Vår referanse Arkivkode Sted Dato 14/ DRAMMEN ASSS-SAMARBEID OM RELIGION / LIVSSYN OG GRAVPLASSER

Transkript

1 1 Notat Til : Bystyrekomiteen for byutvikling og kultur Fra : Rådmannen Vår referanse Arkivkode Sted Dato 14/ DRAMMEN ASSS-SAMARBEID OM RELIGION / LIVSSYN OG GRAVPLASSER Innledning Hensikt Hensikten med dette notatet er å orientere om ASSS 1 -samarbeidet om kommunens funksjoner på religions- og livssynsfeltet. Bakgrunn Ulikheter i kommunenes regnskapsføring og uhensiktsmessige nøkkeltall i Kostra 2 vanskeliggjør sammenlikning mellom kommuner på dette området. Rådmannen har derfor tatt initiativ til samarbeid med andre storkommuner, med sikte på utvikling av bedre sammenlikningsgrunnlag. Det er etablert et nettverkssamarbeid innenfor ASSS-samarbeidet, under ledelse av Drammen kommune. Anbefalingene fra nettverket er i samsvar med den praksisen Drammen kommune har utviklet gjennom de siste årene. De aktuelle funksjonene Samarbeidet gjelder følgende funksjoner i kommunens budsjett og regnskap: 390 Den norske kirke (lovpålagt tilskudd til Den norske kirke). 392 Andre tros- og livssynssamfunn (tilsvarende lovpålagt tilskudd til andre). 393 Gravplasser og krematorium (lovpålagt finansiering av drift og forvaltning). Funksjonsinndelingen er en del av regnskaps- og budsjettforskriftene for kommunen. Innholdet i funksjonene er nærmere definert i den offisielle veilederen. Villet politikk Nøkkeltall fra Kostra viser utvikling i egen kommune fra år til år, og sammenlikning mellom egen kommune og andre kommuner. Nøkkeltallene skal gi grunnlag for bevisst administrativ og politisk styring av de ulike kommunale funksjonene. Det er derfor viktig at nøkkeltallene er hensiktsmessige og har høy grad av validitet. Målet er at ulikheter mellom kommuner skal være et resultat av ulike forutsetninger og bevisste politiske / administrative prioriteringer, ikke et resultat av feil eller ulik budsjett- og regnskapspraksis. Fra ti kommuner til alle kommuner Rådmannen i Drammen ønsker å videreføre og videreutvikle ASSS-samarbeidet rundt funksjonene 390, 392 og 393, og dermed utvide grunnlaget for benchmarking av kommunene. Rådmannen vil ta initiativ overfor sine kolleger i rådmannsmøter mv, med sikte på felles praksis i hele landet. 1 ASSS (Aggregerte Styringsdata for Samarbeidende Storkommuner) er et samarbeid mellom landets ti største kommuner Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Tromsø, Trondheim. 2 KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering) utvikler og offentliggjør nøkkeltall knyttet til tjeneste- og politikkområder i kommunenes styringssystemer.

2 2 Felles budsjett- og regnskapspraksis I dag varierer budsjett- og regnskapspraksis sterkt fra kommune til kommune, også i de største kommunene. Lik praksis vil øke validiteten i nøkkeltallene. ASSS-nettverket er enig om følgende budsjett- og regnskapspraksis, og oppfordrer andre kommuner til å følge samme praksis: Hver funksjon regnskapsføres separat. Mva-kompensasjon føres på rett funksjon. Reguleringspremie pensjon føres på rett funksjon. Ikke lovpålagte tilskudd til allment sosialt og kulturelt arbeid (i regi av kirken og / eller stiftelser og organisasjoner) føres på respektive tjenestefunksjoner. Ressursbruk på presteboliger skal med. Verdien av gratistjenester (tjenesteytingsavtale) skal med. Hensiktsmessige nøkkeltall I dag er nøkkeltallene for funksjonene 390 og 393 slått sammen i offentlig presentasjon av Kostratallene, selv om det dreier seg om helt ulike formål. Tilskudd til Den norske kirke sees ikke i sammenheng med tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn. Tilskudd til drift sees ikke i sammenheng med tilskudd til investering. Nøkkeltallene kan derfor ikke brukes til reell sammenlikning på tvers av kommuner. ASSS-nettverket er enig om følgende nøkkeltall, og oppfordrer departementet / Kostra / SSB til å bruke disse: Nøkkeltall F390 Den norske kirke. Netto driftsutgifter pr innbygger. Brutto investeringsutgifter pr innbygger. Medlemmer i % av antall innbyggere. Nøkkeltall om drift og aktivitet (innrapporteres fra de kirkelige fellesrådene). Nøkkeltall F392 Andre tros- og livssynssamfunn. Netto driftsutgifter pr innbygger. Medlemmer i % av antall innbyggere. Nøkkeltall ressursbruk religion og livssyn totalt. Netto driftsutgifter + brutto investeringsutgifter til religion og livssyn (F390 og F392) pr innbygger i kroner. Netto driftsutgifter + brutto investeringsutgifter til religion og livssyn (F390 og F392) pr medlem i kroner. Nøkkeltall F393 Gravplasser og krematorium. Netto driftsutgifter pr innbygger. Brutto investeringsutgifter pr innbygger. Nøkkeltall om drift og aktivitet (innrapporteres fra gravferdsmyndigheten). Seks av de ti ASSS-kommunene har nå sammenliknbare og kvalitetssikrede tall for Nøkkeltallene er gjengitt sist i notatet.

3 3 Felles beregningsmodell for tilskudd pr medlem I dag bruker ulike kommuner ulike modeller for beregning av tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn. ASSS-nettverket går inn for felles praksis for beregning av dette tilskuddet, i tråd med felles forståelse av lov- og regelverket. Oppsettet sikrer økonomisk likebehandling mellom Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn, og muliggjør sammenlikning av tilskudd pr medlem på tvers av kommuner. Drammen kommune har brukt dette oppsettet i flere år. Drammen 2013 F Kroner pluss Utgifter presteboliger pluss Tilskudd til Den norske kirke, driftsformål minus Derav tilskudd til ikke kirkelige formål, dvs allment kulturarbeid/sosialt arbeid minus Derav merutgifter til vedlikehold av fredede/vernede kirkebygg pluss Tilskudd til Den norske kirke, investeringsformål er lik Beregningsgrunnlag delt på Medlemstall i Den norske kirke er lik Tilskudd pr medlem 528 ganger Medlemstall andre tros- og livssynssamfunn er lik Tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn Seks av de ti ASSS-kommunene har nå sammenliknbar og kvalitetssikret beregningsmodell. Det er utarbeidet veiledning til de ulike punktene i beregningsmodellen. Styring Nettverkssamarbeidet i ASSS er også en arena for bevisstgjøring og utveksling av erfaringer, synspunkter og informasjon om organisering av politisk og administrativt ansvar, statlige styringssignaler, høringssaker, lokal tros- og livssynspolitikk, lokal avgiftspolitikk på gravferdsområdet mv. Kommunene har ulike demografiske og økonomiske forutsetninger, ulike politiske mål, ulike organisasjons- og beslutningsmodeller og ulike tradisjoner. Det er heller ikke her et mål at alle kommuner skal bli like, men at de modeller som følges skal være bevisst valgt. Nøkkeltall 2013 Som følge av nettverkssamarbeidet i ASSS er det for første gang mulig å sammenlikne ressursbruk for den enkelte funksjon på tvers av kommuner. Nedenfor følger kvalitetssikrede nøkkeltall (foreløpige) fra seks / ti av ASSS-kommunene. Grunnlagstall fra kommunenes regnskaper, Den norske kirke og Brønnøysundregistrene. Oppsummering: Drammen bruker forholdsvis lite ressurser på økonomisk støtte til religion og livssyn, men yter høyt tilskudd pr medlem. Den norske kirke i Drammen har forholdsvis lav oppslutning i befolkningen, både når det gjelder medlemsandel, deltagelse i gudstjenester og bruk av kirkelige livsfaseritualer. Driftsnivået i Den norske kirke i Drammen er forholdsvis høyt, både når det gjelder gudstjenester og konserter/kulturarrangementer. Drammen bruker forholdsvis lite ressurser på forvaltning og drift av gravplasser og krematorium.

4 4 Drammen bruker forholdsvis lite ressurser på religion og livssyn, men yter høyt tilskudd pr medlem Ressursbruk pr innbygger Bare Tromsø bruker mindre ressurser enn Drammen på tilskudd til Den norske kirke og andre trosog livssynssamfunn, målt i kroner pr innbygger. Bærum 3 bruker mest. Tilskudd til Den norske kirke ytes uavhengig av medlemstall eller oppslutning om kirkens tilbud blant innbyggerne. Ulikheter mellom kommunene avspeiler derfor ulik prioritering av formålet støtte til kirken. Tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn ytes pr medlem. Ulikheter mellom kommunene avspeiler derfor både ulik prioritering av formålet støtte til kirke-, tros- og livssynssamfunn og ulikhet i antall medlemmer. Fordi Drammen kommune har overført ansvaret for låneopptak til kirkelige investeringer til fellesrådet, blir finansiering av kirkelige investeringer fordelt over flere år. Nøkkeltallene for de andre kommunene vil variere mer fra år til år. Tilskudd pr medlem Bare Kristiansand og Bærum bruker mer ressurser enn Drammen på støtte til religion og livssyn, målt i kroner pr medlem. Kristiansand bruker mest, Tromsø bruker minst. 3 I Bærum er tilskudd til drift av rustilbud ført på funksjon 390 Den norske kirke i stedet for aktuell tjenestefunksjon.

5 5 Den norske kirke i Drammen har forholdsvis lav oppslutning Dekningsgrad (medlemsandel) Åtte av ti drammensere er medlem av et kirke-, tros- eller livssynssamfunn. Tre kommuner har lavere samlet oppslutning om religion og livssyn enn Drammen, målt i medlemsandel. Oslo har lavest medlemsandel, Fredrikstad har høyest. Seks av ti drammensere er medlem av Den norske kirke. Bare Oslo har lavere oppslutning om Den norske kirke enn Drammen, målt i medlemsandel. Tromsø ligger høyest. To av ti drammensere er medlem av et annet tros- eller livssynssamfunn. Bare Oslo har høyere oppslutning om andre tros- og livssynssamfunn enn Drammen, målt i medlemsandel. Tromsø ligger lavest.

6 6 Bruk av livsfaseritualer Fire av ti barn i Drammen blir døpt i Den norske kirke. Målt i antall døpte i % av antall fødte har bare Oslo lavere oppslutning om Den norske kirke enn Drammen. Tromsø har høyest andel, Oslo har lavest. Fire av ti barn i Drammen blir konfirmert i Den norske kirke. Målt i antall konfirmerte i Den norske kirke i % av antall 15-åringer har bare Oslo lavere oppslutning om Den norske kirke enn Drammen. Bergen har høyest andel. Gravferd er den kirkelige tradisjonen som står sterkest blant drammenserne. Bare to av ti bisettelser gjennomføres med borgerlig seremoniell, livssynsåpent seremoniell, annet kristent seremoniell eller seremoniell tilknyttet andre religioner. Målt i antall kirkelige gravferder i % av antall døde har bare Oslo og Trondheim lavere oppslutning om Den norske kirke enn Drammen. Tromsø har høyest andel, Oslo har lavest.

7 7 Deltagelse i gudstjenester Den gjennomsnittlige drammenser deltar i en gudstjeneste om lag hvert annet år. Bare Oslo har lavere oppslutning om Den norske kirke enn Drammen, målt i antall gudstjenestedeltagelser (søn- og helligdager) pr innbygger. Kristiansand har høyest andel. Medlemsoppslutning, kirkelige handlinger Bare Oslo og Tromsø har lavere oppslutning om Den norske kirke enn Drammen, målt i antall kirkelige handlinger 4 pr 1000 medlemmer. Oslo har lavest, Kristiansand har høyest oppslutning. 4 Dåp, konfirmasjon, vielse, gravferd.

8 8 Driftsnivået i Den norske kirke i Drammen er forholdsvis høyt Gudstjenester Den norske kirke i Drammen holder mange gudstjenester. Målt i gudstjenester pr 1000 innbyggere ligger Drammen som nummer fem av ASSS-kommunene. Sett i sammenheng med relativt lav medlemsandel og lav oppslutning, er driftsnivået høyt. Konserter og kulturarrangementer Den norske kirke i Drammen arrangerer mange konserter og andre kulturarrangementer i kirkene. Kulturarenadriften (bruk og utleie av kirkene som konsert- og arrangementsarena) er et tilbud til hele befolkningen. På dette området konkurrerer Drammen kirkelige fellesråd med Drammen Scener AS, særlig i adventstiden. Målt i konserter og kulturarrangementer pr 1000 innbyggere ligger Drammen høyest av ni ASSS-kommuner 5. 5 Tromsø er ikke tatt med i beregningen, på grunn av svært avvikende tall (mulig feilføring).

9 9 Drammen bruker forholdsvis lite ressurser på forvaltning og drift av gravplasser og krematorium Bare Tromsø bruker mindre ressurser enn Drammen på gravplasser og krematorium, målt i kroner pr innbygger. Trondheim bruker mest. Fordi Drammen kommune har overført ansvaret for låneopptak til kirkelige investeringer til fellesrådet, blir finansiering av kirkelige investeringer fordelt over flere år. Nøkkeltallene for de andre kommunene vil variere mer fra år til år. Gravferdsfunksjonene er delvis brukerfinansiert. Netto driftsutgift vil variere avhengig av hvilke funksjoner som er avgiftsbelagt, og størrelsen på avgiftene. Avgifter på gravferdsområdet varierer sterkt, og regulativene utformes ulikt. Det er derfor vanskelig å sammenlikne avgifter og avgiftsnivå. Kostra omfatter foreløpig ikke nøkkeltall for avgifter på gravferdsområdet. Bl.a. gravferdsutvalget (Lae-utvalget) har etterlyst slike nøkkeltall. I Bærum er gravferdsforvaltningen kommunalt organisert.