Prosjektrapport nr. 21/2003. ASSS Barnevern. Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prosjektrapport nr. 21/2003. ASSS Barnevern. Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt"

Transkript

1 Prosjektrapport nr. 21/2003 ASSS Barnevern Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt

2 Tittel Sammenlignbare data for barnevernet i ASSS-kommunene Forfattere Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt Rapport Prosjektrapport nr. 21/2003 ISBN-nummer ISSN-nummer Trykkeri Agderforskning Pris 100,00 Bestillingsinformasjon Utgiver Agderforskning Serviceboks 415, N-4604 Kristiansand Telefon Telefaks E-post Hjemmeside 2

3 Forord Dette er rapportering av analyser av KOSTRA data fra og for barnevernet i kommunene som deltar i prosjektet Effektiviseringsnettverk storkommuner (ASSS). Deltakerne er kommunene Fredrikstad, Bærum, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Rapporteringen baserer seg på grunnlagstall for og. Denne rapporten er noe forenklet i formen enn fjorårets. Til neste år, når vi har tidsserier på 3 år, vil vi gjennomføre mer detaljerte analyser i rapporteringen. Denne rapporten er ført i pennen av Gjermund Haslerud etter innspill fra Kenneth Andresen og Rune Jamt, alle fra Agderforskning. Agderforskning ønsker å rette en stor takk til deltakerne i arbeidsgruppen. Denne har bestått av:! Eva Holvik Fredrikstad kommune! Gry Samuelsen Bærum kommune! Irene Arnesen Bærum kommune! Erik Førland Bærum kommune! Inger Ingebrethsen Kristiansand kommune! Svein Ove Ueland Kristiansand kommune! Sabina Leto Stavanger kommune! Bernt A. Tungodden Bergen kommune! Anne Lise Hornæs Bergen kommune! Elen Cecilie Isdal Trondheim kommune! Berit Koht Tromsø kommune! Ann Kristin Hilleren Sandnes kommune! Torill J. Kind Sandnes kommune! Sigmund Andersen Drammen kommune Disse har vært avgjørende for å få til en god kvalitetssikring av grunnlagstall og for drøftinger av analysene. Kristiansand, 24. oktober 2003 Kenneth Andresen Prosjektleder, Agderforskning 3

4 INNHOLD 1 INNLEDNING DATAGRUNNLAG, FUNKSJONSINNDELING OG METODISKE UTFORDRINGER Datagrunnlag Kostras funksjonsinndeling Metodiske utfordringer Innspill fra kommunene BEHOV Om behovet for barnevernet i kommunene ANALYSE BUDSJETTBETINGELSE PRIORITERING Prioritering internt i hver enkelt kommune Prioritering innen barnevernet i hver enkelt kommune DEKNINGSGRAD STRUKTUR PRODUKTIVITET Økonomisk effektivitet Teknisk effektivitet OPPSUMMERING Diagrammer: Diagram 1: Leverkårsindeks, Diagram 2: Levekårsindeks, / Diagram 3: Andel innbyggere mellom 0-23 år Diagram 4: Andel skilte og separerte, i prosent Diagram 5: Andel personer med innvandrerbakgrunn, prosent Diagram 6: Brutto driftsutgifter i kroner per innbygger Diagram 7: Brutto driftsutgifter til barnevernet i prosent av totale brutto driftsutgifter (f.244, 252, 252) Diagram 8: Netto driftsutgifter til barnevernet i prosent av totale netto driftsutgifter, (f. 244, 251, 252) Diagram 9: Netto driftsutgifter til barnevernet per innbygger, 0-23 år, (f.244, 251, 252) Diagram 10: Netto driftsutgifter (f. 244, 251 og 252) per barn i barnevernet Diagram 11: Andel netto utgifter til; -saksbehandling (f.244); -barn som bor i sin opprinnelige familie (f.251); - barn som bor utenfor sin opprinnelige familie (f.252) Diagram 12: Andel barn med undersøkelse i løpet av året i forhold til antall innbyggere, 0-23 år Diagram 13: Andel barn med barnevernstiltak i forhold til antall innbyggere, 0-23 år Diagram 14: Barn med tiltak i opprinnelig familie som andel av barn med tiltak i løpet av året Diagram 15: Brutto driftsutgifter til barnevernet per barn med undersøkelse eller tiltak (f.244) Diagram 16: Brutto driftsutgifter (f.251) per barn med tiltak i opprinnelig familie Diagram 17: Brutto driftsutgifter (f.252) per barn med tiltak utenfor opprinnelig familie Diagram 18: Netto driftsutgifter (f.252) per barn med tiltak utenfor opprinnelig familie Diagram 19: Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk Diagram 20: Andel undersøkelser som fører til tiltak, prosent (f.244)

5 1 INNLEDNING I denne rapporten skal vi presentere sammenlignbare tall for barnevernets virksomhet i de 9 kommuner som danner ASSS-prosjektet. Disse er: Fredrikstad, Bærum, Drammen, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Sammenligningene tas for prioritering, dekningsgrad, struktur og produktivitet. Før vi går inn på disse temaene vil vi si noe om datagrunnlaget og metodiske utfordringer. 1.1 DATAGRUNNLAG, FUNKSJONSINNDELING OG METODISKE UTFORDRINGER Datagrunnlag Data er hentet fra Kostra tallene publisert av Statistisk sentralbyrå (SSB). Disse tallene blir endret kontinuerlig etter hvert som kommunene melder inn feil til SSB eller at SSB oppdager feil i beregningene av nøkkeltallene. De data vi har brukt ble første gang publisert , men vi har tatt med justerte tall per Kostras funksjonsinndeling I Kostra er barneverntjenesten delt inn i tre funksjoner. Disse er: 244: Barneverntjeneste: Barneverntjeneste, inkl. oppfølging av vedtak som gjennomføres med ansatte eller personell engasjert i barneverntjenesten, barnevernberedskap/barnevernsvakt, utgifter til sakkyndig bistand/advokat til utredning og saksbehandling. 251: Barneverntiltak i familien: Støttekontakt, tilsynsførere, besøks- og avlastningshjem, hjemkonsulent, avlastning i hjemmet, barnehageopphold, økonomisk hjelp til barn, foreldre-/barnplasser, mødrehjem. 252: Barneverntiltak utenfor familien: Alle tiltak som innebærer plassering utenfor foreldrehjemmet, som: fosterhjem, barne- og ungdomshjem, beredskapshjem, akuttinstitusjon, inkl. midlertidig plasseringer. Inklusive hjelpetiltak iverksatt i tillegg til plassering. I den framstillingen som gis nedenfor, i tekst og grafikk, vil vi holde oss til denne inndelingen Metodiske utfordringer Ved at vi benytter KOSTRA tall er det noen forhold som bør nevnes når det gjelder dataene. Rundt om i kommunene sitter mange mennesker som skal ha ansvar for å fylle ut skjemaene til KOSTRA. Det vil naturligvis skje feil fra tid til annen. I ASSS-prosjektet har vi forsøkt å ta dette inn over oss ved at vi i arbeidsgruppemøtene for barnevern har kunne diskutere forhold vedrørende rapportering. 5

6 Feilføring som har kommet fram i møtene er i de fleste tilfeller tatt direkte opp med SSB av kommunene selv Innspill fra kommunene For å forbedre analysenes relevans er variabelen antall innbyggere, 0-17 år erstattet av variabelen antall innbyggere, 0-23 år, ettersom det også er brukere i alderen år. 6

7 2 BEHOV SSBs levekårsindeks gir et bilde av de relative forskjeller mellom kommunene for et utvalg levekårsdata. Levekårsdata brukes i mange sammenhenger for å gi en indikasjon på om det vil være ulik etterspørsel etter eller behov for kommunale tjenester. Det argumenteres ofte for at stor forekomst av levekårsproblemer vil gi økt ressursbruk, eller i alle fall behov for økt ressursbruk i enkelte kommunale tjenesteområder. Nedenfor presenteres en tabell med verdien på levekårsindeksen publisert i 2003 (grunnlagsdata fra ). Levekårsindeksen er gjennomet av tallverdien på 7 delindekser. Indeks for utdanning er ikke med i levekårsindeksen. For alle delindeksene er det høyere verdi når det er større relativ forekomst av det levekårsforhold som måles. Jo høyere verdi, jo flere levekårsproblemer sammenlignet med andre kommuner. Diagram 1: Leverkårsindeks, 2003 BÆR TRO s 2003 s Indeks 7,3 2,6 6,9 7,7 4,3 5,1 6,3 6,6 6,4 5,9 5,9 Delindekser: Sosialhjelp ,8 6,6 Dødelighet ,4 6,0 Uføretrygd ,2 4,3 Attføringspenger ,2 6,6 Vold ,9 7,3 Arbeidsledige ,4 5,1 Overgangsstønad ,3 5,4 Lav utdanning ,3 5,4 Kilde: Som vi ser av gjennomet har levekårene ikke seg noe i de 9 kommunene helhetlig sett. 7

8 Diagram 2: Levekårsindeks, / Levekår BÆR TRO 7 2,6 6,9 7,6 4,6 5,6 6,1 6,4 6,4 5, ,3 2,6 6,9 7,7 4,3 5,1 6,3 6,6 6,4 5,9 2 av de 9 kommunene har hatt nedgang i indeksen, altså en forbedring av levekårene. Fredrikstad, Kristiansand, Bærum og Trondheim har hatt en liten økning i indeksen fra til 2003 (grunnlagstall fra og ). Kristiansand er fremdeles den kommunen som har de dårligste levekårene i henhold til denne indeksen. 8

9 2.1 Om behovet for barnevernet i kommunene Det er mange forhold som kan påvirke hvorvidt en familie, et barn, trenger assistanse fra barnevernet. Innledningsvis vil vi derfor forsøke å peke på noen faktorer som i større grad enn andre vil kunne påvirke behovet for barnevernets tjenester, og derigjennom utgiftene og tilretteleggingen av tjenesten i den enkelte kommune. Hvor stor andel av befolkningen i kommunen som er 0-23 år, vil sannsynligvis være en slik faktor. Dette tallet angir et maksimalt rekrutteringsgrunnlag. Imidlertid vil barnets situasjon i hjem og familie være avgjørende for hvorvidt det kan være aktuelt med barnevernets vurdering og inngripen. Vi vet at det er enkelte tilstander i familien som i større grad enn andre, kan skape et behov for barnevernets tjenester. I denne analysen har vi tatt med andel skilte- og separerte år og andel personer med innvandrerbakgrunn. En kunne tenke seg flere aktuelle indikatorer som andel rusmisbrukere med videre, men disse har vi ikke tall for. Diagram 3: Andel innbyggere mellom 0-23 år. Andel innbyggere mellom 0-23 år, i prosent FR E FR E KR S KR S SA N SA N TR H TR H TR Ø TR Ø Når det gjelder innbyggere under 23 år, er Sandnes den kommunen med høyest andel i forhold til det totale innbyggertallet. Tilsvarende er Fredrikstad og Drammen de kommunene med den laveste andelen. Ellers har de fleste en andel omkring 30 prosent. Ettersom innbyggertallet er en relativt stabil struktur er det, ikke uventet, kun marginale endringer mellom og. 9

10 Diagram 4: Andel skilte og separerte, i prosent. Andel skilte og separerte, i prosent. 10,0 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 8,2 8,3 6,9 7,0 9,4 9,4 7,3 7,5 6,2 6,3 7,2 7,2 7,5 7,6 7,7 7,7 2,7 2,6 7,0 7,1 Diagram 4 viser tydelige forskjeller mellom kommunene for indikatoren; andel skilte og separerte. Drammen har den klart høyeste andelen etterfulgt av Fredrikstad, mens Tromsø skiller seg enda klarere fra de øvrige med en andel på 2,6 prosent. De øvrige kommunene er fordelt omkring 7 prosent. Også for denne indikatoren er det kun marginale endringer over tid. 10

11 Diagram 5: Andel personer med innvandrerbakgrunn 1, prosent. Andel personer med innvandrerbakgrunn, prosent. 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 5,6 6,7 9,7 10,4 13,1 15,2 8,6 9,2 6,3 7,2 9,8 10,4 6,3 7,2 5,8 6,4 5,2 5,7 7,8 8,7 Andel innvandrere kan også påvirke behovet for barnevern. Av diagrammet ovenfor ser vi at denne indikatoren varierer relativt mye mellom de ulike kommunene. Drammen har klart størst andel, mens Tromsø har lavest. Drammen er samtidig den kommunen hvor økningen er størst i både absolutte og relative tall. 1 I KOSTRA oppgis ikke lenger andel innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn. 11

12 3 ANALYSE Til forskjell fra tidligere rapporter vil den forutgående analysen ta utgangspunkt i tidsseriedata, det vil si data for ulike tidspunkt. Det beriker analysegrunnlaget ved at man kan sammenligne; 1. mellom kommuner; 1.1.ved ett tidspunkt; - I hvilken grad er det variasjon mellom kommunene? - Hvilke kommuner har høye eller lave verdier? 1.2.utvikling over tid; - Er det en tendens til at verdiene synker/stiger over tid? - Er det variasjon i endringene på tvers av kommunene? 2. innen kommuner; 2.1.utvikling over tid - Har det funnet sted endringer for den enkelte kommune, og eventuelt i hvilken retning? Fjorårets analyse var en såkalt tverrsanalyse, det vil at analysen var basert på sammenligninger mellom kommuner ved ett tidspunkt, og dermed begrenset til punkt (1.1) ovenfor. Ved å ta utgangspunkt i tidsseriedata kan man nå utdype analysen til å omfatte de resterende punktene ovenfor. 12

13 3.1 BUDSJETTBETINGELSE Diagram 6 vil innledningsvis illustrere forskjeller mellom kommuner når det gjelder størrelsen på samlede brutto utgifter per innbygger. Denne indikatoren gir en indikasjon på kommunenes totale forbruk, og er nyttig som bakgrunnsinformasjon for den videre analysen. Diagram 6: Brutto driftsutgifter i kroner per innbygger Brutto driftsutgifter i kroner per innbygger BÆR BÆR Drammen og Bærum har de høyeste samlede brutto driftsutgifter per innbygger, mens Sandnes er den kommunen med laveste utgifter. Diagrammet viser også at samtlige kommuner har en økning i samlede brutto utgifter per innbygger, hvorav Dammen er den kommunen med størst økning mellom og. 13

14 Diagram 7: Brutto driftsutgifter til barnevernet i prosent av totale brutto driftsutgifter (f.244, 252, 252). 5 Brutto driftsutgifter til barnevernet i prosent av totale brutto driftsutgifter, (f.244, 251, 252) ,9 3,1 2,4 2,6 2,9 2,7 3,2 2,7 2,6 2,7 2,8 2,8 3,2 3,1 3,5 3,2 2,5 2,7 2,9 2,8 TRO TRO Snitt Snitt Diagram 7 viser brutto driftsutgifter til barnevernet i prosent av totale brutto driftsutgifter i kommunen. Denne indikatoren sier noe om budjettbetingelsen eller de rammer tjenesten er gitt innen den enkelte kommune. Vi ser at kommunene er relativt jevnt fordelt innen intervallet 2,6-3,2 prosent for. Trondheim har høyeste andel etterfulgt av Bergen og Fredrikstad, mens Bærum har laveste andel. Over tid ser vi at det hovedsakelig er moderate endringer i de fleste av kommunene. Mulige unntak er Kristiansand og Trondheim hvor det har vært en viss nedgang i indikatoren. 14

15 Diagram 8: Netto driftsutgifter til barnevernet i prosent av totale netto driftsutgifter, (f. 244, 251, 252). 5 Netto driftsutgifter til barnevernet i prosent av totale netto driftsutgifter, (f.244, 251, 252) ,3 4,5 3,3 3,3 3,5 3,4 4,5 4 3,3 3,6 3,5 3,4 4,2 4,5 4,5 4,7 3,8 3,9 3,9 3,9 TRO TRO Snitt Snitt Netto driftsutgifter til barnevernet i prosent av totale netto driftsutgifter, viser driftskostnadene ved tjenesten i prosent av kommunenes totale driftskostnader etter at driftsinntektene, som blant annet inneholder øremerkede tilskudd og eventuelle andre direkte inntekter, er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter og rammeoverføringer fra staten. Indikatoren kan dermed også si noe om prioriteringen av kommunens frie inntekter. Diagram 8 viser at Trondheim, Bergen, Fredrikstad og Kristiansand skiller seg til dels ut ved å ha en noe høyere andel enn de resterende kommunene. I tillegg er det en gruppe av kommuner med en andel ned mot 3 prosent, bestående av Bærum, Stavanger og Drammen. Utviklingen over tid viser kun moderate endringer. Eneste kommune som her kan sies å skille seg ut er Kristiansand hvor andelen faktisk synker med 0,5 prosentpoeng. 15

16 3.2 PRIORITERING Prioritering internt i hver enkelt kommune Under benevnelsen prioritering benytter Kostra nettotall. Ved å bruke netto driftsutgifter, får man et bilde av hvordan kommunen anvender sine frie inntekter. Nivået på denne type nøkkeltall vil blant annet avhenge av både behovet for barneverntjenesten og nivået på kommunenes frie inntekter (skatteinntekter og rammetilskudd fra staten). I hvilken grad dette sier noe om prioritering kan imidlertid diskuteres. Med disse forbehold presenteres følgende indikatorer. Diagram 9: Netto driftsutgifter til barnevernet per innbygger, 0-23 år, (f.244, 251, 252) Netto driftsutgifter til barnevernet per innbygger 0-23 år, (f.244, 251, 252) Diagram 9 viser tydelig variasjon mellom kommunene. Bergen har høyest netto driftsutgifter per innbygger, 0-23 år, etterfulgt av Fredrikstad og Trondheim. Videre er det klart at Sandnes har relativt klart laveste indikator. Endringen over tid er også varierende med hensyn til den enkelte kommune. Med unntak av Kristiansand, som har en nedgang over tid, har samtlige kommuner høyere indikator i sammenliknet med. Økningen ser for øvrig ut til å være størst i Bergen. 16

17 Diagram 10: Netto driftsutgifter (f. 244, 251 og 252) per barn i barnevernet Netto driftsutgifter (f. 244, 251 og 252) per barn i barnevernet Diagram 10 viser at netto driftsutgifter per barn varierer relativt sterkt mellom kommunene. Høyest indikator har Trondheim etterfulgt av Bergen og Bærum. I den andre enden av skalaen finner vi Sandnes, Drammen og Stavanger. Over tid ser vi at indikatoren øker i de fleste kommunene med unntak av Drammen, Kristiansand og Stavanger. Størst er økningen for Fredrikstad, Sandnes og Trondheim. 17

18 3.2.2 Prioritering innen barnevernet i hver enkelt kommune Mens netto driftsutgifter til barneverntjenesten kan si noe om kommunenes prioritering av barnevernet sammenlignet med de andre tjenestesektorene i kommunen, viser netto driftsutgifter fordelt på de ulike funksjoner innen barnevernsarbeidet den interne prioriteringen. Diagram 11: Andel netto utgifter til; -saksbehandling (f.244); -barn som bor i sin opprinnelige familie (f.251); -barn som bor utenfor sin opprinnelige familie (f.252). Andel netto driftsutgifter til; - saksbehandling(f.244); - barn som bor i sin opprinnelig 100 % familie(f251); - barn som bor utenfor sin opprinnelige familie(f252). 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % (f.252) (f.251) (f.244) Diagrammet viser andel netto driftsutgifter fordelt på; - (f.244) saksbehandling - (f.251) barn som bor i sin opprinnelige familie - (f.252) barn som bor utenfor sin opprinnelige familie Prioriteringen viser at Sandnes skiller seg fra de øvrige kommunene ved laveste andel netto driftsutgifter til saksbehandling. Tilsvarende har kommunen de høyeste andelene av netto driftsutgifter til barn både i og utenfor sin opprinnelige familie. Basert på at Sandnes fraviker i så stor grad fra de øvrige, kan det være hensiktsmessig at kommunen kontrollerer tallene i dette tilfellet. Når det gjelder Bærum og Kristiansand skiller de seg ut ved å ha høyeste andel til saksbehandling, og laveste andel netto driftsutgifter til barn som bor utenfor sin opprinnelige familie. 18

19 3.3 DEKNINGSGRAD Dekningsgrad sier noe om hvor stor andel av en potensiell brukergruppe som faktisk får tjenesten. Det vil si antall brukere dividert på antall innbyggere i målgruppen for tjenesten. Diagram 12: Andel barn med undersøkelse i løpet av året i forhold til antall innbyggere, 0-23 år. Andel barn med undersøkelse i løpet av året ift innbyggere 0-23 år, prosent 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 FR E KR S KR S SA N SA N 1,9 1,6 1,0 1,1 2,2 2,4 1,5 1,3 1,5 1,3 1,4 1,4 1,5 1,6 1,3 1,4 1,3 1,3 1,5 1,5 TR H TR H TR Ø TR Ø Diagram 12 viser at Drammen med 2,4 prosent er den kommunen med klart høyeste andel barn med undersøkelse i forhold til antall innbyggere mellom 0-23 år. De resterende kommunene ligger jevnt omkring 1,5 prosent, med Bærum som laveste med en andel på 1,1 prosent. Andelen synker mellom og for Fredrikstad, Kristiansand, Sandnes og Tromsø, mens den øker noe i de resterende kommunene. 19

20 Diagram 13: Andel barn med barnevernstiltak 2 i forhold til antall innbyggere, 0-23 år. 4,0 Andel barn med barnevernstiltak ift antall innbyggere 0-23 år, prosent 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 FR E KR S KR S SA N SA N 3,3 3,4 2,0 2,1 2,8 3,1 2,5 2,5 2,1 2,2 2,9 3,1 2,6 2,6 2,4 2,4 2,5 2,7 2,6 2,7 TR H TR H TR Ø TR Ø Diagram 13 viser at det er noe variasjon mellom kommunene med hensyn til andel barn med barnevernstiltak i forhold til antall innbyggere mellom 0-23 år. Fredrikstad har høyest andel etterfulgt av Drammen og Stavanger. Laveste andeler har Bærum og Sandnes. Over tid ser vi at det er kun moderate endringer. Eneste kommune som til en viss grad skiller seg ut er Drammen, hvor økningen er noe høyere enn i andre kommuner. 2 Barn med barnevernstiltak innbefatter her barn med hjelpetiltak eller omsorgstiltak i løpet av året. 20

21 3.4 STRUKTUR Indikatoren i diagram 14 er tatt med for å gi en indikasjon på hvilken profil tjenesten har i de enkelte kommunene. Dersom det er et mål for barnevernstjenesten å redusere tiden på hjelpetiltak overfor barnet, samt øke tilbudet til foreldreveiledning med den hensikt å redusere etterspørselen etter institusjons-/langtidsplasser, kan det være hensiktsmessig å satse på tiltak i opprinnelig familie dersom forholdene ligger til rette. Diagram 14: Barn med tiltak i opprinnelig familie som andel av barn med tiltak i løpet av året. 100 Barn med tiltak i opprinnelig familie som andel av barn med tiltak i løpet av året Diagram 14 viser at det er et relativt klart skille mellom Drammen med høyeste andel på over 80 prosent, og Bergen som har den laveste andelen på cirka 60 prosent. Videre er det ulikheter hva angår utviklingen mellom og. Spesielt Drammen, Tromsø og Trondheim skiller seg ut ved en økning på over 10 prosentpoeng. I de andre kommunen er det mer moderate endringer. I tillegg er det verdt å merke seg at Bergen som eneste kommune har en nedgang i barn med tiltak i opprinnelig familie som andel av barn med tiltak i løpet av året. 21

22 3.5 PRODUKTIVITET Vi har valgt å belyse kommunenes produktivitet ved å dele omtalen inn i økonomisk effektivitet og teknisk effektivitet Økonomisk effektivitet Økonomisk effektivitet måles slik at den kommunen med de høyeste utgiftene per barn til en aktivitet i følge dette resonnementet er minst effektiv i økonomisk forstand. Diagram 15: Brutto driftsutgifter til barnevernet per barn med undersøkelse eller tiltak (f.244) Brutto driftsutgifter til barnevernet per barn med undersøkelse eller tiltak (f. 244) Merknad: Tallene for Bergen er hentet fra bydelsoversikten i KOSTRA. Vi ser at det er tydelig variasjon mellom de ulike kommunene fra under og til over kroner. Spesielt Bærum, og til dels Kristiansand, skiller seg ut med langt høyere brutto driftsutgifter per barn enn de øvrige kommunene. Tilsvarende kan Sandnes sies å skille seg ut i andre enden av skalaen. Det store avviket mellom Sandnes og andre kommuner gjør at det bør kontrolleres for eventuell feilrapportering. Også når det gjelder endring over tid ser vi at det er moderate forskjeller mellom kommunene. Bergen har størst økning, mens Drammen er eneste med en nedgang i bruttoutgifter til barnevernet per barn. 22

23 Diagram 16: Brutto driftsutgifter (f.251) per barn med tiltak i opprinnelig familie. Brutto driftsutgifter per barn med tiltak i opprinnelig familie (f. 251) Brutto driftsutgifter per barn med tiltak i opprinnelig familie er høyest i Bærum etterfulgt av Sandnes og Trondheim. Lavest er indikatoren for Stavanger og Fredrikstad. Variasjonen er også fremtredende ser vi på endringen over tid. De som først og fremst skiller seg ut er Bærum med størst økning, mens det er nedgang i Kristiansand, Tromsø, Drammen og Stavanger. Når det gjelder Kristiansand skyldes sannsynlig nivået på indikatoren for, feilføring av utgifter i KOSTRA. Det er for rapportert for høye utgifter til funksjon 251, fordi det har vært ført utgifter som ikke skulle vært på barnevernet her (f.eks støtte til Krisesenteret). Dette er imidlertid korrigert i indikatoren for. 23

24 Diagram 17: Brutto driftsutgifter (f.252) per barn med tiltak utenfor opprinnelig familie Brutto driftsutgifter per barn med tiltak utenfor opprinnelig familie (f. 252) Ser vi på brutto driftsutgifter per barn utenfor opprinnelig familie, er det Drammen som skiller seg vesentlig fra de øvrige. I tillegg til en kraftig vekst fra året før, er verdien for Drammen så mye høyere enn nivået for de øvrige kommunene, at det kan være grunn til å sette spørsmålstegn ved hvorvidt denne verdien er reell eller skyldes feilrapportering. Foruten Drammen er det Trondheim som har høyeste verdi. I andre enden av skalaen finner vi Kristiansand med laveste indikator. Samtlige kommuner har hatt en økning i indikatoren over tid. Økningen er spesielt tydelig i Tromsø og Sandnes. 24

25 Diagram 18: Netto driftsutgifter (f.252) per barn med tiltak utenfor opprinnelig familie Netto driftsutgifter per barn med tiltak utenfor opprinnelig familie (f. 252) Drammen skiller seg også her vesentlig fra de andre kommunene med klart høyeste netto driftsutgifter per barn utenfor opprinnelig familie. Ettersom den høye verdien reflekterer en nærmest dobling fra året, kan det være grunn til å kontrollere for eventuell feilrapportering. Sett bort fra Drammen har Trondheim den høyeste indikatoren, mens Kristiansand og Stavanger har noe lavere enn de øvrige. Når det gjelder endring over tid finner vi en relativt klar økning i flere av kommunene. Den kommunen som her skiller seg ut, foruten nevnte Drammen, er Stavanger med en marginal nedgang i indikatoren. 25

26 3.5.2 Teknisk effektivitet Under teknisk effektivitet tenker vi på måltall som sier noe om innsatsen i timer/årsverk per barn, tiltaksprosenter med mer. I diagrammet nedenfor vises tall for antall barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk og andel undersøkelser som fører til tiltak. Diagram 19: Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk. Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk ,4 14,6 10,4 10,8 17,6 21,1 9,8 10,3 18,4 16,7 17,5 17,5 15,5 15,5 13,2 12,1 15,4 15, Drammen har klart høyeste indikator med over 20 barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk. Deretter følger Stavanger og Sandnes uten at de skiller seg vesentlig fra de øvrige. I andre enden av skalaen finner vi Kristiansand og Bærum. Samtidig ser vi at det er relativt moderate endringer over tid. Indikatoren synker for Sandnes, Trondheim og Fredrikstad, mens den øker noe i de resterende kommunene. Økningen er størst i Drammen. 26

27 Diagram 20: Andel undersøkelser som fører til tiltak, prosent (f.244). Andel undersøkelser som fører til tiltak, prosent (f.244) Diagram 20 viser at det er relativt stor variasjon mellom kommunene når det gjelder andel undersøkelser som fører til tiltak. Denne indikatoren reflekterer i stor grad henleggelsesprosenten. Høyeste indikator her har Stavanger, mens Bergen har laveste. Endringen over tid er relativt ulik for en del av kommunene. I kommuner som Bergen, Kristiansand, Stavanger og Tromsø synker andelen, mens det er kun moderate økninger for de resterende kommunene. 27

28 4 OPPSUMMERING I motsetning til analysens sammenlignende perspektiv, vil oppsummeringen først og fremst være rettet mot den enkelte kommune. Oppsummeringen vil fokusere på områdene prioritering, dekningsgrad og produktivitet. Når det gjelder punktet struktur vil det bli trukket fram i de tilfeller det er relevant. Bakgrunnsinformasjonen med fokus på behov og busjettbetingelser gav forhåpentligvis leseren et overordnet inntrykk av egen kommunene, noe som kan være nyttig i oppsummeringen. DRIKD Når det gjelder prioritering, målt ved netto driftsutgifter per barn, er det bare Bergen som har høyere verdi. Fredrikstad har samtidig her hatt en relativt klar økning fra året før. Ser vi på netto driftsutgifter per barn plasserer kommunen seg i det midlere sjiktet. Samme tendensen gjelder også de ulike indikatorene på den interne prioriteringen i barnevernet. Indikatorene på dekningsgrad viser at Fredrikstad skiller seg ut ved å ha relativt høye verdier, med nest høyeste andel barn med undersøkelse i forhold til innbyggere, 0-23 år, og høyeste tilsvarende andel barn med barnevernstiltak i forhold til innbyggere, 0-23 år. Indikatorene på produktivitet viser at Fredrikstad stort sett befinner seg omkring gjennomet for ASSS-kommunene. BÆRUM Indikatorene på prioritering er midt på treet med hensyn til netto driftsutgifter per innbygger, 0-23 år, og i det mer øvre sjiktet når det gjelder netto driftsutgifter per barn. På den interne prioriteringen har Bærum laveste verdi for andel netto utgifter til barn utenfor sin opprinnelige familie, og høyeste andel til saksbehandling. Når det gjelder dekningsgrad skiller Bærum seg til dels ut ved a ha noe lavere indikatorer enn de øvrige, spesielt gjelder det andel barn med undersøkelse i forhold til innbyggere under 23 år. Ser vi på produktiviteten har Bærum relativt svært høye verdier for indikatorene; brutto driftsutgifter til barnevernet per barn og tilsvarende for utgifter per barn i opprinnelig familie. Når det gjelder brutto og netto driftsutgifter til barn utenfor opprinnelig familie, har Bærum derimot relativt lave eller middels verdier. Indikatorene på teknisk effektivitet viser at kommunen har nest laveste verdi for barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk, og samtidig nest høyeste andel undersøkelser som fører til tiltak MMEN Drammen har relativt høye netto driftsutgifter per innbygger under 23 år, men samtidig blant de laveste netto driftsutgiftene per barn i barnevernet. Den interne prioriteringen i barnevernet viser at Drammen har blant de laveste andelene av brutto driftsutgifter til saksbehandling, og tilsvarende høy andel til barn utenfor sin opprinnelige familie. Når det gjelder dekningsgraden skiller Drammen seg ut ved høy andel barn med undersøkelse i forhold til antall innbyggere under 23 år. Også andelen barn med barnevernstiltak per innbygger, 0-23 år, er relativt høy sammenlignet med andre kommuner. 28

ASSS V: Sosialtjenesten

ASSS V: Sosialtjenesten Prosjektrapport nr. 26/2003 ASSS V: Sosialtjenesten Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt Tittel Forfattere ASSS V: Sosialtjenesten Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen og Rune Jamt Rapport Prosjektrapport

Detaljer

ASSS Pleie og omsorg 2002

ASSS Pleie og omsorg 2002 Prosjektrapport nr. 37/23 ASSS Pleie og omsorg Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt Tittel ASSS: Pleie og omsorg Forfattere Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt Rapport Prosjektrapport

Detaljer

Sammenlignbare data for barnevernet i ASSS-kommunene 2001

Sammenlignbare data for barnevernet i ASSS-kommunene 2001 Prosjektrapport nr. 43/2002 Sammenlignbare data for barnevernet i ASSS-kommunene 2001 Kenneth Andresen, Liv Bente Hannevik Friestad, Nina Jentoft Tittel Sammenlignbare data for barnevernet i ASSS-kommunene

Detaljer

ASSS V: Finansielle nøkkeltall

ASSS V: Finansielle nøkkeltall Prosjektrapport nr. 15/2003 ASSS V: Finansielle nøkkeltall Rune Jamt, Kenneth Andresen og Gjermund Haslerud Tittel Forfattere ASSS V : Finansielle nøkkeltall Rune Jamt, Kenneth Andresen og Gjermund Haslerud

Detaljer

Prosjektrapport nr. 14/2003. ASSS V: Barnehager. Rune Jamt, Kenneth Andresen, Gjermund Haslerud

Prosjektrapport nr. 14/2003. ASSS V: Barnehager. Rune Jamt, Kenneth Andresen, Gjermund Haslerud Prosjektrapport nr. 14/2003 ASSS V: Barnehager Rune Jamt, Kenneth Andresen, Gjermund Haslerud Tittel Forfattere ASSS V: Barnehager Rune Jamt, Kenneth Andresen og Gjermund Haslerud Rapport Prosjektrapport

Detaljer

Prosjektrapport nr. 38/2003. ASSS Teknisk. Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt

Prosjektrapport nr. 38/2003. ASSS Teknisk. Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt Prosjektrapport nr. 38/23 ASSS Teknisk Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt Tittel Sammenlignbare data for Teknisk i ASSS-kommunene 22 Forfattere Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt

Detaljer

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Innholdsfortegnelse: Om rapporten... 3 Sammendrag... 4 Hovedtall for barnevernet:... 5 Kommunene satser på barnevernet

Detaljer

Status for barnevernet i Eidsvoll

Status for barnevernet i Eidsvoll Status for barnevernet i Eidsvoll Status i saker 2012 2013 2014 Antall meldinger 248 334 309 Antall barn under omsorg 31 41 48 Antall private tiltak 12 7 8 Fristoverskridelser 76 % 50 % 2,6 % Status per

Detaljer

KS Effektiviseringsnettverk Samhandling for utsatte barn og unge, feb 2013, Bergen

KS Effektiviseringsnettverk Samhandling for utsatte barn og unge, feb 2013, Bergen KS Effektiviseringsnettverk Samhandling for utsatte barn og unge, feb 213, Bergen Indikatorer som viser status i tjenestene som tilbys utsatte barn og unge INDIKATORER FOR BEHOV 1. Indikatoren «Andel skilte

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON. Kvalitet og ressursbruk i barneverntjenesten NORD. Tromsø kommune. Vi skaper trygghet K O M R E V

FORVALTNINGSREVISJON. Kvalitet og ressursbruk i barneverntjenesten NORD. Tromsø kommune. Vi skaper trygghet K O M R E V FORVALTNINGSREVISJON Kvalitet og ressursbruk i barneverntjenesten Tromsø kommune Vi skaper trygghet K O M R E V NORD Rapport 2008 Forord Kontrollutvalget i Tromsø kommune vedtok 12. september 2007 å få

Detaljer

Referat KOSTRA barnevern arbeidsgruppemøte 09.05.11

Referat KOSTRA barnevern arbeidsgruppemøte 09.05.11 dyr, 09.05.2011 Til stede: Anne Jensen, KS Sissel Ferstad, KRD Solveig Valseth, BLD Anders Humstad, BLD Jan Motzfeldt Dahle, Oslo kommune Trygve Kalve, SSB Unni Grebstad, SSB John Åge Haugen, SSB Tone

Detaljer

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214

Detaljer

Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015

Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015 Holmestrand kommune Service - Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015 Ordfører Alf Johan Svele Holmestrand kommune Statsbudsjettet for 2016 Økning i frie inntekter på ca. 19,5 mill. kroner Av dette tar

Detaljer

ASSS Høstsamling 2015. Velkommen!!

ASSS Høstsamling 2015. Velkommen!! ASSS Høstsamling 2015 Velkommen!! Evaluering vårsamlingen 2015 Fra kommentarene Fungerte bra Gode innlegg fra kommunene Kunnskapsdeling med andre kommuner God blanding av innlegg og gruppearbeid Idejakt

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 71/14 Saksbeh. Morten Ottesen Haldorhamn Jour.nr 13/13726 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 15.12.14 SAK 71/14: ASSS-RAPPORT OG NØKKELTALL

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

Byrådssak 258/14. Statusrapport for barnevernet 2013 ESARK-4530-201400149-35

Byrådssak 258/14. Statusrapport for barnevernet 2013 ESARK-4530-201400149-35 Byrådssak 258/14 Statusrapport for barnevernet 2013 MARO ESARK-4530-201400149-35 Hva saken gjelder: Det legges med dette frem en kortfattet orientering om status i barnevernet for 2013. Byrådet vil i løpet

Detaljer

Figurer oppdatert med KOSTRA-tall for 2013

Figurer oppdatert med KOSTRA-tall for 2013 Vedr. oppfolging av forvaltningsrevisj onsrapport - Kvalitet, bemanning og ressursbruk i barnevernti enesten i BodO : Figurer oppdatert med KOSTRA-tall for 213 lnnhold Prioritering... ----..---...---...2

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 14/5323-1 DRAMMEN 05.05.2014 ASSS-SAMARBEID OM RELIGION / LIVSSYN OG GRAVPLASSER

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 14/5323-1 DRAMMEN 05.05.2014 ASSS-SAMARBEID OM RELIGION / LIVSSYN OG GRAVPLASSER 1 Notat Til : Bystyrekomiteen for byutvikling og kultur Fra : Rådmannen Vår referanse Arkivkode Sted Dato 14/5323-1 DRAMMEN 05.05.2014 ASSS-SAMARBEID OM RELIGION / LIVSSYN OG GRAVPLASSER Innledning Hensikt

Detaljer

Rogaland Revisjon IKS

Rogaland Revisjon IKS Rogaland Revisjon IKS KOSTRA erfaringer videre utvikling Bernt Mæland Fagansvarlig forvaltningsrevisjon Vi sikrer fellesskapets verdier! www.rogaland-revisjon.no 1-4. Standard prosjektfaser Prosessflyt

Detaljer

INNLEDNING... 3. 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6

INNLEDNING... 3. 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6 Side 1 av 17 Innhold INNLEDNING... 3 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6 2 RESSURSBRUK... 7 2.1 Alle tjenester... 7 2.2 Grunnskole... 8 2.3 Pleie

Detaljer

Barnevernet i små kommuner status og utfordringer

Barnevernet i små kommuner status og utfordringer Barnevernet i små kommuner status og utfordringer Presentasjon av sentrale resultater fra prosjektet Deloitte AS. Oslo,22.10.2012 Innhold Sidetall Formål og tilnærming 2 Små kommuners utfordringer på barnevernsområdet

Detaljer

1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD

1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD 1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD Levekårsindeksen og levekårsindikatorene skal si noe om hvilke sosiale og helsemessige virkninger en nedbygging og omstilling i industrien kan gi. Det er selvfølgelig mange

Detaljer

Effektiviseringsnettverk storkommuner

Effektiviseringsnettverk storkommuner FoU rapport nr. 2/2004 Effektiviseringsnettverk storkommuner Sluttrapport ASSS V Kenneth Andresen, Gjermund Haslerud, Rune Jamt, Nina Jentoft Tittel Forfattere Effektiviseringsnettverk storkommuner Sluttrapport

Detaljer

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008)

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008) - 18 - A1. Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbygger, konsern 48945 Moss 48782 Hamar 4,7 Rana A1. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 4,3 Bærum 48441 Lillehammer

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO MSC-14/18264-2 93657/14 14.10.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammenstilling og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2014

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2014 Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 14 Sammendrag I 14 blir resultatene publisert på en ny skala der det nasjonale snittet er skalapoeng. Guttene presterer noe bedre

Detaljer

Økonomiske effekter av to ulike alternativer for kommunesammenslåing AUDUN THORSTENSEN

Økonomiske effekter av to ulike alternativer for kommunesammenslåing AUDUN THORSTENSEN Økonomiske effekter av to ulike alternativer for kommunesammenslåing i Grenland AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 3/2011 TF-notat Tittel: Økonomiske effekter av to ulike alternativer for kommunesammenslåing

Detaljer

Er det noen sammenheng mellom stillinger i barnevernet og behandlingstid på undersøkelser?

Er det noen sammenheng mellom stillinger i barnevernet og behandlingstid på undersøkelser? Er det noen sammenheng mellom stillinger i barnevernet og behandlingstid på undersøkelser? LARS HÅKONSEN OG TROND ERIK LUNDER TF-notat nr. 22/2010 ISBN: 978-82-7401-377-3 ISSN: 1891-05 Innledning I dette

Detaljer

"Kostnad og kvalitet" - barnevernet i Indre Østfold

Kostnad og kvalitet - barnevernet i Indre Østfold NOTAT "Kostnad og kvalitet" - barnevernet i Indre Østfold Statistisk grunnlagsmateriale til møte 30.april 2013. Sarpsborg 20.4.2013 Torodd Hauger Østfold analyse Innhold Innledning...1 Barnevern kostnadsutviklingen

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo Hovedrapport ASSS-NETTVERKET 213 Rapporteringsåret 212 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local

Detaljer

Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005

Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 fokuserer på følgende to hovedtema: A) Utvikling fra 2002 til 2005 i relativ ressursinnsats mellom sektorene somatisk

Detaljer

Springbrett for integrering

Springbrett for integrering Springbrett for integrering Introduksjonsordningen skal gjøre nyankomne innvandrere i stand til å forsørge seg selv og sin familie, samtidig som de blir kjent med det norske samfunnet. Tre av fem er i

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammensetning og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7 1 2 Innledning Dette er en kortfattet sammenligning av regnskap, ressursbruk og resultater fra 2010 i de 10 største kommunene i Norge. På 20 sider får du noen smakebiter av en større rapport laget av KS

Detaljer

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7

Innledning. Innhold. 1. REGNSKAP 4 1.1. Netto driftsresultat 4 1.2. Netto fordringer 6 1.3. Kommunevise særtrekk 7 1 2 Innledning Dette er en kortfattet sammenligning av regnskap, ressursbruk og resultater fra 2010 i de 10 største kommunene i Norge. På 20 sider får du noen smakebiter av en større rapport laget av KS

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2014 KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON. Kvalitet og ressursbruk i barneverntjenesten NORD. Lyngen kommune. Vi skaper trygghet K O M R E V

FORVALTNINGSREVISJON. Kvalitet og ressursbruk i barneverntjenesten NORD. Lyngen kommune. Vi skaper trygghet K O M R E V FORVALTNINGSREVISJON Kvalitet og ressursbruk i barneverntjenesten Lyngen Vi skaper trygghet K O M R E V NORD Rapport 2007 ii Forord Kontrollutvalget i Lyngen har gjennom bestilling datert 20.04.2007 vedtatt

Detaljer

Den kommunale produksjonsindeksen

Den kommunale produksjonsindeksen Den kommunale produksjonsindeksen Ole Nyhus Senter for økonomisk forskning AS Molde, 12. juni 2012 Opprinnelse Med bakgrunn i etableringen av KOSTRA laget Stiftelsen Allforsk (Borge, Falch og Tovmo, 2001)

Detaljer

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid. Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid. Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 12/2010 TF-notat Tittel: Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing

Detaljer

Kommunenes kostnader ved gjennomføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere

Kommunenes kostnader ved gjennomføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere Til: KS Fra: Proba Dato: 20. oktober 2015 Kommunenes kostnader ved gjennomføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere Innledning På oppdrag fra KS, gjennomfører Proba en beregning av kommunenes

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Innhold Sammendrag... 2 Tabeller, figurer og kommentarer... 4 Elevtall... 4 Utvikling i elevtall... 4 Antall skoler og skolestørrelse... 5 Gruppestørrelse...

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

Data om kommunal eigedomsforvaltning - gir det eit rett bilete? og kva ein kan få ut av datamaterialet.

Data om kommunal eigedomsforvaltning - gir det eit rett bilete? og kva ein kan få ut av datamaterialet. Data om kommunal eigedomsforvaltning - gir det eit rett bilete? og kva ein kan få ut av datamaterialet. Arild Kormeseth, 1 Hovedpunkter Betydningen av god eiendomsforvaltning Medieoppslag Kriterier for

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

Utgifter og inntekter blir bokført på samme ansvar som tidligere med unntak av Barnevernsvakten som skal føre sine utgifter på ansvar 304 500.

Utgifter og inntekter blir bokført på samme ansvar som tidligere med unntak av Barnevernsvakten som skal føre sine utgifter på ansvar 304 500. Barneverntjenester er nå organisert som egen bydekkende virksomhet. Barnevernsvakten er organisert under den nye virksomheten mens barneverntjenesten for flyktninger er fortsatt under Flyktningseksjonen.

Detaljer

2009 ASSS-NETTVERKET 2009

2009 ASSS-NETTVERKET 2009 Hovedrapport 29 ASSS-NETTVERKET 29 Rapporteringsåret 28 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo - 2 - Innhold Innledning... 5 1. Sammendrag... 7 2. Regnskapsanalyse...

Detaljer

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner KOSTRA data kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner 100,0 BBehovsprofil Diagram C: Alderssammensetning 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 0,0 2007 2008 Namdalseid Inderøy Steinkjer Nord

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 23.11.2010 134/10

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 23.11.2010 134/10 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak : 201006077 Arkivkode : E: 145 &14 Saksbeh. : Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 23.11.2010 134/10 Bystyret 14.12.2010 ASSS-RAPPORTER 2009 1.

Detaljer

KOSTRA sammenligninger til ASSS - kommunene

KOSTRA sammenligninger til ASSS - kommunene Vedlegg C KOSTRA sammenligninger til ASSS - kommunene Innholdsfortegnelse: 1 Innledning...9 1.1 Endringer i rammebetingelser...1 1.1.1 Kommunesektorens pensjonsutgifter...1 1.1.2 Endringer i barnehageloven...1

Detaljer

Byrådssak 187/15. Statusrapport for barnevernet 2014 ESARK-4530-201500079-9

Byrådssak 187/15. Statusrapport for barnevernet 2014 ESARK-4530-201500079-9 Byrådssak 187/15 Statusrapport for barnevernet 2014 MARO ESARK-4530-201500079-9 Hva saken gjelder: I saken presenteres status for barnevernets arbeid i 2014. Statusrapportens formål er å gi en kortfattet

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2013

KOSTRA NØKKELTALL 2013 KOSTRA NØKKELTALL 2013 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2013 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 2013 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2013. Tallene

Detaljer

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015 Halden kommune Agenda Kaupang AS 13.02.2015 1 Samlet utgiftsbehov: som normalt 2 Samlede justerte utgifter: som snitt i gruppen 3 Kostnadsforskjeller pr. tjeneste 4 Samlede netto utgifter-konklusjon Samlede

Detaljer

Boligsosialt faktaark Bærum kommune. Innledning

Boligsosialt faktaark Bærum kommune. Innledning Boligsosialt faktaark Bærum kommune Alle skal kunne bo godt og trygt Innledning Boligsosialt utviklingsprogram er en ny strategisk satsing fra Husbanken Region øst overfor større kommuner med store boligsosiale

Detaljer

Norddal kommune. Arbeidsgrunnlag /forarbeid

Norddal kommune. Arbeidsgrunnlag /forarbeid Norddal kommune Arbeidsgrunnlag /forarbeid Innholdet i dette dokumentet er basert på uttrekk fra Kostra, Iplos og SSB og presentasjonen er tilpasset en gjennomgang og refleksjon i kommunens arbeidsgruppe.

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

ASSS - RAPPORTER - SAMMENLIGNING AV RESSURSBRUK OG KVALITET I DE 10 STØRSTE KOMMUNENE

ASSS - RAPPORTER - SAMMENLIGNING AV RESSURSBRUK OG KVALITET I DE 10 STØRSTE KOMMUNENE SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200806597 : E: 145 &14 : Torunn S. Nilsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 28.10.2008 106/08 Bystyret 11.11.2008 ASSS

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Norges befolkning har vokst kraftig de siste 30 årene. Befolkningen passerte 4 millioner i 1975 og i dag bor det vel 4,6 millioner i Norge. De siste 10 årene har

Detaljer

Barnehager: Struktur og ressursbruk

Barnehager: Struktur og ressursbruk Prosjektrapport nr. 40/2002 Barnehager: Struktur og ressursbruk Kenneth Andresen, Liv Bente Hannevik Friestad, Nina Jentoft Tittel Forfattere Barnehager: Struktur og ressursbruk Kenneth Andresen, Liv Bente

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.398 Fauske nr.410 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartdårligere enn disponibelinntekt skulle tilsi Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt,

Detaljer

Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og

Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og 2012 2 Innhold 1. Innledning... 5 2. Sammendrag... 6 3. Regnskapsanalyse... 9 3.1. Formål og datagrunnlag... 9 3.2. Inntektssammensetning og inntektsvekst... 10 3.3. Utgifter til lønn... 12 3.4. Brutto

Detaljer

Tjenesteproduksjon og effektivitet

Tjenesteproduksjon og effektivitet Vedlegg til -rapportene 2012 Utkast 04.09.2012 Tjenesteproduksjon og effektivitet KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 1. Innledning I kapittel 4 i

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Hva er KOSTRA? Rådgiver Arvid Ekremsvik

Hva er KOSTRA? Rådgiver Arvid Ekremsvik Hva er KOSTRA? KOmmune-STat-RApportering Foreløpige tall 15. mars Endelige tall 15. juni Sier mye om produktiviteten, lite om etterspørselen De ordinære tallene sier lite eller ingenting om kvaliteten

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Kvalitets- og resultatindikatorer sammenligning mellom de fire gamle universitetsbibliotekene (Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø)

Kvalitets- og resultatindikatorer sammenligning mellom de fire gamle universitetsbibliotekene (Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø) Analysegruppe 2009 Kvalitets- og resultatindikatorer sammenligning mellom de fire gamle universitetsbibliotekene (Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø) Både en del indikatorer som opprinnelig ble utarbeidet

Detaljer

Nøkkeltall 2013 Kultur, idrett, kirke

Nøkkeltall 2013 Kultur, idrett, kirke Nøkkeltall 2013 Kultur, idrett, kirke Sammenlikning med 2012 Sammenlikning med gjennomsnitt andre storkommuner Hvis avvik: Er avviket uttrykk for villet politikk? 9.9.2014 1 Mange ulike funksjoner OMRÅDE

Detaljer

Faktaark. Herøy kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Herøy kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Herøy kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Kommunenes rammetilskudd

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Saksframlegg MELDING OM SKATTEINNGANG FOR APRIL 2015 STAVANGER KOMMUNE. Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Saksframlegg MELDING OM SKATTEINNGANG FOR APRIL 2015 STAVANGER KOMMUNE. Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO VBL-15/135-2 47382/15 07.05.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 19.05.2015 Stavanger

Detaljer

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010.

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. KOSTRA 2010 En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. Oransje: Større enn Lillehammer Turkis: Mindre enn Lillehammer Befolkning

Detaljer

Kommunebarometeret 2010 1. Korrigert inntekt inkl. e-skatt: 95 % av landsgjennomsnittet

Kommunebarometeret 2010 1. Korrigert inntekt inkl. e-skatt: 95 % av landsgjennomsnittet Kommunebarometeret 2010 1 Analysen for din egen kommune: 0926 Lillesand Rangering Kommunebarometeret 17 av 429 kommuner Rangering uten hensyn til inntektsnivå 56 av 429 kommuner Korrigert inntekt inkl.

Detaljer

ASSS-nettverket 2015

ASSS-nettverket 2015 Utfordringsnotat ASSS-nettverket 215 Barnevern Fredrikstad Oslo Bærum Drammen Kristiansand Sandnes Stavanger Bergen Trondheim Tromsø Utarbeidet av Halvard Svendsen, Astrid Nesland og Siv Iren Storbekk,

Detaljer

Boligmeteret oktober 2013

Boligmeteret oktober 2013 Boligmeteret oktober 2013 Det månedlige Boligmeteret for OKTOBER 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 29.10.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Dato: 8. september 2011 BBB /11. Styret for Bergen Bolig og Byfornyelse KF. Vedr. KOSTRA-oversikt for 2010 pr.15.06.

Dato: 8. september 2011 BBB /11. Styret for Bergen Bolig og Byfornyelse KF. Vedr. KOSTRA-oversikt for 2010 pr.15.06. Dato: 8. september 2011 BBB /11 Styret for Bergen Bolig og Byfornyelse KF Vedr. KOSTRA-oversikt for 2010 pr.15.06.2011 for N:Bolig AUOI BBB-1602-200800610-30 Hva saken gjelder: BBB har gjennomgått tallene

Detaljer

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE 12/1733-2 053 &14 BARNEVERN Data fra enhetens styringskort for 2009-2011 Fokusområde Suksessfaktor Indikator 2011 2010 2009 Nasjon 2011 Ansatte 1. Kompetanseutviklingsplan

Detaljer

Alta kommune søker om endring av gjeldende forskrifter om bostøtte, FOR 2012-11-29-1283. Søknaden gjelder endring av:

Alta kommune søker om endring av gjeldende forskrifter om bostøtte, FOR 2012-11-29-1283. Søknaden gjelder endring av: Samfunnsutvikling Kommune og arealplanlegging Kommunal- og regionaldepartementet V/ Bolig- og bygningsavdelingen Psotboks 8112 0032 OSLO Deres ref: Vår ref Arkivkode Sak/Saksb Dato 12490/13 243 &00 13/5293-2/LIOFF

Detaljer

Noen KOSTRA-tall og figurer Verdal Kommune mai 2015.

Noen KOSTRA-tall og figurer Verdal Kommune mai 2015. Noen KOSTRA-tall og figurer Verdal Kommune mai 2015. KOSTRA er sammensatt av tall som kommunene rapporterer inn direkte til KOSTRA, regnskapstall og disse talla er kombinert med tall fra andre offentlige

Detaljer

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene.

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. 1. Budsjettdokumentene Budsjett- og økonomiplandokumentene for alle fylkeskommunene ekskl. Oslo er gjennomgått. Gjennomgangen av budsjettforslagene

Detaljer

«MIDTRE AGDER» TJENESTEKVALITET JFR KOMMUNEBAROMETERET

«MIDTRE AGDER» TJENESTEKVALITET JFR KOMMUNEBAROMETERET «MIDTRE AGDER» TJENESTEKVALITET JFR KOMMUNEBAROMETERET Kommunestrukturprosjektet «Midtre Agder» består av kommunene: Audnedal - INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold Kommunebarometeret et verktøy i utredningsprosessen

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp kirurgi for befolkningen i opptaksområdene til sykehuset i Molde og Kristiansund.

Øyeblikkelig hjelp kirurgi for befolkningen i opptaksområdene til sykehuset i Molde og Kristiansund. Øyeblikkelig hjelp kirurgi for befolkningen i opptaksområdene til sykehuset i og Kristiansund. Datagrunnlaget er antall døgn- og dagopphold som involverer kirurgi 1 for befolkningen bosatt i kommunene

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Hovedutvalg for barn og unge har møte den 21.12.2010 kl. 10.00 Befaring Øvre Alta Skole/ Møterom på Altafjord Gjestegaard og Spa Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO VBL-15/137-2 57653/15 04.06.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 09.06.2015 Stavanger

Detaljer

Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter ligger middels høyt (169,7% i 2010), omtrent på linje med alle de grupperinger vi sammenlikner med.

Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter ligger middels høyt (169,7% i 2010), omtrent på linje med alle de grupperinger vi sammenlikner med. Trendanalyse for pleie- og omsorgstjenesten i Leka Trendanalysen bygger på Leka sine KOSTRA-tall, framskrivning av befolkningen og Rune Devold AS s nøkkeltallsdatabase for kostnader i pleie- og omsorg

Detaljer

Åpenhet en forutsetning for god kontroll. Ole Petter Pedersen NKRF 2.2.2011

Åpenhet en forutsetning for god kontroll. Ole Petter Pedersen NKRF 2.2.2011 Åpenhet en forutsetning for god kontroll Ole Petter Pedersen NKRF 2.2.2011 Hvem eierkontrollutvalget? Kommunestyret? Det politiske flertallet? Ordføreren? Rådmannen? eller Innbyggerne? Hvem eierkontrollutvalget?

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Flere med brukerstyrt personlig assistent Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.

Detaljer

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing i Midt-Gudbrandsdal. Midt-Gudbrandsdal kommune AUDUN THORSTENSEN

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing i Midt-Gudbrandsdal. Midt-Gudbrandsdal kommune AUDUN THORSTENSEN Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing i Midt-Gudbrandsdal Midt-Gudbrandsdal kommune AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 10/2010 TF-notat Tittel: Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing

Detaljer

KOSTRA-analyse 2013 Bodø kommune - publisering pr 17. mars 2014

KOSTRA-analyse 2013 Bodø kommune - publisering pr 17. mars 2014 KOSTRA-analyse 2013 Bodø kommune - publisering pr 17. mars 2014 KS-K rapport 08/2014 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag 4 2 Innledning 5 2.1 Bakgrunn 5 2.2 Valg av sammenligningskommuner 5 2.3 KOSTRA 9 2.4

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Folketall pr. kommune 1.1.2010

Folketall pr. kommune 1.1.2010 Folketall pr. kommune 1.1.2010 Mørk: Mer enn gjennomsnittet Lysest: Mindre enn gjennomsnittet Minst: Utsira, 218 innbyggere Størst: Oslo, 586 80 innbyggere Gjennomsnitt: 11 298 innbyggere Median: 4 479

Detaljer