Prosjektrapport nr. 21/2003. ASSS Barnevern. Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt
|
|
- Pia Klausen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Prosjektrapport nr. 21/2003 ASSS Barnevern Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt
2 Tittel Sammenlignbare data for barnevernet i ASSS-kommunene Forfattere Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt Rapport Prosjektrapport nr. 21/2003 ISBN-nummer ISSN-nummer Trykkeri Agderforskning Pris 100,00 Bestillingsinformasjon Utgiver Agderforskning Serviceboks 415, N-4604 Kristiansand Telefon Telefaks E-post post@agderforskning.no Hjemmeside 2
3 Forord Dette er rapportering av analyser av KOSTRA data fra og for barnevernet i kommunene som deltar i prosjektet Effektiviseringsnettverk storkommuner (ASSS). Deltakerne er kommunene Fredrikstad, Bærum, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Rapporteringen baserer seg på grunnlagstall for og. Denne rapporten er noe forenklet i formen enn fjorårets. Til neste år, når vi har tidsserier på 3 år, vil vi gjennomføre mer detaljerte analyser i rapporteringen. Denne rapporten er ført i pennen av Gjermund Haslerud etter innspill fra Kenneth Andresen og Rune Jamt, alle fra Agderforskning. Agderforskning ønsker å rette en stor takk til deltakerne i arbeidsgruppen. Denne har bestått av:! Eva Holvik Fredrikstad kommune! Gry Samuelsen Bærum kommune! Irene Arnesen Bærum kommune! Erik Førland Bærum kommune! Inger Ingebrethsen Kristiansand kommune! Svein Ove Ueland Kristiansand kommune! Sabina Leto Stavanger kommune! Bernt A. Tungodden Bergen kommune! Anne Lise Hornæs Bergen kommune! Elen Cecilie Isdal Trondheim kommune! Berit Koht Tromsø kommune! Ann Kristin Hilleren Sandnes kommune! Torill J. Kind Sandnes kommune! Sigmund Andersen Drammen kommune Disse har vært avgjørende for å få til en god kvalitetssikring av grunnlagstall og for drøftinger av analysene. Kristiansand, 24. oktober 2003 Kenneth Andresen Prosjektleder, Agderforskning 3
4 INNHOLD 1 INNLEDNING DATAGRUNNLAG, FUNKSJONSINNDELING OG METODISKE UTFORDRINGER Datagrunnlag Kostras funksjonsinndeling Metodiske utfordringer Innspill fra kommunene BEHOV Om behovet for barnevernet i kommunene ANALYSE BUDSJETTBETINGELSE PRIORITERING Prioritering internt i hver enkelt kommune Prioritering innen barnevernet i hver enkelt kommune DEKNINGSGRAD STRUKTUR PRODUKTIVITET Økonomisk effektivitet Teknisk effektivitet OPPSUMMERING Diagrammer: Diagram 1: Leverkårsindeks, Diagram 2: Levekårsindeks, / Diagram 3: Andel innbyggere mellom 0-23 år Diagram 4: Andel skilte og separerte, i prosent Diagram 5: Andel personer med innvandrerbakgrunn, prosent Diagram 6: Brutto driftsutgifter i kroner per innbygger Diagram 7: Brutto driftsutgifter til barnevernet i prosent av totale brutto driftsutgifter (f.244, 252, 252) Diagram 8: Netto driftsutgifter til barnevernet i prosent av totale netto driftsutgifter, (f. 244, 251, 252) Diagram 9: Netto driftsutgifter til barnevernet per innbygger, 0-23 år, (f.244, 251, 252) Diagram 10: Netto driftsutgifter (f. 244, 251 og 252) per barn i barnevernet Diagram 11: Andel netto utgifter til; -saksbehandling (f.244); -barn som bor i sin opprinnelige familie (f.251); - barn som bor utenfor sin opprinnelige familie (f.252) Diagram 12: Andel barn med undersøkelse i løpet av året i forhold til antall innbyggere, 0-23 år Diagram 13: Andel barn med barnevernstiltak i forhold til antall innbyggere, 0-23 år Diagram 14: Barn med tiltak i opprinnelig familie som andel av barn med tiltak i løpet av året Diagram 15: Brutto driftsutgifter til barnevernet per barn med undersøkelse eller tiltak (f.244) Diagram 16: Brutto driftsutgifter (f.251) per barn med tiltak i opprinnelig familie Diagram 17: Brutto driftsutgifter (f.252) per barn med tiltak utenfor opprinnelig familie Diagram 18: Netto driftsutgifter (f.252) per barn med tiltak utenfor opprinnelig familie Diagram 19: Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk Diagram 20: Andel undersøkelser som fører til tiltak, prosent (f.244)
5 1 INNLEDNING I denne rapporten skal vi presentere sammenlignbare tall for barnevernets virksomhet i de 9 kommuner som danner ASSS-prosjektet. Disse er: Fredrikstad, Bærum, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Sammenligningene tas for prioritering, dekningsgrad, struktur og produktivitet. Før vi går inn på disse temaene vil vi si noe om datagrunnlaget og metodiske utfordringer. 1.1 DATAGRUNNLAG, FUNKSJONSINNDELING OG METODISKE UTFORDRINGER Datagrunnlag Data er hentet fra Kostra tallene publisert av Statistisk sentralbyrå (SSB). Disse tallene blir endret kontinuerlig etter hvert som kommunene melder inn feil til SSB eller at SSB oppdager feil i beregningene av nøkkeltallene. De data vi har brukt ble første gang publisert , men vi har tatt med justerte tall per Kostras funksjonsinndeling I Kostra er barneverntjenesten delt inn i tre funksjoner. Disse er: 244: Barneverntjeneste: Barneverntjeneste, inkl. oppfølging av vedtak som gjennomføres med ansatte eller personell engasjert i barneverntjenesten, barnevernberedskap/barnevernsvakt, utgifter til sakkyndig bistand/advokat til utredning og saksbehandling. 251: Barneverntiltak i familien: Støttekontakt, tilsynsførere, besøks- og avlastningshjem, hjemkonsulent, avlastning i hjemmet, barnehageopphold, økonomisk hjelp til barn, foreldre-/barnplasser, mødrehjem. 252: Barneverntiltak utenfor familien: Alle tiltak som innebærer plassering utenfor foreldrehjemmet, som: fosterhjem, barne- og ungdomshjem, beredskapshjem, akuttinstitusjon, inkl. midlertidig plasseringer. Inklusive hjelpetiltak iverksatt i tillegg til plassering. I den framstillingen som gis nedenfor, i tekst og grafikk, vil vi holde oss til denne inndelingen Metodiske utfordringer Ved at vi benytter KOSTRA tall er det noen forhold som bør nevnes når det gjelder dataene. Rundt om i kommunene sitter mange mennesker som skal ha ansvar for å fylle ut skjemaene til KOSTRA. Det vil naturligvis skje feil fra tid til annen. I ASSS-prosjektet har vi forsøkt å ta dette inn over oss ved at vi i arbeidsgruppemøtene for barnevern har kunne diskutere forhold vedrørende rapportering. 5
6 Feilføring som har kommet fram i møtene er i de fleste tilfeller tatt direkte opp med SSB av kommunene selv Innspill fra kommunene For å forbedre analysenes relevans er variabelen antall innbyggere, 0-17 år erstattet av variabelen antall innbyggere, 0-23 år, ettersom det også er brukere i alderen år. 6
7 2 BEHOV SSBs levekårsindeks gir et bilde av de relative forskjeller mellom kommunene for et utvalg levekårsdata. Levekårsdata brukes i mange sammenhenger for å gi en indikasjon på om det vil være ulik etterspørsel etter eller behov for kommunale tjenester. Det argumenteres ofte for at stor forekomst av levekårsproblemer vil gi økt ressursbruk, eller i alle fall behov for økt ressursbruk i enkelte kommunale tjenesteområder. Nedenfor presenteres en tabell med verdien på levekårsindeksen publisert i 2003 (grunnlagsdata fra ). Levekårsindeksen er gjennomet av tallverdien på 7 delindekser. Indeks for utdanning er ikke med i levekårsindeksen. For alle delindeksene er det høyere verdi når det er større relativ forekomst av det levekårsforhold som måles. Jo høyere verdi, jo flere levekårsproblemer sammenlignet med andre kommuner. Diagram 1: Leverkårsindeks, 2003 BÆR TRO s 2003 s Indeks 7,3 2,6 6,9 7,7 4,3 5,1 6,3 6,6 6,4 5,9 5,9 Delindekser: Sosialhjelp ,8 6,6 Dødelighet ,4 6,0 Uføretrygd ,2 4,3 Attføringspenger ,2 6,6 Vold ,9 7,3 Arbeidsledige ,4 5,1 Overgangsstønad ,3 5,4 Lav utdanning ,3 5,4 Kilde: Som vi ser av gjennomet har levekårene ikke seg noe i de 9 kommunene helhetlig sett. 7
8 Diagram 2: Levekårsindeks, / Levekår BÆR TRO 7 2,6 6,9 7,6 4,6 5,6 6,1 6,4 6,4 5, ,3 2,6 6,9 7,7 4,3 5,1 6,3 6,6 6,4 5,9 2 av de 9 kommunene har hatt nedgang i indeksen, altså en forbedring av levekårene. Fredrikstad, Kristiansand, Bærum og Trondheim har hatt en liten økning i indeksen fra til 2003 (grunnlagstall fra og ). Kristiansand er fremdeles den kommunen som har de dårligste levekårene i henhold til denne indeksen. 8
9 2.1 Om behovet for barnevernet i kommunene Det er mange forhold som kan påvirke hvorvidt en familie, et barn, trenger assistanse fra barnevernet. Innledningsvis vil vi derfor forsøke å peke på noen faktorer som i større grad enn andre vil kunne påvirke behovet for barnevernets tjenester, og derigjennom utgiftene og tilretteleggingen av tjenesten i den enkelte kommune. Hvor stor andel av befolkningen i kommunen som er 0-23 år, vil sannsynligvis være en slik faktor. Dette tallet angir et maksimalt rekrutteringsgrunnlag. Imidlertid vil barnets situasjon i hjem og familie være avgjørende for hvorvidt det kan være aktuelt med barnevernets vurdering og inngripen. Vi vet at det er enkelte tilstander i familien som i større grad enn andre, kan skape et behov for barnevernets tjenester. I denne analysen har vi tatt med andel skilte- og separerte år og andel personer med innvandrerbakgrunn. En kunne tenke seg flere aktuelle indikatorer som andel rusmisbrukere med videre, men disse har vi ikke tall for. Diagram 3: Andel innbyggere mellom 0-23 år. Andel innbyggere mellom 0-23 år, i prosent FR E FR E KR S KR S SA N SA N TR H TR H TR Ø TR Ø Når det gjelder innbyggere under 23 år, er Sandnes den kommunen med høyest andel i forhold til det totale innbyggertallet. Tilsvarende er Fredrikstad og Drammen de kommunene med den laveste andelen. Ellers har de fleste en andel omkring 30 prosent. Ettersom innbyggertallet er en relativt stabil struktur er det, ikke uventet, kun marginale endringer mellom og. 9
10 Diagram 4: Andel skilte og separerte, i prosent. Andel skilte og separerte, i prosent. 10,0 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 8,2 8,3 6,9 7,0 9,4 9,4 7,3 7,5 6,2 6,3 7,2 7,2 7,5 7,6 7,7 7,7 2,7 2,6 7,0 7,1 Diagram 4 viser tydelige forskjeller mellom kommunene for indikatoren; andel skilte og separerte. Drammen har den klart høyeste andelen etterfulgt av Fredrikstad, mens Tromsø skiller seg enda klarere fra de øvrige med en andel på 2,6 prosent. De øvrige kommunene er fordelt omkring 7 prosent. Også for denne indikatoren er det kun marginale endringer over tid. 10
11 Diagram 5: Andel personer med innvandrerbakgrunn 1, prosent. Andel personer med innvandrerbakgrunn, prosent. 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 5,6 6,7 9,7 10,4 13,1 15,2 8,6 9,2 6,3 7,2 9,8 10,4 6,3 7,2 5,8 6,4 5,2 5,7 7,8 8,7 Andel innvandrere kan også påvirke behovet for barnevern. Av diagrammet ovenfor ser vi at denne indikatoren varierer relativt mye mellom de ulike kommunene. Drammen har klart størst andel, mens Tromsø har lavest. Drammen er samtidig den kommunen hvor økningen er størst i både absolutte og relative tall. 1 I KOSTRA oppgis ikke lenger andel innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn. 11
12 3 ANALYSE Til forskjell fra tidligere rapporter vil den forutgående analysen ta utgangspunkt i tidsseriedata, det vil si data for ulike tidspunkt. Det beriker analysegrunnlaget ved at man kan sammenligne; 1. mellom kommuner; 1.1.ved ett tidspunkt; - I hvilken grad er det variasjon mellom kommunene? - Hvilke kommuner har høye eller lave verdier? 1.2.utvikling over tid; - Er det en tendens til at verdiene synker/stiger over tid? - Er det variasjon i endringene på tvers av kommunene? 2. innen kommuner; 2.1.utvikling over tid - Har det funnet sted endringer for den enkelte kommune, og eventuelt i hvilken retning? Fjorårets analyse var en såkalt tverrsanalyse, det vil at analysen var basert på sammenligninger mellom kommuner ved ett tidspunkt, og dermed begrenset til punkt (1.1) ovenfor. Ved å ta utgangspunkt i tidsseriedata kan man nå utdype analysen til å omfatte de resterende punktene ovenfor. 12
13 3.1 BUDSJETTBETINGELSE Diagram 6 vil innledningsvis illustrere forskjeller mellom kommuner når det gjelder størrelsen på samlede brutto utgifter per innbygger. Denne indikatoren gir en indikasjon på kommunenes totale forbruk, og er nyttig som bakgrunnsinformasjon for den videre analysen. Diagram 6: Brutto driftsutgifter i kroner per innbygger Brutto driftsutgifter i kroner per innbygger BÆR BÆR Drammen og Bærum har de høyeste samlede brutto driftsutgifter per innbygger, mens Sandnes er den kommunen med laveste utgifter. Diagrammet viser også at samtlige kommuner har en økning i samlede brutto utgifter per innbygger, hvorav Dammen er den kommunen med størst økning mellom og. 13
14 Diagram 7: Brutto driftsutgifter til barnevernet i prosent av totale brutto driftsutgifter (f.244, 252, 252). 5 Brutto driftsutgifter til barnevernet i prosent av totale brutto driftsutgifter, (f.244, 251, 252) ,9 3,1 2,4 2,6 2,9 2,7 3,2 2,7 2,6 2,7 2,8 2,8 3,2 3,1 3,5 3,2 2,5 2,7 2,9 2,8 TRO TRO Snitt Snitt Diagram 7 viser brutto driftsutgifter til barnevernet i prosent av totale brutto driftsutgifter i kommunen. Denne indikatoren sier noe om budjettbetingelsen eller de rammer tjenesten er gitt innen den enkelte kommune. Vi ser at kommunene er relativt jevnt fordelt innen intervallet 2,6-3,2 prosent for. Trondheim har høyeste andel etterfulgt av Bergen og Fredrikstad, mens Bærum har laveste andel. Over tid ser vi at det hovedsakelig er moderate endringer i de fleste av kommunene. Mulige unntak er Kristiansand og Trondheim hvor det har vært en viss nedgang i indikatoren. 14
15 Diagram 8: Netto driftsutgifter til barnevernet i prosent av totale netto driftsutgifter, (f. 244, 251, 252). 5 Netto driftsutgifter til barnevernet i prosent av totale netto driftsutgifter, (f.244, 251, 252) ,3 4,5 3,3 3,3 3,5 3,4 4,5 4 3,3 3,6 3,5 3,4 4,2 4,5 4,5 4,7 3,8 3,9 3,9 3,9 TRO TRO Snitt Snitt Netto driftsutgifter til barnevernet i prosent av totale netto driftsutgifter, viser driftskostnadene ved tjenesten i prosent av kommunenes totale driftskostnader etter at driftsinntektene, som blant annet inneholder øremerkede tilskudd og eventuelle andre direkte inntekter, er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter og rammeoverføringer fra staten. Indikatoren kan dermed også si noe om prioriteringen av kommunens frie inntekter. Diagram 8 viser at Trondheim, Bergen, Fredrikstad og Kristiansand skiller seg til dels ut ved å ha en noe høyere andel enn de resterende kommunene. I tillegg er det en gruppe av kommuner med en andel ned mot 3 prosent, bestående av Bærum, Stavanger og Drammen. Utviklingen over tid viser kun moderate endringer. Eneste kommune som her kan sies å skille seg ut er Kristiansand hvor andelen faktisk synker med 0,5 prosentpoeng. 15
16 3.2 PRIORITERING Prioritering internt i hver enkelt kommune Under benevnelsen prioritering benytter Kostra nettotall. Ved å bruke netto driftsutgifter, får man et bilde av hvordan kommunen anvender sine frie inntekter. Nivået på denne type nøkkeltall vil blant annet avhenge av både behovet for barneverntjenesten og nivået på kommunenes frie inntekter (skatteinntekter og rammetilskudd fra staten). I hvilken grad dette sier noe om prioritering kan imidlertid diskuteres. Med disse forbehold presenteres følgende indikatorer. Diagram 9: Netto driftsutgifter til barnevernet per innbygger, 0-23 år, (f.244, 251, 252) Netto driftsutgifter til barnevernet per innbygger 0-23 år, (f.244, 251, 252) Diagram 9 viser tydelig variasjon mellom kommunene. Bergen har høyest netto driftsutgifter per innbygger, 0-23 år, etterfulgt av Fredrikstad og Trondheim. Videre er det klart at Sandnes har relativt klart laveste indikator. Endringen over tid er også varierende med hensyn til den enkelte kommune. Med unntak av Kristiansand, som har en nedgang over tid, har samtlige kommuner høyere indikator i sammenliknet med. Økningen ser for øvrig ut til å være størst i Bergen. 16
17 Diagram 10: Netto driftsutgifter (f. 244, 251 og 252) per barn i barnevernet Netto driftsutgifter (f. 244, 251 og 252) per barn i barnevernet Diagram 10 viser at netto driftsutgifter per barn varierer relativt sterkt mellom kommunene. Høyest indikator har Trondheim etterfulgt av Bergen og Bærum. I den andre enden av skalaen finner vi Sandnes, Drammen og Stavanger. Over tid ser vi at indikatoren øker i de fleste kommunene med unntak av Drammen, Kristiansand og Stavanger. Størst er økningen for Fredrikstad, Sandnes og Trondheim. 17
18 3.2.2 Prioritering innen barnevernet i hver enkelt kommune Mens netto driftsutgifter til barneverntjenesten kan si noe om kommunenes prioritering av barnevernet sammenlignet med de andre tjenestesektorene i kommunen, viser netto driftsutgifter fordelt på de ulike funksjoner innen barnevernsarbeidet den interne prioriteringen. Diagram 11: Andel netto utgifter til; -saksbehandling (f.244); -barn som bor i sin opprinnelige familie (f.251); -barn som bor utenfor sin opprinnelige familie (f.252). Andel netto driftsutgifter til; - saksbehandling(f.244); - barn som bor i sin opprinnelig 100 % familie(f251); - barn som bor utenfor sin opprinnelige familie(f252). 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % (f.252) (f.251) (f.244) Diagrammet viser andel netto driftsutgifter fordelt på; - (f.244) saksbehandling - (f.251) barn som bor i sin opprinnelige familie - (f.252) barn som bor utenfor sin opprinnelige familie Prioriteringen viser at Sandnes skiller seg fra de øvrige kommunene ved laveste andel netto driftsutgifter til saksbehandling. Tilsvarende har kommunen de høyeste andelene av netto driftsutgifter til barn både i og utenfor sin opprinnelige familie. Basert på at Sandnes fraviker i så stor grad fra de øvrige, kan det være hensiktsmessig at kommunen kontrollerer tallene i dette tilfellet. Når det gjelder Bærum og Kristiansand skiller de seg ut ved å ha høyeste andel til saksbehandling, og laveste andel netto driftsutgifter til barn som bor utenfor sin opprinnelige familie. 18
19 3.3 DEKNINGSGRAD Dekningsgrad sier noe om hvor stor andel av en potensiell brukergruppe som faktisk får tjenesten. Det vil si antall brukere dividert på antall innbyggere i målgruppen for tjenesten. Diagram 12: Andel barn med undersøkelse i løpet av året i forhold til antall innbyggere, 0-23 år. Andel barn med undersøkelse i løpet av året ift innbyggere 0-23 år, prosent 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 FR E KR S KR S SA N SA N 1,9 1,6 1,0 1,1 2,2 2,4 1,5 1,3 1,5 1,3 1,4 1,4 1,5 1,6 1,3 1,4 1,3 1,3 1,5 1,5 TR H TR H TR Ø TR Ø Diagram 12 viser at Drammen med 2,4 prosent er den kommunen med klart høyeste andel barn med undersøkelse i forhold til antall innbyggere mellom 0-23 år. De resterende kommunene ligger jevnt omkring 1,5 prosent, med Bærum som laveste med en andel på 1,1 prosent. Andelen synker mellom og for Fredrikstad, Kristiansand, Sandnes og Tromsø, mens den øker noe i de resterende kommunene. 19
20 Diagram 13: Andel barn med barnevernstiltak 2 i forhold til antall innbyggere, 0-23 år. 4,0 Andel barn med barnevernstiltak ift antall innbyggere 0-23 år, prosent 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 FR E KR S KR S SA N SA N 3,3 3,4 2,0 2,1 2,8 3,1 2,5 2,5 2,1 2,2 2,9 3,1 2,6 2,6 2,4 2,4 2,5 2,7 2,6 2,7 TR H TR H TR Ø TR Ø Diagram 13 viser at det er noe variasjon mellom kommunene med hensyn til andel barn med barnevernstiltak i forhold til antall innbyggere mellom 0-23 år. Fredrikstad har høyest andel etterfulgt av Drammen og Stavanger. Laveste andeler har Bærum og Sandnes. Over tid ser vi at det er kun moderate endringer. Eneste kommune som til en viss grad skiller seg ut er Drammen, hvor økningen er noe høyere enn i andre kommuner. 2 Barn med barnevernstiltak innbefatter her barn med hjelpetiltak eller omsorgstiltak i løpet av året. 20
21 3.4 STRUKTUR Indikatoren i diagram 14 er tatt med for å gi en indikasjon på hvilken profil tjenesten har i de enkelte kommunene. Dersom det er et mål for barnevernstjenesten å redusere tiden på hjelpetiltak overfor barnet, samt øke tilbudet til foreldreveiledning med den hensikt å redusere etterspørselen etter institusjons-/langtidsplasser, kan det være hensiktsmessig å satse på tiltak i opprinnelig familie dersom forholdene ligger til rette. Diagram 14: Barn med tiltak i opprinnelig familie som andel av barn med tiltak i løpet av året. 100 Barn med tiltak i opprinnelig familie som andel av barn med tiltak i løpet av året Diagram 14 viser at det er et relativt klart skille mellom Drammen med høyeste andel på over 80 prosent, og Bergen som har den laveste andelen på cirka 60 prosent. Videre er det ulikheter hva angår utviklingen mellom og. Spesielt Drammen, Tromsø og Trondheim skiller seg ut ved en økning på over 10 prosentpoeng. I de andre kommunen er det mer moderate endringer. I tillegg er det verdt å merke seg at Bergen som eneste kommune har en nedgang i barn med tiltak i opprinnelig familie som andel av barn med tiltak i løpet av året. 21
22 3.5 PRODUKTIVITET Vi har valgt å belyse kommunenes produktivitet ved å dele omtalen inn i økonomisk effektivitet og teknisk effektivitet Økonomisk effektivitet Økonomisk effektivitet måles slik at den kommunen med de høyeste utgiftene per barn til en aktivitet i følge dette resonnementet er minst effektiv i økonomisk forstand. Diagram 15: Brutto driftsutgifter til barnevernet per barn med undersøkelse eller tiltak (f.244) Brutto driftsutgifter til barnevernet per barn med undersøkelse eller tiltak (f. 244) Merknad: Tallene for Bergen er hentet fra bydelsoversikten i KOSTRA. Vi ser at det er tydelig variasjon mellom de ulike kommunene fra under og til over kroner. Spesielt Bærum, og til dels Kristiansand, skiller seg ut med langt høyere brutto driftsutgifter per barn enn de øvrige kommunene. Tilsvarende kan Sandnes sies å skille seg ut i andre enden av skalaen. Det store avviket mellom Sandnes og andre kommuner gjør at det bør kontrolleres for eventuell feilrapportering. Også når det gjelder endring over tid ser vi at det er moderate forskjeller mellom kommunene. Bergen har størst økning, mens Drammen er eneste med en nedgang i bruttoutgifter til barnevernet per barn. 22
23 Diagram 16: Brutto driftsutgifter (f.251) per barn med tiltak i opprinnelig familie. Brutto driftsutgifter per barn med tiltak i opprinnelig familie (f. 251) Brutto driftsutgifter per barn med tiltak i opprinnelig familie er høyest i Bærum etterfulgt av Sandnes og Trondheim. Lavest er indikatoren for Stavanger og Fredrikstad. Variasjonen er også fremtredende ser vi på endringen over tid. De som først og fremst skiller seg ut er Bærum med størst økning, mens det er nedgang i Kristiansand, Tromsø, Drammen og Stavanger. Når det gjelder Kristiansand skyldes sannsynlig nivået på indikatoren for, feilføring av utgifter i KOSTRA. Det er for rapportert for høye utgifter til funksjon 251, fordi det har vært ført utgifter som ikke skulle vært på barnevernet her (f.eks støtte til Krisesenteret). Dette er imidlertid korrigert i indikatoren for. 23
24 Diagram 17: Brutto driftsutgifter (f.252) per barn med tiltak utenfor opprinnelig familie Brutto driftsutgifter per barn med tiltak utenfor opprinnelig familie (f. 252) Ser vi på brutto driftsutgifter per barn utenfor opprinnelig familie, er det Drammen som skiller seg vesentlig fra de øvrige. I tillegg til en kraftig vekst fra året før, er verdien for Drammen så mye høyere enn nivået for de øvrige kommunene, at det kan være grunn til å sette spørsmålstegn ved hvorvidt denne verdien er reell eller skyldes feilrapportering. Foruten Drammen er det Trondheim som har høyeste verdi. I andre enden av skalaen finner vi Kristiansand med laveste indikator. Samtlige kommuner har hatt en økning i indikatoren over tid. Økningen er spesielt tydelig i Tromsø og Sandnes. 24
25 Diagram 18: Netto driftsutgifter (f.252) per barn med tiltak utenfor opprinnelig familie Netto driftsutgifter per barn med tiltak utenfor opprinnelig familie (f. 252) Drammen skiller seg også her vesentlig fra de andre kommunene med klart høyeste netto driftsutgifter per barn utenfor opprinnelig familie. Ettersom den høye verdien reflekterer en nærmest dobling fra året, kan det være grunn til å kontrollere for eventuell feilrapportering. Sett bort fra Drammen har Trondheim den høyeste indikatoren, mens Kristiansand og Stavanger har noe lavere enn de øvrige. Når det gjelder endring over tid finner vi en relativt klar økning i flere av kommunene. Den kommunen som her skiller seg ut, foruten nevnte Drammen, er Stavanger med en marginal nedgang i indikatoren. 25
26 3.5.2 Teknisk effektivitet Under teknisk effektivitet tenker vi på måltall som sier noe om innsatsen i timer/årsverk per barn, tiltaksprosenter med mer. I diagrammet nedenfor vises tall for antall barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk og andel undersøkelser som fører til tiltak. Diagram 19: Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk. Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk ,4 14,6 10,4 10,8 17,6 21,1 9,8 10,3 18,4 16,7 17,5 17,5 15,5 15,5 13,2 12,1 15,4 15, Drammen har klart høyeste indikator med over 20 barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk. Deretter følger Stavanger og Sandnes uten at de skiller seg vesentlig fra de øvrige. I andre enden av skalaen finner vi Kristiansand og Bærum. Samtidig ser vi at det er relativt moderate endringer over tid. Indikatoren synker for Sandnes, Trondheim og Fredrikstad, mens den øker noe i de resterende kommunene. Økningen er størst i Drammen. 26
27 Diagram 20: Andel undersøkelser som fører til tiltak, prosent (f.244). Andel undersøkelser som fører til tiltak, prosent (f.244) Diagram 20 viser at det er relativt stor variasjon mellom kommunene når det gjelder andel undersøkelser som fører til tiltak. Denne indikatoren reflekterer i stor grad henleggelsesprosenten. Høyeste indikator her har Stavanger, mens Bergen har laveste. Endringen over tid er relativt ulik for en del av kommunene. I kommuner som Bergen, Kristiansand, Stavanger og Tromsø synker andelen, mens det er kun moderate økninger for de resterende kommunene. 27
28 4 OPPSUMMERING I motsetning til analysens sammenlignende perspektiv, vil oppsummeringen først og fremst være rettet mot den enkelte kommune. Oppsummeringen vil fokusere på områdene prioritering, dekningsgrad og produktivitet. Når det gjelder punktet struktur vil det bli trukket fram i de tilfeller det er relevant. Bakgrunnsinformasjonen med fokus på behov og busjettbetingelser gav forhåpentligvis leseren et overordnet inntrykk av egen kommunene, noe som kan være nyttig i oppsummeringen. DRIKD Når det gjelder prioritering, målt ved netto driftsutgifter per barn, er det bare Bergen som har høyere verdi. Fredrikstad har samtidig her hatt en relativt klar økning fra året før. Ser vi på netto driftsutgifter per barn plasserer kommunen seg i det midlere sjiktet. Samme tendensen gjelder også de ulike indikatorene på den interne prioriteringen i barnevernet. Indikatorene på dekningsgrad viser at Fredrikstad skiller seg ut ved å ha relativt høye verdier, med nest høyeste andel barn med undersøkelse i forhold til innbyggere, 0-23 år, og høyeste tilsvarende andel barn med barnevernstiltak i forhold til innbyggere, 0-23 år. Indikatorene på produktivitet viser at Fredrikstad stort sett befinner seg omkring gjennomet for ASSS-kommunene. BÆRUM Indikatorene på prioritering er midt på treet med hensyn til netto driftsutgifter per innbygger, 0-23 år, og i det mer øvre sjiktet når det gjelder netto driftsutgifter per barn. På den interne prioriteringen har Bærum laveste verdi for andel netto utgifter til barn utenfor sin opprinnelige familie, og høyeste andel til saksbehandling. Når det gjelder dekningsgrad skiller Bærum seg til dels ut ved a ha noe lavere indikatorer enn de øvrige, spesielt gjelder det andel barn med undersøkelse i forhold til innbyggere under 23 år. Ser vi på produktiviteten har Bærum relativt svært høye verdier for indikatorene; brutto driftsutgifter til barnevernet per barn og tilsvarende for utgifter per barn i opprinnelig familie. Når det gjelder brutto og netto driftsutgifter til barn utenfor opprinnelig familie, har Bærum derimot relativt lave eller middels verdier. Indikatorene på teknisk effektivitet viser at kommunen har nest laveste verdi for barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk, og samtidig nest høyeste andel undersøkelser som fører til tiltak MMEN Drammen har relativt høye netto driftsutgifter per innbygger under 23 år, men samtidig blant de laveste netto driftsutgiftene per barn i barnevernet. Den interne prioriteringen i barnevernet viser at Drammen har blant de laveste andelene av brutto driftsutgifter til saksbehandling, og tilsvarende høy andel til barn utenfor sin opprinnelige familie. Når det gjelder dekningsgraden skiller Drammen seg ut ved høy andel barn med undersøkelse i forhold til antall innbyggere under 23 år. Også andelen barn med barnevernstiltak per innbygger, 0-23 år, er relativt høy sammenlignet med andre kommuner. 28
ASSS V: Sosialtjenesten
Prosjektrapport nr. 26/2003 ASSS V: Sosialtjenesten Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt Tittel Forfattere ASSS V: Sosialtjenesten Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen og Rune Jamt Rapport Prosjektrapport
DetaljerASSS Pleie og omsorg 2002
Prosjektrapport nr. 37/23 ASSS Pleie og omsorg Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt Tittel ASSS: Pleie og omsorg Forfattere Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt Rapport Prosjektrapport
DetaljerSammenlignbare data for barnevernet i ASSS-kommunene 2001
Prosjektrapport nr. 43/2002 Sammenlignbare data for barnevernet i ASSS-kommunene 2001 Kenneth Andresen, Liv Bente Hannevik Friestad, Nina Jentoft Tittel Sammenlignbare data for barnevernet i ASSS-kommunene
DetaljerASSS V: Finansielle nøkkeltall
Prosjektrapport nr. 15/2003 ASSS V: Finansielle nøkkeltall Rune Jamt, Kenneth Andresen og Gjermund Haslerud Tittel Forfattere ASSS V : Finansielle nøkkeltall Rune Jamt, Kenneth Andresen og Gjermund Haslerud
DetaljerProsjektrapport nr. 14/2003. ASSS V: Barnehager. Rune Jamt, Kenneth Andresen, Gjermund Haslerud
Prosjektrapport nr. 14/2003 ASSS V: Barnehager Rune Jamt, Kenneth Andresen, Gjermund Haslerud Tittel Forfattere ASSS V: Barnehager Rune Jamt, Kenneth Andresen og Gjermund Haslerud Rapport Prosjektrapport
DetaljerProsjektrapport nr. 38/2003. ASSS Teknisk. Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt
Prosjektrapport nr. 38/23 ASSS Teknisk Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt Tittel Sammenlignbare data for Teknisk i ASSS-kommunene 22 Forfattere Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt
DetaljerBarnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013
Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Innholdsfortegnelse: Om rapporten... 3 Sammendrag... 4 Hovedtall for barnevernet:... 5 Kommunene satser på barnevernet
DetaljerInnbyggere. 7,1 mrd. Brutto driftsutgifter totalt i Overordnet tjenesteanalyse, kilder: Kostra/SSB og kommunenes egen informasjon.
100 000 Innbyggere 7,1 mrd Brutto driftsutgifter totalt i 2016 1 Innhold Område Pleie og omsorg Side 6 Område Side Kultur og idrett 21 Grunnskole 10 Sosiale tjenester 23 Vann og avløp 13 Helse 25 Barnehage
DetaljerStatus for barnevernet i Eidsvoll
Status for barnevernet i Eidsvoll Status i saker 2012 2013 2014 Antall meldinger 248 334 309 Antall barn under omsorg 31 41 48 Antall private tiltak 12 7 8 Fristoverskridelser 76 % 50 % 2,6 % Status per
Detaljer1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter
1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 5. mars 2018 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2019 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte
DetaljerKS Effektiviseringsnettverk Samhandling for utsatte barn og unge, feb 2013, Bergen
KS Effektiviseringsnettverk Samhandling for utsatte barn og unge, feb 213, Bergen Indikatorer som viser status i tjenestene som tilbys utsatte barn og unge INDIKATORER FOR BEHOV 1. Indikatoren «Andel skilte
DetaljerNøkkeltall for kommunene
Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2011 Reviderte tall per 15. juni 2012 Konserntall Fylkesmannen i Telemark Forord Vi presenterer økonomiske nøkkeltall basert på endelige KOSTRA-rapporteringen for kommunene
DetaljerFORVALTNINGSREVISJON. Kvalitet og ressursbruk i barneverntjenesten NORD. Tromsø kommune. Vi skaper trygghet K O M R E V
FORVALTNINGSREVISJON Kvalitet og ressursbruk i barneverntjenesten Tromsø kommune Vi skaper trygghet K O M R E V NORD Rapport 2008 Forord Kontrollutvalget i Tromsø kommune vedtok 12. september 2007 å få
DetaljerASSS-NETTVERKET Utfordringsnotat barnevern. Rapporteringsåret Foto: ScanStockPhoto
Foto: ScanStockPhoto Utfordringsnotat barnevern ASSS-NETTVERKET 217 Rapporteringsåret 216 KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold 1 Til hovedrapporten
DetaljerPleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014
Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214
DetaljerKOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal
KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Vurdering for kommunen... 5 Hovedtall drift... 9 Investering, finansiering, balanse... 12 Grunnskole... 16 Barnehage... 30 Barnevern...
DetaljerASSS ANALYSE OG STATISTIKK KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
ASSS ANALYSE OG STATISTIKK 2018 21.01.2019 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Storbynettverket ASSS Samarbeid mellom kommunene Fredrikstad, Bærum, Oslo, Drammen, Kristiansand, Stavanger, Sandnes,
DetaljerDemografisk utvikling og kommunesektorens utgifter
Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 7. mars 2019 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte 12. mars 2019 mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2020 1 Sammendrag I forbindelse
DetaljerNøkkeltall for kommunene
Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Ureviderte tall per 15. mars 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon
DetaljerUTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER
UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige
DetaljerFigurer oppdatert med KOSTRA-tall for 2013
Vedr. oppfolging av forvaltningsrevisj onsrapport - Kvalitet, bemanning og ressursbruk i barnevernti enesten i BodO : Figurer oppdatert med KOSTRA-tall for 213 lnnhold Prioritering... ----..---...---...2
DetaljerSeniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as
Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as http://www.kskonsulent.no/ Chriss Madsen Seniorrådgiver KS-Konsulent AS Jobber særlig med kommunal analyse, styring, kvalitetsindikatorer og KOSTRA Kommunalkandidat
Detaljer1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter
1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2017 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2018 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte
DetaljerSøknad om øremerkede midler til satsing på kommunalt barnevern 2014
Søknad om øremerkede midler til satsing på kommunalt barnevern 2014 Det vises til henvendelse fra Fylkesmannen i Buskerud der kommunen inviteres til å søke om øremerkede midler til satsning på kommunalt
DetaljerNøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010
Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon
DetaljerVedlegg 12 a) Kommunenes rapportering på barnevernfeltet for andre halvår 2018
Vedlegg 12 a) Kommunenes rapportering på barnevernfeltet for andre halvår 2018 Vedlagt følger rapporter fra kommunenes halvårsrapportering for første halvår 2018. 1. Multirapport 2. Fylkesoppstilling 3.
DetaljerDRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF
DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 71/14 Saksbeh. Morten Ottesen Haldorhamn Jour.nr 13/13726 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 15.12.14 SAK 71/14: ASSS-RAPPORT OG NØKKELTALL
DetaljerByrådssak 258/14. Statusrapport for barnevernet 2013 ESARK-4530-201400149-35
Byrådssak 258/14 Statusrapport for barnevernet 2013 MARO ESARK-4530-201400149-35 Hva saken gjelder: Det legges med dette frem en kortfattet orientering om status i barnevernet for 2013. Byrådet vil i løpet
DetaljerGjelder fra: Godkjent av: Berit Koht
Dok.id.: 1.2.1.1.5.7 KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) Utgave: 2.00 Skrevet av: Økonomisenteret Gjelder fra: 03.12.2014 Godkjent av: Berit Koht Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 5 KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering)
DetaljerKOSTRA-analyse Fauske kommune KOSTRA-publisering pr 15. mars 2018
KOSTRA-analyse Fauske kommune KOSTRA-publisering pr 15. mars 2018 KS-K rapport 17/2018 2 202 Grunnskole 213 215 Skolefritidstilbud 222 Skolelokaler 223 Skoleskyss ressursbruken osen sier om utviklingen
DetaljerFølgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005
Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 fokuserer på følgende to hovedtema: A) Utvikling fra 2002 til 2005 i relativ ressursinnsats mellom sektorene somatisk
DetaljerStatsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015
Holmestrand kommune Service - Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015 Ordfører Alf Johan Svele Holmestrand kommune Statsbudsjettet for 2016 Økning i frie inntekter på ca. 19,5 mill. kroner Av dette tar
DetaljerMelding til formannskapet 26.08.08-41/08
Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets
DetaljerDen økonomiske situasjonen i kommunesektoren
Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 1 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2016 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal
DetaljerBarnevernet i små kommuner status og utfordringer
Barnevernet i små kommuner status og utfordringer Presentasjon av sentrale resultater fra prosjektet Deloitte AS. Oslo,22.10.2012 Innhold Sidetall Formål og tilnærming 2 Små kommuners utfordringer på barnevernsområdet
DetaljerUtdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim
Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.
DetaljerVår referanse Arkivkode Sted Dato 14/5323-1 DRAMMEN 05.05.2014 ASSS-SAMARBEID OM RELIGION / LIVSSYN OG GRAVPLASSER
1 Notat Til : Bystyrekomiteen for byutvikling og kultur Fra : Rådmannen Vår referanse Arkivkode Sted Dato 14/5323-1 DRAMMEN 05.05.2014 ASSS-SAMARBEID OM RELIGION / LIVSSYN OG GRAVPLASSER Innledning Hensikt
DetaljerDen økonomiske situasjonen i kommunesektoren
Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2008 I forbindelse med det første konsultasjonsmøtet om statsbudsjettet
DetaljerVedlegg 13 a) Risikovurdering av kommuner basert på kommunenes halvårsrapportering
Vedlegg 13 a) Risikovurdering av kommuner basert på kommunenes halvårsrapportering 1 Innledning For andre gang presenterer Bufdir her en systematisk oversikt over kommunene når det gjelder fristbrudd i
DetaljerASSS Høstsamling 2015. Velkommen!!
ASSS Høstsamling 2015 Velkommen!! Evaluering vårsamlingen 2015 Fra kommentarene Fungerte bra Gode innlegg fra kommunene Kunnskapsdeling med andre kommuner God blanding av innlegg og gruppearbeid Idejakt
DetaljerKOSTRA NØKKELTALL 2010 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2010 FOR RENNESØY KOMMUNE
KOSTRA NØKKELTALL 2010 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2010 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2010 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2010. Tallene er foreløpige, endelig tall
DetaljerNøkkeltall for kommunene
Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Endelige tall per 15. juni 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon
DetaljerVedlegg: Nærmere om produksjonsindeksene
Vedlegg: Nærmere om produksjonsindeksene 1.1 Grunnskole Brutto driftsutgifter for grunnskole omfatter funksjonene: Brutto driftsutgift grunnskole 202 Grunnskole 215 Skolefritidstilbud 222 Skolelokaler
DetaljerKostnadsutviklingen i det kommunale barnevernet
Me Kostnadsutviklingen i det kommunale barnevernet Hva forklarer økende kostnader til barnevern i kommunene? Bent A. Brandtzæg, Lars Håkonsen, Trond Erik Lunder TF-rapport nr. 270/2010 Sammendrag Følgende
DetaljerAnalyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2014
Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 14 Sammendrag I 14 blir resultatene publisert på en ny skala der det nasjonale snittet er skalapoeng. Guttene presterer noe bedre
DetaljerBruk av Kostratall i økonomistyringen Hva er ASSS
Bruk av Kostratall i økonomistyringen Hva er ASSS KOSTRA: Kommune-Stat-Rapportering Gir styringsinformasjon om ressursinnsatsen, prioriteringer og måloppnåelse i kommuner, bydeler og fylkeskommuner. KOSTRA
DetaljerRapportering TO Tilrettelagte tjenester Formannskap 21.mars 2017
Rapportering TO Tilrettelagte tjenester Formannskap 21.mars 2017 Kartlegging Det finnes ingen eksplisitte KOSTRA data for utviklingshemmede eller øvrige mottakere i Tilrettelagte tjenester. Sammenligning
DetaljerReferat KOSTRA barnevern arbeidsgruppemøte 09.05.11
dyr, 09.05.2011 Til stede: Anne Jensen, KS Sissel Ferstad, KRD Solveig Valseth, BLD Anders Humstad, BLD Jan Motzfeldt Dahle, Oslo kommune Trygve Kalve, SSB Unni Grebstad, SSB John Åge Haugen, SSB Tone
DetaljerKOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE
KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2009 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2009. Tallene er foreløpige, endelig tall
DetaljerEffektiviseringsnettverk storkommuner
FoU rapport nr. 2/2004 Effektiviseringsnettverk storkommuner Sluttrapport ASSS V Kenneth Andresen, Gjermund Haslerud, Rune Jamt, Nina Jentoft Tittel Forfattere Effektiviseringsnettverk storkommuner Sluttrapport
Detaljer1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD
1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD Levekårsindeksen og levekårsindikatorene skal si noe om hvilke sosiale og helsemessige virkninger en nedbygging og omstilling i industrien kan gi. Det er selvfølgelig mange
DetaljerNotat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2009
Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 26. februar 2008 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2009 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal
DetaljerRogaland Revisjon IKS
Rogaland Revisjon IKS KOSTRA erfaringer videre utvikling Bernt Mæland Fagansvarlig forvaltningsrevisjon Vi sikrer fellesskapets verdier! www.rogaland-revisjon.no 1-4. Standard prosjektfaser Prosessflyt
DetaljerDen økonomiske situasjonen i kommunesektoren
Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 25. februar 2013 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal
DetaljerFaktaark. Vanylven kommune. Oslo, 24. februar 2015
Faktaark Vanylven kommune Oslo, 24. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning
DetaljerINNLEDNING... 3. 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6
Side 1 av 17 Innhold INNLEDNING... 3 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6 2 RESSURSBRUK... 7 2.1 Alle tjenester... 7 2.2 Grunnskole... 8 2.3 Pleie
DetaljerPlanlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:
Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO MSC-14/18264-2 93657/14 14.10.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes
DetaljerDen økonomiske situasjonen i kommunesektoren
Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal
DetaljerKOSTRA NØKKELTALL 2016
KOSTRA NØKKELTALL 2016 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2016 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane Raus Ansvarlig Engasjert KOSTRA NØKKELTALL 2016 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen
DetaljerKOSTRA NØKKELTALL 2015
KOSTRA NØKKELTALL 2015 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2015 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane Raus Ansvarlig Engasjert KOSTRA NØKKELTALL 2015 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen
DetaljerEKSEMPLER PÅ HVORDAN STRUKTURANALYSENE KAN PRESENTERES
VEDLEGG 2 EKSEMPLER PÅ HVORDAN STRUKTURANALYSENE KAN PRESENTERES Nedenfor viser vi hvordan man kan sammenstille de ulike analysene. På denne måten kan politikerne få en samlet vurdering av kommunens situasjon
DetaljerFolkemengde i alt Andel 0 åringer
Årsrapport 2017 9 KOSTRA nøkkeltall 9.1 Innledning 9.2 Befolkningsutvikling 9.3 Lønnsutgi er 9.4 Utvalgte nøkkeltall 9.1 Innledning 1 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen fra 2017.
DetaljerKOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008)
- 18 - A1. Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbygger, konsern 48945 Moss 48782 Hamar 4,7 Rana A1. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 4,3 Bærum 48441 Lillehammer
DetaljerRESSURSANALYSE TALLDEL TEKNISK SEKTOR
GAMVIK KOMMUNE RESSURSANALYSE TALLDEL TEKNISK SEKTOR UTARBEIDET AV BEDRIFTSKOMPETANSE AS 2017 Innholdsfortegnelse Kapittel 1. Innledning... 4 1.1 Om KOSTRA... 4 1.2 KOSTRA-grupper for sammenligning...
DetaljerFaktaark. Herøy kommune. Oslo, 9. februar 2015
Faktaark Herøy kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og
DetaljerDemografisk utvikling og kommunesektorens utgifter
Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 29. februar 2016 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2017 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte
Detaljer"Kostnad og kvalitet" - barnevernet i Indre Østfold
NOTAT "Kostnad og kvalitet" - barnevernet i Indre Østfold Statistisk grunnlagsmateriale til møte 30.april 2013. Sarpsborg 20.4.2013 Torodd Hauger Østfold analyse Innhold Innledning...1 Barnevern kostnadsutviklingen
DetaljerOppdragsgivers formål med anskaffelsen og kravspesifikasjon
Oslo kommune Plan- og bygningsetaten Vedlegg 1 Oppdragsgivers formål med anskaffelsen og kravspesifikasjon INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning...2 1.1 Bakgrunn...2 1.2 Anskaffelsens formål...2 1.3 Krav knyttet
DetaljerENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå
ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.398 Fauske nr.410 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartdårligere enn disponibelinntekt skulle tilsi Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt,
DetaljerKOSTRA 2016 VERDAL KOMMUNE
KOSTRA 216 VERDAL KOMMUNE Vedlegg til økonomirapport pr. 3.4.17 Alle tabeller i dette vedlegget er basert på foreløpige Kostratall for 216, offentliggjort 15. mars 217. Det er i alle tabeller tatt med
DetaljerKOSTRA NØKKELTALL 2014
KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene
DetaljerKOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner
KOSTRA data kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner 100,0 BBehovsprofil Diagram C: Alderssammensetning 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 0,0 2007 2008 Namdalseid Inderøy Steinkjer Nord
DetaljerFaktaark. Hareid kommune. Oslo, 9. februar 2015
Faktaark Hareid kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning
DetaljerFORORD. Trondheim, januar 1999 Lars-Erik Borge og Ivar Pettersen
FORORD Dette notatet presenterer nye tilleggsanalyser for prosjektet Likeverdig skoletilbud og kommunale inntekter. Tidligere er hovedprosjektet dokumentert i egen rapport og tilleggsanalyser i eget notat.
DetaljerEr det noen sammenheng mellom stillinger i barnevernet og behandlingstid på undersøkelser?
Er det noen sammenheng mellom stillinger i barnevernet og behandlingstid på undersøkelser? LARS HÅKONSEN OG TROND ERIK LUNDER TF-notat nr. 22/2010 ISBN: 978-82-7401-377-3 ISSN: 1891-05 Innledning I dette
DetaljerDato: 8. september 2011 BBB /11. Styret for Bergen Bolig og Byfornyelse KF. Vedr. KOSTRA-oversikt for 2010 pr.15.06.
Dato: 8. september 2011 BBB /11 Styret for Bergen Bolig og Byfornyelse KF Vedr. KOSTRA-oversikt for 2010 pr.15.06.2011 for N:Bolig AUOI BBB-1602-200800610-30 Hva saken gjelder: BBB har gjennomgått tallene
DetaljerKOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE
KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall
DetaljerRapport A. Behovsprofil. Vedtatt av Hemne kommunestyre den.. i sak nr..
Rapport A Behovsprofil Vedtatt av Hemne kommunestyre den.. i sak nr.. 2 1. Innledning 3 2. Befolkning 5 2. Økonomi 1 3. Prioritering 12 3 1. Innledning KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt
DetaljerDen kommunale produksjonsindeksen
Den kommunale produksjonsindeksen Ole Nyhus Senter for økonomisk forskning AS Molde, 12. juni 2012 Opprinnelse Med bakgrunn i etableringen av KOSTRA laget Stiftelsen Allforsk (Borge, Falch og Tovmo, 2001)
DetaljerBarnehager: Struktur og ressursbruk
Prosjektrapport nr. 40/2002 Barnehager: Struktur og ressursbruk Kenneth Andresen, Liv Bente Hannevik Friestad, Nina Jentoft Tittel Forfattere Barnehager: Struktur og ressursbruk Kenneth Andresen, Liv Bente
DetaljerFakta om befolkningsutviklingen i Norge
Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Norges befolkning har vokst kraftig de siste 30 årene. Befolkningen passerte 4 millioner i 1975 og i dag bor det vel 4,6 millioner i Norge. De siste 10 årene har
DetaljerØkonomiske effekter av to ulike alternativer for kommunesammenslåing AUDUN THORSTENSEN
Økonomiske effekter av to ulike alternativer for kommunesammenslåing i Grenland AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 3/2011 TF-notat Tittel: Økonomiske effekter av to ulike alternativer for kommunesammenslåing
DetaljerDypdykk KOSTRA for pleie og omsorg. «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»
Dypdykk KOSTRA for pleie og omsorg «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Bestillingen, klippet fra e-post Vi ønsker fokus på analyse av KOSTRA-tallene for PLO for kommunene i Troms. Hvordan er bildet
DetaljerKOSTRA analyse 2014 Bodø kommune
Økonomikontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 09.11.2015 78740/2015 2015/6628 Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet 25.11.2015 Bystyret 10.12.2015 KOSTRA analyse 2014 Bodø kommune Forslag
DetaljerKOSTRA NØKKELTALL 2013
KOSTRA NØKKELTALL 2013 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2013 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 2013 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2013. Tallene
DetaljerDemografisk utvikling og kommunesektorens utgifter
Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2015 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte
DetaljerNorddal kommune. Arbeidsgrunnlag /forarbeid
Norddal kommune Arbeidsgrunnlag /forarbeid Innholdet i dette dokumentet er basert på uttrekk fra Kostra, Iplos og SSB og presentasjonen er tilpasset en gjennomgang og refleksjon i kommunens arbeidsgruppe.
DetaljerKOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS Verdal , Levanger og Kostragruppe
KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS 2016 Verdal 2011-2015, Levanger 2014-2015 og Kostragruppe 8 2015 Alle tall er hentet fra: ressursportal.no Oversikten viser fordeling
DetaljerBruk av indikatorer. - Bruk av indikatorer i KOSTRA. - Hva er en indikator og hva er en indeks?
1 Bruk av indikatorer - Hva er en indikator og hva er en indeks? - Bruk av indikatorer i KOSTRA - Eksisterende indikatorer i KOSTRA relatert til UU og tilpasninger for nedsatt funksjonsevne Fagkonferanse,
DetaljerRAPPORT OM NY KOMMUNE
RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger
DetaljerHva kan en ny regjering bety for kommunenes økonomi?
Hva kan en ny regjering bety for kommunenes økonomi? Informasjonsmøte om statsbudsjettet 2014 Rakkestad kulturhus 17. oktober 2013 Del 1 UTFORDRINGENE 2 Prognoser for kommuneøkonomien Kombinasjonen av
DetaljerFaktaark. Sande kommune. Oslo, 9. februar 2015
Faktaark Sande kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og
DetaljerKostra analyse Saksframlegg. Rådmannens forslag til innstilling. Sammendrag. Komite for Helse, omsorg og sosial Formannskapet Bystyret
Analysekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 15.08.2017 45539/2017 2017/15460 Saksnummer Utvalg Komite for Helse, omsorg og sosial Formannskapet Bystyret Møtedato Kostra analyse 2016 Rådmannens
DetaljerTall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12
Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Innhold Sammendrag... 2 Tabeller, figurer og kommentarer... 4 Elevtall... 4 Utvikling i elevtall... 4 Antall skoler og skolestørrelse... 5 Gruppestørrelse...
DetaljerDenne analysen handler om nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i lesing på 5., 8. på 9. trinn for 2012.
Analyse av nasjonale prøver i lesing 2 Denne analysen handler om nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i lesing på., 8. på 9. trinn for 2. Sammendrag Jenter presterer fremdeles
DetaljerNordre Follo kommune Forprosjekt nytt sak-/arkivsystem Rapport Del II Ekstern kartlegging
Nordre Follo kommune Forprosjekt nytt sak-/arkivsystem Rapport Del II Ekstern kartlegging August 2018 1 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn... 3 2. Definisjoner og data fra Statistisk sentralbyrå vedrørende
DetaljerAlta kommune søker om endring av gjeldende forskrifter om bostøtte, FOR 2012-11-29-1283. Søknaden gjelder endring av:
Samfunnsutvikling Kommune og arealplanlegging Kommunal- og regionaldepartementet V/ Bolig- og bygningsavdelingen Psotboks 8112 0032 OSLO Deres ref: Vår ref Arkivkode Sak/Saksb Dato 12490/13 243 &00 13/5293-2/LIOFF
DetaljerFaktaark. Giske kommune. Oslo, 9. februar 2015
Faktaark Giske kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og
DetaljerSterk gjeldsvekst og noen flere kommuner med lite økonomisk handlingsrom
26.06.2019 Sterk gjeldsvekst og noen flere kommuner med lite økonomisk handlingsrom Kommunenes konsernregnskapstall 1 for 2018 viser at korrigert netto lånegjeld 2 økte med nesten 30 mrd. kroner til 366
DetaljerASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen,
ASSS-rapport 2015: Hvordan prioriteres ressursbruken og hva kommer ut av pengene? Seniorrådgiver Trond Hjelmervik Hansen, 09.09.2016 Overskrifter Innledning Endringer / forslag til endringer Demografi
Detaljer