Prosjektrapport nr. 14/2003. ASSS V: Barnehager. Rune Jamt, Kenneth Andresen, Gjermund Haslerud

Transkript

1 Prosjektrapport nr. 14/2003 ASSS V: Barnehager Rune Jamt, Kenneth Andresen, Gjermund Haslerud

2 Tittel Forfattere ASSS V: Barnehager Rune Jamt, Kenneth Andresen og Gjermund Haslerud Rapport Prosjektrapport nr. 14/2003 ISBN-nummer ISSN-nummer Trykkeri Agderforskning Pris 100,00 Bestillingsinformasjon Utgiver Agderforskning Serviceboks 415, N-4604 Kristiansand Telefon Telefaks E-post Hjemmeside 2

3 Forord Dette er rapportering av analyser av KOSTRA data fra 2002 for barnehagene i kommunene som deltar i prosjektet Effektiviseringsnettverk storkommuner (ASSS). Deltakerne er kommunene Fredrikstad, Bærum, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Rapporteringen baserer seg på grunnlagstall for 2001 og Årets rapport er noe forenklet i forhold til fjorårets. Til neste år foreligger en tidsserie på 3 år, og vi vil da lage en mer utfyllende analyse. Denne rapporten er ført i pennen av Rune Jamt etter innspill fra Kenneth Andresen og Gjermund Haslerud, alle fra Agderforskning. Agderforskning ønsker å rette en stor takk til deltakerne i arbeidsgruppen. Denne har bestått av: Anne Kari Rekaa, Fredrikstad kommune Lise L. Karlsen, Fredrikstad kommune Torunn Stornes, Bærum kommune Anne Lise Dyrberg, Bærum kommune Søren Sverdrup Lund, Kristiansand kommune Margrete Rosseland, Stavanger kommune Kjellaug Hodnekvam, Bergen kommune Anne Sverkmo Behrens, Trondheim kommune Solbjørg Saltvik, Trondheim kommune Åse M. Sund, Tromsø kommune Hilde Arnø, Drammen kommune Gry S. Hetlelid, Sandnes kommune Disse har vært avgjørende for å få til en god kvalitetssikring av grunnlagstall og for drøftinger av analysene. Kristiansand, 8. juni 2007 Kenneth Andresen Prosjektleder, Agderforskning 3

4 Innhold 1 Innledning Datagrunnlag Kostra funksjonsinndeling Definisjoner Innspill fra kommunene Analyse Bakgrunnsvariabler Prioritering Brukerbetalinger Dekningsgrader Barnehagestruktur Produktivitet Teknisk effektivitet Økonomisk effektivitet Private versus kommunale barnehager Oppholdstimer per årsverk Oppsummering av hver kommune Fredrikstad Bærum Drammen Kristiansand Sandnes Stavanger Bergen Trondheim Tromsø

5 Tabeller Tabell 1: Føring av utgifter til PPT...9 Tabell 2: Føring av utgifter til lærlinger... 9 Tabell 3:Føring av utgifter til forsikring... 9 Tabell 4: Føring av utgifter til barneparktilskudd... 9 Tabell 5: Innbyggertall Tabell 6: Prosentvis fordeling i forhold til 0-5 åringer Tabell 7: Prioritering Tabell 8: Betalingssatser i kommunale barnehager, Tabell 9: Andel brukere i forhold til innbyggere i barnehagealder, Tabell 10: Antall barn og utgifter til barneparker, Tabell 11: Potensial for reduksjon i korrigerte bruttoutgifter til funksjon 201 dersom lik bruttoutgift per korrigert oppholdstime i kommunale barnehager som den kommunen med lavest utgift per korrigert oppholdstime, Diagram Diagram 1: Økning i folkemengde 1 til 5 år fra 2001 til Diagram 2: Andel 1-5 åringer, 2001/ Diagram 3: Netto driftsutgifter til barnehagesektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter, 2001/ Diagram 4: Netto driftsutgifter til barnehager per innbygger, 2001/ Diagram 5: Brutto investeringsutgifter til barnehagesektoren per innbygger 1-5 år, 2001/ Diagram 6: Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år, 2001/ Diagram 7: Andel barn 1-5 år med barnehageplass, 2001/ Diagram 8: 1-2 åringer med barnehageplass, 2001/ Diagram 9: Andel 3-5 åringer med barnehageplass, 2001/ Diagram 10: Andel barn med plass i åpen barnehage, prosent av alle barn med plass, 2001/ Diagram 11: Barn med plass i barnehager, etter type barnehage, prosentvis fordelt, Diagram 12: Andel barn i kommunale barnehager, 2001/ Diagram 13: Andel barn med oppholdstid 33 timer eller mer pr. uke i kommunal barnehage, 2001/ Diagram 14: Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter, 2001/ Diagram 15: Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter, 2001/ Diagram 16: Antall korrigerte oppholdstimer per kommunale barnehage, 2001/ Diagram 17: Korrigerte oppholdstimer per årsverk til basisvirksomhet i kommunale barnehager, 2001/ Diagram 18: Andel årsverk til basisvirksomhet av årsverk totalt, 2001/ Diagram 19: Korrigert oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager, 2001/ Diagram 20: Antall barn med barnehageplass i kommunale barnehager korrigert for alder* per årsverk til basisvirksomhet, 2001/ Diagram 21: Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage, 2001/ Diagram 22: Korrigerte brutto driftsutgifter per korrigert oppholdstime til kommunale barnehager (kr), 2001/

6 Diagram 23: Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager funksjon 201 pr. korrigert oppholdstime (kr), 2001/ Diagram 24: Kommunale overføringer av driftsmidler til private barnehager per korrigert oppholdstime i private barnehager (kr), 2001/ Diagram 25: Prosentvis fordeling av korrigerte bruttoutgifter på funksjoner, 2001/ Diagram 26: Korrigerte brutto driftsutgifter til funksjon 201 og 221 per barn med plass i kommunale barnehager, 2001/ Diagram 27: Potensialet for reduksjon bruttoutgifter til funksjon 201 dersom lik bruttoutgift per korrigert oppholdstime som den kommunen med lavest utgift per korrigert oppholdstime, 2001/ Diagram 28: Utgifter til kommunale lokaler og skyss per korrigert oppholdstime i kommunal barnehage, 2001/ Diagram 29: Korrigerte oppholdstimer per årsverk i private og kommunale barnehager, Diagram 30: Korrigerte oppholdstimer per årsverk private barnehager, 2001/ Diagram 31: Korrigerte oppholdstimer per årsverk kommunale barnehager, 2001/

7 1 Innledning Dette er rapportering av analyser basert på KOSTRA-data for barnehagene i kommunene Fredrikstad, Bærum, Drammen, Kristiansand, Sandnes og Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Arbeidet er utført på oppdrag fra ASSS kommunene. 1.1 Datagrunnlag Analysene er basert på KOSTRA sine data, publisert av SSB den , samt tidligere ASSS-rapporter. Data blir endret kontinuerlig etter hvert som kommunene melder inn feil til SSB eller at SSB oppdager feil i beregningene av nøkkeltallene Kostra funksjonsinndeling I KOSTRA er barnehagetilbudet regnskapsmessig inndelt i tre funksjoner som vist nedenfor. Denne funksjonsinndelingen er således også lagt til grunn i utarbeidelsen av nøkkeltallene i faktaarkene. Grunnen til at det heter førskole og ikke barnehage er at barn i førskolealder er målgruppen. Det er heller ikke bare barnehager som omfattes av funksjonene, men også for eksempel barneparker, PP tjenesten for barnehager og tilrettelagte tiltak i forhold til funksjonshemmede. Funksjon 201, Førskole: Aktivitet i barnehager basert på grunnbemanning («basistilbud»), ordinære driftsutgifter (inkl. utgifter til turer, mat, leker osv.), barneparker. Inventar og utstyr. Funksjonen omfatter ikke tiltak som er knyttet til integrering av barn med spesielle behov og tiltak for å tilrettelegge tilbudet til spesielle barnegrupper (jf. funksjon 211). Funksjon 211, Styrket tilbud til førskolebarn: Tilbud til funksjonshemmede (inkl. skyss, der dette er en del av tilretteleggingen av tilbudet til barnet), spesialtilbud (inkl. PPT), tospråklig assistanse, materiell anskaffet til enkeltbarn eller grupper. Funksjon 221, Førskolelokaler og skyss: Investeringer, drift og vedlikehold av barnehagelokaler, bl.a. energi, rengjøring og vaktmestertjenester. Nyanskaffelser, nybygg. Utvendige arealer/lekeplasser m.m. Kapitalkostnader. Inventar og utstyr føres under funksjon 201. Skyss av barnehagebarn (eksklusiv skyss som er del av tilrettelegging av tilbudet for funksjonshemmede barn) Definisjoner Å sammenlikne kostnader og inntekter knyttet til barnehagetjenestene er ikke mulig med mindre man omformer tilbudets sammensetning til mer sammenlignbare størrelser. I KOSTRA har de brukt følgende måte å beregne korrigert oppholdstime : Korrigerte oppholdstimer i private barnehager (korrigert for alder og oppholdstid): Antall barn 0-2 år vektes med 2, antall barn 3 år vektes med 1,5 og 4-6 åringer vektes med 1. Oppholdstid 0-8 timer vektes med 6, timer, 9-16 vektes med 13 timer, timer vektes med 21 timer, timer vektes med 29 timer, timer vektes med 37 timer og 41 timer eller mer vektes med 45 timer. Definisjonen er hentet fra faktaark nivå 2 i KOSTRA barnehage. Det foreligger ingen indikator for økonomisk effektivitet i private barnehager. Sannsynligvis fordi det er vanskelig å få en god nok og sammenlignbar oversikt over regnskapene til de private barnehagene. Vi har imidlertid data over årsverk, antall private barnehager og antall 7

8 barn i private barnehager. Ut fra dette er det mulig å lage indikatorer for teknisk produktivitet i de private barnehagene. Vi har i analysekapitlet laget en sammenligning av teknisk effektivitet i private og kommunale barnehager. I barnehagene har man tradisjon for å måle særlig en type innsatsfaktorer, nemlig innsats av arbeidskrafttimer. Alle barnehager rapporterer årlig årsverk innenfor ulike stillingskategorier og fordelt på såkalt basisbemanning og annen bemanning. I hvilken grad de ansatte er til stede i barnehageavdelingene eller bruker av sin tid til møter og liknende, blir ikke registrert. Det blir heller ikke registrert hvor mange timer barna faktisk er i barnehagen i løpet av ett år. Det er kun et omtrentlig mål for den tid de kan være i barnehagen som registreres. Man har derfor ikke et mål for den faktiske produksjon av barnehagetjenester. Det er også vanskeligheter knyttet til å måle resultatet av barnehagenes virksomhet. Det skyldes både at det er vanskelig å operasjonalisere barnehagenes målsetning og at barnas utvikling ikke kun er avhengig av barnehagens virksomhet men også avhengig av en rekke andre faktorer. Å kvantifisere resultatet av barnehagenes virksomhet er som vi skjønner vanskelig. I mangel av noe bedre har man både i ASSS-prosjektet og i KOSTRA brukt antall barn i barnehager og henholdsvis standardiserte plasser og oppholdstimer som indikator for barnehagenes resultat, uten at man har noen mulighet til å kontrollere om det er forskjeller mellom kommunene med hensyn til barnas behov og med hensyn til hva de har fått med seg av kunnskaper og holdninger gjennom oppholdet i barnehagene. I tillegg fokuserer man ressursinnsatsen, for eksempel årsverk per barn og oppholdstime, og ikke barnehagenes faktiske tjenesteproduksjonen, for eksempel timer i et år som den barnehageansatte og barna faktisk er til stede Innspill fra kommunene Indikatoren Andel barn i kommunale barnehager som er tatt opp etter barnehageloven 9 i forhold til alle brukere er ikke rapportert i KOSTRA for år Barn i åpne barnehager og barn i barneparker er ikke med i nevneren i nøkkeltallene, verken når en bruker oppholdstimer eller antall barn med plass. Utgiftene til disse tilbudene er imidlertid med i nøkkeltallets teller. Dette fører til at gjennomsnittskostnadene blir høyere enn de i realiteten er. I forrige års rapport viste vi korrigerte bruttoutgifter fordelt på de to KOSTRA funksjonene 201 per korrigerte oppholdstime og 211 per barn tatt opp etter barnehageloven 9. Det var da betydelige problemer med å tolke/analysere disse indikatorene og de er når tatt ut av ASSSrapporten. Etter innspill fra arbeidsgruppen har vi i år tatt med en ny indikator: Korrigerte brutto driftsutgifter til funksjon 201 og 221 per barn med plass i kommunale barnehager Der hvor ikke annet er oppgitt er økonomiske tall for funksjonene 201, 211 og 221. Kommunene har på eget initiativ rapportert føringer av utgifter til ulike formål fordelt på funksjoner. Tabellene under viser at kommunene til dels har svært ulike rutiner for føring av disse utgiftene. Dette vil har betydning for nøkkeltallene i den videre rapporteringen. 8

9 Tabell 1: Føring av utgifter til PPT Funksjon 201 Funksjon 211 Funksjon 221 Annen funksjon Fredrikstad 30% 70% på f. 202 Bærum 28% 72% på f. 202 Drammen 100% Kristiansand 100% Sandnes 100% Stavanger 17,2% Bergen 25,4% Trondheim 100% Tromsø 100% Tabell 2: Føring av utgifter til lærlinger Funksjon 201 Funksjon 211 Funksjon 221 Annen funksjon Fredrikstad 100% Bærum 100% Drammen 100% Kristiansand 100% Sandnes 100% Stavanger 100% på f. 180 Bergen 5,6% Trondheim 100% Tromsø 100% Tabell 3:Føring av utgifter til forsikring Funksjon 201 Funksjon 211 Funksjon 221 Annen funksjon Fredrikstad 78,8% 19,7% 1,5% Bærum 100% Drammen 100% på f. 120 Kristiansand 100% Sandnes 100% Stavanger 100% Bergen 100% på f. 202 Trondheim 100% Tromsø 100% på f. 202 Tabell 4: Føring av utgifter til barneparktilskudd Funksjon 201 Funksjon 211 Funksjon 221 Annen funksjon Fredrikstad 100% Bærum 54% 46% Drammen 100% Kristiansand 100% Sandnes* Stavanger 77,7% 22,3% Bergen 1,8% Trondheim* Tromsø 100% *= har ikke barneparktilskudd 9

10 2 Analyse I dette kapittelet følger dataanalysene for KOSTRA-rapporteringen. Fokuset vil i all hovedsak ligge på tall fra 2002, men også endringer fra 2001 til 2002 vil bli illustrert. 2.1 Bakgrunnsvariabler Diagram 1: Økning i folkemengde 1 til 5 år fra 2001 til 2002 Endring i folkemengde 1-5 år og totalt 2,0 % 1,0 % 0,0 % -1,0 % -2,0 % -3,0 % -4,0 % FRE BÆR DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ GJ.S Endring i folkemengde 1-5 år 0,2 % 0,2 % 0,7 % -3,4 % 0,3 % -2,1 % -2,3 % -1,2 % -1,9 % -1,1 % Endring i folkemengde totalt 1,1 % 1,0 % 1,0 % 0,8 % 1,5 % 1,2 % 0,9 % 0,9 % 1,1 % 1,1 % Som vi ser av diagrammet ovenfor har alle kommunene hatt økning i folketallet totalt sett, men 5 av de 9 ASSS-kommunene har hatt nedgang i antall 1-5 åringer. Størst nedgang finner vi i Kristiansand med en nedgang på 3,4% fra 2001 til Drammen er den kommunen med størst økning i antall 1-5 åringer med 0,7%. Nedenfor har vi satt opp innbyggertallene i 2002 for de 9 kommunene, med en spesifikk fordeling på førskolebarn. Tabell 5: Innbyggertall FRE BÆR DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ 1-5 åringer i kommunen åringer i kommunen åringer i kommunen åringer i kommunen Folkemengde i alt

11 Tabell 6: Prosentvis fordeling i forhold til 0-5 åringer I prosent av 0-5 åringer FRE BÆR DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ 0-åringer 16 % 16 % 16 % 16 % 15 % 17 % 17 % 16 % 16 % 1-2 åringer 33 % 32 % 34 % 34 % 33 % 33 % 33 % 34 % 33 % 3-5 åringer 51 % 52 % 50 % 50 % 52 % 51 % 50 % 49 % 51 % 0-5 år 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Det er visse variasjoner mellom kommunene når det gjelder de prosentvise andelene. Andelen 0-åringer varierer mellom 15% i Sandnes og 17% i Stavanger og Bergen. Størst variasjon ser vi mellom Trondheim og Sandnes/Bærum når det gjelder andel 3-5 åringer. Her er prosentandelene henholdsvis 49% og 52%. Diagram 2: Andel 1-5 åringer, 2001/2002 9,0 % Andel 1-5 åringer i kommunen 8,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % 6,1 % 6,1 % 7,2 % 7,1 % 6,3 % 6,2 % 6,9 % 6,6 % 8,0 % 7,9 % 7,3 % 7,0 % 6,8 % 6,6 % 6,8 % 6,6 % 7,6 % 7,4 % 7,0 % 6,8 % Som vi ser av diagrammet ovenfor det relativt store forskjeller i andel 1-5 åringer i kommunene. Størst andel har Sandnes og Tromsø, mens Fredrikstad har den minste andelen. Det er også interessant å merke seg at alle kommuner har nedgang i andel 1-5 åringer, foruten Fredrikstad, som har samme andel i 2002 som i Generelt kan man si at det også i 2002 er en del forskjeller mellom kommunene hva angår andel av innbyggere som er i førskolealder. Dette kan imidlertid ikke tolkes som indikasjon på etterspørsel, ettersom innbyggerne selv avgjør om de ønsker barnehageplass. Vi har ikke data som kan si noe om hva den reelle etterspørselen er. Innbyggere i barnehagealder er derfor kun potensielle brukere/etterspørrere etter barnehageplass. Tall for andel barn med innvandrerbakgrunn er i 2002 tatt ut av KOSTRA og rapporteres derfor ikke i denne rapporten. 11

12 2.2 Prioritering Netto driftsutgifter er kommunens bruk av frie midler til sektoren. Brukerbetalinger og statens direkte overføringer til barnehager er dermed trukket ut av tallene. Indikatoren over netto driftsutgifter til barnehagesektoren som andel av kommunens netto driftsutgifter kan være nyttig, ikke som en prioriteringsindikator, men som en indikator for hvor stor andel sektoren utgjør av det totale budsjettet. Netto driftsutgifter per innbygger i brukergruppen kan også anvendes som en ren informasjon til kommunene om hvor mye ressurser som brukes på barnehagesektoren i forhold til antall innbyggere i kommunene. Tabell 7: Prioritering FRE BÆR DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ GJ.S** Netto driftsutgifter barnehagesektoren i prosent av kommunens totale netto 2,6 4,0 3,0 3,0 3,0 10,1 4,3 2,3 3,3 3,3 driftsutgifter Netto driftsutgifter til barnehager per innbygger Brutto investeringsutgifter til barnehagesektoren per innbygger 1-5 år Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager * Stavanger kan ikke sammenlignes med de andre kommunene siden de er forsøkskommune med rammefinansiering. ** I gjennomsnittstallene er ikke Stavanger inkludert. Vi har endret en av indikatorene i KOSTRA (Brutto investeringsutgifter til barnehagesektoren per innbygger 1-5 år i kroner) som i KOSTRA var angitt per innbyggere totalt i kommunen. Dette for i større grad å vise investeringer i forhold til brukergruppen. Vi har ikke vist avskrivninger siden det blir ansett for å være en usikker indikator med hensyn til kvalitet og sammenlignbarhet. 12

13 Diagram 3: Netto driftsutgifter til barnehagesektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter, 2001/ Netto driftsutgifter barnehagesektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter ,3 2,6 3,8 4,0 3,5 3,0 2,6 3,0 3,9 3,5 9,8 10,1 4,1 4,3 2,6 2,3 3,2 3,3 3,3 3,3 * Gjennomsnitt for alle kommunene foruten Stavanger. Endringen fra 2001 til 2002 er størst i Drammen kommune. Her har andelen gått ned et halvt prosentpoeng fra 3,5% i 2001 til 3,0% i Også Sandnes har hatt nedgang. Kommunene Fredrikstad, Bærum, Kristiansand, Stavanger, Bergen og Tromsø har alle hatt en økning i andelen av kommunens totale driftsutgifter som går til drift av barnehagesektoren. Diagram 4: Netto driftsutgifter til barnehager per innbygger, 2001/ Netto driftsutgifter til barnehager per innbygger * Gjennomsnitt for alle kommunene foruten Stavanger. 13

14 De fleste kommuner har en økning i netto driftsutgifter til barnehagene per innbygger fra 2001 til Størst prosentvis økning ser vi i Kristiansand (27% økning). Dette kan nok ha en sammenheng med at Kristiansand er den kommunen som har hatt minst folkevekst. Det er kun Drammen, Sandnes og Trondheim som har nedgang, men disse er samtidig relativt små. Diagram 5: Brutto investeringsutgifter til barnehagesektoren per innbygger 1-5 år, 2001/ Brutto investeringsutgifter til barnehagesektoren per innbygger 1-5 år * Gjennomsnitt for alle kommunene foruten Stavanger. Generelt svinger investeringene i kommunesektoren mye fra år til år, og det ser vi også når det gjelder barnehagesektoren. Indikatoren for investering vil også være påvirket av hvordan kommunene organiserer dette. I Fredrikstad, Kristiansand, Sandnes og Trondheim har investeringene per innbygger 1-5 år økt fra 2001 til De har derimot gått ned i Bærum, Stavanger og Tromsø. I Drammen og Bergen er endringene marginale. Som i 2001 var det også Bergen som investerer minst i barnehagesektoren i 2002 per innbygger 1-5 år. Sandnes er fremdeles den kommunen som investerer mest per innbygger 1-5 år. Dette kan ha sammenheng med den lave dekningsgraden i kommunen og et politisk ønske om å høyne denne (se tabell 6). 14

15 Diagram 6: Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år, 2001/ Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager * Gjennomsnitt for alle kommunene foruten Stavanger. Det er stort sett økning i netto driftsutgifter til barnehager per innbygger 1-5 år i alle kommunene. Det er kun i Drammen, Sandnes og Trondheim det er små reduksjoner, mellom 5 og 3%. Kristiansand og Fredrikstad har de største prosentvise økningene med 32 og 27%. Stavanger skiller seg klart ut på grunn av deltagelsen i Forsøk med rammefinansiering, men på tross av dette er ikke den prosentvise økningen i Stavanger vesentlig større enn gjennomsnittet for økningen i de andre kommunene. 2.3 Brukerbetalinger Som i fjor har vi også i år foretatt en egen datainnsamling av brukerbetalinger fra ASSSkommunene. I tabellen nedenfor har vi gjengitt høyeste og laveste betalingssats. En kan ikke lese av dette hvilken betydning satsene har for nettutgiftene til kommunene. Grunnen er at vi ikke vet sammensetningen av oppholdstider, sammensetning av søsken eller sammensetningen av andre moderasjoner. Det kan allikevel nevnes at Fredrikstad har de laveste betalingssatsene, mens Drammen har de høyeste for full plass. Flere kommuner har gratisplasser det vil si at foreldrene ikke betaler for plass, eller at det gis fritak for en del av tilbudet, for eksempel spesialpedagogisk hjelp eller alvorlige funksjonshemminger. Dette kommer ikke frem i tabellen nedenfor. I tillegg er det noen tilfeller der sosialkontoret dekker foreldrebetalingen. I slike tilfeller er hovedregelen at utgiften skal belastes sosialkontoret. Dette er imidlertid ikke alltid tilfellet. 15

16 Tabell 8: Betalingssatser i kommunale barnehager, 2002 Kommune Høyeste full plass Laveste full plass Kost Fredrikstad Ikke inkl. Bærum Ikke inkl. Drammen Ikke inkl. Kristiansand Inkl. Sandnes Ikke inkl. Stavanger Ikke inkl. Bergen Ikke inkl. Trondheim Ikke inkl. Tromsø Inkl. Kilde: Kommunene Det betales for 11 mnd i året i alle kommunene. Alle kommunene opererer med søskenmoderasjoner og inntektsgraderinger. Det er svært store ulikheter når det gjelder disse moderasjonene og graderingene. I enkelte kommuner slik som Tromsø er det ikke inntektsgradering, men brukerne kan søke sosialkontoret om å dekke hele eller deler av regningen. 2.4 Dekningsgrader Tabell 9: Andel brukere i forhold til innbyggere i barnehagealder, 2002 FRE BÆR DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ GJ.S Andel barn 1-5 år med barnehageplass 56,3 73,5 64,6 66,5 51,4 70,1 60,3 68,0 66,5 64,1 Andel barn 0 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 0 år 2,3 1,5 1,3 4,3 0,3 3,9 0,6 1,4 3,2 2,1 Andel barn 1-2 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 1-2 år 33,1 48,0 41,6 41,5 26,0 44,8 34,5 42,6 48,5 40,1 Andel barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 3-5 år 71,0 89,4 80,1 83,1 67,6 86,6 77,7 85,5 78,3 79,9 Andel 6 åringer med barnehageplass av alle barn med plass 0,2 0,3 0,3 0,2 0,2 0,4 0,3 0,6 0,2 0,3 Som vi ser er det store forskjeller mellom kommunene hva gjelder antall barn som er i barnehage. Særlig Bærum, men også Stavanger har de klart høyeste andelene barn som går i barnehage, mens Sandnes har den laveste andelen. Forskjellen mellom Bærum og Sandnes er 22,1 prosentpoeng for andelen barn 1-5 år i barnehage. Det er som ventet størst andel av barn i alderen 3-5 år som går i barnehage. Det er svært få 6-åringer med barnehageplass. Dette er som regel barn med utsatt skolestart. 16

17 Diagram 7: Andel barn 1-5 år med barnehageplass, 2001/ ,0 Andel barn 1-5 år med barnehageplass 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 53,1 56,3 71,5 73,5 61,8 64,6 61,1 66,5 48,4 51,4 68,2 70,1 58,1 60,3 64,3 68,0 63,6 66,5 61,1 64,1 Som vi ser av diagrammet har alle kommunene hatt en økning i andelen barn 1-5 år med barnehageplass. Størst økning finner vi i Kristiansand, som har økt andelen fra 61% i 2001 til 66% i Det har i snitt vært en økning i andel 1-5 åringer med barnehageplass på ca. 3 prosentpoeng. I snitt var andelen 65% i 2002 mot 62% i Diagram 8: 1-2 åringer med barnehageplass, 2001/2002 Andel barn 1-2 år med barnehageplass 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 32,0 33,1 43,0 48,0 39,0 41,6 34,3 41,5 24,7 26,0 43,7 44,8 32,5 34,5 38,2 42,6 46,4 48,5 37,1 40,1 17

18 Andelen 1-2 åringer med barnehageplass har økt i alle kommunene. Andelen varierer sterkt, fra 49% i Tromsø til 26% i Sandnes. Kristiansand har hatt den største økningen med 8 prosentpoeng fra 34% i 2001 til 42% i Diagram 9: Andel 3-5 åringer med barnehageplass, 2001/2002 Andel barn 3-5 år med barnehageplass 100,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 67,1 71,0 90,6 89,4 77,8 80,1 78,4 83,1 64,1 67,6 84,3 86,6 75,4 77,7 81,7 85,5 75,1 78,3 77,2 79,9 8 av de 9 kommunene har hatt en økning i andelen 3-5 åringer med barnehageplass. Det er kun Bærum som har hatt en liten nedgang fra 91 til 89%. På tross av dette er det fremdeles i denne kommunen andelen er størst. Sandnes hadde lavest andel i 2002, noe de også hadde året før. Som vi har sett går andelen barn som har barnehageplass opp i alle kommunene. Det er 3-5 åringene som utgjør den største andelen med barnehageplass og her har denne økt fra 78 til 81% generelt i kommunene. Når det gjelder 1-2 åringene har andelen økt med like mange prosentpoeng, fra 37% i 2001 til 40% i

19 Diagram 10: Andel barn med plass i åpen barnehage, prosent av alle barn med plass, 2001/ ,0 Andel barn med plass i åpne barnehager av sum barn med plass 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 2,2 3,2 1,4 1,2 3,4 2,1 2,6 2,1 8,5 8,1 2,1 2,1 2,1 3,5 11,0 11,9 0,0 0,0 3,7 3,8 I de øvrige tallene er ikke åpne barnehager med. Vi har derfor tatt dem med her. Det er viktig å merke seg at telleren i denne indikatoren er med utgangspunkt i antall plasser de åpne barnehagene er godkjent for, og at dermed kan antall barn være høyere i og med at flere barn kan dele en plass. Det er som nevnt særlig Sandnes og Trondheim som har mange barn i åpen barnehage, henholdsvis 8,1 og 11,9 prosent av barna er i slike barnehager. Tromsø hadde heller ikke i 2002 noen barn i åpne barnehager. 19

20 2.5 Barnehagestruktur I figuren nedenfor har vi vist den prosentvise fordelingen av barn med plass fordelt på typer av barnehager i Diagram 11: Barn med plass i barnehager, etter type barnehage, prosentvis fordelt, 2002 Andel barn med plass i barnehage, etter type 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % Andel barn i statlige og fylkeskommunale barnehager Andel barn i barnehage uten kommunalt driftstilskudd i forhold til alle barn i barnehage Andel barn i barnehage med kommunalt driftstilskudd i forhold til alle barn i barnehage Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage 0 % FRE BÆR DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ Andelen barn i statlige og fylkeskommunale barnehager er en egen beregning ut fra differanse mellom 100% og andel barn i de tre andre barnehagetypene. Drammen er den kommunen som har høyest andel av barnehagebarn i kommunale barnehager. Også i Sandnes er andelen høy. Her går halvparten av barnehagebarn i kommunale barnehager. Særlig Tromsø, men også Bergen har relativt høye andeler barn i private barnehager med kommunalt driftstilskudd, og de laveste andelene barn i kommunale barnehager. Bortsett fra i Sandnes og Tromsø er det en del barn i fylkeskommunale og statlige barnehager. Stavanger har høyest andel med i overkant av 5%. Drammen skiller seg også ut med relativt høy andel på nesten 5%. Trondheim og Sandnes har de høyeste andelene plasser i åpne barnehager. Tromsø har ingen plasser i åpne barnehager. 20

21 Diagram 12: Andel barn i kommunale barnehager, 2001/ % Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 47 % 47 % 46 % 49 % 52 % 54 % 48 % 48 % 50 % 50 % 42 % 43 % 32 % 32 % 49 % 48 % 22 % 22 % 43,3 %43,7 % Som vi ser av tabellen over er det små endringer i andelen barn som går i kommunale barnehager fra 2001 til I de aller fleste kommunene er andelen lik eller litt høyere i 2002 sammenlignet med Det er kun i Trondheim vi ser en liten reduksjon fra 49% til 48%. I KOSTRA var oppholdstidene i rapporteringen kun delt i to i 2001, det vil si oppholdstid over og under 33 timer per uke. I 2002 er dem delt i flere kategorier. På nest side er andelen med lengst oppholdstid illustrert. De resterende prosentene har dermed oppholdstid mindre enn 33 timer per uke. 21

22 Diagram 13: Andel barn med oppholdstid 33 timer eller mer pr. uke i kommunal barnehage, 2001/ Andel barn med oppholdstid 33 timer eller mer per uke i kommunal barnehage ,1 74,7 93,2 93,7 75,8 84,5 56,7 57,3 60,2 67,2 75,3 78,6 89,6 91,4 71,3 75,2 76,6 77,9 74,9 77,8 Som vi ser er det endringer i andelen som har oppholdstid på 33 timer eller mer i uken. Det har generelt vært en økning i andelen med 4% i de 9 kommunene. Størst økning ser vi i Drammen og Sandnes. Det er fremdeles Kristiansand som har lavest andel, noe de også hadde i 2001, mens Bærum har fortsatt høyest andel med over 93%. Diagram 14: Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter, 2001/ Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter med barnehageplass i forhold til alle barn med barnehageplass ,5 3,8 5,1 4,6 14,9 15,8 6,0 7,2 6,3 7,1 6,6 7,5 4,3 4,6 4,0 4,5 2,6 2,5 6,0 6,4 22

23 Tre kommuner har hatt en liten nedgang i andelen barn fra språklige og kulturelle minoriteter. Dette er Fredrikstad, Bærum og Tromsø. De resterende 6 kommunene har hatt en liten økning. Det er fremdeles Drammen som har den suverent høyeste andelen, mens Tromsø har den laveste. Diagram 15: Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter, 2001/ Andel barn med barnehageplass fra språklige og kulturelle minoriteter i forhold til antall innvandrerbarn 0-5 år ,4 26,8 39,5 34,5 42,8 39,9 33,2 42,7 36,3 40,3 34,1 39,2 33,6 33,0 34,4 39,0 34,5 32,6 36,4 36,4 Som vi ser er dekningsgraden blant innvandrerbarn betraktelig lavere enn for barn totalt sett (henholdsvis 36,4% og 64,1%). Størst dekningsgrad innen denne gruppen finner vi i Kristiansand og lavest i Fredrikstad. I tillegg til de fire tidligere nevnte kategoriene av barnehager har vi barneparker. Disse er ikke med i nøkkeltallene, bortsett fra at kommunenes utgifter til barneparker er inkludert i kommunenes registrerte utgifter i KOSTRA. Vi har derfor gjennomført en egen datainnsamling om utgifter og antall barn i barneparker. Resultatene av dette er vist i tabellen på neste side. 23

24 Tabell 10: Antall barn og utgifter til barneparker, 2002 Antall barn i barneparker Kommunale netto overføringer til drift av barneparker Kommunale brutto overføringer til drift av barneparker Kommunale brutto overføringer til drift av barneparker per barn i kommunale barnehager, kroner FRE BÆR DRA KRS SAN STA BER TRH 2 parker TRØ* * To barneparker disse er kommunale. 2.6 Produktivitet Teknisk effektivitet I det videre illustreres indikatorer for teknisk effektivitet. Det knytter seg noe usikkerhet til sammenligning av årsverk totalt siden noen kommuner kjøper for eksempel renholdstjenester og dermed ikke registrerer disse årsverkene på barnehagesektoren. Organisering av eiendomsforvaltning og merkantile tjenester har stor betydning for tallene knyttet til årsverk i barnehager. Noen kommuner har inkludert vaktmestere og renhold, mens andre har organisert dette i egne enheter og er ikke med i tallene. Videre må disse indikatorene sees i forhold til geografi og bosettingsstruktur. Dette viser seg særlig å gjøre utslag i Tromsø som har mange små distriktsbarnehager, og dermed vanskeligere kan fylle opp alle avdelinger i enkelte barnehager. I diagrammet på neste side illustreres antall korrigerte oppholdstimer per kommunale barnehage. Dette gjøres da indikatoren ofte blir benyttet videre i andre nøkkeltall. 24

25 Diagram 16: Antall korrigerte oppholdstimer per kommunale barnehage, 2001/ Antall korrigerte oppholdstimer per barnehage kommunale barnehager I snitt har de kommunale barnehagene økt antall oppholdstimer med hele 7,6% fra 2001 til Alle kommunene har hatt en økning, men den prosentvise økningen har vært størst i Kristiansand og minst i Bergen. Diagram 17: Korrigerte oppholdstimer per årsverk til basisvirksomhet i kommunale barnehager, 2001/ Korrigerte oppholdstimer per årsverk til basisvirksomhet i kommunale barnehager

26 Når oppholdstimene fordeles per årsverk til basisvirksomhet ser vi at alle kommunene har hatt en økning. Basisvirksomhet inkluderer styrere, styrerassistenter, pedagogiske ledere og assistenter. Det er interessant å se at økningen her har vært på 4,1%. Dette er ett prosentpoeng høyere enn når oppholdstimene sammenholdes med årsverk generelt. Dette kan tyde på at forholdet mellom årsverk totalt og til basisvirksomhet har endret seg fra 2001 til Dette underbygges også av neste diagram som viser andel av totale årsverk som er knyttet til basisvirksomhet i kommunale barnehager. Diagram 18: Andel årsverk til basisvirksomhet av årsverk totalt, 2001/ Andel av årsverk som går til basisvirksomhet, kommunale barnehager I snitt gikk 85,5% av årsverkene totalt til basisvirksomhet i I 2002 hadde tallet sunket til 84,7%. Vi ser at det kun er Kristiansand og Stavanger som har en liten økning i andelene. Størst endring har Bærum hatt der prosentandelen av årsverkene som går til basisvirksomhet har sunket fra 91% til 88%. Lavest andel har Kristiansand og Tromsø med 81%, mens Stavanger har høyest med 89%. 26

27 Diagram 19: Korrigert oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager, 2001/ Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager Som vi ser har produksjonen målt i korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager økt i alle kommuner. I snitt har økningen for de 9 kommunene vært på 3,1%. Størst økning finner vi i Drammen, mens Bergen har den minste økningen. På tross av at Tromsø fremdeles er den kommunen med lavest antall korrigerte oppholdstimer per årsverk har kommunen hatt en økning fra 2001 til 2002 på nesten 300 timer per årsverk. Diagram 20: Antall barn med barnehageplass i kommunale barnehager korrigert for alder* per årsverk til basisvirksomhet, 2001/ Antall barn med barnehageplass i kommunale barnehager korrigert for alder pr. årsverk til basisvirksomhet ,8 6,9 5,9 6,2 6,5 6,6 7,8 7,8 6,6 6,7 6,1 6,3 6,1 6,1 7,2 7,4 5,8 6,2 6,5 6,7 27

28 * Korrigert for alder: antall barn 0-2 år vektes med 2, antall barn 3 år vektes med 1,5 og 4-6 åringer vektes med 1. Produktivitet målt i antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet har økt med 2,4%. Dette er noe lavere enn økningen for oppholdstimer per årsverk til basisvirksomhet, noe som underbygges av den generelle økningen i antall heldagsplasser vi så i diagram 20. Det er fremdeles Kristiansand og Trondheim som har det høyeste antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet. Størst økning finner vi i Tromsø der antall barn har økt fra 5,8 til 6,2. Dette innebærer at det i 2002 er Bergen som kommer lavest ut på denne indikatoren Økonomisk effektivitet Gjennomsnittskostnader er også en indikator på produktivitet. Nedenfor er noen av de mest sentrale indikatorene presentert. Data for Trondheim i 2001 er korrigert i forhold til KOSTRA. 44,9 mill. ble ført på kommunale barnehager i KOSTRA rapporteringen, disse var i følge Trondheim overføringer til private barnehager med driftsavtale. Tallene vil ikke bli rettet opp i KOSTRA og dermed er det kun ASSS-tallene for 2001 som kan benyttes i fremtiden. Diagram 21: Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage, 2001/ Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Som ventet ut fra prisøkning og lønnsvekst har det vært en generell økning i brutto driftsutgifter per barn (NB. ikke plass) i kommunal barnehage for alle kommunene. Økningen har i snitt vært på 6,3 %. Som i 2001 er det også i 2002 Bergen som har de høyeste brutto driftsutgiftene per barn, mens Trondheim har de laveste. Noe av forskjellene skyldes ulik føring av blant annet lønn til spesial- og støttepedagoger i private barnehager. Dette gjelder spesielt Bergen, Fredrikstad og Tromsø. 28

29 Diagram 22: Korrigerte brutto driftsutgifter per korrigert oppholdstime til kommunale barnehager (kr), 2001/ Korrigerte brutto driftsutgifter per korrigert oppholdstime (kr) til kommunale barnehager Som vi ser har det også vært en økning i korrigert brutto driftsutgift per korrigert oppholdstime, men dog ikke like stor som per barn. Generelt var økningen her på 4,1 prosent. Årsaken til den noe lavere økningen har trolig sammenheng med at oppholdstiden per barn har økt mer enn antallet barn fra 2001 til Det kan også skyldes at den tekniske effektiviteten har økt. Det vil si at oppholdstimer per årsverk har økt jfr. forrige kapittel. Bergen har høyest utgift, mens Trondheim har lavest. 29

30 Diagram 23: Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager funksjon 201 pr. korrigert oppholdstime (kr), 2001/ Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager funksjon 201 pr. korrigert oppholdstime (kr) ,6 27,5 26,3 26,7 31,1 27,5 27,4 29,3 29,1 30,1 26,6 28,5 28,7 31,1 25,4 26,4 29,7 30,4 27,9 28,6 Kommunene har hatt ulik utvikling fra 2001 til 2002 når det gjelder korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager funksjon 201 pr. korrigert oppholdstime. De to kommunene som utpeker seg mest, dog i ulik retting, er Drammen som har hatt en klar nedgang og Bergen med en klar økning. Diagram 24: Kommunale overføringer av driftsmidler til private barnehager per korrigert oppholdstime i private barnehager (kr), 2001/ Kommunale overføringer av driftsmidler til private barnehager per korrigert oppholdstime i private barnehager (kr) ,1 1,4 4,3 4,5 0,0 2,5 0,6 1,1 0,3 1,0 11,9 12,1 3,2 6,0 7,5 2,0 3,3 3,4 3,6 3,8 30

31 Det er store forskjeller mellom kommunene når det gjelder overføringene av driftsmidler til private barnehager per korrigert oppholdstime. Stavanger har de klart høyeste overføringene også i 2002, mens Sandnes har lavest. Drammen overførte ingenting i 2001 men overførte 2,5 kr. i Årsaken til Stavangers situasjon er at de er med i forsøket med rammefinansiering. Dermed vil midler som overføres registreres som om de kommer fra kommunen siden statlige tilskudd tildeles gjennom rammetilskudd og ikke som statlige tilskudd direkte til barnehagene. Stavanger er derfor ikke sammenlignbar med de andre kommunene på denne indikatoren, men er med i gjennomsnittstallene. Nedenfor har vi satt opp den prosentvise fordelingen av utgiftene på funksjon 201, 211 og 221. Diagram 25: Prosentvis fordeling av korrigerte bruttoutgifter på funksjoner, 2001/ % Fordeling av korrigerte bruttoutgifter per funksjon 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % FRE FRE BÆR BÆR DRA DRA KRS KRS SAN SAN STA STA BER BER TRH TRH TRØ TRØ Funksjon 221 6,8 6,2 7,6 8,9 0,6 13,0 10,1 10,0 6,4 6,7 10,1 9,1 11,7 11,8 8,8 9,2 10,4 9,8 Funksjon ,6 17,5 12,3 12,9 5,9 7,3 16,0 15,4 12,2 11,6 17,6 16,5 19,7 16,3 11,2 11,4 16,8 19,0 Funksjon ,6 76,3 80,0 78,2 93,6 79,7 73,9 74,6 81,4 81,7 72,3 74,4 68,6 71,9 80,0 79,4 72,9 71,2 Det er store forskjeller mellom kommunene. Men foruten for Drammens vedkomne, som hadde feilført utgifter til 221 i 2001, er det kun små endringer i tallene fra 2001 til Sandnes har svært mye av sine utgifter innen opphold og stimulering og tilsvarende lite utgifter på tilrettelagte tiltak og lokaler. Tromsø og til dels Bergen ligger i den motsatte enden av skalaen. 31

32 Diagram 26: Korrigerte brutto driftsutgifter til funksjon 201 og 221 per barn med plass i kommunale barnehager, 2001/2002 Korrigerte brutto driftsutgifter til funksjon 201 og 221 per barn med plass i kommunale barnehager ,6 77,1 76,9 80,5 81,3 86,1 63,4 71,3 73,4 77,9 79,7 85,2 93,7 101,8 67,3 72,4 88,4 90,8 77,4 82,6 Totalt har det vært en økning på 6,7% på denne indikatoren fra 2001 til Størst økning har Bergen og Kristiansand hatt. Igjen er det fordelingen av heldagsplasser som trolig gir utslag. Kristiansand har få heldagsplasser og mange barn, mens Bergen har mange heldagsplasser og relativt sett færre barn. I tabellen nedenfor har vi vist en beregning som illustrerer hvor mye høyere kommunenes bruttoutgifter er til funksjon 201 enn den kommunen som har de laveste utgiftene per korrigert oppholdstime, det vil si Trondheim. Det er gjort av to grunner. For det første for å illustrere potensialet for reduksjon i bruttoutgifter. For det andre fordi det er vanskelig å få noen god forståelse av indikatorer som er basert på korrigert oppholdstime. Metoden som er brukt er at vi har tatt differansen mellom utgift per oppholdstime til funksjon 201 i Trondheim (lavest) og alle de andre kommunene. Denne differansen har vi så multiplisert med antall korrigerte oppholdstimer i de respektive kommuner. Det er Bergen som har det største innsparingspotensialet målt per innbygger 1-5 år. Tabell 11: Potensial for reduksjon i korrigerte bruttoutgifter til funksjon 201 dersom lik bruttoutgift per korrigert oppholdstime i kommunale barnehager som den kommunen med lavest utgift per korrigert oppholdstime, FRE BÆR DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ Potensial i 1000 kroner Potensial i kroner per innbygger 1-5 år Potensialet for innsparing har totalt sett økt med 6,1%

33 Diagram 27: Potensialet for reduksjon bruttoutgifter til funksjon 201 dersom lik bruttoutgift per korrigert oppholdstime som den kommunen med lavest utgift per korrigert oppholdstime, 2001/ Potensiale i 1000 kr FRE FRE BÆR BÆR DRA DRA KRS KRS SAN SAN STA STA BER BER TRH TRH TRØ TRØ Diagrammet over viser to viktige endringer. Drammen har hatt en klar nedgang i innsparingspotensialet. Dette skyldes en kombinasjon av en relativt stor nedgang i brutto driftsutgifter til funksjon 201 samtidig som antall korrigerte oppholdstimer har økt kraftig. Bergen på sin side har på grunn av en økning i driftsutgifter som er noe større enn økningen i oppholdstimer hatt en klar økning også i innsparingspotensialet sett i forhold til Trondheim. 33

34 Diagram 28: Utgifter til kommunale lokaler og skyss per korrigert oppholdstime i kommunal barnehage, 2001/ Utgifter til kommunale lokaler og skyss per korrigert oppholdstime i kommunal barnehage (kr) ,4 2,2 2,5 3,0 0,2 4,5 3,7 3,9 2,3 2,5 3,7 3,5 4,9 5,1 2,8 3,1 4,2 4,2 3,3 3,6 * Tallet for Drammen i 2001 er feil og vil ikke bli rettet opp. Dette er tatt hensyn til i genereringen av gjennomsnittstallene, der Drammen er holdt utenfor i 2001-tallet. Vi har laget en egen beregning av utgiftene til lokaler per korrigert oppholdstime. De fleste kommunene har ikke tilbud om skyss, men dette er inkludert i KOSTRA sine nøkkeltall. I snitt har utgiftene gått noe opp, og bare Fredrikstad og Stavanger har hatt nedgang fra 2001 til Det er fremdels Bergen som bruker mest, mens Fredrikstad bruker minst. 34

35 2.7 Private versus kommunale barnehager I det videre ser vi nærmere på forskjeller mellom private og kommunale barnehage Oppholdstimer per årsverk Diagram 29: Korrigerte oppholdstimer per årsverk i private og kommunale barnehager, Korrigerte oppholdstimer per årsverk FRE BÆR DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ GJ.S Privat Kommunal Det er bare i Trondheim og Bærum det er flere korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale enn i private barnehager. 35

36 Diagram 30: Korrigerte oppholdstimer per årsverk private barnehager, 2001/ Korrigerte oppholdstimer per årsverk private barnehager av de 9 kommunene har hatt en økning i antallet oppholdstimer per årsverk i private barnehager. Den totale økningen har vært på 4,5% fra 2001 til Det er kun Kristiansand, som for øvrig har høyest antall timer, samt Stavanger som har små reduksjoner. Diagram 31: Korrigerte oppholdstimer per årsverk kommunale barnehager, 2001/ Korrigerte oppholdstimer per årsverk kommunale barnehager

37 Alle kommunene hadde en økning i antallet oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager. Den totale økningen fra 2001 til 2002 på 3,1% var mindre enn for de private barnehagene. 37

38 3 Oppsummering av hver kommune 3.1 Fredrikstad Kommunen har hatt den 3. største økningen i folketallet fra 2001 til 2002, men har fortsatt den laveste andelen barn i barnehagealder i forhold til alle innbyggerne i kommunen. Kommunen har samtidig nest lavest dekningsgrad blant 1-5 åringer, på tross av en klar økning fra 2001 til Det er derfor ikke overraskende at de også har nest lavest netto driftsutgift til barnehager i prosent av total netto driftsutgift i kommunen. Samtidig kan tallene tyde på et ønske om høyere dekningsgrad da kommunen har den 3. høyeste investering per 1-5 åring innen barnehagesektoren. Her har det vært en markant økning fra 2001 til Kommunen har den største andelen barn i barnehager uten kommunalt drifttilskudd av de 9 kommunene i ASSS-nettverket. Denne andelen har også økt fra 2001 til Under halvparten av barna i barnehage går i kommunale barnehager. Kommunen har hatt en klar økning i korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager. Andelen av årsverk til basisvirksomhet er nokså høy og stabil rundt 83%. Kommunen har altså en relativ effektiv drift av de kommunale barnehagene når vi ser bort i fra kvaliteten på tjenesten, som vi ikke har data for. Dette medfører også at kommunen har nest lavest potensial for innsparing i forhold til Trondheim som har den laveste bruttoutgift til funksjon 201 per korrigert oppholdstime. Det har vært en større økning i antall korrigerte oppholdstimer i private barnehager enn i kommunale. I snitt er det flere oppholdstimer per årsverk i private enn i kommunale barnehager. Det er også i de private dette antallet har økt mest fra Fredrikstad har de største private barnehagene målt som antall korrigerte oppholdstimer og de 3. største kommunale. 3.2 Bærum Bærum hadde en folketallsøkning på 1% fra 2001 til Andelen 1-5 åringer er samtidig relativ stabil, og kommunen har dermed den 3. høyeste andelen av innbyggere i denne aldergruppen. Andelen 1-2 åringer har dog sunket litt. Barnehagedekningen er høyest i Bærum kommune for barn mellom 1-5 år. Dekningsgraden er spesielt høy for aldergruppen 3-5 år. Dette medfører at kommunen har nokså høy andel av sin totale driftsutgifter til barnehagedrift. Kommunen hadde i 2002 den 3. høyeste andelen av netto driftsutgifter til barnehager i forhold til totale netto driftsutgifter. Denne andelen har steget fra 2001 til Behovet for investeringer bør dermed ikke være svært høyt sammenlignet med de andre kommunene, noe som underbygges av at kommunen i 2002 hadde den 3. laveste investeringer per innbygger 1-5 år. Andelen er også mindre i 2002 enn i Bærum har en stor andel i barnehager med kommunalt driftstilskudd og samtidig svært få i barnehager uten slikt tilskudd. Vi ser også en klar økning i andel barn i kommunale barnehager. Andel av årsverk til basisvirksomhet har sunket kraftig i kommunale barnehager. Bærum har nest høyest antall korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager. Ut fra produksjonstallene har kommunen det laveste potensialet for innsparing i forhold til Trondheim som har den laveste bruttoutgift til funksjon 201 per korrigert oppholdstime. Bærum har relativt store kommunale barnehager og relativt små private. I sum skulle dette tilsi at kommunen også i 2002 prioriterte barnehagesektoren høyt og at driften av dem er relativt effektiv. 38