FAUSKE KOMMUNE. Saksbehandlers vurdering: Saksopplysninger:

Transkript

1 SAKSPAPR FAUSKE KOMMUNE 10/395 Arkv Jou:apostD: sakd.: 09/1963 Saksbehander: Gudrun Hagansdottr Suttbehandede vedtaksnstans: Formanskap Sak nr.: 012/10 FORMANNSKAP Dato: NEWS ON REQUEST AS - SØKNAD OM TLSKUDD TL FLMPROSJEKT Vedegg: Søknad med prosjektbeskrvese, udatert Oversendesesbrev fra Fauna, datert Saksoppysnnger: News on Request AS har søkt om tskudd t gjennomførng av et forstude knyttet t en fremtdg fmatserng av storfmen om opprøret på Langvasssen. Søknaden be sendt t Fauna som har vderesendt den t kommunen. deen om å age en spefm om Sutjemas hstore be ansert under Mons Petter-festvaen News on Request er et mutmedaseskap, det be stftet Seskapet har hovedkontor Bodø. Seskapet har asdg produksjon nnen mutmeda, fra tradsjone tekst og foto t fm. Fm er etter hvert btt et vktg forretnngsområde - både gjennom dokumentar, drama, spefm og oppdragsfm for nærngsvet. Fmen, som har fått arbedsttteen "Sus" ska hande om arbedernes kamp for bedre rettgheter som førte t det dramatske sutjemaopprøret 13. januar Forstuden har en kostnadsramme på ,-. Kostnadsoversag: Pan, utvkng og prosjektedese Strateg og refreransegrppe Kjøp av tjenester Rese- og opphodskostnader Sum: kr ,- kr ,- kr 75000,- kr 50000,- kr ,- Fnanserng: Nordand fykeskommune - RUP mder Fauna/Fauske kommune Egenande - News on Request Sum: kr ,- kr ,- kr 50000,- kr ,- Saksbehanders vurderng: Fmprosjektet ska hande om vktg begvenhet kommunens nære hstore, en begvenhet som skrver seg nn hstoren som et symbo på arbedernes kamp for bedre rettgheter. Opprøret på Langvanns sen januar 1907 be et vesentg bdrag t utvkng av fagbevegesen og veferdsstaten Norge. oversendesesbrevet anbefaer Fauna at Fauske kommune ved formanskapet støtter ttaket. Bakgrnnen v være den nærngsmessge verd et skt prosjekt v ha, samtdg som det v sette

2 Fauske og Sutjema på kartet for "hee verden". Den kortsktge gevnsten v være det som det okae nærngsv kan være en de av produksjonstden. Betydnngen for resevsnærngen br fremhevet sammen med prosjektets betydnng for feesskapsføesen og stotheten over egen kommune og regon. Rådmannen ser den markedsførngsverd som fmproduksjonen v kunne ha for resevsnærngen kommunen og dstrktet. Markedet for fmen forventes å være Norge og hee Norden. På dette grnnag anbefaes det at kommunen støtter prosjektet med tskudd fra nærngsfondet. NNSTLLNG: T grnn for bevgnngen gger et kostnads 30 % av kostnadsgrnnaget. grnnag på ,-. Tsagnet gs med News on Request nnvges nnt kr ,- tskudd t gjennomførng av et forstude knyttet t fremtdg fmatserng av storfmen om opprøret på Langvasssen. Tsagnet står ved ag et år regnet fra vedtaksdato. For utbetang gjeder ordnære vkår ved tdeng av mder fra nærngsfondet. Ragnar Pettersen rådmann

3 Fmen om Norges dramatske ndustrhstore..."..., n... S~L~E X~~) ~~~ AKTE-f~...~~ ;ßOLAGS GRUBE\\. HJF:fU.ANnSK A,TCSF'.S\:/\f" 1'".., d""s\t': Fnt.'d"t. S.tcn ì:1'",rjr4"p:.\('; Grubern.., Su;t.,1 _A""~_-O '" c ~.',,.'.1 ~ 1. 'j?~,goo~. "8f.:~"c,~, ' " FfA R:KTORf(ONTOReT ~~".Q. ;.- ' ~ê :;....'".'!,r-'._:. ~~/,,~!"..m'. ~.~~.~ '/j ~ ~.... A. ".. '" ~..... J r '- \ " _ tj L ;.. j. \ \ L.., _. L. _ '-.1, ~J - ) rj -. L t L ~.J. - :.. ( J

4 1)11 ()S.' 1:f:S(11 1":.S: 111..:() S11J ) L: 2009 Søknad om regonae utvkngsmder t fmprosjektet "Sus", spefmentv-serenom arbedernes kamp for bedre rettgheter som førte t det dramatske sutjemaopprøret 13. januar ~ News On Request AS søker med dette om kr ,- støtte t gjennomførng av et forstude knytet t en fremtdg fmatserng av storfmen om- Opprøret på angvasssen/fmen "Sus" (arbedsttte). BAKGRUNN: Den første sosademokratske seer ved noe stortngsvag Norge kom og bass for denne seeren be agt Nord - Norge. En vktg faktor for denne seeren fant v bant annet radkaserngen av gruve - og ndustrarbedermjøene Nordand, som da var det mest ndustraserte fyket Nord Norge. En ndustrarbedersosasme vokste fram - og Sutjema Gruber var denne peroden den nest største arbedspassen Norge med perodevs over 1500 arbedere arbed. ndustrarbederne hadde dårge boforhod og mat, av ønn, hard og ang arbedsuke og mye hard og urettferdg behandng fra eerne av bedrften. Bedrftens edese hadde 20 år yktes med stt undertrykkende regme. Reaksjonen kom da verket bestemte seg for å nnføre et kontromerke for ae ansatte gruvene som av arbederne be kat "savemerket". Arbederne protesterte og edesen svarte da med å s opp ae de som nektet å bære kontromerket. Den 13 januar 1907 arrangerte de ansatte et møte på Langvanns sen - hvor de be enge om å organsere seg mann samet seg på sen. Her be de "første skrtt En vktg mepæ norsk ndustrarbederh?tore be nådd. Gjennom organserngen be respekten for enketmenneskes rettgheter og verdghet gjenrest. Dette be et vesentg bdrag t utvkng av fagbevegesen og veferdsstaten Norge. Sutjema-arbedere Gruvearbedere samet sus rundt Foto: ukjent (2 J

5 ~ t ~ PROSJEKTMÂL: deen om å age en spefm om Sutjemas hstore be ansert under Mons Petter-festvaen 2oo9s nærngskonferanse på Fauske av produksjonsseskapet News On Request AS og sjefprodusent Tomas Evjen. 102 år etter det dramatske møtet på Langvannssen, har v hedgvs et nkuderende arbedsv Norge. Veen t ke rettgheter har vært ang og hard -og det e og fortettede Sutjemasamfunnet kom kasseforskjeene t uttrykk på en het spese måte. Arbederne be forsøkt tvunget t å bære savemerker og deres sste rest av menneskeverd be så t de grader utfordret, at noen av dem vagte å soss for frheten t å vege. Sutjema - ~arbederne be gjennom sn"e revousjonære besutnnger, vrkege symbo på hva ekte arbederkamp hander om. Deres hstore er både bruta, rørende og kke mnst vktg å huske for ettertden. Få passer Norge står kassekampen sterkere enn nettopp Sutjema og tematkken er ennå aktue. Fortsatt kjemper mennesker verden over mot overgrep og for normae rettgheter. Fmen "Sus" ska beskrve den e mann og kvnnes kamp mot rå maktundertrykkese og om seeren som kom gjennom et kompromssøst samhod og en sodartet av stål. ~, j 'O U., ~, S 1j\J ~'....'.'. W, f ~D-.- _;. L.\ \ (3 )

6 "" ' "',. -"' ,;...'"..., Va;r vsjon er å dramatsere og do2kumentere norsk arbederhstore på fm. ~ PROSJEKTETS ORGANSERNG! STRATEGGRUNNLAG '~ HOVEDMAL:? ' Dramatserng og fmatserng av møtet på Lì:mgvannssen Sutjema 13 januar en vsuaserng av et av de vktgste potske "steg" norsk faggevegeses hstore. MSJON:'. Be~Jsstgjøre den norske befoknngen på en underkommunsert mepæ norsk arbederhstore. V ønsker å skape en forståese - og økt kjennskàp t Sussamfunnets dramatske hstore som kan bdra t økt oppmerksomhet, reseyst - og aktvtet hos de som søker kuturoppeveser, fruftsvs - oppeveser og (unnskapsoppeveser - og oppeveser av vsue karakter. V ønsker samtdg å sette fmatserngen og a oppmerksomheten dette arbedet v g nn en regona utvkngssammenheng. få for områdeutvkng Su s, Fauske, Saten og Nordand (Hmmebåeffekten). Områdeutvkng betyrd denne sammenheng utvkng av et resemå med et fees tematsk eer geografsk utgangspunkt, som dette tfeet er gruvesamfunnet Sutjema og de unkejjeområdenden.mdt.nfrastruktur og andre 'koektve goder er. okae forutsetnnger for områdeutvkng og begrepet er også-nnbakt et fokus på utvkng avprodukter som kan bdra t varg nærngsaktvtet.. Hvordan kan v evt. gjennom et skt fmatserngsfokus, utvkngsperoden, produksjonsperoden og kke mnst etter at fmen er nnspt, kunne styrke oka nærngsutvkng, og gjennom det skape synerger og spn-off - aktvtet, som kan bdra t å utvke en mer asdg og angsktg nærngsstruktur basert på-okae koektve goder, med varerte arbedspasser og tjenester som dermed bdrar t ytergere utvkng av Sus som evedyktg samfunn? ~~ org.nr , ees av Tomas Evjen, Trond Ede og Trond Eassen med 1/3 hver. NOR er den største fm- og fjernsynsprodusenten nord for Dovre. ~ Seskapet har det sste året btt kjent gjennom store suksessprdduksjoner som Hmmebå' samarbed med NRK Drama og spefmen,død SNØ. News On Request AS..har også en årrekke produsert dokumentarer for NRK1 og ageffere store nasjonae oppdragsfmer for bant annet StatoHydro, BP og EN for å nevne noen. a News On RequestAS fkk 2005 Sparebanken Nord- Norges nærngsprs. FORSTUDETS FORMAL: Forstude har som må å dentfsere de uke utfordrnger en..fmproduksjon av denne karakter v møte, så ve pa)eggngsfase, organserngs - og etaberngsfase, produksjonsfase - og markedsførngs - og dstrbusjonsfase. Forstudet ska også dentfsere fnanserngskder og mjøer som kan knyttes t evt. vdere utvkng av prosjektet UTREDNNGsMAURAMMER: Hva ska t for å kunne skape en heaftens angfmt sere av den dramatske hstoren om hendesene på Langvanns sen en januar dag Forstudet ska beyse probemstnger, mugheter og utvkngsttak som sammen ska kunne brnge oss nærmere vår vsjon. PROSJEKTETS DELSTRATEGER: V ønsker bant annet å utrede nærmere: Hvke konsekvenser v fmatserngen av denne storyen. Hvordan v v kunne utvke et puserende nettverk hvor uke nærngsnteresser drar vekser på hverandre t fees nyte som regona utvkngsfaktor?. Hvordan kan denne fmatserngen kunne bdra t at v får dred fokus mot de kuturoppeveser som det er grunnag for Su s (Mons Petterfestvaen og mangfodg okat kuturv) og dermed g yttergere potensa for økt oka verdskapng Fauske kommune og Sutjema - samfunnet. Hvordan kan den kreatve kompetansen som fnnes kuturvet vår regon, være en vktg ressurs dette arbedet?. hvken grad v kutursektoren regonen, kommunen og okasamfunnet gjennom dette prosjektet kunne utvke stt særpregede kuturmangfod t beste for okasamfunnet og de gjestene man får på besøk. (4 J

7 --, '",., :.ø,. ;r, ~1r,1 ~ f. a_n 1u.-_..._- Mø - _. --,.--; "Så mange som gruvearbedere arbedet Sus. De skue ae bære savemerker" FORPROSJEKTET SKAL VDERE AVKLARE FØLGENDE: V må så tdg som mug prosessen gjøre premnære markedsvurdernger, sondernger og evt. nnsag av fmentv produksjonen. Med,tanke på den vdere styrngen av fmprosjektet, v det være hensktsmessg å vurdere etaberngen av et sngepurpose seskap som har som eneste formå å age spefmen og TV-seren samt dokumentaren om Sus og arbederkampen. V må rekruttere manusforfatter, evt. manusforfattere Ska fmprosjektet skape det øftet som kan bdra t å g grunnag for noe av utvkngen skssert ovenfor, må manus være av ypperste format. Det betyr at v må henvende oss t et knppe av manusforfattere som har tterær kapastet t å g manus det øft som prosjektet må ha for å kunne nå de brede befoknngsag - samt også bdra t at tematkken treffer nternasjonat. FREMDRFTSPLAN.,.', JUL' ' " AUGUST søknader, nnsendng Arbed med prosjektorg. ntern fnanserng og org. Hvke produkter (så ve knyttet t prmærproduktet fmen - og t produksjon av promoterngsutstyr av uk karakter) kan utvkes og evt. kommersaseres "kjøvannet" på grunndeen?/' Hvke fnanserngskder fns for denne type prosjekter (offentge og prvate/sponsormder). Hvken ønnsomhets - og rskovurdernger v kunne gge nn under et skt prosjekt. OKT. - DES JAN-MA - 10 Forstudo avkares Oppstart pros j ektorg. Tenketank Trykktank Forprosjektutarbedes Tenketank Tryktank Økonompan strateg for hovedfm Partner! fnanserng Ds tr bu tør nvetorer Søknad forprosjekt,. Forprosjekt ~ starter 1. Regssørvag ~ Prod. og. Manusarbed Kakye fnans pan (5 J

8 ø', _- "" _~.. O_.. ""-----'t V ser for oss føgende prosjektorganserng: ProsjektstyrngUppe Referansegruppe (tenketankevt. trykktank) Prosjekteder Prosjektgruppe Operatvt nvå Vårt må er å bygge opp en prosjektorgansasjon som nkuderer ae de parter som bør være nvovert vurderngen og paneggngen. Vsert ovenfor nevnte aktører. PROSJEKTLEDELSE/TAKTSK HANDLNGSNvA: Styrngsgr~ppa for forstudet knytet t utvkng av fmprosjektet SULS, om Sutjemaopprøret 13 januar v b styrt aven prosjektgruppe/team som v være edet av prosjekteer - og ansvarg (PEPA) Tomas Evjen, medeer og produsent NOR. Prosjektteamet v for øvrg bestå av prosjektteameder (PL) Tom Vdar Karsen, rådgver Dag Ofstad, Kompetansemegeren AS (PR). Cathrne T. Sørensen fra News On Request AS er prosjektets sekretær. Prosjektteamet ska være ansvarg for gjennomførng av at forstudet gjennomføres etter måsetnngene som gger nnbakt prosjektets handngspan. Forstude - samarbedsaktører og utkngsmetode: strategsk paneggng av denne karakter er det vktg å skape gode prosesser som nkuderer de som har nteresser både økonomsk, fagg, potsk og også av persong karakter, å deta utformngen og gjennomførngen av forstudet. Vår pan er å nvtere fremtdge samarbedsaktører t å være med en "Tenketank". Aktvteten denne ska ha som formå å omforme må t probemstnger/spørsmå og gjennom det g, nytt detfang, skape prosess og etter hvert en forståèse av hvordan man ska organsere seg og vse uke veer t må og nnhod fm konseptet. Dssë samme personene og evt. nye profesjonee aktører utenfra, ska også deta en/'trykktank prosess", som ska ha som oppgave å krtsk anaysere, systematsere, gjennomgå/evauere og bdra t å konkudere hvorvdt konsepté't kan b ønnsomt, før arbedsgruppen ferdgster forstudet øpet av høsten Detakerne "Tenketanken og "Trykktanken" ska prmært være nøkkeaktører fra fm - og kuturfagge mjø, tterært manusfattermjø, okat og regonat kuturmjø samtokae og regonae nærngsutvkngsaktører,lmv. MEPÆL-EVALUERNG: De uke de - prosjektene er,agt nn et mepæsevauerngsøp. Mepæsevauerng.er et forsøk på å ha fortøpende fokus på prosessen og øsnngene som er vagt for å vurdere dsse. Ved jevne meomrom ska prosjektedesen møtes og få nformasjon om progresjonen de enkete de - prosjektene. Mepæsmøtene har en fast dagsorden hvor føgende momenter nngår: Status rapport Avvk forhod t handngspan & måsettngene Justerng av avvk Evauerng av sste mepæsperode (styrker, forbedrngsfaktorer & hva har v ært) Mugheter & utfordrnger for neste mepæsperode Justert handngspan for neste mepæsperode Prosjektteameder har ansvar for at nye momenter' mpementeres de - prosjekt panene, for mepæsrapporter/suttrapport, samt hovedprosjekt pan/søknad. ( 6)

9 r : Fnanserng : Kostnader Budsjett for fmen "SU LS" " Pan: uvkïngs & pro~jektëdese Stràtcg. &~eteransegru p ;ë(tënketànk) "Kjøp av tjenesë~/deurednngëf:.. (Tr:rkktank) Resë ":ögop'odskostn;,ïc.'rotakost Forstude 09/ O ïoo.ooo' ', 1, nntekter Fnanserng a\' prosjektet r'suls" Nordand h'keskonmune/rup mder FAÜNAt;à;;~kë Kömrn;c... " 'Nærngsseskap ~~~ on Rèque~ï: forstude 09/ O , :0'00: \... Yo 100% 42.5% 42,5% 15% ~ J (7 J

10 -1M -....J:S()S( 1:.~V\':( Mottakesen har vært enorm etter at det be kjent at News On Request AS ønsket) å gå gang med fmprosjektet. HER ERVÄR KONKLUStON: Arbeds/Prosjektgruppen.som arbeder med å reasere fmprosjektet 'dsus", om S,utjemaopprøret 13 januar 1907, søker kr av'kommunae f: nærngsutvkngsmder 2009 fra FAUNA, t et "Forstude" av konseptet. Utvkngsarbedet ska være avsuttet nnen 1. januar 2010 og partene prosjektsamarbedet ska på bass av "Forstudet" sammen vurdere om man ska fortsette arbedet med'å utrede et evt. hovedprosjekt, som har som må å bdra t,at fmen SC)USer kar for premære/dstrbusjon nnen utgangen av PRODUSENTEN HAR ORDET: - Sutjema og den mektge arbederhstoren har atd fasnert meg. Som ung journast kom jeg sev t Sutjema for å dekke 1. maarrangementet for den borgerge avsa Nordandsposten en gang på go-taet. Jeg skue t et nedagt gruvesamfunn som set med frafyttng og en aktutt mange på ønnet arbed~ Jeg vsste at foket her oppe føte seg svktet av både storsamfunnet og arbederrøsa. Jeg hadde ventet meg et te 1. ma-tog med noen ttas sjeer, men sk be det L_ kke. Demonstrasjonstoget tate fere hundre mennesker. en td der 1. ma be avvket som arrangement de feste passer Norge, sto susfoket denne ma-dagen fjestøtt på sne arbedertradsjoner - t tross for at de hadde oppevd. fjebygda be de game arbedersangene sunget med større stothet enn noen gang og de røde fanene vaet fjevnden mens savene gkk av som sautt berget - akkurat sk de hadde gjort det fere generasjoner. Det be en mektg og grpende oppevese. NORGESHSTORE: Hstoren t Sutjema er unk og arbederkampen her oppe knytter stedet uøseg t resten av Norge. Sev om arbederopprøret kom forhodsvs sent Sus, be opprøret på Langvannssen kanskje en av de vktgste handngene norsk arbederhstore. Mange beskrver dag Sutjema som den norske fagvegesens vugge. De var her det startet! KVNNEKAMP: Suskampen er også en hstore om femnsme. Få vet at de feste som den gryende fagbevegesen brukte som agtatorer var kvnner. Dsse be forvst fra "'~. _.. -.~...4..""'~.. "" ~ f~ - gruvesamfunnet som var totaed og styrt av verkets amektge menn. Gruvedrfta knytter også stedet t det samske og kvænske foket - og kke mnst t Sverge og Fnand. dårge år kom det svært mange herfa for å ta seg jobb gruvene. Stedet be kat "Lappands Hevete"bant arbederne. Su s var en en rå smetedge av arbedere fra fere nasjoner og kuturer. Hstoren er bruta med uykker, død, soa nød, svk, angver og hat, men den rommer også en foteng om dyp kjærghet, et brennende håp om e bedre td og en kompromssøs tro på at samhod og sodaret gr styrke. Hstoren om Sutjema er som skapt for en fmmatsk dramatserng. ENVEÄGÄ: Sutjema er en unk kusse med sne het spesee bygnnger og hstorske nstaasjoner. V vet at veen frem t reaserngen av et budsjett på 60 moner er både ang og tornefu, men hstoren om Sutjema krever at v prøver. Og fmen er etter mn menng reaserbar - kke mnst ford at hstoren med sn dramatkk og sne verder snakker t ae. - Seeren ska derfor føge våre faner. (8 J

11 Fauske Utvkng & Nærng Kasserng J."~Jh~ tv :: --..-, Fauske Formannskapet Fauske kommune 8201 Fauske Ad søknad om støtte, Sus-prosjektet. Fauna har mottatt søknad om støtte t fmprosjektet. Men ettersom foretaket kke har egne prosjektmder, sendes søknaden over t Nærngsfondet. V bfaer ttaket og anbefaer at Fauske kommune ved formannskapet av fere grunner, gjør det samme. Bakgrunn v være den nærngsmessge verd et skt prosjekt v ha, samtdg som det v sette Fauske og Sus på kartet for "hee verden". Den kortsktge gevnsten v være det som det okae nærngsv kan være en de av produksjonstden, tegg t de "spnn off' som måtte dukke opp. På skt kan et skt prosjekt bety angt mer enn a annonserng og rekame samet. første rekke v resevsnærngen være tjent med dette, men som absoutt også etabernger og tfyttng kan nyte godt av. Et skt prosjekt v kke mnst, være med å bdra t å styrke denttetsføesen for nnbyggerne, bl.a. gjennom en fees forteng ved kjennskap t den nære hstore. Denne fmen og prosessen t den, v stor grad være et bdrag å styrke feesskapsføesen Fauske, og g øft t stotheten over egen kommune og regon. Det er sendt svar med medng t søker, om at søknaden er vderesendt t Nærngsfondet. J-eÍd1 ZakarÍassen Prosjekteder, Fauna KF hed(ffauske.net /