/" / /.. HDnr. 756/77. /7~ /',/"r-rú. Arbei ds~i L jøundersøke L se. ved. El kem-spi gerverket A/S, Bremanger smelteverk desember 1977

Transkript

1 '/ -tr'c'-tr' /" / / /7 /'/"r-rú : -: Arbe ds jøundersøke se ved E kem-sp gerverket A/S Bremanger smeteverk desember 977 HDnr 756/77 Yrkeshyg en sk nst tutt januar 978 ' -;"-'t -;: "J-"';"

2 Gyseth/ry rorok Denne arbedsmj 0unders0kesen be foretatt etter en annodnng fra YrkeshY8ensk ns tutt V v med dette rette en takk t de utenfor Yrkeshygensk nsttutt som har bdratt t oppegg og gjennomførng av unders0kesen En spese takk rettes t verne eder E Rasmussen og verneombud Abes en Bremanger smeteverk A/ S Forsker Dr Ph E Stennes nsttutt for atomenerg takkes for stt bdrag vedrørende anayse av boogske prøver FØgende personer ved Yrkeshygensk nsttutt har de tatt undersøkes en: Avdengs ngenør S B0rres en Forsker P Fj edstad (ansvarg for tjæremångene ) OverngenØr B Gyseth (ansvarg for teknsk/hygenske månger) Assstentege H era (ansvarg for medsnsk undersøkese) aborant B Nsen Stpendat E Ophus nfenør J R Pedersen Sykepeer RØed Yrkeshygensk nsttutt januar 978

3 2 HHODSFO\TECNESE Sde r FORORD SA'!HENDRAG v nn' ED:nNG GDJERET V V 2 v 3 Produks j on Drft undersøkesesperoden Værforhod undersøkesesperoden V VURDERNG AV STOFFER PRODUKSJONEN - HESE?'fESSG VRKNNG PA HEHNESKER V V 2 V 3 V 4 V 5 V 6 V 7 V 8 V 9 Amorf og krystask S02 Vanadumforbndes er Krom Tjærestoffer - PAH Fos fn (PH3) Arsn (ASH ) KarbonmonosYd (CO) Oson (03) NtrØse gasser (NO + N02) V V V x X X YRKESHYGENSKE GRENSEVERDER TEKNSK-HYGENSK UNDERSØKESE V V 2 V 3 RESUTATER StØvmånrer Gassrnånger Tj æremånger V Personge månger V 2 Stasjonære månger V 3 Gassrnånger V 4 Tjærestoffer V 5 Sammengnng av månger utført av YH og BS MEDSNSK UNDERSØKESE x Wgefunsjon x 2 SpØrreskj e x 3 Boogske prøver RESUTATER X Wgefunsjonsrnnger X 2 SpØrreskj ern X 3 Boogske prøver TTERATURSTE

4 3 SAHMENDRAG Teknsk-hygensk undersøkese Denne rapporten omhander resutatene fra den teknsk-hygenske og medsnske undersøkesen ved Bremanger Smeteverk på grunn av probemer med ana:::se av ende' av prøvene samt databehandngen av resutatene har rapporten btt noe forsnket Ved vurderngen av resutatene har en benyttet de yrkeshygenske grenseverdene på sde som vurderngsgrunnag En yttergere vurderng er foretatt den meds nske rapporten ved sammenstng av de medsnske og de teknsk/hygenske data den teknske-hygenske undersøkesen er det vst at det er en nær sammenheng meom støveksponerng og ovnsbeastnng (\) for ovn V Ved maks ma beastnng på denne ovnen v den personge støveksponerng overskrde de anbefate normer En har kke foretatt tsvarende betraktnnger for de Øvrge ovnene De personge eksponerngene på ovn synes akseptabe mdertd må en ta betraktnng at ovnsbeastnngen var kun ca 50% undersøkesesperoden Operatørene på ovn og Ver tdes betydeg støveksponerte med unntak av ovnskjørerne

5 4 For FeVoperatørene synes støv- vanadum- og kromeksponerngen å være nær tfredsstende med unntak av to personer Operatørene på V-anegget vser en betydeg eksponerng både med hensyn t totastøv vanadum og tdes også krom Dette gj eder også operas j onene rens ng og knus ng Ved eventuee utbedrnger bør V -anegget prorteres høyt de Øvrge avdenger synes det å foregge uakseptabe eksponernger for reparatør/stamper be temann og mekanker En har kke påvst skosersko på de arbedspasser som er undersøkt med hensyn på dette VedrØrende gasseksponernger er det kun påvst hesefarge konsentrasjoner spesee stuasjoner Dette gjeder fosfn og arsn soer for FeS samt korttdsverder for oson ved argonsvesng på kopper Ved arbede so og ved aonsvesng av denne type må tfredsstende verneutstyr anvendes Det er vdere foretatt undersøkese av tjæreeksponerngen på en de utvagte arbedspasser ngen av de måte verder overskrder de anbefate normer mdertd bør eksponerngene kontroeres etter eventuee utbedrnger er foretatt det bedrften har kjørt med redusert effekt på to av ovnene prøveperoden bør eksponerngen ved maksma ovnsbeástnng kontroeres når drften gj en er norma

6 4b MEDSNSK UNDERSØKESE Den end e ge konk us j onen på d s se und erske sene b r a t paer fra øyne nese og øvre uftveer forekommer reatvt hyppg Fagene har sammenheng med mengden av støv og røyk okaene Mengden av ferrovanadum synes kke å spe noen roe Foks røykevaner sper heer ngen roe for forskjeen hyppghet av pager Det er eers en kar sammenheng meom subjektve pager o subjektv vurderng av arbedsmjøet og det som objektvt ar seg regstrere nemg støvmångene Sden dsse gjen sannsyngvs kan være reatert t effekten på ovnene br atså graden av pager avhengg av hvor hardt ovnene kjøres KON KUS JON De boogske prøvene har vst at det er bra sammenheng meom verdene for vanadum bod og verdene urn tatt samtdg Urnutskesen gjenspeer nnhodet bod 2 Personer som denne undersøkesen er kat høyeksponerte har som gruppe betrakteg høyere nnhod av vanadum bod og urn enn personer som er utsatt for vanadum betydeg mndre grad 3 End rngene vanad um- nnho d bo d og urn øpet av et sk ft og øpe t aven 3-4 da ge rs pe rod e gj ens pe er kke vanad umeksponerngen fra stv de samme perodene Anayse av vanadum boogsk materae som bod og urn er atså kke egnet s om kon t ro av yrkesmes s g vanadumeks pone rng

7 5 NNEDNNG Som et edd den pågående karteggng av arbedsmjøet norsk ferroegerngsndustr rettet Yrkeshygensk nsttutt en forespørse t Ekem-Spgerverket A/ S Bremanger Smeteverk (BS) om gjennomførng aven undersøkese ved BS En sk undersøkese ve være en naturg fortsettese av den Øpende karteggng av mjøfaktorer denne type ndustr Vdere ve resutatene fra en sk undersøkese være et verdfu t hjepemdde vedrørende prorternger av generee mjøforbedrnger føge arbedstsynets retnngsnjer To forhod gjordé at denne undersøkesen be noe mer omfattende enn tsvarende andre steder Det ene forhodet er at BS som den eneste bedrft andet produserer ferrovanadum Vanadum har ungetoksske egenskaper og en Ønsket å studere dette nærmere Dessuten ve en undersøke om bod eventuet urnprøver kan brukes som en ndkator for vanadumeksponerng Det andre forhodet er en undersøkese over dødeghet og kreftforekomst utført av Ekem Spgerverket og Kreftregsteret peroden Denne undersøkesen vste ngen overhyppghet av kreft totat sett sammengnet ed andsgj ennomsn tt men en noe påfaende fordeng av kreft de forskjege organer For eksempe var forekomsten av ungekreft mndre enn en skue vente mens særg antaet nyrekreft var større Denne undersøkesen kunne kke s noe om årsaken t denne uventede fordengen For å komme dette noe nærmere spese t for å se om forhodene arbedsmjøet kan ha hatt betydnng Ønsket Yrkeshygensk nsttutt en så omfattende karteggng som mug Bare ut fra et grundg kjennskap t

8 6 forhodene dae kan v trekke sutnnger bakover tden om hvordan forhodene har vært Arsakene t eventue yrkesbetnget kreft gger gjerne arbeds- og mjøforhodene sk de var for 5-40 år sden FØgende undersøkeser er btt gjennomført: ) Teknsk/hygensk karteggng av støv og tjærestoffer samt en de sporadske gassmånger 2) ntervj u av arbederne pr spørreskjema 4 dager undersøkes es peroden 3) nnsamng av bod- og urnprøver for anayse av eventuet vanadumnnhod før og etter skft dag samt etter skft 4 dag 4) ungefunks j onsundersøkese før og etter skft 2 dager For anayse av sporkonsentrasjoner av vanadum boogske væsker synes nøytronaktverngsanayse å være den mest føsomme metode Yrkeshygensk nsttutt nnedet derfor et samarbed med nsttutt for atomenerg Kjeer ved forsker Dr Ph E Stennes for' ejennomførng av bod- og urnanaysene denne rapporten br det redegj ort for res u tatene fra de teknsk-hygenske undersøkesene Det vdere arbed med den omtate kreftundersøkesen v omfatte et nærmere studum av noen av de kjente tfeene samt et forsøk på karteegng av arbeds- og

9 7 mj Øforhodene bakover tden V GENERET V Produks j on Bedrften produserer ferross um-baserte egernger med 75% og 90% FeS som hovedprodukter En de av 90% FeS brukes nternt som råmaterae for sgranprosessen (ssummeta) Produksjonen av ferrossum er basert på karbotermsk reduksjon av S02 75% - FeS produseres på en ukket 3-fase ovn (ovn ) 90% FeS produseres på en mddes stor og en stor 3-fase ovn (ovn v og V) Prosessen fra 90% FeS t S-meta foregår ved ututo nng av 90% FeS med satsyre og jernkord vann ved ca D C Ved bruk aven bestemt partkkefraksjon oppnår en ved denc prosessen S-meta med høy renhet (S99%) Vdere produserer bedrften råjern Jernmamsg fra RØdsand Gruber sntres og knuses t en passende stykkstørrese før den chargeres på ovnen Råjernet går enten va en avsvovngsprosess t utstøpng (vantt vanadum - ttanhodg jern) eer t vderebehandng et oksygenbåseanegg (OB) Ved denne prosessen fjernes uønskede metaer som vanadum ttan krom mangan etc som oksyder (avrakes som sagg) Det oksygenbåste jernet (GB-jern) støpes ut som eget produkt Sagg fra denne prosessen (metaosyder) går va en oppberednng (V-oppberednng) hvor uønsket jern fj ernes ved magnetseparas j on Denne saggen nne-

10 8 hoder etter separasjonen 2-5% V og brukes som rdmaterae for produksjon av ferrovanadum (FeV) Fremstngen av FeV foregår ved en 2-trnns prosess FØrste trnn prosessen skjer en eektroståovn (FeV-ovn) hvor reduksjon av V-saggens jernnnhod skjer ved tsats av FeS Det utredus erte j ernet synker t bunns ovnen og s tppes ut mens den anrkede saggen vdereføres t 2 trnn prossen hvor den gjen reduseres med FeS (reduksjon ved omrørng - skakeskjenk) og det meste av saggens vanadumnnhod går over metask form og synker t bunns som FeV FeV støpes ut og 'den resterende saggen chargeres gj en på råj ernsovnen v 2 Drft undersøkesesperoden De mjømessge forhodene (støv og røyk) v være avhengg av faktorer som ovnsbeastnng ovnsgang værforhod etc undersøkesesperoden hadde bedrften fu servce på snterverket Det be kke foretatt månger forbndese med dette servcearbedet Beastnngen på råjernsovnen (ovn ) var peroden 50% (2 MW) av de normae (24 MW) Grunnen t denne ave beastnngen skydes markedsforhodene for råjern For FeS-ovnene var beastnngen varerende Kun ovn v gkk med budsjettert besastnng undersøkesesperoden Varasjonene for ovn r og V skydes dverse reparasjoner dårg ovnsgane etc For FeV-ovnens Vedkommende gkk den med norma beastnng nnt 7/2 hvor den be stanset og revet for ombygnng Ovnen kom kke gang gjen den resterende de av peroden Ovnsbeastnngene på de respektve skft for de forskjege ovnene (unntatt FeV-ovn) fremgår av tabe

11 Tabe OVNSBEASTNNGER BS UKE Budsjettet drftst d 5/2 6/2 7/2 8/2 9/ Ovn 6 7 tw 2 MW 5 MW 7 MW 7 MW 5 MW 6 MW 7 MW 7 MW 6 MW 7 MW 6 MW 6 MW 6 MW - Ovn v 3 MW 3' MW 4 MW 3 \f 2 MW 4 M 4 MW 4 MW 4 MW 3 tw 3 W 3 MW 4 MW 5 MW Ovn V 35 MW 6 MW 6 MW 20 MW 29 MW 8 MW 2 MW 5 MW 8 MW 38 MW MW 4 MW 27 MW 40 MW Ovn Norma t 238 MW høsten 77 2 MW 2 MW 2 MW 2 MW 2 MW 2 W 2 MW 2 MW 2 MW 2 MW 2 MW 2 MW 2 MW 2 MW :

12 o Som det fremgår av tabe var drften på ovn nær norma (budsjettert) unntatt de to første skft 5/2 For ovn V synes drften kun å ha vært optma på nattskft 7/2 og dagskft 9/2 På grunn av de store drftsvaras j onene på ovn V var det mug å potte støvkonsentrasjonen (mg/m3) som funksjon av gjennomsnttg ovnsbeastnng pr skft Resutatene er fremstt grafsk fgur denne fguren har en pottet den gjennomsnttge eksponerng for operatørene (ovnspasser ovnskjører tapper tappehusreparatør) som funksjon av ovnsbeastnngen på dagskftene Vdere vser fguren de enkete stasjonære månger som funksjon av ovnsbeastnngen på samtge skft på henhodsvs manteoft/ stampeoft og guvpan/tappepan For personge månger og stasjonære månger modeoft vser resutatene reatvt høy korreasjon r= 076 henhodsvs r= 095 For de stasjonære månger guvpan forekommer det tre ekstremverder som gr en noe dårgere korreasjon (r= 033) Dersom dsse ekstrempunktene uteates er korreasjonskoeffsenten r= O 8 En har Kke kart å regstrere hva dsse ekstremverdene skydes men årsaken kan være at det har foregått arbedsoperasjoner umddebar nærhet av prøvetakngsutstyret (dette be observert en av dagene) Det synes å være en overveende sannsynghet for at det er en neær sammenheng meom støvkonsentrasjonen på de respektve n våer og ovnsbeastnngen Dsse faktorene må tas betraktnng ved vurderng av resutatene speset for mångene på ovn r og V

13 5 0_ 5 Fgur STnv cr/r) ' o STASJON RE AmGER \NODEOFr OVN V uunnu ast/ìsjonfre f'jnger GUVPu\N OVN V Á PERSONGE NGER OVfJ V _ '? " t Q R :: 095 m Å () ---- A " Å Ð " " Ø v o t " " ø " " " " " " " ß \j' -- -o- J - R = 076 R=O33 R = O 8 3 EKSTREPUNKTER UTEATT ) E 2 0 '0: "': "!f"':':!rft"-:'!\ =r" 40 OVNSBE ASTNNG (M!) -:: - -

14 2 En tør kke ta stng t hvorvdt drft av fteranegget kan medføre varasjoner støvkonsentrasjonene på ovn V v 3 Værforhod undersøkes esperoden Arbedsforhodene og utenfor produks j ons okaene er mange tfeer avhengg av de rådende værforhod Ved spesee meteoroogske forhod kan en få nedsag av røyk fra ppene noe som kan medføre meget ugunstge forhod ovnshaene Tabe 2 angr temperatur og vndforhod k 200 de respektve dager peroden Tabe 2 Dato T e mp c Vnd NedbØr 5/2 O 5 Ste - kart - vær (røken føger fjorden) 6/2 + 2 O " 7/2 05 " 8/ Sø s vak vnd Noe regn St gende utover dagen 9/2 + 5 St e overskyet De tre første dagene peroden var værforhodene stabe og en oppfattet forhodene ovnshaen subj ektvt som gode De to sste dagene gav sftnnsyngvs et noe mer representatvt bde værforhodene dette dstrktet på denne årstden og rent subjektvt be forhodene ovnshaen oppfattet som noe dårgere av

15 3 enn førstnevnte perode En har kke forsøkt å korreere " værforhodene mot støvkonsentrasjonene det værforhodene van- skeg kan kvantfseres mdertd var den subj ekt ve oppfatnng at værforhodene den første de av peroden sannsyngvs medførte mjøforhod (støv røyk) som er bedre enn gj ennomsn ttet for året Værforhodene sste de av peroden syntes å g forhod av mere norma karakter En gjør oppmerksom på at en kke har tatt hensyn t værforhodene ved korreasjonen meom støvkonsentrasjon og ovnsbeastnng V VURDERNG AV STOFFER PRODUKSJONEN - HESEVRKNNG pa ìennesker V Amorf og krystansk S02 Den yrkessykdom en frykter ved arbed en atmosfære som nnehoder fr krystansk S02 er skose Dette er en sykdom som Ører t bndevevsforandrnger ungene hvket kan føre t nedsatt ungefunksjon Sykdommen oppstår ved deponerng av støv bestemte deer av ungene de såkate aveöer (ungebærer) Bare partker mndre enn 5 m avsettes dsse deer av ungene Større partker stanses nesten fustendg før de når ned t aveoene og hàr derfor ten eer ngen evne t å fremkae skose Den amorfe SOZ fra ferrossumproduksjonen oppstår ved kondensasjon fra gassfase ved høy temperatur og partkene er derfor tnærmet kueformet DyreforsØk tyder på at den amorfe

16 4 S02 har ten evne t å fremkae skose sammengnet med krys tansk S02 Støvet har en tendens t å aggomerere og et skt aggomerat v oppføre seg som en større partkke uftveene Dersom dsse aggomeratene er større enn 5 m v de kke komme ned ungeaveoene og dermed heer kke g noen skose Ved moderat på vrknng v skose førs t kunne opps tå etter en ang årrekke fra 5 oppt 30 år DyreforsØk tyder på at S-metas tøver fys oogsk nert Arbederne ovnshusatomosfæren er utsatt for amorf S02 oppbandet med ende andre komponenter som medrevne tre- koks- og tdes også kvarts partker samt varerende mengder metaforbndeser av veksende sammensetnng For ovnshusarbedere er det motstrdende rapporter om rskoen for skose Fehne () fant kke noen tfeer av skose amerkanske ferroegerngs verk Panchery (2) fant en svak fbros e men ngen skose bant arbederne FeS-verk Dette be senere bekreftet av Radca (3) men det var to tfeer hvor fbrosen var Øket Heer kke Drees og Young (4) eer Roberts (5) har funnet skose hos ferrossumarbedere t tross for devs høy eksponerng Broch (6) hevdet å ha funnet 29 tfeer av sìkose bant 208 arbedere norske verk Av dsse tfeene var det 6 som hadde arbedet andre steder kvartsbrudd kvartsknuseaneßg pakker osv Denne undersøkesen er kke etterkontroert og man ster

17 5 et spørsmåstegn ved den når man sammenhoder den med de Øvrge undersøkeser som foregger Gømme og Swensson (7) undersøkte 860 arbedere fra norske og svenske ferrossumverk og fant først 7 tfeer hvor unge forandrngene svarte t skose Av dsse var det 4 som bare hadde arbedet ovnshusatmosfæren De hadde svake ungeforandrnger og forfatterne konkuderer med at rskoen for støvungesykdom på grunn av seve ovnshusatmosfæren er meget beskjeden T pasenter som hadde arbedet nokså kort td et te ferrossumverk be av Bruce (8) 937 antatt å ha skose Swensson og medarbedere (97) har fugt opp dsse pasentene og fant at hos mange hadde symptomene gått tbake eer forsvunnet fustendg Bare et av tfeene be karaktersert som skos e ForeØpg er det vanskeg å trekke noen skker konkusjon av de undersøkeser som foregger Sannsyngvs har den amorf e S02 Som oppstår ved produksjon av ferrossum en ett skosefremkaende egenskap men angt svakere grad enn vang krystansk S02 V 2 Vanadumforbndeser Ved produksjon av' ferrovanadum v en kunne forvente vanadumeksponerng hovedsakg form av meta (ferrovanadum) og oksyder (feks V02 V205 V203)

18 6 det vanadum har reatvt ten ndustre anvendese er tteraturbeskrvesene om vanadumforbndesenes gftghet reat vt spars omme Vanadum er gftg overfor dyr sev små doser De femverdge forbndesene (V205-vanadumpentoksyd) og vanadatene (sater av vanadnsyre) er gftgere enn de Øvrge forbndesene som en har data for For V205 er eta dose for kanner 5 mg/kg (9) Eksponernger ved konsentrasjoner på 70 mg/m3 er akutt gftg for dyr sev etter få tmer Ved nhaasjon av V 205 v eventuee effekter kunne oppstå uftveene som bronktt emfysem unge- Ødem mdertd er ngen spesfkke ungeskader rapportert (0) SjØberg () har rapportert et vsst anta tfeer fra et vanadumraffner hvor eksponernger oppt 2 mg v205/m3 be måt tteraturen fnnes det eers rapporter om forskj ege effekter ved eksponerng for V 205 så som okae uftvespager smhnnerr tas)oner grønn tunge metasmak munnen hasrr tasjon og hoste En konstaterte dsse uspesfkke effektene aerede ved eksponernger på 025 mg/m3 Ut fra denne dokumentasjonen har en satt en grenseverd på 05 mg/m3 for V20S (støv) Dette er en takverd som kke bør overskrdes Zenz og Berg (2) studerte effektene ved nhaasjon av konsentrasjoner på 02 mg/m3 V20S hos fem personer og de fant kraftge rrtasjoner de Øvre uftve er med vedvarende hoste ngen systematske pager utover dette kunne observeres

19 7 3 Eksponernger for 0 mg/m vste fortsatt tsvarende reaksjoner og en konkuderte med at grenseverden for V 20 5 er for høy ys av de ovennevnte rapporter har en satt grenseverden for V 20S-damp (røyk fra smetebad) t OOS mg/m3 som V20S Den eneste nformasjonen om eksponernger for ferrovanadum som forekommer tteraturen er pubs ert av Roshchn (3) Roshchn har undersøkt både eksponerte arbedere og utført dyreforsøk Han fant at ferrovanadumstøv forårsaket avorge patoogske forandrnger hos dyr kun ved meget høye eksponernger (OOO-2000 mg/m3) Sammengnet med vanadumpentoksyd (V20S) er ferrovanadum angt mndre gftg Grenseverden på mg/m3 fores ått av Roshchn ska på grunnag av dss e forsøkene være en skker grense mot skader ved eksponernger på dette nvå mdertd må en fastså at dokumentasjonen bak grenseverden for ferrovanadum er angt dårgere enn dokumentasjonen bak verden for f eks V 20 5 For å kunne g en skker vurderng av arbedsforhodene ved produksjon av ferrovanadum må en kjenne den eksakte sammensetnng av det vanadumhodge støvet mdertd ve dette være en meget kompsert og tdkrevende anayseprosedyre En kan mdertd anta at vanadumforbndesene s aggen (ved V-oppberednng) foregger som oksyder henhodsvs vanadater området rundt rev-ovnen v en sannsyngvs ha en bandng av støvformge og røykformge (fume) oksyder Ved rensng og knusng av det ferdge produktet v vanadum foregge som meta ferrovanadum

20 8 V 3 Krom Ved produksjonen av ferrovanadum v en gjennom de respektve trnn også få anrket krom Kromnnhodet suttproduktet gger området 2-3% Kromforbndeser kan mndre grad opptas va magen Øseg kromater kan også opptas organsmen gj ennom huden organsmen kan krom agres ever nyrer mt benmarg avhengg av opptatt mengde og hvken form den foreggerkrom utskes va nyrene og tarm ca 80% skes ut urnen Det er te kjent hvor ang td det tar å utske det krom som er opptatt organsmen men utskesestden er antakeg kke svært ang V-verdg kromforbndeser fremkaer ved sn oksyderende vrknng rrtasjon okat på huden eer smhnner Speset v dette kunne merkes Øvre uftveer og bronkene ungene Dette kan føre t sår nesesnnen av og t med hu neseskeveggen Han kan få symptomer på bronktt med hoste og rrtasjon Krom er ett av de mest kjente aergener ndustren det v s at det kan fremkae aergske tstander som aergsk kontakteksem og aergsk astma o - 5 års eksponerng for "uftbårne" kromater kan fremkae ungekreft

21 9 V 4 Tjærestoffer - PAH PAH (Poycykske aromatske hydrokarboner) er en gruppe forbndeser som fnnes tjære bek asfat og gnende De fnnes uft på arbedspasser oftest som føge av avryknnger fra ku trekutjære stenkutjære bek og asfat PAH fnnes også sgarettrøyk og eksos Bant ndustrer der man fnner PAH nevnes koksverk aumnumverk ferroegerngsverk og asfatverk PAH tjære består av et stort anta forbndeser Ved gasskromatografsk anayse påvses vangvs forskjege forbndeser men ved mer nngående anayse kan angt fere påvses denne rapporten er kväntfsert 36 forbndeser (se bag og 2) Man kan ettest samenkne PAH-sammensetnngen for forskjege prøver ved å sette opp "PAH-profen" fgur 2 er de gasskromatografske anaysene av PAH fra Bremanger Sme teverk satt opp og sammenknet med tsvarende prøver fra et aumnumsverk (4) og et koksverk (5) Man kan enket se at sammensetnngene kke er vesentg forskjege Den amerkanske sten over yrkeshygenske grenseverder (6) angr en grenseverd for partkuært poysyksk organsk materae (PPOM) t 02 mg/m3 benzenøsege stoff fra fter PAH er en de av PPOM normat 0-40% PAH er Ut amerkansk TV det benzenøs ege materaet fra f ter er det Typske verder 20% fra dette v 3 tsvare 40 g/m PAH på f ter En grenseverd av denne typen må betraktes som teknsk grense Den er kke basert

22 20 på epdemoogske undersøkeser eer noen annen form for hesemessge vurdernger En vet at enkete PAH-forbndes er er kreft fremkaende Stoffer som benzo(a)pyren dbenzopyrener benzo(b)fuoranten og benzo- (c) fenantren er noen av de kreftfremkaende forbndesene som t vang fnnes tjære 0 (7) Det vtes kke på hvken måte en bandng av PAR og andre forbndeser som man fnner aumnumsverk koksverk mm vrker Vrknngene kan forsterkes eer svekkes forhod t de rene forbndesene Derfor fnner en det kke rktg nå yrkeshygensk samenheng å vurdere mengden av enketforbndeser men baserer seg på tota mengde PAH på fter Det fnnes utenandske rapporter ( ) som 'ser at tjærestoffene kan fremkae kreft hos mennesker ved yrkesmessg eksponerng Kreft uftveene og huden er denne sammenheng vktgst Vekjent er også vrknngen av sgarettrøyk hvs kreftfremkaende vrknng gjerne tskrves nnhodet av tjærestoffer

23 2 v 5 Fosfn (PH3) " Fosfn (24) forekommer ofte som et bprodukt denne type ndustr ved at fuktghet reagerer med fosfd (P2Ca3) som forekommer som forurensnng ferroegernger Fos fn er en gass som angrper sentranervesystemet samtdg som den vrker som en ungegft Symptomer på fos fn-forgftnng kan være kvame oppkast dare tørste føese av trykk brystet avsvmngsanfa etc DyreforsØk ndkerer at gjentatt nnhaerng av 5-0 ppm fosfn et vsst anta dager kan føre t kronsk subakutt forgftnng Arbedere eksponert peroder på 8 tmer eer mer av fos fnkonsentrasjoner oppt 35 ppm (men med mdde på o ppm de feste tfeer) fremvste tsvarende symptomer som nevnt ovenfor Fosfn kan uktes Den har en Økaktg ukt og uktegrensen er mndre enn O ppm som er under den yrkeshygenske grenseverden for en 8 tmers eksponerng Atmosfærsk konsentrasjon som v g Øyebkkeg vsfare er rapportert t ca 400 ppm Under produksjonen kan en forebygge utvkng av fosfn ved å mnske tgangen på fuktghet

24 22 V 6 Arsn (AsH3) Arsen forekommer også som forurensnnger produktene og ved tgang på fugtghet v en få utvkng av arsn Arsn er en ekstremt akutt gftg gass tteraturen (9) angr 250 ppm 30 mnutter som fata og 3-0 ppm kan forårsake forgftnngssymptomer øpet av få tmer Nau (25) fant at dyr som be eksponert 3 tmer om dagen ved konsentrasjonen på 05-2 ppm utvket et unormat bodbde øpet av få uker Typske forgftnnger har resutert hemoytsk anem med eventuet gusott og hemogobnura V 7 Karbonmonoksyd (CO) Karbonmonoksyd er en uktfr fargeøs gass som vrker drekte kveende ved høye konsentrasj aner CO nngår bodets hemogobn stedenfor oksygen og bokkerer dermed oksygenopptaket med hjerneskade og kvenng som føge Konsentrasjoner meom ppm v etter få tmer g svmmehet eventuet avsvmnngsanfa Vdere har en etter hvert fått mstanke om at angtdseksponernger for CO kan føre t en overhyppghet av hjerte- og karsykdommer

25 23 forbndese med reparasjoner på ovnene bør en være oppmerksom på at store CO-konsentrasjoner kan forekomme Kontnuerg overvåknng (månger) bør foretas forbndese med ske reparas joner V 8 Oson 03 Oson dannes ved "åpent gnstoversag" f eks yn eektrske ysbyer oversag meom strømførende ednnger samt ved den såkate "Corona" utstrång fra høy-votanegg Enn vdere kan det b dannet oson under nnvrknng a v utrafoett ys f eks kvkksøvampe - høyfjeso og fra yskder som er rke på u trafoett ys f eks argonamper ved svesng med beskyttesesgass (argon kusyre) hvor temperaturene er meget høye TG-svesng og pasmaskjng gr speset ved bruk av argon en ntens utrafoett strång som krever spesagass brene eer svesemasken og beskyttese av huden mot strången som eers v kunne g sterke forbrennnger \Khet med soforbrennng Strångsntensteten er ganger sterkere enn ved svesng med vang dekkede eektroder og særg ved svesng på aumnumegernger og rustfrtt eer syrefast stå kan en få en betydeg oson-dannese uften nnt meters avstand fra seve sves epunktet Oson er en avorg ungegft på nje med fosgen og ntrogendoksyd og gr ket med dsse ungeødem Dert gr oson

26 24 endrnger bodbde smerter brystet hodepne kvenngsfornemmeser og utpreget tretthet aerede ved konsentrasjoner ved eer under ppm V 9 NtrØse gasser (NO + N02 sveserøyk v det kunne fnnes ntrøse gasser De ntrøse gasser v hovedsakeg være en bandng av n trogendoksyd (N02) og n trogenoksyd (NO) Ved gass-svesng (acetyen-surstoff) v det kunne dannes større mengder n trøse gasser avhengg av fammens størrese og temperatur Konsentrasjonen uften v også være bestemt av tden det sveses samt av rommets størrese og uftskfte større haer er det normat ten forg ftnngs fare dermot skjer de feste forgftnnger ved svesng små rom og tanker med uts trekkeg ventas j on Ved eektrodesvesng (ysbue) v det bare utvkes små mengder ntrøse gasser Ved spesee svesemetoder med dekkgass som f eks argonsvesng kan det dannes s ke gasser men neppe sk at konsentrasjonen sveserens nnåndngssone kan komme over den yrkeshygenske grenseverd De n trøse gasser vrker rrterende

27 25 på uftveene speset de dypere deer av ungene ungebærene Når en eksponeres for ntrøse gasser kan de akutte rr tasj onssymptomene fra de Øvre uftveer være heer beskj edne Noe sve øyne nese og has kan forekomme men kke mer enn at arbede kan fortsette Hose' er også et vang symptom men sev konsentrasjoner he t opp t 50 ppm kan uthodes uten svære pager Faren er at ved dsse konsentrasjoner kan det nhaeres så mye gass at det etter noen tmer kan nntre et vsfarg ungeødem V YRKESHYGENSKE GRENSEVERDER De yrkeshygenske grenseverder som anvendes (Threshod mt Vaues TV) antas å være satt så avt at praktsk tat ae mennesker uten skade eer ubehag kan arbede hver dag et het v en atmosfære hvor den yrkeshygenske grenseverden kke br overskredet Dsse grenseverdene er mdertd bare retnngsnjer og gr ngen garant for at særg dsponerte eer svakege ndvder får pager På den annen sde er det heer kke skkert at en v få verken skader eer rrtasjoner sev grenseverden overskrdes For kvartshodg støver det angtt en av TV og en høy verd TVH Hvs støvkonsentrasjonen gger under den aveste verden er rskoen for skose ubetydeg Konsentrasjoner 'meom de to verder tyder på at en bør sørge for å bedre støvforhodene nnen rmeg td Ved støvkonsentrasjoner over TVH må en regne med at det kan foregge en betydeg om

28 26 skosersko og forhodene bør utbedres snarest første omgang ved bruk av støvmas ker Støv fra denne type ndustr nnehoder tegg t amorf S02 også varerende mengder jern ssum samt naturg forekommende spormetaer avhengg av hva som produseres Amercan Conference of Governmenta ndustra Hygensts angr grenseverden for jern t 35 mg jern/m3 og for ssum 0 mg/m3 Grenseverdene for amorf S02 er foresått t TV = 2 mg/m3 og TVH = 5 mg/m3 Da støvsamensetnngen denne type ndustr vser store varasjoner fra arbedspass t arbedspass skue en teoretsk måtte sette forskjege grenseverder for totastøvet avhengg av arbedspassen Da dette v støte på praktske vanskegheter v det for de aer feste arbedspassers vedkommende være naturg å anvende en fees grenseverd Ut fra dette har en funnet det rmeg å anbefae en fees grenseverd på 5 mg/m3 for denne type bandngsstøv forutsatt at konsentrasjonen av krystansk S02 kke betnger en avere verd

29 27 Grenseverder for en de stoffer: Oson (O 3) 0 ppm N trogendoksyd (N02 ) 5 " "C" N trogenoksyd (NO) 25 " Ferrovanadum (FeV) mg/m 3 Vanadumpentoksyd (V2OS) 05 " "C" V anad umpentoksyd (røyk damp) O 05 t Tjærestoffer - PAH 40 g m 3 nert støv O r:g/m 3 Sves erøk ( uegert materae) 5 " Krom (meta) Krom (ettøsege 6-verdge forb ) 50 g/m 3 Ars n (AsH 3) O 05 ppm Fos fn ( PH 3 ) O 3 " Karbonmonoksyd (CO) 35 " ppm = cm3 gass/mondeer uft Det fnnes de forskjege and en rekke sett av normer for vurderng av hesersko på arbedspassen De grenseverder som er anført ovenfor er anbefat av Amercan Conference of Governmenta ndustra Hygensts (ACGH) Dsse verdene er kke ovfestet For tden er Drektoratet for arbedstsynet ferd m8d å utarbede et sett med norske normer

30 28 Yrkeshygensk nsttutt' s TV-former for støv med fr SO 2 Fr krystansk S02 5 m mg/m3 TV TVH a -kvarts 02 o 6 Krstoba tt og Trdym tt O o 3 Amorf S02 5 m 2 5 a -kvartshodg bandngsstøv mg/m3 TV TVH TotastØv Q + 5 Q + 5 Begrenset t o 5 Støv 5 m Q + 5 Q + 5 Be grens et t 5 8 Resprabet støv 8 45 Q + 5 Q + 5 Begrenset- t 35 5 x Her er Q nnhbdet av fr kvarts % av fraksjonen 5 m For krs toba tt og trdym tt brukes 2 Q s tedenfor Q

31 32 Ved TG-svesng av Cu-rØr (03) 2 Ved CO2-dekkgassvesng (CO) 3 Ved acetyen/oksygenskjærng (NO+N02) 4 Ved kjeftetyggng av 75% FeS (PH3 AsH3) 5 s o for FeS (PH3 AsH3) 6 Rundt ovn ag chargpan (CO) 7 Mantepan ovn og (CO) V 3 Tj æremånger Det be foretatt kombnerte tjære- og støvmånger over 2 formddagsskft på føgende steder: Personge månger: kranfører (ovn ) tapper (ovn ) dagtdsoperatør (ovn ) tapper (ovn ' - V) tapper (ovn V) Stasjonære månger: manteoft ovn V manteoft ovn

32 33 V RESUTATER tabeene 5-26 er res u tatene fra s tøvmångene angtt de respekt ve koonner er føgende data angtt: Fternummer dato navn/prøvested ftrert uftmengde (m3) totamengde støv (mg) st0vkonsentrasjon (mg/m3) nedre konfdensgrense (x mn mg/m3) mddeverd (mg/m3) Øvre konf- dens grense (x max mg/m 3 ) For en de av de personge prøvene er gødetap % % støv 5 m og % amorf S02 henhodsvs % a- S02 angtt Vdere er vanadum - (mg/n3) og kromeksponerngen (g/m3) angtt for arbederne ved ferrovanadumavdengen Konfdensgrensene er beregnet ut fra mddeverden (x) over prøveperoden og med dette uttrykket forstås at det er g 5% sannsynghet for at mdde verden ve gge nnenfor dss e grensene dersom mångene be foretatt på nytt under de samme betngeser SOM tdgere V Personge månger tabe (5 - S) er resutatene fra de personge mångene angtt Resutatene er vdere anskueggjort fgur (4 - S) som hs togranmer hvor hovedkoonnen angr mdde verden (mg/m3) mens de sorte nj ene henhodsvs stpcde nj ene gj ennom koonnene angr konfdens grensene

33 34 de tfeer hvor det foregger 3 eer færre månger er range dvs aveste or høyeste verd angtt gjennom koonnene Resu tatene vser at operatørene på ovn V unntatt ovnskjy5rer synes å være utsatt for støvbeastnnger over de anbefate normer dette t tross for at ovnen gkk med redusert beastnng undersøkesesperoden En vser her t fgur hvor en har fremstt støveksponerngen som funksjon av ovnsbeastnngen Resu tatene for operatørene på ovn vser samtge nær tfredsstende resutater Også her må en ta betraktnng at ovnsbeastnngen bare var ca 50% av det normae ror operatørene på ovn - v synes ovnskjørerne å være moderat støveks ponert mens tappere tappehusreparatør og Øs epeer vser eksponernger betydeg over de anbefate normer ror FeV-operatørene synes støv- vanadum- og kromeksponerngen å være nær tfredsstende med unntak av Emnd og Vestgård Operatørene på V-anegg vser en betydeg eksponerng både med hensyn t totastøv vanadum og t des også krom Dette gjeder t des også ved operasjonene rensng og knusng En må her forvente at vanadum foregger som rev og en kan her anvende mg V /m3 som norm for vurderng av eksponerngen Personge månger foretatt på de Øvrge avdenger vser akseptabe verder unntatt for reparatør/stamper betemann og mekanker Speset mekanker synes å være hardt støvbeastet

34 35 En de av de personge prøvene er anaysert med hensyn t amorf og krystansk a-s02 Dette gjeder tapper tappehusreparatør og reparatør/tapper ovn V rengjører ovn tappehusreparatør ovnskjører tapper og Øsepeer ovn - reparatør kranfører/råstoff betemann og mekanker fra andre avdenger PrØvene fra de respektve dager be sått sammen før anayse og gødetapet (%) bestemt Ved tstrekkege støvmengder be støvfraksjonen 5 bestemt de tfeer sedmenterng kke er foretatt er de vdere anayser foretatt på totastøvfraksjonen Amorf S02 støvet er bestemt ved nfrarødspektrofotometr Krystansk S02 er bestemt både ved nfrarødspektrofotometr og røntgendffraktometr Uskkerheten for anaysen av amorf S02 er ansått t! 5% for krystansk S02 :t % En har kke kunne påvse nnhod av krystansk S02 3% dsse støvprøvene De foreggende støveksponernger medfører dermed ngen skosersko nnhodet av amorf S02 varerer fra 5-36% for de anayserte prøvene og dette gr ngen grunn t angvese av spesee grenseverder for denne type støv V 2 Stasjonære månger Res u tatene fra de stas j onære mångene fremgår av tabeene (9 _ 26) Hångene vs er t des aks eptabe verder forhod t de anbefate normer mdertd bør en ta hensyn t at en de av ovnene gkk med redusert effekt peroden Vdere syntes været

35 36 subj ekt vt å g bedre forhod enn normat ovns haene Mångene på manteoft ovn V FeS knuser chargepan ovn - v (dagskft) vser noe høye verder mdertd må en her ta betraktnng at operatørene sjeden opphoder seg dsse områdene over engere td og at resutatene av den grunn må kunne aksepteres Resutatene fra mångene mekansk verksted vser et for høyt bakgrunnsnvå av sveserøk En bør her forsøke å redusere utsppene av sveserøk t okaet ved bruk av punktavsug forbndese med de enkete sveseoperasjoner v 3 Gassmånger Det be foretatt en de gassmånger med Drägerpumpe og prøverør for de enkete gasser En de månger med hensyn på co be foretatt med Rken - drekteesende CO-anaysator tegg t dette hadde representanter for bedrften tdgere foretatt månger med hensyn på arsn og fos fn kontrorommet for ovn hadde en et drekteesende nstrument for Øpende kontroer av COkonsentrasjonen rundt ovn Resutatene fra gassmångene fremgår av tabe 2a

36 37 Tabe 2a Mekansk verksted: a) Ved acetyenskjærng Ved operatør hodehøyde (NO+N02) ke over sves (N02) b) Ved CO2-dekkgassvesng 0 ppm 5 ppm HodehØyde operatør (CO) Ved sden for avsug ke under avs ug Meom avsug og svesepunkt (CO) c) Ved argon(tg)svesng av kobberanse: 5 ppm 5 ppm 0 O ppm 450 ppm o cm utenfor maske operatør (03) Mdt meom maske og sves (03) O 8 ppm 2 ppm 2 ång av CO o pa ovn og : 8/2 eom ovn og v ( guvpan) ppm He t nnt ovn ppm " Mantepan ovn 20 ppm " Mantepan ovn v 5-20 ppm Mantepan ovn 3 ppm 9/ 2 Chargepan ovn V ppm Mantepan ovn V ppm Mantepan ovn 3 ppm Chargepan ovn 3 ppm Ved tapperenne ovn 3 ppm

37 38 9/2 Guvpan ovn " Chargepan ovn 3 ppm 3 ppm 3 Mång av PH3 og AsH3 ved knus ng av 75% FeS: Over kj eftetygger ( PH 3 ) O 5-07 ppm Over kjeftetygger ( As H 3 ) O O 5- O 25 ppm Gu vpan knus er ( PH 3 ) spor Gu vpan knus er ( As H 3 ) " FeS-s o ( PH 3 ) 8 ppm FeS-s o ( As H 3 ) 5 ppm Ved mång av CO rundt ovnene be begge drekteesende nstrumenter testet nnbyrdes og mot DrãgerrØr Overensstemmesen var akseptabe sett reasjon t varasjonen CO-konsentrasjon som forekom Varasjonen CO-konsentrasjonen er avhengg av ovnsgangen Mångene foretatt 8/2 vser betydeg høyere verder enn 9/2 Dette har sn årsak at 9/2 var uker åpne og en hadde nær fustendg forbrennng av CO på ovnen noen tfeer v grenseverden for CO overskrdes mdertd må en ta betraktnng den gjennoffn ttge tden ovnspasserne befnner seg dette område og gjennomsnttg eksponerng pr skft v neppe overskrde 35 ppm ved noenunde normaovnsgang Ved argonsvesng av bronseegernger eventuet aumnum bør frskuftmaske anvendes det betydege osonkonsentrasjoner v

38 39 kunne dannes En sk maske v vdere beskytte mot metadampene (f eks Cu) De Øvrge månger mek verksted gr kke grunn t kommentarer Mångene av fosfn og arsn vser korttds verder over de an- ' befate grenseverder Dette synes kun å gjede ved seve knuseprosessen når fukteanegget benyttes en av soene be det påvst høye konsentrasjoner av fos fn og arsn Ved nedgang so godkjent gassmaske anvendes tegg bør en kontroerende person være tstede dersom eventuee operasjoner soen må utføres Mångene utført av bedrften vser fos fnkonsentrasjoner området O - 20 ppm og arsnkonsentrasjoner området O - 3 ppm Fosfnkonsentrasjoner rundt a ppm kan medføre kronsk akutt forgftnng sev etter kort td Arsnkonsentrasjoner oppt 3 ppm kan keedes forårsake akutte symptomer etter kort td En er kar over at de steder der en har påvst de høyeste gasskonsentrasjonene kke er permanente arbedspasser mdertd på steder hvor ske konsentrasjoner kan forekomme må en utvse forsktghet En bør kke opphode seg på dsse stedene før en har kontroert at gasskonsentrasjonene er akseptabe

39 40 V 4 Tjærestoffer Tjærestoffene er atså kreft fremkaende Derfor ska eksponerngen for dem være mnst mug sk at rsko for overhyppget av kreft unngås Mået er avest mug konsentrasjon av tjærestoffer a arbedsatmos fære Eksponerngsverdene er resutater fra prøver tatt med personbåret prøvetaknngsutstyr over arbedsdagen pauser kke medregnet PrØvene er tatt nnåndngssonen t bæreren og gr et må for eksponerngen den aktuee arbedsdagen PrØvene er anaysert ved hjep av høytrykksvæskekromatograf Verdene er ført opp samet tabe 3 og fgur 3 Sammens etnngen a v PAH tjæren er bestemt prøver tatt med stasjonært prøvetaknngsutstyr Resutatene fnnes bag og 2 tabe 4 og fgurene 2 og 3 Resutatene tyder kke på at noen av de undersøkte jobbtypene er speset utsatt for PAf KranfØrer og reparatør vser eksponerng under 6 g/m3 mdertd vste enkete prøver for arbeds operas jonene rengj Ørng tappng og tapphusreparas jon verder meom d d a / 3 D opp un er ovennevnte grensever pa 40 g et er eksponernger som er så vdt høye at det kan være grunn t fra td t 0 og 32 g/m3 Man har atså en PAR eksponerng som gger nær annen å få foretatt kontroanayse med hensyn på PAH for å kunne føge resutatene av det arbede som bør gjøres for å senke PAH-eks ponerngen

40 4 V 5 Sammengnng av månger utført av YH og BS Bedrften har sev utført en rekke månger ovnshusene øpet av 976/77 Dsse mångene er des foretatt under andre effektbeastnnger enn mångene utført av YH desember 977 Resutatene er fremstt hstogram fgur 9 En har dagrammet kun brukt resutater som er drekte samengnbare Resutatene vser at forskjeen mångene er små unntatt for tappere og stampere Dette er res u tater en kunne forvente det en ved høyere ovnsbeastnnger v få betydeg hyppgere tappnger og større eektrodeforbruk Ved maksma beastnng må en forvente betrakteg forverrede forhod på de ovner dette gj eder og resutatene v så henseende være kart uakseptabe

41 x MEDSNSK UNDER!KESE 42 En yrkeshygensk underskese tar skte på å karaktersere et arbedsmj ved å måe konsentrasjoner av stv gasser 0 En yrkesmedsnsk underskese tar generet skte på å kartegge mjøets nnvrknng på arbedernes hese Denne spesee undersøkesen ved Bremanger Sme teverk hadde et mere begrenset sktemå det den be agt opp for å g svar på føgende spørsmå: Har vanadumhodg støv effekter på ungefunksjon øpet aven arbe d s dag? 2 Er det samsvar meom den subjekt ve oppevesen av et arbedsmjø og må bare faktorer som stv og røyk? (Tdgere underskeser ved Yrkeshygensk nsttutt (26) har tydeg vst sk sammenheng når stvkonsentrasjonene er reatvt ave (27)) hye mens sammenhengen forsvnner når støvkonsentrasjonene er 3 Er boogske prøver som bod- og urnprøver egnet som kontro av vanadumeksponerte arbedere? For å besvare dsse sprsmåene be undersøkesen agt opp på f gende må te: x UNGEFUNKS JON Trsdag og onsdag pr veperoden be ungefunksjon måt før og etter skft V brukte et sprometer av typen Vtaograph og en måer for uftstrømnngshastghet Wrght' s peak fowmeter FØgende månger be gjort: a) Maksma uftstrmnngshastghet under utåndng (PF) b) Forsert vtakapastet (FVC) Dette er det maksmae uftvoum som kan utåndes etter en maksma nnåndng e) Forsert eksprasjonsvoum (FEVO) Dette er den deen av FVC som er pustet ut etter sekund PF og FEV o gr oppysnnger om dameteren på de større uft s k a t vde uft r r gr h ye verd er trange uft rø r gr avere rørene verd er Forand rnger små uft rørsgrener b r kke regs re rt med dsse metodene På grunn av det er metodene te fsomme sk at det godt kan komme forandrnger de mer perfere deer av ungene (mndre bronker og aveoer) uten at det br regstrert Må t med dsse metodene er ungefunksj onen hos frske avhengg av ader høyde og kj nn Verdene ker med høyden og avtar med aderen Kvnner har gjennomgående avere verder enn menn Metodene forutsetter aktv nnsats både av forskspersonen og av undersøkeren hvs kke v en få for ave verder

42 43 Ved skft-arbed ser en normat en Øknng av dsse verder øpet av et formddagsskft Verdene hoder seg nokså konstant under ettermddagsskftet og reduseres noe øpet av et nattskft " Øknngen ø pet av fo rmddagssk ft e t ut gj ø r omkrng 4 for FEV s t t ved k o mm e n d e (28) 2 SpØRRESKJEMA De fre første dagene prøveperoden fy te ae ut et spprreskj erna samtdg som de everte nn utstyret for støvsamng etter endt skft (vedegg 3) Det be spurt om pager på arbedet samme dag og om en vurderng av mjøfaktorer som støv og røyk RØykere be bedt om å ang anta sgaretter røkt på jobben Eventuee forstyrreser arbedet be regstrert og eventue bruk av maske notert 3 BOOGSKE PRØVER Mengden av et stoff menneskege organer kan mange tfee g et bedre uttrykk for hesefare enn konsentrasjonsmånger uft uftmånger kan fortee noe om hvor mye stoff som kan kroppen mens boogske prøver kan fortee noe om hvor mye som faktsk btt tatt ORE Opptak kroppen skjer hovedsakeg va ungene eer va mage/tarmsystemet Med bodet br stoffene fordet t forskjege organer før de etter kortere eer engre td skes ut uendret form eer etter å ha gjennomgått en kjemsk forandrng kroppen De feste stoffene skes hovedsakeg ut urn men en de kan også skes ut med avførng eer med utåndngsuft Konsentrasjonen av stoffer urn v naturgvs være avhengg av den væskemengde som nntas Øne t aven dag Krea tnn er et s to ff s om fnnes na tur g urn og den utskte mengden er uavhengg av urnvoumet Det v derfor ofte være bedre å reatere konsentrasjonen av et stoff urnen t nnho d et av krea tnn ForeØpg er boogsk prøvetakng og vurderng b tt rutne bare for enkete stoffer Best kjent er ske prøver kontroen av byeksponerte arbedere Når det gj eder vanadum har boogske prøver vært brukt ten grad og resutatene varerer betydeg bant annet ford anaysemetodene har vært uskre Det synes nå som om nøytronakt verngsanayse kan være en påteg etode t å påvse svært små konsentrasjoner boogsk materae Boogske prøver be tatt av som v antok var utsatt for vanadumhodg støv en vss grad og av 6 som skue være te utsatt for skt støv som en kontro Det er kjent fra før at vanad um fnne s svært a ve konse n t ras j one r bo d og urn ho s uaksponerte personer

43 X RESUTATER X UNGEFUNKS JONSMANGER 44 Maksma UftstrØmnngshastghet (PF) FØrste dag fant v øpet av skftet en Øknng verdene hos 5 reduksjon hos 4 uendret verd hos For hee gruppen var pknnen statstsk sgnfkant (poo) And re dag fan t v Øknng ho s 2 reduks j on ho s 7 og uend ret verd ho s Forskjeen denne dagen var kke statstsk sgnfkante Forsert vtakapastet (FVC) FØrste dag fant v en Øknng hos 9 reduksjon hos 9 og uendret verd hos 2 Andre dag var taene tsvarende 7 og 2 ngen av dagene var forskjeene statstsk sgnfkante Forsert eksprasjonsvoum etter ett sekund (FEV 0) FØrste dag Økte verdene Øpet av skftet hos avtok hos 8 og var uendret hos T svarende ta and re dag var 2 7 og ng en av dagene var fo rskj e ene sta ts t sk sgn fkan te FEV% FEV% uttrykker forhodet meom FEV ofvc FØrste dag Økte forhodet hos 2 avtok hos 6 og var uendret hos 2 Andre dag var tsvarende ta 3 5 og 2 Denne forskjeen var på grensen t sgnfkans fprste dag Andre dag be forskjeen funnet å være sgnfkant (p002) Dette tyder på at FEV 0 pker mer enn FVC Konkuson: Forskjeene v måte før og etter skft var små og usystematske Det v har kunnet vse er at det synes å komme en Øknng de resu ta tene som ser noe om dameteren på de større uftrørene Øpet av arbedsdagen Graden er kke større enn det en normat ser hos personer som kke er utsatt for rrterende støv UndersØkesen tyder derfor på at arbedsmjøet kke eer nnehoder gass stoff som påvrker de måte verdene noen skkert påvsbar grad X 2 SpØRRESKJEMA De vkt gste resu ta tene fra spp rre skj emaene er sa t t opp ta bearsk bak rapporten og g j ennomgå tt summa r sk he r

44 Pager fra hasen (Tabe 27) 45 De tre frste dagene uka har ca 75% ngen pager 5-20 tt pager og 5-0% mye pager Pagen br noe mer uttate torsdag 2 Pager fra nesa (Tabe 28) De tre frste dagene uka har ca 75% ngen pager 25% tt pager Pagene br noe mer utta te torsdag 3 Pager fra ynene (Tabe 29) De tre f rs t e dagene uka har ca 75 % ngen pager 5-20% tt pager Pagene br noe mer uttate torsdag 4 Hoste med oppspytt (Tabe 30) Forhodene her er konstante hee uka 75-80% har kke ske pager 0-5% merker tt og ca 0% pages mye 5 Trrhoste (Tabe 3) Ca 75% har kke trrhoste 5-20% har tt Pagene ker utover uka 6 Tetthet brystet (Tabe 32) 77-83% har kke ske pager Ca 0% har tt pager ngen tyde g end rng pe t av uka 7 Anfa av tung pust (Tabe 33) Noen fere 20% har tt mer pager onsdag enn de vrge dagene 0% 8 Brystsmerter (Tabe 34) Ske pager er mest uttat mandag da 3% har tt pager Eers uka forekommer dette praktsk tat kke 9 Ppng brystet (Tabe 35) Dette er te uttat og det er ngen endrng fra dag t dag 0 Hodepne (Tabe 36) Dette er te uttat og det er ngen endrng pet av uka Svmmehet (Tabe 37) Onsdag har 8% pager med svmmehet eers forekommer dette knapt 2 Tretthet sapphet (Tabe 38) Ca 70% har kke ske pager Pagene avtar pet av uka 3 Ke (Tabe 39) Dette er te uttat og det er ngen tydeg endrng pet av uka Vurderng av arbedsmjet 3 Stv (Tabe 40) 80-90% angr at -de har vært tt eer meget utsatt for stv torsdag synes å være oppfattet som den verste dagen

45 46 32 RØyk (Tabe 4) Omkrng 75% angr være tt eer meget utsatt for røyk også her synes torsdag å være verst 33 Tungt arbed (Tabe 42) Knapt havparten mener at arbedet er tungt Onsdag synes å ha vært den etteste dagen 34 HØyt tempo (Tabe 43) Knapt havparten synes at tempoet er høyt de to frste dagene Tempoet avtar onsdag og torsdag Rykng (Tabe 44) Tabeen vser at røykng er nokså konstant hee uka Dskusj on: Fagene fra hasen nesa og ynene synes å være verst torsdag Dette kan pas s e med Øknng s tøvekspone rng (ta be 45) Van ad umeksponerng sper kke noen roe Den synes å avta pet av uka (Samme konsentrasjon ufta men mndre arbedstempo gjør at resprasjonen sannsyngvs avtar sk at nhaert mengde br mndre) RØykng har heer kke noe å s den er konstant peroden RØyk a rbe d s o kaene kan de rmot t rekke samme retn ng s om stveksponerngen (tabe 4) Arbedstempoet avtar prøveperoden Dette passer med at pager som trøtthet og sapphet avtar samtdg Med hensyn t de Øvrge tngene v spurte om synes det kke å være grunnag for å trekke noen skre konkusjoner Når det gjeder pager forbndese med arbedet har v kke funnet noen forskj e de to gruppene høyeksponerte og aveksponerte (Dette er kke vst tabearsk) Konskusjon: Den endege konkusjonen på dsse underskesene br at pager fra Øyne ne se og Øvre uftve er fo rekommer rea t vt hyppg Fagene har sammenheng med mengden av støv og røyk okaene Mengden av ferrovanadum synes kke å spe noen roe Foks røykevaner sper heer ngen roe for forskjeen hyppghet av pager Det er eers en kar sammenheng meom subjektve pager og subjektv vurderng av arbedsmjet og det som objektvt ar seg regstrere nemg støvmångene Sden dsse gjen sannsyngvs kan være rea t e rt t effekten på ovnene b r a t så graden av pager avhengg av hvor hardt ovnene kjøres

46 x 3 BOOGSKE PRØVER 47 Svært te er kjent når det gjeder opptak og utskese av vanadum kroppen V vagte å ta prøver mandag før og etter skft og torsdag etter sk ft V antok at verdene mandag morgen atså etter to-tre dager fr ve gge avt Vdere antok v at støveksponerng øpet av dagen ve føre t høyere verder både bod og urn PrØven torsdag håpet v skue kunne s noe om vanadum be samet kroppen verdene skue da gge høyere enn mandag ettermddag eer om det be effektvt skt ut øpet av dagen så fa skue torsdags- verdene være sammengnbare med verdene mandag ettermddag for det tfee at eksponerngen var noenunde konstant g j e n n o m u k a (n o e d e n v s t e s e g å væ r e ) Forutsetnngen for at prøvetakngsoppegget skue kunne s oss noe var atså at vanadum tas opp reatvt raskt Øpet av noen tmer og skes ut gjen Øpet av noen tmer t dager Re su ta tet av prøvene fremgå r av tabe 47 V har bearbedet dsse tabeene for å få svar på føgende spørsmå: ) Fnnes det noe samsvar meom verdene bod og verdene urn? 2) Fnnes d et noe samsvar me 0m d s se ve rd ene og påv rknngen av vanadum fra støv? 3) Hvordan endrer verdene seg Øpet av prøveperoden? 3 KORREASJON MEOM URNVERDER OG BODVERDER V har framstt vanadumnnhodet bod som en funksjon av nnhodßt urn for de respektve dagene Resu ta tene framgår av fgurene o 2 og 3 Sammenhengen (korreasjonen) meom verdene fnnes tfredsstende (mandag morgen) r=o 82 (mandag ettermddag) r=o 79 (torsdag ettermddag) r=o57 Samtge prpver r=072 Hvs r=o er det ngen sammenheng Er taverden av r omkrng 02 er det en svak sammenheng mens verder omkrng 05 vser en rmeg sammenheng Hvs taverden av r er nær er det en høy grad av sammenheng meom de to sett av måeverder Om den avere korreasjonen torsdag ettermddag kan ha sammenheng med at FeV - ovnen be' stanset og revet onsdag er vanskeg å s noe skkert om Dersom vanadumnnhodet bod framstes som en funks j on av urnjkrea t nnnnho d et fås føgende verd e r: