ASSS V: Sosialtjenesten

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ASSS V: Sosialtjenesten"

Transkript

1 Prosjektrapport nr. 26/2003 ASSS V: Sosialtjenesten Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt

2 Tittel Forfattere ASSS V: Sosialtjenesten Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen og Rune Jamt Rapport Prosjektrapport nr. 26/2003 ISBN-nummer ISSN-nummer Trykkeri Agderforskning Pris 100,00 Bestillingsinformasjon Utgiver Agderforskning Serviceboks 415, N-4604 Kristiansand Telefon Telefaks E-post Hjemmeside 1

3 Forord Dette er rapportering av analyser av KOSTRA data fra og for sosialtjenesten i kommunene som deltar i prosjektet Effektiviseringsnettverk storkommuner (ASSS). Deltakerne er kommunene Fredrikstad, Bærum, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Rapporteringen baserer seg på grunnlagstall for og. Denne rapporten er noe forenklet i formen enn fjorårets. Til neste år, når vi har tidsserier på 3 år, vil vi gjennomføre mer detaljerte analyser i rapporteringen. Denne rapporten er ført i pennen av Gjermund Haslerud etter innspill fra Kenneth Andresen og Rune Jamt, alle fra Agderforskning. Agderforskning ønsker å rette en stor takk til deltakerne i arbeidsgruppen. Denne har bestått av:! Eva Holvik Fredrikstad kommune! Gry Samuelsen Bærum kommune! Irene Arnesen Bærum kommune! Erik Førland Bærum kommune! Inger Ingebrethsen Kristiansand kommune! Svein Ove Ueland Kristiansand kommune! Sabina Leto Stavanger kommune! Bernt A. Tungodden Bergen kommune! Anne Lise Hornæs Bergen kommune! Elen Cecilie Isdal Trondheim kommune! Berit Koht Tromsø kommune! Anne Kristine Helleren Sandnes kommune! Torill J. Kind Sandnes kommune! Sigmund Andersen Drammen kommune Disse har vært avgjørende for å få til en god kvalitetssikring av grunnlagstall og for drøftinger av analysene. Kristiansand, 24. oktober 2003 Kenneth Andresen Prosjektleder, Agderforskning 2

4 INNHOLD 1 INNLEDNING...4 Funksjonsinndeling i KOSTRA... 4 Datagrunnlag og metodiske utfordringer BEHOV ANALYSE Prioritering Dekningsgrad Supplerende indikatorer Produktivitet Diagrammer Diagram 1: Leverkårsindeks, Diagram 2: Levekårsindeks, / Diagram 3: Andel innvandrerbefolkning, prosent... 8 Diagram 4: Brutto driftsutgifter til sosialtjenesten i kroner per innbygger Diagram 5: Brutto driftsutgifter (f.242, 243, 273, 281, 285) til sosialtjenesten i prosent av samlede brutto driftsutgifter Diagram 6: Netto driftsutgifter (f.242, 243, 273, 281, 285) til sosialtjenesten i prosent av samlede netto driftsutgifter Diagram 7: Netto driftsutgifter (f.242, 243, 273, 281, 285) til sosialtjenesten per innbygger, år Diagram 8: Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp (f.281) per innbygger, år Diagram 9: Andelen sosialhjelpsmottakere, år, i forhold til innbyggere, år Diagram 10: Antall sosialhjelpsmottakere etter aldersgrupper Diagram 11: Sosialhjelpsmottakere i aldersgruppene (18-24), (25-40), (41-67), som andel av innbyggere i tilsvarende aldersgrupper Diagram 12: Andelen sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde Diagram 13: Gjennomsnittlig utbetaling per stønadsmåned Diagram 14: Gjennomsnittlig stønadslengde (måneder) Diagram 15: Brutto driftsutgifter (f.281) til økonomisk sosialhjelp per mottaker, i kroner Diagram 16: Brutto driftsutgifter (f.242, 281) per sosialhjelpsmottaker, i kroner Diagram 17: Besatte stillinger i sosialtjenesten per 31.12, per 1000 innbygger

5 1 INNLEDNING I denne delrapporten skal vi presentere sammenlignbare tall for sosialtjenesten i de 9 ASSSkommunene: Fredrikstad, Bærum, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Sammenligningene skal foretas for prioritering, dekningsgrad og produktivitet. Funksjonsinndeling i KOSTRA I Kostra er sosialtjenesten delt inn i seks funksjoner. Disse er: Funksjon 242: Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid. Sosialkontortjeneste, konfliktråd, flyktningekonsulent/koordinering av flyktningebosetting og integrering. Sosialt forebyggende arbeid. Funksjon 243: Tilbud til personer med rusproblemer. Utgifter til institusjonsopphold og behandlingstiltak for rusmisbrukere. Ettervern. Inkludert stillinger i sosialtjenesten med ansvar for oppfølging av rusmisbrukere. Utekontakt. Årsverk og utgifter til hjemmetjenester skal føres på funksjon 254. Funksjon 271: Sysselsetting. Organisering av sysselsettingstiltak. Direkte tiltaksutgifter belastes den funksjonen som sysselsettingsplassene brukes til. Lærlinger føres på den funksjonen som lærlingens tjenestested tilhører. Funksjon 272: Arbeid for yrkes-/utviklingshemmede. Praksisplasser, tilskudd til bedrifter (inkl. ASVO-bedrifter) Funksjon 281: Økonomisk sosialhjelp. Økonomisk sosialhjelp (kun lån og bidrag etter lov om sosiale tjenester føres her; personell på sosialkontor som driver med råd og veiledning og utbetaling av økonomisk hjelp føres under funksjon 242) Funksjon 285 'Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde' inneholder blant annet tilskudd fra staten til drift av asylmottak, og fylkeskommunale oppgaver drevet av kommunen. For enkelte kommuner kan det derfor se ut som om kommunens overføringer (inntekter) til sosialtjenesten blir større en utgiftene til det ordinære arbeidet i tjenesten. Ved sammenligning mellom kommuner er det derfor viktig å ta høyde for innholdet i funksjon 285. # Begrepet sosialtjenesten brukes i denne rapporten som en samlebetegnelse på alle tjenestene innen de ovennevnte funksjonene 1. # Begrepet sosialhjelpsmottakere refererer her til mottakere av økonomisk sosialhjelp. 1 Her er det viktig å poengtere at sosialtjenesten ikke er synonymt med sosialkontoret. 4

6 Datagrunnlag og metodiske utfordringer Analysene er basert på KOSTRA data publisert av SSB, samt tidligere ASSS-rapporter. Tallene blir endret kontinuerlig etter hvert som kommunene melder inn feil til SSB eller som følge av at SSB oppdager feil i beregningene av nøkkeltallene. De data som foreligger ble publisert , men justert Følgende forhold bør nevnes når det gjelder dataene: 1. Rundt om i kommunene sitter mange mennesker som skal ha ansvar for å fylle ut skjemaene til kostra. Det vil naturligvis skje feil fra tid til annen. I ASSS-prosjektet har vi forsøkt å ta dette inn over oss ved at vi i arbeidsgruppemøtene har kunne diskutere forhold vedrørende rapportering. Feilføring som har kommet fram i møtene er i år stort sett tatt direkte opp med SSB av kommunene selv. 2. I fjorårets rapport er det dokumentert en del endringer of utfordringer som i stor grad er rettet opp i. I denne rapporten er derfor rettelsene tatt med. 3. Etter innspill fra kommunene er variabelen antall innbyggere år endret til antall innbyggere år for denne rapporten. 5

7 2 BEHOV SSBs levekårsindeks gir et bilde av de relative forskjeller mellom kommunene for et utvalg levekårsdata. Levekårsdata brukes i mange sammenhenger for å gi en indikasjon på om det vil være ulik etterspørsel etter eller behov for kommunale tjenester. Det argumenteres ofte for at stor forekomst av levekårsproblemer vil gi økt ressursbruk, eller i alle fall behov for økt ressursbruk i enkelte kommunale tjenesteområder. Nedenfor presenteres en tabell med verdien på levekårsindeksen publisert i 2003 (grunnlagsdata fra ). Levekårsindeksen er gjennomsnittet av tallverdien på 7 delindekser. Indeks for utdanning er ikke med i levekårsindeksen. For alle delindeksene er det høyere verdi når det er større relativ forekomst av det levekårsforhold som måles. Jo høyere verdi, jo flere levekårsproblemer sammenlignet med andre kommuner. Diagram 1: Leverkårsindeks, 2003 BÆR TRO s 2003 s Indeks 7,3 2,6 6,9 7,7 4,3 5,1 6,3 6,6 6,4 5,9 5,9 Delindekser: Sosialhjelp ,8 6,6 Dødelighet ,4 6,0 Uføretrygd ,2 4,3 Attføringspenger ,2 6,6 Vold ,9 7,3 Arbeidsledige ,4 5,1 Overgangsstønad ,3 5,4 Lav utdanning ,3 5,4 Kilde: Som vi ser av gjennomsnittet har levekårene ikke seg noe i de 9 kommunene helhetlig sett. 6

8 Diagram 2: Levekårsindeks, / Levekår BÆR TRO snitt 7 2,6 6,9 7,6 4,6 5,6 6,1 6,4 6,4 5, ,3 2,6 6,9 7,7 4,3 5,1 6,3 6,6 6,4 5,9 2 av de 9 kommunene har hatt nedgang i indeksen, altså en forbedring av levekårene. Fredrikstad, Kristiansand, Bærum og Trondheim har hatt en liten økning i indeksen fra til 2003 (grunnlagstall fra og ). Kristiansand er fremdeles den kommunen som har de dårligste levekårene i henhold til denne indeksen. 7

9 Diagram 3: Andel innvandrerbefolkning 2, prosent Andel innvandrerbefolkning, prosent BÆR BÆR 5,6 6,7 9,7 10,4 13,1 15,2 8,6 9,2 6,3 7,2 9,8 10,4 6,3 7,2 5,8 6,4 5,2 5,7 Andel innvandrere kan også påvirke behovet for og bruken av sosialtjenester. Av diagrammet ovenfor ser vi at denne indikatoren varierer relativt mye mellom de ulike kommunene. Drammen har klart størst andel, mens Tromsø har lavest. Drammen er også den kommunen hvor økningen er størst i både absolutte og relative tall. 2 I KOSTRA oppgis ikke lenger andel innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn. 8

10 3 ANALYSE Til forskjell fra tidligere rapporter vil den forutgående analysen ta utgangspunkt i tidsseriedata, det vil si data for ulike tidspunkt. Det beriker analysegrunnlaget ved at man kan sammenligne; 1. mellom kommuner; 1.1.ved ett tidspunkt; - I hvilken grad er det variasjon mellom kommunene? - Hvilke kommuner har høye eller lave verdier? 1.2.utvikling over tid; - Er det en tendens til at verdiene synker/stiger over tid? - Er det variasjon i endringene på tvers av kommunene? 2. innen kommuner; 2.1.utvikling over tid - Har det funnet sted endringer for den enkelte kommune, og eventuelt i hvilken retning? Fjorårets analyse var en såkalt tverrsnittsanalyse, det vil at analysen var basert på sammenligninger mellom kommuner ved ett tidspunkt, og dermed begrenset til punkt (1.1) ovenfor. Ved å ta utgangspunkt i tidsseriedata kan man nå utdype analysen til å omfatte de resterende punktene ovenfor. 9

11 3.1 Budsjettbetingelse Diagram 4 vil innledningsvis illustrere forskjeller mellom kommuner når det gjelder størrelsen på samlede brutto utgifter per innbygger. Denne indikatoren gir en indikasjon på kommunenes totale forbruk, og er nyttig som bakgrunnsinformasjon for den videre analysen. Diagram 4: Brutto driftsutgifter til sosialtjenesten i kroner per innbygger Brutto driftsutgifter til sosialtjenesten i kroner per innbygger Drammen og Bærum har de høyeste samlede brutto driftsutgifter per innbygger, mens Sandnes er den kommunen med laveste utgifter. Diagrammet viser også at samtlige kommuner har en økning i samlede brutto utgifter per innbygger, hvorav Dammen er den kommunen med størst økning mellom og. 10

12 Diagram 5: Brutto driftsutgifter (f.242, 243, 273, 281, 285) til sosialtjenesten i prosent av samlede brutto driftsutgifter. 10 Brutto driftsutgifter (242,243,273,281,285) til sosialtjenesten i prosent av totale brutto driftsutgifter ,6 7,1 5,1 5,6 5 6,8 7,2 7,8 3,4 3,3 5 5,4 6,1 6,8 5,3 6,3 4,2 4,5 5,6 5,6 Diagram 5 viser brutto driftsutgifter til sosialtjenesten i prosent av totale brutto driftsutgifter. Denne indikatoren sier noe om budsjettbetingelsen eller de rammer sosialtjenesten er gitt innen den enkelte kommune. Her er det klare forskjeller mellom kommunene. Kristiansand har høyeste indikator etterfulgt av Fredrikstad, Drammen og Bergen, mens Sandnes har klart laveste brutto driftsutgifter til sosialtjenesten i prosent av totale brutto driftsutgifter. Sandnes skiller seg også ut fra de øvrige kommunene dersom vi ser på endringen over tid. Kommunen er faktisk den eneste hvor finner sted hvor indikatoren synker i tidsintervallet. I de resterende kommunene øker indikatoren, hvorav Drammen er den kommunen med størst økning. 11

13 Diagram 6: Netto driftsutgifter (f.242, 243, 273, 281, 285) til sosialtjenesten i prosent av samlede netto driftsutgifter 11 Netto driftsutgifter (242,243,273,281,285) til sosialtjenesten i prosent av totale netto driftsutgifter ,5 10,1 6,1 6,9 5,8 8,3 8,9 9,2 4,2 4,1 5,9 6,5 8,2 8,8 7,3 8,7 3,8 5,9 7,1 7,0 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten i prosent av totale netto driftsutgifter for alle tjenestefunskjoner, viser driftskostnadene ved tjenesten i prosent av kommunens totale driftskostnader etter at driftsinntektene, som blant annet inneholder øremerkede tilskudd og eventuelle andre direkte inntekter, er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter og rammeoverføringer fra staten. Indikatoren kan dermed også si noe om prioriteringen av kommunens frie inntekter. Av diagram 6 ser vi at Fredrikstad har høyeste indikator etterfulgt av Kristiansand, Bergen og Trondheim. Sandnes har igjen klart laveste indikator, mens Tromsø har nest laveste indikator, og det til tross for at kommunen har den største økningen fra året før. Igjen har samtlige kommuner en økning med unntak av Sandnes hvor indikatoren synker med 0,1 prosentpoeng. 12

14 2.2 Prioritering Under benevnelsen prioritering benytter Kostra nettotall. Ved å bruke netto driftsutgifter, får man et bilde av hvordan kommunen anvender sine frie inntekter. Nivået på denne type nøkkeltall vil blant annet avhenge av både behovet for sosialtjenesten og nivået på kommunenes frie inntekter (skatteinntekter og rammetilskudd fra staten). I hvilken grad dette sier noe om prioritering kan imidlertid diskuteres. Med disse forbehold presenteres følgende indikatorer. Diagram 7: Netto driftsutgifter (f.242, 243, 273, 281, 285) til sosialtjenesten per innbygger, år Netto driftsutgifter til sosialtjenesten (f.242,243,273,281,285) per innbygger år Diagram 7 viser ASSS-kommunenes netto driftsutgifter til sosialtjenesten per innbygger, år, for og. Av diagram 1 er det hovedsakelig to utviklingstrekk som gjør seg gjeldende: 1. I samtlige kommuner har det funnet sted en vekst i nettodriftsutgifter per innbygger. 2. Utviklingen vært ulik for den enkelte kommune. Fredrikstad er den kommunen med høyest netto driftsutgifter per innbygger, år, både i og. Til sammenlikning har Sandnes klart laveste indikator ved begge tidspunkt. Når det gjelder utviklingen over tid, ser det ut til at Sandnes også er den kommunen med lavest vekst i perioden, mens Drammen er den kommunen med klart størst vekst både i absolutte og relative tall. 13

15 Diagram 8: Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp (f.281) per innbygger, år Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp (f.281) per innbygger år Diagram 8 viser at Fredrikstad også er den kommunen med høyeste netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per innbygger, år, ved begge tidspunkt. Deretter følger Bergen og Kristiansand. Tilsvarende har Sandnes lavest indikator etterfulgt av Tromsø og Bærum. Med unntak av Tromsø har samtlige kommuner en økning i indikatoren fra til. Når det gjelder Tromsø skyldes det hovedsakelig regnskapsmessige endringer i forbindelse med overgang fra passiv sosialhjelp til introduksjonsprogram for flyktninger. 14

16 2.3 Dekningsgrad Dekningsgrad sier noe om hvor stor andel av en potensiell brukergruppe som faktisk får tjenesten. Det vil si antall brukere dividert på antall innbyggere i målgruppen for tjenesten. I figurene nedenfor presenteres to slike indikatorer for sosialtjenesten. Diagram 9: Andelen sosialhjelpsmottakere, år, i forhold til innbyggere, år. 7,0 Andel sosialhjelpsmottakere i alderen år i forhold til innbyggere i alderen år 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 5,6 6,0 3,1 3,4 4,4 4,6 6,2 5,6 2,7 2,8 4,5 4,5 5,7 5,7 5,2 5,0 3,8 3,5 4,5 4,7 Diagram 9 viser at andelen sosialhjelpstilfeller i alderen år i forhold til innbyggere i alderen år varierer fra 2,8 prosent i Sandnes og til 6 prosent i Fredrikstad. Over tid er det kun relativt marginale endringer. Et unntak er Kristiansand hvor andelen synker med 0,6 prosentpoeng. 15

17 Diagram 10: Antall sosialhjelpsmottakere etter aldersgrupper. BÆR år år år Uoppgitt I alt Diagram 11: Sosialhjelpsmottakere i aldersgruppene (18-24), (25-40), (41-67), som andel av innbyggere i tilsvarende aldersgrupper. 12,5 Sosialhjelpsmottakere i aldersgruppene (18-24), (25-40), (41-67) som andel av innbyggere i tilsvarende aldersgrupper. Tallene er for. 10,0 7,5 5,0 2,5 0,0 DR A år 8,8 4,2 6,8 10,7 5,7 8,6 10,0 12,4 7,6 8, år 7,2 3,8 5,3 7,0 3,2 5,1 6,8 6,1 4,9 5, år 3,8 2,2 3,2 3,1 1,6 3,0 3,9 2,8 2,1 2,8 Diagram 10 og 11 må ses i sammenheng. I førstnevnte ser vi antall sosialhjelpsmottakere, det vil si mottakere av økonomisk sosialhjelp, fordelt på ulike aldersgrupper. I diagram 11 vises sosialhjelpsmottakere fordelt på aldersgrupper som andel av kommunens innbyggere i samme aldersgruppe. Av diagram 11 ser vi relativt klare forskjeller mellom kommunene. Spesielt gjelder det sosialhjelpsmottakere i aldersgruppen, år, som andel av innbyggere i samme aldersgruppe. Bærum har her klart laveste andel, som utgjør litt i overkant av en tredjedel av den høyeste andelen tilhørende Trondheim. I aldersgruppen år, hvilket utgjør den antallsmessig største gruppen sosialhjelpsmottakere, er det Fredrikstad og Kristiansand som har de høyeste andelene. Laveste andeler finner vi i Sandnes og Bærum. For den eldste gruppen av mottakere er forskjellene mindre. Bergen og Fredrikstad har noe høyere andel enn de øvrige, mens Sandnes, Bærum og Tromsø har de laveste andelene. 16

18 Diagram 12: Andelen sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde Andelen sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde Diagram 12 viser at andelen sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde, varierer både med hensyn til andel og utvikling. Trondheim har størst andel i med 62 prosent. Tilsvarende har Bergen lavest i med 43 prosent. Over tid er det hovedsakelig moderate endringer. I seks av kommunene finner det sted en svak nedgang i andelen sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde. I de resterende kommunene ser vi at andelen øker relativt marginalt. 17

19 2.3.1 Supplerende indikatorer Diagram 13: Gjennomsnittlig utbetaling per stønadsmåned. Gjennomsnittlig utbetaling per stønadsmåned Indikatoren viser kommunens gjennomsnittlig utbetaling per stønadsmåned for alle mottakere av sosialhjelp i rapporteringsåret. Av diagrammet ser vi at variasjonen i gjennomsnittlig utbetaling per stønadsmåned i de fleste tilfeller faller mellom 6000 og 7000 kroner. Unntakene er Bærum og Fredrikstad hvor utbetalingene overstiger 7000 kroner. Tilsvarende er gjennomsnittlig utbetaling per stønadsmåned lavest i Tromsø og Sandnes. Diagrammet viser samtidig en relativ stabil utvikling i perioden. Unntaket er først og fremst Kristiansand hvor det er en klar nedgang i indikatoren fra 8022 til 6815 kroner 3. 3 Mesteparten av nedgangen skyldes sannsynligvis feil med hensyn til klienttallet for. Denne feilkilden er rettet opp for de øvrige diagrammene. 18

20 Diagram 14: Gjennomsnittlig stønadslengde (måneder). Gjennomsnittlig sønadslengde (måneder) ,2 5,5 4,7 5,3 4,6 4,8 4,9 5,4 4,8 4,9 5,2 5,3 5,6 5,6 4,9 4,8 4,3 4,2 4,9 5,2 Diagram 14 viser den gjennomsnittlige stønadslengden for alle sosialhjelpsmottakere i kommunen i rapporteringsåret. Indikatoren varierer mellom 4,2 og 5,6 måneder, for henholdsvis Tromsø og Bergen. Over tid er endringene størst i Bærum og Kristiansand, hvor det i begge tilfeller finner sted en økning. Ellers viser diagrammet relativt marginale endringer for de resterende kommunene. 19

21 2.4 Produktivitet Begrepet produktivitet deles ofte opp i økonomisk og teknisk effektivitet. Gjennomsnittskostnader brukes som indikator for økonomisk effektivitet (jo lavere gjennomsnittskostnader, jo større produktivitet), mens teknisk effektivitet handler om bruk av innsatsfaktorer i produksjonen. I dette tilfellet har vi foreløpig ingen indikatorer tilgjengelig som grupperer under teknisk effektivitet. Diagram 15: Brutto driftsutgifter (f.281) til økonomisk sosialhjelp per mottaker, i kroner. Brutto driftsutgifter (f.281) til økonomisk sosialhjelp per mottaker, i kroner Diagram 15 viser brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per mottaker, og må delvis ses i sammenheng med diagram 16. Fredrikstad og Bergen skiller seg ut ved å ha høyeste indikator i. I den andre enden av skalaen finner vi Tromsø og Sandnes. Over tid ser vi at indikatoren øker vesentlig mer i Drammen og Bergen enn i de øvrige kommunene. 20

22 Diagram 16: Brutto driftsutgifter (f.242, 281) per sosialhjelpsmottaker, i kroner. Brutto driftsutgifter (f.242,281) per sosialhjelpsmottaker, kroner Indikatoren viser kommunens brutto driftsutgifter til både økonomisk sosialhjelp (f.281) og råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid (f.242) per mottaker av økonomisk sosialhjelp. Diagrammet viser at indikatoren varierer en del mellom kommunene. Bærum har høyeste verdi etterfulgt av Bergen og Kristiansand, mens Sandnes og Tromsø har noe lavere verdi enn de øvrige. Over tid ser vi at økningen er relativt tydelig for kommuner som Drammen, Bergen og Trondheim. I de resterende kommunene er det kun moderate endringer. Her kan det for øvrig nevnes at Tromsø er eneste kommune med en nedgang i indikatoren sammenliknet med året før. 21

23 Diagram 17: Besatte stillinger i sosialtjenesten per 31.12, per 1000 innbygger. Besatte stillinger i sosialtjenesten, per 31.12, per 1000 innbygger 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 1,4 1,6 2,3 2,6 1,4 1,6 2,0 1,7 1,0 1,0 1,4 1,4 1,4 1,4 1,7 1,8 1,3 1,1 1,6 1,6 Indikatoren viser antall besatte stillinger i sosialtjenesten per 31. desember i rapporteringsåret, per 1000 innbygger i kommunen. Antallet stillinger inneholder heltidsansatte, deltidsansatte (omregnet til heltid), fagpersonell, kontorpersonell og administrativt personell. Prosjektstillinger og midlertidige stillinger ved kontoret er også inkludert. Bærum skiller seg ut ved å ha det høyeste antall besatte stillinger i sosialtjenesten per 1000 innbygger, med 2,6 stillinger. Tilsvarende er Sandnes og Tromsø de kommunene med laveste indikator. Over tid ser vi at indikatoren øker mest i Bærum og Drammen, mens den synker mest i Kristiansand og Tromsø. I de øvrige kommunene er det kun moderate endringer. 22

24 3 OPPSUMMERING Fredrikstad Når det gjelder prioritering har Fredrikstad høyeste netto driftsutgifter til sosialtjenesten per innbygger, år, og til økonomisk sosialhjelp per innbygger, år, for både og. Fredrikstad er også blant de med høyest dekningsgrad. Fredrikstad har i høyeste andel sosialhjelpsmottakere, år, i forhold til innbyggere i alderen år. Ser vi på andelen sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde, er bildet noe annerledes. Andeler på 53 og 54, for henholdsvis og, plasserer Fredrikstad i det midlere sjikt blant kommunene. Imidlertid ligger kommunen i det øvre sjikt hva angår gjennomsnittlig stønadslengde og gjennomsnittlig utbetaling per stønadsmåned. Indikatorene for produktivitet viser at Fredrikstad har relativt høye brutto driftsutgifter, (f.281) og (f.242, 281), per sosialhjelpsmottaker. Besatte stillinger per 1000 innbygger er derimot relativt gjennomsnittlig. Bærum Når det gjelder Bærum kan det her nevnes at kommunen er eneste av ASSS-kommunene som fører arbeidssentra på funksjon 273, og kan dermed ha tjenester under paraplyen sosialtjenesten som ikke de andre har. I tillegg har Bærum hatt en markant økning i utgifter på funksjon 242 fra til. Dette skyldes i hovedsak en omorganisering hvor kommunens administrasjonsseksjoner ble oppløst og medarbeidere med merkantile funksjoner ble flyttet ut på tjenestestedene. Indikatorene på prioritering viser at Bærum ikke skiller seg ut fra de andre kommunene. Når det gjelder netto driftsutgifter til sosialtjenesten per innbygger år, befinner Bærum seg i det midlere sjikt, mens for netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per innbygger ligger kommunen tredje lavest. Begge indikatorene viser en stigende tendens over tid. Indikatorene på dekningsgrad er til dels ujevne for Bærum. Andel sosialhjelpsmottakere fordelt på aldersgrupper i forhold til innbyggere i samme aldersgrupper, er relativt lave, mens andel sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde er omkring gjennomsnittet. Ser vi på stønadsnivået har derimot Bærum høyeste gjennomsnittlig utbetaling per stønadsmåned. Den gjennomsnittlige stønadslengden er også relativt høy for Bærum sammenlignet med de andre kommunene. Indikatorene for produktivitet er gjennomgående høye for Bærum. Det gjelder de ulike typene brutto driftsutgifter per sosialhjelpsmottaker, samt besatte stillinger per 1000, som er vesentlig høyere enn for de øvrige kommunene. 23

25 Drammen Når det gjelder prioritering har Drammen nest høyeste netto driftsutgifter til sosialtjenesten per innbygger, år. I tillegg viser utviklingen at indikatorene øker betraktelig mellom og. Indikatorene for dekningsgrad viser at Drammen ikke skiller seg ut fra det midlere sjikt av kommunene. Heller ikke er det vesentlige endringer over tid. Indikatorene på produktivitet er relativt høye, og viser klar økende tendens, for Drammen. Kristiansand Netto driftsutgifter til sosialtjenesten per innbygger, år, viser at Kristiansand er blant en gruppe av kommuner som skiller seg ut ved relativt høye verdier på indikatorene på prioritering. Indikatorene på dekningsgrad viser at Kristiansand har relativt høye andeler sosialhjelpsmottakere fordelt på aldersgrupper i forhold til innbyggere i samme aldersgrupper. Andelen sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde, gjennomsnittlig utbetaling per stønadsmåned, samt den gjennomsnittlige stønadslengden ser derimot ut til å ligge omkring gjennomsnittet. Når det gjelder indikatorene på produktivitet kan Kristiansand sies å være i det øvre sjiktet av kommunene. Sandnes Når det gjelder prioritering skiller kommunen seg ut ved både å ha svært lave indikatorer, og ved at indikatorene forblir nærmest uendret over tid. Indikatorene for dekningsgrad er ikke like entydige selv om Sandnes har lavest andel sosialhjelpsmottakere, år, i forhold til innbyggere, år. Samme tendensen ser vi angående andelene fordelt på ulike aldersgrupper. Når det gjelder andel sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde, befinner Sandnes seg i det høyere sjikt blant kommunene. Gjennomsnittlig utbetaling per stønadsmåned er for øvrig nest lavest, mens stønadslengden ser ut til å være omkring gjennomsnittet. Sandnes kommer relativt godt ut målt ved indikatorene på produktivitet. Sandnes har relativt lave brutto utgifter, (f.281) og (f.242, 281), per mottaker, samtidig som kommunen har laveste antall besatte stillinger per 1000 innbygger. Stavanger Indikatorene på prioritering viser at Stavanger plasserer seg i det midlere sjikt av kommunene. Det samme kan sies å gjelde dekningsgraden. Heller ikke her finner det sted de store endringene verken innad i kommunen, eller i forhold til andre kommuner, i løpet av tidsintervallet. Også når det gjelder produktivitet viser indikatorene at Stavanger ser ut til å befinne seg omkring gjennomsnittet. 24

26 Bergen Basert på indikatorene på prioritering ser vi at Bergen befinner seg i det øvre sjikt av kommuner. I tillegg er Bergen en av kommunene med sterkest vekst i tidsintervallet. Dekningsgraden er relativt høy i kommunen, målt ved andelen sosialhjelpsmottakere, år, i forhold til innbyggere, år. Når det gjelder andelen mottakere med sosialhjelp som hovedinntekt, har Bergen laveste andel av samtlige ASSS-kommuner i. Gjennomsnittlig utbetaling per stønadsmåned er omkring gjennomsnittet, mens kommunen har høyeste gjennomsnittlige stønadslengde. Produktivitet mål ved brutto driftsutgifter (f.242, 281), per sosialhjelpsmottaker, viser at Bergen ser ut til å ligge i det øvre sjiktet av kommunene. Når det gjelder besatte stillinger per 1000 innbyggere er kommunen mer gjennomsnittlig i denne sammenheng. Trondheim Trondheim er i midtsjiktet blant kommunene hva angår prioritering. Dekningsgraden målt ved andel sosialhjelpsmottakere i forhold til aldersgrupperinger er relativt høy. Spesielt gjelder det andel mottakere i aldersgruppen år, som andel av innbyggere i samme aldersgruppe. Når det gjelder andelen mottakere med sosialhjelp som hovedinntekt har derimot Trondheim høyeste verdi av kommunene for. Ser vi på gjennomsnittlig stønadslengde og utbetaling per stønadsmåned, er kommunen igjen i det midlere sjikt. Indikatorene på produktivitet skiller heller ikke Tronheim fra de øvrige kommunene, spesielt gjelder det brutto driftsutgifter og lønnsutgifter per mottaker. Når det gjelder besatte stillinger per 1000 innbygger har derimot Trondheim det nest høyeste antallet, uten at det skiller seg vesentlig fra en del andre kommuner. Tromsø Prioritering målt ved netto driftsutgifter til sosialtjenesten per innbygger, år, viser at Tromsø er i det lavere sjiktet blant kommunene. For netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per innbygger, 18-66, er derimot Tromsø nest lavest etter Sandnes. Tromsø er for øvrig den eneste kommunen med nedgang i denne indikatoren. Dette skyldes regnskapstekniske endringer ved overgang fra passiv sosialhjelp til introduksjonsprogram for flyktninger. Når det gjelder dekningsgrad målt ved andel mottakere i forhold til innbyggere i alderen år, og med sosialhjelp som hovedinntekt, er Tromsø i det lavere sjiktet av kommunene. Tromsø er allikevel den kommunen med lavest gjennomsnittlig utbetaling per stønadsmåned, og kortest gjennomsnittlig stønadslengde, uten at verdiene skiller seg vesentlig fra de øvrige kommunene. At det i begge disse indikatorene finner sted en nedgang over tid må sees i sammenheng med regnskapsmessige endringer i forbindelse med overgang fra passiv sosialhjelp til introduksjonsprogram for flyktninger. Indikatorene for produktivitet er gjennomgående relativt lave for Tromsø. 25

27 26

28 27

Prosjektrapport nr. 21/2003. ASSS Barnevern. Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt

Prosjektrapport nr. 21/2003. ASSS Barnevern. Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt Prosjektrapport nr. 21/2003 ASSS Barnevern Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt Tittel Sammenlignbare data for barnevernet i ASSS-kommunene Forfattere Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune

Detaljer

ASSS Pleie og omsorg 2002

ASSS Pleie og omsorg 2002 Prosjektrapport nr. 37/23 ASSS Pleie og omsorg Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt Tittel ASSS: Pleie og omsorg Forfattere Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt Rapport Prosjektrapport

Detaljer

Prosjektrapport nr. 14/2003. ASSS V: Barnehager. Rune Jamt, Kenneth Andresen, Gjermund Haslerud

Prosjektrapport nr. 14/2003. ASSS V: Barnehager. Rune Jamt, Kenneth Andresen, Gjermund Haslerud Prosjektrapport nr. 14/2003 ASSS V: Barnehager Rune Jamt, Kenneth Andresen, Gjermund Haslerud Tittel Forfattere ASSS V: Barnehager Rune Jamt, Kenneth Andresen og Gjermund Haslerud Rapport Prosjektrapport

Detaljer

Prosjektrapport nr. 38/2003. ASSS Teknisk. Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt

Prosjektrapport nr. 38/2003. ASSS Teknisk. Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt Prosjektrapport nr. 38/23 ASSS Teknisk Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt Tittel Sammenlignbare data for Teknisk i ASSS-kommunene 22 Forfattere Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt

Detaljer

ASSS V: Finansielle nøkkeltall

ASSS V: Finansielle nøkkeltall Prosjektrapport nr. 15/2003 ASSS V: Finansielle nøkkeltall Rune Jamt, Kenneth Andresen og Gjermund Haslerud Tittel Forfattere ASSS V : Finansielle nøkkeltall Rune Jamt, Kenneth Andresen og Gjermund Haslerud

Detaljer

Sammenlignbare data for barnevernet i ASSS-kommunene 2001

Sammenlignbare data for barnevernet i ASSS-kommunene 2001 Prosjektrapport nr. 43/2002 Sammenlignbare data for barnevernet i ASSS-kommunene 2001 Kenneth Andresen, Liv Bente Hannevik Friestad, Nina Jentoft Tittel Sammenlignbare data for barnevernet i ASSS-kommunene

Detaljer

Kommunenes kostnader ved gjennomføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere

Kommunenes kostnader ved gjennomføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere Til: KS Fra: Proba Dato: 20. oktober 2015 Kommunenes kostnader ved gjennomføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere Innledning På oppdrag fra KS, gjennomfører Proba en beregning av kommunenes

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 14/5323-1 DRAMMEN 05.05.2014 ASSS-SAMARBEID OM RELIGION / LIVSSYN OG GRAVPLASSER

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 14/5323-1 DRAMMEN 05.05.2014 ASSS-SAMARBEID OM RELIGION / LIVSSYN OG GRAVPLASSER 1 Notat Til : Bystyrekomiteen for byutvikling og kultur Fra : Rådmannen Vår referanse Arkivkode Sted Dato 14/5323-1 DRAMMEN 05.05.2014 ASSS-SAMARBEID OM RELIGION / LIVSSYN OG GRAVPLASSER Innledning Hensikt

Detaljer

Springbrett for integrering

Springbrett for integrering Springbrett for integrering Introduksjonsordningen skal gjøre nyankomne innvandrere i stand til å forsørge seg selv og sin familie, samtidig som de blir kjent med det norske samfunnet. Tre av fem er i

Detaljer

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE NAV Data fra enhetens styringskort for 2011-2013 Fokusområde Suksessfaktor Indikator Ansatte Interne prosesser Brukere Relevant kompetanse Hensiktsmessige arbeidsprosesser

Detaljer

Rogaland Revisjon IKS

Rogaland Revisjon IKS Rogaland Revisjon IKS KOSTRA erfaringer videre utvikling Bernt Mæland Fagansvarlig forvaltningsrevisjon Vi sikrer fellesskapets verdier! www.rogaland-revisjon.no 1-4. Standard prosjektfaser Prosessflyt

Detaljer

KOSTRA sammenligninger til ASSS - kommunene

KOSTRA sammenligninger til ASSS - kommunene Vedlegg C KOSTRA sammenligninger til ASSS - kommunene Innholdsfortegnelse: 1 Innledning...9 1.1 Endringer i rammebetingelser...1 1.1.1 Kommunesektorens pensjonsutgifter...1 1.1.2 Endringer i barnehageloven...1

Detaljer

Saksframlegg MELDING OM SKATTEINNGANG FOR APRIL 2015 STAVANGER KOMMUNE. Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Saksframlegg MELDING OM SKATTEINNGANG FOR APRIL 2015 STAVANGER KOMMUNE. Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO VBL-15/135-2 47382/15 07.05.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 19.05.2015 Stavanger

Detaljer

Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005

Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 fokuserer på følgende to hovedtema: A) Utvikling fra 2002 til 2005 i relativ ressursinnsats mellom sektorene somatisk

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Vurdering for kommunen... 5 Hovedtall drift... 9 Investering, finansiering, balanse... 12 Grunnskole... 16 Barnehage... 30 Barnevern...

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2017 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2018 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Innhold Sammendrag... 2 Tabeller, figurer og kommentarer... 4 Elevtall... 4 Utvikling i elevtall... 4 Antall skoler og skolestørrelse... 5 Gruppestørrelse...

Detaljer

SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode

SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200705124 : E: 031 F21 &32 : Frode Otto Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for helse- og sosialtjenester 07.05.2008 16/08 BRUKERUNDERSØKELSE

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Kvalifisering og velferd

Kvalifisering og velferd Alle som mottar økonomisk sosialhjelp skal få tilbud om meningsfulle arbeidsrettede tiltak. I 2016 var det 20 prosent av mottakerne under 30 år som ventet på aktive tiltak. Norskopplæringen ved Voksenopplæringen

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Innholdsfortegnelse: Om rapporten... 3 Sammendrag... 4 Hovedtall for barnevernet:... 5 Kommunene satser på barnevernet

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Årsrapport 2013. Nav Inderøy

Årsrapport 2013. Nav Inderøy Årsrapport 2013 Nav Inderøy 1. Om resultatenheten 1.1 Kort om hvilke oppgaver som er tillagt enheten Enhetens navn Enhetsleder* Følgende tjenestesteder inngår i enheten Tjenesteenhetsleder* Elin Andersen

Detaljer

Rapportering TO Tilrettelagte tjenester Formannskap 21.mars 2017

Rapportering TO Tilrettelagte tjenester Formannskap 21.mars 2017 Rapportering TO Tilrettelagte tjenester Formannskap 21.mars 2017 Kartlegging Det finnes ingen eksplisitte KOSTRA data for utviklingshemmede eller øvrige mottakere i Tilrettelagte tjenester. Sammenligning

Detaljer

// Notat 1 // 2016. Utviklingen i økonomisk sosialhjelp i perioden 2010 2014

// Notat 1 // 2016. Utviklingen i økonomisk sosialhjelp i perioden 2010 2014 // Notat 1 // 216 Utviklingen i økonomisk sosialhjelp i perioden 21 214 // Notat // 1 // 216 // Utviklingen i økonomisk sosialhjelp i perioden 21 214 NAV Januar 216 EIER Arbeids- og velferdsdirektoratet

Detaljer

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE 12/1733-6 053 &14 NAV Data fra enhetens styringskort for 2009-2011 Fokusområde Suksessfaktor Indikator 2011 2010 2009 Nasjon 2011 Ansatte Interne prosesser Brukere

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/1-2 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/1-2 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/1-2 Klageadgang: Nei HØRING - FORSLAG TIL NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE Administrasjonssjefens innstilling:

Detaljer

Sosialhjelpsanalyse 2012-2014

Sosialhjelpsanalyse 2012-2014 HELSE OG SOSIAL Helse- og sosialdirektøren Sosialhjelpsanalyse 2012-2014 Utarbeidet av: Håvard Skattum trainee, helse- og sosialdirektøren Arild Vangstad rådgiver, NAV Kristiansand Andreas Stangenes fagleder

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Ureviderte tall per 15. mars 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Bergen kommune. Behovs- og konsekvensanalyse. sosialsektoren

Bergen kommune. Behovs- og konsekvensanalyse. sosialsektoren Bergen kommune Behovs- og konsekvensanalyse av helse og sosialsektoren Bergen kommune Behovs- og konsekvensanalyse av helse og sosialsektoren AGENDA Utredning & Utvikling AS Malmskrivervn 35 Postboks

Detaljer

Søknad om øremerkede midler til satsing på kommunalt barnevern 2014

Søknad om øremerkede midler til satsing på kommunalt barnevern 2014 Søknad om øremerkede midler til satsing på kommunalt barnevern 2014 Det vises til henvendelse fra Fylkesmannen i Buskerud der kommunen inviteres til å søke om øremerkede midler til satsning på kommunalt

Detaljer

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2011 Reviderte tall per 15. juni 2012 Konserntall Fylkesmannen i Telemark Forord Vi presenterer økonomiske nøkkeltall basert på endelige KOSTRA-rapporteringen for kommunene

Detaljer

Økonomiske effekter av to ulike alternativer for kommunesammenslåing AUDUN THORSTENSEN

Økonomiske effekter av to ulike alternativer for kommunesammenslåing AUDUN THORSTENSEN Økonomiske effekter av to ulike alternativer for kommunesammenslåing i Grenland AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 3/2011 TF-notat Tittel: Økonomiske effekter av to ulike alternativer for kommunesammenslåing

Detaljer

Effektiviseringsnettverk storkommuner

Effektiviseringsnettverk storkommuner FoU rapport nr. 2/2004 Effektiviseringsnettverk storkommuner Sluttrapport ASSS V Kenneth Andresen, Gjermund Haslerud, Rune Jamt, Nina Jentoft Tittel Forfattere Effektiviseringsnettverk storkommuner Sluttrapport

Detaljer

Rusproblemer og hopning av øvrige levekårsulemper i storbyene

Rusproblemer og hopning av øvrige levekårsulemper i storbyene Rusproblemer og hopning av øvrige levekårsulemper i storbyene Presentasjon den 07.11.2012 Knut Løyland telemarksforsking.no 1 Bakgrunn Problemstillinger Datagrunnlag Disposisjon Betydningen av rustilfeller

Detaljer

Den kommunale produksjonsindeksen

Den kommunale produksjonsindeksen Den kommunale produksjonsindeksen Ole Nyhus Senter for økonomisk forskning AS Molde, 12. juni 2012 Opprinnelse Med bakgrunn i etableringen av KOSTRA laget Stiftelsen Allforsk (Borge, Falch og Tovmo, 2001)

Detaljer

PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE. 1. Formalia for kommunen

PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE. 1. Formalia for kommunen PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE 1. Formalia for kommunen Navn: Drammen kommune Adresse: Engene 1, 3008 Drammen Kontaktperson hos søker: Navn: Lene

Detaljer

KS Effektiviseringsnettverk Samhandling for utsatte barn og unge, feb 2013, Bergen

KS Effektiviseringsnettverk Samhandling for utsatte barn og unge, feb 2013, Bergen KS Effektiviseringsnettverk Samhandling for utsatte barn og unge, feb 213, Bergen Indikatorer som viser status i tjenestene som tilbys utsatte barn og unge INDIKATORER FOR BEHOV 1. Indikatoren «Andel skilte

Detaljer

Faktaark. Giske kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Giske kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Giske kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

KOSTRA 2016 VERDAL KOMMUNE

KOSTRA 2016 VERDAL KOMMUNE KOSTRA 216 VERDAL KOMMUNE Vedlegg til økonomirapport pr. 3.4.17 Alle tabeller i dette vedlegget er basert på foreløpige Kostratall for 216, offentliggjort 15. mars 217. Det er i alle tabeller tatt med

Detaljer

Innrapportering av sosialhjelps-/kvalifiseringstjenester 2015

Innrapportering av sosialhjelps-/kvalifiseringstjenester 2015 Til kommunens NAV-kontor Kopi er sendt kommunens KOSTRA-kontaktperson Oslo, 15. desember 2015 Vår referanse: 10/1973 Saksbehandler: Torild-Irene Brakalsvålet Seksjon for levekårsstatistikk Innrapportering

Detaljer

EFFEKTIVITET I KOMMUNALE TJENESTER. Teori og empiri. Per Tovmo NKRFs Fagkonferanse 2015

EFFEKTIVITET I KOMMUNALE TJENESTER. Teori og empiri. Per Tovmo NKRFs Fagkonferanse 2015 EFFEKTIVITET I KOMMUNALE TJENESTER Teori og empiri Per Tovmo NKRFs Fagkonferanse 2015 Disposisjon: Begreper Metoder for å måle effektivitet Operasjonalisering av effektivitetsmål Mer om DEA-metoden Analyser

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 Innledning 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer 2 Spesialundervisning

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

Ressursanalyse av sosialadministrasjonen i NAV. - Sauherad kommune -

Ressursanalyse av sosialadministrasjonen i NAV. - Sauherad kommune - Ressursanalyse av sosialadministrasjonen i NAV - Sauherad kommune - Forprosjekt nr: 722012 2013 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 1 1.1 Bakgrunn og rammer... 1 1.2 KOSTRA... 1 1.3 Kommunegrupper i KOSTRA...

Detaljer

1. Den økonomiske situasjonen generelt i Sandnes kommune

1. Den økonomiske situasjonen generelt i Sandnes kommune 1. Den økonomiske situasjonen generelt i Sandnes kommune Sandnes kommune har lave disponible inntekter. Når disponibel inntekt per innbygger varierer mellom kommuner, vil det også variere hvor mye kommunene

Detaljer

Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter ligger middels høyt (169,7% i 2010), omtrent på linje med alle de grupperinger vi sammenlikner med.

Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter ligger middels høyt (169,7% i 2010), omtrent på linje med alle de grupperinger vi sammenlikner med. Trendanalyse for pleie- og omsorgstjenesten i Leka Trendanalysen bygger på Leka sine KOSTRA-tall, framskrivning av befolkningen og Rune Devold AS s nøkkeltallsdatabase for kostnader i pleie- og omsorg

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Endelige tall per 15. juni 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 1 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2016 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

2. Oppsummering og anbefaling

2. Oppsummering og anbefaling Rapport til Samordningsrådet 2017 introduksjonsordningen (vedlegg til rapport for sosialtjenesten) 1. Innledning Statistikk for deltakelse i introduksjonsordningen har fra våren 2009 inngått i arbeidsgruppen

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 04/ F00 DRAMMEN

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 04/ F00 DRAMMEN Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst, utdanning og sosial Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 4/546-5 F DRAMMEN 4.11.25 ÅRSRAPPORT SOSIALHJELPSPROSJEKTET 1. Hensikt I møte den 21.9.24

Detaljer

Helse og omsorgstjenesten

Helse og omsorgstjenesten Helse og omsorgstjenesten Nøkkeltall for tjenestetildeling og helsetjenesten Utvikling og trender 2011 2014 - Hjemmebaserte tjenester - Institusjonstjenester - Samhandlingsreformen Bystyrekomitè Helse,

Detaljer

Vedlegg til Årsmelding 2016 Kostra-analyse 2016

Vedlegg til Årsmelding 2016 Kostra-analyse 2016 Vedlegg til Årsmelding 2016 Kostra-analyse 2016 Rådmannen 27.03.2017 Innhold Vurdering for kommunen... 6 Utgifter og formål sammenlignet med andre... 6 Hovedtall drift... 9 Økonomi - Netto driftsresultat

Detaljer

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 18. februar 2005 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren 25. februar 2005 om statsbudsjettet 2006. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 25. februar 2008 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2009. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 1. Innledning

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammenstilling og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG... 5 REGNSKAPSANALYSE...

INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG... 5 REGNSKAPSANALYSE... 2009 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 8 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG... 8 3.2. INNTEKTSSAMMENSETNING OG INNTEKTSVEKST... 8 3.3. LØNNSUTGIFTSVEKST... 11 3.4. BRUTTO

Detaljer

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sel kommune

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sel kommune KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sel kommune Vurdering for kommunen Utgifter og formål sammenlignet med andre Sel Gausdal Landet uten Oslo Pleie og omsorg 22 358 21 499 16 638 Grunnskole 13 250 14 580 13 407

Detaljer

NØKKELTALLSANALYSE. Alternativ 1 b) Nabokommuner Alternativ 1 c) 0-alternativ med samarbeidsløsninger

NØKKELTALLSANALYSE. Alternativ 1 b) Nabokommuner Alternativ 1 c) 0-alternativ med samarbeidsløsninger NØKKELTALLSANALYSE Alternativ 1 b) Nabokommuner Alternativ 1 c) 0-alternativ med samarbeidsløsninger Innhold Innledning... 2 Gamvik / Lebesby... 3 Befolkning og demografi... 3 Tjenesteproduksjon... 4 Sysselsetting...

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM

UNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM UNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM Skriftserie 2000: 2 En bred kartlegging av sykehusenes økonomiske situasjon Vedlegg 2 Utviklingen i utgifter og øremerkede tilskudd Fylkeskommunene

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2008 I forbindelse med det første konsultasjonsmøtet om statsbudsjettet

Detaljer

Faktaark. Ulstein kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Ulstein kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Ulstein kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008)

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008) - 18 - A1. Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbygger, konsern 48945 Moss 48782 Hamar 4,7 Rana A1. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 4,3 Bærum 48441 Lillehammer

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 25. februar 2013 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

INNLEDNING... 3. 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6

INNLEDNING... 3. 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6 Side 1 av 17 Innhold INNLEDNING... 3 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6 2 RESSURSBRUK... 7 2.1 Alle tjenester... 7 2.2 Grunnskole... 8 2.3 Pleie

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

KOSTRA analyse 2014 Bodø kommune

KOSTRA analyse 2014 Bodø kommune Økonomikontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 09.11.2015 78740/2015 2015/6628 Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet 25.11.2015 Bystyret 10.12.2015 KOSTRA analyse 2014 Bodø kommune Forslag

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 29. februar 2016 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2017 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner KOSTRA data kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner 100,0 BBehovsprofil Diagram C: Alderssammensetning 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 0,0 2007 2008 Namdalseid Inderøy Steinkjer Nord

Detaljer

Faktaark. Herøy kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Herøy kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Herøy kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

Byrådssak 258/14. Statusrapport for barnevernet 2013 ESARK-4530-201400149-35

Byrådssak 258/14. Statusrapport for barnevernet 2013 ESARK-4530-201400149-35 Byrådssak 258/14 Statusrapport for barnevernet 2013 MARO ESARK-4530-201400149-35 Hva saken gjelder: Det legges med dette frem en kortfattet orientering om status i barnevernet for 2013. Byrådet vil i løpet

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2016 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2009

Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2009 Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 26. februar 2008 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2009 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I TRONDHEIM KOMMUNE

DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I TRONDHEIM KOMMUNE Lars-Erik Borge 16.10.08 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I TRONDHEIM KOMMUNE 1. Overordnet situasjonsforståelse Den høye inntektsveksten i kommunesektoren i årene 2004-2006 bidro til å styrke netto driftsresultat

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Stavanger. Rapporteringsåret 2012

ASSS-NETTVERKET 2013. Kommunerapport. Stavanger. Rapporteringsåret 2012 Kommunerapport ASSS-NETTVERKET 2013 Rapporteringsåret 2012 Stavanger KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. INNLEDNING... 3

Detaljer

Analysemodell - Faktisk ressursbruk (Kostra) ses i sammenheng med kommunenes objektive utgiftsbehov og inntektsnivå

Analysemodell - Faktisk ressursbruk (Kostra) ses i sammenheng med kommunenes objektive utgiftsbehov og inntektsnivå Analysemodell - Faktisk ressursbruk (Kostra) ses i sammenheng med kommunenes objektive utgiftsbehov og inntektsnivå Sigmund Engdal, Kommuneøkonomiseminar, Stavanger 6. april 2016 Problemstilling Kan utnyttelse

Detaljer

Faktaark. Norddal kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Norddal kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Norddal kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2015 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Faktaark. Vanylven kommune. Oslo, 24. februar 2015

Faktaark. Vanylven kommune. Oslo, 24. februar 2015 Faktaark Vanylven kommune Oslo, 24. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

Høring - Regional planstrategi for Oppland 2016-2020 - innspill fra IMDi Indre Øst

Høring - Regional planstrategi for Oppland 2016-2020 - innspill fra IMDi Indre Øst Oppland Fylkeskommune Postboks 988 2626 LILLEHAMMER Deres ref: Vår ref:: 16-00231-5 Dato: 13.04.2016 Høring - Regional planstrategi for Oppland 2016-2020 - innspill fra IMDi Indre Øst Integrerings- og

Detaljer

Veiledning for KOSTRA skjema 11 (SSB11)

Veiledning for KOSTRA skjema 11 (SSB11) Veiledning for KOSTRA skjema 11 (SSB11) Registreringsskjema for sosialhjelp 2014 Det skal fylles ut ett skjema for hver mottaker av økonomisk sosialhjelp i løpet av rapporteringsåret. Med mottaker menes

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo Hovedrapport ASSS-NETTVERKET 213 Rapporteringsåret 212 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO MSC-14/18264-2 93657/14 14.10.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Notat STYRINGSRAPPORT DESEMBER 2009 - P 1824. Prosjektets hovedmål. Prosjektets hovedstrategier

Notat STYRINGSRAPPORT DESEMBER 2009 - P 1824. Prosjektets hovedmål. Prosjektets hovedstrategier Notat Til : Styringsgruppen P 1824 Fra : Prosjektledelse P 1824 Dato desember 2009 STYRINGSRAPPORT DESEMBER 2009 - P 1824 Prosjektets hovedmål Redusere antall mottakere av økonomisk sosialhjelp i aldersgruppen

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Norddal kommune. Arbeidsgrunnlag /forarbeid

Norddal kommune. Arbeidsgrunnlag /forarbeid Norddal kommune Arbeidsgrunnlag /forarbeid Innholdet i dette dokumentet er basert på uttrekk fra Kostra, Iplos og SSB og presentasjonen er tilpasset en gjennomgang og refleksjon i kommunens arbeidsgruppe.

Detaljer

2009 ASSS-NETTVERKET 2009

2009 ASSS-NETTVERKET 2009 Hovedrapport 29 ASSS-NETTVERKET 29 Rapporteringsåret 28 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo - 2 - Innhold Innledning... 5 1. Sammendrag... 7 2. Regnskapsanalyse...

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING Rådmannens innstilling: Kommunal- og moderniseringsdepartementets

Detaljer

Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as

Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as http://www.kskonsulent.no/ Chriss Madsen Seniorrådgiver KS-Konsulent AS Jobber særlig med kommunal analyse, styring, kvalitetsindikatorer og KOSTRA Kommunalkandidat

Detaljer

SEKTORDEL SOSIAL OG BARNEVERN

SEKTORDEL SOSIAL OG BARNEVERN SOSIAL OG BARNEVERN 1. ORGANISERING/OPPGAVER kommune Sosial- og barneverntjenesten og Vedtekter, samarbeidsavtale, styringsgruppe Åpen 3 dager i uken Avdelingskontor kommune Sosial- og barnevernleder og

Detaljer

Noen KOSTRA-tall og figurer Verdal Kommune mai 2015.

Noen KOSTRA-tall og figurer Verdal Kommune mai 2015. Noen KOSTRA-tall og figurer Verdal Kommune mai 2015. KOSTRA er sammensatt av tall som kommunene rapporterer inn direkte til KOSTRA, regnskapstall og disse talla er kombinert med tall fra andre offentlige

Detaljer

Kort avrapportering om status for arbeidet med utvikling av nye styringsindikatorer. V/Geir

Kort avrapportering om status for arbeidet med utvikling av nye styringsindikatorer. V/Geir Kort avrapportering om status for arbeidet med utvikling av nye styringsindikatorer V/Geir Forslag Trondheim Årsverk tilknyttet Frisklivssentraler, friskliv og mestring + antall deltakere i tiltak i regi

Detaljer