Egnethet av byggeområder betraktet ut fra landskapshensyn. Kommunedelplan Farsund-Lista Utgave B

Transkript

1 Egnethet av byggeområder betraktet ut fra landskapshensyn. Kommunedelplan Farsund-Lista Utgave B

2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Kontaktperson: Rapportnavn: Utgave/dato: Farsund kommune Johan Martin Mathiassen Egnethet av byggeområder betraktet ut fra landskapshensyn; Kommunedelplan for Farsund - Lista B/ Arkivreferanse: Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder: Fag: Tema: Leveranse: Utarbeidet av: Kvalitetskontroll: Asplan Viak AS Analyse av egnethet av byggeområder betraktet ut fra landskapshensyn Øivind Hugsted GIS, Landskap og Plan Analyse Rapport Jon Rustand, Knut Heggen og Helene Øhlenschlæger Øivind Hugsted 2

3 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av Farsund kommune for utarbeidelse av en landskapshensynsanalyse i forbindelse med kommunedelplan for Farsund - Lista. Landskapsanalysen belyser noen av områdene, som er innspilt til fremtidig boligformål. Den er en del av en større analyse, som Farsund kommune utarbeider i forbindelse med kommunedelplanen for Farsund - Lista. Landskapsanalysen er en del av beslutningsunderlaget i forbindelse med utarbeiding av kommunedelplanen. Målet med analysen er en faglig vurdering av hvilke innspill der betraktes egnet / uegnet for boligbygging vurdert ut fra hensyn til landskapets karakter og verdier. Områdene som vurderes i denne versjon finnes i disse deler av kommunen: Stave Vestbygda Vanse Farsund by Skjoldnes Landskapsanalysen er et verktøy som viser de foreslåtte byggeområdenes lokaliseringer og forhold til de omkringliggende omgivelser. Analysen er en teoretisk vurdering, det er ikke foretatt befaringer. Metoden baserer seg på tilsvarende arbeidsmetodikk for tidligere analyser utarbeidet i forbindelse med kommunedelplan for Herad og Nordre Spind, men går her noe mer detaljert ned i hver enkelt område. Rapport med tidligere utarbeidet analyser; Utgave A datert finnes fra side 28 til 41. Johan Martin Mathiassen har vært oppdragsgivers kontaktperson for oppdraget. Arendal Øivind Hugsted Oppdragsleder 3

4 INNHOLD DOKUMENTINFORMASJON 2 FORORD 3 INNHOLD 4 METODE 5-7 Synlighet 6 Helning 7 VURDERTE INNSPILL 8-17 Stave F/T6 8 Vestbygda B35 10 Vanse B27 12 Vanse B28 14 Farsund by B17 16 Farsund by del av B15 18 Skjoldnes F58 20 Skjoldnes S34, F59, F60 22 Skoldnes F61 24 Skjoldnes F/T2, F62, F63 26 VURDERTE INNSPILL FOR REV. A FORORD 28 Vestbygda område A 32 Vestbygda område B 33 Vestbygda område C 34 Vanse område E 35 Vanse område G 37 Farsund område H 39 4

5 METODE Landskapsanalysen gjennomføres delvis som et teoretisk studie, dvs. vurderingerne foretas uten befaring og ut fra kartgrunnlag og analyser, samt noe bildemateriale. Det benyttes følgende grunnlag: FKB/LAS kart, analyse om terrenghelning og en terrengmodell generert på grunnlag av høydedata i FKB/LAS kart, med eksisterende bebyggelse løftet opp i 3d samt georeferert ortofoto. Analysen tar for seg innspill som forslag til fremtidige byggeområder i kommunen. Oppdraget er å foreta en landskapsfaglig vurdering av hvilke områder som er: "Egnet for utbygging", "Kanskje eller delvis egnet for utbygging" eller "Ikke egnet for utbygging". Analysen har som formål å fokusere på egnethet for utbygging for hvert enkelt område. Vurderingen er i hovedsak satt med fokus på følgende kriterier: Synlighet; som eksponering fra fjorden, i form av landemerke eller sårbart landskap Helning; egnet eller uegnet Kriteriene beskrives nærmere på de neste sider. Analysen er ikke en fullstendig landskapsanalyse. Det kan derfor være andre analyser, temaer eller interesser, som gjør området likevel ikke er aktuelt for utbygging. Vi har generert en til to eksponeringsillustrasjoner for hvert område for å vise hvor forslaget plasserer seg i landskapet samt et utsnitt av hellningsanalysen. Eksponeringsillustrasjoner vises fra et "helikopterperspektiv", for å løfte blikket og betrakte innspillet på avstand og i en større sammenheng med det omkringliggende landskap. For områder i strandsonen er det noen steder vist illustrasjoner settt "fra fjorden". I tillegg er det benyttet kart og streetview i den grad det lar seg benytte iforbindelse med vurderingene. 5

6 SYNLIGHET Synlighet vurderes med fokus på områdets plassering i landskapet, men også for områdets funksjon som landemerke eller som et viktig element knyttet til et landemerke. Synligheten kan også omfatte en vurdering av områdets sårbarhet. Nærmere beskrevet under. Synligheten i denne analysen skal ikke oppfattes som silhuettvirkning, medmindre dette er skrevet. Landemerke eller et viktig element knyttet til et landemerke. Per Stahlschmidt beskriver i "Metoder til landskapsanalyse" et landemarke slik: "Landmarks; Orienteringspunkter, betydningsfulde for indbyggernes orientering i byen. Skal opleves udefra. Normalt et fysik object, som i stor skala kan være en bygning, tårn eller bjerg og i den mindre skala være en markant facade, et træ eller en høj". Sårbart landskap Steder hvor landskapet skiller seg tydelig ut fremstår storslått og kan være sårbare for visuelle påvirkninger. Vurderinger knyttet til landskapets sårbarhet er knyttet opp mot en vurdering av stedets identitet, hvorvidt det vurderes at landskapet kan bære en utbygging eller ikke. Formålet med vurdering av synligheten i landskapsanalysen er å belyse hvordan fremtidige byggeområder vil påvirke omgivelsene og hvordan de vil falle inn i det omkringliggende landskapet. 6

7 HELNING Helning vurderes ut fra terrengets egnethet for plassering av boligbebyggelse. Illustrasjonene for helningskart viser en inndeling hvor topografien er forenklet til to kategorier. Grå: Slakere enn 1:2,5 - Kanskje egnet for utbygging. Rød: Brattere enn 1:2,5 - Ikke egnet for utbygging. Veilederen A fra Byggforsk "Småhus i bratt terreng, Adkomst, bygning, uteareal" anbefaler en inndeling av topografien tilnærmet disse tre kategorier: JA: 3-19 grader, ca. 1:3 KANSKJE: grader, ca. 1:2.5 NEI: grader, ca. 1:2 Helningskart i Herad og Spind er ut fra kommunens ønske, forenklet til å vise arealer med slakere helning enn 1:2.5 grunnet kommunens store topografiske utfordringer. 7

8 STAVE OMRÅDE F/T6 BESKRIVELSE: Området ligger på Lista ved Stave. Arealet som planlegges benyttet er idag et eldre plantefelt med grantrær. Landskapet omkring et et stort sammenhengende jordbruksområde og et typisk landskap på Lista. SYNLIGHET: Området er ikke sårbart for endringer til formålet, kolonihager. Disse fremstår oftest som små lave bygg omgitt av velstelte hager. Utbygging med kolonihager i jordbrukslandskapet vurderes til å være et posetivt element, som kan spille på lag med det kultiverte landskapet. HELNING: Området har egnet helning for bebyggelse (kolonihager). VURDERING FOR LANDSKAPSHENSYN: Egnet for utbygging. KOMMENTAR: Flyplassen ligger i umiddelbar nærhet, ulemper som støy og støv i forbindelse med denne er ikke vurdert. 8

9 STAVE OMRÅDE F/T6 Helningskart for område F/T6. Pilen angir rettning for vist eksponeringsillustrasjon forrige side. 9

10 VESTBYGDA OMRÅDE B35 BESKRIVELSE: Området ligger inntil Vestbygda på Lista. Det ligger i tilknyttning til tettstedet. Hovedparten av arealet benyttes i landbruket men det er en god del spredt bebyggelse og eksisterende vei og infrastruktur. Landskapet er åpent og eksponert. SYNLIGHET: Selvom det åpne landskapet er sårbart for endringer, vurderes det, at fortetting innenfor vist areal ikke vil være konfliktskapende, fordi området allerede er i bruk med spredt bebyggelse og infrastruktur. Bebyggelsen vil naturlig nok være eksponert fra flere steder grunnet landskapets karakter, men utbyggingen er plassert inn til eksisterende bebyggelse og vil dermed ikke `stå alene` i et åpent landskap. HELNING: Området har egnet helning for bebyggelse. VURDERING FOR LANDSKAPSHENSYN: Egnet for utbygging. KOMMENTAR: Landbruks-verdi og interesser er ikke vurdert. Flyplassen ligger i umiddelbar nærhet, ulemper som støy og støv i forbindelse med denne er ikke vurdert. Innspillet er tidligere vurdert (Vestbygda område A s.29). 10

11 VESTBYGDA OMRÅDE B35 Helningskart for område B35. Pilen angir rettning for vist eksponeringsillustrasjon forrige side. 11

12 VANSE OMRÅDE B27 BESKRIVELSE: Området ligger på Vanse midt mellom Prestvatnet og Brastadvatnet og betegnes Stussbakken. Sørøst for området ligger Vanse kirke. Området fremstår som en liten kolle med småtopper. Det er noe eksisterende spredt bebyggelse og arealet fremstår som kulturlandskap, men benyttes trolig til annen type aktivitet. SYNLIGHET: Området ligger midt mellom de to vann i umiddelbar nærhet til Vanse kirke. Stussbakken vurderes til at være et viktig element i landskapet rundt kirken, som er meget sårbart for visuelle endringer. Bybyggelsen vil fremstå som eksponert fra flere kanter, hvor den kan virke dominerende og hevet over landemerket, Vanse Kirke med landskap. Det anbefales ikke at bygge ut området fordi et landemerke er sårbart for visuelle endringer i omgivelsene. HELNING: Området har delvis egnet helning for bebyggelse. Aralene som har egnet helning ligger over toppen av kollen. Bygges det her vil boligene fremstå eksponerte. VURDERING FOR LANDSKAPSHENSYN: Ikke egnet for utbygging / Kanskje eller delvis egnet for utbygging. KOMMENTAR: Innspillet er tidligere vurdert (Vanse område E s.32) sammen med kollen Lunderhaug. Tidligere vurdering `ikke egnet for utbygging` fastholdes, men som tidligere nevnt, kan det muligvis plasseres inn noen enkelte bygg i nord, hvor det finns et lite areal med egnet helning og skjermet synlighet i forhold til landemerket. Dette kan muligvis benyttes til bebyggelse. Området er vist med grøn strek på helningskartet s

13 VANSE OMRÅDE B27 Helningskart for område B27. Pilene angir rettning for vist eksponeringsillustrasjon denne og forrige side. 13

14 VANSE OMRÅDE B28 BESKRIVELSE: Området ligger på Brynåsen i Vanse. Brynåsen er en liten kolle med to små topper på hhv. 37 og 38 moh. Kollen er omgitt av bebyggelse mens toppen er fri. Arealet som foreslås benyttes til boliger ligger i tilknytning til eksisterende boliger, sørvestvendt og med kollens små topper som ryggdekning. SYNLIGHET: Området vurderes ikke til å være sårbart eller specielt eksponert. HELNING: Området har egnet helning for boligbebyggelse. VURDERING FOR LANDSKAPSHENSYN: Egnet for utbygging. KOMMENTAR: Innspillet er tidligere vurdert (Vanse s.34), hvor utbyggingsarealet ble foreslått justert til viste avgrensning. 14

15 VANSE OMRÅDE B28 Helningskart for område B28. Pilen angir rettning for vist eksponeringsillustrasjon forrige side. 15

16 FARSUND BY OMRÅDE B17 BESKRIVELSE: Det innspilte området ligger i Farsund og strekker seg som en trekant oppover deler av kollen nord for gården Kårsbakk og Fjellestad-krysset. Kollen bør ses i sammenheng med hele landskapet som omgir Farsund by. Den ligger som den første av tre små topper i rekke på neset med Farsund by. Gjennom kollen som er 71 moh går vei 651 i tunell. SYNLIGHET: Kollen ligger eksponert til ved innfartsveien til Farsund by (651). Området som er innspilt for fremtidig bebyggelse ligger på østsiden av kollen inn mot Danefjell. Kollen vurderes som sårbar og som en del av et fremtidig landemerke i Farsund, med muligheten for at få tre grønne topper på kjede. HELNING: Området består av bratt terreng på de østlige areler ned mot Lundeveien. Her kan det ikke anbefales at gjøre inngrep. Partier med helning som er bedre egnet for boligbebyggelse ligger hen over toppen og bebyggelse vil da medføre fare for silhuett-virkning. VURDERING FOR LANDSKAPSHENSYN: Ikke egnet for utbygging. KOMMENTAR: Kollen betraktes som et viktig landemerke for Farsund by i sammspill med kollenetrollkirka og Varbak. Den fremstår som én av tre grønne topper over Farsund by i et område som trolig har stort utbyggingspress og hvor det er viktig å ivareta gode grønne arealer til fremtidige friområder. 16

17 FARSUND BY OMRÅDE B17 Helningskart for område B17. Pilene angir rettning for vist eksponeringsillustrasjon dene og forrige side. 17

18 FARSUND BY OMRÅDE DEL AV B15 BESKRIVELSE: Området ligger sørvest og nedenfor kollen Trollkirka. Området skråner mot sørvest og fremstår som et kulturlandskap med de gamle steinmurene og beiteområder. På tomten står et stort kastanjetre, som kan være bevaringsverdig i utbyggingsammenheng. SYNLIGHET: Området vurderes til å bestå av et sårbart kulturlandskapet, hvor det store treet fremstår som et landemerke i det ellers åpne jorbrukslandskap. HELNING: Området har partier med egnet helning, men bærer preg av at være en skrånende flate med en del brattere steder. Noen av disse antas at være eldre steinmurer. VURDERING FOR LANDSKAPSHENSYN: Kanskje egnet for utbygging. KOMMENTAR: Området fremstår som godt egnet for boligutbygging i en sørvestvendt skråning. Dette må dog vurderes opp mot verdiene i kulturlandskapet, som idag setter sitt preg på stedet. Det store kastanjetreet bør kanskje få en tilstandsvurdering og derpå muligvis en hensynsone med tilhørende kulturlandskap. Men dette kan muligvis kombineres med boligbebyggelse på arealene omkring og få funksjon som et posetivt element mellom boligene. Det er tvil knyttet til vurderingen av dette ormådet. 18

19 FARSUND BY OMRÅDE DEL AV B15 Helningskart for område B15. Pilen angir rettning for vist eksponeringsillustrasjon forrige side. 19

20 SKJOLDNES OMRÅDE F58 BESKRIVELSE: Området ligger på tuppen av Skjoldnes i en sørvestvendt skråning. Området ligger mellom to koller og inn til en markant kolle/terrengform i nord. Det innspilte område ligger lavere enn kollene og er godt skjermet. Det er ingen eksisterende bebyggelse innenfor området, men det ligger nær den eksisterende bebyggelsen på Skjoldnes. SYNLIGHET: Området er lite eksponert fra sundet. Landskapet vurderes ikke til å være sårbart. HELNING: Området har i hovedsak egnet helning for fritidsbebyggelse. Det er noen partier som er bratte, men det kan tilsynelatende plasseres inn noe fritidsbebyggelse på naturlige platåer og i slakere skråninger. VURDERING FOR LANDSKAPSHENSYN: Egnet for utbygging. KOMMENTAR: Området ligger i hovedsak utenfor 100-metersbeltet. Atkomst til området er ikke vurdert. 20

21 SKJOLDNES OMRÅDE F58 F58 Helningskart for område F58. Pilene angir rettning for vist eksponeringsillustrasjon denne og forrige side. 21

22 SKJOLDENES OMRÅDE S34, F59, F60 BESKRIVELSE: De innspilte områdene ligger helt ytterst på Skjoldnes og omfatter både småbåthavn og fritidsbebyggelse. Felles for områdene er at de strekker seg helt ned i strandsonen i øst og opp mot en bratt fjellrygg i vest, som Skjoldnesveien går langs etter. Områdene fremstår allerede med mange bygg både i form av boliger / fritidsboliger, båthus og brygger. Byggene ligger derfor både høyt og lavt innenfor de viste arealer. Båthavnen vil strekke seg over Bertasbukta og Lars Jakobsbukta. SYNLIGHET: Området er eksponert fra hele sundet, men er ikke sårbart for visuelle endringer på land, hvor det alt fremstå som utbygget. Et småbåtanlegg vil alltid fremstå som en skarp visuell endring på en vannflate, men plasseringen legger seg her inn i bukten og ytre pir kan følge landskapets form. I tillegg er områdene på land alet i bruk med konstruksjoner og små brygger. Dermed vurderes småbåtanlegget til å være en akseptabel visuell endring i landskapet. HELNING: Området har i hovedsak egnet helning for fritidsbebyggelse. VURDERING FOR LANDSKAPSHENSYN: Egnet for utbygging. KOMMENTAR: Området ligger innenfor 100-metersbeltet - og strekker seg helt ned i strandsonen og er dermed eksponert fra hele sundet. Siden det fremstår med en del bebyggelse og arealene er godt i bruk, kan det virke fornuftig at videreutvikle, fortette og forbedre dette område fremfor å ta i bruk nye arealer. Derfor får områdene betegnelsen egnet for utbygging. 22

23 SKJOLDENES OMRÅDE S34, F59, F60 F60 S34 F59 Helningskart for område S34, F59, F60. Pilene angir rettning for vist eksponeringsillustrasjon denne og forrige side. 23

24 SKJOLENES OMRÅDE F61 BESKRIVELSE: Området ligger på Skjoldnes men godt oppe i terrenget. Det innspilte område er et langstrak areal, som ligger ovenfor den bratte fjellveggen ut mot sundet i øst. Området ligger inn mellom to markante topper i et østvendt skrånende areal. Hele området ligger i hovedsak innenfor100-meters beltet. SYNLIGHET: Området er eksponert fra hele sundt rundt Skjoldnesodden / Skjoldnes. Innspillet ligger høyt i landskapet og vil punktere et grønt naturområde, som grunnet eksponeringen fremstår sårbar. HELNING: Området har egnet helning for fritidsbebyggelse. VURDERING FOR LANDSKAPSHENSYN: Ikke egnet for utbygging. KOMMENTAR: Området vil bli meget eksponert fra sundet fra alle kanter. I tillegg vurderes den østvendte skråningen som faller i rettning av strandsonen til å kunne være ganske skyggefull store deler av tiden. Området får vurderingen grunnet det viste areal er tydelig eksponering fra sundet i et sårbart landskap med sammenhengende grønne arealer. 24

25 SKJOLENES OMRÅDE F61 F61 Helningskart for område F61. Pilene angir rettning for vist eksponeringsillustrasjon denne og forrige side. 25

26 SKJOLDNES OMRÅDE F/T2,F62, F63 BESKRIVELSE: Området ligger på Skjoldnesodden, hvor innspillet til næring (dykkersenter) ligger inn til Østre Bergodden helt ned i vannkanten. Områdene for innspill til fritidsbebyggelse ligger tilsvarende på Skjoldnesodden, men er trukket noe inn fra vannkanten. Områdene ligger på arealer med enkelte eldre bygg. Arealene består trolig av eldre kulturlandskap i fin kombinasjon det småkollete terrenget. Område F62 ligger nede i en noe trang "slukt" / passasje, som Skjoldnes veien følger langs fjellskråningen i vest og inn til en mindre kolle i øst. Område F62 vil trolig være skyggefult i store deler av tidsrommet man oftest oppholder seg ute. SYNLIGHET: F/T2 og F63 er eksponert fra sundet, mens F62 er lite eksponert fra sundet. Landskapet vurderes til å være sårbart for visuelle endringer og det anbefales at ta vare på det og utvikle andre områder før dette benyttes til utbygging. HELNING: Områdene har egnet helning for fritidsbebyggelse. VURDERING FOR LANDSKAPSHENSYN: Ikke egnet for utbygging. KOMMENTAR: Område F/T2 og F63 ligger i et område med et fåtall eldre bygg og hvor kulturlandskapet antas at være det dominerende landskapsuttrykk. Område F62 virke lite egnet for plassering av fritidsbebyggelse. Det kan muligvis plasseres inn noen bygg i den østlige enden av område F62, som orienterer seg mot arelene der planlegges utnyttet til småbåtanlegg med fritidsbebyggelse. De øvrige deler av innspilte områder anbefales det at vente med å avsette til bebyggelse og næring grunnet landskapsbildet. Området ligger innenfor 100-metersbeltet. 26

27 SKJOLDNES OMRÅDE F/T2,F62, F63 F/T2 F63 F62 Helningskart for område F/T2, F62, F63. Pilene angir rettning for vist eksponeringsillustrasjon denne og forrige side. 27

28 FORORD - UTGAVE A/ Asplan Viak har vært engasjert av Farsund kommune for utarbeidelse av en landskapshensynsanalyse i forbindelse med kommunedelplan for Farsund - Lista. Landskapsanalysen belyser seks områder, som er innspilt til fremtidig boligformål. Den er en del av en større analyse, som Farsund kommune utarbeider i forbindelse med kommunedelplanen for Farsund - Lista. Analysen er en del av beslutningsunderlaget i forbindelse med utarbeiding av kommunedelplanen. Målet med analysen er en faglig vurdering av hvilke innspill der betraktes egnet / uegnet for boligbygging ut fra hensyn til landskapets karakter og verdier. Områdene som vurderes her fordeler seg slik: Vestbygda område A, B og C Vanse område E Vanse område G Farsund område H Landskapsanalysen er et verktøy som viser de foreslåtte byggeområdenes lokaliseringer og forhold til de omkringliggende omgivelser. Analysen er en teoretisk vurdering, det er ikke foretatt befaringer. Metoden baserer seg på tilsvarende arbeidsmetodikk for tidligere analyser utarbeidet i forbindelse med kommunedelplan for Herad og Nordre Spind, men går her noe mer detaljert ned i hver enkelt område. Johan Martin Mathiassen har vært oppdragsgivers kontaktperson for oppdraget. Analysen/ vurderingene er utført av jordskiftekandidat Knut Heggen, Jon Rustand og landskapsarkitekt Helene Øhlenschlæger. Arendal Øivind Hugsted Oppdragsleder 28

29 METODE Landskapsanalysen gjennomføres som et teoretisk studie. Det benyttes følgende grunnlag: FKB/LAS kart, analyse om terrenghellning og en terrengmodell generert på grunnlag av høydedata i FKB/LAS kart, med eksisterende bebyggelse løftet opp i 3d samt georeferert ortofoto. Analysen tar for seg seks innspill som forslag til fremtidige byggeområder i kommunen. Oppdraget er å foreta en landskapsfaglig vurdering av hvilke områder som er: "Egnet for utbygging", "Kanskje eller delvis egnet for utbygging" eller "Ikke egnet for utbygging". For områder som havner mellomkategorien "kanskje/ eller delvis egnet" vises forslag til justert avgrensning. Analysen har som formål å fokusere på egnethet for utbygging for hvert enkelt område. Vurderingen er satt med fokus på følgende kriterier: Synlighet; i form av landemerke og/ eller sårbart landskap Hellning; egnet eller uegnet Kriteriene beskrives nærmere på de neste sider. Analysen er ikke en fullstendig landskapsanalyse. Det kan derfor være andre analyser, temaer eller interesser, som gjør området likevel ikke er aktuelt for boligbygging. Vi har generert en illustrasjon for hvert område for å vise hvor forslaget plasserer seg i landskapet og tatt ut gjenkjennelige eksponeringsillustrasjoner fra 3d modellen. Eksponeringsillustrasjoner vises fra et "helikopterperspektiv", for å løfte blikket og betrakte innspillet på avstand og i en større sammenheng med det omkringliggende landskap. I tillegg er det benyttet kart og streetview i den grad det lar seg benytte. 29

30 SYNLIGHET Synlighet vurderes med fokus på områdets funksjon som landemerke eller som et viktig element knyttet til et landemerke. Synligheten kan også omfatte en vurdering av områdets sårbarhet. Nærmere beskrevet under. Synligheten i denne analysen skal ikke oppfattes som silhuettvirkning. Landemerke eller et viktig element knyttet til et landemerke. Per Stahlschmidt beskriver i "Metoder til landskapsanalyse" et landemarke slik: "Landmarks; Orienteringspunkter, betydningsfulde for indbyggernes orientering i byen. Skal opleves udefra. Normalt et fysik object, som i stor skala kan være en bygning, tårn eller bjerg og i den mindre skala være en markant facade, et træ eller en høj". Landemerker blir i denne analysen kun vurdert i forhold til stor skala. Sårbart landskap Steder hvor landskapet skiller seg tydelig ut fremstår storslått og kan være sårbare for visuelle påvirkninger. Vurderinger knyttet til landskapets sårbarhet er knyttet opp mot en vurdering av stedets identitet, hvorvidt det vurderes at landskapet kan bære en utbygging eller ikke. Formålet med vurdering av synligheten i landskapsanalysen er å belyse hvordan fremtidige byggeområder vil påvirke omgivelsene og hvordan de vil falle inn i det omkringliggende landskapet. 30

31 HELNING Helning vurderes ut fra terrengets egnethet for plassering av boligbebyggelse. Illustrasjonene for hellningskart viser en inndeling hvor topografien er forenklet til to kategorier. Grå: Slakere enn 1:2,5 - Kanskje egnet for utbygging. Rød: Brattere enn 1:2,5 - Ikke egnet for utbygging. Veilederen A fra Byggforsk "Småhus i bratt terreng, Adkomst, bygning, uteareal" anbefaler en inndeling av topografien tilnærmet disse tre kategorier: JA: 3-19 grader, ca. 1:3 KANSKJE: grader, ca. 1:2.5 NEI: grader, ca. 1:2 Helningskart i Herad og Spind er ut fra kommunens ønske, forenklet til å vise arealer med slakere helning enn 1:2.5 grunnet kommunens store topografiske utfordringer. 31

32 VESTBYGDA OMRÅDE A A BESKRIVELSE: Området ligger nord for og bak eksisterende bebyggelse i Vestbygda, et tettsted ut i havgapet. Arealet er pt. bebygd med ca eneboliger, mens hovedparten av området består av dyrket mark med enkelte grantrær plantet som léhegn. Rundt halvdelen av landskapet er dermed åpent og kan være sårbart for endringer. SYNLIGHET: Deler av området er allerede benyttet til boligbebyggelse med tilhørende luftførte ledninger, gatelys, veier osv. Det foreslåtte område ligger inntil "tett" eksisterende boligbebyggelse. Det åpne landskapet på det innspilte areal er allerede "punktert" og en utbygging kan knytte seg opp til eksisterende tettsted. Det resterende åpne areal vurderes derfor som mindre sårbart for visuelle endringer. HELNING: Området har egnet helning for boligbebyggelse. VURDERING FOR LANDSKAPSHENSYN: Egnet for utbygging. KOMMENTAR: Landbruks-verdi og interesser er ikke vurdert. Flyplassen ligger i umiddelbar nærhet, ulemper som støy og støv i forbindelse med denne er ikke vurdert. Den nord-østlige delen av innspillet ligger nær naturreservatet Slevdalsvannet. Evt. konsekvenser for dette i forbindelse med utbygging er ikke vurdert. 32

33 VESTBYGDA OMRÅDE B B BESKRIVELSE: Det innspilte område ligger i forlengelse av innspillsområde A og øst for den eksisterende bebyggelsen i Vestbygda, et tettsted ut i havgapet. Terrenget er svakt formet som en bakketopp med et vannskille langs den bakerste rekken av eksisterende bebyggelse, som da ligger på "toppen". Herfra faller det til hver sin side (mot vest og øst). I det innpsillte området faller terrenget dermed svakt mot øst, dvs. nedover mot Slevdalsvannet. Området er et åpent landskap i hovedsak kun brutt av en enkelt bolig og enkelte grantrær med léfunksjon langs jordene. SYNLIGHET: Området er en del av et stort langstrakt sammenhengende åpent landskap ned langs kysten. Dette fremgår tydelig på illustrasjonen over. Slevdalsvannet (naturreservatet) og flyplassen fungerer som barriere mot øst og bebyggelsen i Vestbygda er barriere i vest. Landskapet er åpent og sårbart for visuelle endringer. Tilsvarende åpne områder finnes på store deler av Lista, men det unike her, er det lange sammenhengende åpne landskapet uten visuelle forstyrrelser. Dette landskapsbilde anbefales det at ta vare på. HELNING: Området har egnet helning for boligbebyggelse. VURDERING FOR LANDSKAPSHENSYN: Ikke egnet for utbygging KOMMENTAR: Landbruks-verdi og interesser er ikke vurdert. Flyplassen ligger i umiddelbar nærhet, ulemper som støy og støv i forbinnelse med denne er ikke vurdert. Hele innspillsområdet ligger nær Naturreservatet Slevdalsvannet. Evt. konsekvenser for dette i forbindelse med utbygging er ikke vurdert. 33

34 VESTBYGDA OMRÅDE C C BESKRIVELSE: Området ligger i forlengelse av innspillsområde B og øst for den eksisterende bebyggelsen i Vestbygda, et tettsted ut mot havgapet. Terrenget er sammenhengende med område B; dvs. svakt formet som en bakketopp med et vannskille langs den bakerste rekken av eksisterende bebyggelse, som da ligger på "toppen". Herfra faller det til hver sin side (mot vest og øst). I det innspilte området faller terrenget dermed svakt mot øst, dvs. nedover mot Slevdalsvannet. Området er et åpent landskap i hovedsak kun brutt av grantrær med léfunksjon langs jordene og inn mot bebyggelsen. SYNLIGHET: Området er en del av et stort langstrakt sammenhengende åpent landskap ned langs kysten. Dette fremgår tydelig på illustrasjonen over. Slevdalsvannet (naturreservatet) og flyplassen fungerer som barriere mot øst og en granplantasje med léfunksjon er barriere i vest. Landskapet er åpent og sårbart for visuelle endringer. Tilsvarende åpne områder finnes på store deler av Lista, men det unike her, er det lange sammenhengende åpne landskapet uten visuelle forstyrrelser. Dette landskapsbilde anbefales det at ta vare på. HELNING: Området har egnet helning for boligbebyggelse. VURDERING FOR LANDSKAPSHENSYN: Ikke egnet for utbygging KOMMENTAR: Landbruksverdi og interesser er ikke vurdert. Flyplassen ligger i umiddelbar nærhet, ulemper som støy og støv i forbindelse med denne er ikke vurdert. Hele innspillsområdet ligger nær Naturreservatet Slevdalsvannet. Evt. konsekvenser for dette i forbindelse med utbygging er ikke vurdert. 34

35 VANSE OMRÅDE E E BESKRIVELSE: Det innspilte området ligger mellom Prestvatnet og Brastadvatnet. Øst for området og inntil ligger Vanse kirke med tilhørende kirkegård, museum, prestegård og menighetsbygg. Innspillsarealet består av to mindre koller. Den sørligste kollen, Lunderhaug, er på ca. 45 moh. med noe eksisterende bebyggelse langs sørsiden. Den nordlige kollen, Stussbakken, har trolig engang vært et sammenhengende landskap med den store kollen Mindeheia, et etablert boligfelt deler nå landskapet. Stussheia er tett bebygd på nordsiden og med et fåtall spredt bebyggelse på sørsiden. Stedet fremstår unikt og ganske spesielt. SYNLIGHET: Lunderhaug har en karakteristisk kolleform med naturlig vegetasjon. Den fungerer som ryggdekning for både kirkegården og Vanse kirke. Identitetsmessig hører den sammen med kirkegården og kirken. Den er en del av et landemerke. Stussbakken er noe mindre og bærer mer preg av kulturlandskap med beitemark og noe frittvoksende vegetasjon, men er likevel en viktig bakgrunn for Vanse kirke, som landskap. Det vurderes, at Vanse kirke trenger sitt omkringliggende landskap og området betraktes samlet som et landemerke, hvor synligheten er stor. Området er dermed sårbart for visuelle endringer i form av moderne utbygging. HELNING: Stussbakken - delvis egnet helning. Lunderhaug - ikke egnet helning. VURDERING FOR LANDSKAPSHENSYN: Ikke egnet for utbygging. KOMMENTAR: Området mellom de to vann fremstår i tillegg som et viktig og sentralt knutepunkt i Vanse. Landskapsmessig anbefales området bevart. Dette gjelder i særlig stor grad Lunderhaug. Stussbakken kan kanskje tåle et par enkelte eneboliger på den nordlige delen, men da anbefales det at utarbeide mer detaljerte analyser for plassering siden landskapet betraktes som sårbart for visuelle endringer. Barns bruk av området er ikke vurdert, dette gjelder både lek og barnetråkk. 35

36 VANSE OMRÅDE E E E Helningskart for område E 36

37 VANSE OMRÅDE G G BESKRIVELSE: Brynåsen er en liten kolle med to mindre topper på hhv. 37 og 38 moh. Rundt foten av kollen ligger det i hovedsak etablert villabebyggelse, men også noe næring på kollens sør-østkant. Området består av små topper og terrenget er stedvis bratt slik at det i realiteten bare gjenstår et lite område som er bebygdbart. Områdeavgrensning er ikke vist på illustrasjonene. SYNLIGHET: Kollens størrelse og form gjør at den fremtrer tydelig i samspill med eneboligene. Dette oppleves visuelt som positivt, da det meste av bebyggelsen fremtrer tilpasset langs med terrenget samtidig som toppen fortsatt er grønn. Kollen kan trolig ikke betegnes som noe landemerke, men kan være sårbar for utbygging, da den er en visuell kvalitet for bebyggelsen rundt. Ny bebyggelse bør derfor plasseres hvor det gjenstår egnet og tilgjengelig areal, som kan tas i bruk uten store terrenginngrep. HELNING: I hovedsak egnet for utbygging, men topp og bratte skrenter bør det ikke bygges på - og da gjenstår det får arealer. I sør-vest finnes et areal langs foten av den sørligste toppen som har slakere helning og trolig kan benyttes til ny bebyggelse. VURDERING FOR LANDSKAPSHENSYN: Delvis egnet for utbygging. Justert område er vist på helningskart side 14. KOMMENTAR: Forslag til justert areal i sør-vest kan trolig fortettes med en rekke eneboliger i 2. etasjer. Boligene bør ligge langs og inntil foten av den sørlige toppen og bør underordne seg denne. Atkomst er ikke vurdert. Området er ikke vurdert mht. annen bruk, som for eksempel barnelek og tråkk. 37

38 VANSE OMRÅDE G G Helningskart for område G, Brynåsen. Forslag til justert område omfatter det slakere parti i sør-vest. Det vurderes, at her kan plasseres inn en rekke med eneboliger. Området er vist med sort strek. 38

39 FARSUND BY OMRÅDE H H BESKRIVELSE: Det innspilte området ligger i sentrum av Farsund by. Det fremstår som én stor kolle, men har egentlig tre mindre topper, hvorav den høyeste i midten er på 102 moh, noe som forøvrig er det høyeste punktet i sentrum. Kollen heter Trollkirka. Området er bebygget på alle sider, men har åpninger i form av grønne korridorer mot tilstøtende grønne områder på sør - og nordøstsiden (mot kirkegården). Området grenser forøvrig inn til Farsund Barne- og Ungdomsskole i øst. Kollen er tydelig det høyeste punktet i Farsund by og er tydelig fra flere himmelretninger. SYNLIGHET: Kollen vurderes til å være et landemerke i form av at være byens høyeste punkt og i tillegg fortsatt er grønn. Det er utsikt over Skjærgården og innsyn fra skjærgården til kollen. HELNING: Kollens sør-vestsider består av bratt terreng, som ikke er egnet for boligutbygging. Områdets nord-øst parti har egnet helning. VURDERING FOR LANDSKAPSHENSYN: Ikke egnet for utbygging KOMMENTAR: Hele kollens sørvestside og toppene er ikke egnet for utbygging. Men i områdets nordøstre del finnes et slakere areal som evt. kan være egnet for utbygging med noen enkelte boliger; omtrent tom. kote 80. Det anbefales imidlertid at prioritere den grønne korridor fra kirkegården og til Trollkirka, fremfor å fortette med et fåtall boliger. Området kan i tillegg være i bruk som snarvei/ barnetråkk. Området grenser inn til Farsund Barne- og Ungdomsskole, omfanget av barns bruk av området er ikke avklart. 39

40 FARSUND BY OMRÅDE H H H 40

41 FARSUND BY OMRÅDE H Helningskart for område H 41