Prosjektrapport nr. 38/2003. ASSS Teknisk. Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prosjektrapport nr. 38/2003. ASSS Teknisk. Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt"

Transkript

1 Prosjektrapport nr. 38/23 ASSS Teknisk Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt

2 Tittel Sammenlignbare data for Teknisk i ASSS-kommunene 22 Forfattere Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt Rapport Prosjektrapport nr. 38/23 ISBN-nummer ISSN-nummer Trykkeri Agderforskning Pris 1, Bestillingsinformasjon Utgiver Agderforskning Serviceboks 415, N-464 Kristiansand Telefon Telefaks E-post Hjemmeside

3 1 Forord Dette er rapportering av analyser av KOSTRA data fra 21 og 22 for Teknisk i kommunene som deltar i prosjektet Effektiviseringsnettverk storkommuner (ASSS). Deltakerne er kommunene Fredrikstad, Bærum, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Rapporteringen baserer seg på grunnlagstall for 21 og 22. Denne rapporten er basert på formen fra fjorårets. Til neste år, når vi har tidsserier på 3 år, vil vi gjennomføre mer detaljerte analyser i rapporteringen. Rapporten er ført i pennen av Gjermund Haslerud etter innspill fra Kenneth Andresen og Rune Jamt, alle fra Agderforskning. Agderforskning ønsker å rette en stor takk til deltakerne i arbeidsgruppen. Denne har bestått av: Hilde Evensen, Fredrikstad kommune Kai O. Hagetrø, Bærum kommune Sigmund Andersen, Drammen kommune Øyvind F. Hansen, Kristiansand kommune Jan Inge Abrahamsen, Sandnes kommune Anne Sandvik, Stavanger kommune Susan N. Dahle, Bergen kommune Merete Kvidal, Trondheim kommune Kurt Knutnes, Tromsø kommune Knut Helge Olsen, Tromsø kommune Halvard Thon, Tromsø kommune Steffen Kvien, Tromsø kommune Disse har vært avgjørende for å få til en god kvalitetssikring av grunnlagstall og for drøftinger av analysene. Kristiansand, 24. oktober 23 Kenneth Andresen Prosjektleder, Agderforskning

4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Forord 3 2 INNLEDNING DATAGRUNNLAG OG METODISKE UTFORDRINGER Datagrunnlag Metodiske utfordringer 6 3 VANNFORSYNING Prioritering Produktivitet Utdypende tjenesteindikatorer 1 4 AVLØPSANLEGG Prioritering Produktivitet 13 5 AVFALL Prioritering Produktivitet Utdypende tjenesteindikatorer 16 6 FYSISK PLANLEGGING, KULTURMINNER, NATUR OG NÆRMILJØ Produktivitet Utdypende tjenesteindikatorer Dekningsgrad 24 7 SAMFERDSEL Prioritering Produktivitet Dekningsgrad 27 8 BOLIG Prioritering Produktivitet Utdypende tjenesteindikatorer 31 9 BRANN OG ULYKKESVERN Prioritering Dekningsgrad 34

5 FIGURLISTE Figur 1: Finansiell dekningsgrad vann (prosent)...7 Figur 2: Gebyrgrunnlag (netto totalkostnad) per innb tilknyttet kommunal vannforsyning (kr/tilkn.innb)...8 Figur 3: Årsgebyr for vannforsyning, standardbolig på 12 kvm (kr/abonnent)...9 Figur 4: Andel av total vannleveranse som går tapt pga lekkasje (prosent)...1 Figur 5: Finansiell dekningsgrad AVLØP (prosent)...11 Figur 6: Gebyrgrunnlag (netto totalkostnad) per innb tilknyttet kommunal avløpstjeneste (kr/tilkn.innb)...12 Figur 7: Årsgebyr for avløpstjenesten, standardbolig på 12 kvm...13 Figur 8: Finansiell dekningsgrad AVFALL (prosent)...14 Figur 9:) Årsgebyr for avfallstjenesten, standardbolig på 12 kvm Figur 1: Kilo husholdningsavfall per innbygger...16 Figur 11: Brutto driftsutgifter til fysisk tilrettelegging og planlegging (f. 3) i kroner per innbygger Figur 12: Saksgebyr for oppføring av enebolig, jfr. PBL 93 pkt. a, i kroner Figur 13: Std.gebyr for kombinert kart- og delingsforetning, tilsvarende en boligtomt 75 kvm, i kroner...19 Figur 14: Brutto driftsutgifter til rekreasjonsareal i tettsteder (f. 335) per innb i kroner....2 Figur 15: Brutto driftsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv (f. 36) per innb i kroner...21 Figur 16: Antall søknader om tiltak mottatt siste år per 1 innbyggere i kommunen (f. 3) Figur 17: Antall utstedte målebrev siste år per 1 eiendommer i kommunen (f. 3)...23 Figur 18: Leke- og rekreasjonsareal i tettsteder. Dekar per 1 innb i tettsteder (f. 334, 335)...24 Figur 19: Nettodriftsutgifter (f. 33, 333, 334) per km kommunal vei og gate...25 Figur 2: Brutto driftsutgifter per km kommunal vei og gate Figur 21: Gang- og sykkelvei i km som er et kommunalt ansvar per 1 innbyggere...27 Figur 22: Veilengder fordelt på; europa- og riksvei; fylkesvei; kommunal vei/gate Figur 23: Netto driftsutgifter til kommunalt disponerte boliger per innbygger i kroner (22)...29 Figur 24: Brutto driftsutgifter per kommunalt disponert bolig (22)...3 Figur 25: Andeler av kommunalt disponerte boliger...31 Figur 26: Netto driftsutgifter (f. 338, 339) per innbygger Figur 27: Andel A-objekter som har fått tilsyn (prosent)....34

6 2 INNLEDNING I denne rapporten skal vi presentere sammenlignbare tall for de 9 kommunene som inngår i prosjektet Aggregerte Styringsdata for Samarbeidende Storkommuner (ASSS-prosjektet). Dette omfatter følgende kommuner: Fredrikstad, Bærum, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Denne rapporten tar utgangspunkt i sammenligninger av nøkkeltall for ASSS-kommunene. I KOSTRA er nøkkeltallene er gruppert i følgende kategorier: - Prioritering: Viser hvordan kommunenes frie inntekter er fordelt på ulike formål. - Dekningsgrad: Viser tjenestetilbudet i forhold til ulike målgrupper for tilbudet. - Produktivitet/enhetskostnader: Viser kostnader/bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjonen. - Utdypende tjenesteindikatorer: Viser nøkkeltall som supplerer indikatorer presentert under ovennenvte kategorier. Ved utvelgelsen av nøkkeltall er det tatt utgangspunkt i utvalget fra fjorårets rapport, med eventuelle endringer som måtte fremgå av arbeidsgruppemøtene. 2.1 DATAGRUNNLAG OG METODISKE UTFORDRINGER Datagrunnlag Data er hentet fra Kostra tallene (nivå 2) publisert av Statistisk sentralbyrå (SSB). Disse tallene blir endret kontinuerlig etter hvert som kommunene melder inn feil til SSB eller at SSB oppdager feil i beregningene av nøkkeltallene. De data vi har brukt ble publisert , men justert Metodiske utfordringer Ved at vi benytter KOSTRA tall er det noen forhold som bør nevnes når det gjelder dataene. Rundt om i kommunene sitter mange mennesker som skal ha ansvar for å fylle ut skjemaene til kostra. Det vil naturligvis skje feil fra tid til annen. I ASSS-prosjektet har vi forsøkt å ta dette inn over oss ved at vi i arbeidsgruppemøtene har kunne diskutere forhold vedrørende rapportering.

7 3 VANNFORSYNING Kapitalkostnadene beregnes ut fra lineær avskrivningsmetode. Noen kommuner bruker andre avskrivningsmetoder i beregningen av gebyrgrunnlaget (=netto totalkostnad), og får dermed også en annen finansiell dekningsgrad enn den som beregnes her. Av ASSS-kommunene gjelder det Bærum og Sandnes. 3.1 Prioritering Figur 1: Finansiell dekningsgrad vann (prosent) Finansiell dekningsgrad - VANN (prosent) FRE FRE BÆ R BÆ R DRA DRA KRS KRS SAN SAN STA STA BER BER TRH TRH TRØ TRØ Gj. SniGj. Sni Indikatoren viser hvor stor del av gebyrgrunnlaget (netto totalkostnad) i kommunal vannsektor som ble dekket inn gjennom gebyrinntekter. Avsetning til fond og bruk av fond er ikke inkludert i beregningen av finansiell dekningsgrad. Figur 1 viser at Bergen skiller seg ut fra de øvrige kommunene med en svært høy dekningsgrad. Tilsvarende ser vi at Tromsø er den kommunen med lavest indikator. Over tid er det relativt moderate endringer. Blant annet er Kristiansand den kommunen med størst økning mellom 21 og 22, mens Drammen er den med klarest nedgang.

8 Figur 2: Gebyrgrunnlag (netto totalkostnad) per innb tilknyttet kommunal vannforsyning (kr/tilkn.innb) 14 Gebyrgrunnlag (netto totalkostnad) per innbygger tilknyttet kommunal vannforsyning (kr/tilkn.innb) FR E FR E BÆ R BÆ R DR A DR A KR S KR S SA N SA N STA STA BER BER TR H TR H TR Ø TR Ø Gj. SniGj. Sni Mangler data: Tromsø (21) Gebyrgrunnlaget (eller netto totalkostnad) er beregnet utfra kommuneregnskapstall (driftsregnskapet) og rapporteringer i KOSTRA-skjema 23 (spørsmålene 2.1. a og b). Antall innbyggere tilknyttet kommunal vannforsyning hentes fra Vannverksregistret (ansvarlig: Folkehelsa). Netto totaltkostnad er summen av "brutto driftsutgifter"+"indirekte kostnader"+"kalkulatoriske renter"-"andre inntekter", dvs. at det er det samme som gebyrgrunnlaget i en selvkostberegning. Indikatoren viser at Tromsø skiller seg relativt klart fra de andre kommunene, ved et høyere gebyrgrunnlag per innbygger tilknyttet kommunal vannforsyning. Avviket fra de andre kommunene, samt at tall mangler for 21, kan være en indikator på at Tromsø bør kontrollere tallene. Av de øvrige kommunene ser vi at Kristiansand har laveste verdi etterfulgt av Trondheim og Fredrikstad. Over tid er det kun moderate endringer. Størst er økningen i Drammen, mens det i Kristiansand og Trondheim finner sted en marginal nedgang.

9 3.2 Produktivitet Figur 3: Årsgebyr for vannforsyning, standardbolig på 12 kvm (kr/abonnent) Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1) (kr) FRE FRE BÆ R BÆ R DRA DRA KRS KRS SAN SAN STA STA BER BER TRH TRH TRØ TRØ Gj. SniGj. Sni Satsen er oppgitt for år n+1, dvs. at for år 21 oppgis satsen per 1. januar 22. Gebyret oppgis uten merverdiavgift. Fast årsgebyr betales av husholdninger uten vannmåler, og satsen gjelder for en standardbolig på 12 m2 bruksareal. Figur 3 viser klar variasjon mellom kommunene, fra Kristiansand med laveste indikator på 745 og til Trondheim med høyeste på 27. Mellom 21 og 22 er økningen størst for Trondheim og Tromsø.

10 3.3 Utdypende tjenesteindikatorer Figur 4: Andel av total vannleveranse som går tapt pga lekkasje (prosent) Andel av total vannleveranse som går tapt pga. lekkasje (prosent) FRE FRE BÆ R BÆ R DRA DRA KRS KRS SAN SAN STA STA BER BER TRH TRH TRØ TRØ Gj. SniGj. Sni Mangler data: Bærum (22), Drammen (22), Sandnes (22), Bergen (22), Tromsø (21, 22) Indikatoren viser hvor mye (i %) av total kommunal vannleveranse som går tapt ved lekkasje. Tallene er hentet fra Vannverksregisteret hos Folkehelseinstituttet. Figur 4 viser at tallmaterialet for lekkasje er relativt begrenset, spesielt for 22. Av de inkluderte, har Trondheim laveste lekkasje-prosent i 22, mens Stavanger har høyeste. Drammen har derimot klart høyeste prosent for 21, men mangler data for 22.

11 4 AVLØPSANLEGG Kapitalkostnader beregnes ut fra lineær avskrivningsmetode. Noen kommuner bruker andre avskrivningsmetoder i beregningen av gebyrgrunnlaget (=netto totalkostnad), og får dermed også en annen finansiell dekningsgrad enn den som beregnes her. Av ASSS-kommunene gjelder det her Bærum og Sandnes. 4.1 Prioritering Figur 5: Finansiell dekningsgrad AVLØP (prosent) Finansiell dekningsgrad - AVLØP (prosent) FRE FRE BÆ R BÆ R DRA DRA KRS KRS SAN SAN STA STA BER BER TRH TRH TRØ TRØ Gj. SniGj. Sni Indikatoren viser hvor stor del av gebyrgrunnlaget (netto totalkostnad) i kommunal avløpsektor som ble dekket inn gjennom gebyrinntekter. Avsetning til fond og bruk av fond er ikke inkludert i beregningen av finansiell dekningsgrad. Av kommunene ser vi at Bergen og Tromsø skiller seg noe fra de øvrige med relativt høy dekningsgrad. Tilsvarende har Stavanger den laveste, etterfulgt av Sandnes. Over tid er det utviklingen i Fredrikstad og Drammen som gjør at disse kommunene i så henseende skiller seg ut ved en klar nedgang. Tromsø har den største økningen mellom 21 og 22.

12 Figur 6: Gebyrgrunnlag (netto totalkostnad) per innb tilknyttet kommunal avløpstjeneste (kr/tilkn.innb) 16 Gebyrgrunnlag (netto totalkostnad) per innbygger tilknyttet kommunal avløpstjeneste (kr/tilkn.innb) FRE FRE BÆ R BÆ R DR A DR A KRS KRS SAN SAN STA STA BER BER TRH TRH TRØ TRØ Gj. SniGj. Sni Gebyrgrunnlag (el. netto totalkostnad) er beregnet utfra kommuneregnskapstall (driftsregnskapet) og rapporteringer i KOSTRA-skjema 23 (spørsmålene 3.1. a og b). Antall innbyggere tilknyttet kommunalt avløp er hentet fra data rapportert i KOSTRA-skjema 21A, del 3. Det er inkludert ev. antall innbyggere tilknyttet interkommunale anlegg beliggende i nabokommuner. Netto totaltkostnad er summen av "brutto driftsutgifter"+"indirekte kostnader"+"kalkulatoriske renter"-"andre inntekter", dvs. at det er det samme som gebyrgrunnlaget i en selvkostberegning. Figur 6 viser tydelig variasjon mellom kommunene. Stavanger, Fredrikstad og Drammen har relativt høy verdi for 22. Endringene mellom 21 og 22, er også tydelige. Drammen og Fredrikstad har den klart største økningen, mens Sandnes og til dels Tromsø skiller seg ut ved en tydelig nedgang.

13 4.2 Produktivitet Figur 7: Årsgebyr for avløpstjenesten, standardbolig på 12 kvm Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) (kr) FRE FRE BÆ R BÆ R DRA DRA KRS KRS SAN SAN STA STA BER BER TRH TRH TRØ TRØ Gj. SniGj. Sni Satsen er oppgitt for år n+1, dvs. at for år 21 oppgis satsen per 1. januar 22. Gebyret oppgis uten merverdiavgift. Fast årsgebyr betales av husholdninger uten vannmåler (måler også avløpsvann), og satsen gjelder for en standardbolig på 12 m2 bruksareal. Årsgebyr for avløpstjenesten varierer sterkt på tvers av kommunene. Fredrikstad, Drammen og Trondheim har høyere verdi enn de øvrige kommunene, hvor årsgebyret varierer mellom 15-2 kroner.

14 5 AVFALL Kapitalkostnader beregnes ut fra lineær avskrivningsmetode. Noen kommuner bruker andre avskrivningsmetoder i beregningen av gebyrgrunnlaget (=netto totalkostnad), og får dermed også en annen finansiell dekningsgrad enn den som beregnes her. Av ASSSkommunene gjelder det her bare Sandnes. 5.1 Prioritering Figur 8: Finansiell dekningsgrad AVFALL (prosent) Finansiell dekningsgrad - AVFALL (prosent) FRE FRE BÆ R BÆ R DR A DR A KRS KRS SAN SAN STA STA BER BER TRH TRH TRØ TRØ Gj. SniGj. Sni Indikatoren viser hvor stor del av kommunens gebyrgrunnlag (netto totalkostnad) for innsamling og/eller behandling av forbruksavfall som ble dekket gjennom gebyrinntekter. Avsetning til fond og bruk av fond er ikke inkludert i beregningen av finansiell dekningsgrad. Figur 8 viser liten variasjon mellom kommunene. Gjennomsnittet er derfor svært representativt for ASSS-kommunene. Eneste unntaket her er utviklingen i Drammen, hvor indikatoren synker fra 134 og til 16 mellom 21 og 22.

15 5.2 Produktivitet Figur 9:) Årsgebyr for avfallstjenesten, standardbolig på 12 kvm. Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) (kr) FRE FRE BÆ R BÆ R DRA DRA KRS KRS SAN SAN STA STA BER BER TRH TRH TRØ TRØ Gj. SniGj. Sni Satsen er oppgitt for år n+1, dvs. at for år 21 oppgis satsen per 1. januar 22. Gebyret oppgis uten merverdiavgift. Det oppgis den hyppigst forekommende sats for en standardbolig på 12 m2 bruksareal. Søylene viser at Kristiansand og Tromsø har de høyeste årsgebyrene for avfallstjenesten. I motsatt ende av skalaen finner vi Bærum, Trondheim og Stavanger. Foruten noe økning for Kristiansand, er endringene over tid relativt marginale.

16 5.3 Utdypende tjenesteindikatorer Figur 1: Kilo husholdningsavfall per innbygger. Kilo husholdningsavfall per innbygger FRE FRE BÆ R BÆ R DRA DRA KRS KRS SAN SAN STA STA BER BER TRH TRH TRØ TRØ Gj. SniGj. Sni Kilo husholdningsavfall pr innbygger. Innbyggertallet er justert for antall hytter i kommunen, der ca 4 hytter tilsvarer 1 innbygger. Husholdningsavfallsmengden er summen av alt utsortert avfall og restavfall innsamlet fra husholdningene i kommunen. I tillegg er grovavfall fra private, levert direkte på anleggene tatt med. Mengdene er justert ved at forbruksavfall fra næringslivet som er samlet inn sammen med husholdningsavfallet er trukket fra. For kommuner som er med i interkommunalt avfallselskap er mengdene oppgitt samlet til SSB, og deretter fordelt på medlemskommunene etter innbyggertall justert for hytter. Tromsø og Trondheim ha klart laveste nivå på innsamlet husholdningsavfall per innbygger. Fra 21 til 22 har økningen vært størst i Fredrikstad mens Bærum har hatt den største reduksjonen. Ellers er det nokså moderate endringer.

17 6 FYSISK PLANLEGGING, KULTURMINNER, NATUR OG NÆRMILJØ 6.1 Produktivitet Figur 11: Brutto driftsutgifter til fysisk tilrettelegging og planlegging (f. 3) i kroner per innbygger. Brutto driftsutg. til fysisk tilrettelegging og planlegging (funk. 3) i kr/innb FRE FRE BÆ R BÆ R DRA DRA KRS KRS SAN SAN STA STA BER BER TRH TRH TRØ TRØ Gj.snitt Gj.snitt Figur 11 viser brutto driftsutgifter til fysisk tilrettelegging og planlegging i kroner per innbygger. For denne indikatoren på produktivitet er det en del variasjon. Tromsø er den kommunen med høyeste verdi, mens Fredrikstad har den laveste indikatoren. Over tid er det kun marginale endringer. Unntaket er Tromsø hvor indikatoren øker fra 57 til 583 kroner per innbygger.

18 Figur 12: Saksgebyr for oppføring av enebolig, jfr. PBL 93 pkt. a, i kroner. Saksgebyr for oppføring av enebolig, jf. PBL 93 pkt. a, i kroner FRE FRE BÆ R BÆ R DRA DRA KRS KRS SAN SAN STA STA BER BER TRH TRH TRØ TRØ Gj.snittGj.snitt Mangler data: Stavanger 21. Saksgebyret for oppføring av enebolig er sterkt varierende mellom ASSS-kommunene. Klart høyest er det i drammen og Bærum. Økningen i Drammen er så stor at kommunen her bør kontrollere for feilrapportering. Tilsvarende ser vi at Kristiansand og Sandnes har klart laveste indikator. Foruten nevnte Tromsø, er det ingen markante økninger mellom 21 og 22.

19 Figur 13: Std.gebyr for kombinert kart- og delingsforetning, tilsvarende en boligtomt 75 kvm, i kroner. Std.gebyr for komb. kart- og delingsforetn., tilsv. en boligtomt 75 m2. Kr FRE FRE BÆ R BÆ R DRA DRA KRS KRS SAN SAN STA STA BER BER TRH TRH TRØ TRØ Gj.snittGj.snitt Mangler data: Stavanger 21. Standardgebyret for en kombinert kart- og delingsforretning etter delingsloven tilsvarende en boligtomt på 75 kvm, i kroner. Med unntak av Trondheim, og til dels Bærum, som har noe høyere indikator enn de øvrige, er det lite variasjon mellom kommunene.

20 Figur 14: Brutto driftsutgifter til rekreasjonsareal i tettsteder (f. 335) per innb i kroner. 35 Brutto driftsutgifter til rekreasjonsareal i tettsteder (f. 335) per innbygger i kroner FR E FR E BÆ R BÆ R DR A DR A KR S KR S SA N SA N STA STA BER BER TR H TR H TR Ø TR Ø Gj.snitt Gj.snitt Brutto driftsutgifter til rekreasjonsareal i tettsteder per innbygger, viser at det er tydelige forskjeller mellom kommunene. Den høyeste indikatoren finner vi i Kristiansand på 325, noe som er nærmere tre ganger høyere indikatoren for Trondheim, som er på 114. Over tid ser vi at Tromsø har en tilnærmet dobling mellom 21 og 22, mens Bærum og Fredrikstad har en nedgang i indikatoren. En del av forskjellene mellom kommunene har sannsynligvis sammenheng med ulik rapportering med hensyn til hva som menes med rekreasjon. For eksempel kan det i visse kommuner omfatte bymarka.

21 Figur 15: Brutto driftsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv (f. 36) per innb i kroner. 2 Brutto driftsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv (f. 36) per innbygger i kroner FRE FRE BÆ R BÆ R DR A DR A KR S KR S SA N SA N STA STA BER BER TR H TR H TR Ø TR Ø Gj.snitt Gj.snitt Mangler data: Bergen 21, 22. Brutto driftsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv per innbygger, er svært varierende mellom kommunene. Kristiansand har en indikator på 169, mens Stavanger befinner seg i andre enden av skalaen med en indikator på 3. Ellers ser vi en tydelig økning i kommuner som Bærum og Drammen, og noe nedgang i kommuner som Trondheim og Stavanger.

22 6.2 Utdypende tjenesteindikatorer Figur 16: Antall søknader om tiltak mottatt siste år per 1 innbyggere i kommunen (f. 3). 25 Antall søknader om tiltak mottat siste år per 1 innbyggere i kommunen (f. 3) FRE FRE BÆ R BÆ R DRA DRA KRS KRS SAN SAN STA STA BER BER TRH TRH TRØ TRØ Gj.snitt Gj.snitt Mangler data: Stavanger 21. Antall søknader om tiltak mottatt siste år per 1 innbygger, er en indikator på utbyggingspresset i kommunen. Ordlyden ble endret fra "byggesøknader" til "søknader om tiltak" fra 2 til 21. Figur 16 viser sterk variasjon både mellom kommuner og over tid. Størst er indikatoren for Sandnes på 241 søknader, noe som er mer enn tre ganger høyere enn for Drammen med laveste indikator på 73. Over tid er det først og fremst nedgangen for Drammen og Kristiansand som skiller seg ut. Fredrikstad og Trondheim er for øvrig de eneste kommunene med en økning mellom 21 og 22.

23 Figur 17: Antall utstedte målebrev siste år per 1 eiendommer i kommunen (f. 3). Antall utstedte målebrev siste år per 1 eiendommer i kommunen FRE FRE BÆ R BÆ R DRA DRA KRS KRS SAN SAN STA STA BER BER TRH TRH TRØ TRØ Gj.snitt Gj.snitt Mangler data: Stavanger 21. Antall utstedte målebrev siste år per 1 eiendommer i kommunen, er noe varierende mellom ASSS-kommunene. Størst er antallet i Kristiansand, mens det er lavest i Fredrikstad og Trondheim. Med unntak av Sandnes, hvor indikatoren synker relativt klart, er det kun moderate endringer over tid.

24 6.3 Dekningsgrad Figur 18: Leke- og rekreasjonsareal i tettsteder. Dekar per 1 innb i tettsteder (f. 334, 335). 8 Leke- og rekreasjonsareal i tettsteder. Dekar/1 innb. i tettsteder (f. 334, 335) FRE FRE BÆ R BÆ R DRA DRA KRS KRS SAN SAN STA STA BER BER TRH TRH TRØ TRØ Gj.snitt Gj.snitt Mangler data: 21. Figur 18 viser kommunenes leke- og rekreasjonsareal i tettsteder i dekar per innbygger. I KOSTRA er leke- og rekreasjonsareal definert som balløkker, lekeareal og parker. Indikatoren på dekningsgrad er her nivåmessig sterkt varierende. Tromsø og Stavanger har klart laveste indikator på henholdsvis 2 og 5 dekar per 1 innbygger, mens Bærum og Sandnes har en indikator på hele 77 og 76. Over tid er det Kristiansand og Trondheim som skiller seg ut ved så betydelige økninger at kommunene bør kontrollere for feilrapportering. Det er store forskjeller mellom kommunene. En del av variasjonen kan sannsynligvis tilskrives ulike oppfatninger av hva leke- og rekreasjonsareal omfatter. Dette kan blant annet ha sammenheng med geografiske forhold, bosettingsstruktur og/eller ulike definisjoner av hva som er park/ikke-park. For eksempel inkluderer Sandnes alt grønt areal i sin rapportering.

25 7 SAMFERDSEL 7.1 Prioritering Figur 19: Nettodriftsutgifter (f. 33, 333, 334) per km kommunal vei og gate. Netto driftsutgifter (f. 33, 333, 334) i kr pr. km kommunal vei og gate FRE FRE BÆ R BÆ R DRA DRA KRS KRS SAN SAN STA STA BER BER TRH TRH TRØ TRØ Gj.snitt Gj.snitt Indikatoren viser netto driftsutgifter per kilometer kommunal vei og gate. Netto drifstugifter er her driftsutgiftene inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene, som bl.a. inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter, er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten mv., og indikatoren viser dermed også prioritering av disse inntektene. Figur 19 viser tydelige nivåforskjeller mellom kommunene. Spesielt Bærum, Drammen og Bergen skiller seg fra de øvrige ved vesentlig høyere indikatorer. I andre enden av skalaen finner vi Kristiansand, Fredrikstad og Trondheim. Over tid er det noe nedgang i indikatoren for Kristiansand og Trondheim, mens Drammen har den største økningen.

26 7.2 Produktivitet Figur 2: Brutto driftsutgifter per km kommunal vei og gate. Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate FRE FRE BÆ R BÆ R DRA DRA KRS KRS SAN SAN STA STA BER BER TRH TRH TRØ TRØ Gj.snitt Gj.snitt Begrepet viser kommunens totale driftsutgifter per kilometer kommunal vei og gate. Det er tydelig at variasjonen mellom kommunene er tydelig, mens endringene over tid er relativt moderate. Unntak kan sies å være Drammen, som øker, og Tromsø og Bergen med en nedgang i indikatoren. Høyeste indikator på produktivitet har Trondheim etterfulgt av Drammen og Bærum, mens Stavanger og Fredrikstad skiller seg ut ved å ha laveste indikatorer. Tallene for 21 og 22 er ikke direkte sammenlignbare. Tallet for 21 omfatter ikke kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon (altså for 21 KORRIGERTE brutto driftsutgifter).

27 7.3 Dekningsgrad Figur 21: Gang- og sykkelvei i km som er et kommunalt ansvar per 1 innbyggere. Gang- og sykkelvei i km som er et kommunalt ansvar pr. 1 innb FRE FRE BÆ R BÆ R DRA DRA KRS KRS SAN SAN STA STA BER BER TRH TRH TRØ TRØ Gj.snitt Gj.snitt Figur 21 viser lengde gang- og sykkelvei langs kommunale og fylkeskommunale veier som kommunen har ansvar for per 1 innbygger, og er en indikator på dekningsgrad. Også her er det vesentlige forkjeller mellom kommunen, mens endringene innen kommuner over tid er relativt marginal. Her er Bergen et unntak ettersom kommunen har en markert økning fra 21 til 22. Høyeste indikatorer har Kristiansand, Trondheim og Bærum, mens Tromsø skiller seg ut ved klart laveste indikator på 1 kilometer per 1 innbygger.

28 Figur 22: Veilengder fordelt på; europa- og riksvei; fylkesvei; kommunal vei/gate. Veilengder fordelt på; europavei, riks- og fylkesvei, og kommunal vei/gate FRE FRE BÆ R BÆ R DRA DRA KRS KRS SAN SAN STA STA BER BER TRH TRH TRØ TRØ Gj. SniGj. Sni Kom m unalvei/gate Fylkesvei Europa-og riksvei Figur 22 viser veilengder fordelt på; europavei, riks- og fylkesvei, og kommunal vei/gate. Samlet ser vi at Bergen, Tromsø og Trondheim har lengste veilengder, mens Drammen er den kommunen med korteste veilengder.

29 8 BOLIG 8.1 Prioritering Figur 23: Netto driftsutgifter til kommunalt disponerte boliger per innbygger i kroner (22). 4 Netto driftsutgifter til kommunalt disponerte boliger per innbygger i kroner (22) FRE BÆR DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ GJ.SNITT Mangler data for alle kommuner i 21 pga at dette er et nytt nøkkeltall. Indikatoren viser driftskostnadene til kommunalt disponerte boliger (funksjon 265) målt i kroner pr innbygger etter at egenbetaling og øremerkete tilskudd fra staten og ev. andre direkte inntekter er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av kommunens skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten, og indikatoren viser dermed også prioritering av kommunens frie inntekter. Det er store forskjeller mellom kommunene. Fire kommuner har netto inntjening på sine boliger. Drammen har den klart høyeste nettoutgiften, mens Fredrikstad og Tromsø har den største netto inntjeningen. Denne indikatoren bør ses på over tid og i forhold til type boliger, type beboere, og kommunens reelle utgifter ti boligene. I tillegg vil det være variasjon mellom kommuner når det gjelder bruk av private boliger til innbyggere som trenger boligstøtte. I neste års rapportering får vi data for 2 år, og vil derfor forsøke og foreta denne type analyser.

30 8.2 Produktivitet Figur 24: Brutto driftsutgifter per kommunalt disponert bolig (22) Brutto driftsutgifter per kommunalt disponert bolig (22) FRE BÆR DRA KRS SAN STA BER TRH TRØ GJ.SNITT Mangler data for 21 pga at nøkkeltallet er nytt for 22. Indikatoren, som er ny i 22, viser de samlede driftsutgiftene for kommunalt disponerte boliger inkludert avskrivninger korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. Indikatoren viser dermed bruttokostnadene per disponert bolig for kommunen. Benyttes i tillegg til korrigerte brutto driftsutgifter pr. bolig pga. av organiseringen av tjenesten. En del kommuner har opprettet kommunale boligforetak og boligstiftelser. Sammenligninger vi nivået mellom kommunene ser vi at Bergen og Kristiansand har klart lavere indikator enn de øvrige. Avviket fra de øvrige er såpass betydelig at disse kommuene bør kontrollere for feilrapportering. Foruten nevnte kommuner viser figur 23 at Sandnes og Fredrikstad skiller seg ut ved noe lavere indikator enn de øvrige, mens Bærum har høyeste indikator uten at kommunen skiller seg vesentlig fra en del andre kommuner.

31 8.3 Utdypende tjenesteindikatorer Figur 25: Andeler av kommunalt disponerte boliger Andeler av kommunalt disponete boliger 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % FRE 21 FRE 22 BÆ R 21 BÆ R 22 DRA 21 DRA 22 KRS 21 KRS 22 SAN 21 P ers uten behovsprøving 2,2,, 5,3,,,,,3,3,,,, 4,6 6,1,4,8 B ehosprøvdes Flyktninger 2,2 2,9 11,9 1,3 6,4 6,1, 2,7 25,2 27,4 6,2 7,7 8,6 8,6 11, 1,9 8, 9,7 Eldre Unge 3,3,, 5,8 2,4 2,3, 2,7,8,7 11,8 9,1 6,2 6, 1,9 2, 7, 4,6 Funksj.og pers.m ed psyk Mangler data: Kristiansand 21, Sandnes 21. SAN 22 Figur 25 viser hvordan kommunale boliger er tildelt følgende : - Personer med funksjonshemming og/eller personer med psykiske lidelser som har fått positivt vedtak/ blitt tildelt en kommunal bolig av antall personer (husstander) som fikk bolig dette året. Her finner vi personer med psykisk utviklingshemming, personer med psykiske lidelser og personer med fysiske handikap. Vi ser at Tromsø har den høyeste andelen, mens Bergen og Stavanger har laveste andeler for den gruppen. - Unge (til og med 35 år) som har fått positivt vedtak/blitt tildelt en kommunal bolig av antall personer (husstander) som fikk bolig dette året. Her er det klar variasjon mellom kommunene. Bergen har klart høyeste andel. Tilsvarende har Kristiansand den laveste, lik null, etterfulgt av Stavanger. - Eldre (6 år og over) som har fått positivt vedtak/ blitt tildelt en kommunal bolig av antall personer (husstander) som fikk bolig dette året. Dette er den største andelen for de fleste kommunene. Største andeler finner vi i Fredrikstad, Drammen og Sandnes. Tromsø har den klart laveste andelen. - Flyktninger som har fått positivt vedtak/ blitt tildelt en kommunal bolig av antall personer (husstander) som fikk bolig dette året. I denne gruppen finner vi personer som har fått innvilget flyktningstatus/politisk asyl, midlertidig beskyttelse, opphold på humanitært STA 21 STA 22 BER 21 BER 22 TRH 21 TRH 22 TRØ 21 TRØ 22 Gj.snit Gj.snit t t 21 22

32 grunnlag eller familiegjenforening og som kommunen mottar integreringstilskudd fra staten for. Stavanger har den klart høyeste andelen, mens Kristiansand har ingen flyktninger fordelt på kommunal bolig, og Fredrikstad har en andel på 2,2 prosent. - Andre behovsprøvde (økonomisk vanskeligstilte, rusmiddelmisbrukere og andre) som har fått positivt vedtak/ blitt tildelt en kommunal bolig, av antall personer (husstander) som fikk bolig dette året. Vi ser at Tromsø, Stavanger og Kristiansand har de høyeste andelene. Laveste har Bærum. - Andre uten behovsprøving (kommunalt ansatte og andre) som har fått positivt vedtak/ blitt tildelt en kommunal bolig av antall personer (husstander) som fikk bolig dette året. De fleste av kommunene har her en andel lik null. I 22 er det kun Tromsø og Bærum som oppgir å ha tildelt kommunal bolig til personer uten behovsprøving

33 9 BRANN OG ULYKKESVERN 9.1 Prioritering Figur 26: Netto driftsutgifter (f. 338, 339) per innbygger. Netto driftsutgifter (f. 338, 339) per innbygger FRE FRE BÆ R BÆ R DRA DRA KRS KRS SAN SAN STA STA BER BER TRH TRH TRØ TRØ Gj. Snitt Gj. Snitt Indikatoren viser driftsutgiftene inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene, som blant annet inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter, er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten mv., og indikatoren viser dermed også prioritering av disse inntektene. Det er noe variasjon på tvers av kommunene. Høyeste indikator på prioritering har Bergen og Drammen. I andre enden av skalaen er det ingen kommuner som skiller seg nevneverdig fra de andre. Over tid er det nokså moderate endringer.

34 9.2 Dekningsgrad Figur 27: Andel A-objekter som har fått tilsyn (prosent). Andel A-objekter som har fått tilsyn FRE FRE BÆ R BÆ R DR A DR A KRS KRS SAN SAN STA STA BER BER TRH TRH TRØ TRØ Gj. Snitt Gj. Snitt Indikatoren viser antall A-objekter som har fått tilsyn i løpet av året delt på antall A-objekter totalt. Med A-objekter menes bygninger til opphold for et større antall mennesker hvor brann kan medføre mer enn alminnelig fare for tap av menneskeliv. Indikatoren på dekningsgrad viser her noe variasjon. Lavest er andelen for Drammen og Fredrikstad på henholdsvis 71 og 72 prosent, mens den er høyest for Kristiansand med 11 prosent. At andelen overstiger 1 prosent for Kristiansand kan indikere feilrapportering, og bør kontrolleres. Den markante økningen for Tromsø gjør at kommunen bør undersøke tallene.

Prosjektrapport nr. 21/2003. ASSS Barnevern. Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt

Prosjektrapport nr. 21/2003. ASSS Barnevern. Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt Prosjektrapport nr. 21/2003 ASSS Barnevern Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt Tittel Sammenlignbare data for barnevernet i ASSS-kommunene Forfattere Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune

Detaljer

ASSS V: Sosialtjenesten

ASSS V: Sosialtjenesten Prosjektrapport nr. 26/2003 ASSS V: Sosialtjenesten Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt Tittel Forfattere ASSS V: Sosialtjenesten Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen og Rune Jamt Rapport Prosjektrapport

Detaljer

ASSS Pleie og omsorg 2002

ASSS Pleie og omsorg 2002 Prosjektrapport nr. 37/23 ASSS Pleie og omsorg Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt Tittel ASSS: Pleie og omsorg Forfattere Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt Rapport Prosjektrapport

Detaljer

ASSS V: Finansielle nøkkeltall

ASSS V: Finansielle nøkkeltall Prosjektrapport nr. 15/2003 ASSS V: Finansielle nøkkeltall Rune Jamt, Kenneth Andresen og Gjermund Haslerud Tittel Forfattere ASSS V : Finansielle nøkkeltall Rune Jamt, Kenneth Andresen og Gjermund Haslerud

Detaljer

Prosjektrapport nr. 14/2003. ASSS V: Barnehager. Rune Jamt, Kenneth Andresen, Gjermund Haslerud

Prosjektrapport nr. 14/2003. ASSS V: Barnehager. Rune Jamt, Kenneth Andresen, Gjermund Haslerud Prosjektrapport nr. 14/2003 ASSS V: Barnehager Rune Jamt, Kenneth Andresen, Gjermund Haslerud Tittel Forfattere ASSS V: Barnehager Rune Jamt, Kenneth Andresen og Gjermund Haslerud Rapport Prosjektrapport

Detaljer

Plan, kulturminne, natur og nærmiljø

Plan, kulturminne, natur og nærmiljø Plan, kulturminne, natur og nærmiljø Kapitlet omfatter følgende funksjoner: 31 Plansaksbehandling 32 Bygge og delesaksbehandling og seksjonering 33 Kart og oppmåling 335 Rekreasjon i tettsted 36 Naturforvaltning

Detaljer

KOSTRA-analyse foreløpige tall 2016 Utvalgte nøkkeltall Larvik og Lardal

KOSTRA-analyse foreløpige tall 2016 Utvalgte nøkkeltall Larvik og Lardal KOSTRA-analyse foreløpige tall 2016 Utvalgte nøkkeltall Larvik og Lardal Innhold Grunnskole... 3 Prioritet - Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 215, 222, 223) i prosent av samlede netto driftsutgifter...5

Detaljer

Notat. Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 14/2040-4 15875/14 231 24.06.2014 JUSTERING AV GEBYRSATSER - SAMMENSTILLING ANDRE KOMMUNER

Notat. Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 14/2040-4 15875/14 231 24.06.2014 JUSTERING AV GEBYRSATSER - SAMMENSTILLING ANDRE KOMMUNER RINGERIKE KOMMUNE Notat Til: Fra: Kommunestyret Rådmannen Kopi: Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 14/2040-4 15875/14 231 24.06.2014 JUSTERING AV GEBYRSATSER - SAMMENSTILLING ANDRE KOMMUNER Rådmannen viser

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2011 Reviderte tall per 15. juni 2012 Konserntall Fylkesmannen i Telemark Forord Vi presenterer økonomiske nøkkeltall basert på endelige KOSTRA-rapporteringen for kommunene

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2011/277-12 Grethe Lassemo,35067109 004 21.03.2011 Kostra tal - vedlegg til årsmeldinga 2010 KOSTRA - KOmmune STat

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Ureviderte tall per 15. mars 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Reviderte KOSTRA-tall 15.06.2009 ny rekkefølge

Reviderte KOSTRA-tall 15.06.2009 ny rekkefølge Utvalgte nøkkeltall, kommuner - nivå 1 Finansielle nøkkeltall Bto. driftsresultat i % av bto. dr.innt. -4,5-5,8 0,3-1,2 2,2 1,2-1,3 0,3 0,3 Nto. driftsresultat i % av bto. dr.innt. 0,3-1,1 1,5-1,6-0,8

Detaljer

Sammenlignbare data for barnevernet i ASSS-kommunene 2001

Sammenlignbare data for barnevernet i ASSS-kommunene 2001 Prosjektrapport nr. 43/2002 Sammenlignbare data for barnevernet i ASSS-kommunene 2001 Kenneth Andresen, Liv Bente Hannevik Friestad, Nina Jentoft Tittel Sammenlignbare data for barnevernet i ASSS-kommunene

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Notat Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2012/294-16 Grethe Lassemo,35067109 200 03.07.2012 Kostra tal, vedlegg til årsmeldinga - retta utgåve KOSTRA

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2015/24-21 Grethe Lassemo,35067109 200 17.03.2015 Kostratal - vedlegg til årsmelding 2014 KOSTRA - KOmmune STat RApportering.

Detaljer

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sel kommune

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sel kommune KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sel kommune Vurdering for kommunen Utgifter og formål sammenlignet med andre Sel Gausdal Landet uten Oslo Pleie og omsorg 22 358 21 499 16 638 Grunnskole 13 250 14 580 13 407

Detaljer

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008)

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008) - 18 - A1. Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbygger, konsern 48945 Moss 48782 Hamar 4,7 Rana A1. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 4,3 Bærum 48441 Lillehammer

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Notat Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2017/275-14 Grethe Lassemo,35067109 200 05.04.2017 Kostra tal - vedlegg til årsmelding 2016 KOSTRA - KOmmune

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Notat Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2013/198-12 Grethe Lassemo,35067109 200 18.03.2013 Kostra tal 2012 - vedlegg til årsmelding KOSTRA - KOmmune

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Endelige tall per 15. juni 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 71/14 Saksbeh. Morten Ottesen Haldorhamn Jour.nr 13/13726 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 15.12.14 SAK 71/14: ASSS-RAPPORT OG NØKKELTALL

Detaljer

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene.

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. 1. Budsjettdokumentene Budsjett- og økonomiplandokumentene for alle fylkeskommunene ekskl. Oslo er gjennomgått. Gjennomgangen av budsjettforslagene

Detaljer

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214

Detaljer

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Vurdering for kommunen... 5 Hovedtall drift... 9 Investering, finansiering, balanse... 12 Grunnskole... 16 Barnehage... 30 Barnevern...

Detaljer

ASSS-NETTVERKET Utfordringsnotat barnevern. Rapporteringsåret Foto: ScanStockPhoto

ASSS-NETTVERKET Utfordringsnotat barnevern. Rapporteringsåret Foto: ScanStockPhoto Foto: ScanStockPhoto Utfordringsnotat barnevern ASSS-NETTVERKET 217 Rapporteringsåret 216 KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1 Til hovedrapporten

Detaljer

Antall boliger som er bygget/kjøpt i 2009 ligger mellom 30-45 boliger i de fire byene. Dette vitner om en lav tilgang på nye boliger.

Antall boliger som er bygget/kjøpt i 2009 ligger mellom 30-45 boliger i de fire byene. Dette vitner om en lav tilgang på nye boliger. Dato: 12. august 2010 BBB /10 Styret for Bergen Bolig og Byfornyelse KF Vedr. KOSTRA-tall for 2009 pr. 15.06.2010 for N: Bolig AUOI BBB-1602-200800610-24 Hva saken gjelder: BBB har gjennomgått tallene

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2012 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2012. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

ASSS Høstsamling 2015. Velkommen!!

ASSS Høstsamling 2015. Velkommen!! ASSS Høstsamling 2015 Velkommen!! Evaluering vårsamlingen 2015 Fra kommentarene Fungerte bra Gode innlegg fra kommunene Kunnskapsdeling med andre kommuner God blanding av innlegg og gruppearbeid Idejakt

Detaljer

Dato: 8. september 2011 BBB /11. Styret for Bergen Bolig og Byfornyelse KF. Vedr. KOSTRA-oversikt for 2010 pr.15.06.

Dato: 8. september 2011 BBB /11. Styret for Bergen Bolig og Byfornyelse KF. Vedr. KOSTRA-oversikt for 2010 pr.15.06. Dato: 8. september 2011 BBB /11 Styret for Bergen Bolig og Byfornyelse KF Vedr. KOSTRA-oversikt for 2010 pr.15.06.2011 for N:Bolig AUOI BBB-1602-200800610-30 Hva saken gjelder: BBB har gjennomgått tallene

Detaljer

Noen tall fra KOSTRA 2013

Noen tall fra KOSTRA 2013 Vedlegg 7: Styringsgruppen Larvik Lardal Noen tall fra KOSTRA 2013 Larvik og Lardal Utarbeidet av Kurt Orre 10. september 2014 Kommunaløkonomi Noen momenter kommuneøkonomi Kommunene har omtrent samme

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 1 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2016 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Økonomisk grunnlag Kvinesdal og Hægebostad

Økonomisk grunnlag Kvinesdal og Hægebostad Innhold Økonomisk grunnlag... 2 Langsiktig gjeld... 2 Pensjon... 2 Anleggsmidler... 3 Investeringene er fordelt på sektorer i perioden 2016-2020... 3 Aksjer i Agder Energi... 4 Fondsmidler... 4 Oversikt

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2014 KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene

Detaljer

23. Kostnadsdekning i vann-, avløps- og avfallssektoren, detaljplanlegging, bygge- og delesaksbehandling, kart og oppmåling. 2014

23. Kostnadsdekning i vann-, avløps- og avfallssektoren, detaljplanlegging, bygge- og delesaksbehandling, kart og oppmåling. 2014 23. Kostnadsdekning i vann-, avløps- og avfallssektoren, detaljplanlegging, bygge- og delesaksbehandling, kart og oppmåling. 2014 1 Opplysninger om kommunen og ansvarlig for rapporteringen Med bakgrunn

Detaljer

KOSTRA-nøkkeltall 2010 (reviderte nøkkeltall pr )

KOSTRA-nøkkeltall 2010 (reviderte nøkkeltall pr ) KOSTRA-nøkkeltall (reviderte nøkkeltall pr. 15.06.11) Tallmaterialet er hentet fra Statistisk sentralbyrå: http://www.ssb.no, publisert 15.06.11 Forklaring til kolonnene: Gj. snitt, består av gjennomsnittstall

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

23. Kostnadsdekning i vann-, avløps- og avfallssektoren, detaljplanlegging, bygge- og delesaksbehandling, kart og oppmåling. 2016

23. Kostnadsdekning i vann-, avløps- og avfallssektoren, detaljplanlegging, bygge- og delesaksbehandling, kart og oppmåling. 2016 23. Kostnadsdekning i vann-, avløps- og avfallssektoren, detaljplanlegging, bygge- og delesaksbehandling, kart og oppmåling. 2016 1 Opplysninger om kommunen og ansvarlig for rapporteringen Med bakgrunn

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2009 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2009. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

Fra: Avd. kommuneøkonomi

Fra: Avd. kommuneøkonomi Fra: Avd. kommuneøkonomi 7.12.2016 Budsjettforslag for 2017 - fylkeskommunene 1. Innledning Budsjettundersøkelsen til fylkeskommunene er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til økonomisjefene

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 25. februar 2013 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Resultatindikatorer og benchmarking som verktøy for effektivisering av VAtjenestene

Resultatindikatorer og benchmarking som verktøy for effektivisering av VAtjenestene Resultatindikatorer og benchmarking som verktøy for effektivisering av VAtjenestene Generelt Erfaringer fra NORVAR-prosjekt May Rostad, e-plan AS Driftsassistansen i Møre og Romsdal Årsmøte/kurs 3.-og

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2017 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2018 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2013

KOSTRA NØKKELTALL 2013 KOSTRA NØKKELTALL 2013 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2013 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 2013 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2013. Tallene

Detaljer

Oppdragsgivers formål med anskaffelsen og kravspesifikasjon

Oppdragsgivers formål med anskaffelsen og kravspesifikasjon Oslo kommune Plan- og bygningsetaten Vedlegg 1 Oppdragsgivers formål med anskaffelsen og kravspesifikasjon INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning...2 1.1 Bakgrunn...2 1.2 Anskaffelsens formål...2 1.3 Krav knyttet

Detaljer

Møtereferat 21. september KOSTRA-VAR gruppe møte.

Møtereferat 21. september KOSTRA-VAR gruppe møte. Møtereferat 21. september 2009. KOSTRA-VAR gruppe møte. Til stede: Bent Devik, KRD Øivind Ryenbakken, Oslo Kommune Liliane Myrstad, FHI Ole Lien, Norsk Vann Gisle Berge, SSB Kari B. Mellem, SSB Referent:

Detaljer

Godt urbant miljø i «framtidens byer»?

Godt urbant miljø i «framtidens byer»? Godt urbant miljø i «framtidens byer»? En økende andel av befolkningen bor og arbeider i byer. Hva som utgjør et godt bymiljø, er et sentralt tema i samfunnsdebatten. Idealet er den tette, urbane byen

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2016/25-18 Grethe Lassemo, 35067109 200 22.03.2016 Kostra tal 2015 - vedlegg til årsmeldinga KOSTRA - KOmmune STat

Detaljer

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer.

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. HVORDAN ER MILJØUTVIKLINGEN I FRAMTIDENS BYER? Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. Figur 1.1. Fremtidens

Detaljer

Veiledning/forklaring

Veiledning/forklaring Veiledning/forklaring Modell for synliggjøring av kommunens prioritering av ressursbruk hensyntatt kommunens utgiftsbehov og frie disponible inntekter Gjennom KOSTRA har kommunene data til både å kunne

Detaljer

Rapport A. Behovsprofil. Vedtatt av Hemne kommunestyre den.. i sak nr..

Rapport A. Behovsprofil. Vedtatt av Hemne kommunestyre den.. i sak nr.. Rapport A Behovsprofil Vedtatt av Hemne kommunestyre den.. i sak nr.. 2 1. Innledning 3 2. Befolkning 5 2. Økonomi 1 3. Prioritering 12 3 1. Innledning KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2010 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2010 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2010 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2010 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2010 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2010 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2010 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2010. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

Effektiviseringsnettverk storkommuner

Effektiviseringsnettverk storkommuner FoU rapport nr. 2/2004 Effektiviseringsnettverk storkommuner Sluttrapport ASSS V Kenneth Andresen, Gjermund Haslerud, Rune Jamt, Nina Jentoft Tittel Forfattere Effektiviseringsnettverk storkommuner Sluttrapport

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 14/5323-1 DRAMMEN 05.05.2014 ASSS-SAMARBEID OM RELIGION / LIVSSYN OG GRAVPLASSER

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 14/5323-1 DRAMMEN 05.05.2014 ASSS-SAMARBEID OM RELIGION / LIVSSYN OG GRAVPLASSER 1 Notat Til : Bystyrekomiteen for byutvikling og kultur Fra : Rådmannen Vår referanse Arkivkode Sted Dato 14/5323-1 DRAMMEN 05.05.2014 ASSS-SAMARBEID OM RELIGION / LIVSSYN OG GRAVPLASSER Innledning Hensikt

Detaljer

Bruk av vesentlige data i planer. og årsmeldinger slik gjør vi det. i Gjesdal

Bruk av vesentlige data i planer. og årsmeldinger slik gjør vi det. i Gjesdal Bruk av vesentlige data i planer og årsmeldinger slik gjør vi det i Gjesdal Budsjettet for 2004-vesentlige tall KOSTRA nøkkeltall Produktivitet Gjesdal Gjesdal Ref.gr Gjesdal 2000 2001 2001 2002 Driftsutgifter

Detaljer

Barnehager: Struktur og ressursbruk

Barnehager: Struktur og ressursbruk Prosjektrapport nr. 40/2002 Barnehager: Struktur og ressursbruk Kenneth Andresen, Liv Bente Hannevik Friestad, Nina Jentoft Tittel Forfattere Barnehager: Struktur og ressursbruk Kenneth Andresen, Liv Bente

Detaljer

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner Fra: Kommuneøkonomi 5.4.2016 2016 et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner De foreløpige konsernregnskapene for 2016 viser at kommunene utenom Oslo oppnådde et netto driftsresultat

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2016

KOSTRA NØKKELTALL 2016 KOSTRA NØKKELTALL 2016 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2016 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane Raus Ansvarlig Engasjert KOSTRA NØKKELTALL 2016 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

23. Kostnadsdekning i vann-, avløps- og avfallssektoren, detaljplanlegging, bygge- og delesaksbehandling, kart og oppmåling. 2015

23. Kostnadsdekning i vann-, avløps- og avfallssektoren, detaljplanlegging, bygge- og delesaksbehandling, kart og oppmåling. 2015 23. Kostnadsdekning i vann-, avløps- og avfallssektoren, detaljplanlegging, bygge- og delesaksbehandling, kart og oppmåling. 201 1 Opplysninger om kommunen og ansvarlig for rapporteringen Med bakgrunn

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Dato: 24.2.2017 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Kart kommuner med svar Svar fra 196 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 24.2.2017 Regnskapsundersøkelsen 2016 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

OPPSUMMERING AV TILTAK, INDIKATORER OG HOLDNINGER

OPPSUMMERING AV TILTAK, INDIKATORER OG HOLDNINGER Aktivitet 2011-12 OPPSUMMERING AV TILTAK, INDIKATORER OG HOLDNINGER Rune Opheim, Civitas ATP-nettverkssamling Fredrikstad, 4.-5. mars 2013 BAKGRUNN Studert sammenhenger mellom miljødata, innbyggernes holdninger

Detaljer

Rogaland Revisjon IKS

Rogaland Revisjon IKS Rogaland Revisjon IKS KOSTRA erfaringer videre utvikling Bernt Mæland Fagansvarlig forvaltningsrevisjon Vi sikrer fellesskapets verdier! www.rogaland-revisjon.no 1-4. Standard prosjektfaser Prosessflyt

Detaljer

Kommunereform - Utredningsrapport «Ressurser»

Kommunereform - Utredningsrapport «Ressurser» Kommunereform - Utredningsrapport «Ressurser» Innhold Arbeidsgruppen:... 2 Mandat arbeidsgruppe ressurser... 2 Innledning... 2 Økonomisk effekt av selve sammenslåingen... 2 Inndelingstilskuddet... 2 Arbeidsgiveravgiftssone...

Detaljer

Utvikling selvkost fondene; regnskap år 2013 tom år 2015, prognose år 2016, økonomiplan år 2017 tom 2020

Utvikling selvkost fondene; regnskap år 2013 tom år 2015, prognose år 2016, økonomiplan år 2017 tom 2020 Økonomiplan 2017-2020 SELVKOST VAR Bardu kommune (Vann, avløp, renovasjon, septik) Kommunen skal løse de lovpålagte oppgavene som består av framføring av vann, innsamling og rensning av avløpsvann, innsamling

Detaljer

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Innholdsfortegnelse: Om rapporten... 3 Sammendrag... 4 Hovedtall for barnevernet:... 5 Kommunene satser på barnevernet

Detaljer

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Alta kommune

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Alta kommune KOSTRA og nøkkeltall 2016 Alta kommune Vurdering for kommunen Denne analysen er laget ved bruk av analyseverktøyet Framsikt. De endelige KOSTRA - tallen for 2016 ligger til grunn. Vi har valgt å sammenligne

Detaljer

Kostra analyse Saksframlegg. Rådmannens forslag til innstilling. Sammendrag. Komite for Helse, omsorg og sosial Formannskapet Bystyret

Kostra analyse Saksframlegg. Rådmannens forslag til innstilling. Sammendrag. Komite for Helse, omsorg og sosial Formannskapet Bystyret Analysekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 15.08.2017 45539/2017 2017/15460 Saksnummer Utvalg Komite for Helse, omsorg og sosial Formannskapet Bystyret Møtedato Kostra analyse 2016 Rådmannens

Detaljer

Saksfremlegg. 1. Sammenstilt ressursbruk personal ved Alta skoler Skolers driftsbudsjett - oversikt

Saksfremlegg. 1. Sammenstilt ressursbruk personal ved Alta skoler Skolers driftsbudsjett - oversikt Saksfremlegg Saksnr.: 8/1761-3 Arkiv: 41 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: RESSURSER SKOLER Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Dato: 3.3.2017 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Kart kommuner med svar Svar fra 205 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Regnskapsundersøkelsen 2016 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning

Detaljer

Fra: Avd. kommuneøkonomi

Fra: Avd. kommuneøkonomi Fra: Avd. kommuneøkonomi 5.12.2017 Budsjettforslag for 2018 - fylkeskommunene 1. Innledning Budsjettundersøkelsen til fylkeskommunene er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til økonomisjefene

Detaljer

2009 ASSS-NETTVERKET 2009

2009 ASSS-NETTVERKET 2009 Hovedrapport 29 ASSS-NETTVERKET 29 Rapporteringsåret 28 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo - 2 - Innhold Innledning... 5 1. Sammendrag... 7 2. Regnskapsanalyse...

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2008 I forbindelse med det første konsultasjonsmøtet om statsbudsjettet

Detaljer

MEF-notat nr. 1-2012. Fokus på VA-Norge I

MEF-notat nr. 1-2012. Fokus på VA-Norge I MEF-notat nr. 1-2012 Fokus på VA-Norge I Mai 2012 1. Hvorfor vil MEF fokusere på VA-Norge? Vann- og avløp (VA) er et av MEFbedriftenes viktigste markeder. Det er stort utbyggingsbehov for nye VAanlegg

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo Hovedrapport ASSS-NETTVERKET 213 Rapporteringsåret 212 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local

Detaljer

20 85 52 Kvalitet Sykefravær 3,0 % 9,5 % 6,2 % Medarbeidertilfredshet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din?

20 85 52 Kvalitet Sykefravær 3,0 % 9,5 % 6,2 % Medarbeidertilfredshet Alt i alt, hvor fornøyd er du med arbeidssituasjonen din? Vedlegg 5 1.1. Byggesak Fredrikstad 1.1.0. Byggesak inneholder KOSTRA - funksjonene: 302 Bygge- og delesaksbehandling og seksjonering I KOSTRA er Byggesak en del av tjenesteområdet FYSISK PLANLEGGING /

Detaljer

Hvordan er miljøutviklingen i Framtidens byer for utvalgte indikatorer?

Hvordan er miljøutviklingen i Framtidens byer for utvalgte indikatorer? Framtidens byer 2010 3. november 2010 Hvordan er miljøutviklingen i Framtidens byer for utvalgte indikatorer? Utdrag fra rapporten Byer og miljø, Framtidens byer, utarbeidet av Statistisk sentralbyrå på

Detaljer

Utvikling selvkost fondene; regnskap år 2014 tom. år 2016, prognose år 2017, økonomiplan år 2018 tom 2021

Utvikling selvkost fondene; regnskap år 2014 tom. år 2016, prognose år 2017, økonomiplan år 2018 tom 2021 Økonomiplan 2018-2021 SELVKOST VAR Bardu kommune (Vann, avløp, renovasjon, septik) Kommunen skal løse de lovpålagte oppgavene som består av framføring av vann, innsamling og rensning av avløpsvann, innsamling

Detaljer

Økonomiplan 2015-2018. GEBYR VAR 2015 (Vann, avløp, renovasjon, septik)

Økonomiplan 2015-2018. GEBYR VAR 2015 (Vann, avløp, renovasjon, septik) Økonomiplan -2018 GEBYR VAR (Vann, avløp, renovasjon, septik) Kommunen skal løse de lovpålagte oppgavene som består av mføring av vann, innsamling og rensing av avløpsvann, innsamling og mottak av avfall,

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Endelige tall per 16. juni 2014 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Beregning av satser til private videregående skoler for 2012

Beregning av satser til private videregående skoler for 2012 Beregning av satser til private videregående skoler for 2012 Tilskuddsgrunnlaget på bakgrunn av KOSTRA Tilskuddet til private videregående skoler beregnes med grunnlag i kostnadene i de fylkeskommunale

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

Drammen kommune Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013

Drammen kommune Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013 Drammen kommune Handlingsrom Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013 Sammenligningskommuner Kommune Befolkning 1.1 Vekst 2004-2004 2014 2014 Innbygger pr. km2 areal K gruppe Areal Drammen 13 56688 66214

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2012

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2012 Dato: 25.02.2013 KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2012 Svar fra 180 kommuner, Oslo kommune og 17 fylkeskommuner 1 Fra: Børre Stolp,KS 25.2.2013 Regnskapsundersøkelsen 2012 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2015 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

SELVKOST. Et viktig område i kommune!!!

SELVKOST. Et viktig område i kommune!!! SELVKOST SELVKOST Et viktig område i kommune!!! Økt fokus på dette fremover. Spes når kommuner har 100% dekningsgrad Kommunens beregninger må kunne dokumenteres Lag egen dokumentasjon (hefte) på selvkostberegningene

Detaljer

KOSTRA analyse 2014 Bodø kommune

KOSTRA analyse 2014 Bodø kommune Økonomikontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 09.11.2015 78740/2015 2015/6628 Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet 25.11.2015 Bystyret 10.12.2015 KOSTRA analyse 2014 Bodø kommune Forslag

Detaljer

Vedlegg til Årsmelding 2016 Kostra-analyse 2016

Vedlegg til Årsmelding 2016 Kostra-analyse 2016 Vedlegg til Årsmelding 2016 Kostra-analyse 2016 Rådmannen 27.03.2017 Innhold Vurdering for kommunen... 6 Utgifter og formål sammenlignet med andre... 6 Hovedtall drift... 9 Økonomi - Netto driftsresultat

Detaljer

Referat fra møte i KOSTRA VAR gruppa

Referat fra møte i KOSTRA VAR gruppa kbm, 25.04.2006 Referat fra møte i KOSTRA VAR gruppa 24.04.06 Tilstede: Frafall: Bent Devik, KRD Carl Fredrik Nordheim og Liliane Myrstad, Nasjonalt folkehelseinstitutt Elisabeth Møyland og Harald Gaarde,

Detaljer

Bruk av indikatorer. - Bruk av indikatorer i KOSTRA. - Hva er en indikator og hva er en indeks?

Bruk av indikatorer. - Bruk av indikatorer i KOSTRA. - Hva er en indikator og hva er en indeks? 1 Bruk av indikatorer - Hva er en indikator og hva er en indeks? - Bruk av indikatorer i KOSTRA - Eksisterende indikatorer i KOSTRA relatert til UU og tilpasninger for nedsatt funksjonsevne Fagkonferanse,

Detaljer

Beregning av satser til private videregående skoler - 2014

Beregning av satser til private videregående skoler - 2014 Beregning av satser til private videregående skoler - 2014 Tilskuddsgrunnlaget på bakgrunn av Tilskudd til private videregående skoler beregnes med utgangspunkt i kostnadene i de fylkeskommunale videregående

Detaljer

KS Effektiviseringsnettverk Samhandling for utsatte barn og unge, feb 2013, Bergen

KS Effektiviseringsnettverk Samhandling for utsatte barn og unge, feb 2013, Bergen KS Effektiviseringsnettverk Samhandling for utsatte barn og unge, feb 213, Bergen Indikatorer som viser status i tjenestene som tilbys utsatte barn og unge INDIKATORER FOR BEHOV 1. Indikatoren «Andel skilte

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 29. februar 2016 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2017 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Spesialundervisning nokre erfaringar frå arbe med kommunar i nettverk

Spesialundervisning nokre erfaringar frå arbe med kommunar i nettverk Konferanse/ fagdag: Spesialpedagogen si rolle i ein inkluderande skule og barnehage Spesialundervisning nokre erfaringar frå arbe med kommunar i nettverk 1. oktober 2009 Høgskulen i Volda v / Jørn Thomassen,

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

Beregning av satser til private videregående skoler med parallell for 2010

Beregning av satser til private videregående skoler med parallell for 2010 Beregning av satser til private videregående skoler med parallell for 2010 Tilskuddsgrunnlaget på bakgrunn av KOSTRA Tilskuddet til private videregående skoler med parallell beregnes med grunnlag i kostnadene

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammenstilling og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammensetning og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer