles som fossil fyringsolje. Fossil energigass skal fortsatt tillates som hovedlast og spisslast i eksisterende boliger og yrkesbygg, mens det i nye bygg kun skal tillates som spisslast. - Det skal utarbeides en egen strategi for bruk av biogass. - «Passivhusnivå» skal være på alle nye bygg fra Det er Direktoratet for Byggkvalitet (DiBk), som er myndighetenes forlengede arm i dette arbeidet, og det er DiBk, som skal utarbeide de nye byggeforskriftene, som etter planen skal gjelde fra 2015, og den omtales som den nye TEK15. DiBk har i januar 2013 nedsatt en såkalt Referansegruppe som skal komme med faglige innspill for å få en ny TEK15, som er tilpasset konklusjonene fra Klimaforliket. DiBk har sammen med Konsulentfirmaet Rambøll Energi AS satt sammen denne referansegruppen. Den består av 12 personer, som alle har spesiell kompetanse innen oppvarmingsmarkedene. Referansegruppen har bestått av: - Enova, ved rådgiver Helle Grønli. - Bellona, ved rådgiver Guro Nereng. - Sintef Byggforsk, ved seniorforsker Tor Helge Dokka. - Norges Vassdrags- og Energidirektorat, ved Olav Isachsen. - Foreningen for Ventilasjon, Kulde og Energi (VKE), ved daglig leder Mats Eriksson. - Husbanken, ved seniorrådgiver Vegard Heide. - Statkraft, ved prosjektutvikler Andreas Stokke. - Futurebuilt, ved prosjektleder Stein Stoknes. - Energi Norge, ved rådgiver Guro Bøe Wensaas. - Standard Norge, ved prosjektleder Thor Lexow. - Grønn Byggallianse, ved rådgiver Katharina Bramslev. - Boligprodusentenes Landsforening, ved teknisk sjef Lars Myhre. Vi forsøkte selvfølgelig å bli representert i referansegruppen p.g.a. at vi representerer et miljø med stor og betydelig kompetanse innen vannbåren varme og energisentraler. Men dessverre fikk vi avslag fra DiBk, som hevdet at vår kompetanse innen vannbåren varme, varmesentraler og fornybare energiressurser ble tilstrekkelig ivaretatt av andre fagmiljøer. Vi synes at dette er desto mer leit, når vi konstaterer at rørbransjen er totalt fraværende i referansegruppen. Referansegruppen avsluttet sitt arbeid i juli 2013, og en konkluderende rapport, som er forfattet av Rambøll Energi AS, ble levert til DiBk i juli DiBk inviterte til et møte om den nye TEK august Rapporten til Rambøll Energi AS om «Energiregler 2015 Forslag til endringer i TEK for nybygg» ble presentert for 154 deltakere innen varmebransjen. Alle som ønsket det, hadde mulighet til å kommentere rapporten til Rambøll AS, med et innlegg på maks. 8 minutter. Vår umiddelbare reaksjon var at rapporten ikke inneholdt et eneste ord om biofyringsolje.

3 Fornybare energiressurser, som varmepumper, luft/vann og væske/vann, og bioenergi, pellets flis og ved, var behørig omtalt, mens biofyringsolje var totalt utelatt. Derfor valgte vi å fokusere på biofyringsolje som et aktuelt alternativ blant de fornybare energiressursene i vårt innlegg på 8 minutter. Vårt fromme ønske til DiBK var at «Biofyringsolje må med i TEK 15 på lik linje med øvrige fornybare energiressurser». De aller fleste av de 34 innleggene på møtet var holdt av personer fra arkitektfirmaer, rådgivende ingeniørfirmaer og leverandører av elektrisitet. Det var ytterst få fra rørbransjen, som hadde forberedt innlegg. Rapporten til Rambøll Energi AS inneholder imidlertid mye positivt, som blant annet følgende: - Klimaforliket er som en ruvende forutsetning for hele TEK Inneklimaet i alle bygg skal ivaretas. - Det skal også fokuseres på tekniske anlegg (varmesentraler), ikke bare på bygningskroppen. - Beregningspunktet for energi endres til «levert energi». Dette vil virke som et incentiv for mer effektive varmesentraler, som vil konkurrere med bygningstekniske tiltak. - Det foreslås også å innføre korreksjonsfaktorer for ulike energiressurser. Det viktigste er imidlertid å fokusere på levering av bygg med lavt energibehov og effektive varmesentraler basert på fornybare energiressurser. - Det blir stadig viktigere med krav til effektive ventilasjonsanlegg, samt styring av ventilasjon og belysning. - Preferering av fjernvarme. Dette bør man imidlertid vurdere noe mer kritisk. Møtet 29. august var utrolig vellykket, og vi er meget spent på fortsettelsen. Klimaforliket, som ble vedtatt i Stortinget 8. juni 2012, er ganske konkret med betydelige konsekvenser for oppvarmingsmarkedene. I EO-Ordningen mener vi at fra 2020 vil følgende energiressurser være de som vil bli foretrukket: - Biokjeler basert på pellets, flis eller ved. - Varmepumpe væske/vann og luft/vann. - Oljekjel basert på biofyringsolje. - Solfangere. - Kombinasjonsløsninger basert på disse energiressursene. - Fjernvarme. - Benytte biofyringsolje og el-kjel i eksisterende kjeler for fossil fyringsolje. I alle eksisterende villaer/småhus og yrkesbygg, som etter 2018/2020 ikke skal benytte fossil fyringsolje i sine oljekjeler, har man følgende muligheter: - Gå over til biofyringsolje. Dette kan innebære noen endringer: o Ny innendørs tank er å foretrekke. o Ny brenner på oljekjel trengs muligens. - Installere pelletsbrenner på eksisterende oljekjel. Dette gjelder mange kjeler inntil 30 kw, men ikke alle. Man trenger også pelletssilo og overføringsutstyr fra silo til brenner.

4 - Fjerne oljekjel med alt utstyr. Installere varmepumpe/biokjel/solfangere. Det er foreløpig ikke «lekket ut» signaler om at fossil gass (naturgass og propan) skal tillates som hovedlast i nye boliger og bygg fra Den nye regjeringen bestående av Høyre og Fremskrittspartiet har i sin tiltredelseserklæring bl. a. uttrykt følgende: «Mer utbygging av fornybar energi og forsterke Klimaforliket». 4. EnergiVurdering av VarmeAnlegg (EVVA) Som kjent er det lovpålagt i henhold til energiloven å gjennomføre regelmessig energivurdering av varmesentraler som benytter fossil olje eller gass. Dette gjelder for alle bygg der det er installert kjeler med en nominell effekt over 20 kw og som bruker fossilt brennstoff. Medlemmene av EO-ordningen med gyldig sertifikat oppfyller kompetansekravene i forskriften og er i stand til å utføre energivurderinger av varmesentraler. Det anbefales at dette tilbys sammen med ordinær service. Nå har dere også arbeidsverktøyet tilgjengelig. Mange EO-teknikere har uttrykt at de mener det er vanskelig og arbeidskrevende å utføre denne vurderingen samtidig som det er laber interesse blant kundene. Den labre interessen skyldes dels at kjennskapen til forskriften er lav og myndighetene ikke har vært klare på at energivurderingen av tekniske anlegg må gjennomføres. Myndighetene vil starte opp med tilsyn i 2014 og da får vi håpe at de også benytter de sanksjonene de har til rådighet for å få opp interessen. Energivurderingen skal være periodisk og det er meget kostnadseffektivt dersom den gjennomføres samtidig med den vanlige EO-servicen på anlegget. Energivurderingen skal resultere i en rapport over varmesentralens tilstand og hvilke konkrete muligheter det er for å redusere kostnadene til varmeproduksjon i bygget. Denne rapporten skal lastes opp i NVE sin database via Altinn. Det er i regi av EO-ordningen utarbeidet et dataverktøy for å lette arbeidet med energivurdering av kjeler og varmeanlegg. I dette systemet kan nå alle parter involvert i energivurderingen jobbe på samme database. Det vil si at servicetekniker legger inn målinger og analyser samt forslag til forbedringer med et kostnadsoverslag, anleggseier legger inn sine byggtekniske og historiske data samt dokumentasjonskontroll. Programmet vil gjøre nødvendige beregninger på basis av disse data. Da flere av dataene som trengs for å beregne f.eks. driftsvirkningsgraden i mange tilfeller er

5 usikre trengs det ofte en kontroll og justering av inngangsparameterne. Dette kan servicetekniker gjøre med litt erfaring eller så kan en annen kompetent person bistå. Evva vil i tillegg til den lovpålagte rapporten som skal legges inn i energimerkeordnings database, også gi kunden en økonomiberegning som viser lønnsomheten i de forbedrings tiltak som foreslås. Dette vil erfaringsmessig lette arbeidet med å få gjennomført tiltakene betraktelig. Samtidig skal Evva lette EO-ordningens behov for den daglige kommunikasjon med medlemmene for å spre nyheter innen lovverket og teknikk et Energiforum tilpasset vårt behov. Databasen skal også kvalitetssikre servicer og holde styr på sertifikater og kompetanse blant medlemmene. En viktig del av dette vil være at alle medlemmene vil kunne registrere seg i databasen med hva de jobber med i hvilket område. Det vil da være enkelt for andre brukere å finne fram til de aktuelle firma i området. Både for aktuelle kunder og samarbeidspartnere For å utføre en energivurdering trengs det en del data i tillegg til det som innhentes i forbindelse med en EO-service. Disse data er det anleggseier som er ansvarlig for at forefinnes. Servicemann skal bare krysse av for om de er til stede i fyrhuset eller ikke. 5. Samling for EO-godkjente fyringsteknikere 5. november 2013 Vi innkalte først til en samling for EO-godkjente fyringsteknikere oktober 2013 på Gardermoen. Mentor Energi AS, ved Arne Palm, skulle i første rekke gå gjennom «EnergiVurdering av VarmeAnlegg (EVVA)». Det viste seg imidlertid at tidspunktet passet utrolig dårlig for de fleste, aktive fyringsteknikere har ikke mulighet til å sette av 2 dager midt i den travleste tiden, så den planlagte samlingen ble avlyst. Vi kalte inn til et 4 timers møte hos Lærum Vann og Varme AS i Oslo 5. november 2013, der vi var 16 deltakere, som ble orientert om «siste nytt» om EVVA av Arne Palm i Mentor Energi AS. Arne Palm presenterte den ferdige versjon 1 av Serviceportalen EVVA, og han viste hvor enkel rapporteringen blir ved både å rapportere servicer og energivurderinger. 6. Biofyringsolje kan benyttes i alle oljekjeler Det hevdes i media at oljefyring blir forbudt fra Dette er ikke riktig. Sannheten er at det vurderes å forby fossil fyringsolje i private boliger både som hovedlast og spisslast og som hovedlast i private yrkesbygg fra Men alle oljekjeler kan beholdes, og alle oljekjeler kan med lave investeringer gå over fra fossil fyringsolje til biofyringsolje. Biofyringsolje består av: - Biooljer (plante og animalsk). - Biprodukter fra næringsmiddelindustri (restauranter, fiskeforedling, slakterier mm.). Biofyringsolje er sertifisert i.h.t. EN 14213, som er godkjent av alle leverandører av oljebrennere. EN regulerer biofyringsolje m.h.t.: - Varmeinnhold. - Egenvekt.

6 - Viskositet. - Syretall. - Holdbarhet. Biofyringsolje er en 100 % fornybar energiressurs (biofyringsolje 100 % bio), som kan erstatte fossil fyringsolje i alle oljekjelanlegg. Biofyringsolje tilfredsstiller EUs «Bærekraftsdirektiv». Derfor går ikke produksjonen av biofyringsolje ut over matproduksjon. All biofyringsolje skal kunne spores til sin opprinnelse, både geografisk og fra hvilke produktkomponenter, som inngår i produktet. Det er rikelig med tilgang på biofyringsolje i Europa, slik at alt forbruk av fossil fyringsolje kan erstattes med biofyringsolje. Biofyringsolje kan være «redningen» for ca aktive oljekjeler i Norge pr. 2013, ca villakjeler og ca større kjeler. Konverteringskostnadene er meget lave ved overgang fra fossil fyringsolje til biofyringsolje, begrenset til rensing av tank eller installere ny tank og i noen tilfeller ny brenner. Bruk av biofyringsolje er tuftet på velkjent og velprøvet teknologi, som fungerer. Det er 5 spesialselskap, som leverer biofyringsolje i Norge pr (Biol AS, Bio8 AS, Eco-1 Bioenergi AS, Energi 1 Olje AS og MBP Trading SA Norway). I tillegg leverer alle de 4 oljeselskapene i Norge (Esso Energi AS, AS Norske Shell, Statoil Fuel & Retail AS og Uno-X Energi AS) biofyringsoljer. 7. Faglige møter (samarbeidsmøter EO-Ordningen/NVF) Vi har gjennomført følgende 12 faglige møter i løpet av 2013: januar «Miljøhuset GK». Foredragsholdere: Torfinn Lysfjord, Bjørn S. Johansen og Espen Aronsen, GK Norge AS og Trond Mellem Hoel, Theodor Qviller AS. 33 deltakere januar «Oslo skal være fri for fossil fyringsolje innen år 2020». Foredragsholdere: Prosjektleder Jenny Skagestad, Oslo Kommune Bymiljøetaten- Enøk, og Anders Mikkelsen, Reinertsen AS. 50 deltakere februar «Vannkvalitet og rensing, beskyttelse og kontroll av vannbårne systemer». Foredragsholdere: sture Ombler og Per Erik Raasok, Cimberio AS. 21 deltakere mars «Bruk av energigasser». Foredragsholdere: Tore Woll, Energigass Norge, og Sture Jarlum, Alfa Olis Gass & VVS AS. 38 deltakere april «Fremtidens varmepumper». Foredragsholdere: Daniel Kristensen, Per Stykket, Christian Arnesen, Kent Willen og Morten Solsem, ABK Klimaprodukter AS. 43 deltakere april «Store endringer i oppvarmingsmarkedene». Foredragsholder: Arne-Erik Olsen, Brødrene Dahl AS. 28 deltakere august «Utviklingstendenser i varmemarkedet Konsekvenser for rørleggere og øvrige aktører i varmebransjen». Foredragsholder: Ole Larmerud, NRL. 42 deltakere september «Innregulering av varme- og kjøleanlegg og krav til vannkvalitet». Foredragsholdere: Frøydis Aasen og Henrik Rosenquist, ENWA Water Treatment AS, og Svein Marienborg, Varme og Energikontroll AS. 35 deltakere.

7 - 19. september «Biofyringsolje kan redde over boliger med oljekjel». Foredragsholdere: Sverre Haider, Ingeniørfirma Paul Schwartz AS, Hanne Kristoffersen, MBP Trading SA Norway, og Geir Ingeborgrud, Eco-1 Bioenergi AS. 66 deltakere oktober «Erfaringer fra varmepumpeanlegg i boliger Dimensjonering og tester. Foredragsholder: Knut Olav Knudsen, VVS-Foreningen. 38 deltakere november «Praktiske installasjoner av vellykkede luft/vann varmepumper». Foredragsholdere: Fredrik Engh og Jan-Eric Herrstrøm, Friganor AS. 21 deltakere desember «Når kommer TEK15 og hva vil den inneholde?». Foredragsholder: Knut Helge Sandli, Direktoratet for Byggkvalitet (DiBk). 62 deltakere. Vi har aldri tidligere i EO-Ordningen gjennomført så mange faglige møter som i 2013, 12 møter med totalt 477 deltakere. I 2012 hadde vi 11 møter med totalt 266 deltakere. Til sammenligning gjennomførte vi bare 5 møter i I 2010 og tidligere ble det bare arrangert 1-3 faglige møter pr. år. 8. Seminar på Color Fantasy i juni 2013 om «Fremtidens oppvarmingssystemer» juni 2013 arrangerte NVF, sammen med EO-Ordningen, det årlige seminaret om «Fremtidens oppvarmingssystemer» på Color Magic. Aldri ved tidligere arrangementer har vi høstet så mange lovord over seminaret. Etter å ha diskutert opplegget med mange av deltakerne, var konklusjonen klar: Aldri har vi hatt så mange interessante innlegg og temaer på agendaen, temaer som alle i varmemarkedet er opptatt av. Alle foredragsholderne var kompetente, og alle hadde flotte fremføringer. Aldri tidligere har vi vært så mange deltakere: - 55 seminardeltakere - 14 ledsagere - 69 deltakere totalt Det faglige programmet var satt opp med omhu slik at de fleste problemstillingene rundt endringene i varmemarkedet ble belyst. Forsamlingen satt som «tente lys» da følgende temaer ble behandlet: - Siste nytt om TEK15. Dette temaet hører alltid hjemme på et slikt arrangement, men temaet er jo spesielt aktuelt nå, da Direktoratet for Byggkvalitet (DiBk) er i ferd med å utarbeide den nye TEK15. Knut Helge Sandli i DiBk ga en fin statusrapport for TEK15. det viktigste budskapet var at det nå ble fokusert på at all fossil fyringsolje til alle typer boliger, også boligblokker, rekkehus og bygårder i tillegg til eneboliger/villaer, skal fases ut innen Status for kontroller og energivurdering av kjelanlegg. William Rode fra NVE sparte ikke «på konfekten». Han konstaterte at det er blitt gjennomført sørgelig få kontroller og energivurderinger av kjelanlegg, og usminket fikk så vel NVF som EO- Ordningen kjeft for ikke å ha jobbet hardere for at våre medlemmer skulle satse hardere for å få utført flere kontroller og energivurderinger. Vi er imidlertid i ferd med å gripe fatt i disse problemstillingene, og vi satser så absolutt på at NVE er mer fornøyd på neste seminar i juni 2014.

8 - Passivhus. Hvor stort blir behovet for oppvarming? Konsekvenser for varmemarkedet. Espen Aronsen fra GK Norge AS orienterte om det nye hovedkontoret til GK Norge, som er Norges første næringsbygg, som er bygget som et passivhus. Det ble bekreftet at oppvarmingsbehovet er betydelig redusert, sammenlignet med et tilsvarende bygg satt opp etter TEK10. Passivhuset har et netto varme- og kjølebehov på totalt 19,9 kwh/m2/år, som er betydelig lavere enn kravet for passivhus på 25 kwh/m2/år. Miljøhuset GK har en total investering på kr 197,1 mill. Enova har støttet prosjektet med kr 4,2 mill slik at netto investering utgjør kr 192,9 mill. Dette er kr 3,8 mill, tilsvarende 2 %, dyrere enn om bygget skulle vært bygget etter TEK10 (kr 189,1 mill). - OSO Optima EPTRC 400. Dette var «Årets Varmeprodukt» på VVS-Dagene i oktober Trond Ørneberg i OSO Hotwater AS orienterte om OSOS banebrytende varmeløsning basert på biokjel/varmepumpe/solfangere, tappevannsbereder og akkumulatortank. Dette er en meget velfungerende varmeløsning til det beste for økonomi og miljø. - Trepellets. Når kommer gjennombruddet? Mange har i flere år ventet på det definitive gjennombruddet for biokjeler, basert på pellets, ved og flis som en fornybar energiressurs. Vi hadde fått 2 kompetente personer, som i flere år har vært engasjert i pelletsmarkedet: o Hans Ivar Morken fra Pemco Trepellets AS orienterte om tilgjengelighet, markedsforhold og priser. Han konkluderte med at stort sett var det mulig å levere pellets til alle deler av landet sør for Steinkjer. Det har vært en betydelig vekst i pelletsforbruket i Norge, en utvikling, som forventes å fortsette. o Christian Brennum i SGP Varmeteknikk AS presenterte de siste kjeltypene for pellets og ved. Christian har lang erfaring med biokjeler, og han gikk gjennom flere interessante alternativer, basert på komplette løsninger med lagring, overføring til brenner og kjel med brenner. - Lavtbyggende gulvvarme med rask virkning. Odd Viddal fra Roth Nordic AS presenterte nye interessante gulvvarmeløsninger fra Roth med vekt på energisparing, samtidig somkomforten blir opprettholdt. Dette innebærer en reduksjon i energiforbruket, som er til det beste for økonomi og miljø. - Energigass til oppvarming i de kommende årene. Fossil gass vil ventelig fortsatt være tillatt som spisslast ifølge den nye TEK15. Vi hadde 2 interessante presentasjoner om bruk av energigass i Norge: o Sture Jarlum fra Alfa Olis Gass & VVS AS presenterte et installert gassanlegg, som er spisslast, i Bærum. Han orienterte om propan generelt med betydelig vekt på sikkerhet. Det komplette gassanlegget ble behørig gjennomgått med vekt på tank, fordamper, kjel og brenner, samt prosjektering og installasjon. o Sverre Haider fra Ingeniørfirma Paul Schwartz AS presenterte «siste nytt» for gassbrennere. Gass er en viktig energiressurs i Storbritannia og på kontinentet, og det satses betydelig på utvikling av nye brennere. Haider presenterte de siste brennerne fra sin samarbeidspartner, Weisshaupt i Tyskland, som ligger langt fremme i utviklingen. - Biofyringsolje i Norge Når kommer gjennombruddet? Geir Ingeborgrud fra Eco-1 Bioenergi AS presenterte «siste nytt» for biofyringsolje. Noe av det viktigste var at holdbarheten for biofyringsolje er økt til ca. 3 år, tidligere holdbarhetstid har vært ca. 1 år. I tillegg tåler de fleste biofyringsolje-kvaliteter kuldegrader, slik at eksisterende

9 nedgravde tanker for fossil fyringsolje kan benyttes også for biofyringsolje. Dette vil i betydelig grad forenkle en overgang fra fossil fyringsolje til biofyringsolje. Det ble derfor konkludert med at markedsutsiktene for biofyringsolje ser meget positive ut, dette klan bli «redningen» for alle oljekjeler boliger, som ikke kan benytte fossil fyringsolje fra Vi hadde også i år en utstilling på seminaret, der de bedrifter, som ønsket det, kunne profilere seg og sine produkter. Følgende 10 bedrifter hadde en enkel utstilling: - ABK Klimaprodukter AS. - Eco-1 Bioenergi AS. - Ingeniørfirma Paul Schwartz AS. - Miba AS. - OSO Hotwater AS. - Parat Varme AS. - Roth Nordic AS - SGP Varmeteknikk AS. - TA Hydronics AS. - Wilo Norge AS. Utstillingen ble meget godt besøkt, og utstillerne var meget godt fornøyd med responsen. Det er helt klart at utstillingen er kommet for å bli, og vi skal forsøke å ha en enda større utstilling til neste år. Nytt av året var at vi hadde gitt anledning til å ha med ledsagere til en lav og subsidiert pris. Erfaringene fra i år er så gode, at vi kommer til å gjenta dette til neste år, i juni Men neste år skal vi utarbeide et eget program for ledsagere, slik at de både blir bedre kjent med hverandre og har aktiviteter på programmet, når seminaret pågår. Seminaret ble gjennomført som et samarbeidsprosjekt mellom EO-Ordningen og Norsk Varmeteknisk Forening, der det økonomiske resultatet skulle deles mellom foreningene med 70 % til NVF og 30 % til EO. 9. Fyrtøyet Sekretariatet har i 2013 gitt ut 4 utgaver av Fyrtøyet til medlemmene: - Nr. 1 i mars Nr. 2 i juli Nr. 3. oktober Nr. 4 i desember Alle utgivelsene har vært på sider. Redaksjonskomiteen består av: - Rolf Munk Blaker, redaktør. - Christian Brennum. - Svein Marienborg. De 4 utgavene av Fyrtøyet i 2013 er blitt meget godt mottatt av medlemmene, og sekretariatet har fått mye ros for Fyrtøyet.

10 Innholdet har bestått av en lett blanding av faglig stoff, referater fra møter og seminarer, energipriser og presentasjon av gode varmeløsninger til det beste for økonomi og miljø. Vi prioriterer å skrive alle artikler selv uten å hente stoff fra øvrige VVS-tidsskrifter. Fyrtøyet er et godt tilbud til alle medlemmer, som ikke har anledning til å prioritere deltakelse på møter og seminarer. Det er fortsatt Jentestreker AS som er leverandør av grafiske tjenester for Fyrtøyet. F.o.m. nr har Jentestreker AS ferdigstilt alle utgavene av Fyrtøyet. 10. Kurs for EO-fyringsteknikere Vi har i 2013 avholdt 1 kurs for nye EO-godkjente fyringsteknikere, på KEM-senteret i Oslo i uke 23 (3. 7. juni 2013). Det var 8 deltakere på kurset, 7 av deltakerne besto den teoretiske og praktiske eksamen, mens en av deltakerne strøk. Kursleder på kurset var Arne Palm i Mentor Energi AS. I tillegg holdt Halvor Braathen og Rolf Munk Blaker noen innlegg på kursene. Det er planlagt nye EO-kurs i mai/juni Kurs på Norges Brannskole for feiere I 2013 har vi arrangert 2 kurs for feiere på Norges Brannskole (NBSK) i Fjelldal i Nordland, 1 kurs i mai med 22 deltakere og et kurs i november med 15 deltakere. Halvor Braathen er vår faste instruktør på disse kursene. Alle deltakerne med bestått eksamen mottar et EOsertifikat for feiere. 12. Medlemsutvikling I løpet av 2013 har sekretariatet brukt betydelige ressurser til å kommunisere med EOmedlemmene. Vi har funnet frem til flere EO-godkjente fyringsteknikere, som hadde falt ut av systemet, men vi har dessverre også registrert flere fyringsteknikere, som har eller er i ferd med å gi seg, de fleste p.g.a. sviktende markedsforhold, i kombinasjon med høy alder, sykdom, dødsfall og/eller firmaopphør. Medlemsmassen pr. 31. desember 2013 utgjøres av 176 EO-godkjente fyringsteknikere mot 163 et år tidligere og 165 for 2 år siden. Det arbeides aktivt med å verve nye medlemmer, og en utvidelse av EO-ordningen til å omfatte alle typer varmesentraler vil kunne bidra til økt interesse og oppslutning om EO-ordningen. Alle våre EO-godkjente fyringsteknikerne står opplistet på 13. Interessentmøte i 2013 Det ble avviklet et møte for interessentene til EO-Ordningen i 2013, 8. april Interessentene består nå av: - Norske Rørleggerbedrifters Landsforening VVS (NRL). - Norsk Petroleumsinstitutt (NP). - Norsk Varmeteknisk Forening (NVF). - Feiermestrenes Landsforbund (FLF). - Norges Brannskole (NBSK). - Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE). - Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF). På Interessentmøtene 8. april ble følgende dokumenter godkjent:

11 - Årsberetning for Regnskap og revisjonsberetning for Planer og budsjett for Valg av nytt styre. 14. Kurs om «Lovpålagt energivurdering av kjelanlegg» Styret i EO-Ordningen har sammen med Mentor Energi AS utviklet et kurs om praktisering av forskriftene om «Energimerking» og «Energivurdering av tekniske anlegg». Disse nye forskriftene vil medføre et stort antall kontroller av varmesentraler, spesielt gamle oljekjeler, med en betydelig utfylling av nye skjemaer. De 176 fyringsteknikerne, som er godkjent i EO-Ordningen med egne sertifikater, er de som ligger desidert best an til å utføre slike kontroller, noe NVE er helt enig i. Vi har gjennomført 5 kurs med totalt 66 deltakere i I 2013 har vi ikke gjennomført ytterligere kurs om disse temaene. 15. Serviceportal for EO-godkjente fyringsteknikere - Databaseverktøy for energivurdering av kjelanlegg (ENVUK) Mentor Energi AS, ved Arne Palm, har høsten 2012 startet med å utarbeide et nytt databaseverktøy for energivurdering av kjelanlegg (ENVUK). Det nye databaseverktøyet tenkes å bli en serviceportal for EO-godkjente fyringsteknikere. EO-Ordningen har inngått en intensjonsavtale med Mentor Energi AS, som skal danne grunnlag for en endelig avtale om databaseverktøyet. I avtalen skal det avtales nærmere om innhold, forpliktelser og eierskap for oppfølging og utvikling av databaseverktøyet. Driftingen av denne serviceportalen vil bli fastsatt i løpet av 1. kvartal Internationale Sanitär und Heizung (ISH) i Frankfurt i mars 2013 Sekretariatet inviterte medlemmene til en fellestur til en av Europas største VVS-messer mars 2013 i Frankfurt. Vi var en mindre norsk kontingent, som fikk et meget bra utbytte av å gå rundt 2 dager på ISH i Frankfurt. Det var spesielt interessant å se at hele varmebransjen var enige i at varmepumper og pellets i kombinasjon med solfangere er det mest populære alternativet. Det var imidlertid interessant å registrere at det også var mye fokus på solfangere i kombinasjon med oljekjel eller gasskjel. Det var dessuten meget interessant å besøke flere stander som presenterte kjeler for biofyringsolje. Totalt sett var det derimot lite nytt sammenlignet med «Monstra Convegno Expo Comfort» i Milano mars 2012, men uansett er det meget viktig å holde seg orientert til enhver tid om i hvilken retning utviklingen i varmemarkedene går. 17. Henvendelser om service på oljekjeler Sekretariatet mottar daglig henvendelser fra personer, som ønsker service på sine oljekjeler. Disse henvendelsene blir kanalisert til der alle de EO-godkjente fyringsteknikerne står opplistet. 18. Ytre miljø Virksomheten påvirker ikke det ytre miljøet i det hele tatt. 19. Økonomi Resultatet for EO-Ordningen i 2013 ble et driftsoverskudd på kr ,92 mot et driftsoverskudd på kr ,69 i 2012.

12 Sum egenkapital for regnskapsenheten utgjorde pr. 31. desember 2013 kr ,71 mot kr ,79 pr. 31. desember Regnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift i.h.t. regnskapsloven paragraf 3-3. Oslo, 19. februar Styret i EO-Ordningen Olav Lærum Rolf Munk Blaker Erling Weydahl Styreleder Daglig leder Styremedlem Kjartan Berland Ole Harald Larmerud Halvor Braathen Styremedlem Styremedlem Styremedlem Emil Lerdahl Styremedlem Tom Larsen Styremedlem

1. Foreningens ledelse For foreningsåret 2012 har EO-Ordningens styre hatt følgende sammensetning, som ble valgt på Interessentmøtet 19.

1. Foreningens ledelse For foreningsåret 2012 har EO-Ordningens styre hatt følgende sammensetning, som ble valgt på Interessentmøtet 19. STYRETS BERETNING FOR EO-ORDNINGEN FOR FORENINGSÅRET 2012 1. Foreningens ledelse For foreningsåret 2012 har EO-Ordningens styre hatt følgende sammensetning, som ble valgt på Interessentmøtet 19. april

Detaljer

STYRETS BERETNING FOR NORSK VARMETEKNISK FORENING (NVF) FOR FORENINGSÅRET 2013

STYRETS BERETNING FOR NORSK VARMETEKNISK FORENING (NVF) FOR FORENINGSÅRET 2013 STYRETS BERETNING FOR NORSK VARMETEKNISK FORENING (NVF) FOR FORENINGSÅRET 2013 NVFS STYRE NVFs styre har i 2012 hatt følgende sammensetning: Styrets formann Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem

Detaljer

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET KLIMAFORLIKET FRA JUNI 2012 «TEK15» ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER BIOFYRINGSOLJE STØTTEORDNINGER Innlegg av Rolf Munk

Detaljer

STYRETS BERETNING FOR NORSK VARMETEKNISK FORENING (NVF) FOR FORENINGSÅRET 2012

STYRETS BERETNING FOR NORSK VARMETEKNISK FORENING (NVF) FOR FORENINGSÅRET 2012 STYRETS BERETNING FOR NORSK VARMETEKNISK FORENING (NVF) FOR FORENINGSÅRET 2012 NVFS STYRE NVFs styre har i 2012 hatt følgende sammensetning: Styrets formann Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem

Detaljer

DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010.

DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010. DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010. ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER EN KOMPETANSEUTFORDRING Innlegg av Rolf Munk Blaker, Norsk Varmeteknisk Forening HISTORIKK Frem til

Detaljer

STYRETS BERETNING FOR NORSK VARMETEKNISK FORENING (NVF) FOR FORENINGSÅRET 2014

STYRETS BERETNING FOR NORSK VARMETEKNISK FORENING (NVF) FOR FORENINGSÅRET 2014 STYRETS BERETNING FOR NORSK VARMETEKNISK FORENING (NVF) FOR FORENINGSÅRET 2014 NVFS STYRE NVFs styre har i 2014 hatt følgende sammensetning: Styrets formann Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem

Detaljer

Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 1 : 2011. Rolf Munk Blaker, daglig leder i Norsk Varmeteknisk Forening.

Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 1 : 2011. Rolf Munk Blaker, daglig leder i Norsk Varmeteknisk Forening. Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål omkring produksjon og distribusjon av varme både

Detaljer

Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 2 : 2012

Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 2 : 2012 Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 2 : 2012 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål

Detaljer

UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING. Vi skiller mellom godkjenning av foretak og produkter.

UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING. Vi skiller mellom godkjenning av foretak og produkter. UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING NO 3 : 2012 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål

Detaljer

ET MEGET VELLYKKET MILJØ- PROSJEKT I BÆRUM KOMMUNE

ET MEGET VELLYKKET MILJØ- PROSJEKT I BÆRUM KOMMUNE UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING NO 3 : 2013 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål

Detaljer

Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 2 : 2009

Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 2 : 2009 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål omkring produksjon og distribusjon av varme både

Detaljer

Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 3 : 2011. Styret har hatt som mål å etablere et variert og godt miljø med god forankring

Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 3 : 2011. Styret har hatt som mål å etablere et variert og godt miljø med god forankring Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål omkring produksjon og distribusjon av varme både

Detaljer

UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING

UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING NO 4 : 2012 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål

Detaljer

PASSIVHUS MILJØHUSET GK

PASSIVHUS MILJØHUSET GK UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING NO 1 : 2013 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål

Detaljer

Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 2 : 2011. Rolf Munk Blaker, daglig leder i Norsk Varmeteknisk Forening.

Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 2 : 2011. Rolf Munk Blaker, daglig leder i Norsk Varmeteknisk Forening. Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål omkring produksjon og distribusjon av varme både

Detaljer

NYE ENERGIKRAV I BYGG NYE FORSKRIFTER INNEN ENERGIDELEN TIL TEK 10

NYE ENERGIKRAV I BYGG NYE FORSKRIFTER INNEN ENERGIDELEN TIL TEK 10 UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING NO 2 : 2015 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål

Detaljer

KONVERTERING AV OLJEKJEL - fra fossil fyringsolje ;l biofyringsolje

KONVERTERING AV OLJEKJEL - fra fossil fyringsolje ;l biofyringsolje Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen OSLO 05112013 KONVERTERING AV OLJEKJEL - fra fossil fyringsolje ;l biofyringsolje Eco- 1 Bioenergi AS Holsetgata 22/ Tjuvholmen allé 3 2317 Hamar / 0252

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Klimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22.

Klimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22. Klimakur 22 Energibruk i bygg Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat Presentasjon hos Bellona torsdag 22.april 21 Innhold Bygg i perspektiv Fremskrivning av areal og energibruk i bygg Tiltak

Detaljer

Prisstigningsrapport nr. 8-2009

Prisstigningsrapport nr. 8-2009 OPAKs Prisstigningsrapport Prisstigningsrapport nr. 8-2009 ENERGIMERKING AV BYGNINGER - NY FORSKRIFT FRA 01.01.2010 side 2/5 Forskrift om energieffektivitet i bygninger er nå på høring med frist 1. oktober,

Detaljer

UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING

UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING NO 2 : 2014 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål

Detaljer

STYRETS BERETNING FOR NORSK VARMETEKNISK FORENING (NVF) FOR FORENINGSÅRET 2015

STYRETS BERETNING FOR NORSK VARMETEKNISK FORENING (NVF) FOR FORENINGSÅRET 2015 STYRETS BERETNING FOR NORSK VARMETEKNISK FORENING (NVF) FOR FORENINGSÅRET 2015 NVFS STYRE NVFs styre har i 2015 hatt følgende sammensetning: Styrets formann Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem

Detaljer

Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 1 : 2012

Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 1 : 2012 Utgitt av Norsk Varmeteknisk Forening no 1 : 2012 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål

Detaljer

Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg

Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg www.energimerking.no Revidert mai 2013 Hva er formålet med energimerking? Hensikten med energimerking er å øke bevisstheten om energibruk

Detaljer

Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan?

Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan? Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan? Målene for ordningen Sette energi på dagsorden i: Markedet for boliger og bygninger Planleggingen av nybygg Stimulere til gjennomføring av tiltak Bedre informasjon

Detaljer

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15 Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse Program Gjennomgang av høringsnotatet v/ Katharina Bramslev Benstrekk/pause Innspill til høringsnotatet fra - Katharina Bramslev,

Detaljer

Drift 2012-6.novemver 2012 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg

Drift 2012-6.novemver 2012 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Drift 2012-6.novemver 2012 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Målene for energimerkeordningen Sette energi på dagsorden i markedet for boliger og bygninger og i planleggingen av nybygg

Detaljer

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

Klimakur 2020. Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning?

Klimakur 2020. Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning? Klimakur 2020 Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning? Karen Byskov Lindberg og Ingrid H. Magnussen Norges vassdrags- og energidirektorat Norges Energidager, 14 oktober 2010 Kan

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

NYE KRAV OG MULIGHETER FOR NÆRINGSEIENDOM I KLIMAKRISEN

NYE KRAV OG MULIGHETER FOR NÆRINGSEIENDOM I KLIMAKRISEN NYE KRAV OG MULIGHETER FOR NÆRINGSEIENDOM I KLIMAKRISEN Marius Holm Næringseiendom 2010 Bellonas 10 første år: ACTION SPEAKS LOUDER THAN WORDS Bellonas kontorer Murmansk Oslo St. Petersburg Brussel

Detaljer

Bygningsenergidirektivet Energivurdering tekniske anlegg

Bygningsenergidirektivet Energivurdering tekniske anlegg Bygningsenergidirektivet Energivurdering tekniske anlegg Forskriftsforslag 23.06.2009 William Rode, NVE Energieffektivitet i bygninger 40 % av all energi brukes i bygninger - både Norge og EU På tross

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015

Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015 Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015 Anders Alseth Rådgiver i Enova 1 Kort om Enova SF Statsforetak - mål fastsettes av vår eier, Olje- og energidepartementet (OED) Lokalisert i Trondheim

Detaljer

Fra fossil olje til andre vannbårne løsninger. Knut Olav Knudsen

Fra fossil olje til andre vannbårne løsninger. Knut Olav Knudsen Fra fossil olje til andre vannbårne løsninger Knut Olav Knudsen 60% synes boliger med oljefyr er mindre attraktive enn andre boliger En oljekjel slipper ut like mye CO 2 tilsvarende 5 biler. I en undersøkelse

Detaljer

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme Fornybar Varme Trond Bratsberg Rådgiver Enova Fornybar Varme Enova strategi: Fornybar varme i fremtidens bygg Framtidens bygg skal være passivhus Framtidens bygg skal være utstyrt med fleksibelt oppvarmingssystem

Detaljer

Nedgravde oljetanker. Forurensingsforskriften. Klimaforliket. Rentbrennende ildsted. Informasjonsmøte 24. sept 2014 Åsane kulturhus

Nedgravde oljetanker. Forurensingsforskriften. Klimaforliket. Rentbrennende ildsted. Informasjonsmøte 24. sept 2014 Åsane kulturhus Nedgravde oljetanker Forurensingsforskriften Klimaforliket Rentbrennende ildsted Definisjon på nedgravd oljetank Tank under bakkenivå som ligger slik til at ikke hele tanken kan inspiseres utvendig. Og

Detaljer

Norges vassdragsog energidirektorat

Norges vassdragsog energidirektorat Norges vassdragsog energidirektorat Hvem kan utføre den lovpålagte energimerkingen av kommunale bygg? Knut E. Bøhagen Senioringeniør Seksjon for energbruk Disposisjon Energimerkeordningen for bygninger

Detaljer

Forskriften kap III -energivurdering av tekniske anlegg. Mai 010

Forskriften kap III -energivurdering av tekniske anlegg. Mai 010 Forskriften kap III -energivurdering i av tekniske anlegg Mai 010 Hovedtrekk i forskriften kap III - energivurdering i av tekniske k anlegg Egne ordninger i tillegg til energimerking g Mål: Stimulere til

Detaljer

Varmepumpeløsninger for små og mellomstore bygg. Sivilingeniør Tor Sveine Nordisk Energikontroll AS

Varmepumpeløsninger for små og mellomstore bygg. Sivilingeniør Tor Sveine Nordisk Energikontroll AS Varmepumpeløsninger for små og mellomstore bygg Sivilingeniør Tor Sveine Nordisk Energikontroll AS Nordisk Energikontroll AS Du fyrer, Vi styrer! Nettsted: www.noen.no Etablert 1996-15 år i 2011! 6 ansatte

Detaljer

PROSJEKTAVTALE. Utvikling av kompetanseprogram for energiomlegging (fra elektrisitet og fossile brensler til ny fornybar vannbåren varme)

PROSJEKTAVTALE. Utvikling av kompetanseprogram for energiomlegging (fra elektrisitet og fossile brensler til ny fornybar vannbåren varme) PROSJEKTAVTALE Utvikling av kompetanseprogram for energiomlegging (fra elektrisitet og fossile brensler til ny fornybar vannbåren varme) Oslo 30. september 2009 Rev. ; 5 1 1. BAKGRUNN, MÅL OG RAMMER 1.1

Detaljer

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Detaljer

Mai 2010. Energimerking og ENØK i kommunale bygg

Mai 2010. Energimerking og ENØK i kommunale bygg Mai 2010 Energimerking og ENØK i kommunale bygg Hvorfor engasjerer Energiråd Innlandet seg i energimerking? Mål om energireduksjon og omlegging av energikilder i kommunale energi- og klimaplaner Kartlegging

Detaljer

Enovas støtteprogrammer

Enovas støtteprogrammer Enovas støtteprogrammer Fjernvarme og biovarmesentraler Anders Alseth Rådgiver Enova SF Kort om Enova SF Enova er et statsforetak og våre mål fastsettes av Olje- og energidepartementet. Lokalisert i Trondheim

Detaljer

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Nøtterøy 04.11.2014 Silje Østerbø Informasjonsansvarlig for Oljefri

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Nøtterøy 04.11.2014 Silje Østerbø Informasjonsansvarlig for Oljefri FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER Informasjonsmøte Nøtterøy 04.11.2014 Silje Østerbø Informasjonsansvarlig for Oljefri Hovedtyper oljefyrte oppvarmingsløsninger Oljefyrte ildsteder - Punktoppvarmingskilde

Detaljer

Drift 2013-6.novemver 2013 Energivurdering av tekniske anlegg

Drift 2013-6.novemver 2013 Energivurdering av tekniske anlegg Drift 2013-6.novemver 2013 Energivurdering av tekniske anlegg Etablerte mål og virkemidler i EU EUs Energi- og klimapakke EU 20-20-20 20 % fornybar energibruk 20 % reduserte klimagassutslipp 20 % energieffektivisering

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Fossilfri Osloskole. Bjørn Antonsen, seksjonsleder Energi og miljø, Undervisningsbygg Oslo KF

Fossilfri Osloskole. Bjørn Antonsen, seksjonsleder Energi og miljø, Undervisningsbygg Oslo KF Fossilfri Osloskole Bjørn Antonsen, seksjonsleder Energi og miljø, Undervisningsbygg Oslo KF Agenda Bakgrunnen for prosjektet Leverandørutviklingsprosjektet Implementerte løsninger Utfasing av gammel fossil

Detaljer

Norske Rørgrossisters Forening

Norske Rørgrossisters Forening Innspill fra Norske Rørgrossisters Forening til høringsnotat om forslag til Nye energikrav i bygg fra Direktoratet for Byggkvalitet Innledning og generelle betraktninger Norske Rørgrossisters Forening

Detaljer

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering Birger Bergesen, NVE Energimerking og energivurdering Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Fra direktiv til ordning i norsk virkelighet

Detaljer

UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING. Fra 1. november 2014 går Norske Varmeforhandleres 68 medlemsbedrifter

UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING. Fra 1. november 2014 går Norske Varmeforhandleres 68 medlemsbedrifter UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING NO 3 : 2014 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel Anna Theodora Barnwell Enova SF Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING ENERGISEMINAR AURSKOG HØLAND, 27.03.2014 SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Rambøll Energi Oslo KLIMAEFFEKTIV ENERGIFORSYNING HVORDAN TILRETTELEGGE

Detaljer

Hindrer fjernvarme passivhus?

Hindrer fjernvarme passivhus? Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt

Detaljer

UNDERVISNINGSBYGG SATSER PÅ FORNYBAR ENERGI

UNDERVISNINGSBYGG SATSER PÅ FORNYBAR ENERGI UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING NO 4 : 2013 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål

Detaljer

Energimerking av bygninger

Energimerking av bygninger Energimerking av bygninger 1 Bakgrunn for energimerkeordningen EU s Bygningsenergidirektiv, Energy Performance of Buildings Directive, EPBD Mål Redusere primærenergibehovet i byggsektoren Redusere CO 2

Detaljer

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Kurs 5. 6. november Nobios virksomhet Næringspolitisk arbeid for å bedre rammevilkår Informasjon og kommunikasjon (www.nobio.no) Bransjenettverk (kurs/konferanser)

Detaljer

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit «Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger

Detaljer

Siste utvikling innen biorelaterte fyringsoljer

Siste utvikling innen biorelaterte fyringsoljer Siste utvikling innen biorelaterte fyringsoljer Inger-Lise M. Nøstvik, NP Fremo Stavern, 17. juni 2010 Bransjens holdning Bransjen erkjenner at klimaproblemet er den største miljøutfordringen verden står

Detaljer

Skogforum 6 november 2008 Muligheter med biovarme - Hvordan gjøre grovvurderinger av anleggskostander i et bioenergibasert varmeanlegg

Skogforum 6 november 2008 Muligheter med biovarme - Hvordan gjøre grovvurderinger av anleggskostander i et bioenergibasert varmeanlegg Skogforum 6 november 2008 Muligheter med biovarme - Hvordan gjøre grovvurderinger av anleggskostander i et bioenergibasert varmeanlegg Samlet kunnskap innen teknikk, miljø og arkitektur Bjørn Thorud Dr.

Detaljer

Alternativer til Oljekjel. Vår energi Din fremtid

Alternativer til Oljekjel. Vår energi Din fremtid Alternativer til Oljekjel Vår energi Din fremtid Støperiet 09.12.15 Alternativer til oljekjel 1. Presentasjon av NEE 2. Oversikt over alternative oppvarmingssytemer 3. Oversikt over alternativer til oljekjel

Detaljer

FYRINGSOLJE/ BIOFYRINGSOLJE

FYRINGSOLJE/ BIOFYRINGSOLJE UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING NO 1 : 2014 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål

Detaljer

Utfasing av olje i Osloskolen

Utfasing av olje i Osloskolen Utfasing av olje i Osloskolen Karen Bruusgaard, rådgiver Energi & Miljø, Asplan Viak AS, tidl. PL i Undervisningsbygg Oslo KF Bjørn Antonsen, Seksjonsleder Energi og Miljø, Undervisningsbygg Oslo KF Agenda

Detaljer

Implementering av nye krav om energiforsyning

Implementering av nye krav om energiforsyning Implementering av nye krav om energiforsyning i kommunale næringsbygg (Implementation of new official requirements for the supply of energy in municipal non residential buildings) 19.09.2008 Masteroppgave

Detaljer

Potensialet for konvertering fra olje til gass i næringsbygg og industri. Siv.ing. Arne Palm Mentor Energi AS

Potensialet for konvertering fra olje til gass i næringsbygg og industri. Siv.ing. Arne Palm Mentor Energi AS Konvertering fra olje til gass Potensialet for konvertering fra olje til gass i næringsbygg og industri Siv.ing. Mentor Energi AS 1960 1962 1964 1966 1968 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Oslo, 14.10.2009 Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Norges Naturvernforbund viser til høringsbrev

Detaljer

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Monica Havskjold, Dr.ing. Xrgia 16. feb. 2011 www.xrgia.no post@xrgia.no Kort om min bakgrunn Utdannelse Maskiningeniør NTH (nå NTNU) Termodynamikk

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enovas støtte til bioenergi status og endringer Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enova SF Formål Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling

Detaljer

Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA

Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA Hafslund i dag Produksjon Varme Nett Marked Regionalnett Vannkraftproduksjon Fjernvarmeproduksjon Fjernvarmedistribusjon Distribusjonsnett Driftssentral Strøm Kundesenter

Detaljer

NYE ENERGIKRAV TIL BYGG HØRINGSNOTAT DATERT 16. FEBRUAR 2015 MED FORSLAG TIL ENDRINGER I TEKNISKE KRAV TIL BYGGVERK (BYGGTEK- NISK FORSKRIFT)

NYE ENERGIKRAV TIL BYGG HØRINGSNOTAT DATERT 16. FEBRUAR 2015 MED FORSLAG TIL ENDRINGER I TEKNISKE KRAV TIL BYGGVERK (BYGGTEK- NISK FORSKRIFT) UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING NO 1 : 2015 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål

Detaljer

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig

Detaljer

Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg

Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg www.energimerking.no Hva er formålet med energimerking? Hensikten med energimerking er å øke bevisst heten om energibruk og valg av energi

Detaljer

Olav K. Isachsen. Energimerking for yrkesbygg NVEs energidager 15.10.2009

Olav K. Isachsen. Energimerking for yrkesbygg NVEs energidager 15.10.2009 Olav K. Isachsen Energimerking for yrkesbygg NVEs energidager 15.10.2009 I hereby declare.. Energimerking for yrkesbygg er i gang - men fortsatt noen forbehold.. Fra direktiv til norsk ordning Direktiv

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

EU-Direktiv for Energibruk i bygg

EU-Direktiv for Energibruk i bygg EU-Direktiv for Energibruk i bygg Directive 2002/91/EC ble endelig vedtatt jan. 2004 målet er bedret energieffektivitet i bygninger Direktivet stiller (bl.a.) krav til Felles metode for kalkulasjon av

Detaljer

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17.

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17. Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 17. juli 2009 Høringsfrist: 15. oktober 2009 1 Reduserte klimagassutslipp. Nye krav

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

Energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg - Status for de nye nasjonale ordningene

Energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg - Status for de nye nasjonale ordningene Energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg - Status for de nye nasjonale ordningene Olav K. Isachsen NVE Fortsatt mye uavklart - men vi ser konturene av hvordan de nye ordningene

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

innen fornybar varme Sarpsborg 25 april 2012

innen fornybar varme Sarpsborg 25 april 2012 Enovas programtilbud innen fornybar varme Rådgiverseminar Østfold Rådgiverseminar Østfold Sarpsborg 25 april 2012 Aktiviteter i hele verdikjeden Krever at flere aktører drar i samme retning Et fungerende

Detaljer

28 medlemmer 23 mill m²

28 medlemmer 23 mill m² MEDLEMSMØTE 29.01.2009 Hvordan dekke opp varmebehovet i bygninger ihht. til TEK07? Skanska Eiendomsutvikling Undervisningsbygg Oslo Kommune Storebrand Eiendom Sektor Gruppen Forsvarsbygg BundeEiendom Aspelin

Detaljer

Energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg 07.01.2010. William Rode

Energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg 07.01.2010. William Rode Energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg Teknologidagene NTNU 07.01.2010 William Rode Energimerkeforskriften vedtatt Forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av

Detaljer

Enovas støtte til nye bygg. Ole Aksel Sivertsen

Enovas støtte til nye bygg. Ole Aksel Sivertsen Enovas støtte til nye bygg Ole Aksel Sivertsen Energirådgivere og entreprenører Bruk: Energimerkeordningen BREEAM Enovas støtteordninger Få: Forbildeprosjekter (Referanser) Økt oppdragsmengde Kompetanseutvikling

Detaljer

Energigjerrige bygninger - fjernvarmens død?

Energigjerrige bygninger - fjernvarmens død? Energigjerrige bygninger - fjernvarmens død? Seniorrådgiver Tore Wigenstad Enova Fjernvarmedagene 2012 26.10.12 Enova støtter utbredelsen av Lavenergi og Passivhus (= energigjerrige bygninger) Enova støtter

Detaljer

Myhrerenga borettslag. passivhus- konseptet. VVS-dagene 2010. Lillestrøm, 21. oktober 2010. Michael Klinski, Tor Helge Dokka.

Myhrerenga borettslag. passivhus- konseptet. VVS-dagene 2010. Lillestrøm, 21. oktober 2010. Michael Klinski, Tor Helge Dokka. VVS-dagene 2010 Lillestrøm, 21. oktober 2010 Michael Klinski, Tor Helge Dokka SINTEF Byggforsk Myhrerenga borettslag rehabiliterer etter passivhus- konseptet t SINTEF Byggforsk 1 Energi i boliger i Norge

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Dimensjonering, og montering av ulike bio-kjeler

Dimensjonering, og montering av ulike bio-kjeler Dimensjonering, og montering av ulike bio-kjeler pellets og flis Christian Brennum Presentasjon Dimensjonering av biokjeler Dimensjonering av silo Pellets Flis Montering av biokjelen Krav til fyrrom Oppstillingsvilkår

Detaljer

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling?

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Vestfold Energiforum 4. mars 2009 Torbjørn Mehli Adm. dir. Bio Varme AS Bio Varme AS Bio Varme er et miljøorientert energiselskap som bygger, eier og driver

Detaljer

Ikke fossil oljefyring etter 2020!

Ikke fossil oljefyring etter 2020! Knut Olav Knudsen Ikke fossil oljefyring etter 2020! «Det er bred politisk enighet om at fyring med fossilt brensel bør forbys innen 2020.» I klimaforliket ble det bestemt at fossil oljefyring skal fases

Detaljer

Energi- og miljøløsninger Arendal Idrettspark

Energi- og miljøløsninger Arendal Idrettspark Arendal Idrettspark Valgte føringer for miljø og energiomsetting i idrettsparken. Totalprosjekt Petter Norberg Arendal kommune PNO 06.10 Orientering Presentasjonen gir orientering om de viktige (riktige?)

Detaljer

Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15

Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15 Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15 Innspill fra VVS-Foreningen NORSK VVS Energi- og Miljøteknisk Forening - - - - - - - - - - - - NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika

Detaljer

Dagens og fremtidens bygninger - arkitektur, energi og inneklima

Dagens og fremtidens bygninger - arkitektur, energi og inneklima Dagens og fremtidens bygninger - arkitektur, energi og inneklima Ny standard for lavenergi og passivhus - NS 3700 Mats Eriksson, Norsk Teknologi Norsk Teknologi En landsforening i NHO 1.550 bedrifter 32.800

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

Fra olje til fornybart. Gunnar Grevstad

Fra olje til fornybart. Gunnar Grevstad Fra olje til fornybart Gunnar Grevstad Sweco Norge AS Norsk VVS- Energi- og Miljøteknisk Forening Oljefri 24.09.2014 Norsk VVS- Energi- og Miljøteknisk forening Ideell organisasjon Arbeider spesielt med

Detaljer

Utfasing av olje i Osloskolen. Karen Bruusgaard, rådgiver Energi & Miljø, Asplan Viak AS, tidl. PL i Undervisningsbygg Oslo KF

Utfasing av olje i Osloskolen. Karen Bruusgaard, rådgiver Energi & Miljø, Asplan Viak AS, tidl. PL i Undervisningsbygg Oslo KF Utfasing av olje i Osloskolen Karen Bruusgaard, rådgiver Energi & Miljø, Asplan Viak AS, tidl. PL i Undervisningsbygg Oslo KF Agenda Bakgrunnen for prosjektet Leverandørutviklingsprosjektet Presentasjon

Detaljer