Egnethet av byggeområder betraktet ut fra landskapshensyn. Kommunedelplan Farsund-Lista Utgave A

Transkript

1 Egnethet av byggeområder betraktet ut fra landskapshensyn. Kommunedelplan Farsund-Lista Utgave A

2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Kontaktperson: Rapportnavn: Utgave/dato: Farsund kommune Johan Martin Mathiassen Egnethet av byggeområder betraktet ut fra landskapshensyn; Kommunedelplan for Farsund - Lista A/ Arkivreferanse: Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder: Fag: Tema: Leveranse: Utarbeidet av: Kvalitetskontroll: Asplan Viak AS Analyse av egnethet av byggeområder betraktet ut fra landskapshensyn Øivind Hugsted GIS, Landskap og Plan Analyse Rapport Jon Rustand, Knut Heggen og Helene Øhlenschlæger Øivind Hugsted 2

3 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av Farsund kommune for utarbeidelse av en landskapshensynsanalyse i forbindelse med kommunedelplan for Farsund - Lista. Landskapsanalysen belyser seks områder, som er innspilt til fremtidig boligformål. Den er en del av en større analyse, som Farsund kommune utarbeider i forbindelse med kommunedelplanen for Farsund - Lista. Analysen er en del av beslutningsunderlaget i forbindelse med utarbeiding av kommunedelplanen. Målet med analysen er en faglig vurdering av hvilke innspill der betraktes egnet / uegnet for boligbygging ut fra hensyn til landskapets karakter og verdier. Områdene som vurderes her fordeler seg slik: Vestbygda område A, B og C Vanse område E Vanse område G Farsund område H Landskapsanalysen er et verktøy som viser de foreslåtte byggeområdenes lokaliseringer og forhold til de omkringliggende omgivelser. Analysen er en teoretisk vurdering, det er ikke foretatt befaringer. Metoden baserer seg på tilsvarende arbeidsmetodikk for tidligere analyser utarbeidet i forbindelse med kommunedelplan for Herad og Nordre Spind, men går her noe mer detaljert ned i hver enkelt område. Johan Martin Mathiassen har vært oppdragsgivers kontaktperson for oppdraget. Analysen/ vurderingene er utført av jordskiftekandidat Knut Heggen, Jon Rustand og landskapsarkitekt Helene Øhlenschlæger. Arendal Øivind Hugsted Oppdragsleder 3

4 INNHOLD DOKUMENTINFORMASJON 2 FORORD 3 INNHOLD 4 METODE 5-7 Synlighet 6 Hellning 7 VURDERTE INNSPILL 8-17 Vestbygda område A 8 Vestbygda område B 9 Vestbygda område C 10 Vanse område E 11 Vanse område G 13 Farsund område H 15 4

5 METODE Landskapsanalysen gjennomføres som et teoretisk studie. Det benyttes følgende grunnlag: FKB/LAS kart, analyse om terrenghellning og en terrengmodell generert på grunnlag av høydedata i FKB/LAS kart, med eksisterende bebyggelse løftet opp i 3d samt georeferert ortofoto. Analysen tar for seg seks innspill som forslag til fremtidige byggeområder i kommunen. Oppdraget er å foreta en landskapsfaglig vurdering av hvilke områder som er: "Egnet for utbygging", "Kanskje eller delvis egnet for utbygging" eller "Ikke egnet for utbygging". For områder som havner mellomkategorien "kanskje/ eller delvis egnet" vises forslag til justert avgrensning. Analysen har som formål å fokusere på egnethet for utbygging for hvert enkelt område. Vurderingen er satt med fokus på følgende kriterier: Synlighet; i form av landemerke og/ eller sårbart landskap Hellning; egnet eller uegnet Kriteriene beskrives nærmere på de neste sider. Analysen er ikke en fullstendig landskapsanalyse. Det kan derfor være andre analyser, temaer eller interesser, som gjør området likevel ikke er aktuelt for boligbygging. Vi har generert en illustrasjon for hvert område for å vise hvor forslaget plasserer seg i landskapet og tatt ut gjenkjennelige eksponeringsillustrasjoner fra 3d modellen. Eksponeringsillustrasjoner vises fra et "helikopterperspektiv", for å løfte blikket og betrakte innspillet på avstand og i en større sammenheng med det omkringliggende landskap. I tillegg er det benyttet kart og streetview i den grad det lar seg benytte. 5

6 SYNLIGHET Synlighet vurderes med fokus på områdets funksjon som landemerke eller som et viktig element knyttet til et landemerke. Synligheten kan også omfatte en vurdering av områdets sårbarhet. Nærmere beskrevet under. Synligheten i denne analysen skal ikke oppfattes som silhuettvirkning. Landemerke eller et viktig element knyttet til et landemerke. Per Stahlschmidt beskriver i "Metoder til landskapsanalyse" et landemarke slik: "Landmarks; Orienteringspunkter, betydningsfulde for indbyggernes orientering i byen. Skal opleves udefra. Normalt et fysik object, som i stor skala kan være en bygning, tårn eller bjerg og i den mindre skala være en markant facade, et træ eller en høj". Landemerker blir i denne analysen kun vurdert i forhold til stor skala. Sårbart landskap Steder hvor landskapet skiller seg tydelig ut fremstår storslått og kan være sårbare for visuelle påvirkninger. Vurderinger knyttet til landskapets sårbarhet er knyttet opp mot en vurdering av stedets identitet, hvorvidt det vurderes at landskapet kan bære en utbygging eller ikke. Formålet med vurdering av synligheten i landskapsanalysen er å belyse hvordan fremtidige byggeområder vil påvirke omgivelsene og hvordan de vil falle inn i det omkringliggende landskapet. 6

7 HELNING Helning vurderes ut fra terrengets egnethet for plassering av boligbebyggelse. Illustrasjonene for hellningskart viser en inndeling hvor topografien er forenklet til to kategorier. Grå: Slakere enn 1:2,5 - Kanskje egnet for utbygging. Rød: Brattere enn 1:2,5 - Ikke egnet for utbygging. Veilederen A fra Byggforsk "Småhus i bratt terreng, Adkomst, bygning, uteareal" anbefaler en inndeling av topografien tilnærmet disse tre kategorier: JA: 3-19 grader, ca. 1:3 KANSKJE: grader, ca. 1:2.5 NEI: grader, ca. 1:2 Helningskart i Herad og Spind er ut fra kommunens ønske, forenklet til å vise arealer med slakere helning enn 1:2.5 grunnet kommunens store topografiske utfordringer. 7

8 VESTBYGDA OMRÅDE A A BESKRIVELSE: Området ligger nord for og bak eksisterende bebyggelse i Vestbygda, et tettsted ut i havgapet. Arealet er pt. bebygd med ca eneboliger, mens hovedparten av området består av dyrket mark med enkelte grantrær plantet som léhegn. Rundt halvdelen av landskapet er dermed åpent og kan være sårbart for endringer. SYNLIGHET: Deler av området er allerede benyttet til boligbebyggelse med tilhørende luftførte ledninger, gatelys, veier osv. Det foreslåtte område ligger inntil "tett" eksisterende boligbebyggelse. Det åpne landskapet på det innspilte areal er allerede "punktert" og en utbygging kan knytte seg opp til eksisterende tettsted. Det resterende åpne areal vurderes derfor som mindre sårbart for visuelle endringer. HELNING: Området har egnet helning for boligbebyggelse. VURDERING FOR LANDSKAPSHENSYN: Egnet for utbygging. KOMMENTAR: Landbruks-verdi og interesser er ikke vurdert. Flyplassen ligger i umiddelbar nærhet, ulemper som støy og støv i forbindelse med denne er ikke vurdert. Den nord-østlige delen av innspillet ligger nær naturreservatet Slevdalsvannet. Evt. konsekvenser for dette i forbindelse med utbygging er ikke vurdert. 8

9 VESTBYGDA OMRÅDE B B BESKRIVELSE: Det innspilte område ligger i forlengelse av innspillsområde A og øst for den eksisterende bebyggelsen i Vestbygda, et tettsted ut i havgapet. Terrenget er svakt formet som en bakketopp med et vannskille langs den bakerste rekken av eksisterende bebyggelse, som da ligger på "toppen". Herfra faller det til hver sin side (mot vest og øst). I det innpsillte området faller terrenget dermed svakt mot øst, dvs. nedover mot Slevdalsvannet. Området er et åpent landskap i hovedsak kun brutt av en enkelt bolig og enkelte grantrær med léfunksjon langs jordene. SYNLIGHET: Området er en del av et stort langstrakt sammenhengende åpent landskap ned langs kysten. Dette fremgår tydelig på illustrasjonen over. Slevdalsvannet (naturreservatet) og flyplassen fungerer som barriere mot øst og bebyggelsen i Vestbygda er barriere i vest. Landskapet er åpent og sårbart for visuelle endringer. Tilsvarende åpne områder finnes på store deler av Lista, men det unike her, er det lange sammenhengende åpne landskapet uten visuelle forstyrrelser. Dette landskapsbilde anbefales det at ta vare på. HELNING: Området har egnet helning for boligbebyggelse. VURDERING FOR LANDSKAPSHENSYN: Ikke egnet for utbygging KOMMENTAR: Landbruks-verdi og interesser er ikke vurdert. Flyplassen ligger i umiddelbar nærhet, ulemper som støy og støv i forbinnelse med denne er ikke vurdert. Hele innspillsområdet ligger nær Naturreservatet Slevdalsvannet. Evt. konsekvenser for dette i forbindelse med utbygging er ikke vurdert. 9

10 VESTBYGDA OMRÅDE C C BESKRIVELSE: Området ligger i forlengelse av innspillsområde B og øst for den eksisterende bebyggelsen i Vestbygda, et tettsted ut mot havgapet. Terrenget er sammenhengende med område B; dvs. svakt formet som en bakketopp med et vannskille langs den bakerste rekken av eksisterende bebyggelse, som da ligger på "toppen". Herfra faller det til hver sin side (mot vest og øst). I det innspilte området faller terrenget dermed svakt mot øst, dvs. nedover mot Slevdalsvannet. Området er et åpent landskap i hovedsak kun brutt av grantrær med léfunksjon langs jordene og inn mot bebyggelsen. SYNLIGHET: Området er en del av et stort langstrakt sammenhengende åpent landskap ned langs kysten. Dette fremgår tydelig på illustrasjonen over. Slevdalsvannet (naturreservatet) og flyplassen fungerer som barriere mot øst og en granplantasje med léfunksjon er barriere i vest. Landskapet er åpent og sårbart for visuelle endringer. Tilsvarende åpne områder finnes på store deler av Lista, men det unike her, er det lange sammenhengende åpne landskapet uten visuelle forstyrrelser. Dette landskapsbilde anbefales det at ta vare på. HELNING: Området har egnet helning for boligbebyggelse. VURDERING FOR LANDSKAPSHENSYN: Ikke egnet for utbygging KOMMENTAR: Landbruksverdi og interesser er ikke vurdert. Flyplassen ligger i umiddelbar nærhet, ulemper som støy og støv i forbindelse med denne er ikke vurdert. Hele innspillsområdet ligger nær Naturreservatet Slevdalsvannet. Evt. konsekvenser for dette i forbindelse med utbygging er ikke vurdert. 10

11 VANSE OMRÅDE E E BESKRIVELSE: Det innspilte området ligger mellom Prestvatnet og Brastadvatnet. Øst for området og inntil ligger Vanse kirke med tilhørende kirkegård, museum, prestegård og menighetsbygg. Innspillsarealet består av to mindre koller. Den sørligste kollen, Lunderhaug, er på ca. 45 moh. med noe eksisterende bebyggelse langs sørsiden. Den nordlige kollen, Stussbakken, har trolig engang vært et sammenhengende landskap med den store kollen Mindeheia, et etablert boligfelt deler nå landskapet. Stussheia er tett bebygd på nordsiden og med et fåtall spredt bebyggelse på sørsiden. Stedet fremstår unikt og ganske spesielt. SYNLIGHET: Lunderhaug har en karakteristisk kolleform med naturlig vegetasjon. Den fungerer som ryggdekning for både kirkegården og Vanse kirke. Identitetsmessig hører den sammen med kirkegården og kirken. Den er en del av et landemerke. Stussbakken er noe mindre og bærer mer preg av kulturlandskap med beitemark og noe frittvoksende vegetasjon, men er likevel en viktig bakgrunn for Vanse kirke, som landskap. Det vurderes, at Vanse kirke trenger sitt omkringliggende landskap og området betraktes samlet som et landemerke, hvor synligheten er stor. Området er dermed sårbart for visuelle endringer i form av moderne utbygging. HELNING: Stussbakken - delvis egnet helning. Lunderhaug - ikke egnet helning. VURDERING FOR LANDSKAPSHENSYN: Ikke egnet for utbygging. KOMMENTAR: Området mellom de to vann fremstår i tillegg som et viktig og sentralt knutepunkt i Vanse. Landskapsmessig anbefales området bevart. Dette gjelder i særlig stor grad Lunderhaug. Stussbakken kan kanskje tåle et par enkelte eneboliger på den nordlige delen, men da anbefales det at utarbeide mer detaljerte analyser for plassering siden landskapet betraktes som sårbart for visuelle endringer. Barns bruk av området er ikke vurdert, dette gjelder både lek og barnetråkk. 11

12 VANSE OMRÅDE E E E Hellningskart for område E 12

13 VANSE OMRÅDE G G BESKRIVELSE: Brynåsen er en liten kolle med to mindre topper på hhv. 37 og 38 moh. Rundt foten av kollen ligger det i hovedsak etablert villabebyggelse, men også noe næring på kollens sør-østkant. Området består av små topper og terrenget er stedvis bratt slik at det i realiteten bare gjenstår et lite område som er bebygdbart. Områdeavgrensning er ikke vist på illustrasjonene. SYNLIGHET: Kollens størrelse og form gjør at den fremtrer tydelig i samspill med eneboligene. Dette oppleves visuelt som positivt, da det meste av bebyggelsen fremtrer tilpasset langs med terrenget samtidig som toppen fortsatt er grønn. Kollen kan trolig ikke betegnes som noe landemerke, men kan være sårbar for utbygging, da den er en visuell kvalitet for bebyggelsen rundt. Ny bebyggelse bør derfor plasseres hvor det gjenstår egnet og tilgjengelig areal, som kan tas i bruk uten store terrenginngrep. HELNING: I hovedsak egnet for utbygging, men topp og bratte skrenter bør det ikke bygges på - og da gjenstår det får arealer. I sør-vest finnes et areal langs foten av den sørligste toppen som har slakere helning og trolig kan benyttes til ny bebyggelse. VURDERING FOR LANDSKAPSHENSYN: Delvis egnet for utbygging. Justert område er vist på helningskart side 14. KOMMENTAR: Forslag til justert areal i sør-vest kan trolig fortettes med en rekke eneboliger i 2. etasjer. Boligene bør ligge langs og inntil foten av den sørlige toppen og bør underordne seg denne. Atkomst er ikke vurdert. Området er ikke vurdert mht. annen bruk, som for eksempel barnelek og tråkk. 13

14 VANSE OMRÅDE G G Hellningskart for område G, Brynåsen. Forslag til justert område omfatter det slakere parti i sør-vest. Det vurderes, at her kan plasseres inn en rekke med eneboliger. Området er vist med sort strek. 14

15 FARSUND BY OMRÅDE H H BESKRIVELSE: Det innspilte området ligger i sentrum av Farsund by. Det fremstår som én stor kolle, men har egentlig tre mindre topper, hvorav den høyeste i midten er på 102 moh, noe som forøvrig er det høyeste punktet i sentrum. Kollen heter Trollkirka. Området er bebygget på alle sider, men har åpninger i form av grønne korridorer mot tilstøtende grønne områder på sør - og nordøstsiden (mot kirkegården). Området grenser forøvrig inn til Farsund Barne- og Ungdomsskole i øst. Kollen er tydelig det høyeste punktet i Farsund by og er tydelig fra flere himmelretninger. SYNLIGHET: Kollen vurderes til å være et landemerke i form av at være byens høyeste punkt og i tillegg fortsatt er grønn. Det er utsikt over Skjærgården og innsyn fra skjærgården til kollen. HELNING: Kollens sør-vestsider består av bratt terreng, som ikke er egnet for boligutbygging. Områdets nord-øst parti har egnet helning. VURDERING FOR LANDSKAPSHENSYN: Ikke egnet for utbygging KOMMENTAR: Hele kollens sørvestside og toppene er ikke egnet for utbygging. Men i områdets nordøstre del finnes et slakere areal som evt. kan være egnet for utbygging med noen enkelte boliger; omtrent tom. kote 80. Det anbefales imidlertid at prioritere den grønne korridor fra kirkegården og til Trollkirka, fremfor å fortette med et fåtall boliger. Området kan i tillegg være i bruk som snarvei/ barnetråkk. Området grenser inn til Farsund Barne- og Ungdomsskole, omfanget av barns bruk av området er ikke avklart. 15

16 FARSUND BY OMRÅDE H H H 16

17 FARSUND BY OMRÅDE H Hellningskart for område H 17