Prosjektrapport nr. 21/2003. ASSS Barnevern. Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prosjektrapport nr. 21/2003. ASSS Barnevern. Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt"

Transkript

1 Prosjektrapport nr. 21/2003 ASSS Barnevern Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt

2 Tittel Sammenlignbare data for barnevernet i ASSS-kommunene Forfattere Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt Rapport Prosjektrapport nr. 21/2003 ISBN-nummer ISSN-nummer Trykkeri Agderforskning Pris 100,00 Bestillingsinformasjon Utgiver Agderforskning Serviceboks 415, N-4604 Kristiansand Telefon Telefaks E-post Hjemmeside 2

3 Forord Dette er rapportering av analyser av KOSTRA data fra og for barnevernet i kommunene som deltar i prosjektet Effektiviseringsnettverk storkommuner (ASSS). Deltakerne er kommunene Fredrikstad, Bærum, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Rapporteringen baserer seg på grunnlagstall for og. Denne rapporten er noe forenklet i formen enn fjorårets. Til neste år, når vi har tidsserier på 3 år, vil vi gjennomføre mer detaljerte analyser i rapporteringen. Denne rapporten er ført i pennen av Gjermund Haslerud etter innspill fra Kenneth Andresen og Rune Jamt, alle fra Agderforskning. Agderforskning ønsker å rette en stor takk til deltakerne i arbeidsgruppen. Denne har bestått av:! Eva Holvik Fredrikstad kommune! Gry Samuelsen Bærum kommune! Irene Arnesen Bærum kommune! Erik Førland Bærum kommune! Inger Ingebrethsen Kristiansand kommune! Svein Ove Ueland Kristiansand kommune! Sabina Leto Stavanger kommune! Bernt A. Tungodden Bergen kommune! Anne Lise Hornæs Bergen kommune! Elen Cecilie Isdal Trondheim kommune! Berit Koht Tromsø kommune! Ann Kristin Hilleren Sandnes kommune! Torill J. Kind Sandnes kommune! Sigmund Andersen Drammen kommune Disse har vært avgjørende for å få til en god kvalitetssikring av grunnlagstall og for drøftinger av analysene. Kristiansand, 24. oktober 2003 Kenneth Andresen Prosjektleder, Agderforskning 3

4 INNHOLD 1 INNLEDNING DATAGRUNNLAG, FUNKSJONSINNDELING OG METODISKE UTFORDRINGER Datagrunnlag Kostras funksjonsinndeling Metodiske utfordringer Innspill fra kommunene BEHOV Om behovet for barnevernet i kommunene ANALYSE BUDSJETTBETINGELSE PRIORITERING Prioritering internt i hver enkelt kommune Prioritering innen barnevernet i hver enkelt kommune DEKNINGSGRAD STRUKTUR PRODUKTIVITET Økonomisk effektivitet Teknisk effektivitet OPPSUMMERING Diagrammer: Diagram 1: Leverkårsindeks, Diagram 2: Levekårsindeks, / Diagram 3: Andel innbyggere mellom 0-23 år Diagram 4: Andel skilte og separerte, i prosent Diagram 5: Andel personer med innvandrerbakgrunn, prosent Diagram 6: Brutto driftsutgifter i kroner per innbygger Diagram 7: Brutto driftsutgifter til barnevernet i prosent av totale brutto driftsutgifter (f.244, 252, 252) Diagram 8: Netto driftsutgifter til barnevernet i prosent av totale netto driftsutgifter, (f. 244, 251, 252) Diagram 9: Netto driftsutgifter til barnevernet per innbygger, 0-23 år, (f.244, 251, 252) Diagram 10: Netto driftsutgifter (f. 244, 251 og 252) per barn i barnevernet Diagram 11: Andel netto utgifter til; -saksbehandling (f.244); -barn som bor i sin opprinnelige familie (f.251); - barn som bor utenfor sin opprinnelige familie (f.252) Diagram 12: Andel barn med undersøkelse i løpet av året i forhold til antall innbyggere, 0-23 år Diagram 13: Andel barn med barnevernstiltak i forhold til antall innbyggere, 0-23 år Diagram 14: Barn med tiltak i opprinnelig familie som andel av barn med tiltak i løpet av året Diagram 15: Brutto driftsutgifter til barnevernet per barn med undersøkelse eller tiltak (f.244) Diagram 16: Brutto driftsutgifter (f.251) per barn med tiltak i opprinnelig familie Diagram 17: Brutto driftsutgifter (f.252) per barn med tiltak utenfor opprinnelig familie Diagram 18: Netto driftsutgifter (f.252) per barn med tiltak utenfor opprinnelig familie Diagram 19: Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk Diagram 20: Andel undersøkelser som fører til tiltak, prosent (f.244)

5 1 INNLEDNING I denne rapporten skal vi presentere sammenlignbare tall for barnevernets virksomhet i de 9 kommuner som danner ASSS-prosjektet. Disse er: Fredrikstad, Bærum, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Sammenligningene tas for prioritering, dekningsgrad, struktur og produktivitet. Før vi går inn på disse temaene vil vi si noe om datagrunnlaget og metodiske utfordringer. 1.1 DATAGRUNNLAG, FUNKSJONSINNDELING OG METODISKE UTFORDRINGER Datagrunnlag Data er hentet fra Kostra tallene publisert av Statistisk sentralbyrå (SSB). Disse tallene blir endret kontinuerlig etter hvert som kommunene melder inn feil til SSB eller at SSB oppdager feil i beregningene av nøkkeltallene. De data vi har brukt ble første gang publisert , men vi har tatt med justerte tall per Kostras funksjonsinndeling I Kostra er barneverntjenesten delt inn i tre funksjoner. Disse er: 244: Barneverntjeneste: Barneverntjeneste, inkl. oppfølging av vedtak som gjennomføres med ansatte eller personell engasjert i barneverntjenesten, barnevernberedskap/barnevernsvakt, utgifter til sakkyndig bistand/advokat til utredning og saksbehandling. 251: Barneverntiltak i familien: Støttekontakt, tilsynsførere, besøks- og avlastningshjem, hjemkonsulent, avlastning i hjemmet, barnehageopphold, økonomisk hjelp til barn, foreldre-/barnplasser, mødrehjem. 252: Barneverntiltak utenfor familien: Alle tiltak som innebærer plassering utenfor foreldrehjemmet, som: fosterhjem, barne- og ungdomshjem, beredskapshjem, akuttinstitusjon, inkl. midlertidig plasseringer. Inklusive hjelpetiltak iverksatt i tillegg til plassering. I den framstillingen som gis nedenfor, i tekst og grafikk, vil vi holde oss til denne inndelingen Metodiske utfordringer Ved at vi benytter KOSTRA tall er det noen forhold som bør nevnes når det gjelder dataene. Rundt om i kommunene sitter mange mennesker som skal ha ansvar for å fylle ut skjemaene til KOSTRA. Det vil naturligvis skje feil fra tid til annen. I ASSS-prosjektet har vi forsøkt å ta dette inn over oss ved at vi i arbeidsgruppemøtene for barnevern har kunne diskutere forhold vedrørende rapportering. 5

6 Feilføring som har kommet fram i møtene er i de fleste tilfeller tatt direkte opp med SSB av kommunene selv Innspill fra kommunene For å forbedre analysenes relevans er variabelen antall innbyggere, 0-17 år erstattet av variabelen antall innbyggere, 0-23 år, ettersom det også er brukere i alderen år. 6

7 2 BEHOV SSBs levekårsindeks gir et bilde av de relative forskjeller mellom kommunene for et utvalg levekårsdata. Levekårsdata brukes i mange sammenhenger for å gi en indikasjon på om det vil være ulik etterspørsel etter eller behov for kommunale tjenester. Det argumenteres ofte for at stor forekomst av levekårsproblemer vil gi økt ressursbruk, eller i alle fall behov for økt ressursbruk i enkelte kommunale tjenesteområder. Nedenfor presenteres en tabell med verdien på levekårsindeksen publisert i 2003 (grunnlagsdata fra ). Levekårsindeksen er gjennomet av tallverdien på 7 delindekser. Indeks for utdanning er ikke med i levekårsindeksen. For alle delindeksene er det høyere verdi når det er større relativ forekomst av det levekårsforhold som måles. Jo høyere verdi, jo flere levekårsproblemer sammenlignet med andre kommuner. Diagram 1: Leverkårsindeks, 2003 BÆR TRO s 2003 s Indeks 7,3 2,6 6,9 7,7 4,3 5,1 6,3 6,6 6,4 5,9 5,9 Delindekser: Sosialhjelp ,8 6,6 Dødelighet ,4 6,0 Uføretrygd ,2 4,3 Attføringspenger ,2 6,6 Vold ,9 7,3 Arbeidsledige ,4 5,1 Overgangsstønad ,3 5,4 Lav utdanning ,3 5,4 Kilde: Som vi ser av gjennomet har levekårene ikke seg noe i de 9 kommunene helhetlig sett. 7

8 Diagram 2: Levekårsindeks, / Levekår BÆR TRO 7 2,6 6,9 7,6 4,6 5,6 6,1 6,4 6,4 5, ,3 2,6 6,9 7,7 4,3 5,1 6,3 6,6 6,4 5,9 2 av de 9 kommunene har hatt nedgang i indeksen, altså en forbedring av levekårene. Fredrikstad, Kristiansand, Bærum og Trondheim har hatt en liten økning i indeksen fra til 2003 (grunnlagstall fra og ). Kristiansand er fremdeles den kommunen som har de dårligste levekårene i henhold til denne indeksen. 8

9 2.1 Om behovet for barnevernet i kommunene Det er mange forhold som kan påvirke hvorvidt en familie, et barn, trenger assistanse fra barnevernet. Innledningsvis vil vi derfor forsøke å peke på noen faktorer som i større grad enn andre vil kunne påvirke behovet for barnevernets tjenester, og derigjennom utgiftene og tilretteleggingen av tjenesten i den enkelte kommune. Hvor stor andel av befolkningen i kommunen som er 0-23 år, vil sannsynligvis være en slik faktor. Dette tallet angir et maksimalt rekrutteringsgrunnlag. Imidlertid vil barnets situasjon i hjem og familie være avgjørende for hvorvidt det kan være aktuelt med barnevernets vurdering og inngripen. Vi vet at det er enkelte tilstander i familien som i større grad enn andre, kan skape et behov for barnevernets tjenester. I denne analysen har vi tatt med andel skilte- og separerte år og andel personer med innvandrerbakgrunn. En kunne tenke seg flere aktuelle indikatorer som andel rusmisbrukere med videre, men disse har vi ikke tall for. Diagram 3: Andel innbyggere mellom 0-23 år. Andel innbyggere mellom 0-23 år, i prosent FR E FR E KR S KR S SA N SA N TR H TR H TR Ø TR Ø Når det gjelder innbyggere under 23 år, er Sandnes den kommunen med høyest andel i forhold til det totale innbyggertallet. Tilsvarende er Fredrikstad og Drammen de kommunene med den laveste andelen. Ellers har de fleste en andel omkring 30 prosent. Ettersom innbyggertallet er en relativt stabil struktur er det, ikke uventet, kun marginale endringer mellom og. 9

10 Diagram 4: Andel skilte og separerte, i prosent. Andel skilte og separerte, i prosent. 10,0 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 8,2 8,3 6,9 7,0 9,4 9,4 7,3 7,5 6,2 6,3 7,2 7,2 7,5 7,6 7,7 7,7 2,7 2,6 7,0 7,1 Diagram 4 viser tydelige forskjeller mellom kommunene for indikatoren; andel skilte og separerte. Drammen har den klart høyeste andelen etterfulgt av Fredrikstad, mens Tromsø skiller seg enda klarere fra de øvrige med en andel på 2,6 prosent. De øvrige kommunene er fordelt omkring 7 prosent. Også for denne indikatoren er det kun marginale endringer over tid. 10

11 Diagram 5: Andel personer med innvandrerbakgrunn 1, prosent. Andel personer med innvandrerbakgrunn, prosent. 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 5,6 6,7 9,7 10,4 13,1 15,2 8,6 9,2 6,3 7,2 9,8 10,4 6,3 7,2 5,8 6,4 5,2 5,7 7,8 8,7 Andel innvandrere kan også påvirke behovet for barnevern. Av diagrammet ovenfor ser vi at denne indikatoren varierer relativt mye mellom de ulike kommunene. Drammen har klart størst andel, mens Tromsø har lavest. Drammen er samtidig den kommunen hvor økningen er størst i både absolutte og relative tall. 1 I KOSTRA oppgis ikke lenger andel innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn. 11

12 3 ANALYSE Til forskjell fra tidligere rapporter vil den forutgående analysen ta utgangspunkt i tidsseriedata, det vil si data for ulike tidspunkt. Det beriker analysegrunnlaget ved at man kan sammenligne; 1. mellom kommuner; 1.1.ved ett tidspunkt; - I hvilken grad er det variasjon mellom kommunene? - Hvilke kommuner har høye eller lave verdier? 1.2.utvikling over tid; - Er det en tendens til at verdiene synker/stiger over tid? - Er det variasjon i endringene på tvers av kommunene? 2. innen kommuner; 2.1.utvikling over tid - Har det funnet sted endringer for den enkelte kommune, og eventuelt i hvilken retning? Fjorårets analyse var en såkalt tverrsanalyse, det vil at analysen var basert på sammenligninger mellom kommuner ved ett tidspunkt, og dermed begrenset til punkt (1.1) ovenfor. Ved å ta utgangspunkt i tidsseriedata kan man nå utdype analysen til å omfatte de resterende punktene ovenfor. 12

13 3.1 BUDSJETTBETINGELSE Diagram 6 vil innledningsvis illustrere forskjeller mellom kommuner når det gjelder størrelsen på samlede brutto utgifter per innbygger. Denne indikatoren gir en indikasjon på kommunenes totale forbruk, og er nyttig som bakgrunnsinformasjon for den videre analysen. Diagram 6: Brutto driftsutgifter i kroner per innbygger Brutto driftsutgifter i kroner per innbygger BÆR BÆR Drammen og Bærum har de høyeste samlede brutto driftsutgifter per innbygger, mens Sandnes er den kommunen med laveste utgifter. Diagrammet viser også at samtlige kommuner har en økning i samlede brutto utgifter per innbygger, hvorav Dammen er den kommunen med størst økning mellom og. 13

14 Diagram 7: Brutto driftsutgifter til barnevernet i prosent av totale brutto driftsutgifter (f.244, 252, 252). 5 Brutto driftsutgifter til barnevernet i prosent av totale brutto driftsutgifter, (f.244, 251, 252) ,9 3,1 2,4 2,6 2,9 2,7 3,2 2,7 2,6 2,7 2,8 2,8 3,2 3,1 3,5 3,2 2,5 2,7 2,9 2,8 TRO TRO Snitt Snitt Diagram 7 viser brutto driftsutgifter til barnevernet i prosent av totale brutto driftsutgifter i kommunen. Denne indikatoren sier noe om budjettbetingelsen eller de rammer tjenesten er gitt innen den enkelte kommune. Vi ser at kommunene er relativt jevnt fordelt innen intervallet 2,6-3,2 prosent for. Trondheim har høyeste andel etterfulgt av Bergen og Fredrikstad, mens Bærum har laveste andel. Over tid ser vi at det hovedsakelig er moderate endringer i de fleste av kommunene. Mulige unntak er Kristiansand og Trondheim hvor det har vært en viss nedgang i indikatoren. 14

15 Diagram 8: Netto driftsutgifter til barnevernet i prosent av totale netto driftsutgifter, (f. 244, 251, 252). 5 Netto driftsutgifter til barnevernet i prosent av totale netto driftsutgifter, (f.244, 251, 252) ,3 4,5 3,3 3,3 3,5 3,4 4,5 4 3,3 3,6 3,5 3,4 4,2 4,5 4,5 4,7 3,8 3,9 3,9 3,9 TRO TRO Snitt Snitt Netto driftsutgifter til barnevernet i prosent av totale netto driftsutgifter, viser driftskostnadene ved tjenesten i prosent av kommunenes totale driftskostnader etter at driftsinntektene, som blant annet inneholder øremerkede tilskudd og eventuelle andre direkte inntekter, er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter og rammeoverføringer fra staten. Indikatoren kan dermed også si noe om prioriteringen av kommunens frie inntekter. Diagram 8 viser at Trondheim, Bergen, Fredrikstad og Kristiansand skiller seg til dels ut ved å ha en noe høyere andel enn de resterende kommunene. I tillegg er det en gruppe av kommuner med en andel ned mot 3 prosent, bestående av Bærum, Stavanger og Drammen. Utviklingen over tid viser kun moderate endringer. Eneste kommune som her kan sies å skille seg ut er Kristiansand hvor andelen faktisk synker med 0,5 prosentpoeng. 15

16 3.2 PRIORITERING Prioritering internt i hver enkelt kommune Under benevnelsen prioritering benytter Kostra nettotall. Ved å bruke netto driftsutgifter, får man et bilde av hvordan kommunen anvender sine frie inntekter. Nivået på denne type nøkkeltall vil blant annet avhenge av både behovet for barneverntjenesten og nivået på kommunenes frie inntekter (skatteinntekter og rammetilskudd fra staten). I hvilken grad dette sier noe om prioritering kan imidlertid diskuteres. Med disse forbehold presenteres følgende indikatorer. Diagram 9: Netto driftsutgifter til barnevernet per innbygger, 0-23 år, (f.244, 251, 252) Netto driftsutgifter til barnevernet per innbygger 0-23 år, (f.244, 251, 252) Diagram 9 viser tydelig variasjon mellom kommunene. Bergen har høyest netto driftsutgifter per innbygger, 0-23 år, etterfulgt av Fredrikstad og Trondheim. Videre er det klart at Sandnes har relativt klart laveste indikator. Endringen over tid er også varierende med hensyn til den enkelte kommune. Med unntak av Kristiansand, som har en nedgang over tid, har samtlige kommuner høyere indikator i sammenliknet med. Økningen ser for øvrig ut til å være størst i Bergen. 16

17 Diagram 10: Netto driftsutgifter (f. 244, 251 og 252) per barn i barnevernet Netto driftsutgifter (f. 244, 251 og 252) per barn i barnevernet Diagram 10 viser at netto driftsutgifter per barn varierer relativt sterkt mellom kommunene. Høyest indikator har Trondheim etterfulgt av Bergen og Bærum. I den andre enden av skalaen finner vi Sandnes, Drammen og Stavanger. Over tid ser vi at indikatoren øker i de fleste kommunene med unntak av Drammen, Kristiansand og Stavanger. Størst er økningen for Fredrikstad, Sandnes og Trondheim. 17

18 3.2.2 Prioritering innen barnevernet i hver enkelt kommune Mens netto driftsutgifter til barneverntjenesten kan si noe om kommunenes prioritering av barnevernet sammenlignet med de andre tjenestesektorene i kommunen, viser netto driftsutgifter fordelt på de ulike funksjoner innen barnevernsarbeidet den interne prioriteringen. Diagram 11: Andel netto utgifter til; -saksbehandling (f.244); -barn som bor i sin opprinnelige familie (f.251); -barn som bor utenfor sin opprinnelige familie (f.252). Andel netto driftsutgifter til; - saksbehandling(f.244); - barn som bor i sin opprinnelig 100 % familie(f251); - barn som bor utenfor sin opprinnelige familie(f252). 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % (f.252) (f.251) (f.244) Diagrammet viser andel netto driftsutgifter fordelt på; - (f.244) saksbehandling - (f.251) barn som bor i sin opprinnelige familie - (f.252) barn som bor utenfor sin opprinnelige familie Prioriteringen viser at Sandnes skiller seg fra de øvrige kommunene ved laveste andel netto driftsutgifter til saksbehandling. Tilsvarende har kommunen de høyeste andelene av netto driftsutgifter til barn både i og utenfor sin opprinnelige familie. Basert på at Sandnes fraviker i så stor grad fra de øvrige, kan det være hensiktsmessig at kommunen kontrollerer tallene i dette tilfellet. Når det gjelder Bærum og Kristiansand skiller de seg ut ved å ha høyeste andel til saksbehandling, og laveste andel netto driftsutgifter til barn som bor utenfor sin opprinnelige familie. 18

19 3.3 DEKNINGSGRAD Dekningsgrad sier noe om hvor stor andel av en potensiell brukergruppe som faktisk får tjenesten. Det vil si antall brukere dividert på antall innbyggere i målgruppen for tjenesten. Diagram 12: Andel barn med undersøkelse i løpet av året i forhold til antall innbyggere, 0-23 år. Andel barn med undersøkelse i løpet av året ift innbyggere 0-23 år, prosent 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 FR E KR S KR S SA N SA N 1,9 1,6 1,0 1,1 2,2 2,4 1,5 1,3 1,5 1,3 1,4 1,4 1,5 1,6 1,3 1,4 1,3 1,3 1,5 1,5 TR H TR H TR Ø TR Ø Diagram 12 viser at Drammen med 2,4 prosent er den kommunen med klart høyeste andel barn med undersøkelse i forhold til antall innbyggere mellom 0-23 år. De resterende kommunene ligger jevnt omkring 1,5 prosent, med Bærum som laveste med en andel på 1,1 prosent. Andelen synker mellom og for Fredrikstad, Kristiansand, Sandnes og Tromsø, mens den øker noe i de resterende kommunene. 19

20 Diagram 13: Andel barn med barnevernstiltak 2 i forhold til antall innbyggere, 0-23 år. 4,0 Andel barn med barnevernstiltak ift antall innbyggere 0-23 år, prosent 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 FR E KR S KR S SA N SA N 3,3 3,4 2,0 2,1 2,8 3,1 2,5 2,5 2,1 2,2 2,9 3,1 2,6 2,6 2,4 2,4 2,5 2,7 2,6 2,7 TR H TR H TR Ø TR Ø Diagram 13 viser at det er noe variasjon mellom kommunene med hensyn til andel barn med barnevernstiltak i forhold til antall innbyggere mellom 0-23 år. Fredrikstad har høyest andel etterfulgt av Drammen og Stavanger. Laveste andeler har Bærum og Sandnes. Over tid ser vi at det er kun moderate endringer. Eneste kommune som til en viss grad skiller seg ut er Drammen, hvor økningen er noe høyere enn i andre kommuner. 2 Barn med barnevernstiltak innbefatter her barn med hjelpetiltak eller omsorgstiltak i løpet av året. 20

21 3.4 STRUKTUR Indikatoren i diagram 14 er tatt med for å gi en indikasjon på hvilken profil tjenesten har i de enkelte kommunene. Dersom det er et mål for barnevernstjenesten å redusere tiden på hjelpetiltak overfor barnet, samt øke tilbudet til foreldreveiledning med den hensikt å redusere etterspørselen etter institusjons-/langtidsplasser, kan det være hensiktsmessig å satse på tiltak i opprinnelig familie dersom forholdene ligger til rette. Diagram 14: Barn med tiltak i opprinnelig familie som andel av barn med tiltak i løpet av året. 100 Barn med tiltak i opprinnelig familie som andel av barn med tiltak i løpet av året Diagram 14 viser at det er et relativt klart skille mellom Drammen med høyeste andel på over 80 prosent, og Bergen som har den laveste andelen på cirka 60 prosent. Videre er det ulikheter hva angår utviklingen mellom og. Spesielt Drammen, Tromsø og Trondheim skiller seg ut ved en økning på over 10 prosentpoeng. I de andre kommunen er det mer moderate endringer. I tillegg er det verdt å merke seg at Bergen som eneste kommune har en nedgang i barn med tiltak i opprinnelig familie som andel av barn med tiltak i løpet av året. 21

22 3.5 PRODUKTIVITET Vi har valgt å belyse kommunenes produktivitet ved å dele omtalen inn i økonomisk effektivitet og teknisk effektivitet Økonomisk effektivitet Økonomisk effektivitet måles slik at den kommunen med de høyeste utgiftene per barn til en aktivitet i følge dette resonnementet er minst effektiv i økonomisk forstand. Diagram 15: Brutto driftsutgifter til barnevernet per barn med undersøkelse eller tiltak (f.244) Brutto driftsutgifter til barnevernet per barn med undersøkelse eller tiltak (f. 244) Merknad: Tallene for Bergen er hentet fra bydelsoversikten i KOSTRA. Vi ser at det er tydelig variasjon mellom de ulike kommunene fra under og til over kroner. Spesielt Bærum, og til dels Kristiansand, skiller seg ut med langt høyere brutto driftsutgifter per barn enn de øvrige kommunene. Tilsvarende kan Sandnes sies å skille seg ut i andre enden av skalaen. Det store avviket mellom Sandnes og andre kommuner gjør at det bør kontrolleres for eventuell feilrapportering. Også når det gjelder endring over tid ser vi at det er moderate forskjeller mellom kommunene. Bergen har størst økning, mens Drammen er eneste med en nedgang i bruttoutgifter til barnevernet per barn. 22

23 Diagram 16: Brutto driftsutgifter (f.251) per barn med tiltak i opprinnelig familie. Brutto driftsutgifter per barn med tiltak i opprinnelig familie (f. 251) Brutto driftsutgifter per barn med tiltak i opprinnelig familie er høyest i Bærum etterfulgt av Sandnes og Trondheim. Lavest er indikatoren for Stavanger og Fredrikstad. Variasjonen er også fremtredende ser vi på endringen over tid. De som først og fremst skiller seg ut er Bærum med størst økning, mens det er nedgang i Kristiansand, Tromsø, Drammen og Stavanger. Når det gjelder Kristiansand skyldes sannsynlig nivået på indikatoren for, feilføring av utgifter i KOSTRA. Det er for rapportert for høye utgifter til funksjon 251, fordi det har vært ført utgifter som ikke skulle vært på barnevernet her (f.eks støtte til Krisesenteret). Dette er imidlertid korrigert i indikatoren for. 23

24 Diagram 17: Brutto driftsutgifter (f.252) per barn med tiltak utenfor opprinnelig familie Brutto driftsutgifter per barn med tiltak utenfor opprinnelig familie (f. 252) Ser vi på brutto driftsutgifter per barn utenfor opprinnelig familie, er det Drammen som skiller seg vesentlig fra de øvrige. I tillegg til en kraftig vekst fra året før, er verdien for Drammen så mye høyere enn nivået for de øvrige kommunene, at det kan være grunn til å sette spørsmålstegn ved hvorvidt denne verdien er reell eller skyldes feilrapportering. Foruten Drammen er det Trondheim som har høyeste verdi. I andre enden av skalaen finner vi Kristiansand med laveste indikator. Samtlige kommuner har hatt en økning i indikatoren over tid. Økningen er spesielt tydelig i Tromsø og Sandnes. 24

25 Diagram 18: Netto driftsutgifter (f.252) per barn med tiltak utenfor opprinnelig familie Netto driftsutgifter per barn med tiltak utenfor opprinnelig familie (f. 252) Drammen skiller seg også her vesentlig fra de andre kommunene med klart høyeste netto driftsutgifter per barn utenfor opprinnelig familie. Ettersom den høye verdien reflekterer en nærmest dobling fra året, kan det være grunn til å kontrollere for eventuell feilrapportering. Sett bort fra Drammen har Trondheim den høyeste indikatoren, mens Kristiansand og Stavanger har noe lavere enn de øvrige. Når det gjelder endring over tid finner vi en relativt klar økning i flere av kommunene. Den kommunen som her skiller seg ut, foruten nevnte Drammen, er Stavanger med en marginal nedgang i indikatoren. 25

26 3.5.2 Teknisk effektivitet Under teknisk effektivitet tenker vi på måltall som sier noe om innsatsen i timer/årsverk per barn, tiltaksprosenter med mer. I diagrammet nedenfor vises tall for antall barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk og andel undersøkelser som fører til tiltak. Diagram 19: Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk. Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk ,4 14,6 10,4 10,8 17,6 21,1 9,8 10,3 18,4 16,7 17,5 17,5 15,5 15,5 13,2 12,1 15,4 15, Drammen har klart høyeste indikator med over 20 barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk. Deretter følger Stavanger og Sandnes uten at de skiller seg vesentlig fra de øvrige. I andre enden av skalaen finner vi Kristiansand og Bærum. Samtidig ser vi at det er relativt moderate endringer over tid. Indikatoren synker for Sandnes, Trondheim og Fredrikstad, mens den øker noe i de resterende kommunene. Økningen er størst i Drammen. 26

27 Diagram 20: Andel undersøkelser som fører til tiltak, prosent (f.244). Andel undersøkelser som fører til tiltak, prosent (f.244) Diagram 20 viser at det er relativt stor variasjon mellom kommunene når det gjelder andel undersøkelser som fører til tiltak. Denne indikatoren reflekterer i stor grad henleggelsesprosenten. Høyeste indikator her har Stavanger, mens Bergen har laveste. Endringen over tid er relativt ulik for en del av kommunene. I kommuner som Bergen, Kristiansand, Stavanger og Tromsø synker andelen, mens det er kun moderate økninger for de resterende kommunene. 27

28 4 OPPSUMMERING I motsetning til analysens sammenlignende perspektiv, vil oppsummeringen først og fremst være rettet mot den enkelte kommune. Oppsummeringen vil fokusere på områdene prioritering, dekningsgrad og produktivitet. Når det gjelder punktet struktur vil det bli trukket fram i de tilfeller det er relevant. Bakgrunnsinformasjonen med fokus på behov og busjettbetingelser gav forhåpentligvis leseren et overordnet inntrykk av egen kommunene, noe som kan være nyttig i oppsummeringen. DRIKD Når det gjelder prioritering, målt ved netto driftsutgifter per barn, er det bare Bergen som har høyere verdi. Fredrikstad har samtidig her hatt en relativt klar økning fra året før. Ser vi på netto driftsutgifter per barn plasserer kommunen seg i det midlere sjiktet. Samme tendensen gjelder også de ulike indikatorene på den interne prioriteringen i barnevernet. Indikatorene på dekningsgrad viser at Fredrikstad skiller seg ut ved å ha relativt høye verdier, med nest høyeste andel barn med undersøkelse i forhold til innbyggere, 0-23 år, og høyeste tilsvarende andel barn med barnevernstiltak i forhold til innbyggere, 0-23 år. Indikatorene på produktivitet viser at Fredrikstad stort sett befinner seg omkring gjennomet for ASSS-kommunene. BÆRUM Indikatorene på prioritering er midt på treet med hensyn til netto driftsutgifter per innbygger, 0-23 år, og i det mer øvre sjiktet når det gjelder netto driftsutgifter per barn. På den interne prioriteringen har Bærum laveste verdi for andel netto utgifter til barn utenfor sin opprinnelige familie, og høyeste andel til saksbehandling. Når det gjelder dekningsgrad skiller Bærum seg til dels ut ved a ha noe lavere indikatorer enn de øvrige, spesielt gjelder det andel barn med undersøkelse i forhold til innbyggere under 23 år. Ser vi på produktiviteten har Bærum relativt svært høye verdier for indikatorene; brutto driftsutgifter til barnevernet per barn og tilsvarende for utgifter per barn i opprinnelig familie. Når det gjelder brutto og netto driftsutgifter til barn utenfor opprinnelig familie, har Bærum derimot relativt lave eller middels verdier. Indikatorene på teknisk effektivitet viser at kommunen har nest laveste verdi for barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk, og samtidig nest høyeste andel undersøkelser som fører til tiltak MMEN Drammen har relativt høye netto driftsutgifter per innbygger under 23 år, men samtidig blant de laveste netto driftsutgiftene per barn i barnevernet. Den interne prioriteringen i barnevernet viser at Drammen har blant de laveste andelene av brutto driftsutgifter til saksbehandling, og tilsvarende høy andel til barn utenfor sin opprinnelige familie. Når det gjelder dekningsgraden skiller Drammen seg ut ved høy andel barn med undersøkelse i forhold til antall innbyggere under 23 år. Også andelen barn med barnevernstiltak per innbygger, 0-23 år, er relativt høy sammenlignet med andre kommuner. 28

ASSS V: Sosialtjenesten

ASSS V: Sosialtjenesten Prosjektrapport nr. 26/2003 ASSS V: Sosialtjenesten Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt Tittel Forfattere ASSS V: Sosialtjenesten Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen og Rune Jamt Rapport Prosjektrapport

Detaljer

ASSS Pleie og omsorg 2002

ASSS Pleie og omsorg 2002 Prosjektrapport nr. 37/23 ASSS Pleie og omsorg Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt Tittel ASSS: Pleie og omsorg Forfattere Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt Rapport Prosjektrapport

Detaljer

Sammenlignbare data for barnevernet i ASSS-kommunene 2001

Sammenlignbare data for barnevernet i ASSS-kommunene 2001 Prosjektrapport nr. 43/2002 Sammenlignbare data for barnevernet i ASSS-kommunene 2001 Kenneth Andresen, Liv Bente Hannevik Friestad, Nina Jentoft Tittel Sammenlignbare data for barnevernet i ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS V: Finansielle nøkkeltall

ASSS V: Finansielle nøkkeltall Prosjektrapport nr. 15/2003 ASSS V: Finansielle nøkkeltall Rune Jamt, Kenneth Andresen og Gjermund Haslerud Tittel Forfattere ASSS V : Finansielle nøkkeltall Rune Jamt, Kenneth Andresen og Gjermund Haslerud

Detaljer

Prosjektrapport nr. 14/2003. ASSS V: Barnehager. Rune Jamt, Kenneth Andresen, Gjermund Haslerud

Prosjektrapport nr. 14/2003. ASSS V: Barnehager. Rune Jamt, Kenneth Andresen, Gjermund Haslerud Prosjektrapport nr. 14/2003 ASSS V: Barnehager Rune Jamt, Kenneth Andresen, Gjermund Haslerud Tittel Forfattere ASSS V: Barnehager Rune Jamt, Kenneth Andresen og Gjermund Haslerud Rapport Prosjektrapport

Detaljer

Prosjektrapport nr. 38/2003. ASSS Teknisk. Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt

Prosjektrapport nr. 38/2003. ASSS Teknisk. Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt Prosjektrapport nr. 38/23 ASSS Teknisk Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt Tittel Sammenlignbare data for Teknisk i ASSS-kommunene 22 Forfattere Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt

Detaljer

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Innholdsfortegnelse: Om rapporten... 3 Sammendrag... 4 Hovedtall for barnevernet:... 5 Kommunene satser på barnevernet

Detaljer

Status for barnevernet i Eidsvoll

Status for barnevernet i Eidsvoll Status for barnevernet i Eidsvoll Status i saker 2012 2013 2014 Antall meldinger 248 334 309 Antall barn under omsorg 31 41 48 Antall private tiltak 12 7 8 Fristoverskridelser 76 % 50 % 2,6 % Status per

Detaljer

KS Effektiviseringsnettverk Samhandling for utsatte barn og unge, feb 2013, Bergen

KS Effektiviseringsnettverk Samhandling for utsatte barn og unge, feb 2013, Bergen KS Effektiviseringsnettverk Samhandling for utsatte barn og unge, feb 213, Bergen Indikatorer som viser status i tjenestene som tilbys utsatte barn og unge INDIKATORER FOR BEHOV 1. Indikatoren «Andel skilte

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON. Kvalitet og ressursbruk i barneverntjenesten NORD. Tromsø kommune. Vi skaper trygghet K O M R E V

FORVALTNINGSREVISJON. Kvalitet og ressursbruk i barneverntjenesten NORD. Tromsø kommune. Vi skaper trygghet K O M R E V FORVALTNINGSREVISJON Kvalitet og ressursbruk i barneverntjenesten Tromsø kommune Vi skaper trygghet K O M R E V NORD Rapport 2008 Forord Kontrollutvalget i Tromsø kommune vedtok 12. september 2007 å få

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Ureviderte tall per 15. mars 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Søknad om øremerkede midler til satsing på kommunalt barnevern 2014

Søknad om øremerkede midler til satsing på kommunalt barnevern 2014 Søknad om øremerkede midler til satsing på kommunalt barnevern 2014 Det vises til henvendelse fra Fylkesmannen i Buskerud der kommunen inviteres til å søke om øremerkede midler til satsning på kommunalt

Detaljer

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214

Detaljer

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Figurer oppdatert med KOSTRA-tall for 2013

Figurer oppdatert med KOSTRA-tall for 2013 Vedr. oppfolging av forvaltningsrevisj onsrapport - Kvalitet, bemanning og ressursbruk i barnevernti enesten i BodO : Figurer oppdatert med KOSTRA-tall for 213 lnnhold Prioritering... ----..---...---...2

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 71/14 Saksbeh. Morten Ottesen Haldorhamn Jour.nr 13/13726 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 15.12.14 SAK 71/14: ASSS-RAPPORT OG NØKKELTALL

Detaljer

Byrådssak 258/14. Statusrapport for barnevernet 2013 ESARK-4530-201400149-35

Byrådssak 258/14. Statusrapport for barnevernet 2013 ESARK-4530-201400149-35 Byrådssak 258/14 Statusrapport for barnevernet 2013 MARO ESARK-4530-201400149-35 Hva saken gjelder: Det legges med dette frem en kortfattet orientering om status i barnevernet for 2013. Byrådet vil i løpet

Detaljer

Barnevernet i små kommuner status og utfordringer

Barnevernet i små kommuner status og utfordringer Barnevernet i små kommuner status og utfordringer Presentasjon av sentrale resultater fra prosjektet Deloitte AS. Oslo,22.10.2012 Innhold Sidetall Formål og tilnærming 2 Små kommuners utfordringer på barnevernsområdet

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 1 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2016 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 14/5323-1 DRAMMEN 05.05.2014 ASSS-SAMARBEID OM RELIGION / LIVSSYN OG GRAVPLASSER

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 14/5323-1 DRAMMEN 05.05.2014 ASSS-SAMARBEID OM RELIGION / LIVSSYN OG GRAVPLASSER 1 Notat Til : Bystyrekomiteen for byutvikling og kultur Fra : Rådmannen Vår referanse Arkivkode Sted Dato 14/5323-1 DRAMMEN 05.05.2014 ASSS-SAMARBEID OM RELIGION / LIVSSYN OG GRAVPLASSER Innledning Hensikt

Detaljer

Referat KOSTRA barnevern arbeidsgruppemøte 09.05.11

Referat KOSTRA barnevern arbeidsgruppemøte 09.05.11 dyr, 09.05.2011 Til stede: Anne Jensen, KS Sissel Ferstad, KRD Solveig Valseth, BLD Anders Humstad, BLD Jan Motzfeldt Dahle, Oslo kommune Trygve Kalve, SSB Unni Grebstad, SSB John Åge Haugen, SSB Tone

Detaljer

ASSS Høstsamling 2015. Velkommen!!

ASSS Høstsamling 2015. Velkommen!! ASSS Høstsamling 2015 Velkommen!! Evaluering vårsamlingen 2015 Fra kommentarene Fungerte bra Gode innlegg fra kommunene Kunnskapsdeling med andre kommuner God blanding av innlegg og gruppearbeid Idejakt

Detaljer

Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015

Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015 Holmestrand kommune Service - Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015 Ordfører Alf Johan Svele Holmestrand kommune Statsbudsjettet for 2016 Økning i frie inntekter på ca. 19,5 mill. kroner Av dette tar

Detaljer

Rogaland Revisjon IKS

Rogaland Revisjon IKS Rogaland Revisjon IKS KOSTRA erfaringer videre utvikling Bernt Mæland Fagansvarlig forvaltningsrevisjon Vi sikrer fellesskapets verdier! www.rogaland-revisjon.no 1-4. Standard prosjektfaser Prosessflyt

Detaljer

Effektiviseringsnettverk storkommuner

Effektiviseringsnettverk storkommuner FoU rapport nr. 2/2004 Effektiviseringsnettverk storkommuner Sluttrapport ASSS V Kenneth Andresen, Gjermund Haslerud, Rune Jamt, Nina Jentoft Tittel Forfattere Effektiviseringsnettverk storkommuner Sluttrapport

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO MSC-14/18264-2 93657/14 14.10.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Hva kan en ny regjering bety for kommunenes økonomi?

Hva kan en ny regjering bety for kommunenes økonomi? Hva kan en ny regjering bety for kommunenes økonomi? Informasjonsmøte om statsbudsjettet 2014 Rakkestad kulturhus 17. oktober 2013 Del 1 UTFORDRINGENE 2 Prognoser for kommuneøkonomien Kombinasjonen av

Detaljer

EKSEMPLER PÅ HVORDAN STRUKTURANALYSENE KAN PRESENTERES

EKSEMPLER PÅ HVORDAN STRUKTURANALYSENE KAN PRESENTERES VEDLEGG 2 EKSEMPLER PÅ HVORDAN STRUKTURANALYSENE KAN PRESENTERES Nedenfor viser vi hvordan man kan sammenstille de ulike analysene. På denne måten kan politikerne få en samlet vurdering av kommunens situasjon

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

"Kostnad og kvalitet" - barnevernet i Indre Østfold

Kostnad og kvalitet - barnevernet i Indre Østfold NOTAT "Kostnad og kvalitet" - barnevernet i Indre Østfold Statistisk grunnlagsmateriale til møte 30.april 2013. Sarpsborg 20.4.2013 Torodd Hauger Østfold analyse Innhold Innledning...1 Barnevern kostnadsutviklingen

Detaljer

INNLEDNING... 3. 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6

INNLEDNING... 3. 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6 Side 1 av 17 Innhold INNLEDNING... 3 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6 2 RESSURSBRUK... 7 2.1 Alle tjenester... 7 2.2 Grunnskole... 8 2.3 Pleie

Detaljer

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008)

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008) - 18 - A1. Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbygger, konsern 48945 Moss 48782 Hamar 4,7 Rana A1. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 4,3 Bærum 48441 Lillehammer

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 29. februar 2016 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2017 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

KOSTRA analyse 2014 Bodø kommune

KOSTRA analyse 2014 Bodø kommune Økonomikontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 09.11.2015 78740/2015 2015/6628 Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet 25.11.2015 Bystyret 10.12.2015 KOSTRA analyse 2014 Bodø kommune Forslag

Detaljer

Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005

Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 fokuserer på følgende to hovedtema: A) Utvikling fra 2002 til 2005 i relativ ressursinnsats mellom sektorene somatisk

Detaljer

Faktaark. Vanylven kommune. Oslo, 24. februar 2015

Faktaark. Vanylven kommune. Oslo, 24. februar 2015 Faktaark Vanylven kommune Oslo, 24. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

Oppdragsgivers formål med anskaffelsen og kravspesifikasjon

Oppdragsgivers formål med anskaffelsen og kravspesifikasjon Oslo kommune Plan- og bygningsetaten Vedlegg 1 Oppdragsgivers formål med anskaffelsen og kravspesifikasjon INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning...2 1.1 Bakgrunn...2 1.2 Anskaffelsens formål...2 1.3 Krav knyttet

Detaljer

1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD

1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD 1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD Levekårsindeksen og levekårsindikatorene skal si noe om hvilke sosiale og helsemessige virkninger en nedbygging og omstilling i industrien kan gi. Det er selvfølgelig mange

Detaljer

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner KOSTRA data kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner 100,0 BBehovsprofil Diagram C: Alderssammensetning 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 0,0 2007 2008 Namdalseid Inderøy Steinkjer Nord

Detaljer

Faktaark. Hareid kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Hareid kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Hareid kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2009

Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2009 Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 26. februar 2008 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2009 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Rapport A. Behovsprofil. Vedtatt av Hemne kommunestyre den.. i sak nr..

Rapport A. Behovsprofil. Vedtatt av Hemne kommunestyre den.. i sak nr.. Rapport A Behovsprofil Vedtatt av Hemne kommunestyre den.. i sak nr.. 2 1. Innledning 3 2. Befolkning 5 2. Økonomi 1 3. Prioritering 12 3 1. Innledning KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt

Detaljer

ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen,

ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, 09.09.2016 Overskrifter Innledning Endringer / forslag til endringer Demografi

Detaljer

Økonomiske effekter av to ulike alternativer for kommunesammenslåing AUDUN THORSTENSEN

Økonomiske effekter av to ulike alternativer for kommunesammenslåing AUDUN THORSTENSEN Økonomiske effekter av to ulike alternativer for kommunesammenslåing i Grenland AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 3/2011 TF-notat Tittel: Økonomiske effekter av to ulike alternativer for kommunesammenslåing

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2014 KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene

Detaljer

Barnehager: Struktur og ressursbruk

Barnehager: Struktur og ressursbruk Prosjektrapport nr. 40/2002 Barnehager: Struktur og ressursbruk Kenneth Andresen, Liv Bente Hannevik Friestad, Nina Jentoft Tittel Forfattere Barnehager: Struktur og ressursbruk Kenneth Andresen, Liv Bente

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2015 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Faktaark. Sande kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Sande kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Sande kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

Er det noen sammenheng mellom stillinger i barnevernet og behandlingstid på undersøkelser?

Er det noen sammenheng mellom stillinger i barnevernet og behandlingstid på undersøkelser? Er det noen sammenheng mellom stillinger i barnevernet og behandlingstid på undersøkelser? LARS HÅKONSEN OG TROND ERIK LUNDER TF-notat nr. 22/2010 ISBN: 978-82-7401-377-3 ISSN: 1891-05 Innledning I dette

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

FORORD. Trondheim, januar 1999 Lars-Erik Borge og Ivar Pettersen

FORORD. Trondheim, januar 1999 Lars-Erik Borge og Ivar Pettersen FORORD Dette notatet presenterer nye tilleggsanalyser for prosjektet Likeverdig skoletilbud og kommunale inntekter. Tidligere er hovedprosjektet dokumentert i egen rapport og tilleggsanalyser i eget notat.

Detaljer

Kommunenes kostnader ved gjennomføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere

Kommunenes kostnader ved gjennomføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere Til: KS Fra: Proba Dato: 20. oktober 2015 Kommunenes kostnader ved gjennomføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere Innledning På oppdrag fra KS, gjennomfører Proba en beregning av kommunenes

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammenstilling og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2014

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2014 Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 14 Sammendrag I 14 blir resultatene publisert på en ny skala der det nasjonale snittet er skalapoeng. Guttene presterer noe bedre

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2013

KOSTRA NØKKELTALL 2013 KOSTRA NØKKELTALL 2013 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2013 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 2013 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2013. Tallene

Detaljer

Norddal kommune. Arbeidsgrunnlag /forarbeid

Norddal kommune. Arbeidsgrunnlag /forarbeid Norddal kommune Arbeidsgrunnlag /forarbeid Innholdet i dette dokumentet er basert på uttrekk fra Kostra, Iplos og SSB og presentasjonen er tilpasset en gjennomgang og refleksjon i kommunens arbeidsgruppe.

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2012 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2012. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

Faktaark. Ulstein kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Ulstein kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Ulstein kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON. Kvalitet og ressursbruk i barneverntjenesten NORD. Lyngen kommune. Vi skaper trygghet K O M R E V

FORVALTNINGSREVISJON. Kvalitet og ressursbruk i barneverntjenesten NORD. Lyngen kommune. Vi skaper trygghet K O M R E V FORVALTNINGSREVISJON Kvalitet og ressursbruk i barneverntjenesten Lyngen Vi skaper trygghet K O M R E V NORD Rapport 2007 ii Forord Kontrollutvalget i Lyngen har gjennom bestilling datert 20.04.2007 vedtatt

Detaljer

Bruk av indikatorer. - Bruk av indikatorer i KOSTRA. - Hva er en indikator og hva er en indeks?

Bruk av indikatorer. - Bruk av indikatorer i KOSTRA. - Hva er en indikator og hva er en indeks? 1 Bruk av indikatorer - Hva er en indikator og hva er en indeks? - Bruk av indikatorer i KOSTRA - Eksisterende indikatorer i KOSTRA relatert til UU og tilpasninger for nedsatt funksjonsevne Fagkonferanse,

Detaljer

Utgifter og inntekter blir bokført på samme ansvar som tidligere med unntak av Barnevernsvakten som skal føre sine utgifter på ansvar 304 500.

Utgifter og inntekter blir bokført på samme ansvar som tidligere med unntak av Barnevernsvakten som skal føre sine utgifter på ansvar 304 500. Barneverntjenester er nå organisert som egen bydekkende virksomhet. Barnevernsvakten er organisert under den nye virksomheten mens barneverntjenesten for flyktninger er fortsatt under Flyktningseksjonen.

Detaljer

Faktaark. Herøy kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Herøy kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Herøy kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS Verdal , Levanger og Kostragruppe

KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS Verdal , Levanger og Kostragruppe KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS 2016 Verdal 2011-2015, Levanger 2014-2015 og Kostragruppe 8 2015 Alle tall er hentet fra: ressursportal.no Oversikten viser fordeling

Detaljer

Den kommunale produksjonsindeksen

Den kommunale produksjonsindeksen Den kommunale produksjonsindeksen Ole Nyhus Senter for økonomisk forskning AS Molde, 12. juni 2012 Opprinnelse Med bakgrunn i etableringen av KOSTRA laget Stiftelsen Allforsk (Borge, Falch og Tovmo, 2001)

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo Hovedrapport ASSS-NETTVERKET 213 Rapporteringsåret 212 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7 1 2 Innledning Dette er en kortfattet sammenligning av regnskap, ressursbruk og resultater fra 2010 i de 10 største kommunene i Norge. På 20 sider får du noen smakebiter av en større rapport laget av KS

Detaljer

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7 1 2 Innledning Dette er en kortfattet sammenligning av regnskap, ressursbruk og resultater fra 2010 i de 10 største kommunene i Norge. På 20 sider får du noen smakebiter av en større rapport laget av KS

Detaljer

Data om kommunal eigedomsforvaltning - gir det eit rett bilete? og kva ein kan få ut av datamaterialet.

Data om kommunal eigedomsforvaltning - gir det eit rett bilete? og kva ein kan få ut av datamaterialet. Data om kommunal eigedomsforvaltning - gir det eit rett bilete? og kva ein kan få ut av datamaterialet. Arild Kormeseth, 1 Hovedpunkter Betydningen av god eiendomsforvaltning Medieoppslag Kriterier for

Detaljer

KOSTRA sammenligninger til ASSS - kommunene

KOSTRA sammenligninger til ASSS - kommunene Vedlegg C KOSTRA sammenligninger til ASSS - kommunene Innholdsfortegnelse: 1 Innledning...9 1.1 Endringer i rammebetingelser...1 1.1.1 Kommunesektorens pensjonsutgifter...1 1.1.2 Endringer i barnehageloven...1

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 18. februar 2005 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren 25. februar 2005 om statsbudsjettet 2006. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Detaljer

Denne analysen handler om nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i lesing på 5., 8. på 9. trinn for 2012.

Denne analysen handler om nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i lesing på 5., 8. på 9. trinn for 2012. Analyse av nasjonale prøver i lesing 2 Denne analysen handler om nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i lesing på., 8. på 9. trinn for 2. Sammendrag Jenter presterer fremdeles

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Norges befolkning har vokst kraftig de siste 30 årene. Befolkningen passerte 4 millioner i 1975 og i dag bor det vel 4,6 millioner i Norge. De siste 10 årene har

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammensetning og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Innhold Sammendrag... 2 Tabeller, figurer og kommentarer... 4 Elevtall... 4 Utvikling i elevtall... 4 Antall skoler og skolestørrelse... 5 Gruppestørrelse...

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.398 Fauske nr.410 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartdårligere enn disponibelinntekt skulle tilsi Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt,

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2016 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG... 5 REGNSKAPSANALYSE...

INNLEDNING... 4 SAMMENDRAG... 5 REGNSKAPSANALYSE... 2009 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. SAMMENDRAG... 5 3. REGNSKAPSANALYSE... 8 3.1. FORMÅL OG DATAGRUNNLAG... 8 3.2. INNTEKTSSAMMENSETNING OG INNTEKTSVEKST... 8 3.3. LØNNSUTGIFTSVEKST... 11 3.4. BRUTTO

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2014

Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2014 Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 214 Sammendrag I 214 blir resultatene publisert på en ny skala der det nasjonale snittet er skalapoeng. Guttene presterer noe bedre

Detaljer

vis, Referat KOSTRA barnevern arbeidsgruppemøte

vis, Referat KOSTRA barnevern arbeidsgruppemøte vis, 21.3.2014 Til stede: Jan Motzfeldt Dahle (Oslo kommune), Anders Humstad (BLD), Sandra Lien (Bufdir), Chriss Eirik Kleve Madsen (KS), Hilde Marie Skarvang (KMD),Tone Dyrhaug (SSB), Unni Grebstad (SSB),

Detaljer

DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I TRONDHEIM KOMMUNE

DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I TRONDHEIM KOMMUNE Lars-Erik Borge 22.10.09 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I TRONDHEIM KOMMUNE 1. Overordnet situasjonsforståelse Den høye inntektsveksten i kommunesektoren i årene 2004-2006 bidro til å styrke netto driftsresultat

Detaljer

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015 Halden kommune Agenda Kaupang AS 13.02.2015 1 Samlet utgiftsbehov: som normalt 2 Samlede justerte utgifter: som snitt i gruppen 3 Kostnadsforskjeller pr. tjeneste 4 Samlede netto utgifter-konklusjon Samlede

Detaljer

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010.

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. KOSTRA 2010 En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. Oransje: Større enn Lillehammer Turkis: Mindre enn Lillehammer Befolkning

Detaljer

Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as

Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as http://www.kskonsulent.no/ Chriss Madsen Seniorrådgiver KS-Konsulent AS Jobber særlig med kommunal analyse, styring, kvalitetsindikatorer og KOSTRA Kommunalkandidat

Detaljer

Springbrett for integrering

Springbrett for integrering Springbrett for integrering Introduksjonsordningen skal gjøre nyankomne innvandrere i stand til å forsørge seg selv og sin familie, samtidig som de blir kjent med det norske samfunnet. Tre av fem er i

Detaljer

2009 ASSS-NETTVERKET 2009

2009 ASSS-NETTVERKET 2009 Hovedrapport 29 ASSS-NETTVERKET 29 Rapporteringsåret 28 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo - 2 - Innhold Innledning... 5 1. Sammendrag... 7 2. Regnskapsanalyse...

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013 Analyse av nasjonale prøver i regning I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i regning for. Sammendrag Guttene presterer fremdeles noe bedre enn jentene

Detaljer

Faktaark. Giske kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Giske kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Giske kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 23.11.2010 134/10

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 23.11.2010 134/10 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak : 201006077 Arkivkode : E: 145 &14 Saksbeh. : Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 23.11.2010 134/10 Bystyret 14.12.2010 ASSS-RAPPORTER 2009 1.

Detaljer

ASSS - RAPPORTER - SAMMENLIGNING AV RESSURSBRUK OG KVALITET I DE 10 STØRSTE KOMMUNENE

ASSS - RAPPORTER - SAMMENLIGNING AV RESSURSBRUK OG KVALITET I DE 10 STØRSTE KOMMUNENE SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200806597 : E: 145 &14 : Torunn S. Nilsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 28.10.2008 106/08 Bystyret 11.11.2008 ASSS

Detaljer

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid. Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid. Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 12/2010 TF-notat Tittel: Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing

Detaljer

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE 12/1733-2 053 &14 BARNEVERN Data fra enhetens styringskort for 2009-2011 Fokusområde Suksessfaktor Indikator 2011 2010 2009 Nasjon 2011 Ansatte 1. Kompetanseutviklingsplan

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/ Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/ Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/552-12 Klageadgang: Nei KOMMUNEREFORM - ALTERNATIVET VEFSN OG LEIRFJORD Administrasjonssjefens innstilling: Rapporten

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Byrådssak 187/15. Statusrapport for barnevernet 2014 ESARK-4530-201500079-9

Byrådssak 187/15. Statusrapport for barnevernet 2014 ESARK-4530-201500079-9 Byrådssak 187/15 Statusrapport for barnevernet 2014 MARO ESARK-4530-201500079-9 Hva saken gjelder: I saken presenteres status for barnevernets arbeid i 2014. Statusrapportens formål er å gi en kortfattet

Detaljer