Sosialhjelpsanalyse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sosialhjelpsanalyse 2012-2014"

Transkript

1 HELSE OG SOSIAL Helse- og sosialdirektøren Sosialhjelpsanalyse Utarbeidet av: Håvard Skattum trainee, helse- og sosialdirektøren Arild Vangstad rådgiver, NAV Kristiansand Andreas Stangenes fagleder for økonomisk stønad, NAV Kristiansand Ole Johan Rossland spesialkonsulent IKT, Service og forvaltning Kristin Skjelbred rådgiver, helse- og sosialdirektøren (leder for arbeidet)

2 1 Sammendrag Bystyret i Kristiansand har bedt om en grundig gjennomgang av status på sosialhjelpsområdet og en oversikt over hvilke tiltak som er iverksatt for å redusere nivå på sosialhjelpsutbetalingene. Bakgrunnen er at antallet mottakere har økt med 683 personer fra 2012 til 2014, noe som utgjør 37 % vekst. Nettoutgiftene har økt med ca. 30 millioner kroner i samme periode og vokser omtrent i takt med mottakerantallet. I 2015 har veksten stoppet opp og har stabilisert seg på samme nivå som siste halvdel av I denne analysen gjennomgås relevante eksterne forhold som arbeidsmarked, bosetting av flyktninger og prisutviklingen i leiemarkedet. Kjennetegn ved mottakerne og ytelsene analyseres, samt at relevante organisasjonsinterne forhold diskuteres. Både kvantitative og kvalitative analysemetoder er benyttet. Hovedfunnene følger nedenfor. Ressursbruken innenfor alle sosiale tjenester er ikke spesielt høye i Kristiansand, men ligger på gjennomsnittet for de 10 største kommunene i landet (ASSS-kommunene). For sosialhjelpstjenesten skiller Kristiansand kommune seg ut med en sterkere vekst i antallet mottakere og en høyere andel mottakere enn de andre kommunene i perioden 2012 til Kristiansand har den høyeste andelen ungdommer på sosialhjelp i 2014 av kommunene. Samtidig har Kristiansand meget kort stønadslengde, noe som bidrar til at utbetalingene per mottaker er lavest av alle kommunene. Funn EKSTERNE FORHOLD ü Arbeidsmarked ü Arbeidsledighet har sterk forklaringskraft på antall sosialhjelpsmottakere. ü Sysselsettingsandelen i hele befolkningen og innvandrerbefolkningen ser også ut til å ha stor forklaringskraft. ü Sysselsettingsandelen har falt noe i Kristiansand fra , mens den er stabil samlet sett for ASSS-kommunene ü Sysselsettingsandelen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen har falt med 3,7 prosentpoeng i Kristiansand, mens den har steget i ASSS-kommunene samlet sett. ü I perioden øker arbeidsledigheten fra 3,2 % til 3,5 %. Veksten er ikke sterkere i Kristiansand enn i ASSS-kommunene, men nivået ligger noe over ASSS for alle årene. En økende arbeidsledighet og lavere sysselsettingsandel fra vil ha betydning for antallet sosialhjelpsmottakere. Hvor stor

3 2 ü Bosetting av flyktninger effekt dette har er vanskelig metodisk å slå fast. Dersom vi legger Trondheim kommune sin kriteriemodell til grunn, vil den økte arbeidsledigheten i Kristiansand på 145 personer resultere i noe over 40 nye sosialhjelpsmottakere fra 2012 til Et tilsvarende anslag knyttet til sysselsettingsandelen er ikke metodisk mulig å gi, men har helt klart betydning for antallet. Det er imidlertid grunn til å tro det dette ikke forklarer hele veksten. ü Flere analyser viser at det er sammenheng mellom økonomisk sosialhjelp og andelen ikke-vestlige innvandrere i befolkningen og bosatte flyktninger. ü Kristiansand kommune har ikke en spesielt høy innvandrerandel, men er en «bosettings-kommune», hvor det er en relativt høy andel av innvandrerne som kommer fra ikke-vestlige land. ü Bosetting av flyktninger er en av forklaringene på veksten, men det forklarer på langt nær alt. ü Bolig- og utleiemarked ü Det har ikke vært endringer i leieprisene i markedet som skulle tilsi noen vekst i antallet sosialhjelpsmottakere. ü Det er ikke registrert høyere boutgifter per mottaker i 2014 enn i ü Det er ikke utbetalt særlig mye mer til dekning av boutgifter i 2014 enn i 2012 per mottaker. ü Det har ikke vært endringer i bostøtteordningen som skulle tilsi at flere skulle få behov for sosialhjelp for å dekke husleiekostnader. ü Det er det økte antallet mottakere av sosialhjelp som gjør at de samlede utbetalingene til bolig øker. KJENNETEGN VED MOTTAKERNE ü Alder og kjønn ü Bakgrunn ü Husholdninger med barn ü Vi har sterkest vekst i voksengruppen med 50 % økning, men ungdomsgruppen vokser også med 10 % fra ü Sammensetningen av kvinner og menn er omtrent lik, men veksten er litt sterkere blant kvinnelige sosialhjelpsmottakere. ü Veksten i sosialhjelpsmottakere er like høy blant mottakere som er født i Norge som blant bosatte flyktninger, mens det er lavere vekst blant andre innvandrere. Andelen av sosialhjelpsmottaker som er født i Norge utgjør 58 % og andelen holder seg stabilt. ü Det ser ut til at det er noe økning i antallet bosatte med lang botid i Norge som mottar sosialhjelp, og at avgangen fra sosialhjelp tar noe lengre tid i 2014 enn i ü Antallet mottakere med barn øker mer enn gruppen samlet sett, og øker med 45 %. ü Antall barn i husholdninger med sosialhjelp øker med 50 % fra 2012 til ü Veksten er klart sterkest i gruppen som er født i Norge. ü Fattigdoms- og barnesatsingen i sosialtjenestene har medført et sterkere barneperspektiv i tjenesten, og utbetalingene til barnefamilier har økt. Vi kan ikke dokumentere at denne satsingen har ført til rekruttering av nye barnefamilier på sosialhjelp.

4 3 ü Ungdom (18-24 år) ü Voksne (25 år og eldre) ü Endret praksis for utmåling av sosialhjelp har hatt betydning for størrelsen på utbetalingene og utgjør 2 millioner kroner i ü For ungdom er det supplerende sosialhjelp som øker mest. ü Ungdommen får i større grad supplering på arbeidsinntekt i 2014 enn i ü For gruppen i alderen år har mellom 70 % og 80 % av mottakerne en sosialhjelpshistorikk. Andelen helt nye er noe redusert og kan indikere en større gjengangerproblematikk i 2012 enn i ü Gruppen andre innvandrere øker sterkest, men er en liten andel av ungdommene. ü Bosetting av enslige mindreårige kan ikke forklare veksten i mottakerantallet i ungdomsgruppen, siden antallet enslige mindreårige som mottar sosialhjelp holder seg stabilt i perioden. ü En gjennomgang av 30 ungdommer som mottar sosialhjelp som hovedinntekt over 6 måneder eller mer, viser at 90 % av disse ikke hadde fullført videregående skole. Mange hadde utfordringer knyttet til psykisk helse og rusproblematikk. ü For voksne er det sosialhjelp som hovedinntekt som øker mest, og særlig korttid. ü Det er gruppen som er født i Norge som øker sterkes fra 2012 til 2014, og andelen andre innvandrere går ned. ü Andelen helt nye mottakere utgjør 16 % av gruppa. Det er like sterk vekst i nye og kjente sosialhjelpsmottakere. ü Andelen som mottar sosialhjelp i måneder øker i perioden. Antallet øker med 115 personer. Denne gruppen tar ut 40 % av sosialhjelpsutbetalingene. Også her er veksten sterkes blant mottakere født i Norge. ORGANISASJONSINTERNE FORHOLD ü Kommunen reduserte 5 fagstillinger knyttet til sosialhjelp i oppstarten, men har blitt tilsvarende styrket ved introavdelingen og i forbindelsen med innføringen av kvalifiseringsordningen. De forventede stordriftsfordelene ved etableringen av NAV har en ikke klart å hente ut. ü Etablering av NAV-kontor tar tid og energi. Det pekes på oppstartsproblemer både på ressurssiden og knyttet til innføring av ny arbeidsmetodikk. ü Større pågang og mindre kapasitet til kartlegging, avklaring og oppfølging av brukere i ulike tiltak og på ulike ytelser. ü Tiltaksintensitet for brukerne er høy, men det stilles spørsmål ved om alle tiltakene er like målrettede og egnet ut fra brukernes problematikk.

5 4 ü Det tette samarbeidet mellom veiledere og økonomiske saksbehandlere er annerledes enn tidligere. Mindre tid til samarbeid, flere oppfølgere å forholde seg til og større fagfelt å forholde seg til utfordret det tette samarbeidet fra tidligere. ü De to eierne stiller krav og etterspør resultater på to helt ulike måter. Den statlige styringsdialogen dominerer og den kommunale eierens perspektiver og mål blir ikke tydeliggjort på samme måte. ü Prioritering av personalressurser mellom ulike brukergrupper oppleves som krevende, og en opplever at sosialhjelpsmottakere ikke blir tilstrekkelig prioritert i den hektiske hverdagen. Det blir ikke like tett oppfølging av fra ledelsen på sammen måte som andre brukergrupper. ü Integreringsarbeidet som fagområde får for lite fokus og har enkelte utfordring fordi miljøet er fragmentert. ü Samarbeidet mellom NAV og øvrig kommunal oppfølgingstjeneste har forbedringspotensial.

6 5 Innhold Sammendrag Innledning Bakgrunn for rapporten Innfallsvinkler og metode Historikk og nøkkeltall Samlet profil på kommunale ytelser Sammenligninger med andre storbykommuner ASSS rapporten Eksterne forhold som påvirker nivået på sosialhjelp Arbeidsmarked og sosialhjelp Arbeidsledighet Sysselsetting og sosialhjelp Sysselsetting blant innvandrerbefolkningen Utdanningsnivå Funn arbeidsmarkedet: Bosetting av flyktninger Funn - bosetting av flyktninger: Bolig- og utleiemarked Prisutviklingen i utleiemarkedet Registrerte husleieutgifter Utbetalinger til boutgifter Endringer i bostøtteordningen Funn - leiemarkedet: Kjennetegn ved mottakerne og ytelsene Ytelseskategorier og varighet Funn alle mottakere: Alder og kjønn Funn alder og kjønn: Bakgrunn Bakgrunn alle mottakere Bosatte flyktninger Kvalitativ kartlegging av bosatte flyktninger med botid i mer enn fem år Funn - bakgrunn: Husholdningsstørrelse Husholdninger med barn fordelt på bakgrunn Kvalitativ kartlegging av årsaksforhold Fattigdoms- og barnesatsingen i Kristiansand kommune Endret praksis for utmåling av sosialhjelp til forsørgere Funn - husholdninger:... 57

7 6 3.5 Ungdom år Ytelseskategorier og varighet Bakgrunn Enslige mindreårige flyktninger Kvalitativ kartlegging av årsaksforhold Funn - ungdom: Voksne Ytelseskategorier og varighet Kjønn og alder Voksne med sosialhjelp som hovedinntekt Kvalitativ kartlegging voksne korttidsmottakere med sosialhjelp som hovedinntekt Langtidsmottakere med sosialhjelp fra måneder Kvalitativ kartlegging mottakere med sosialhjelp i måneder Voksne med sosialhjelp som supplering på annen inntekt Funn - voksne: Organisasjonsinterne forhold Endring i personalressurser og etableringen av NAV i Forventninger og pågang Endring i praksis som kan påvirke antall stønadsmottakere Arbeidssituasjon, internt samarbeid og organisering Felles mål og styring Andre tilbakemeldinger Oppsummering av relevante organisasjonsinterne forhold Funn organisasjonsinterne forhold Tiltaksoversikt Vedlegg Vedlegg 1: Regresjon andel arbeidsledige og sosialhjelpsmottakere i Kristiansand, Vedlegg 2: Sysselsetting etter næring Vedlegg 3: Multippel regresjonsanalyse Vedlegg 4: Tall fra Drammen og sammenligning med Kristiansand (ungdom) Vedlegg 5: Tall fra Drammen og sammenligning med Kristiansand (voksne)

8 7 1. Innledning 1.1 Bakgrunn for rapporten Denne rapporten kommer som følge av den politiske bekymringen for utviklingen på sosialhjelpsområdet de siste årene. Bekymringen kommer blant annet til uttrykk i vedtaket av Handlingsprogrammet for : Bystyret ser med bekymring på den sterke veksten i sosialhjelpsbudsjettet og at utbetalingene er over landsgjennomsnittet. Bystyret ber om en sak som gir en grundig gjennomgang av status, hva som gjøres for å redusere både nivå og økning, og hvordan HS-styret kan sikres løpende informasjon om utviklingen (s. 72). Det er økningen i antall sosialhjelpsmottakere og volumet på sosialhjelpsutbetalingene fra 2012 til 2014 som er utgangspunktet for bekymringen. Veksten i antallet mottakere av sosialhjelp er på 37 % i perioden, noe som utgjør 683 flere mottakere i 2014 enn i Økningen på sosialhjelpsutbetalingene følger veksten i mottakerantallet. I 2015 er det ikke ytterligere vekst. Nivået på antallet sosialhjelpsmottakere har stabilisert seg på samme nivå som siste halvår 2014, og det samme har utbetalingene. Rapporten vil gi en grundig gjennomgang av status på sosialområdet i perioden , og hvilke tiltak som har blitt iverksatt i perioden. 1.2 Innfallsvinkler og metode For å finne forklaringene på veksten i antallet sosialhjelpsmottakere og utbetalinger, har vi tre ulike innfallsvinkler. Hvilke eksterne forhold kan forklare veksten? Det er i hovedsak tre forhold vi har konsentrert oss om: - Arbeidsmarkedet - Bosetting av flyktninger - Bolig-/leiemarkedet Hvilke kjennetegn ved mottakerne og ytelsene finner vi, og har dette endret seg fra ? Finnes det organisasjonsinterne forhold som kan ha påvirket utviklingen?

9 8 Hovedhensikten med analysen er å skaffe et kunnskapsgrunnlag om hvor skoen trykker, slik at det blir enklere å finne treffsikre tiltak. Vi benytter både kvalitative og kvantitative metoder. For å analysere kjennetegn ved mottakere og ytelser er det hentet ut et stort datamateriale fra våre systemer som gjør det mulig å gjøre omfattende kvantitative analyser av mottakergruppen. Dette suppleres med kvalitative metoder for å komme nærmere årsaksforklaringene. Det er gjennomført flere intervjuer med ansatte og ledere for å belyse problemstillingene, samt at det er gjennomført detaljerte kartlegginger av forløp og årsaksforhold beskrevet i journaler til et representativt utvalg av mottakere i ulike mottakergrupper. Av kapasitetsmessige årsaker har det ikke vært mulig å gjøre like detaljerte analyser for alle tre innfallsvinklene, og hovedvekten har i denne omgang vært på eksterne forhold samt kjennetegn ved mottakerne og ytelsene. 1.3 Historikk og nøkkeltall For å få et bedre grunnlag til å forstå situasjonen i dag, vil vi gjennomgå den historiske utviklingen på sosialhjelpsområdet. Figur 1: Utvikling i antall sosialhjelpsmottakere. Årlige tall, Antall sosialhjelpsmo9akere Ovenfor ser vi utviklingen av antall sosialhjelpsmottakere fra På starten av er det mange sosialhjelpsmottakere. I 2003 ble det registrert over 3000

10 9 sosialhjelpsmottakere, og i årene lå antallet høyere enn i Så fulgte det noen år med en sterk reduksjon i antall sosialhjelpsmottakere. I 2009 var antallet sosialhjelpsmottakere redusert til I 2010 bikket det igjen over 2000 mottakere, før det sank igjen til 1858 mottakere i Så fulgte det en sterk vekst som danner bakgrunnen for denne rapporten. Fra steg antall mottakere fra 1858 til 2538, en økning på 37 %. Figur 2: Utviklingen i antall sosialhjelpsmottakere, etter aldersgrupper, Totalt år år Ungdomsgruppen regnes fra år. Grafen ovenfor viser at fordelingen av ulike aldersgrupper holdt seg ganske stabilt fra Fra ser vi en reduksjon i totalt antall sosialhjelpsmottakere, men en vekst i mottakere i ungdomsgruppen. Fra 2012 har det vært en markant høyere vekst i gruppen 25 +.

11 10 Figur 3: Andel sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere år Hvis vi ser på antall sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggertall forsterkes bildet av at det var et høyt antall sosialhjelpsmottakere i begynnelsen av 2000-tallet. I 2005 utgjorde andelen sosialhjelpsmottakere 5,6 prosent av befolkningen år, mens andelen i 2014 var 4,5 prosent. Den laveste andelen ble registrert i 2012 med 3,4 prosent. Utgiftene til sosialhjelp er blant annet avhengig av hvor mange mottakere en har og hvor lenge de mottar ytelsen. Det er en sterk økning i netto driftsutgifter til sosialhjelp, særlig fra 2012 til 2014 hvor netto driftsutgifter øker med ca. 30 millioner kroner over 40 %. Det har ikke vært noen sterk økning i utbetalinger per mottaker fra 2012 til 2014 utover ordinær prisvekst. Veksten i refusjoner og tilbakebetalinger fra staten på forskutteringer har ikke fulgt veksten i utbetalingene i perioden Dette kan være tegn på at kommunen inndriver noe færre inntekter enn en rettmessig har krav på, og dette følges nå opp. 1.4 Samlet profil på kommunale ytelser Utbetalingene på sosialhjelp foregår ikke i et vakuum, men må også sees i lys av den samlede profilen på utbetalinger av kommunale livsoppholdsytelser. Den kommunale delen av NAV Kristiansand utbetaler tre ulike ytelser: Introduksjonsstønad, kvalifiseringsstønad, og sosialhjelp. Det har skjedd noen endringer i fordelingen mellom ytelsene i perioden Tallene er nettoutgifter.

12 11 Figur 4: Fordeling på kommunale livsoppholdsytelser, Netto utgifter. 180,000, ,000, ,000, ,000, ,000,000 80,000,000 60,000,000 Sosialhjelp Intro KVP 40,000,000 20,000, Vi ser at mens utbetalingene av sosialhjelp har steget kraftig i perioden, har utbetalinger av kvalifiseringsstønad og introduksjonsstønad holdt seg stabilt eller blitt noe redusert. Vi ser at 2013 var et år hvor både utbetalinger av kvalifiseringsstønad og introduksjonsstønad gikk ned, mens sosialhjelpsutbetalingene steg kraftig. I 2014 var utbetalingene av introduksjonssstønad og kvalifiseringsstønad samlet sett er tilbake på 2012-nivå, mens utbetalingen av sosialhjelp fortsatte å stige. Vi ser imidlertid at nivået på KVP ligger 4,3 millioner kroner lavere i 2014 enn i Sammenligninger med andre storbykommuner ASSS rapporten Kristiansand er med i ASSS-nettverket av storbykommuner, og hvert år lages rapporter som sammenligner produksjon og ressursbruk på ulike tjenesteområder mellom kommunene. Det er ti storbykommuner med i nettverket. Sosiale tjenester er et av områdene som sammenlignes mellom kommunene. Under vil vi gjennomgå noen av de sentrale variablene når det gjelder økonomisk sosialhjelp, og se hvordan utviklingen har vært i de andre kommunene sammenlignet med Kristiansand. En hovedindikator som benyttes ved sammenligning er å se på utgifter til alle sosiale tjenester og justere dette for befolkningstall og ulike behov i befolkningen. Denne indikatoren kalles ressursbruksindikatoren. Det er Finansdepartementets kostnadsnøkkel som uttrykker

13 12 forskjeller i utgiftsbehov mellom kommunene. Denne nøkkelen kontrollerer blant annet for forskjeller når det gjelder andel uføre, flyktninger uten integreringstilskudd, samt andel skilte/separerte, arbeidsledige og personer med lavinntekt. Figur 5: Ressursbruksindikator for sosiale tjenester (f242/f243/f273/f276/f281). Konsern. Kroner Ressursbruksindikator Fredrikstad Bærum Oslo Drammen Kristiansand Sandnes Stavanger Bergen Trondheim Tromsø En ressursindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Ressursindikatoren viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter) den enkelte kommune bruker på hele sosialtjenesten i forhold til gjennomsnittet for ASSS-kommunene, etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Ressursbruken er særlig lav i Fredrikstad mens den er klart høyere i Stavanger og Trondheim. Kristiansand samlede ressursbruk til sosiale tjenester ligger på snittet for ASSS-kommunen. Videre vil vi se på indikatorer knytte til sosialhjelpstjenesten.

14 13 Figur 6: Andel sosialhjelpsmottakere av innbyggere i alderen år. Prosent Andel soshj. mottakere av innb år FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt Et interessant mål er å se på hvor stor andel sosialhjelpsmottakere det er i forhold til innbyggertall år. For ASSS samlet sett øker andelen på sosialhjelp fra 3,5 til 3,8. Vi ser at Kristiansand har den største økningen i andel av befolkningen som mottar sosialhjelp i perioden. De kommunene som følger nærmest etter er Trondheim, Sandnes og Tromsø. Ellers er det små endringer. Kristiansand er blant byene med høyest andel av befolkningen som mottakere av sosialhjelp, med 4,5 prosent. Dette er omtrent samme prosenttall som Fredrikstad og Drammen. Hvis vi i tillegg justerer antallet sosialhjelpsmottakere mot ulikt utgiftsbehov mellom kommunene i tråd med kostnadsnøkkelen, får vi følgende utvikling:

15 14 Figur 7: Andel sosialhjelpsmottakere av innbyggere i alderen år, justert for behov i befolkningen. Prosent % 2.5 % Andel soshj. mottakere justert for ulike behov i befolkningen (Kostnadsnøkkelen) 2.0 % 1.5 % 1.0 % 0.5 % 0.0 % Fredrikstad Bærum Oslo Drammen Kristian sand Sandnes Stavanger Bergen Trond heim Tromsø % 1.8 % 1.5 % 2.0 % 1.9 % 1.9 % 2.3 % 2.3 % 2.1 % 2.1 % % 1.7 % 1.5 % 2.2 % 2.1 % 2.0 % 2.5 % 2.3 % 2.2 % 2.4 % % 1.7 % 1.7 % 2.0 % 2.5 % 2.2 % 2.5 % 2.3 % 2.6 % 2.6 % Dette bildet viser at Kristiansand har den sterkeste veksten i sosialhjelpsmottakere også justert for behov i befolkningen. Når en justerer for behov i befolkningen, ser vi at Fredrikstad og Drammen kommer bedre ut og har en relativ lav andel av befolkningen på sosialhjelp. Kristiansand ligger fortsatt høyt på andel sammen med Trondheim, Tromsø og Stavanger. I Kristiansand har det i flere år vært en særlig utfordring med en høy andel unge på sosialhjelp. Andel unge på sosialhjelp er også en sammenligningsindikator i ASSSrapportene. Figur 8: Andel sosialhjelpsmottakere år av innbyggere i alderen år. Prosent Andel soshj. mottakere år av innb år FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt I 2014 har Kristiansand den høyeste andelen unge sosialhjelpsmottakere etter at Drammen og Fredrikstad hadde en nedgang fra 2013 til 2014.

16 15 Når det gjelder utgifter er det netto driftsutgifter som brukes mest til å sammenligne mellom kommunene. Figur 9: Netto driftsutgifter øk. sosialhjelp (f281)per innbygger år. Konsern. Kroner Over kan vi se den prosentvise endringen i netto driftsutgifter per innbygger for ASSSkommunene. Som vi ser har det vært en høy vekst i netto driftsutgifter i perioden for ASSS samlet på over 20 %. Tromsø og Trondheim har også hatt en stor økning, så følger Stavanger, Oslo og Drammen. Alle kommunene har hatt en økning i perioden, men Fredrikstad og Drammen hadde en god nedgang i utgifter fra Kristiansand bruker 85 kroner mer enn gjennomsnittet på økonomisk sosialhjelp per år per innbygger år, noe som utgjør 5 %. Både i 2012 og 2013 lå Kristiansand under ASSS-snittet. Det er den fortsatte økningen i 2014 som gjør at Kristiansand har beveget seg over snittet og befinner seg i øvrige sjiktet i 2014.

17 16 Figur 10 Brutto driftsutgifter økonomisk sosialhjelp (f281) per mottaker. Konsern. Kroner I ASSS-rapporten brukes brutto driftsutgifter som et utgangspunkt for å regne ut utgifter per sosialhjelpsmottaker. Størrelsen på indikatoren vil være avhengig av blant annet gjennomsnittlig stønadslengde, gjennomsnittlig husholdningsstørrelse, mottakerens øvrige inntektsgrunnlag, det lokale kostnadsnivået, andre kommunale ordninger og praksis i den enkelte kommune. I 2014 utbetalte ASSS-kommunene i gjennomsnitt kroner per mottaker. I Kristiansand var beløpet på , noe som er kroner mindre per mottaker enn ASSS-snittet (12 % lavere) og lavest av alle kommunene. Bærum og Sandnes skiller seg ut med å ha hatt den høyeste økningen på gjennomsnittlige utbetalinger per mottaker. Alle kommuner utenom Fredrikstad har hatt en økning på utbetalinger per mottaker i perioden. Siden gjennomsnittlig stønadslengde har mye å si for størrelsen på utbetalt sosialhjelp, er også dette et parameter som er interessant å følge med på.

18 17 Figur 11: Gjennomsnittlig stønadslengde. Mottakere år. Måneder Gj. snitt stønadslengde soshj. mottakere år (mnd) FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt For alle ASSS-kommunene er snittet for hvor lenge en ungdom mottar sosialhjelp 4,4 måneder. Variasjonen mellom kommunene er imidlertid stor, det samme gjelder endringer i den enkelte kommune over tid. I Tromsø, Trondheim og Kristiansand har de unge sosialhjelp i gjennomsnitt i 3,9 mnd. I Stavanger og Sandnes mottar de derimot sosialhjelp i 5,1 måned. Det er en variasjon som utgjør en forskjell i tid på hele 1,2 mnd. Figur 12: Gjennomsnittlig stønadslengde. Mottakere med sosialhjelp som hovedinntekt. Måneder Gj.sn. stønadslengde soshj. mott. m/sos.hj. som hovedinnt. (mnd) FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Snitt Indikatoren viser gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere med økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde. I 2014 varierer gjennomsnittlig stønadslengde (målt i antall måneder) for sosialhjelpsmottakere med økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde fra 4,7 i Tromsø til 7,7 måneder i Bergen. Indikatoren sier imidlertid ingenting om hvor stor andel av mottakerne av sosialhjelp som dette gjelder. Kristiansand utmerker seg med meget lav stønadslengde.

19 18 2. Eksterne forhold som påvirker nivået på sosialhjelp Utviklingen på sosialhjelpsområdet vil være påvirket av eksterne forhold i samfunnet. I det følgende vil vi beskrive hvordan forhold i arbeids- og utleiemarked, samt bosetting av flyktninger, påvirker sosialhjelpsområdet. 2.1 Arbeidsmarked og sosialhjelp Ett av de eksterne forholdene som det er naturlig å tenke seg påvirker antallet mottakere av sosialhjelp er forhold i arbeidsmarkedet. Derfor har vi valgt å gå nærmere inn å se på parametere som indikerer noe om hvordan det står til i arbeidsmarkedet i Kristiansand Arbeidsledighet Svingninger i arbeidsmarkedet er en faktor som kan påvirke antallet på sosialhjelp. Dette kan skje både gjennom permitteringer, nedbemanninger, og at terskelen for å komme inn på arbeidsmarkedet blir høyere. I strammere perioder i arbeidsmarkedet kan personer som i utgangspunktet har problemer med å komme inn i arbeidsmarkedet få det enda vanskeligere, for eksempel nyutdannede, grupper med helse- eller språkproblematikk og lav formalkompetanse. Figur 13: Utvikling i arbeidsledighet Arbeidsledigheten i Kristiansand økte fra 3,2 % i januar 2012 til 3,5 % i desember Dette er en vekst på 9 % og utgjør 145 personer. For ASSS-kommunene var endringen 2,1 % til 2,5 % i samme periode. Ungdomsledigheten er noe høyere, og høyest i ASSS i 2014 med unntak av Fredrikstad.

20 19 Figur 14: Ungdomsledighet Vi har gjort en analyse hvor vi sammenlignet utviklingen i månedstall på antall registrerte arbeidsledige, og antall sosialhjelpsmottakere i Kristiansand. Figur 15: Utvikling i arbeidsledige og sosialhjelpsmottakere i Kristiansand, Sosialhjelpsmo9akere Arbeidsledige Tallene viser at det er en svak sammenheng dersom vi ser hele perioden i ett, altså perioden fra Fra 2005 til 2008 var det et fall både i antall sosialhjelpsmottakere og antall arbeidsledige, men nedgangen var størst i antall registrerte arbeidsledige. I 2008 gjorde

21 20 arbeidsledighetsandelen et byks, i forbindelse med finanskrisen. Andelen sosialhjelpsmottakere holdt seg imidlertid nokså stabilt helt frem mot I 2010 stabiliserte også andelen arbeidsledige seg, og løper så å si parallelt med andelen sosialhjelpsmottakere i perioden En må være oppmerksom på at kvalifiseringsstønaden ble innført i Kristiansand i 2010, og dette påvirker tolkningen av tallene etter I den siste perioden viser tabellen at både andelen arbeidsledige og andelen sosialhjelpsmottakere øker gradvis. Dette indikerer en større sammenheng i den siste perioden mellom arbeidsledighet og sosialhjelpsmottak. En regresjonsanalyse 1 av tallene viser at det er signifikant sammenheng mellom arbeidsledighetstallene og sosialhjelpstallene, men sammenhengen er sterkest i den siste perioden. FAFO har gjennomført en analyse 2 på oppdrag fra Trondheim kommune hvor en søker å finne de viktigste forklaringsvariablene for blant annet utgifter til økonomisk sosialhjelp. Det er gjennomført store og robuste regresjonsanalyser med data fra alle kommuner med mer en innbyggere for perioden 2006 til Denne analysen viser at det er klar signifikant sammenheng mellom arbeidsledighet og sosialhjelp i perioden 2006 til 2011 med unntak av Ut fra denne analysen legger Trondheim kommune til grunn at en endring i arbeidsledigheten slår ut med 0,3 på sosialhjelpstallene, som betyr at 100 flere arbeidsledige vil gi 30 flere sosialhjelpsklienter. Arbeidsledighet er også en av faktorene i finansdepartementets kostnadsnøkkel som uttrykker behov i befolkningen og som ligger til grunn for fordeling av rammetilskuddet til kommunen til sosiale tjenester. Dette tilsier også at arbeidsledighet har betydning for utgifter til sosiale tjenester i kommunen. Dersom vi gjør en enkel sammenligning av antall sosialhjelpsmottakere og arbeidsledige i ASSS kommunene med kort tidshorisont, er bildet noe annerledes. Analysen er ikke statistisk robust, men illustrer at de store talls lov ikke nødvendigvis er å finne igjen i enkeltkommuner i enkeltperioder. 1 Mer om regresjonsanalysen finnes i vedlegg 1. 2 Evaluering av kriteriene for budsjettfordeling til barne- og familietjenesten og sosialtjenesten i Trondheim, FAFO-rapport 2015:02.

22 21 Figur 16: Utvikling i arbeidsledige og sosialhjelpsmottakere i ASSS- kommunene, % 35.0 % 30.0 % 25.0 % 20.0 % 15.0 % 10.0 % 5.0 % 0.0 % % % Arbeidsledige Sosialhjelpsmo9akere Ut i fra denne enkle analysen er det vanskelig å se at det er en opplagt sammenheng mellom antall arbeidsledige og antall sosialhjelpsmottakere på kort sikt. I noen byer viser diagrammet en motsatt trend i antall arbeidsledige og antallet sosialhjelpsmottakere, mens det i de fleste byene er en mye sterkere trend og utvikling i enten antall sosialhjelpsmottakere eller antall arbeidsledige. OPPSUMMERING FOR ARBEIDSMARKEDET Ut fra regresjonsanalysen som vi har gjennomført for Kristiansand og den omfattende analysen gjennomført av FAFO er det grunnlag for å si at det er en klar signifikant sammenheng mellom arbeidsledighet og sosialhjelpsmottakere. Samtidig viser den enkle sammenligningen av andel arbeidsledige og sosialhjelpsmottakere i ASSS-kommunen, at sammenhengen på kort sikt varierer sterkt mellom byene og kan være sterkt påvirket av andre forhold. Arbeidsledigheten øker ikke sterkere i Kristiansand fra enn for ASSS kommunen samlet sett, men ligger på et noe høyere nivå i både 2012 og Antagelig vil det være noen typer ledighet som påvirker sosialhjelpsantallet i sterkere grad enn andre. Ledighet som følge av permitteringer og avganger vil i noe mindre grad påvirke mottaket av sosialhjelp, fordi disse gjerne vil ha opptjent seg rettighet på dagpenger eller

23 22 andre statlige ytelser. Dermed vil de først komme over på sosialhjelp når de har brukt opp disse rettighetene, men da vil også mange ha funnet seg en ny jobb. I et generelt strammere arbeidsmarked vil det være vanskeligere for personer som er dårligere stilt - som følge av lav utdanning, liten erfaring og andre typer utfordringer - å få inngang til arbeidsmarkedet. Det gjør det også vanskeligere å få sosialhjelpsmottakere inn praksisplasser i bedrifter. Kanskje er det en slik type ledighet som i større grad gjør seg gjeldende i den siste perioden i Kristiansand Sysselsetting og sosialhjelp SSB presenterer årlige tall på andelen sysselsatte av befolkningen år. Under følger SSBs definisjon om hva som er å være sysselsatt: Sysselsatte er definert som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste regnes som sysselsatte. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte. Dette følger anbefalingene fra den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO. Under vises sysselsettingsandelen i ASSS-kommunene, samt Fredrikstad og Drammen som er kommuner Kristiansand gjerne sammenlignes med på grunn av felles levekårsutfordringer. Figur 17: Utvikling av sysselsettingsandel i ASSS- kommunen

24 % 70.0 % Andelen sysselsa*e 68.0 % 66.0 % 64.0 % 62.0 % 60.0 % 58.0 % ASSS 69.7 % 69.9 % 69.6 % 69.6 % 69.6 % KrisJansand 68.2 % 67.9 % 67.2 % 67.1 % 67.0 % Drammen 66.6 % 66.7 % 65.8 % 65.5 % 65.6 % Fredrikstad 64.1 % 63.9 % 63.6 % 63.0 % 62.7 % Vi ser at både Kristiansand, Drammen og Fredrikstad ligger lavere enn ASSS-snittet i andelen sysselsatte av befolkningen år. Trenden er at Kristiansand og Fredrikstad har den mest fallende sysselsettingsandelen. I gjennomsnitt for ASSS falt sysselsettingsgraden med 0,1 prosentpoeng fra 69,7 % til 69,6 %. I Kristiansand falt sysselsettingsandelen med 1,2 prosentpoeng fra 68,2 % til 67 %. Dette viser at andelen sysselsatte i Kristiansand har en sterkere nedgang enn i ASSS-kommunene samlet sett. Nedgangen har imidlertid vært større i Fredrikstad med et fall på 1,4 prosentpoeng og en sysselsettingsgrad på lave 62,7 prosent i Hvis vi gjør en enkel univariat regresjon av sammenhengen mellom sysselsattingsandel og andel sosialhjelpsmottakere av den samme befolkningen (15-74 år), får vi frem at sysselsettingsandelen i stor grad påvirker andelen sosialhjelpsmottakere. Analysen er basert på tall fra alle ASSS-kommuenen i perioden Sammenhengen er signifikant på 5 % signifikansnivå, noe som uttrykker sterk sammenheng. Figur 18: Univariat regresjon av sammenhengen mellom sysselsatt og og sosialhjelpsmottakere

25 y = x R² = Serie1 Lineær (Serie1) Sysselsetting blant innvandrerbefolkningen Det finnes også tilgjengelig statistikk på hvor mange av innvandrerbefolkningen som er sysselsatt. Kristiansand har en tradisjon for å bosette mange flyktninger, og har en høyere andel innvandrere som er fra den såkalte gruppe 2, som er en ny inndeling av det som tidligere ble kalt for «ikke-vestlige» land. SSBs oppdeling i to innvandringsgrupper: Gruppe 1 EU/EFTA, Nord-Amerika, Australia og New Zealand Gruppe 2 Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA, Oseania utenom Australia og New Zealand I perioden har det skjedd en negativ utvikling i andelen av innvandrerbefolkningen i alderen år som er sysselsatt. Særlig sterk har den negative trenden vært for Gruppe 2, med personer fra Asia, Afrika, Latin-Amerika og Europa utenom EU/EFTA. For gruppe 1 har sysselsettingen økt, og er høyere enn for befolkningen samlet sett. Figur 19: Utviklingen i sysselsettingsandelen blant innvandrerbefolkningen i alderen år. Kristiansand Endring Alle innvandrere 60,1 % 59,9 % 59,6 % 58,9 % 58,6 % -1,5 Gruppe 1 69,7 % 69,9 % 70,3 % 70,4 % 71,0 % 1,3 Gruppe 2 55,2 % 54,7 % 53,9 % 52,5 % 51,5 % -3,7

26 25 Vi ser at Kristiansand har fått en forverret situasjon sammenlignet med andre kommuner når det gjelder sysselsettingsandelen blant innvandrere. Noe av årsaken til dette kan være at Kristiansand har en høyere andel innvandrere fra ikke-vestlige land. Figur 20: Utviklingen i sysselsettingsandelen på blant ikke- vestlige innvandrere.

27 26 Vi ser at fra å ha en høyere sysselsetting i gruppen ikke-vestlige innvandrere enn ASSSsnittet, så har andelen falt en del under snittet de siste årene. Figur 21: Regresjon av sammenhengen mellom sysselsettingsandelen i innvandrerbefolkningen og sosialhjelpsmottakere y = x R² = SysselseWng innvandrere Lineær (SysselseWng innvandrere) Over ser vi en lineær regresjon på korrelasjonen mellom andelen sosialhjelpsmottakere og andelen innvandrere i arbeid. Vi ser at jo færre innvandrere som er sysselsatt, jo flere sosialhjelpsmottakere er det. Dette er en robust, signifikant sammenheng, og en sammenheng med stor forklaringskraft.

28 Utdanningsnivå Mange av sosialhjelpsmottakerne har lav utdanning, eller mangler formell kompetanse for å konkurrere i arbeidsmarkedet. SSB fører årlig statistikk over andelen av sysselsatte etter hvilket utdanningsnivå de sysselsatte har. Figur 22: Utdanningsnivå på sysselsatte i Kristiansand Endring Grunnskole 18,5 % 18,0 % 17,9 % 17,6 % 17,2 % -1,3 % Videregående skole 41,1 % 40,5 % 41,0 % 40,4 % 39,6 % -1,5 % Universitet og høgskole, 26,8 % 27,1 % 28,1 % 28,5 % 28,8 % 2,0 % 1-3 år Universitet og høgskole, 7,7 % 8,0 % 8,8 % 9,4 % 9,9 % 2,3 % over 4 år Uoppgitt utdanning 5,9 % 6,3 % 4,2 % 4,1 % 4,4 % -1,5 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % I Kristiansand utgjør andel sysselsatte med grunnskole ca. 17 % av alle sysselsatte i 2014, noe som er en nedgang på 1,3 % siden Totalt har det blitt 2248 flere sysselsatte i Kristiansand i perioden , mens det har vært en reduksjon i antall sysselsatte med grunnskole som høyeste utdanningsnivå med 157 personer. Figur 23: Utdanningsnivå på sysselsatte i ASSS- kommunen Endring Grunnskole 16,1 % 15,7 % 15,9 % 15,6 % 15,3 % -0,8 Videregående skole 33,3 % 32,4 % 32,9 % 32,3 % 31,4 % -1,9 Universitet og høgskole, 27,9 % 27,9 % 29,1 % 29,5 % 29,5 % 1,6 1-3 år Universitet og høgskole, 13,5 % 13,8 % 15,4 % 15,9 % 16,3 % 2,7 over 4 år Uoppgitt utdanning 9,1 % 10,2 % 6,6 % 6,7 % 7,4 % -1,7 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % Vi ser at det er en generell trend i ASSS-kommunene at andelen sysselsatte med grunnskole eller videregående skole som høyeste utdanning synker, mens sysselsatte med universitetsog høgskoleutdanning øker. Vi ser at Kristiansand har en noe høyere andel sysselsatte med grunnskole og videregående utdanningsnivå, sammenlignet med gjennomsnittet i ASSS.

29 28 Utdanningsnivået på sysselsatte kan indikere noe om hvor vanskelig det er for personer med lav formell kompetanse å konkurrere på arbeidsmarkedet. For å finne ut mer om sammenhengen mellom utdanningsnivå på sysselsatte og andelen sosialhjelpsmottakere, har vi utført regresjonsanalyser. Av regresjonen ser vi at det er en svak negativ korrelasjon mellom utdanningsnivå og andelen sosialhjelpsmottakere. Utdanningsnivået på sysselsatte ser ikke ut til å ha stor forklaringskraft på andelen sosialhjelpsmottakere. Det er allikevel verdt å merke seg at andelen sysselsatte med kun grunnskole går ned, da lav formal kompetanse er et kjennetegn for mange sosialhjelpsklienter. Funn arbeidsmarkedet: ü ü ü Arbeidsledighet har sterk forklaringskraft på antall sosialhjelpsmottakere. Sysselsettingsandelen i hele befolkningen og innvandrerbefolkningen ser også ut til å ha stor forklaringskraft. Sysselsettingsandelen har falt noe i Kristiansand fra , mens den er stabil samlet sett for ASSS-kommunene, ü Sysselsettingsandelen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen har falt med 3,7 prosentpoeng i Kristiansand, mens den har steget i ASSS-kommunene samlet sett. ü I perioden øker arbeidsledigheten fra 3,2 % til 3,5 %. Veksten er ikke sterkere i Kristiansand enn i ASSS-kommunen, men nivået ligger noe over ASSS for alle årene. En økende arbeidsledighet og lavere sysselsettingsandel fra vil ha betydning for antallet sosialhjelpsmottakere. Hvor stor effekt dette har er vanskelig metodisk å slå fast. Dersom vi legger Trondheim kommune sin kriteriemodell til grunn, vil den økte arbeidsledigheten i Kristiansand på 145 personer resultere i noe over 40 nye sosialhjelpsmottakere fra 2012 til Et tilsvarende anslag knyttet til sysselsettingsandelen er ikke metodisk mulig å gi, men har helt klart betydning for antallet. Det er imidlertid grunn til å tro det dette ikke forklarer hele veksten.

30 Bosetting av flyktninger Fra nasjonal statistikk (SSB) vet vi at innvandrere utgjør 37 % av alle sosialhjelpsmottakere på landsbasis. Innvandrerbefolkningen i Norge utgjør 13 %, og det betyr at en høyere andel av innvandrerbefolkningen er mottakere av sosialhjelp enn den øvrige befolkningen. Antallet innvandrere med sosialhjelp økte med nesten 9 % fra 2013 til 2014 på landsbasis, og innvandrere utgjør en stadig større andel av sosialhjelpsmottakere i Norge (SSB). Figur 24: Befolkningssammensetning i ASSS- kommunene 30% 25% 20% 15% 10% 5% EU/EØS, USA, Canada Australia og New Zealand Asia, Afrika, LaJn- Amerika, og Oseania unnta9 Australia og New Zealand og Europa utenom EU28/EØS Innvandrere av befolkning (Totalt) 0% Sammenlignet med ASSS-kommunene har Kristiansand ikke spesielt høy andel innvandrerbefolkning. Kristiansand skiller seg derimot ut når det gjelder sammensetningen i innvandrerbefolkningen. For ASSS er 57 % av innvandrerne fra ikke-vestlige land. I Kristiansand er denne andelen 63 %. Fordelingen for de ulike ASSS-kommunene er presentert i grafen nedenfor. Noe av forklaringen på befolkningssammensetning her knyttet til bosetting av flyktninger. Bosetting i Kristiansand har variert noe fra år til år. Grafen nedenfor viser samlet bosetting fra 1994 til 2014.

31 30 Figur 25: Antall bosatte flyktninger fra 1994 til Kommunene bosetter i ulik grad. Beregningsutvalget lager årlige rapporter 3 knyttet til bosetting, og den viser at andelen bosatte flyktninger med botid fra 1-5 år varierer mellom kommunene. Kommune Antall bosatte med botid 1-5 år % av innbyggertall folketall Bærum 594 0, Oslo , Drammen 590 0, Sandnes 392 0, Bergen , Trondheim , Kristiansand (2014- tall) 958 1, (Fra Beregningsutvalgets kartlegging, rapport sept. 2014) Kristiansand fremkommer som en kommune som bosetter relativt flere enn de ASSSkommunene som er kartlagt, og er i den forstand en «bosettings-kommune». Bosatte flyktninger har krav på introduksjonsprogram med norsk språkopplæring, samfunnskunnskap og tiltak som forbereder til yrkesdeltakelse. Dette er kommunens viktigste redskap for integrering av nyankomne invandrere. Hovedmålet med 3 Kommunenes utgifter til bosetting og integrering av flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag i 2014, Beregningsutvalget

32 31 introduksjonsordningen er at nyankomne innvandrere etter endt program kommer raskt ut i arbeid eller videre utdanning. Programmet varer vanligvis i 2 til 3 år. Enslige mindreårige inngår i gruppen bosatte flyktninger. Her har variasjonen i mottaket vært større, da 2009 og 2011 var et år med noe høyere bosetting for denne gruppen. Figur 26: Antall bosatte endelig mindreårige flyktninger fra 2002 til I FAFOs analyse 4 på oppdrag fra Trondheim kommune hvor en søker å finne de viktigste forklaringsvariablene for blant annet utgifter til økonomisk sosialhjelp, finner en klar signifikant sammenheng mellom sosialhjelp og parameteren andelen ikke-vestlige innvandrere og andel flyktninger uten integreringstilskudd (det vil si med botid på mer enn 5 år i Norge.). I finansdepartementets kostnadsnøkkel for fordeling av rammetilskudd til kommune er andel flyktninger uten integreringstilskudd en av flere faktorer, og dette bygger på regresjonanalyser som viser signifikante sammenhenger mellom dette og utgifter til sosiale tjenester. Ved bosetting av flyktninger mottar kommunen integreringstilskudd i fem år. Kommunen får også tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap samt et særskilt tilskudd ved mottak av enslige mindreårige. Beregningsutvalget årlige rapporter 5 kartlegger kommunens utgifter til bosetting og integrering, og peker på at de statlige tilskuddene ikke fullt ut dekker disse utgiftene. 4 Evaluering av kriteriene for budsjettfordeling til barne- og familietjenesten og sosialtjenesten i Trondheim, FAFO-rapport 2015:02. 5 Kommunenes utgifter til bosetting og integrering av flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag i 2014, Beregningsutvalget

33 32 Samlet sett betyr dette at det er rimelig å anta at økt bosetting vil ha betydning for utgiftene til sosialhjelp. Effekten på antallet sosialhjelpsmottakere vil en først og fremst se i bosettingsåret, da alle som bosettes mottar etableringstilskudd som sosialhjelp, samt etter endt integreringsprogram (2-3 år) dersom dette ikke fører til inntektsgivende arbeid. En nærmere analyse av dette er gjort i kapittel 3.3. Funn - bosetting av flyktninger: ü ü ü Flere analyser viser at det er sammenheng mellom økonomisk sosialhjelp og andelen ikke-vestlige innvandrere i befolkningen og bosatte flyktninger. Kristiansand kommune har ikke en spesielt høy innvandrerandel, men er en «bosettings-kommune», hvor det er en relativt høy andel av innvandrerne som kommer fra ikke-vestlige land. Bosetting av flyktninger er en av forklaringene på veksten, men det forklarer på langt nær alt.

34 Bolig- og utleiemarked Prisutviklingen på utleiemarkedet blir trukket frem som en faktor som kan ha stor betydning for nivået på sosialhjelpsutbetalingene. Om lag 80 % av alle utbetalinger er knyttet til livsopphold og boutgifter, og mer enn halvparten av dette hører til dekning av boutgifter. Majoriteten av sosialhjelpsmottakerne vil være leieboere enten i kommunale eller private utleieboliger. For å vurdere om boutgifter kan forklare økningen i antall mottakere og utbetalinger av sosialhjelp har vi undersøkt følgende: - Prisutviklingen i utleiemarkedet i Kristiansand - Registrerte boutgifter for sosialhjelpsmottakerne og sosialhjelpsutbetalinger til bolig per mottaker - Endringer i bostøtteordningen Prisutviklingen i utleiemarkedet SSB har en kalkyle for prisutviklingen i utleiemarkedet for de største byene. Dette er den mest presise statistikken som finnes for priser på utleieboliger. Denne statistikken viser at det er kun beskjeden vekst i utleieprisene i Kristiansand i perioden 2012 til Veksten utgjør kun 5,6 % i perioden. Konsumprisindeksen er i samme periode 4,2 % Registrerte husleieutgifter I forbindelse med behandling av søknader om sosialhjelp, blir utgiftene til søkerne registrert. Vi har benyttet disse dataene for å se disse utgiftene har økt i perioden Ikke alle mottakere er registrert med boutgifter av forskjellige årsaker. Figur 27: Endring i registrerte husleieutgifter, Vekst Mottakere % Sum husleie % Per mottaker ,5 % Sum registrerte husleieutgifter per måned har økt med ca. 40 % i perioden, men hvis vi benker dette mot antall mottakere med registrerte husleieutgifter, blir veksten på beskjedne 2,5 % per mottaker. Det er lavere enn konsumprisindeksen i perioden.

35 34 Vi har gruppert husleieutgiftene i kategorier, og sett på om det har vært noen bevegelser mellom de ulike prisnivåene. Vi ser at det er størst vekst i antall som har en månedlig husleie på mellom kroner. Det er også en stor vekst i de som har husleie på mellom kroner. Det har vært en lavere vekst i mottakere med husleie mellom kr, mens det har vært en nedgang i mottakere med en husleieutgift over kroner. Vi har også regnet ut andelen av mottakere etter hvilken husleieutgift de står registrert med. Det har ikke vært noen store endringer i perioden, men vi ser at andelen som har en husleieutgift mellom kroner har økt. Vi har altså relativt færre mottakere med husleie under 6000 og over kr i 2014 enn i Men samlet sett bidrar dette ikke til at gjennomsnittlig husleieutgift har økt mer enn 2,5 % Utbetalinger til boutgifter Vi har sett på regnskapsmessige utbetalinger etter ytelsestyper. Tallene viser at det er svært liten vekst til utbetalinger knyttet til bolig i perioden Samlede utbetalinger til boutgifter og livsopphold har riktignok økt med 43 prosent, men når vi benker dette mot antall mottakere, øker ytelsen per mottaker med kun 4 prosent. Konsumprisindeksen har i samme periode økt med 4,2 prosent. Figur 28: Utbetalinger etter ytelsestyper Vekst Ytelse til livsopphold % Ytelse til boutgifter % Sum livsopphold og boutgifter % Andre ytelser % Refusjoner, tilbakebetalinger % Antall mottakere Vekst Ytelse til livsopphold per mottaker % Ytelser til boutgifter per mottaker % Sum livsopphold og boutgifter per mottaker % Andre ytelser per mottaker %

HELSE OG SOSIAL Helse- og sosialdirektøren. Sosialhjelpsanalyse 2012-2014 Kort versjon

HELSE OG SOSIAL Helse- og sosialdirektøren. Sosialhjelpsanalyse 2012-2014 Kort versjon HELSE OG SOSIAL Helse- og sosialdirektøren Sosialhjelpsanalyse 2012-2014 Kort versjon 1 KORTVERSJON AV RAPPORTEN: SOSIALHJELPSANALYSE 2012-2014 1. Bakgrunn for rapporten Bystyret i Kristiansand har bedt

Detaljer

HELSE OG SOSIAL Helse- og sosialdirektøren. Dato 17. august 2015 Saksnr.: 201509023-1 Saksbehandler Kristin Skjelbred

HELSE OG SOSIAL Helse- og sosialdirektøren. Dato 17. august 2015 Saksnr.: 201509023-1 Saksbehandler Kristin Skjelbred HELSE OG SOSIAL Helse- og sosialdirektøren Dato 17. august 2015 Saksnr.: 201509023-1 Saksbehandler Kristin Skjelbred Saksgang Møtedato Helse- og sosialstyret 25.08.2015 Sosialhjelpsanalyse 2012-2014 Sammendrag

Detaljer

Notat 12/2013. Arbeidsledige innvandrere og videregående utdanning for voksne

Notat 12/2013. Arbeidsledige innvandrere og videregående utdanning for voksne Notat 12/2013 Arbeidsledige innvandrere og videregående utdanning for voksne 2 Arbeidsledige innvandrere og videregående utdanning for voksne Forfattere: Magnus Fodstad Larsen, Karl Bekkevold, Sigrid Holm

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

ASSS V: Sosialtjenesten

ASSS V: Sosialtjenesten Prosjektrapport nr. 26/2003 ASSS V: Sosialtjenesten Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt Tittel Forfattere ASSS V: Sosialtjenesten Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen og Rune Jamt Rapport Prosjektrapport

Detaljer

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen 20 VEDLEGG 1. Beskrivelse av totalpopulasjonen Vår populasjon består av personer som er født og bosatt i Norge, og som ved utgangen av 1993 er mellom 25 og 40 år. Disse har grunnskole, videregående skole

Detaljer

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Innholdsfortegnelse: Om rapporten... 3 Sammendrag... 4 Hovedtall for barnevernet:... 5 Kommunene satser på barnevernet

Detaljer

HELSE OG SOSIAL. Sosialhjelpsanalyse 2012-2014 Kortversjon

HELSE OG SOSIAL. Sosialhjelpsanalyse 2012-2014 Kortversjon HELSE OG SOSIAL Sosialhjelpsanalyse 2012-2014 Kortversjon 1 KORTVERSJON AV RAPPORTEN: SOSIALHJELPSANALYSE 2012-2014 1. Bakgrunn for rapporten Bystyret i Kristiansand har bedt om en grundig gjennomgang

Detaljer

HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE

HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Larvik kommune støtter innføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere. Kommunen forutsetter at den tilføres tilstrekkelige

Detaljer

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Ikke-vestlige innvandrere har lavere valgdeltakelse sammenlignet med befolkningen i alt. Samtidig er det

Detaljer

// Notat 1 // 2016. Utviklingen i økonomisk sosialhjelp i perioden 2010 2014

// Notat 1 // 2016. Utviklingen i økonomisk sosialhjelp i perioden 2010 2014 // Notat 1 // 216 Utviklingen i økonomisk sosialhjelp i perioden 21 214 // Notat // 1 // 216 // Utviklingen i økonomisk sosialhjelp i perioden 21 214 NAV Januar 216 EIER Arbeids- og velferdsdirektoratet

Detaljer

Springbrett for integrering

Springbrett for integrering Springbrett for integrering Introduksjonsordningen skal gjøre nyankomne innvandrere i stand til å forsørge seg selv og sin familie, samtidig som de blir kjent med det norske samfunnet. Tre av fem er i

Detaljer

Kommunenes kostnader ved gjennomføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere

Kommunenes kostnader ved gjennomføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere Til: KS Fra: Proba Dato: 20. oktober 2015 Kommunenes kostnader ved gjennomføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere Innledning På oppdrag fra KS, gjennomfører Proba en beregning av kommunenes

Detaljer

Helse og omsorgstjenesten

Helse og omsorgstjenesten Helse og omsorgstjenesten Nøkkeltall for tjenestetildeling og helsetjenesten Utvikling og trender 2011 2014 - Hjemmebaserte tjenester - Institusjonstjenester - Samhandlingsreformen Bystyrekomitè Helse,

Detaljer

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE NAV Data fra enhetens styringskort for 2011-2013 Fokusområde Suksessfaktor Indikator Ansatte Interne prosesser Brukere Relevant kompetanse Hensiktsmessige arbeidsprosesser

Detaljer

Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR

Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR 1 Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR Notatet er en analyse av dataene fra kartleggingen av bostedsløse i 2008 for Drammen kommune. NIBR har tidligere laget et notat med

Detaljer

4.7 Sosiale tjenester (VO nr 51)

4.7 Sosiale tjenester (VO nr 51) 4.7 Sosiale tjenester (VO nr 51) 4.7.1 Innledning Virksomhetsområdet omfatter sosial rådgivning og veiledning, midlertidig bolig, introduksjonsordningen, kvalifiseringsordningen og økonomisk sosialhjelp.

Detaljer

Tjenesteproduksjon og effektivitet

Tjenesteproduksjon og effektivitet Vedlegg til -rapportene 2012 Utkast 04.09.2012 Tjenesteproduksjon og effektivitet KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 1. Innledning I kapittel 4 i

Detaljer

4.7 Sosiale tjenester (VO nr 51)

4.7 Sosiale tjenester (VO nr 51) 4.7 Sosiale tjenester (VO nr 51) 4.7.1 Innledning Virksomhetsområdet omfatter sosial rådgivning og veiledning, midlertidig bolig, introduksjonsordningen, kvalifiseringsordningen og økonomisk sosialhjelp.

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Notat. 3.1. Arbeidstid over livsløpet. tpb, 20. juni 2007

Notat. 3.1. Arbeidstid over livsløpet. tpb, 20. juni 2007 Notat tpb, 20. juni 2007 3.1. Arbeidstid over livsløpet Denne analysen av hvordan arbeidstiden skifter over livsløpet vil i hovedsak gjøres ved å bruke tverrsnittsdata fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU)

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 13/1258

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 13/1258 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 13/1258 ANMODNING OM BOSETTING AV FLUKTNINGER 2014-2016 UTTALELSE FRA RÅDET FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE Rådmannens innstilling:

Detaljer

Undersøkelse om frivillig innsats

Undersøkelse om frivillig innsats Undersøkelse om frivillig innsats - Vurdering av skjevheter, og svarprosent etter enkelte bakgrunnsvariabler I dette notatet redegjøres det kort for svarprosenter, og eventuelle skjevheter som er innført

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

INNVANDRERE OG ØKONOMISK SOSIALHJELP

INNVANDRERE OG ØKONOMISK SOSIALHJELP INNVANDRERE OG ØKONOMISK SOSIALHJELP Av Therese Dokken Sammendrag Artikkelen følger utviklingen i mottak av økonomisk sosialhjelp blant ulike grupper av innvandrere og norskfødte i perioden 1 til 14. Gruppene

Detaljer

Byrådssak 121/14. Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere ESARK-45-201200046-50

Byrådssak 121/14. Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere ESARK-45-201200046-50 Byrådssak 121/14 Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere KJMD ESARK-45-201200046-50 Hva saken gjelder: Utredning vedrørende muligheter for økte krav om aktivisering av mottakere av økonomisk sosialhjelp.

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

Tilskudd til kommunene i forbindelse med mottak, bosetting og integrering av flyktninger i 2016

Tilskudd til kommunene i forbindelse med mottak, bosetting og integrering av flyktninger i 2016 Tilskudd til kommunene i forbindelse med mottak, bosetting og integrering av flyktninger i 2016 Tilskudd (budsjettpost og departement) Kommentar Flyktninger i asylmottak Vertskommunetilskudd (kap 490,

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det var registrert over 42 500 deltakere i norskopplæringen andre halvår 2013,

Detaljer

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214

Detaljer

Vedlegg 1 til kommunedelplan for oppvekst 2012-2025

Vedlegg 1 til kommunedelplan for oppvekst 2012-2025 Vedlegg 1 til kommunedelplan for oppvekst 2012-2025 Dette dokumentet er et vedlegg til kommunedelplan for oppvekst og viser ulik statistikk over utvikling av tjenester og nøkkeltall knyttet til målgruppen

Detaljer

Notat STYRINGSRAPPORT DESEMBER 2009 - P 1824. Prosjektets hovedmål. Prosjektets hovedstrategier

Notat STYRINGSRAPPORT DESEMBER 2009 - P 1824. Prosjektets hovedmål. Prosjektets hovedstrategier Notat Til : Styringsgruppen P 1824 Fra : Prosjektledelse P 1824 Dato desember 2009 STYRINGSRAPPORT DESEMBER 2009 - P 1824 Prosjektets hovedmål Redusere antall mottakere av økonomisk sosialhjelp i aldersgruppen

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Nedgang i sosialhjelp blant flyktninger

Nedgang i sosialhjelp blant flyktninger Nedgang i sosialhjelp blant flyktninger De siste årene frem til 28 har det blitt færre sosialhjelpsmottakere, og andelen for hele befolkningen sank fra 4 prosent i 25 til 3 prosent i 28. Blant innvandrerne

Detaljer

for voksne innvandrere

for voksne innvandrere 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Ett av de viktigste målene med norskopplæringen er å styrke innvandreres mulighet til å delta i yrkes- og samfunnslivet. Det er en klar sammenheng mellom

Detaljer

Flyktninger - en ressurs dersom de får riktige forutsetninger! Ved NAV Øksnes Leif Henriksen og Hjertrud Johnsen

Flyktninger - en ressurs dersom de får riktige forutsetninger! Ved NAV Øksnes Leif Henriksen og Hjertrud Johnsen Flyktninger - en ressurs dersom de får riktige forutsetninger! Ved NAV Øksnes Leif Henriksen og Hjertrud Johnsen Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven).

Detaljer

SKATTEUTVIKLING FOR STAVANGER, SANDNES, SOLA OG RANDABERG 2007-2014

SKATTEUTVIKLING FOR STAVANGER, SANDNES, SOLA OG RANDABERG 2007-2014 Vedlegg F Notat Dato: 19. september 2014 SKATTEUTVIKLING FOR STAVANGER, SANDNES, SOLA OG RANDABERG 2007-2014 Dette notatet belyser årsaker til forskjeller i skatteinngangen for Stavanger, Sandnes, Sola

Detaljer

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Norges befolkning har vokst kraftig de siste 30 årene. Befolkningen passerte 4 millioner i 1975 og i dag bor det vel 4,6 millioner i Norge. De siste 10 årene har

Detaljer

Roy A. Nielsen. Levekårsutfordringer i Sandefjord

Roy A. Nielsen. Levekårsutfordringer i Sandefjord Roy A. Nielsen Levekårsutfordringer i Sandefjord Roy A. Nielsen Levekårsutfordringer i Sandefjord Fafo-notat 2013:18 Fafo 2013 ISSN 0804-5135 2 Innhold Forord... 4 1 Innledning... 5 2 Kjennetegn ved befolkningen

Detaljer

Flyktningarbeidet i Karlsøy

Flyktningarbeidet i Karlsøy Flyktningarbeidet i Karlsøy Ha på plass minimum en boligsosial plan skal kunne brukes i praktisk arbeid i kommunen og i forhold til Husbankens retningslinjer Ha på plass en plan for flyktningarbeidet skal

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Datert 03.05.2012 2 OM ULLENSAKER Ullensaker kommune har et flateinnhold på 252,47 km 2, og er med sine vel 31.000 innbyggere en av de kommunene i Norge som vokser

Detaljer

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger?

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Saksnr: 12-00332 Dato: 10.02.2012 IMDi-notat Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? For fjerde gang

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

ASSS V: Finansielle nøkkeltall

ASSS V: Finansielle nøkkeltall Prosjektrapport nr. 15/2003 ASSS V: Finansielle nøkkeltall Rune Jamt, Kenneth Andresen og Gjermund Haslerud Tittel Forfattere ASSS V : Finansielle nøkkeltall Rune Jamt, Kenneth Andresen og Gjermund Haslerud

Detaljer

Møte om mottak, bosetting og integrering av flyktninger Direktør Hilde Høynes NAV Aust Agder

Møte om mottak, bosetting og integrering av flyktninger Direktør Hilde Høynes NAV Aust Agder Fylkestingssalen 7. oktober 2015, Arendal Møte om mottak, bosetting og integrering av flyktninger Direktør Hilde Høynes NAV Aust Agder FLYKTNINGER REGISTRERT I NAV Norge Aust-Agder Somalia 2096 personer

Detaljer

Utvikling av økonomisk sosialhjelp i Nord-Gudbrandsdal

Utvikling av økonomisk sosialhjelp i Nord-Gudbrandsdal Arbeidsnotat nr. 198 / 2014 Working paper no. 198 / 2014 Utvikling av økonomisk sosialhjelp i Nord-Gudbrandsdal Av Ørjan Mydland For fullstendig oversikt over publikasjonene i HiLs skriftserie se http://hil.no/hil/biblioteket/forskning_og_publisering/skriftserien_ved_hil

Detaljer

Orientering om arbeidet med Handlingsplan for mangfold og inkludering v/ Parminder Kaur Bisal

Orientering om arbeidet med Handlingsplan for mangfold og inkludering v/ Parminder Kaur Bisal Orientering om arbeidet med Handlingsplan for mangfold og inkludering v/ Parminder Kaur Bisal Formannskapsmøte 16. september 2014 Arbeidet med Handlingsplanen - Fremdriftsplan November 2011: Bestilling

Detaljer

Notat 11/2013. Videregående opplæring for voksne en vei ut av arbeidsledigheten?

Notat 11/2013. Videregående opplæring for voksne en vei ut av arbeidsledigheten? Notat 11/2013 Videregående opplæring for voksne en vei ut av arbeidsledigheten? Videregående opplæring for voksne en vei ut av arbeidledigheten? Magnus Fodstad Larsen, Karl Bekkevold og Sigrid Holm Vox

Detaljer

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010.

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. KOSTRA 2010 En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. Oransje: Større enn Lillehammer Turkis: Mindre enn Lillehammer Befolkning

Detaljer

Bosettingsmodeller - en sammenligning av Norge, Sverige og Danmark

Bosettingsmodeller - en sammenligning av Norge, Sverige og Danmark Fra: Nina Gran Dato: 30.01.2014 Til: BLD, v/barbro Bakken Dokument nr.: 10/02460-22 Kopi til: KMD, JD Bosettingsmodeller - en sammenligning av Norge, Sverige og Danmark BOSETTING - TIL HVA; en sammenligning

Detaljer

Ressursanalyse av sosialadministrasjonen i NAV. - Sauherad kommune -

Ressursanalyse av sosialadministrasjonen i NAV. - Sauherad kommune - Ressursanalyse av sosialadministrasjonen i NAV - Sauherad kommune - Forprosjekt nr: 722012 2013 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 1 1.1 Bakgrunn og rammer... 1 1.2 KOSTRA... 1 1.3 Kommunegrupper i KOSTRA...

Detaljer

Oslo kommune Bydel Sagene Thorvald Meyersgate 7

Oslo kommune Bydel Sagene Thorvald Meyersgate 7 Oslo kommune Bydel Sagene Thorvald Meyersgate 7 Dato: 26.02.2013 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2009/885 Kirsten Rytter, Knut Aagnes 133.3 Saksgang Utvalg Møtedato Helse- og sosialkomiteen 14.03.2013 Bydelsutvalget

Detaljer

Innvandrere på arbeidsmarkedet

Innvandrere på arbeidsmarkedet AV: SIGRID MYKLEBØ SAMMENDRAG I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) var arbeid den klart største innvandringsårsaken blant innvandrere som kom til Norge i 2006, og flest arbeidsinnvandrere kom fra Polen.

Detaljer

Boligmeteret. Desember 2015. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 07.12.2015

Boligmeteret. Desember 2015. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 07.12.2015 Boligmeteret Desember 2015 Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 07.12.2015 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i husholdningenes økonomi og deres forventninger

Detaljer

1. Et viktig statistikkfelt

1. Et viktig statistikkfelt Dag Ellingsen 1. Et viktig statistikkfelt Kunnskap om innvandrernes og norskfødte med innvandrerforeldres situasjon i Norge er viktig av flere grunner. Et godt faktagrunnlag er viktig informasjon for politikere

Detaljer

P 1824. Styringsgruppemøte 16 september 2010

P 1824. Styringsgruppemøte 16 september 2010 P 1824 Styringsgruppemøte 16 september 2010 Saksliste Orienteringer: 1. Oppfølging av saker fra siste møte 2. Ungdomsledighet status ( presentasjon fra NAV Drammen) 3. Orientering om status for fylkeskommunens

Detaljer

EVALUERING AV INTRODUKSJONSPROGRAMMET I STORBYENE

EVALUERING AV INTRODUKSJONSPROGRAMMET I STORBYENE Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO GLO-14/21099-1 112582/14 29.12.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 14.01.2015 Kommunalstyret

Detaljer

Lov om sosial tjenester i NAV - merkbar økning i utbetalinger av økonomisk sosialhjelp

Lov om sosial tjenester i NAV - merkbar økning i utbetalinger av økonomisk sosialhjelp Lov om sosial tjenester i NAV - merkbar økning i utbetalinger av økonomisk sosialhjelp Bestilling: «Helse- og omsorgsutvalget ønsket at enhetsleder på NAV skulle komme på kommunestyret i juni for å fortelle

Detaljer

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Barn, ungdom, familier fattigdom sosial inkludering Nettverkskonferanse 12. og 13. november 2009 Karin Lindgård ass.regiondirektør Husbanken Region øst 20. nov.

Detaljer

Kommunereformen; - NAV sin rolle?

Kommunereformen; - NAV sin rolle? Kommunereformen; - NAV sin rolle? Hva er og hva gjør NAV? Et likeverdig partnerskap mellom kommune og stat, - styringssignaler fra rådmannen og fylkesdirektør NAV NAV Porsgrunn har 65 ansatte (50 : 50

Detaljer

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures 2. Brunborg & Texmon: Befolkningsframskrivning 2011-2060, se http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/

Detaljer

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven

Detaljer

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv 1 Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv KRDs arbeidsseminar Mangfold gir muligheter Gardermoen 3-4 juni 2013 Lars Østby Seniorforsker v/koordinatorgruppen for innvandrerrelatert

Detaljer

SUPPLERENDE STØNAD UTVIKLINGEN I ORDNINGEN

SUPPLERENDE STØNAD UTVIKLINGEN I ORDNINGEN SUPPLERENDE STØNAD UTVIKLINGEN I ORDNINGEN Av Victoria Jensen Sammendrag Ordningen med supplerende stønad ble opprettet i 2006 for å sikre at personer over 67 år som ikke har opptjent tilstrekkelige pensjonsrettigheter

Detaljer

Partnerskapsmøte P 1824. fredag 11. september 2009

Partnerskapsmøte P 1824. fredag 11. september 2009 Partnerskapsmøte P 1824 fredag 11. september 2009 P 1824 unge sosialhjelpsmottakere Målsetting : redusere antall mottakere av øk. sosialhjelp i aldersgruppen 18 til 24 år, registrert ved utgangen av 2007,

Detaljer

Blir korttidsinnvandrerne i Norge?

Blir korttidsinnvandrerne i Norge? Økonomiske analyser 2/2011 Christoffer Berge Etter EU-utvidelsen i 2004 har det vært en sterk vekst i arbeidsinnvandringen til Norge. Dette gjelder særlig i korttidsinnvandringen, det vil si lønnstakere

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Endring av veiledende satser for økonomisk sosialhjelp Saksbehandler: E-post: Tlf.: Joar Aksnes joar.aksnes@innherred-samkommune.no Arkivref: 2009/4483 - / Saksordfører: (Ingen)

Detaljer

Sosialhjelp gis til færre, men de får noe mer

Sosialhjelp gis til færre, men de får noe mer Sosialhjelp gis til færre, men de får noe mer I løpet av de siste 2 årene har det blitt færre personer som mottar sosialhjelp, og nedgangen har aldri vært så stor som det siste året. De totale utbetalingene

Detaljer

Hvordan knekke inkluderingskoden?

Hvordan knekke inkluderingskoden? 9 februar, 2015 Hvordan knekke inkluderingskoden? Bjørn Gudbjørgsrud Utfordringene 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000 utmeldte (uføre, aap etc.) 220 000 påmeldte (kombinerer arbeid og trygd) Ambisjonen

Detaljer

EN DØR INN EN VEI UT? - NAVs muligheter og begrensninger i samarbeid med kommunen om kvalifisering av innvandrere

EN DØR INN EN VEI UT? - NAVs muligheter og begrensninger i samarbeid med kommunen om kvalifisering av innvandrere EN DØR INN EN VEI UT? - NAVs muligheter og begrensninger i samarbeid med kommunen om kvalifisering av innvandrere Elisabeth Holen, NAV-direktør i Buskerud NAV, 07.11.2014 Side 1 Utfordringene 2 600 000

Detaljer

Boligmeteret. Juni 2015. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 25.06.2015

Boligmeteret. Juni 2015. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 25.06.2015 Boligmeteret Juni 2015 Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 25.06.2015 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i husholdningenes økonomi og deres forventninger

Detaljer

Kommunenes utgifter til bosetting og integrering av flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag i 201 1

Kommunenes utgifter til bosetting og integrering av flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag i 201 1 Kommunenes utgifter til bosetting og integrering av flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag i 21 1 Kommunenes utgifter til bosetting og integrering av flyktninger og personer med opphold

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Endring av veiledende satser for økonomisk sosialhjelp Saksbehandler: E-post: Tlf.: Joar Aksnes joar.aksnes@innherred-samkommune.no Arkivref: 2009/4483 - / Saksordfører: (Ingen)

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

Den kommunale produksjonsindeksen

Den kommunale produksjonsindeksen Den kommunale produksjonsindeksen Ole Nyhus Senter for økonomisk forskning AS Molde, 12. juni 2012 Opprinnelse Med bakgrunn i etableringen av KOSTRA laget Stiftelsen Allforsk (Borge, Falch og Tovmo, 2001)

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammenstilling og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

Unge sosialhjelpsmottakere i storbyene

Unge sosialhjelpsmottakere i storbyene Unge sosialhjelpsmottakere i storbyene Magne Bråthen, Christer Hyggen, Lise Lien og Roy A. Nielsen Tema for denne rapporten er mottak av sosialhjelp blant unge i alderen 18 til 24 år som er bosatt i Bergen,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Unni With Arkiv: F31 Arkivsaksnr.: 15/680 BOSETTING AV FLYKTNINGER

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Unni With Arkiv: F31 Arkivsaksnr.: 15/680 BOSETTING AV FLYKTNINGER SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Unni With Arkiv: F31 Arkivsaksnr.: 15/680 BOSETTING AV FLYKTNINGER Rådmannens innstilling: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Karlsøy kommune vil bosette to familier

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO MSC-14/18264-2 93657/14 14.10.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Felles eierskap til NAV Hva nå? Bjørn Gudbjørgsrud

Felles eierskap til NAV Hva nå? Bjørn Gudbjørgsrud Hedmark, 17.01, 2014 Felles eierskap til NAV Hva nå? Bjørn Gudbjørgsrud NAV, 17.01.2014 Side 2 NAV, 17.01.2014 Side 3 «Baksiden»: 657 000 tapte årsverk 700000 20,0 % 19,5 % 19,7 % 19,7 % 19,2 % 20,0 %

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 001 &73 Arkivsaksnr.: 13/244 EVENTUELL BOSETTING AV FLYKNTNINGER I DØNNA KOMMUNE.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 001 &73 Arkivsaksnr.: 13/244 EVENTUELL BOSETTING AV FLYKNTNINGER I DØNNA KOMMUNE. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 001 &73 Arkivsaksnr.: 13/244 EVENTUELL BOSETTING AV FLYKNTNINGER I DØNNA KOMMUNE. Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar at Dønna kommune ikke skal inngå

Detaljer

Kristian Rose Tronstad Forsker @KTronstad

Kristian Rose Tronstad Forsker @KTronstad Hvem er innvandrerne som bosetter seg i distriktene, og hvordan få utnyttet den ressursen de representerer i samfunns- og næringsutviklingen? Frøya 20/10-2014. Fagsamling for bolystprosjekter med innvandring

Detaljer

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012 Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012 Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures 2. Brunborg m. fl.: Befolkningsframskrivninger 2012-2100, se http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/

Detaljer

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger AV: TORMOD REIERSEN OG TORBJØRN ÅRETHUN SAMMENDRAG I mottok 48 prosent av de registrerte ledige dagpenger. Ved den siste konjunkturtoppen i mottok 63 prosent

Detaljer

Bosetting av flyktninger - og hvordan planlegge en boligkarriere. Slik gjør vi det i Drammen!

Bosetting av flyktninger - og hvordan planlegge en boligkarriere. Slik gjør vi det i Drammen! Bosetting av flyktninger - og hvordan planlegge en boligkarriere Slik gjør vi det i Drammen! Mål 2013-2016 Vedtak: Årlig bosetting av inntil 130 flyktninger Mål: Flere av kommunens innbyggere er i arbeid

Detaljer

1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD

1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD 1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD Levekårsindeksen og levekårsindikatorene skal si noe om hvilke sosiale og helsemessige virkninger en nedbygging og omstilling i industrien kan gi. Det er selvfølgelig mange

Detaljer

Innvandrere som utvandrer igjen

Innvandrere som utvandrer igjen Økonomiske analyser /15 Terje Skjerpen, Lasse Sigbjørn Stambøl og Marianne Tønnessen Ikke alle innvandrere som kommer til Norge, blir boende i landet. En del utvandrer igjen, og i noen innvandrergrupper

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer