Sammenlignbare data for barnevernet i ASSS-kommunene 2001

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sammenlignbare data for barnevernet i ASSS-kommunene 2001"

Transkript

1 Prosjektrapport nr. 43/2002 Sammenlignbare data for barnevernet i ASSS-kommunene 2001 Kenneth Andresen, Liv Bente Hannevik Friestad, Nina Jentoft

2 Tittel Sammenlignbare data for barnevernet i ASSS-kommunene 2001 Forfattere Kenneth Andresen, Liv Bente Hannevik Friestad, Nina Jentoft Rapport Prosjektrapport nr. 43/2002 ISBN-nummer ISSN-nummer Trykkeri Agderforskning Pris 50,00 Bestillingsinformasjon Utgiver Agderforskning Serviceboks 415, N-4604 Kristiansand Telefon Telefaks E-post Hjemmeside 2

3 Forord Dette er rapportering av analyser av KOSTRA data fra 2001 for barnevernet i kommunene som deltar i prosjektet Effektiviseringsnettverk storkommuner (ASSS). Deltakerne er Fredrikstad, Bærum, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. I det videre arbeid i prosjektet skal vi på tilsvarende måte analysere nøkkeltall for 2002 og 2003 når disse foreligger. Neste rapportering vil bli basert på grunnlagstall for 2001 og Takk til deltakerne i arbeidsgruppen som har bestått av representanter fra barneverntjenesten i kommunene. Disse har vært avgjørende for å få til en god kvalitetssikring av grunnlagstall og for drøftinger av analysene. Denne rapporten er ført i pennen av Nina Jentoft, Agderforskning etter innspill fra Kenneth Andresen og Liv Bente Hannevik Friestad, begge fra Agderforskning, og representantene i arbeidsgruppen fra ASSS-kommunene. 3

4 Innhold 1 Innledning Etterspørsel Tilbud Om datagrunnlaget, kostras funksjonsinndeling og metodiske utfordringer Datagrunnlaget Kostras funksjonsinndeling Metodiske utfordringer Analyse Om behovet for barnevernet i kommunene Budsjettbetingelse Prioritering Dekningsgrad Struktur Om produktivitet Oppsummering av hver enkelt kommune Vedlegg: Om kommunenes organisering av barnevernet

5 Tabeller Tabell 1: Andel innbyggere 0-17 år, andel skilte- og separerte år. Kostra Andel ikke-vestlig innvandring Tabell 2: SSBs indeks for levekårsproblemer på kommunenivå Tabell 3: Netto driftsutgifter til sammen per innbygger 0-17 år og netto driftsutgifter per barnevernklient. Kostra Tabell 4: Andel barn 0-17 år med barnevernstiltak og som omfattes av barnevernundersøkelse. Kostra Tabell 5: Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk og andel undersøkelser som fører til tiltak. Kostra Figurer Figur 1: Kommunens samlede brutto utgifter (alle tjenesteområder) per innbygger. I 1000 kroner Figur 2: Brutto/Netto driftsutgifter til barnevernet (f.244, f.251 og f.252) i prosent av samlede brutto/netto driftsutgifter i kommunen. Kostra Figur 3: Andel netto driftsutgifter til barneverntjenesten (f:244), barn og unge som bor i sin opprinnelige familie (f: 251) og barn og unge som bor utenfor sin opprinnelige familie ( f:252). Kostra Figur 4: Barn med tiltak i opprinnelig familie ( f. 251) som andel av barn med tiltak i løpet av året. Kostra Figur 5: Brutto driftsutgifter til barneverntjenesten (f: 244) per barn. Kostra Figur 6: Brutto driftsutgifter per barn med tiltak i opprinnelig familie (f. 251). Kostra Figur 7: Brutto driftsutgifter/netto driftsutgifter per barn med tiltak utenfor opprinnelig familie (f. 252). Kostra

6 1 Innledning I denne rapporten skal vi presentere sammenlignbare tall for barnevernets virksomhet i de 9 kommuner som danner ASSS-prosjektet. Disse er: Fredrikstad, Bærum, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Sammenligningene tas for behov, prioritering, dekningsgrad, struktur og produktivitet. Før vi går inn på disse temaene i avsnittene 3 og utover, vil vi si noe om de metodiske utfordringene, datagrunnlaget med videre i avsnitt 2. Innledningsvis skal vi imidlertid vie vår oppmerksomhet til hva det er som er med å styre omfanget av barnevernet. Vi vil i hovedsak fokusere nærmere på en del faktorer av betydning for etterspørselen og tilbudet etter barnevernets tjenester. 1.1 Etterspørsel Barnevernets tjenester gis barn i alderen 0-23 år. Men barnevernsmottakere rekrutteres bare i alderen 0-18 år. Kun i de tilfeller hvor et vedtak om barneverntiltak er tatt før vedkommende er fylt 18 år og det anses å være et behov for oppfølging videre, kan dette gjøres til vedkommende fyller 23 år. Ser vi på Statistisk sentralbyrås (heretter kalt SSB) befolkningsframskrivinger sier disse noe om utviklingen framover for aldersgruppen 0-18 år. I tillegg vil barns og foreldres problemer og ressurser være med å styre etterspørselen. I rapporten: NOVA 1998:3 Kunnskapsstatus for forsterhjemsarbeidet av Havik og Backe- Hansen heter det: Undersøkelser over barnevernbarns familier viser fra alle land overrepresentasjon av mangelfull utdanning, marginalisert posisjon i forhold til arbeidsmarkedet og lav inntjening, og avhengighet av sosialhjelp og trygdeytelser. De viser videre at også innen familien har barnevernsbarn hatt helt annerledes belastninger enn sine jevnaldrende, ved at foreldrene deres er overrepresentert med hensyn til alkohol og stoffmisbruk og ved alvorlige psykiske lidelser. Indikatorer som kan være sentrale her er foreksempel: inntektene til barnefamiliene, andel helt arbeidsledige, andel sosialhjelpsmottakere, andel enslige forsørgere med videre. Når det gjelder ulike problemer som kan oppstå/være tilstede hos barnet og den/de voksne, kan følgende indikatorer være sentrale: utviklingen i andelen med psykiske problemer, andelen tunge rusmisbrukere og alkoholikere, andelen av enslige forsørgere, andelen skilteog separerte og andelen innvandrere fra ikke-vestlige land. I tillegg til disse faktorene som her er nevnt å være med å styre etterspørselen, kan det selvfølgelig være flere. I omtalen av behovene i den enkelte kommune for barnevernets tjenester, vil vi kommer tilbake med tall for enkelte av disse indikatorene. 6

7 1.2 Tilbud Tilbudet vil på den ene siden være dosert ut fra etterspørselen i den enkelte kommune. På den andre siden vil tilbudet være styrt av hvordan barneverntjenesten er organisert. Omtalen om barnevernets tiltaksarbeid nedenfor er hentet fra Bergen kommune. Modell for barneverntjenestens tiltaksarbeid: Foreldre høy egen problematikk Familiebaserte Plasseringsalternativer Institusjonsplasseringer Tradisjonelle forebyggende tiltak overfor barn Hjemmebaserte kompetansetiltak rettet mot foreldre Foreldre lav egen Barn lav problematikk Problematikk Kilde: Bergen kommune. Barn høy problematikk I diagrammet har vi delt barnevernstiltakene inn i 4 områder for å vise hvilke tiltak en kan nytte alt ettersom hvordan problemene defineres. Dersom barnet har lav problematikk og foreldrene lav egenproblematikk kan saken løses med forebyggende tiltak overfor barnet, eventuelt kombinert med råd/veiledning overfor foreldrene. Dette er de rimeligste sakene, med brukergruppen er vanligvis stor. Dersom tiltakene ikke treffer i forhold til problematikken kan svakhet i dette systemet medføre at tiltakene forlenges eller at behovet for tyngre tiltak på sikt øker. Dersom barnet har høyere problematikk, mens foreldrenes egne problemer er begrenset, kan det brukes foreldre kompetansetiltak (som MST: Multi Systemisk Treatment for ungdom, PMT: Parent Management Training for barn). Ved dårlig kapasitet på dette området vil presset øke mot plassering i kostbare/tidkrevende tiltak. Dersom foreldrene har store problemer og barna ikke har utviklet det samme, kan man benytte forsterhjem eller andre tiltak i familier. Dette er rimeligere tiltak enn institusjonsplassering. Dersom både barn og foreldre har store problemer må det gjerne nyttes institusjon for barnet. Dette er de dyreste tiltakene. Hovedutfordringene for barneverntjenesten er, jf. modellen ovenfor, å redusere tiden på hjelpetiltak overfor barnet, øke tilbudet til foreldreveiledning, for derigjennom å redusere etterspørselen etter institusjonsplasser/langtidsplasseringer. Vi forstår av det som står skrevet ovenfor at hvordan kommunenes barneverntjeneste er organisert og fungerer vil ha mye å si for antall brukere og netto/brutto driftsutgifter nå og i framtiden. Litt grovt sagt; lav ressursbruk nå kan gi høy ressursbruk siden, og høyere ressursbruk på forebyggende tiltak kan gi lavere kostnader siden. 7

8 2 Om datagrunnlaget, kostras funksjonsinndeling og metodiske utfordringer 2.1 Datagrunnlaget Data er hentet fra Kostra tallene publisert av Statistisk sentralbyrå (SSB). Disse tallene blir endret kontinuerlig etter hvert som kommunene melder inn feil til SSB eller at SSB oppdager feil i beregningene av nøkkeltallene. De data vi har brukt ble publisert , men justert Kostras funksjonsinndeling I Kostra er barneverntjenesten delt inn i tre funksjoner. Disse er: 244: Barneverntjeneste: Barneverntjeneste, inkl. oppfølging av vedtak som gjennomføres med ansatte eller personell engasjert i barneverntjenesten, barnevernberedskap/barnevernsvakt, utgifter til sakkyndig bistand/advokat til utredning og saksbehandling. 251: Barneverntiltak i familien: Støttekontakt, tilsynsførere, besøks- og avlastningshjem, hjemkonsulent, avlastning i hjemmet, barnehageopphold, økonomisk hjelp til barn, foreldre-/barnplasser, mødrehjem. 252: Barneverntiltak utenfor familien: Alle tiltak som innebærer plassering utenfor foreldrehjemmet, som: fosterhjem, barne- og ungdomshjem, beredskapshjem, akuttinstitusjon, inkl. midlertidig plasseringer. Inklusive hjelpetiltak iverksatt i tillegg til plassering. I den framstillingen som gis nedenfor, i tekst og grafikk, vil vi holde oss til denne inndelingen. 2.3 Metodiske utfordringer Vi skal i denne analysen bruke kostratallene tilnærmet uendret. Det er imidlertid noen forhold som bør nevnes når det gjelder dataene. 1. Rundt om i kommunene sitter mange mennesker som skal ha ansvar for å fylle ut skjemaene til kostra. Det vil naturligvis skje feil fra tid til annen. I ASSS-prosjektet har vi forsøkt å ta dette inn over oss ved at vi i arbeidsgruppemøtene for barnevern har kunne diskutere forhold vedrørende rapportering. 8

9 Feilføring som har kommet fram i møtene er i de fleste tilfeller tatt direkte opp med SSB av kommunene selv. 2. Det er imidlertid fortsatt noen forhold vi må ta høyde for i våre drøftinger: - Tromsø har lavere arbeidsgiveravgift enn de øvrige kommunene. Vi har ikke korrigert for dette i tallene fordi det ville innebære et svært arbeid med mulighet for ytterligere feilkilder. Tromsø tilhører sone 4 og har 5,1 % arbeidsgiveravgift. De andre kommunene tilhører sone 1 og har 14,1 % arbeidsgiveravgift. - Stavanger har som eneste kommune meldt inn at de fører adopsjonskonsulent under funksjon 180 ( kroner). Dette utgjør imidlertid bare 1 % av de totale bruttoutgiftene til funksjon 244 (hvor adopsjonskonsulent skulle vært ført), og en ubetydelig andel av de totale brutto utgiftene til barnevern, og vil slik ikke ha betydning for Stavangers rangering/plassering i de ulike analysene. - Trondheim oppgir at funksjon 244 Barneverntjenesten har en intern overføringsinntekt på kroner (flyktningemidler) og kroner (psykiatrimidler fra staten) som bidrar til å redusere netto forbruk på 244. Videre er det feilført kroner i husleieutgifter på funksjon 244, som skulle vært ført på funksjoner knyttet til andre virksomheter som deler lokaler med barneverntjenesten. Denne feilføringen fører til et for høyt forbruk på funksjon 244. Overnevnte feilføringer drar i hver sin retning. Vi har derfor ikke korrigert for dette. - Trondheim har utgifter på kroner på funksjon 244 som skulle vært ført på funksjon 251. Dette gjelder kjøp av forebyggende og familiestøttende tiltak rettet mot barn som bor i sitt opprinnelige hjem. Vi har korrigert for dette i analysen. 3. Ulik organisering kommunene imellom vil også kunne påvirke tallene og gjøre sammenligning vanskelig. Sandnes kommune oppgir at tjenesten i deres kommune er delt i fire ansvarsområder. Det som blir ført på de ulike tjenesteområdene blir ikke rendyrket fordi det følger tilknytning til seksjon og ikke funksjon. Sandnes mener dette tydelig viser seg på fordelingen av andel nettoutgifter til funksjonene 244/251 og 252. Funksjonsområde Lov om barneverntjenester pålegger kommunene å ha en barneverntjeneste som skal gjennomgå meldinger, gjennomføre undersøkelser, iverksette hjelpetiltak, utrede saker for fylkesnemnd og etablere, følge opp og evaluere tiltaksplaner for det enkelte barn og dets familie. Barneverntjenesten har også en råd og veiledningsplikt. Kommunene har også ansvar for tiltak en del hjelpetiltak hjemlet i lovens kap. 4. Hjelpetiltakene overfor barn som bor hjemme skal føres på funksjonsområde 251 i KOSTRA. En del kommuner har egne hele eller deler av stillinger som nyttes som hjelpetiltak i familiene. Dette er stillinger som for eksempel hjemkonsulenter, familieveiledere, miljøarbeidere og ulike former for team som arbeider med endringsarbeid hjemme hos familiene / i nettverkene. Noen kommuner nytter også deler av saksbehandlernes kapasitet til slikt tiltaksarbeid. Flere kommuner fører disse personellressursene på funksjonsområde 244 og ikke alle tiltak er iverksatt i henhold til enkeltvedtak. Enkelte kommuner har skilt de ulike funksjonene i et bestillerledd (føres på 244) og et utførerledd (tiltakene) som føres på 251 / 252. For eksempel går Trondheim og Bergen i en bestiller-utfører retning, mens Kristiansand og Bærum har integrerte tjenester. 9

10 Konklusjonen på dette er at 244 per i dag ikke bare måler saksbehandling men også deler av tiltaksarbeidet. Dette betyr at vi i denne rapporten ikke vil si saksbehandling når vi omtaler funksjon 244, men barneverntjenesten. 4. Stavanger har en eneste kommune i ASSS alle tilskudd i rammeoverføringene. 10

11 3 Analyse 3.1 Om behovet for barnevernet i kommunene Det er mange forhold som kan tenkes å kunne spille en rolle for hvorvidt en familie, et barn, trenger assistanse fra barnevernet. Innledningsvis vil vi derfor forsøke å peke på noen faktorer som sterkere enn andre vil kunne påvirke behovet for barnevernets tjenester, og derigjennom utgiftene og tilretteleggingen av tjenesten i den enkelt kommune. Hvor stor andel av befolkningen i kommunen som er 0-17 år, vil være en slik faktor. Dette tallet angir et maksimalt rekrutteringsgrunnlag. Imidlertid vil barnets situasjon i hjem og familie være avgjørende for hvorvidt det kan være aktuelt med barnevernets vurdering og inngripen. Vi vet at det er enkelte tilstander i familien som i større grad enn andre, kan skape et behov for barnevernets tjenester. I denne analysen har vi tatt med andel skilte- og separerte år og andel personer med ikke-vestlig innvandrer bakgrunn. En kunne tenke seg flere aktuelle indikatorer som andel rusmisbrukere med videre, men disse har vi ikke tall for. Indikatorer som kan trekke i motsatt retning kan være god levekår generelt. Tabell 1: Andel innbyggere 0-17 år, andel skilte- og separerte år. Kostra Andel ikke-vestlig innvandring Indikator: FRE BÆR DRA KRS SAN STA BER TRO TRØ Andel 0,22 0,25 0,21 0,25 0,28 0,24 0,23 0,23 0,25 innbyggere 0-17 år Andel 3,1 4,7 10,1 6,1 4,0 5,7 4,1 3,8 2,3 personer med innvandrerbakgrunn, ikke-vestlig Andel skilteog separerte år 12,6 11,0 14,3 11,5 9,6 10,9 11,6 11,6 10,9 Sandnes har den klart høyeste andelen av befolkningen i aldersgruppen 0-17 år, dernest kommer Bærum og Kristiansand. Drammen og Fredrikstad har den laveste andelen 0-17 år. Drammen og Fredrikstad har den høyeste andelen skilte- og separerte år i kommunen, Sandnes den laveste. Drammen, Kristiansand og Stavanger har den høyeste andelen innvandrere fra ikke-vestlige land. Fredrikstad i sør og Trondheim og Tromsø i nord har de laveste andelene. 11

12 Statistisk sentralbyrås levekårsindeks Det er oss bekjent ikke dokumentert en direkte sammenheng mellom levekårene i kommunene og behov for barnevernets tjenester. Det er imidlertid ikke urimelig å anta at lave levekår kan svekke foreldres mulighet til å kunne ta godt vare på barna sine, spesielt i tilfeller hvor det kommer som en ytterligere belastning til egen problematikk. Statistisk sentralbyrås indeks for levekårsproblemer 2000 er hentet fra Hjulet Enkelt indikatorer som er tatt med er sosialhjelp, dødelighet, uføretrygd, attføringspenger, vold, arbeidsledige, overgangsstønad og lav utdanning. For nærmere definisjoner av de enkelte delindeksene, se Hjulet 2001 (www.ssb.no/emner/03/hjulet2001/tabell-04.html). For hver indikator i indeksen er kommunene rangert i 10 like store grupper. Verdien 1 innebærer at kommunen tilhører de 10 % med lavest verdi på indikatoren, mens verdien 10 innebærer at kommunen tilhører de 10 % med høyest verdi på indikatoren. Samleindeksen som vi skal presentere her, uttrykker den gjennomsnittlige verdien på de 7 indikatorer for levekårsproblemer. Jo høyere verdi, jo flere levekårsproblemer sammenlignet med andre kommuner. Tabell 2: SSBs indeks for levekårsproblemer på kommunenivå Kommune Totalindeks Sosialhjelp Dødelighet Uføretrygd Attførings penger Vold Arbeids- Ledige Overgangsstønad Lav Utdanning Fredrikstad 7, Bærum 2, Drammen 7, Kristiansand 7, Sandnes 4, Stavanger 5, Bergen 6, Trondheim 6, Tromsø 6, Kilde: Hjulet Indeks for levekårsproblemer rangerer kommunene slik (fra de beste levekår og nedover): Bærum, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø, og Fredrikstad og Kristiansand. I levekårsindeksen ovenfor er lav utdanning regnet med. Derimot er ikke lav inntekt med. Målt ved bruttoinntekt per innbygger 17 år + ligger Bærum, Stavanger og Sandnes på topp godt over landsgjennomsnittet. Fredrikstad og Kristiansand ligger lavest, begge under landsgjennomsnittet. 12

13 Oppsummering av behovsprofil for barneverntjenester Når vi nedenfor skriver kommer best ut menes at kommunen har slike levekår eller skorer slik på våre utvalgte indikatorer at de utfra dette antas å ha de laveste behovene for barnevernets tjenester. Motsatt menes med å komme dårligst ut at de sannsynligvis har de største behovene for barnevernets tjenester. Fredrikstad kommer relativt dårlig ut sammenlignet med de andre kommunene på de indikatorene vi har valgt å fokusere på her. Andelen 0-17 åringer er imidlertid lav i denne kommunen sammenlignet med de andre. Blant de to-tre kommunene som kommer dårligst ut. Bærum kommer svært godt ut målt ved generelle levekår, ellers havner kommunen omtrent midt på treet. Alt i alt regner vi med at Bærum plassere seg blant de to-tre kommunene som kommer best ut. Drammen kommer rimelig godt ut målt ved utdanning og inntekter, men når levekårsbegrepet utvides kommer kommunen dårlig ut sammenlignet med de andre kommunene. Drammen ligger desidert høyest målt ved andel av befolkningen med innvandrer bakgrunn fra ikke-vestlige land, og andel skilte- og separerte år. Imidlertid er andelen 0-17 år lavest blant kommunene. Alt i alt må vi anta at kommunen har relativt store behov for barneverntjenesten sammenlignet med de andre. Blant de to-tre kommunene som kommer dårligst ut. Kristiansand kommer, sammen med Fredrikstad, dårligst ut av alle kommunene målt ved SSBs levekårsindeks! Kristiansand har et høyere utdanningsnivå enn landsgjennomsnittet, men inntektene ligger under landsgjennomsnittet. Andelen barn er ikke så høy som i Sandnes, heller ikke er andelen skilte- og separerte så høy som i Drammen og Fredrikstad. Kristiansand skorer imidlertid høyt på innvandring fra ikke-vestlige land. Samlet sett kan en forvente at Kristiansand på dette grunnlag er blant kommunene som kommer relativt sett dårlig ut behovsmessig. Sandnes har svært gode levekår. Befolkningen har relativt høye inntekter (på tross av et relativt lavt utdanningsnivå) og kommunen har lav andel skilte- og separerte. Sandnes har en relativt høy andel 0-17 år i befolkningen. Sammen med Bærum bør Sandnes komme godt ut sammenlignet med de andre kommunene. Stavanger skorer bra målt ved utdanning og inntekt. Kommunen ligger heller ikke spesielt høyt på andel skilte- og separerte. Kommunen har en relativt høy andel av befolkningen med innvandrere fra ikke-vestlige land. Målt ved SSBs levekårsindeks ligger Stavanger i midtgruppen av kommunene. Bergen plasserer seg i midtskiktet ved utdanning og inntekt, og også ved de andre indikatorene. SSBs levekårsindeks indikerer at Bergen tilhører midtgruppen. Trondheim og Tromsø ligger noe lavere målt ved brutto inntekt per person enn de andre store byene. Ellers ligger de rundt midten sammenlignet med de andre kommunene målt ved de andre indikatorene. Andelen innvandrere fra ikke-vestlige land er noe lavere i nord enn sør i landet 13

14 Samlet sett peker Fredrikstad, Drammen og Kristiansand seg ut som de kommunene med de største behovene for barnevernets tjenester. Bærum, Sandnes og Stavanger peker seg ut i motsatt retning. 14

15 3.2 Budsjettbetingelse I figur 1 vil vi innledningsvis illustrere forskjellene mellom kommunene når det gjelder størrelsen på de samlede brutto utgiftene per innbygger. Denne indikatoren gir en indikasjon på størrelsen på kommunenes forbruk totalt/størrelsen på budsjettene. Denne informasjonen er et nyttig bakteppe til vår analyse nedenfor. Figur 1: Kommunens samlede brutto utgifter (alle tjenesteområder) per innbygger. I 1000 kroner. Kostra ,0 35,0 30,0 Samlede bruttoutgifter (i 1000 kroner) per innbygger Gj.snitt 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 FRE BÆR DRA KRS SAN STA BER TRO TRØ Av figuren ser vi at Bærum, Drammen, Bergen og Stavanger har de høyeste brutto utgiftene per innbygger. Sandnes og Fredrikstad ligger lavest. Vi skal videre illustrere hvor stor andel av det totale kommunale budsjettet barnevernet utgjør. I figuren nedenfor er brutto driftsutgifter til barnevernet i prosent av samlede brutto driftsutgifter og netto driftsutgifter til barnevernet i prosent av samlede netto driftsutgifter illustrert. Brutto driftsutgifter som andel av brutto utgifter i kommunen kan si noe om budsjettbetingelsen eller de rammer tjenesten har å arbeide innenfor i kommunen. Denne indikatoren gir på den ene siden et bilde av fordelingen av midlene, på den andre siden sier den noe om tjenestens betydning i en kommuneøkonomi sammenheng. 15

16 Netto driftsutgifter barnevernet som andel av netto driftsutgifter i alt, viser driftskostnadene ved tjenesten i prosent av kommunens totale driftskostnader etter at driftsinntektene, som blant annet inneholder øremerkede tilskudd og eventuelle andre direkte inntekter, er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter og rammeoverføringer fra staten. Indikatoren kan dermed også si noe om prioriteringen av kommunens frie inntekter. Figur 2: Brutto/Netto driftsutgifter til barnevernet (f.244, f.251 og f.252) i prosent av samlede brutto/netto driftsutgifter i kommunen. Kostra ,5 4 3,5 3 2,5 2 Brutto utgifter barnevern som andel av totale brutto utgifter Netto utgifter barnevern som andel av totale netto utgifter Gj.snitt (bruttotall) Gj.snitt (nettotall) 1,5 1 0,5 0 FRE BÆR DRA KRS SAN STA BER TRO TRØ Barnevernet utgjør en liten andel av de totale brutto utgifter i kommunene. Vi ser av figuren at dette måltallet er høyest i Trondheim (3,5 %), og lavest i Bærum (2,4 %). Barnevernet utgjør videre en liten andel av kommunenes frie midler, varierende fra 3,3 % i Bærum og Sandnes, til 4,5 % i Kristiansand og Trondheim. Merknad: - Det er imidlertid to kommuner som har oppgitt feil i sine tall. Stavanger fører adopsjonskonsulent under funksjon 180 ( kroner). Dette utgjør imidlertid bare 1 % av de totale brutto utgiftene til funksjon 244, og en ubetydelig andel av de totale brutto utgiftene til barnevern, og vil ikke ha betydning for Stavanger plassering her og i tallene ellers i rapporten. - Trondheim oppgir at funksjon 244 Barneverntjenesten har en intern overføringsinntekt på kroner (flyktningemidler) og kroner (psykiatrimidler fra staten) som bidrar til å redusere netto forbruk på 244. Videre er det feilført kroner i husleieutgifter på funksjon 244. Denne feilføringen fører til et for høyt netto forbruk på funksjon 244. Overnevnte feilføringer går i hver sin retning. - Tromsø har lavere arbeidsgiveravgift enn de andre kommunene. 16

17 3.3 Prioritering Prioritering internt i hver enkelt kommune Under benevnelsen prioritering benytter Kostra nettotall. Ved å bruke netto driftsutgifter, får man et bilde av hvordan kommunen anvender sine frie inntekter. Nivået på denne type nøkkeltall vil blant annet både avhenge av behovet for barneverntjenesten og nivået på kommunenes frie inntekter (skatteinntekter og rammetilskudd fra staten), og hvor mye av det egentlig sier om prioritering kan diskuteres. Med disse forbehold presenteres disse indikatorene. Tabell 3: Netto driftsutgifter til sammen per innbygger 0-17 år og netto driftsutgifter per barnevernklient. Kostra Netto driftsutgifter per innb år Netto driftsutgifter per barn FRE BÆR DRA KRS SAN STA BER TRO TRØ Gj.snitt * * : Tall for Bergen er hentet fra bydelsoversikten i Kostra. Sandnes har den klart laveste netto driftsutgift til barneverntjenesten per innbygger 0-17 år. At Sandnes har noe lavere behov, målt blant annet ved levekårsindeksen, for barneverntjenestene enn i de andre kommunene (Sandnes har færrest barn med barneverntiltak i forhold til antall innbyggere 0-17 år), kan være en mulige forklaringer på dette. Kommunen selv framholder imidlertid en svært stram budsjettramme og streng praksis for når hjelp innvilges som en forklaringen på dette funnet. Det opplyses at barnevernavdelingen har en høy henleggelsesprosent etter undersøkelse, nærmere 50 %, og at dette i stor grad skyldes stramme budsjetter. Det finnes imidlertid også andre mulige forklaringer som organisering og kvalitet på tjenesten. Fredrikstad, Drammen og Trondheim ligger høyest ved bruk av dette måltallet. Fredrikstad skorer høyt på flere levekårsindikatorene vi har presentert høye behov kan altså være en av forklaringene her. Det samme gjelder Bergen. I Trondheims tilfelle er det vanskelig å gi en forklaring på at de ligger relativt høyt, annet enn en relativt høy prioritering av området og høy kvalitet på tjenestene (?). Videre ser vi at Sandnes også ligger lavest målt ved netto driftsutgifter per barn i barnevernet. Trondheim og Bærum har de høyeste netto driftsutgifter per barn i barnevernet, henholdsvis 68 % og 64 % høyere enn Sandnes kommune. Mulige forklaringer til at noen kommuner skorer høyere på dette måltallet kan være en høyere prioritering og/eller kvalitet på tjenestene i barnevernet enn i de andre kommunene, men også ineffektiv drift. Merknad: - Viser til merknad under avsnittet over. 17

18 Prioritering innen barnevernet i hver enkelt kommune Mens netto driftsutgifter til barneverntjenesten kan si noe om kommunenes prioritering av barnevernet sammenlignet med de andre tjenestesektorene i kommunen, viser netto driftsutgifter fordelt på de ulike funksjoner innen barnevernsarbeidet den interne prioriteringen. Figur 3: Andel netto driftsutgifter til barneverntjenesten (f:244), barn og unge som bor i sin opprinnelige familie (f: 251) og barn og unge som bor utenfor sin opprinnelige familie ( f:252). Kostra % 90 % 80 % 70 % Andel netto utgifter til barn som bor utenfor sin opprinnelige familie (f.252) Andel netto driftsutgifter til barn i opprinnelig familie (f. 251) 60 % 50 % Andel netto driftsutgifter til barnevernstjenesten (f.244) 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % FRE BÆR DRA KRS SAN STA BER TRO TRØ Gj.snitt Ingen av kommunene er helt likt organisert eller driver barnevernet helt likt. Derfor er det ikke mulig å si hvordan utgiftene bør fordele seg mellom de ulike funksjonene. En ser imidlertid at, med unntak av Bærum og Kristiansand, benyttes over halvparten av netto driftsutgifter til barn og unge som bor utenfor sin opprinnelige familie. Dette er som forventet da tiltak som fosterhjem og institusjonsplasser i de fleste tilfeller er mer kostbare enn tiltak i familien, jfr. omtalen innledningsvis. Vi ser videre av Fredrikstad og Stavanger er de to kommunene som har den laveste andel netto utgifter til barn i opprinnelig familie. Spesielt interessant er den store forskjellen det er på andel driftsutgifter til barneverntjenesten. Mens Bærum bruker 43,2 % av alle utgifter til saksbehandling (Kristiansand på en god 2 re plass med 41,7 %), oppgi Sandnes 9,9 %. Siden forskjellene er så store som her må virksomhetens organisering og innretning være en forklaring på forskjellene mellom billige og dyre barnevernkommuner. Hvordan administrative ressurser registreres vil også være sentralt. Kostra klarer i liten grad å skille utgiftene til forebyggende aktiviteter, råd og 18

19 veiledning fra den mer ordinære saksbehandlingen. Det betyr at ulik satsing innenfor disse aktivitetene og hvordan disse innebygges i systemet, vil kunne få betydning for denne sammenligningen. Merknad: - Sandnes oppgir at som følge av at området er delt i fire ansvarsområder, blir det som blir ført på de ulike tjenesteområdene ikke rendyrket fordi det følger tilknytning til seksjon og ikke til funksjon. Sandnes oppgir at dette tydelig viser seg på fordelingen av nettoutgifter til f. 244, f. 251 og f Dette betyr at vi ikke kan legge for stor vekt på fordelingen i illustrasjonen ovenfor. Dette gjelder kanskje for flere kommuner også? - Viser også til tidligere merknad om feilføring for Trondheim kommune. 19

20 3.4 Dekningsgrad Tabell 4: Andel barn 0-17 år med barnevernstiltak og som omfattes av barnevernundersøkelse. Kostra Andel barn med undersøkelse ift. antall innb år Andel barn med barnevernstil tak ift. ant. Innb år FRE BÆR DRA KRS SAN STA BER TRO TRØ Gj.snitt 2,5 1,2 2,9 2,0 1,9 1,8 2,0* 1,7 1,7 2,0 4,3 2,5 3,6 3,3 2,7 3,8 3,4* 3,2 3,2 3,3 * : Tall for Bergen er hentet fra bydelsoversikten i Kostra. Drammen ligger på topp med høyeste andel barn 0-17 år med barnevernundersøkelse (2,9 %), tett fulgt av Fredrikstad (2,5 %). Fredrikstad og Drammen antas å være blant de kommunene med de høyeste behovene for barnevernet. I tillegg vil kommunenes praksis for når det foretas en undersøkelse også spille inne her. Vi ser at Bærum ligger klart i bunn når det gjelder andel barn med undersøkelse i forhold til antall innbyggere 0-17 år. Bærum antas å være en av kommunene med de laveste behovene. Når det gjelder andel barn med tiltak i forhold til antall innbyggere 0-17 år ligger Fredrikstad høyest (4,3 %), fulgt av Stavanger (3,8 %). At Fredrikstad ligger høyt var ventet, mer uventet er det imidlertid at Stavanger kommer såpass høyt ut her. Bærum kommune ligger også her lavest med 1,2 %. 20

Prosjektrapport nr. 21/2003. ASSS Barnevern. Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt

Prosjektrapport nr. 21/2003. ASSS Barnevern. Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt Prosjektrapport nr. 21/2003 ASSS Barnevern Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt Tittel Sammenlignbare data for barnevernet i ASSS-kommunene Forfattere Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune

Detaljer

ASSS V: Sosialtjenesten

ASSS V: Sosialtjenesten Prosjektrapport nr. 26/2003 ASSS V: Sosialtjenesten Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt Tittel Forfattere ASSS V: Sosialtjenesten Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen og Rune Jamt Rapport Prosjektrapport

Detaljer

ASSS Pleie og omsorg 2002

ASSS Pleie og omsorg 2002 Prosjektrapport nr. 37/23 ASSS Pleie og omsorg Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt Tittel ASSS: Pleie og omsorg Forfattere Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt Rapport Prosjektrapport

Detaljer

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Innholdsfortegnelse: Om rapporten... 3 Sammendrag... 4 Hovedtall for barnevernet:... 5 Kommunene satser på barnevernet

Detaljer

ASSS V: Finansielle nøkkeltall

ASSS V: Finansielle nøkkeltall Prosjektrapport nr. 15/2003 ASSS V: Finansielle nøkkeltall Rune Jamt, Kenneth Andresen og Gjermund Haslerud Tittel Forfattere ASSS V : Finansielle nøkkeltall Rune Jamt, Kenneth Andresen og Gjermund Haslerud

Detaljer

Status for barnevernet i Eidsvoll

Status for barnevernet i Eidsvoll Status for barnevernet i Eidsvoll Status i saker 2012 2013 2014 Antall meldinger 248 334 309 Antall barn under omsorg 31 41 48 Antall private tiltak 12 7 8 Fristoverskridelser 76 % 50 % 2,6 % Status per

Detaljer

Prosjektrapport nr. 14/2003. ASSS V: Barnehager. Rune Jamt, Kenneth Andresen, Gjermund Haslerud

Prosjektrapport nr. 14/2003. ASSS V: Barnehager. Rune Jamt, Kenneth Andresen, Gjermund Haslerud Prosjektrapport nr. 14/2003 ASSS V: Barnehager Rune Jamt, Kenneth Andresen, Gjermund Haslerud Tittel Forfattere ASSS V: Barnehager Rune Jamt, Kenneth Andresen og Gjermund Haslerud Rapport Prosjektrapport

Detaljer

KS Effektiviseringsnettverk Samhandling for utsatte barn og unge, feb 2013, Bergen

KS Effektiviseringsnettverk Samhandling for utsatte barn og unge, feb 2013, Bergen KS Effektiviseringsnettverk Samhandling for utsatte barn og unge, feb 213, Bergen Indikatorer som viser status i tjenestene som tilbys utsatte barn og unge INDIKATORER FOR BEHOV 1. Indikatoren «Andel skilte

Detaljer

Prosjektrapport nr. 38/2003. ASSS Teknisk. Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt

Prosjektrapport nr. 38/2003. ASSS Teknisk. Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt Prosjektrapport nr. 38/23 ASSS Teknisk Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt Tittel Sammenlignbare data for Teknisk i ASSS-kommunene 22 Forfattere Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt

Detaljer

Byrådssak 258/14. Statusrapport for barnevernet 2013 ESARK-4530-201400149-35

Byrådssak 258/14. Statusrapport for barnevernet 2013 ESARK-4530-201400149-35 Byrådssak 258/14 Statusrapport for barnevernet 2013 MARO ESARK-4530-201400149-35 Hva saken gjelder: Det legges med dette frem en kortfattet orientering om status i barnevernet for 2013. Byrådet vil i løpet

Detaljer

Byrådssak 187/15. Statusrapport for barnevernet 2014 ESARK-4530-201500079-9

Byrådssak 187/15. Statusrapport for barnevernet 2014 ESARK-4530-201500079-9 Byrådssak 187/15 Statusrapport for barnevernet 2014 MARO ESARK-4530-201500079-9 Hva saken gjelder: I saken presenteres status for barnevernets arbeid i 2014. Statusrapportens formål er å gi en kortfattet

Detaljer

Utgifter og inntekter blir bokført på samme ansvar som tidligere med unntak av Barnevernsvakten som skal føre sine utgifter på ansvar 304 500.

Utgifter og inntekter blir bokført på samme ansvar som tidligere med unntak av Barnevernsvakten som skal føre sine utgifter på ansvar 304 500. Barneverntjenester er nå organisert som egen bydekkende virksomhet. Barnevernsvakten er organisert under den nye virksomheten mens barneverntjenesten for flyktninger er fortsatt under Flyktningseksjonen.

Detaljer

ASSS Høstsamling 2015. Velkommen!!

ASSS Høstsamling 2015. Velkommen!! ASSS Høstsamling 2015 Velkommen!! Evaluering vårsamlingen 2015 Fra kommentarene Fungerte bra Gode innlegg fra kommunene Kunnskapsdeling med andre kommuner God blanding av innlegg og gruppearbeid Idejakt

Detaljer

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Februar 2016 26.02.2016 Skedsmo Kommune, Helse- og sosialsektoren 1 ORGANISASJONSKART HELSE- OG SEKTOREN 26.02.2016 Skedsmo Kommune,

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2014 KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene

Detaljer

INNLEDNING... 3. 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6

INNLEDNING... 3. 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6 Side 1 av 17 Innhold INNLEDNING... 3 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6 2 RESSURSBRUK... 7 2.1 Alle tjenester... 7 2.2 Grunnskole... 8 2.3 Pleie

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

SEKTORDEL SOSIAL OG BARNEVERN

SEKTORDEL SOSIAL OG BARNEVERN SOSIAL OG BARNEVERN 1. ORGANISERING/OPPGAVER kommune Sosial- og barneverntjenesten og Vedtekter, samarbeidsavtale, styringsgruppe Åpen 3 dager i uken Avdelingskontor kommune Sosial- og barnevernleder og

Detaljer

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214

Detaljer

Referat KOSTRA barnevern arbeidsgruppemøte 09.05.11

Referat KOSTRA barnevern arbeidsgruppemøte 09.05.11 dyr, 09.05.2011 Til stede: Anne Jensen, KS Sissel Ferstad, KRD Solveig Valseth, BLD Anders Humstad, BLD Jan Motzfeldt Dahle, Oslo kommune Trygve Kalve, SSB Unni Grebstad, SSB John Åge Haugen, SSB Tone

Detaljer

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008)

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008) - 18 - A1. Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbygger, konsern 48945 Moss 48782 Hamar 4,7 Rana A1. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 4,3 Bærum 48441 Lillehammer

Detaljer

Intern korrespondanse

Intern korrespondanse BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for helse og omsorg Intern korrespondanse Saksnr.: 201300045-50 Saksbehandler: JPST Emnekode: ESARK-4530 Til: Fra: Bystyrets kontor Byråd for helse og omsorg Dato: 8. november

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2013

KOSTRA NØKKELTALL 2013 KOSTRA NØKKELTALL 2013 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2013 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 2013 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2013. Tallene

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Helse- og sosialetaten

Helse- og sosialetaten Helse- og sosialetaten Informasjon om etatens ressurser, tjenester og oppgaver. Etatens tjenester: Tjenestene er delt inn i hovedområder: Kommunehelsetjenesten, pleie- og omsorgstjenesten, barneverntjenesten,

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON. Kvalitet og ressursbruk i barneverntjenesten NORD. Tromsø kommune. Vi skaper trygghet K O M R E V

FORVALTNINGSREVISJON. Kvalitet og ressursbruk i barneverntjenesten NORD. Tromsø kommune. Vi skaper trygghet K O M R E V FORVALTNINGSREVISJON Kvalitet og ressursbruk i barneverntjenesten Tromsø kommune Vi skaper trygghet K O M R E V NORD Rapport 2008 Forord Kontrollutvalget i Tromsø kommune vedtok 12. september 2007 å få

Detaljer

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Hovedutvalg for barn og unge har møte den 21.12.2010 kl. 10.00 Befaring Øvre Alta Skole/ Møterom på Altafjord Gjestegaard og Spa Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51

Detaljer

Dato: 03.03.2014 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: Hilde Graff (avd.dir. barn og unge) /Hilde Marie Myrvold (barnevernsjef) 323.0

Dato: 03.03.2014 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: Hilde Graff (avd.dir. barn og unge) /Hilde Marie Myrvold (barnevernsjef) 323.0 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 03.03.2014 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2014/164 Hilde Graff (avd.dir. barn og unge) /Hilde Marie Myrvold (barnevernsjef) 323.0 Saksgang Utvalg Møtedato Bydelsutvalget

Detaljer

Statistikk over barnevernsklienter

Statistikk over barnevernsklienter Statistikk over barnevernsklienter Mechthild Opperud, mechthild.opperud@broadpark.no 18.11.2013 Dette notat inneholder offisiell statistikk over antall barnevernklienter og utbredelse av tiltak 2008-2012,

Detaljer

ASSS - RAPPORTER - SAMMENLIGNING AV RESSURSBRUK OG KVALITET I DE 10 STØRSTE KOMMUNENE

ASSS - RAPPORTER - SAMMENLIGNING AV RESSURSBRUK OG KVALITET I DE 10 STØRSTE KOMMUNENE SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200806597 : E: 145 &14 : Torunn S. Nilsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 28.10.2008 106/08 Bystyret 11.11.2008 ASSS

Detaljer

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010.

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. KOSTRA 2010 En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. Oransje: Større enn Lillehammer Turkis: Mindre enn Lillehammer Befolkning

Detaljer

Gjennomgang av barneverntjenesten i Levanger

Gjennomgang av barneverntjenesten i Levanger Gjennomgang av barneverntjenesten i Levanger Problemstilling Problemstilling: Hva kan forklare at Levanger kommune har stort omfang av barneverntjenester? Metode: Intervjuer: barnevernleder, stedfortreder,

Detaljer

Hvor er det best å bo? Valg av indikatorer på måling av levekårsforskjeller

Hvor er det best å bo? Valg av indikatorer på måling av levekårsforskjeller Hvor er det best å bo? Valg av indikatorer på måling av levekårsforskjeller Anders Barstad, Gruppe for demografi og levekårsforskning, Statistisk sentralbyrå Måling av levekårsforskjeller og hvor det er

Detaljer

Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015

Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015 Holmestrand kommune Service - Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015 Ordfører Alf Johan Svele Holmestrand kommune Statsbudsjettet for 2016 Økning i frie inntekter på ca. 19,5 mill. kroner Av dette tar

Detaljer

Norddal kommune. Arbeidsgrunnlag /forarbeid

Norddal kommune. Arbeidsgrunnlag /forarbeid Norddal kommune Arbeidsgrunnlag /forarbeid Innholdet i dette dokumentet er basert på uttrekk fra Kostra, Iplos og SSB og presentasjonen er tilpasset en gjennomgang og refleksjon i kommunens arbeidsgruppe.

Detaljer

1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD

1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD 1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD Levekårsindeksen og levekårsindikatorene skal si noe om hvilke sosiale og helsemessige virkninger en nedbygging og omstilling i industrien kan gi. Det er selvfølgelig mange

Detaljer

Tjenesteproduksjon og effektivitet

Tjenesteproduksjon og effektivitet Vedlegg til -rapportene 2012 Utkast 04.09.2012 Tjenesteproduksjon og effektivitet KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 1. Innledning I kapittel 4 i

Detaljer

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger

Detaljer

ISK/BAFA/Barneverntjenesten: 15 årsverk ( 8620 b 0-18)

ISK/BAFA/Barneverntjenesten: 15 årsverk ( 8620 b 0-18) ISK/: 15 årsverk ( 8620 b 0-18) 102 barn under omsorg (fosterhjem/institusjon) 169 barn har hjelpetiltak mens de bor hjemme. X/barn er under utredning. Mange saker per saksbehandler! PRIS: 26 500 000 Omorganisering

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON. Kvalitet og ressursbruk i barneverntjenesten NORD. Lyngen kommune. Vi skaper trygghet K O M R E V

FORVALTNINGSREVISJON. Kvalitet og ressursbruk i barneverntjenesten NORD. Lyngen kommune. Vi skaper trygghet K O M R E V FORVALTNINGSREVISJON Kvalitet og ressursbruk i barneverntjenesten Lyngen Vi skaper trygghet K O M R E V NORD Rapport 2007 ii Forord Kontrollutvalget i Lyngen har gjennom bestilling datert 20.04.2007 vedtatt

Detaljer

Saksbehandler: Therese N. Knutsen/Kristine Holmbakken Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/ Dato: *

Saksbehandler: Therese N. Knutsen/Kristine Holmbakken Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/ Dato: * SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Therese N. Knutsen/Kristine Holmbakken Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/1216-1 Dato: * SØKNAD OM ØREMERKEDE MIDLER SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2013 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÈ

Detaljer

Barnevernet i små kommuner status og utfordringer

Barnevernet i små kommuner status og utfordringer Barnevernet i små kommuner status og utfordringer Presentasjon av sentrale resultater fra prosjektet Deloitte AS. Oslo,22.10.2012 Innhold Sidetall Formål og tilnærming 2 Små kommuners utfordringer på barnevernsområdet

Detaljer

KOSTRA sammenligninger til ASSS - kommunene

KOSTRA sammenligninger til ASSS - kommunene Vedlegg C KOSTRA sammenligninger til ASSS - kommunene Innholdsfortegnelse: 1 Innledning...9 1.1 Endringer i rammebetingelser...1 1.1.1 Kommunesektorens pensjonsutgifter...1 1.1.2 Endringer i barnehageloven...1

Detaljer

Barnehager: Struktur og ressursbruk

Barnehager: Struktur og ressursbruk Prosjektrapport nr. 40/2002 Barnehager: Struktur og ressursbruk Kenneth Andresen, Liv Bente Hannevik Friestad, Nina Jentoft Tittel Forfattere Barnehager: Struktur og ressursbruk Kenneth Andresen, Liv Bente

Detaljer

Effektiviseringsnettverk storkommuner

Effektiviseringsnettverk storkommuner FoU rapport nr. 2/2004 Effektiviseringsnettverk storkommuner Sluttrapport ASSS V Kenneth Andresen, Gjermund Haslerud, Rune Jamt, Nina Jentoft Tittel Forfattere Effektiviseringsnettverk storkommuner Sluttrapport

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Svein Olav Hansen FORSØK MED NY ANSVARSDELING MELLOM STAT OG KOMMUNE PÅ BARNEVERNOMRÅDET

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Svein Olav Hansen FORSØK MED NY ANSVARSDELING MELLOM STAT OG KOMMUNE PÅ BARNEVERNOMRÅDET SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/3437-1 Arkiv: F47 Saksbehandler: Svein Olav Hansen Sakstittel: FORSØK MED NY ANSVARSDELING MELLOM STAT OG KOMMUNE PÅ BARNEVERNOMRÅDET Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens

Detaljer

Intern korrespondanse

Intern korrespondanse BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for finans, konkurranse og eierskap Intern korrespondanse Til: Byråd for finans, konkurranse og omstilling v/ Liv Røssland Fra: Kommunaldirektør for finans, konkurranse og

Detaljer

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015 Halden kommune Agenda Kaupang AS 13.02.2015 1 Samlet utgiftsbehov: som normalt 2 Samlede justerte utgifter: som snitt i gruppen 3 Kostnadsforskjeller pr. tjeneste 4 Samlede netto utgifter-konklusjon Samlede

Detaljer

SOSIAL OG BARNEVERN SOSIAL OG BARNEVERN 1. ORGANISERING/OPPGAVER 2. RESSURSBRUK. Sosial- og barneverntjenesten Flesberg og Rollag

SOSIAL OG BARNEVERN SOSIAL OG BARNEVERN 1. ORGANISERING/OPPGAVER 2. RESSURSBRUK. Sosial- og barneverntjenesten Flesberg og Rollag SOSIAL OG BARNEVERN 1. ORGANISERING/OPPGAVER kommune Sosial- og barneverntjenesten og Vedtekter, samarbeidsavtale, styringsgruppe Åpen 3 dager i uken Avdelingskontor kommune Sosial- og barnevernleder og

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.398 Fauske nr.410 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartdårligere enn disponibelinntekt skulle tilsi Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt,

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammenstilling og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

Tjenesteanalyse Eiendomsforvaltning 2015

Tjenesteanalyse Eiendomsforvaltning 2015 Tjenesteanalyse Eiendomsforvaltning 2015 1. Fakta om tjenesten Eiendomsforvaltningen er organisert som en av tre avdelinger i enheten Teknisk Drift og Eiendom, og ledes av avdelingsleder Eiendom. Avdelingens

Detaljer

4.6 Barne- og ungdomsvern (VO nr 50)

4.6 Barne- og ungdomsvern (VO nr 50) 4.6 Barne- og ungdomsvern (VO nr 50) 4.6.1 Innledning Virksomhetsområdet omfatter barneverntjenestens administrasjon, barneverntiltak i familien, barneverntiltak utenfor familien, botiltak for enslige

Detaljer

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner KOSTRA data kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner 100,0 BBehovsprofil Diagram C: Alderssammensetning 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 0,0 2007 2008 Namdalseid Inderøy Steinkjer Nord

Detaljer

Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2015

Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2015 Versjon 30.10.2015 Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2015 Fra og med statistikkåret 2013 vil all rapportering av data på barnevern (KOSTRA skjema 15) være basert på filuttrekk fra fagsystem.

Detaljer

KOSTRA-rapportering for 2014

KOSTRA-rapportering for 2014 KOSTRA-rapportering for 2014 SSB foreløpige KOSTRA-tall pr 15. mars Kvalitetssikring Ressursbruk på rapportering Viktig å sikra nytteverdien Data må kunna samanliknast Rettefrist 15.4 Endeleg publisering

Detaljer

Fosterhjem 2013-16. 11. mars 2013

Fosterhjem 2013-16. 11. mars 2013 Fosterhjem 2013-16 11. mars 2013 1. Innledning... 2 2. Etablering av barn i fosterhjem... 2 3. Veiledning og oppfølging av fosterforeldre... 3 4. Beredskap for fosterhjemmene... 4 5. Samvær mellom fosterbarn

Detaljer

«MIDTRE AGDER» TJENESTEKVALITET JFR KOMMUNEBAROMETERET

«MIDTRE AGDER» TJENESTEKVALITET JFR KOMMUNEBAROMETERET «MIDTRE AGDER» TJENESTEKVALITET JFR KOMMUNEBAROMETERET Kommunestrukturprosjektet «Midtre Agder» består av kommunene: Audnedal - INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold Kommunebarometeret et verktøy i utredningsprosessen

Detaljer

Hva er KOSTRA? Rådgiver Arvid Ekremsvik

Hva er KOSTRA? Rådgiver Arvid Ekremsvik Hva er KOSTRA? KOmmune-STat-RApportering Foreløpige tall 15. mars Endelige tall 15. juni Sier mye om produktiviteten, lite om etterspørselen De ordinære tallene sier lite eller ingenting om kvaliteten

Detaljer

Figurer oppdatert med KOSTRA-tall for 2013

Figurer oppdatert med KOSTRA-tall for 2013 Vedr. oppfolging av forvaltningsrevisj onsrapport - Kvalitet, bemanning og ressursbruk i barnevernti enesten i BodO : Figurer oppdatert med KOSTRA-tall for 213 lnnhold Prioritering... ----..---...---...2

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg Martin S. Krane Rådgiver Overordnet analyse bakgrunn Plan for forvaltningsrevisjon skal utarbeides av kontrollutvalget minst én gang per kommunestyreperiode

Detaljer

MULIG UTVIDET SAMARBEID MELLOM TJENESTER FOR BARN OG UNGE, OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER.

MULIG UTVIDET SAMARBEID MELLOM TJENESTER FOR BARN OG UNGE, OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER. MULIG UTVIDET SAMARBEID MELLOM TJENESTER FOR BARN OG UNGE, OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER. Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår Saksbehandler: Torgeir Sæter Arkivsaknr.:

Detaljer

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE 12/1733-2 053 &14 BARNEVERN Data fra enhetens styringskort for 2009-2011 Fokusområde Suksessfaktor Indikator 2011 2010 2009 Nasjon 2011 Ansatte 1. Kompetanseutviklingsplan

Detaljer

Rogaland Revisjon IKS

Rogaland Revisjon IKS Rogaland Revisjon IKS KOSTRA erfaringer videre utvikling Bernt Mæland Fagansvarlig forvaltningsrevisjon Vi sikrer fellesskapets verdier! www.rogaland-revisjon.no 1-4. Standard prosjektfaser Prosessflyt

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO MSC-14/18264-2 93657/14 14.10.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

MØTEINNKALLING Omsorgs- og oppvekstutvalget

MØTEINNKALLING Omsorgs- og oppvekstutvalget Møte nr. 1/2014 MØTEINNKALLING Omsorgs- og oppvekstutvalget Omsorgs- og oppvekstutvalget holder møte den 11.02.2014 klokka 13:00 på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon Leder Nestleder Medlem Medlem

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 28.02.2011 18/11 BARNEVERNETS RAPPORTERING TIL FYLKESMANN ANDRE HALVÅR 2010

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 28.02.2011 18/11 BARNEVERNETS RAPPORTERING TIL FYLKESMANN ANDRE HALVÅR 2010 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200800207 : E: F40 &14 : Lilly Anne Håversen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 28.02.2011 18/11 BARNEVERNETS

Detaljer

Forsøk med ny ansvarsdeling mellom stat og kommune på barnevernområdet invitasjon til å søke om deltakelse

Forsøk med ny ansvarsdeling mellom stat og kommune på barnevernområdet invitasjon til å søke om deltakelse Forsøk med ny ansvarsdeling mellom stat og kommune på barnevernområdet invitasjon til å søke om deltakelse Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet inviterer landets kommuner til å søke om å

Detaljer

Ressursanalyse av sosialadministrasjonen i NAV. - Sauherad kommune -

Ressursanalyse av sosialadministrasjonen i NAV. - Sauherad kommune - Ressursanalyse av sosialadministrasjonen i NAV - Sauherad kommune - Forprosjekt nr: 722012 2013 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 1 1.1 Bakgrunn og rammer... 1 1.2 KOSTRA... 1 1.3 Kommunegrupper i KOSTRA...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo Hovedrapport ASSS-NETTVERKET 213 Rapporteringsåret 212 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local

Detaljer

NLK Gausdal Nord-Aurdal Oppland 37,7 34,6 41,4 35,4. Tjenester til hjemmeboende, andel av netto driftsutgifter til plo

NLK Gausdal Nord-Aurdal Oppland 37,7 34,6 41,4 35,4. Tjenester til hjemmeboende, andel av netto driftsutgifter til plo 1. Beskrivelse av tjenesten Hjemmetjenesten i NLK er lokalisert i 2 soner. Dokka og Torpa. Hjemmetjenesten Dokka har et budsjett på 17 683 500,-, mens Torpa har budsjett på 13 050 400,- Lønn faste stillinger

Detaljer

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Sigmund Engdal, Kommuneøkonomikonferansen 2015, Oslo 28.

Detaljer

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON n r. 111 Bamble nr. 162 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klart bedre enn disponibel inntekt skulle tilsi Plasseringer Oppdater t til 20 15-bar ometer et (sammenliknbar

Detaljer

Rusproblemer og hopning av øvrige levekårsulemper i storbyene

Rusproblemer og hopning av øvrige levekårsulemper i storbyene Rusproblemer og hopning av øvrige levekårsulemper i storbyene Presentasjon den 07.11.2012 Knut Løyland telemarksforsking.no 1 Bakgrunn Problemstillinger Datagrunnlag Disposisjon Betydningen av rustilfeller

Detaljer

Kommunebarometeret 2010 1. Korrigert inntekt inkl. e-skatt: 95 % av landsgjennomsnittet

Kommunebarometeret 2010 1. Korrigert inntekt inkl. e-skatt: 95 % av landsgjennomsnittet Kommunebarometeret 2010 1 Analysen for din egen kommune: 0926 Lillesand Rangering Kommunebarometeret 17 av 429 kommuner Rangering uten hensyn til inntektsnivå 56 av 429 kommuner Korrigert inntekt inkl.

Detaljer

SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN. Arkivsak Arkivkode : 200802229 : E: 210 &14

SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN. Arkivsak Arkivkode : 200802229 : E: 210 &14 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200802229 : E: 210 &14 : Trygve Apeland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 19.05.2008 37/08 RESULTATVURDERING

Detaljer

KOSTRA-analyse 2013 Bodø kommune - publisering pr 17. mars 2014

KOSTRA-analyse 2013 Bodø kommune - publisering pr 17. mars 2014 KOSTRA-analyse 2013 Bodø kommune - publisering pr 17. mars 2014 KS-K rapport 08/2014 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag 4 2 Innledning 5 2.1 Bakgrunn 5 2.2 Valg av sammenligningskommuner 5 2.3 KOSTRA 9 2.4

Detaljer

TJENESTEANALYSE FOR BARNEVERNTJENESTEN

TJENESTEANALYSE FOR BARNEVERNTJENESTEN TJENESTEANALYSE FOR BARNEVERNTJENESTEN Utarbeidet av: Sylvia Vik Mittet, enhetsleder Gerd Sæther Jordal, barnevernleder Åndalsnes, 17.12.15 1 Innholdsfortegnelse: Innholdsfortegnelse: 2 1. INNLEDNING 3

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

Ungdom i overgangen til en voksentilværelse mellom barnevernet og NAV?

Ungdom i overgangen til en voksentilværelse mellom barnevernet og NAV? Inger Oterholm Diakonhjemmet høgskole Ungdom i overgangen til en voksentilværelse mellom barnevernet og NAV? Nettverkssamling om bomiljøarbeid Husbanken 9. Oktober 2015 1 Temaer i presentasjonen Ungdom

Detaljer

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 71/14 Saksbeh. Morten Ottesen Haldorhamn Jour.nr 13/13726 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 15.12.14 SAK 71/14: ASSS-RAPPORT OG NØKKELTALL

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammensetning og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

Saksframlegg. INSTITUSJONSPLAN FOR BARNE- OG FAMILIETJENESTEN Arkivsaksnr.: 04/26744

Saksframlegg. INSTITUSJONSPLAN FOR BARNE- OG FAMILIETJENESTEN Arkivsaksnr.: 04/26744 Saksframlegg INSTITUSJONSPLAN FOR BARNE- OG FAMILIETJENESTEN Arkivsaksnr.: 04/26744 Forslag til vedtak: Formannskapet gir sin tilslutning til rådmannens forslag til dimensjonering og forvaltning av institusjonsplasser

Detaljer

PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE. 1. Formalia for kommunen

PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE. 1. Formalia for kommunen PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE 1. Formalia for kommunen Navn: Drammen kommune Adresse: Engene 1, 3008 Drammen Kontaktperson hos søker: Navn: Lene

Detaljer

Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2014

Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2014 Versjon 23.10.2014 Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2014 Fra og med statistikkåret 2013 vil all rapportering av data på barnevern (KOSTRA skjema 15) være basert på filuttrekk fra fagsystem.

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Saksframlegg

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Arkivsak: 00160 Arkivkode: 120.2 Saksbeh: Margret Sørensen Saksgang Møtedato Bydelsutvalget 15.12. 214/ RAPPORT ØKONOMI OG TJENESTEPRODUKSJON

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 14/5323-1 DRAMMEN 05.05.2014 ASSS-SAMARBEID OM RELIGION / LIVSSYN OG GRAVPLASSER

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 14/5323-1 DRAMMEN 05.05.2014 ASSS-SAMARBEID OM RELIGION / LIVSSYN OG GRAVPLASSER 1 Notat Til : Bystyrekomiteen for byutvikling og kultur Fra : Rådmannen Vår referanse Arkivkode Sted Dato 14/5323-1 DRAMMEN 05.05.2014 ASSS-SAMARBEID OM RELIGION / LIVSSYN OG GRAVPLASSER Innledning Hensikt

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Kommunerapport ASSS-nettverket 2015

Kommunerapport ASSS-nettverket 2015 Kommunerapport -nettverket 2015 Rapporteringsåret 2014 1 Storbysamarbeidet Samarbeid mellom de 10 største byene Formål: dele nøkkeltall, analyser og erfaringer som kan danne grunnlag for kommunens prioriteringsdiskusjoner

Detaljer

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010 Orientering om status for pleie og omsorg Formannskapet 7. september 2010 Status i pleie og omsorg 1. Demografi 2. Nøkkeltall og andre fakta om pleie- og omsorgstjenesten i Drammen kommune 3. Drammen sammenliknet

Detaljer

STATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling

STATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling STATISTIKK: samfunnsutvikling tjenesteutvikling Befolkningssammensetning Larvik Tønsberg Arendal Porsgrunn Sandefjord Kommunegru ppe 13 Folkemengden i alt 42 412 39 367 41 655 34 623 43 126.. Andel kvinner

Detaljer

Saksbehandler: Tjenesteleder, Janicke Brechan SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN. Hjemmel:

Saksbehandler: Tjenesteleder, Janicke Brechan SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN. Hjemmel: Arkivsaksnr.: 11/135-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Tjenesteleder, Janicke Brechan SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN Hjemmel: Rådmannens innstilling: Kommunestyret godkjenner og stiller seg bak søknad sendt av

Detaljer