Vår referanse Arkivkode Sted Dato 04/ F00 DRAMMEN

Transkript

1 Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst, utdanning og sosial Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 4/546-5 F DRAMMEN ÅRSRAPPORT SOSIALHJELPSPROSJEKTET 1. Hensikt I møte den vedtok bystyret å iverksette et prosjekt for å målrette sosialhjelpen bedre til de som har størst behov for bistand. Prosjektet går over to år. Hensikten med notatet er å orientere om status i prosjektet ved utgangen av Statusrapport Aktivitetsplan for prosjektet i 25 har konsentrert seg om 3 arbeidsfelt interne rutiner på Sosialsenteret, sysselsetting av klienter og forvaltning av klienters personge økonomi. Aktivitetene er i all hovedsak gjennomført som forutsatt : Aktivitet Frist Status Interne rutiner sosialsenteret utarbeide nye og forbedrede rutiner for dokumentasjonskontroll 1.1 gjennomført utarbeide nye rutiner for kontroll av leieforhold og kontrakter 1.1 gjennomført styrke arbeidet med dokumentasjonskontroll med ett årsverk 15.3 gjennomført iverksette og følge opp nye rutiner løpende gjennomført utarbeide forslag til metoder for styrket kvalitetssikring av vedtak 1.1 ferdig i løpet av nov beslutning vedr. kvalitetssikring av vedtak/utbetalinger 1.1 avventer forslag gjennomføre forvaltningsrevisjonsprosjekt, bruk av vilkår styringsgruppa gjennomføres ikke etablere fora for drøfting og tydeliggjøring av policy 1.9 gjennomført Sysselsetting av sosialklienter Gi kvalifisering til 1 personer i Misy (Midlertidig sysselsetting i offentlig sektor) Gi kvalifisering til 2 langtidsledige innvandrere gjennom prosjektet Veiviseren Gi kvalifiseringstilbud til 2 personer gjennom tiltaket Skreddersøm aktive pr aktive pr i perioden

2 Planlegge og foreslå et prosjektsamarbeid med Aetat om hurtig utprøving av arbeidsevne Gjennomføre prosjekt "Rett ytelse" for å sikre at trygderettigheter utnyttes fullt ut høst 5 avklares i styringsgruppa søknad om midler sendt Aetat gjennomføres i 26 Utvikle rutiner som sikrer økt bruk av statlig bostøtte 15.9 ferdig nov. 5 Forvaltning av personlig økonomi Styrke forvaltning av klienters økonomi med ett årsverk 15.3 gjennomført 35 nye klienter har forvaltning nye i gang gjennomføre og videreutvikle arbeidet med forvaltning løpende gjennomført Sysselsettingsarbeidet skjer i et tett og godt samarbeid med Aetat, og er avhengig av statlig arbeidsmarkedspolitikk til enhver tid. Resultatene er gode. Gjennom tiltaket Skreddersøm har 75 personer kommet over i varig, ordinært arbeid. Pr. i dag er 7 personer aktive deltakere i tiltaket. Arbeidet med interne rutiner har bidratt til en gjennomgang og kvalitetsøkning av Sosialsenterets arbeid med dokumentasjonskontroll og forvaltning. I forhold til intensjonen om å stanse veksten i utbetalt sosialhjelp har ikke prosjektet greid å fylle bystyrets forventninger. Nedenfor vises budsjett- og regnskapstall for de 3 siste år : Brutto utgifter til sosialhjelp Budsjett (mill kr) Regnskap (mill kr) 23 63,5 68, ,5 7,7 25 (prognose pr nov.) 67,5 76,5 En grundig sammenligning med ASSS- kommunene for perioden ( vedlegg 2) viser at Drammen ikke har høyere sosialhjelpsutgifter en gjennomsnittet verken i forhold til samlet utbetalt stønad, gjennomsnittlig utbetaling pr.mnd eller stønadsperiodens lengde. ASSS - tallene bekrefter at sosialtjenesten i Drammen i perioden har hatt en ressursbruk som er i samsvar med sammenlignbare kommuner. Bystyret vedtok i 24 å øke sosialhjelpssatsene fra Gjennomsnittlig utbetalt stønad pr mnd har i 25 økt omlag tilsvarende satsene, mens stønadsperiodens lengde er uendret. Det er nærliggende å trekke den konklusjon at hovedårsaken til utgiftsveksten fra 24 til 25 er økningen i satsene. Satser pr.mnd enslige

3 enslige uten eget hushold ektepar/samboere ett barn i alderen - 5 år ett barn i alderen 6-1 år ett barn i alderen år Videreføring i 26 De iverksatte tiltakene i forhold til sysselsetting og forvaltning videreføres i 26. Arbeidet med interne rutiner anses som sluttført i 25. I prosjektet vil disse forholdene ha mindre fokus i 26, men driften av tiltakene følges opp internt ved Sosialsenteret. Hovedfokus for prosjektet i 26 vil være arbeidet med "Rett ytelse" og samarbeidet med Aetat og Trygdeetaten om Ny Arbeids- og Velferdsforvaltning (NAV). I 25 har prosjektet vært organisert med styringsgruppe, prosjektgruppe og 3 arbeidsgrupper. Oppgavene i 26 tilsier en noe endret organisering. Rådmannen vil foreta de tilspasninger som vurderes hensiktsmessige. Vedlegg : 1) Prosjektbeskrivelse 2) Utdrag fra ASSS- rapport 24 3) Sjekkliste, dokumentasjonskontroll

4 Vedlegg 1 : Prosjektbeskrivelse Prosjekt målrettet sosialhjelp Prosjektmandat Bakgrunn: Utgiftene til sosialhjelp har vokst betydelig de senere år. I møte den vedtok bystyret å iverksette et prosjekt for å målrette sosialhjelpen bedre til de som har størst behov for bistand. Samtidig vedtok bystyret å heve kommunens satser for sosialhjelp opp til statens veiledende nivå fra Drammen skiller seg ikke ut fra sammenlignbare kommuner verken når det gjelder hvor mye som utbetales til den enkelte klient pr. måned, hvor mange måneder klienter mottar stønad eller hvor mange ansatte det er i sosialtjenesten. For at ikke kostnadene til sosialhjelp skal fortsette å øke må det iverksettes tiltak for å målrette sosialhjelpen til de som har størst behov. Sosialhjelp skal i utgangspunktet være en korttidsytelse. Mottakeren skal i tillegg motta råd og veiledning og annen bistand som gjør vedkommende selvhjulpen. Det anses som nødvendig å styrke arbeidet med å gjøre flere mottakere av sosialhjelp selvhjulpne. Dette arbeidet vil måtte omfatte økt innsats for å sikre andre inntekter, som arbeidsinntekt og trygd. I tillegg er det behov for å bistå flere klienter med å disponere egen personlig økonomi. Kommunen har etter lov om sosiale tjenester ansvaret for at sosialhjelp utbetales på korrekt grunnlag. Det vil også være behov for å øke innsatsen med å kvalitetssikre opplysninger og dokumentasjon som gis av klienter i forbindelse med søknad om økonomisk stønad. Hovedmål: Hovedmålet er å iverksette, koordinere og følge opp tiltak for å begrense veksten i sosialhjelpsutbetalingene på kort og lang sikt.

5 Resultatmål: Utgiftene til sosialhjelp holdes innenfor vedtatt budsjett Drammen har ikke høyere sosialhjelpsutgifter enn sammenlignbare kommuner Gjennomsnittlig stønadslengde reduseres gjennom aktiv oppfølging i forhold til arbeid og alternativ inntektssikring Sosialtjenesten har gode rutiner for kvalitetssikring av dokumentasjonskontroll, vedtak og utbetalinger Klienter med behov for bistand til å disponere personlig økonomi mottar hjelp til dette dersom de selv eller sosialtjenesten ønsker det. Resultater av iverksatte tiltak skal dokumenteres gjennom at innsparte utgifter til sosialhjelp beregnes og synliggjøres. Ved valg av tiltak skal det tas hensyn til nasjonale og lokale føringer innenfor saksområdet. Organisering: Styringsgruppe : Sverre Helganger John Dutton Elisabeth Holen Liv Gjønnes Birger Nilsen sosialsjef (leder) virksomhetsleder virksomhetsleder ass. virksomhetsleder tillitsvalgt Prosjektleder : Morten Sandvold utviklingstjenesten Prosjektgruppe: Sverre Helganger Morten Sandvold Hilde Arnø Terje Akerø Liv Engen Marit Wike Grete Giske Oksavik Kathrine Eriksen sosialtjenesten utviklingstjenesten økonomitjenesten sosialtjenesten sosialtjenesten sosialtjenesten sosialtjenesten tillitsvalgt

6 Arbeidsgrupper nedsettes av prosjektgruppa etter behov. Foreløpig er nedsatt følgende arbeidsgrupper: Gruppe 1. Interne rutiner Leder : Terje Akerø Gruppa består i tillegg av en sosialkurator, en kontorfaglig og en deltaker fra Senter for rusforebygging. Arbeidsgruppa skal utrede og fremme forslag innenfor områdene dokumentasjonskontroll kontroll av leieforhold og kontrakter kvalitetssikring av vedtak og utbetalinger policyutforming og kultur Gruppe 2. Alternativ inntektssikring Leder : Grete Giske Oksavik Gruppa består i tillegg av en tiltakskurator og deltakere fra Aetat og Introduksjonssenteret. Arbeidsgruppa skal utrede og fremme forslag innenfor områdene sysselsetting/arbeid/aktivisering trygdeytelser statlig bostøtte Gruppe 3. Forvaltning Leder : Marit Wike Gruppa består i tillegg av en sosialkurator og en økonomiforvalter. Arbeidsgruppa skal utrede og gjennomføre tiltak innenfor området forvaltning av klienters personlige økonomi. Arbeidsgruppene utarbeider selv forslag til framdriftsplaner som godkjennes av prosjektgruppa og styringsgruppa. Rammer: Økonomi: sosialsenterets budsjett Tid: Ekstra ressursinnsats: 2 stillinger tilknyttet Sosialsenteret

7 Vedlegg 2 : ASSS - 24 Dette er utdrag fra ASSS rapport for 24, kap. 8 sosialtjenesten. ASSS-kommunene er Fredrikstad, Bærum, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim, Tromsø, Oslo og Drammen. 8.. Sosialtjenesten Datagrunnlag og metodiske utfordringer Analysene er basert på KOSTRA data publisert av SSB pr. 15.6, samt tidligere ASSS-rapporter. Følgende forhold bør nevnes når det gjelder dataene: I indikatorene er det ikke foretatt manuelle korrigeringer for MVA-kompensasjon på drift for 24 og dette gir noe brudd i tidsserier. 8.3 Behov Figur 11: Andel innvandrerbefolkning i, % 25 Andell personer med innvandrerbakgrunn, prosent ,7 7,3 7,8 1,4 1,5 11, 21,2 21,8 22,3 15,2 16, 16,8 9,2 9,7 1,1 7,2 7,6 8, 1,4 1,5 1,8 7,2 7,4 7,6 6,4 6,5 6,8 5,7 6, 6, Andel innvandrere påvirker behovet for og bruken av sosialtjenester. Av figuren ovenfor ser vi at indikatoren varierer relativt mye mellom de ulike kommunene. Oslo og Drammen har klart størst andel, mens Tromsø har lavest. Drammen er også den kommunen hvor økningen er størst i perioden. Utbetalinger til flyktninger skal i henhold til veilederen føres på funksjon 273. Nylig bosatte flyktninger mottar mer hjelp, økonomisk, enn gjennomsnittet av sosialklienter forøvrig, det vil si høyere stønad per måned og over lengre tid. Det er frivillig for norske kommuner å vedta bosetting av flyktninger, men som kompensasjon for utgiften og arbeidet mottar kommunen integreringstilskudd, per bosatt flyktning. 8.4 Budsjettbetingelse Figur 111:Netto driftsutgifter (f.242, 243, 281) til sosialtjenesten i % av samlede netto driftsutgifter i I KOSTRA oppgis ikke lenger andel innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn.

8 Netto driftsutgifter (f.242, 243, 281 ) til sosialtjenesten i prosent av samlede netto driftsutgifter ,5 9,8 5,3 4,4 7,7 7,5 9,1 8,5 4,1 4,5 6,1 6,5 8,2 8,7 7,7 7,9 6,1 5,2 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten i % av totale netto driftsutgifter for 3 av funksjonene, viser driftskostnadene ved tjenesten i % av kommunens totale driftskostnader etter at driftsinntektene, som blant annet inneholder øremerkede tilskudd og eventuelle andre direkte inntekter, er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter og rammeoverføringer fra staten. Indikatoren kan dermed også si noe om prioriteringen av kommunens frie inntekter. En endring av andelen kan skyldes vekst i nettoutgiftene till sosialtjenesten isolert, men også at nettoutgiftene samlet i kommunen har økt med mer/mindre enn sosialtjenesten. Indikatoren kan først forklares gjennom bredere analyser av øvrige indikatorer. Det gjøres oppmerksom på at Staten overtok fra 24 ansvaret for de fylkeskommunale rusbehandlingsinstitusjonene og kommunen skal ikke lenger dekke en andel av oppholdsutgiftene på slike institusjoner. Dette har ført til reduksjon i klientrelaterte utbetalinger på funksjon 243, og utviklingen på brutto driftsutgifter må leses i lys av dette. Av figuren ser vi at Fredrikstad har høyeste indikator etterfulgt av Kristiansand. Sandnes har klart laveste indikator, mens Bærum har nest laveste indikator. Bærum er også den kommunen hvor indikatoren synker mest i perioden fra 5,3% i 23 til 4,4% i 24. Av samme grunn som nevnt ovenfor er det en tendens til at indikatoren synker i siste del av perioden. Tromsø har også en betydelig reduksjon fra 6,1% i 23 til 5,2% i 24. Stavanger og Bergen er de kommunene med klarest økning mellom Indikatoren gir misvisende tall for Oslo som både fylkeskommune og kommune og Oslo er derfor tatt ut. 8.5 Prioritering Under benevnelsen prioritering benytter KOSTRA nettotall. Ved å bruke netto driftsutgifter, får man et bilde av hvordan kommunen anvender sine frie inntekter. Nivået på denne type nøkkeltall vil blant annet avhenge av både behovet for sosialtjenesten og nivået på kommunenes frie inntekter (skatteinntekter og rammetilskudd fra staten). I tillegg forteller indikatoren noe om behov og utgiftsnivå. Med disse forbehold presenteres følgende indikatorer.

9 Figur 112: Netto driftsutgifter(f.242, 243, 281)til sosialtjenesten per innbygger, år. 4 5 Netto driftsutgifter (f.242, 243, 281) til sosialtjenesten per innbygger, år Figuren viser netto driftsutgifter til sosialtjenesten per innbygger, år regnet ut fra nivå 3. Oslo hadde høyest nivå i 24, Sandnes lavest. Vi ser av utviklingen 23-4 at Fredrikstad, Bærum. Drammen, Kristiansand, Stavanger, Bergen og Tromsø har hatt en reduksjon, mens det var økning for øvrige kommuner. Bærum viser til at nedgangen skyldes hovedsakelig at føring av introduksjonsordningen er lagt til funksjon 273. Figur 113:Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp (f.281) per innbygger, år. 3 Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp (f.281) per innbygger, år Figuren over viser at Fredrikstad er den kommunen med høyeste netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per innbygger, år. Deretter følger Oslo, Bergen og Kristiansand. Tilsvarende har Sandnes lavest indikator etterfulgt av Bærum og Tromsø. Bærum og Oslo har hatt nedgang Størst økning har Fredrikstad, Kristiansand Trondheim og Tromsø. Bærum viser til at nedgangen også her skyldes føringen av introduksjonsordningen.

10 Bergen kommune viser til at stønadslengde, totale sosialhjelpsutgifter og dekningsgrad påvirkes i kommunen av den såkalte 8 % -regelen, en politisk besluttet særregel i Bergen kommune som innebærer at varig trygdede minstepensjonister i sosialtjenesten (uføretrygdede og alderstrygdede) skal ha igjen minimum 8 % av trygden etter at boutgifter er betalt. 8.6 Dekningsgrad Dekningsgrad sier noe om hvor stor andel av en potensiell brukergruppe som faktisk får tjenesten. Det vil si antall brukere dividert på antall innbyggere i målgruppen for tjenesten. I figurene nedenfor presenteres to slike indikatorer for sosialtjenesten. Figur 115: Andel sosialhjelpsmottakere, 2-66 år, i forhold til innbyggere, 2-66 år. 8 Andel sosialhjelpsmottakere, 2-66 år, i forhold til innbyggere, 2-66 år ,9 6,4 6,2 3,4 3,4 3,4 5,3 5,9 5,5 4,6 5,7 5,4 5,6 6, 5,8 2,8 3,1 3,1 4,6 5, 4,7 5,7 5,8 5,3 5,1 5,2 5, 3,5 4,1 4,4 Det rapporteres ikke antall sosialhjelpsmottakere i aldersgruppen særskilt, og i diagrammet over er det derfor andelen sosialhjelpsmottakere i alderen 2-66 år i forhold til innbyggere i alderen 2-66 år. Andelen varierer i 24 fra 3,1 % i Sandnes og til 6,2 % i Fredrikstad. Over tid fra 22 ser vi at andelen endres ulikt mellom kommunene. Økningen er størst i Tromsø (,9%) og Drammen (,8%). Bergen og Trondheim er de eneste kommunen som har nedgang årene I de øvrige er endringene mer moderate ser vi perioden under ett. KOSTRA rapporterer denne indikatoren i forhold til aldersgruppen 2-66 år, og prisnipielt skuille dette vært korrigert for riktig aldersgryuppe år. Figur 116: Nettoutgift pr. innbygger 2-66 år og Andel sosialhjelpsmottakere, 2-66 år, i forhold til innbyggere, 2-66 år. 24.

11 , ,5 5,8 5,4 5, , , ,4 3, FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRO TRØ Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 2-66 år Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen 2-66 år, av innbyggerne 2-66 år I figuren over er nettoutgifter pr. innbygger 2-66 år sammenstilt med dekningsgraden for 24. Hensikten er å vurdere om det er samvariasjon mellom indikatorene. For flertallet av kommunene er samvariasjonen og nettoutgiftene øker med stigende dekningsgrad. Oslo har noe høyere nettoutgift pr. innbygger enn dekningsgrad. For Tromsø er det omvendt. Oslo har imidlertid en særskilt ordning i rusomsorgen og derfor vesentlig høyere utgifter enn andre kommuner. Figur 117: Andelen sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde. %. 7 Andelen sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde. Prosent ,1 54,2 55,6 5, 51,5 37,8 55,7 58,6 54,7 57,5 58,1 61,4 5,9 57,7 64,2 57,8 58,9 59,6 51,4 48, 5,3 42,9 45,5 45,2 62, 59,8 59,3 46,6 51,8 52,1 Figuren over viser at andelen sosialhjelpsmottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde varierer både for 24 og over tid. Kristiansand hadde størst andel i 24 med 64,2% foran Drammen. Tilsvarende har Bergen lavest i 24 med 45,2%. Over tid var det en klar tendens til at andelen øker i flertallet av kommmuner. Kommunene Bærum, Oslo, Stavanger og Trondheim har nedgang. Størst reduksjon i andelen har Bærum og Trondheim.

12 Figur 118: Andelen sosialhjelpsmottakere fordelt etter hovedinntektskilde i %. 24 1, 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, Sosialhjelpsmottakere etter hovedinntektskilde i %. 24 6,3 6,5 6, 3,5 6,9 6,2 12, 6,5 4,9 6,9 6,5 6,5 7,6 6,2 1,3 8,3 6,5 7,5 6,2 11,5 31,6 34,9 25,9 24, 27,4 26,7 31,8 4,3 3,2 44,2 55,6 54,7 61,4 64,2 59,6 59,3 5,3 37,8 45,2 52,1 FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRO TRØ Sosialhjelp Trygd/pensjon Arbeidsinntekt Ikke oppgitt Figuren viser andel sosialhjelpsmottakere fordelt etter hovedinntektskilde i 24. Det betydelige forskjeller mellom kommunene i andelen som har sosialhjelp vs. Trygd/pensjon som inntektskilde. Bærum hadde lavest andel med sosialhjelp og høyest med trygd/pensjon. Drammen har omvendt forhold. 8.7 Supplerende indikatorer Figur 119: Gjennomsnittlig utbetaling per stønadsmåned. 9 Gjennomsnittlig utbetaling per stønadsmåned Indikatoren viser kommunens gjennomsnittlige utbetaling (bidrag + lån) per stønadsmåned for alle mottakere av sosialhjelp i rapporteringsåret. Med stønadsmåned menes totalt antall måneder med stønad i løpet av rapporteringsåret.

13 Av figuren ser vi at gjennomsnittlig utbetaling per stønadsmåned i 24 varierer mellom kommunene fra 6343 kroner i Sandnes til 8639 kroner i Oslo. Figuren viser samtidig med noen unntak en relativ stabil utvikling hvor en moderat økning er hovedtendensen. Unntaket er Bærum og Oslo hvor indikatoren synker mellom For Bærums vedkommende hadde dette tidligere sammenheng med at sosialkontorene disponerer trygden til noen klienter, noe som medfører bedre kontroll med mottakerens økonomi og redusert behov for tilleggsytelser. For Bærum vil ogsåbeløpet være påvirket av føringen av introduksjonsstønaden. Drammen og Bergen har en liten nedgang. Figur 12: Gjennomsnittlig stønadslengde (måneder). Gjennomsnittlig stønadslengde (måneder). 8, 7,5 7, 6,5 6, 5,5 5, 4,5 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, ,5 5,6 5,6 5,4 5,5 5,6 5,5 4,9 5,2 4,8 5,2 4,8 5,4 5,5 4,9 5,1 5,3 5,3 5,4 5,6 5,6 5,8 5,9 4,8 4,8 4,7 4,2 4,7 4,5 Figuren viser den gjennomsnittlige stønadslengden for alle sosialhjelpsmottakere i kommunen i rapporteringsåret. Indikatoren varierer i 24 fra 4,5 måneder i Tromsø til 5,9 måneder i Bergen. Kristiansand har ikke data pt. for 24. Ser vi utviklingen over tid er det en tendens til at den gjennomsnittlige stønadslengden øker moderat. Drammen og Tromsø har en liten nedgang siste år. Bergen kommune viser til at Sosialtjenesten ser etter flere år med aktivt tiltaksarbeid også en tendens til at mange langtidsmottakere av sosialhjelp har sammensatte problemer og bistandsbehov, og at mange av disse har behov for langvarig inntektssikring fra sosialtjenesten, enten fordi de ikke har rettigheter i forhold til trygd eller som supplering til en lav trygdeytelse. Dette påvirker også gjennomsnittlig stønadslengde. Bærum kommune mener at de samme forhold er gjeldende for kommunen. 8.8 Produktivitet Begrepet produktivitet deles ofte opp i økonomisk og teknisk effektivitet. Gjennomsnittskostnader brukes som indikator for økonomisk effektivitet (jo lavere gjennomsnittskostnader, jo større produktivitet), mens teknisk effektivitet handler om bruk av innsatsfaktorer i produksjonen. I dette tilfellet har vi foreløpig ingen indikatorer tilgjengelig som grupperer under teknisk effektivitet.

14 Figur 121: Brutto driftsutgifter (f.281) til økonomisk sosialhjelp per mottaker, i 1 kroner. 5 Brutto driftsutgifter (f.281) til økonomisk sosialhjelp per mottaker, i 1 kroner ,5 44, 44,9 39,1 43,3 33,5 49, 43, 46,2 35,9 31,2 33,1 36,8 4,4 41,3 3,7 32,8 34,1 35,7 37,6 38,5 4,4 42,9 45,7 33,7 35,7 38,7 27,2 36,9 28,3 Figuren viser brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp per mottaker i 1 kroner. Høye bo- og levekostnader kan her gi ulike utslag i utgiftsnivået mellom kommunene. Fredrikstad, Oslo, og Bergen har noe høyere indikator enn de øvrige. Tromsø er den kommunen med lavest indikator for 24. Over tid ser vi at indikatoren øker markant i de fleste kommunene. Unntaket er Bærum, Oslo, Drammen og Tromsø. Bærum viser til at nedgangen i stor grad skyldes føringen av introduksjonsordningen og kommunen har hatt reduksjoner i rammene og at det også gjelder innenfor Sosialtjenesten. Figur 122 : Andel sosialhjelpsmottakere med stønad 6 måneder eller mer i % , Andel Sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer i %. 5, 4, 44,9 44,1 41,7 37,7 44,9 41,5 44,4 48,4 35, 32,7 3, 2, 1,, FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ

15 I diagrammet over har vi supplert med andelen sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer fra 24. Lavest andel hadde Tromsø med 32,7% og høyest andel hadde Bergen med 48,4%. Figur 123: Brutto driftsutgifter (f.242, 243, 281) per sosialhjelpsmottaker, i kroner. 9 Brutto driftsutgifter (f.242, 243, 281) per sosialhjelpsmottaker, i 1 kroner ,3 68, 77,5 59,6 74,9 87,7 56,8 58,8 69,5 7,7 52,7 59,1 63,4 62,8 67,4 72,2 62,7 64,4 58,4 48,1 I KOSTRA kan det pt. ikke fordele bruttoutgiftene pr. mottaker på alle funksjonene, og figuren over viser derfor alle hovedfunksjoner ((Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid, Tilbud til personer med rusproblemer og Økonomisk sosialhjelp) Det er ikke data for 22. Figur 124: Årsverk i sosialtjenesten pr. 1 innbygger 3, Årsverk i sosialtjenesten pr. 1 innbygger 2,5 2, 1,5 1,,5, ,5 1,6 1,4 1,2 1,9 2,7, 1,6 1,6 1,4 1,4,9,8 1,4 1,4 1,6 1,7 1,2 1,1 1,2 1,2

16 Indikatoren viser antall årsverk i sosialtjenesten pr. 31. desember i rapporteringsåret, for funksjonene 242a, 242b (Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid) og 243 (Tilbud til personer med rusproblemer), per 1 innbygger i kommunen. Antall årsverk inneholder heltidsansatte, deltidsansatte (omregnet til heltid). Prosjektstillinger og midlertidige stillinger ved kontoret er også inkludert. Data for 22 foreligger ikke. For Oslo og er endringen 23-4 omfattende, og kommunen har pekt på at økningen skyldes at årsverk i rusomsorg er tatt med i 24. I 23 ble dette ansett som fylkeskommunalt. Flertallet av de øvrige kommunene ligger mellom 1,2 og 1,7 stilling. Sandnes, Trondheim og Tromsø hadde laveste nivå i 24. Sandnes viser til at kommunen har lav bemanning både sett i forhold til ansatte pr. 1 innbyggere og ansatte pr. mottaker. Kommunen mener at med lavere dekningsgrad vil det være greit med lavere bemanning enn de andre kommunene - men uten at det sier noe om hvorvidt bemanningen er forsvarlig. Etter 24 ble funksjon 12 administrasjon tatt ut av budsjettet i Sandnes og postene lagt inn i 242 sosiale tjenester. Her ligger i dag sosialsjef, spesialkonsulenter, ekspedisjonsansatte og sosialregnskap. Tabell 25. Stønadssatser 24. FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ Stønadssats per måned for enslige Stønadssats per måned for enslige uten eget hushold (hjemmeboende ungdom) Stønadssats per måned for ektepar/samboere Stønadssats per måned for personer i bofellesskap Tilleggssats per måned for ett barn i alderen - 5 år Tilleggssats per måned for ett barn i alderen 6-1 år Tillegg per måned for ett barn i alderen år Stønadssatsene er vist på nivå 3 i KOSTRA. Satsen for enslige pr. måned varierte fra 3.88 kroner i Drammen til 4.46 kroner i Bergen. For enslige uten eget hushold ser vi at lavest sats hadde Oslo med 99 kroner, mens høyest sats er rapportert fra Bærum og Stavanger 3.44 kroner. Stønadssatsene for ektepar varierte fra kroner i Stavanger til 6.3 kroner i Trondheim. Tilleggssatsene for barn i ulike aldre varierte også betydelig. Det er vanskelig å trekke noen samlet vurdering av satsnivået uten mer detaljert innhenting av informasjon om eventuelle praksisforskjeller mellom kommunene.

17 Vedlegg 3 : Sjekkliste SJEKKLISTE VED SØKNAD OM ØKONOMISK SOSIALHJELP SJEKKPUNKTER OBS MERKNADER Arbeid/lønn Arbeidstakerregisteret Registrert arbeidstaker? Lønnsslipp siste 3 mnd Feriepenger Ordinært i juni eller umiddelbart ved arb. opphør Sluttoppgjør Kopi av selvangivelse Tidligere arbeid? Svart arbeid Andre inntekter Trygdekontoret Aetat Lånekassa Hjemmebesøk, kurs, oppmøte Løpende ytelser, størrelse, søknad, vedtakslengde Løpende ytelser, størrelse, søknad, vedtakslengde Studielån/stipend Legater Hva er legatet gitt til? Statlig bostøtte Husbanken/boligtjenesten Liste over mottakere Vernepliktsforvaltningen Dimmegodtgjørelse? Siviltjeneste adm. Dagpenger Ligningskontoret Tilbakebetalt skatt? Vurdere størrelsen på

18 skattetrekk Formue Utskrift av ligning/ bankoppgave Oppgitt formue selvangiv. (bil, konti, eiendom) Kontoutskrift el. an. dok.. Bevegelse siste 3 mnd NB! Alle konti Barn Motorvognregisteret Folkeregisteret Antall barn Trygdekontoret Antall barn under 18 år Hjemsendelse Gjelder utenlandske familier Samværsavtale Pass Boutgifter Folkeregisteret Hvor mange/hvem bebor boligen Godkjent leiekontrakt Kvittering betalt husleie siste 3 mnd Kjøpekontrakt Opplysninger om innskudd og lån Ny nedbetalingsplan

19 Fellesutgifter Hva dekker de? Vann/kloakkavg. Renovasjon Tatt med i oppgitte boutg.? Strøm Innboforsikring Husleiegar/depositum Depositum/hjembesøk Fengsling Politiets bøtekontor Nettleie/strømabonnement Forsikringssum/periode/innhold Sjekke gyldighetsdato Sjekke boligens standard og utstyr Tatt inn til soning? Hvor lenge? Fengselet Økonomisk garanti Pass Hjemreise Oppmøte/utbetaling Sosialsenteret Innestående penger? Sjekke kode for opphold Sjekke tidsperiode Erfaring/mistanke om utenlandsopphold Skolen Er barn tatt ut av skolen? Pass Registrert i flere registre Sosialkontor i andre kommuner Reisevirksomhet? I Oslo: Sentralregisteret