Vedlegg P5 1.1 Nåværende situasjon 1.2 Landskap og topografi 1.3 Naturtyper og biologisk mangfold 1.4 Markslag og grunnforhold

Transkript

1 Vedlegg P5 1.1 Nåværende situasjon Eksisterende situasjon er beskrevet før, og gjentas som foreliggende vedlegg P5 til saksfremlegg. Følgende temaer omtales: Landskap og topografi. Naturtyper og biologisk mangfold. Markslag og grunnforhold. Vind, lokalklima og solforhold Vind og lokalklima Eksisterende bebyggelse og arealbruk. Kultur og fornminner. Barn og unges forhold. Friområder og friluftsliv i nærmiljø. Funksjonsanalyse Transport situasjon. Spesielle miljøforhold. 1.2 Landskap og topografi Planområdet ligger i et område med helning mot sør. Laveste punkt finner vi lengst sørøst i planområdet, her ligger eksisterende terreng på kotehøyde 31 meter. Helt nord i planområdet ligger dagens terreng på kotehøyde 36 meter. Det er ca. 5 meter høydeforskjell innenfor planområdet. Landskapet er et relativt åpent LNF-område. 1.3 Naturtyper og biologisk mangfold Naturtyper og forekomst av truede arter Miljødirektoratets naturbase (innsyn på nett: og viser at det finnes ingen truede arter, utvalgte naturtyper eller (natur)verneområder innenfor eller tilstøtende til planområdet. Litt vest for planområdet finnes en sterkt truet art: spurvehauk. Men planforslaget vil ikke påvirke dette området. 1.4 Markslag og grunnforhold Markslag Nåværende situasjon viser at nordre og vestre del av planområdet er delvis registrert som LNF: 5900 m2. Dette er ikke i tråd med dagens bruk. Langs planområdets vestgrense er det etablert en veg/gang- og sykkelveg innenfor LNF-formålet. Og den største delen av planområdet (5100 m2) er tatt i bruk til løe og lager. Kun en liten del i nord har potensial til landbruk, men arealet er ikke i bruk til dette formål. Kart 1.1 Markslag (flybilde med kommuneplanen ).

2 Grunnforhold Området består i hovedsak av bebygget areal og fast dekke/underlag. Landskapet er forholdsvis flatt innenfor planområdet og for de tilgrensende områdene. Området er vurdert av geolog i eget notat vedlagt planforslaget, oppsummert her: Området er ikke vist på NVEs aktsomhetskart for snøskred, steinskred og flomskred. Grunnen er ifølge NGUs kvartærgeologiske kart beskrevet som morene med stor mektighet. Marine sedimenter er ikke registrert i nærheten. Det er ingen bekker eller elver som kan gi fare for flom og flomskred. Tomten er ikke utsatt for flomskred, og snøskred er ikke aktuelt. Det konkluderes med at planområdet ikke er utsatt for noen type naturlig skredhendelse og tilfredsstiller krav i TEK 10, sikkerhetsklasse S2. Det vises rapporten vedlagt til saken. Kart 1.2 Grunnforhold. Kilde: Radon, og grunnforurensing Det er ingen registreringer om forurensing eller radoninnhold i grunnen. 1.5 Vind, lokalklima og solforhold Vind og lokalklima Det er ingen spesielle vind eller klimautfordringer i planområdet. Vindretninger som dominerer i området er vind fra sør/sørvest og nordvest. (fig. 1.8). Sørlige områder ligger lavere enn planområdet og det er derfor begrenset hvor mye eksisterende bebyggelse i sørøst vil beskytte mot vinden. På sommeren vil eksisterende bebyggelse i nord kunne gi en viss beskyttelse for nordavinden. Figur 1.3 Vindrose, samlet vindretning over et år. Kilde: Windfinder.com

3 1.6 Eksisterende bebyggelse og arealbruk Eksisterende bebyggelse Ortofoto gir et detaljert bilde av dagens situasjon. Eiendommen er i dag bebygd med to boenheter som har adresse Kleppvegen 609 og 611. Det er også en løe på eiendommen. Alle disse bygningene forutsettes revet. Arealbruk Eiendommen med adresse Kleppvegen 611 har formål bolig, mens bygningen med adresse Kleppvegen 609 har formål LNF. Ellers har området formålene veg, grønt og annen veggrunn. Kart 1.4 eksisterende bebyggelse og arealbruk. 1.7 Kultur og fornminner Det er ikke foretatt kulturhistoriske registreringer av fornminner i planområdet. Rogaland fylkeskommune har ved planoppstart ikke bedt om at dette utføres. Eksisterende våningshus Nere Dammen er av kulturhistorisk interesse. Huset er imidlertid i svært dårlig teknisk stand. Vurdering av dette finnes under pkt. 3 I saksfremlegget. 1.8 Barn og unges forhold Planområdet og dets nærområde innebefatter i dag ikke funksjoner som er rettet spesielt mot barn. Det er ikke registrert barnetråkk i dette området. Det ligger imidlertid gangveg med undergang under fv 510 både nord for planområdet og rett syd for planområdet slik at barn i området kan bevege seg bilfritt mellom eksisterende bolig og skole. 1.9 Friområder og friluftsliv i nærmiljø Det er ingen vesentlige grønnstrukturer i planområdet, men området grenser til landbruksarealer mot sør og mot vest. Landbruksarealene har positiv betydning for friluftsliv (sykling, gå på tur). Planområdet ligger ellers i sykkelavstand til Jærstrendene, med Hellestø som nærmeste strand. Det er omtrent 2 km til sjøen fra planområdet. Det er flere turområder i nærområdet. Eikeberget og Tormodvarden ligger i overkant av en kilometer fra planområdet. Like ved planområdet ligger Dysjaland idrettshall, samt ute- og lekeareal i forbindelse med Dysjaland skole.

4 1.10 Funksjonsanalyse Offentlig og privat service/arealbruk Det finnes følgende funksjoner i nærheten: Det ligger skole-/idrettsanlegg like øst for fv 510 Kleppvegen. Skolen er kombinert barne- og ungdomsskole. Ellers finnes flere (til dels) private barnehager i området. Dysjalandhallen ligger like ved skolen. Hallen er en kombinert svømme- og idrettshall. Omtrent 500 meter mot nord, ved Vorelivegen, er det idrettsanlegg med flere gressbaner. Den lokale fotballklubben Havdur har klubbhus her. Planområdet ligger like ved Tjelta sentrum, som tilbyr handel (blant annet matbutikker) Transport situasjon Biltrafikk Planområdet har i dag adkomst fra fv 510 Kleppvegen og Dysjalandsvingane, sør for planområdet. Planområdet er tilknyttet til overordnet vegnett: Vigdelsvegen, fv 379 ligger tilstøtende til planområdets nordlige plangrense. Det er registrert 1400 kjøretøy i ÅDT (kilde: Kleppvegen, fv 510, ligger tilstøtende til planområdets østlige plangrense. Det er registrert 5900 kjøretøy i ÅDT. Begge vegene har god vegkapasitet. Gang- og sykkel Det er gjennomgående gang- og sykkelveg i området, med planskilt kryssing av både fv 379 Vigdelsvegen og fv 510 Kleppvegen. Det er opparbeidet gang- og sykkelveg separert fra veg langs fv 510 Kleppvegen i hele sin lengde. Gang- og sykkelvei er det også delvis langs fv 379 mot vest. Kollektivbetjening Jærbanen Planområdet ligger ikke i tilknytning til Jærbanen. Buss Det ligger et busstopp i umiddelbar tilknytning til planområdet langs fv 510 Kleppvegen. Her går buss nr. 58 mellom Sola og Bryne, samt Jærlines (flybussen). Buss nr. 58 har dårlig frekvens, kun 2-3 avganger daglig som går innom Tjelta. Jærlines er et busstilbud mellom Stavanger lufthavn og Bryne, og opererer uavhengig av reiseselskapet Kolumbus og med egne priser. Nord for krysset Vigdelsvegen/Tjeltavegen med Kleppvegen går buss nr. 41 mellom Sola og Tjelta. Denne har omtrent 13 avganger daglig ved Tjelta Spesielle miljøforhold Støy Området er utsatt for støy fra veg og innflyvning mot Stavanger lufthavn. Bruk av tilstøtende arealer Nord for området er det boliger og næring. Dette fører ikke til spesielle miljøutfordringer. I nordvest er det eksisterende gårdsbebyggelse. Ellers finnes LNF-område like vest, sørvest og sør for planområdet. Innenfor planområdet kan det forventes lite støy, lukt og støv i forbindelse med landbruksaktiviteter. Gårdsbebyggelsen (løa) er plassert minst meter fra planlagt boligbebyggelse.

5 På østre side av fv 510 Kleppvegen finnes skolen og idrettsanleggene. Avstanden til disse anleggene er enda større, og dessuten ligger fv 510 mellom. Miljøforhold (støy, og trafikk) tilknyttet til disse funksjonene er antatt ikke å være av vesentlig betydning for planforslaget. Ingen av de nevnte aktiviteter har nevneverdige negative konsekvenser for planområdet. Teknisk infrastruktur Det ligger hovedledning for gass over og langs planområdet. Plassering av denne ledning er vist med gult på kart Minsteavstand til bygninger er 6 meter for denne ledningen i tråd med innspill fra Lyse AS som eier ledningen. Gassledningen er omtalt i ROS-analysen. Kart 1.5 Hovedledning for gass, vist med gult (kilde: Lyse)