VALG AV ENERGIBÆRERE Case: Larvik kommune. Bjørn Tore Larsen

Transkript

1 VALG AV ENERGIBÆRERE Case: Larvik kommune Bjørn Tore Larsen

2 Motivasjon ved valg av energibærer Vi må tenke på våre forpliktelser mot Kyoto-avtalen Vi må tenke på den globale oppvarmingen og Vi redusere må økonomisere utslipp av med klimagasser forbruk av fossilt brensel som ikke varer evig VI VELGER DET SOM ER Vi Vi må måredusere tenke påvårt våre forbruk etterkommere av elektrisitet som er en alt for høyverdig energiform BILLIGST til at den!! skal brukes til noe så simpelt som oppvarming.

3 Med unntak av en franskmann(?), som heter André, er ingen spesielt opptatt av miljøspørsmål! Spesielt ikke om det går ut over privatlivet! Jeg vil dra på ferie med fy til Thailand, Kina eller Sør Afrika, Andre kan dra på sykkeltur! I min jobb må jeg ofte ut i møter i løpet av dagen, dessuten jobber jeg ofte overtid. Så jeg MÅ bruke privatbil til jobben! Andre kan kjøre kollektivt!

4 Tenk globalt - handle lokalt! Fin formålsparagraf - spesielt nå for nå er bioenergi det billigste energialternativet for oppvarming! Spar penger - spar miljøet! Bruk lokale energikilder!

5 Bioenergi - kilder: Ved Flis Briketter Trepellets Halm Pellets Kloakkgass fra dyr og mennesker Torv (?) Søppel (?) Pellets

6 Hvorfor fyre med trepellets? Økonomisk gunstig Erstatter strøm, fyringsolje og parafin Brukes i kjelanlegg for vannbåren varme Lettvint energiform - kan automatiseres Enkel å frakte krever liten lagringsplass Fornybar og CO 2 -nøytral Gir lite støv og aske Pelletskaminer for boliger kan programmeres og etterfylles bare en gang i døgnet

7 Enova lanserte i fjor prosjektet: Kommunal energi- og miljøplanlegging VEKST leste om programmet på VEKST tok kontakt med Larvik kommune for å orientere om Enova s tilbud VEKST s tilbud til kommunen: Vi lager søknad til Enova: no cure - no pay Søknad ble sendt inn med prosjektbeskrivelse. Vi oppfattet at søknaden var relevant for programmet Men så enkelt var det ikke!!

8 Saksgang: Vi hadde misforstått hensikten med programmet Larvik kommune var ikke interessert i å repetere noe de hadde gjort før, selv om de fikk kr for det Etter 3-4 runder fram og tilbake hvor vi bearbeidet vår søknad, og Enova bearbeidet programmet, ble vi enige: Enova prosjekt, SID:05/639 Mulighetsavklaring for ibruktakelse av biovarmeanlegg som erstatning for oljefyringsanlegg som hovedvarmebærer, med ENØK-vurderinger av bygninger i Larvik kommune

9 Enova har i alle år propagandert for EOS!! (det har VEKST også!) Mange kommuner, deriblant Larvik, har oppfattet budskapet, og benytter EOS i sine bygg ET-kurven er byggets energi-signatur og avdekker byggets virkelige effektbehov. Den er mer enn et hjelpemiddel for driftskontroll. ET-kurven gjør at energiplaner nå kan lages enklere og basert på FAKTA! Det er ikke lenger nødvendig å anta U-verdi for vegger og vinduer i gamle bygg, eller benytte skjematiske normtall, for å finne effektbehovet

10 Q DIM -20 Energiparaplyen fra Fjordkraft

11 NÆRVARMEANLEGG kw PELLETS SENTRAL

12 MEDIA INLET TEMP. OUTLET TEMP. FLOW RATE PRESSURE DROP LIQUID VOL. Water S C S C kg/s kpa 8,1 dm³ Water S C S C kg/s kpa dm³ PLATE HEAT EXCHANGER PED B 23 Stainless Steel S1,S2,S3,S4 ISO 228/1-G 2 B Ø mm S4 S3 S1 S2 400 kw For eksempel Torstrand skole 28 e=48

13

14

15

16 NÆRVARMEANLEGG 1 Investeringsanalyse inkl. MVA Investering kr Tilskudd fra Enova (?) kr Energiproduksjon kwh/år Prisforskjell el pellets 31 øre/kwh Levetid 15 år Diskonteringsrente 6 % Vedlikeholdsutgifter kr pr. år Internrente med tilskudd fra Enova 7,85 % Internrente uten tilskudd fra Enova 2,7 % Inntjeningstid med tilskudd fra Enova 13 år

17 Erfaringer: Enova trenger selgere som tilbyr kommunene å skrive - og følge opp søknader til Enova I tilfellet med Larvik kommune var dette svært tidkrevende! Mange kommuner ville sikkert gitt opp Det er nå sterke politiske signaler om at det skal satses på bioenergi i tiden framover: Roosevelt sa: Look to Norway Enoksen sier: Look to Sweden

18 Mot Enova gjelder det nå å: Smi mens jernet er varmt!