FYRINGSOLJE/ BIOFYRINGSOLJE

Transkript

1 UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING NO 1 : 2014 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål omkring produksjon og distribusjon av varme både teknikk, økonomi og miljø. Våre medlemmer er energileverandører, leverandører og installatører av kjeler- og kjelanlegg, automatikk og varmeteknisk utstyr samt service og entreprenørfirma med spesiell kompetanse innen varmeanlegg. Foreningen fungerer som sekretariat for EO ordningen. FYRINGSOLJE/ BIOFYRINGSOLJE ER DET BESTE ALTERNATIVET SOM RESERVE- OG SPISSLAST Daglig leder: Rolf Munk Blaker Tlf.nr.: E-post: rolf@nvf.no NVF s styre: Formann: Svein Marienborg Styremedlemmer: Jan Skjønberg Christian Brennum Morten Øren Geir Ingeborgrud Varamedlemmer: Tor Brønn Unni Ekren Medlemsblad Fyrtøyet: Redaktør: Rolf Munk Blaker Redaksjonskomité: Svein Marienborg Christian Brennum Grafisk design og ombrekking: Jentestreker AS Norsk Varmeteknisk Forening Kjølberggt. 31 A, Tøyen, 0653 Oslo. P.B Tøyen, 0608 Oslo. Tlf.nr: E-post: rolf@nvf.no Faks: Hjemmeside: I TEK 10 er det helt klart. I nye varmesentraler skal 60 % av energibehovet komme fra fornybare energiressurser, bygg større enn 500 m2. I den nye TEK 15 vil det ventelig bli krav om at 100 % av oppvarmingsbehovet i nye varmesentraler skal komme fra fornybare energiressurser. Det er imidlertid ytterst viktig å ha reserve- og spisslast, som er velegnet, spesielt når kulda setter inn. Og i slike tider er fyringsolje, både fossil fyringsolje og biofyringsolje, det desidert beste alternativet. Under slike forhold er så vel elektrisitet, varmepumper og solfangere relativt uegnet som spisslast, dette p.g.a. følgende forhold: Norge er i et normalår en nettoimportør av elektrisitet, og i en kuldeperiode har vi for produksjon av elektrisitet ved våre vannkraftverk. Økt elektrisitetsforbruk vil i slike perioder medføre økt import av elektrisitet, som vanligvis er dansk, tysk eller polsk kullkraft. I slike kuldeperioder vil derfor prisen på elektrisitet være høyest. Overføringsnettet for elektrisitet i Norge er generelt i en meget dårlig forfatning, og flere steder i landet har ikke nettet tilstrekkelig kapasitet til å overføre et økt forbruk av elektrisitet til alle kundene i slike kuldeperioder. Så selv om vi hadde hatt tilstrekkelig mengde dyr elektrisitet, ville den ikke nødvendigvis kommet frem til alle sluttbrukerne. Elektrisitet fra kullkraft i utlandet

2 UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING NO 1 : 2014 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål omkring produksjon og distribusjon av varme både teknikk, økonomi og miljø. Våre medlemmer er energileverandører, leverandører og installatører av kjeler- og kjelanlegg, automatikk og varmeteknisk utstyr samt service og entreprenørfirma med spesiell kompetanse innen varmeanlegg. Foreningen fungerer som sekretariat for EO ordningen. Daglig leder: Rolf Munk Blaker Tlf.nr.: E-post: rolf@nvf.no NVF s styre: Formann: Svein Marienborg Styremedlemmer: Jan Skjønberg Christian Brennum Morten Øren Geir Ingeborgrud Varamedlemmer: Tor Brønn Unni Ekren Medlemsblad Fyrtøyet: Redaktør: Rolf Munk Blaker Redaksjonskomité: Svein Marienborg Christian Brennum Grafisk design og ombrekking: Jentestreker AS Norsk Varmeteknisk Forening Kjølberggt. 31 A, Tøyen, 0653 Oslo. P.B Tøyen, 0608 Oslo. Tlf.nr: E-post: rolf@nvf.no Faks: Hjemmeside:

3 FYRTØYET slipper ut 3-4 ganger mer CO2/ kwh sammenlignet med fyringsolje. Riktignok skjer CO2-utslippene fra kullkraftverk lokalt ved de enkelte kraftverk i utlandet, men det internasjonale CO2-regnskapet går så desidert i favør av fossil fyringsolje. I løpet av de siste 4-5 årene har det skjedd en betydelig konvertering fra fossil fyringsoljer til biofyringsolje (100 % bio). Denne utviklingen vil garantert tilta etter hvert som biofyringsolje blir mer tilgjengelig samtidig som logistikksystemer for biofyringsolje blir mer utbygget. Det hersker liten tvil om at elektrisitet er uegnet som reserve- og spisslast i varmesentraler. Fyringsolje, og spesielt biofyringsolje, må prioriteres som reserve- og spisslast i varmesentraler, der selvfølgelig fornybare energiressurser skal utgjøre hovedlasten. BLI MED TIL KIEL MED COLOR MAGIC! Norsk Varmeteknisk Forening arrangerer sitt årlige seminar om «Energiomlegging» på Color Magic i dagene onsdag 21. og torsdag 22. mai, med retur til Oslo fredag 23. mai kl 10:00. Vi begynner med det faglige programmet onsdag 21. mai kl 11:00. Det faglige programmet er spekket med høydepunkter, så det er viktig å melde seg på. Vi er 30 deltakere nå, men både håper på og regner med et større antall. I tillegg har vi et eget program for ledsagere, som inviteres til en meget fordelaktig pris. Så meld dere på!!! Glem ikke at alle kan ha med seg en utstilling, som man ikke betaler noe tillegg for. 3

4 OSLOS FØRSTE PASSIVHUS ET MEGET SPESIELT HUS Eneboligen i Ladeveien på Skøyen ble Oslos første passivhus. Stein Stoknes fikk ferdigstilt sitt passivhus i Det overordnede målet med prosjektet var å utvikle et helhetlig energi- og klimaeffektivt boligkonsept basert på massivtre som byggemetode. Stoknes hevder at det var en utfordring å tilfredsstille den eksisterende standarden for passivhus, men prosjektet viser at dette er fullt mulig også for relativt små eneboliger. Navnet «Passivhus» er fremkommet, fordi energibehovet reduseres ved passive tiltak, som ekstra varmeisolasjon, ekstra god tetthet og varmegjenvinning. I Norge ligger det generelle årlige strømforbruket på ca. 200 kwh/m2, og byggherren Stein Stoknes, forteller at forbruket det første året lå på 80 kwh/m2. Han håper imidlertid at det årlige strømforbruket kommer ned i 65 kwh/m2. Regnestykket viser at de årlige strømkostnadene reduseres fra ca. kr med kr (80 kwh/ m2) eller kr (65 kwh/m2), basert på dagens elektrisitetspris på 80 øre/kwh inkl. mva. pr. desember Eneboligen er på 186 m2 på 2 plan på en tomt på ca. 500 m2. det har kostet ca. kr 4,5 mill å sette opp passivhuset, byggesummen er vanskelig å anslå, da det er mottatt støtte fra flere hold, og p.g.a. at flere samarbeidspartnere har lagt mye egenarbeid i prosjektet. Totalt energibehov utgjør ca. 76 kwh/ m2 pr. år, hvorav levert elektrisitet utgjør 60 kwh/m2 og en vakumsolfanger dekker 16 kwh/m2. Bygningen er meget godt isolert og kuldebroer og luftlekkasjer er forsøkt redusert til et minimum. Den innvendige massivtrekonstruksjonen er pakket inn i kombinert vindtette- og dambremseduk, og deretter et tykt isolasjonssjikt bestående av hard (tak) og mellomhard (vegger)mineralullisolasjon (350 mm i vegger og 380 mm i tak). Isolasjon og duk er klemt på plass med skruer og lekter. Det er ingen stendere i isolasjonssjiktet og eneste kuldebroer er de gjennomgående skruene. Duken er tapet i alle skjøter. Grunnmur består av ringmurselementer med et ekstra ytre isolasjonssjikt (totalt 35 cm utenfor ringmur). Gulv mot grunnen er isolert med 40 cm isolasjon under betongplate. Over betongplaten er fuktsperre og lufttetthet sikret av en sveisemembran (asfalt). Det er særlig lagt vekt på å få til en god og lufttett løsning ved overgang mellom grunnmur og vegger. Her er benyttet en svillemembran med oppkant med tettsjikt på vegg. Det er også benyttet et dobbelt sett grunnmurssvill. Alle gjennomføringer er tettet med mansjetter. Vinduene har meget lav u-verdi, de består av 3 lags glass med argongass og har splittede karmer med isolasjon. De er satt inn i vinduskasse som er montert på utsiden av massivtreet. Tetteduk er ført over disse og tapet og klemt mot vinduskarm. Isolasjon er ført delvis over karm. Følgende u-verdier kan oppgis for passivhuset: Yttervegg: 0,09 W/m2 K. Gulv på grunn: 0,07 W/m2 K. Tak: 0,08 W/m2 K. Dører og vinduer: 0,63 W/m2 K (gjennomsnitt). Det er gjennomført trykktesting av boligen med meget godt resultat. Lekkasjetall er 0,3 (n50) og (l/h). Boligen har balansert ventilasjon med høyeffektiv varmegjenvinning (plategjenvinner, virkningsgrad 79 %, SFP faktor er 0,86 kw/m3/s). Det er installert inne/ute-bryter på ventilasjonsanlegget, som nedjusterer luftskiftet når boligen er tom. Vakumsolfangere på taket gir et bidrag til varmt tappevann og romoppvarming. Solfangeren er koplet til en varmtvannsbeholder på 300 liter, som leverer varmt tappevann, og noe romoppvarming via vannbåren gulvvarme på bad og gang. Når sola ikke alene klarer å generere tilstrekkelig varmt vann, vil et elektrisk varmeelement i varmtvannstanken dekke det resterende behovet. Solfangerne vil dekke hele boligens varmtvannsbehov i 4 av årets 12 måneder, på årsbasis dekker solfangerne 55 % av tappevannsbehovet og % av boligens oppvarmingsbehov. På ekstra kalde dager vil 2 bioetanolovner levere supplerende romoppvarming. Passivhuset er dessuten utstyrt med energieffektiv belysning med sparepærer og meget energieffektive hvitevarer. Dette passivhuset på Skøyen i Oslo har, som beskrevet i det foregående, har et årlig oppvarmingsbehov på 14,7 kwh/ m2, som dekkes av vannbåren varme fra varmtvannstank, som varmes ved solfangere og varmeelement. Fyrtøyet gratulerer Stein Stoknes med et moderne fremtidshus tilpasset morgendagens energikrav. Arkitekt: Ratio Arkitekter AS og sivilarkitekt Stein Stoknes. Utførende: Byggmester Jo Toftdal og Norsk Massivtre AS 4

5 JENS STOLTENBERG ER UTNEVNT TIL FN S SPESIALUTSENDING FOR KLIMA DERETTER ER HAN ANSATT SOM GENERTALSEK RETÆR I NATO Arbeiderpartiets leder og tidligere statsminister, Jens Stoltenberg, er av FNs generalsekretær Ban Ki-moon i desember 2013 utnevnt til FNs spesialutsending for klima. Sammen med Ghanas tidligere president, John Kufuor skal Stoltenberg bl. a. bidra til en ny internasjonal og forpliktende klimaavtale, som etter planen skal vedtas på klimamøtet i Paris i Første status skal imidlertid legges frem på FNs generalforsamling i september Jens Stoltenberg ser ingen problemer med å kombinere den nye oppgaven med rollen som tidligere statsminister for en rik oljenasjon. FNs generalsekretær, Ban Ki-moon, er nok klar over dette forholdet, og dessuten synker norsk oljeproduksjon, mens gassproduksjonen vokser. En overgang fra kullprodusert til gassprodusert elektrisitet vil redusere utslippene av CO2 betydelig. I Europa synker CO2-utslippene, mens de øker betydelig i land, som er i ferd med å kjempe seg ut av fattigdommen. Det er en utfordring å både bekjempe verdens fattigdom og samtidig redusere CO2-utslipp. Det blir Stoltenbergs viktigste oppgave å forene disse målene. Jens Stoltenberg skisserer følgende hovedoppgaver i.f.m. den nye jobben: Hovedoppgaven blir å jobbe frem en ny klimaavtale i Bidra til nye klimatiltak ved utvikling av ny teknologi. Konsentrere arbeidet mot enkeltland for å redusere utslippene av klimagasser. Redusere subsidiene til fossile brensler. Årlig brukes $ 600 milliarder til slike subsidier, som både er økonomisk ufornuftig, hemmer økonomisk vekst og fremmer utslipp. Til tross for at de årlige utslippene av klimagasser vokser, er det lyspunkter. USA beveger seg fra kull til gass, som reduserer deres utslipp. I begynnelsen av 2014 vil China lansere 2 nye kvotesystemer, der enorme utslippsmengder underlegges et tak og får en pris. Dette fremmer teknologisk utvikling. Videre teknologisk utvikling for elbiler vil også virke positivt for klimagassutslippene. Denne utnevnelsen er en stor mulighet for Norge, og Jens Stoltenberg har vært en av de statslederne, som har deltatt på nesten alle klimatoppmøtene, og han har et godt rykte internasjonalt med sitt klimaengasjement. Nå som Jens Stoltenberg har akseptert å bli ny generalsekretær i NATO fra oktober 2014, blir nok engasjementet som FNs spesialutsending for klima av kortere varighet enn først antatt. Men Fyrtøyet gratulerer tidligere statsminister Jens Stoltenberg med de nye oppgavene, både innen klima og NATO. Uansett så er det topp interessant at nordmenn får tilbud om å bekle slike internasjonale toppjobber innen klima og miljø. 5

6 ENOVA HAR INNFØRT KRAV TIL ENERGIMÅLING AV VARMEPUMPEANLEGG Fra 1. mars 2014 har Enova innført krav til energimålere i varmepumpeanlegg basert på luft-vann og væske-vann, for å kunne gi støtte. På denne måten skal varmepumpeanlegg kunne fungere etter hensikten, og en energimåler gir kjøperen en mulighet til å kunne kontrollere varmepumpens ytelse og at varmepumpeanlegget virker etter hensikten. Bare ved konkrete målinger kan man kontrollere at varmepumpeanlegget gir den energibesparelsen, som er forventet. Ved slik målinger kan man eksempelvis kunne avdekke feil i en tidlig fase, og kjøper kan dokumentere overfor leverandør/installatør at varmepumpeanlegget ikke fungerer som det skal. Dette kan bl. a. skje dersom varmepumpeanlegget er montert eller dimensjonert feil, noe som medfører at energibesparelsen er mye lavere enn forventet. Det er ikke noe krav i Norge om at varmepumpeanlegg tilknyttet et vannbårent system, skal ha energimåling. Dette er imidlertid for alle som søker Enova om støtte til sine varmepumpeanlegg. I EU er det vedtatt at det skal komme krav om energimerking av varmepumpeanlegg tilknyttet vannbåren varme, som sammen med energimåling vil være tiltak, som bidrar til at forbrukerne oppnår større trygghet for at valg av varmepumpeanlegg vil være en god og sikker investering. STRØMPRISER Fra 1. januar 2012 innførte myndighetene elsertifikatplikt på kraftleveranser i Norge på lik linje med Sverige, som har hatt dette siden Denne elsertifikatordningen skal bidra til økt produksjon av elektrisitet fra fornybare energiressurser. Målsetningen er 26,4 TWh ny fornybar årlig elektrisitetsproduksjon til sammen i Norge og Sverige innen Myndighetene i Norge har gjennom «Elsertifikatloven» forsøkt å skape etterspørsel etter el sertifikater ved å legge en plikt på leverandørene av elektrisitet om å kjøpe sertifikater til sine strømkunder tilsvarende en viss prosentdel av omsetningen. Andelen i 2012 var satt til 3,0 %, som vil stige til 18,3 % i 2020 bli redusert til 0 i Gudbrandsdal Energi kan melde at de i 2014 er forpliktet til å kjøpe inn sertifikater for 6,9 % av omsetningen i sluttbrukermarkedet. Strømleverandørene blir på denne måten tvunget til å kjøpe sertifikater for alt forbruk av elektrisitet, som det i dag gjenstand for forbruksavgift. Prisen på «elsertifikatene» blir fastsatt på basis av tilbud og etterspørsel. «Elsertifikatene» vil medføre en isolert økning i elektrisitetsprisen i 2014 til forbrukerne på 1,3-1,5 øre/kwh ekskl. mva. Totalt vil denne kostnaden med elsertifikater utgjøre ca. kr 375 for en normalhusholdning. Ordningen vil imidlertid på sikt gi mer strøm inn i markedet, slik at det ikke er sikkert at summen av elpris og kostnader med elsertifikater blir høyere enn tidligere. I tillegg vil all nedbøren, som i høst har kommet på Vestlandet som regn, gi lave strømpriser i hele vinteren Vi opplever nå den laveste strømprisen på 7 år. Analysefirmaet Markedskraft har beregnet at «elsertfikatordningen» vil gi et kraftoverskudd i Skandinavia på 47 TWh i 2020, og de mener derfor at dette strømoverskuddet vil gi fallende elektrisitetspriser i årene som kommer. Årsakene til dette er mange: El sertifikatmarkedet har medført en kraftig utbygging av fornybar kraft. Den kraftkrevende industrien sliter i hele Norden, og elforbruket til denne bransjen ligger betydelig under nivået i Finland ferdigstiller et nytt kjernekraftverk i 2016, som vil endre balansen mellom strømforbruk og produksjon ytterligere i forbrukernes favør. Tyskland har bygget ut mye vindog solkraft, som også vil bidra til å senke strømprisene enda mer. Alle disse aktivitetene kan medføre betydelig lavere priser på elektrisitet i de kommende årene, som igjen vil bety store endringer i oppvarmingsmarkedene i de kommende 7-8 årene, med overgang fra vannbårne oppvarmingssystemer til elektrisk oppvarming med panelovner. 6

7 ENERGIPRISER PELLETS ER BETYDELIG BILLIGERE ENN FOSSILE BRENSLER OG ELEK- TRISITET PR. MARS 2014 BIOFYRINGSOLJE ER 10 ØRE/KWH BILLIGERE ENN FOSSIL FYRINGSOLJE Norsk Varmeteknisk Forening fortsetter å samle energipriser å regne om til øre pr. kwh for alle energibærere slik at våre medlemmer og leserne av Fyrtøyet kan sammenligne energipriser til oppvarming. For å regne om en energipris fra øre/liter eller øre/kg benyttes følgende formel: Følgende faste verdier kan benyttes: Varmeinnhold Egenvekt Virkningsgrad Fyringsolje 11,9 kwh/kg 0,845 kg/liter 90 % Biofyringsolje 11,5 kwh/kg 0,870 kg/liter 90 % Parafin 12,0 kwh/kg 0,803 kg/liter 75 % Gass (propan) 12,9 kwh/kg 0,508 kg/liter 93 % Trepellets 4,8 kwh/kg 0,650 kg/liter 87 % (kjel) og 92 % (kamin) Pr. desember 2013 gjelder følgende energipriser inkl. mva. for privatkunder i Osloområdet: Øre/liter og øre/kg inkl. mva. Øre/kWh inkl. mva. Trepellets 264 (bulk, ca. 6 tonn) 63,2 (bulk) Trepellets 281 (småsekk, 1 pall) 63,6 (småsekk) Fjernvarme 70,5 (enebolig, V3 pr. september 2013) Elektrisitet Gass (propan) (ca kg) 91,7 Fyringsolje (fossil) (ca liter) 110,5 Biofyringsolje 908 (ca liter) 100,8 Fyringsparafin (ca liter) 160,5 77,3 (38,7 elpris + 38,6 nettleie) Kilder: Pemco Trepellets AS (trepellets), Flogas Norge AS (gass-propan), Hafslund AS (Fjernvarme og nettleie for elektrisitet i Oslo), Gudbrandsdal Energi AS (elektrisitet variabel kraftpris), Eco-1 Bioenergi AS (biofyringsolje) og Oslo Varmeservice AS (fossil fyringsolje og fossil fyringsparafin). Øre/kg Varmeinnhold x Virkningsgrad Som det fremgår av ovenstående tallmateriale, er pellets den desidert billigste energibæreren til privatkunder i Osloområdet pr. mars 2014 med en pris på ca. 63 øre/kwh. For en pelletskjel utgjør energiprisen 63,2 øre/kwh, som er 47,3 øre/kwh billigere enn fossil fyringsolje, 28,5 øre/kwh billigere enn gass og 14,1 øre/kwh billigere enn elektrisitet. P.g.a. økningen i CO2-avgift er energiprisen for biofyringsolje nå 9,7 øre/kwh billigere enn fossil fyringsolje. Varmepumper væske/vann med en COP (varmefaktor) på 2,5 har en energipris pr. mars 2014 på 30,9 øre/kwh inkl. mva., som er 32,3 øre/kwh lavere enn prisen på pellets levert i bulk. Tilsvarende utgjorde energiprisen for varmepumper 53,6 øre/kwh i januar 2011, 31,7 øre/ kwh i desember 2011, 35,4 øre/kwh i juli 2012, 29,0 øre/kwh i oktober 2012, 33,3øre/kWh pr. desember 2012, 29,8 øre/kwh pr. mars 2013, 30,8 øre/kwh pr. juni 2013, 32,8 øre/kwh pr. oktober 2013 og 31,8 øre/kwh pr. desember Dette er ytterligere argumenter, som underbygger den tendensen vi ser i markedet: Mer fokus på fornybare energiressurser, som varmepumper, pelletskjeler, solfangere, biofyringsolje og fjernvarme. 7

8 KLIMARÅD TIL CHINA China vil helst ikke ha noe med Norge å gjøre, men statsminister Li Keqiang tar gjerne imot klimaråd fra Cicero-forsker Knut Halvor Alfsen. Knut Halvor Alfsen er strategidirektør og mangeårig China-ekspert ved Cicero Senter for Klimaforskning. I løpet av de 2 siste årene har han gitt klimaråd til Chinas toppledelse på oppdrag fra Utenriksdepartementet. Avtalen er utarbeidet mellom Cicero og den norske ambassaden i Beijing. Alfsen skal fortsette i ytterligere 3 år. Alfsen er den eneste internasjonale vitenskapsrådgiveren i Chinas råd for «Internasjonalt samarbeid om miljø og utvikling». Alfsen har maktet å få med i den nye «5 årsplanen» i China at CO2-utslipp pr. bruttonasjonalprodukt bør reduseres med % frem mot Det internasjonale energibyrået (IEA) hevder at: Kull er den fossile energiressursen, som øker mest. «Verden er kommet ut av sporet» når det gjelder fornybare energiressurser. Kull vil fortsatt være en del av verdens «energimiks i flere tiår fremover. Etterspørselen etter kull på verdensbasis forventes å øke med 2,3 % årlig frem mot 2018, og mesteparten av etterspørselen vil komme fra China og India, som har vært pådrivere de siste 10 årene. Knut Alfsens «kongstanke» er komme vekk fra alle fossile energiressurser for å nå «2 gradersmålet», og da er fornybar energi løsningen på lang sikt. Så vel China, India som IEA må få på plass langsiktige mål om at fossile brensler må fases ut og erstattes av fornybare energiressurser. Høsten 2013 varslet Chinas ledere at de vil redusere kullforbruket i industrien. De ønsker at andelen kullfyrt energi skal reduseres til under 65 % innen 2017, mot over 70 % i dag. China og India sitter «på nøkkelen» for å få redusert verdens kullforbruk til energiproduksjon, og vi har god grunn til å være meget stolte i Norge over å ha en vitenskapsmann som Knut Halvor Alfsen, som bidrar til at China forserer overgangen fra fossil til fornybar energi. ENGLAND SATSER PÅ KJERNEKRAFT Etter kjernekraftulykken i Japan i 2011 har Storbritannia annonsert at de har inngått kontrakter om bygging av sitt første nye kjernekraftanlegg på 20 år. Når Hinkley Point C kommer i drift om noen år, vil det levere ca. 7 % av Storbritannias elektrisitetsbehov. Det vil dekke strømforbruket til mer enn 5 millioner husstander. Mange av de store nasjonene i industrialiserte verden har besluttet å justere ned sine kjernekraftambisjoner. I kjølvannet av atomulykken Fukushima besluttet Tyskland og Japan å legge ned samtlige av sine kjernekraftverk, og Italia og Frankrike har dette oppe til vurdering. Men Storbritannia går motsatt vei, Britene går «mot strømmen». De planlegger å bygge flere nye kjernekraftanlegg de kommende årene for å erstatte sine aldrende reaktorer. Storbritannia tar sikte på å minst opprettholde den «kjernekraftandelen, som landet har i dag. Storbritannias Klima- og Energiminister Gregory Barker hevder at britene har en objektiv og pragmatisk holdning til atomkraft, mens dette er veldig politisk i Tyskland. I stedet for å planlegge nedbygging av atomkraftverk, satte britiske myndigheter etter Fukushima-ulykken i gang et utredningsarbeid for å se hvilke lærdommer de kunne trekke ut av hendelsen. Den viktigste konklusjonen var at man ikke skulle bygge kjernekraftverk på steder som er sårbare for tsunamier og jordskjelv. Til og med de nærmeste naboene til det nye kjernekraftverket, Hinkley Point C, ser frem til utbyggingen, som de håper bringer flere arbeidsplasser. Men alt er ikke bare «fryd og gammen». Flere har pekt på at den teknologien, som er valgt, raskt kommer til å være «gammeldags». Dessuten kommer det opp negative synspunktene på myndighetenes støtteordninger. I kontrakten er Kjernekraftselskapet garantert en pris som tilsvarer to ganger dagens el. pris i 35 år. 8 I Storbritannia prioriteres utfasing av kullkraftverk, og for å sikre nasjonen stabile leveranser av elektrisitet, satses det hardt på både solenergi og vindkraft til havs i tillegg til kjernekraft. I oktober åpnet Barker en vindmølle til havs, som er høyere enn «The Gherkin» (Londons store skyskraper på 41 etasjer) og bredere enn «London Eye» (Londons enorme pariserhjul). Minister Barker hevder at man trenger en bred miks av flere energiressurser som vindkraft, solenergi, gass og kjernekraft, dersom klimamålene skal oppnås. Kull er fortsatt Storbritannias desidert viktigste energiressurs, og man vil derfor i mange år være avhengig av import av norsk gass til oppvarming i mange tiår fremover. Parker konkluderer på følgende måte: «Ingen forventer at man tar overgangen til lavutslippssamfunnet i ett skritt. Gass må være viktig partner for fornybar energi i årene som kommer. Det er kull, som er fienden!».

9 HØYE ENERGIPRISER I ENGLAND Høsten 2014 varslet British Gas sine millioner av kunder om at elektrisitets- og gassprisene vil økes med henholdsvis 8 og 10 %. De 5 øvrige energiselskapene var kjapt ute med innføre tilsvarende prisjusteringer. I gjennomsnitt innebærer dette en ekstrakostnad på ca. kr i 2014 for hver britiske husstand. Dette prishoppet har medført sterke reaksjoner i England der 5 millioner mennesker sliter med å betale sine strømregninger. Norge er en betydelig leverandør av olje og gass til Storbritannia. En fjerdedel av Storbritannias totale gassbehov dekkes gjennom import fra norsk sokkel. 25 % FYRTØYET av norsk gasseksport havner i det britiske markedet. De høye energiprisene har medført uante konsekvenser for arbeidsledige i England. De fryser i sine leiligheter i dårlig isolerte boligblokker. Arbeidsledige bruker ca. 20 % av trygdepengene på oppvarming, og de siste prisøkningene blir det krise. Man sitter med yttertøy på inne i leilighetene, og barna går syke gjennom hele vinteren. Avisene er fulle av slagord som «Eat or Heat», og køene ved matstasjonene ved fattighusene vokser seg stadig lengre. Frivillige organisasjoner og kirkesamfunn forventer en kraftig økning av familier, som trenger mat, klær og annen hjelp når kulda kommer. Energipriser er i ferd med å bli det viktigste temaet i valgkampen til valget i Labours leder Ed Miliband var først ute med å kreve at energiprisene «fryses», og statsminister David Cameron er i ferd med å komme med lignende løfter. Valgkampen er allerede i gang i Storbritannia, og energipriser blir garantert blant de viktigste temaene. NORSK VARMEPUMPEFORENING (NOVAP) HAR ANSATT NY DAGLIG LEDER Rolf Iver Mytting Hagemoen, som er 41 år, er fra 1. april 2014 ansatt som ny daglig leder i NOVAP. Hagemoen er utdannet Cand. Scient. i biologi ved Universitetet i Oslo og kommer fra Bellona hvor han i mange år har hatt ansvaret for Bellonas samarbeidsprogram innen energi, klima og bygg. «NOVAP skal øke aktivitetsnivået og i Rolf Iver har vi funnet en tydelig talsperson for foreningen», sier Gunnar Solem, styreleder i NOVAP. «Hans lange erfaring med relasjonsbygging og påvirkningsarbeid vil være en styrke i forbindelse med vårt utstrakte samarbeid med andre organisasjoner og gjennom vårt arbeid mot media, forbrukere, politikere og myndigheter. Det er i dag ca installerte varmepumper i Norge, og vi forventer en fortsatt sterk vekst for varmepumpebransjen», fortsetter Solem. «Jeg har hatt mange flotte år i Bellona og ser nå fram til nye spennende utfordringer i NOVAP, en organisasjon, som jeg hat hatt konstruktiv dialog med de siste 10 årene. I årene fremover vil det bli mer og mer fokus på energieffektivisering, fornybar oppvarming og kjøling og renere byluft. Jeg gleder meg til å lede NOVAPs viktige arbeid og samtidig være med på å bedre rammevilkårene for varmepumper i Norge», sier Hagemoen. God Påske! 9

10 Nytt fra EO-ordningen EO-GODKJENTE FYRINGSTEKNIKERE ER OPPLISTET PÅ HJEMMESIDENE Vi har nå gått gjennom alle våre lister og oppdatert de fylkesvise oversiktene over alle EO-godkjente fyringsteknikere med gyldig EO-sertifikat. Alle EO-godkjente fyringsteknikere er opplistet på: Det er en oversikt pr. fylke. Følgende informasjoner er oppgitt om hver EO-godkjent fyringstekniker: Firmanavn. Navn på alle virksomhetens EO-godkjente fyringsteknikere. Adresse. Telefoner. E-postadresse. Hjemmesider. Dersom det er noe som ikke stemmer eller som dere ønsker endret, så vennligst kontakt sekretariatet. Det enkleste er å sende meg en e-post I løpet av fyringssesongen mottar sekretariatet stadig henvendelser med spørsmål om hvor man får tak i en dyktig fyringstekniker. Alltid viser jeg til hjemmesidene, som hjelper de aller fleste. Vi har jo oppnådd et ganske så landsdekkende nettverk av EO-godkjente fyringsteknikere slik at de aller fleste varmesentraler kan bli betjent av kvalifisert personell. EO-KURS I UKE 25 MANDAG 16. FREDAG 20. JUNI I Energimerkeordningen heter det at alle kjeler for fossilt brensel skal ha en periodisk energivurdering. For oljekjeler mellom 20 og 100 kw, samt gasskjeler, skal det utføres en energivurdering hvert 4. år. For oljekjeler større enn 100 kw skal energivurderingen utføres hvert 2. år. I praksis innebærer dette at det at det i gjennomsnitt skal utføres ca energivurderinger årlig av personer med fyrteknisk kompetanse. NVE beskriver i forskriften at «personer med gyldig EO-sertifikat har fyrteknisk kompetanse». Det er altså nå viktigere enn noensinne med gyldig EO-sertifikat. EO-Ordningen vil derfor arrangere et kurs for å bli EOgodkjent fyringstekniker i juni 2014: Mandag 16. fredag 20. juni 2014 (uke 25) Kurset begynner på mandag 16. juni kl 09:00 og avsluttes fredag 20. juni kl 15:45. Kurset finner sted på Økern: Kuben Yrkesarena Kabelgt Oslo Prisen for kurset er kr pr. deltaker, som dekker kurs, kursmateriell, lunsjer og kaffe/te/frukt/kake i pauser. Alle, som fullfører kurset med bestått eksamen til slutt, og har jobbet med varmesentraler/oljekjeler i minst 2 år, vil motta et EO-sertifikat for fyringsteknikere med bilde. Dette EO-sertifikatet er gyldig i 5 år. Kursleder er Arne Palm i Mentor Energi AS. Det blir stadig en økende etterspørsel etter å gjennomføre kontroller og energivurderinger av kjelanlegg, som medfører mer arbeid og oppgaver vår våre EO-godkjente fyringsteknikere. For dem, som trenger hotell, anbefales: Quality Hotel 33 Østre Aker vei Oslo Tlf: Hotellet ligger i gangavstand fra Kuben Yrkesarena (4 minutter). Kursplan neste side! 10

11 Kursplan for EO-KURS I UKE 25 EO-sekretariatet timeplan små fyringsanlegg 4. dag AP + JJ Tid 1. dag AP + RMB 2. dag - AP 3. dag - AP Praksis i laboratoriet 08:00 Virkningsgrader Energipriser og energibehov Tilstandsvurdering 08:50 - sjekkpunkter 09:00 Bli kjent Røkgassanalyser Øvingsoppgave Feilsøkingsprosedyrer 09:50 10:00 10:50 11:10 12:00 12:00 13:00 13:00 13:50 14:00 14:50 15:10 16:00 Presentasjon av ordningen Forskrift om vurdering av kjelanlegg. DSB temaveiledning Automatikk og regulering - fyringsautomat Automatikk og regulering - fyringsautomat Gjennomgang øving - eksempler Oppvarmingssystemer - koblinger og innregulering Lunsj Lunsj Lunsj Lunsj Forbrenning og miljø Forbrenning og miljø Virkningsgrader Systemkoblinger fra oljetank til skorstein - oljetank Systemkoblinger fra oljetank til skorstein - oljebrenner Systemkoblinger fra oljetank til skorstein - kjeltyper Oppvarmingssystemer - Styringssystemer Oppvarmingssystemer - energifleksible anlegg Oppvarmingssystemer - energifleksible anlegg - praktiske øvinger praktiske øvinger praktiske øvinger praktiske øvinger praktiske øvinger 5. dag AP+JJ Teoretisk og praktisk prøve Spørsmål og svar Teoretisk prøve - 60 minutter 10:15 11:15 Praktisk prøve Gruppe 1 11:30 12:30 Praktisk prøve Gruppe 2 12:45 13:45 Praktisk prøve Gruppe 3 14:00 15:00 Praktisk prøve Gruppe 4 16:10 17:00 Virkningsgrader Systemkoblinger fra oljetank til skorstein - skorstein Lærere: JJ Jørgen Johanson, RMB Rolf Munk Blaker, AP Arne Palm Isolasjon og tiltak praktiske øvinger Deltagerne bør ta med eget analyseutstyr og verktøy/hjelpemidler til bruk i praktiske øvinger og under eksamen. Dersom det er vanskelig å få med utstyret på for eksempel fly, vil det være mulighet for å låne utstyr Fagplan:EO-ordningen. Kontrollmåling av fyringsanlegg. 5dager. Opprettet 2 august Arne Palm. Siste revisjon: mai 2013 Arne Palm MELD DERE PÅ EO-KURS I DAG! 11