ÅRSPLAN BRÅTEN BARNEHAGE

Transkript

1 Bråten barnehage Årsplan ÅRSPLAN BRÅTEN BARNEHAGE Gjelder fra november til november

2 Innhold 1 Innledning Den gode barndom Livskompetanse, mestring og selvstendighet Bråtenmodellen Mål Hvordan nå våre mål Voksnes væremåte og valg Lek Læring Temaarbeid, dokumentasjon og fysisk miljø Planlegging-vurdering Vurdering: Ulike aldersgrupper Etåringene Toåringene Treåringene Fireåringene Femåringene... 15

3 1 Innledning Alle barnehager er forpliktet til å drive sin virksomhet i samsvar med lov og rammeplan for barnehager. De gir føringer for barnehagens verdigrunnlag, innhold og oppgaver og er grunnlaget for alle våre planer. I Bråten barnehage har vi et felles planverk for hele barnehagen. Det å være opptatt av det samme, styrker fellesskapet for både voksne og barn. Våre planer er arbeidsdokumenter for personalet, samtidig som de synliggjør vårt pedagogiske arbeid for foreldrene og styrende myndigheter. Informasjon som er stabil fra år til år finnes på barnehagens hjemmeside Barnehagens verdiplattform er beskrevet i vår virksomhetsplan og viser vårt pedagogiske ståsted. Virksomhetsplanen er en treårsplan som skal sikre progresjon og sammenheng i barnas utvikling og læring. Årsplanen er en konkretisering av denne og gir en mer detaljert beskrivelse av hva vi skal fordype oss i dette året. 2 Den gode barndom Siden 2011 har vi jobbet med hovedsatsningsområdet «Den gode barndom», med begrunnelse i at vi ser en trend i dagens samfunn der det fokuseres på at barn skal lære mest mulig for å oppfylle voksenverdenens krav og forventninger. Med Den gode barndom ønsker vi å sette fokus på barndommens særpreg og egenverdi. I var satsningsområdet «Det er på lat», hvor vi la vekt på leken. I tok vi det videre til «Den selvstendige tanke», og i år vil vi fordype oss i «Livskompetanse, mestring og selvstendighet». 3 Livskompetanse, mestring og selvstendighet Livskompetanse hos barn handler om svært mye. I korthet kan vi si at vi skal bidra til at barn får mulighet til å utvikle selvfølelse, tillit, livsglede, nysgjerrighet, åpenhet, vilje og sosiale evner. Vi mener at det viktigste grunnlaget for dette er at barn trives og opplever at de har det godt i livet sitt. For å trives, trenger barn nærhet og omsorg, men også lek, glede, humor og felles opplevelser. Barn må bli sett, hørt og verdsatt som selvstendige individer. De må få erfare at det de har av innspill, tanker og meninger, er viktige for fellesskapet. Som voksne, er også barn, avhengig av å føle en tilhørighet for å oppleve seg verdsatt. Derfor mener vi det er viktig å skape et fellesskap der alle deltar på sin måte og får lov å være seg selv. Slik opparbeides også tryggheten på at jeg er meg, jeg kan og vil gjøre selvstendige valg og sette grenser for meg selv. Gjennom å oppleve seg selv som verdifull, legges grunnlaget for å tilegne seg fellesskapets normer og gjensidig respektere hverandre. Ved å bli veiledet i daglig samspill med andre, erfarer barn hva som er sosialt akseptert og ikke. Barn trenger å erfare at individuell frihet, kan få konsekvenser for fellesskapet. Slik opparbeides kompetanse på når det er lurt å stå på sine egne krav, eller tilpasse seg og vise raushet for den annens perspektiv.

4 Vi mener at barn ikke skal skjermes fra alle vanskelige situasjoner eller konflikter. Da frarøves de erfaringer som er svært viktige for, å på sikt kunne, løse disse utfordringene uten bistand fra voksne. Snarere ønsker vi å veilede barnet til å se hva som lønner seg for å finne løsninger sammen. For å bygge et positivt og godt selvbilde trenger også barn å erfare at det kan og får til på ulike områder. Det kan være å mestre vennerelasjoner, forstå lekekoder eller forstå hvor egne og andres grenser går. Mestring kan også oppleves ved å gjenkjenne egne følelser og sette ord på dem, fysisk klare ting man ikke tidligere har fått til eller det å kunne skrive navnet sitt. For at barn skal oppleve mestring må utfordringene stå i samsvar med ferdighetene. For store utfordringer vil ikke barna klare, men for små utfordringer vil heller ikke gi en opplevelse av mestring. Ved å legge til rette for at barna møter utfordringer som ligger litt utenfor deres rekkevidde, men som samtidig er mulig å oppnå med litt assistanse, vil barna ha rikelig med mestringsopplevelser. Dette som ligger rett utenfor det man kan mestre uten bistand kaller vi på fagspråket «proksimal sone». Den proksimale sonen vil utvides etter hvert som barnet mestrer mer på egenhånd. 4 Bråtenmodellen

5 5 Mål Mål for barna: Hovedmål: Jeg trives, utvikler meg og har det godt med meg selv og andre i barnehagen. Delmål: Jeg opplever meg selv som verdsatt av omgivelsene. Jeg opplever barnehagen som et trygt sted å være. Jeg kan gjenkjenne følelser og setter ord på dem. Jeg opplever frihet og mulighet til å utforske verden/omgivelsene. Jeg er utforskende, undrende og ønsker å lære. Jeg erfarer passe store utfordringer i hverdagen. Jeg gleder meg over å være i lek. Jeg kan lytte til andre i leken, og selv komme med innspill, slik at leken drives videre. Jeg kan tilpasse meg sosiale normer, og forstår når det er hensiktsmessig at jeg hevder og jenker meg. Jeg kan ta avgjørelser og stole på egne valg. Jeg mestrer motgang og finner løsninger. Jeg er selvstendig i hverdagsrutinene i barnehagen. Jeg opplever fellesskap og glede gjennom musikk. Jeg viser glede over å ferdes i naturen, og over det å mestre utfordringene jeg møter der.

6 Mål for personalet. Hovedmål: Vi ser, lytter til og verdsetter alle barn, og møter hvert enkelt barn med respekt og forståelse. Delmål: Vi respekterer hvert enkelt barn. Vi kjenner hvert barn godt, og vet hva de er opptatt av. Vi hjelper unger mindre enn foreldra gjør. Vi er tålmodige og utviser ro i samspill med barna. Vi er gode forbilder når det gjelder sosiale normer i et fellesskap. Vi er tilgjengelige og bistår barna ved behov når de møter motgang og opplever utfordringer i hverdagen. Vi er lekne. Vi er kreative og inspirerer barna gjennom varierte estetiske opplevelser der temaarbeidet står sentralt. Vi viser glede gjennom musikk. Vi gleder oss over å leke og utfolde oss i naturen. Vi er gode språkmodeller. 6 Hvordan nå våre mål For å utvikle livskompetanse, mener vi at vi må ha et miljø hvor barn har muligheten til å utvikle sin personlighet innenfor fellesskapet, altså danning. Rammeplanen skriver «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling». Med begrepet danning, mener vi en sosialisering der individet er likestilt sine medmennesker. Vi utvikler oss basert på erfaringer og tilbakemeldinger fra omverdenen, uten at det går på bekostning av integritet eller individuelle behov. Alle mennesker har samme verdi og alle har mulighet til å påvirke sin egen og omgivelsens utvikling. For at slik utvikling skal kunne få grobunn, er det vesentlig at barnet har en opplevelse av seg selv som både verdifull og kompetent. Her ser vi viktigheten av å skape et positivt miljø hvor selvfølelsen og selvtilliten kan styrkes. Barna må ha reell innflytelse på sin hverdag og det

7 må legges til rette slik at de opplever at de mestrer hverdagen. Dette er helt i tråd med barnehagelovens 3 som omhandler barns rett til medvirkning. 6.1Voksnes væremåte og valg For å gi barna forutsetninger for å utvikle egen kompetanse på livet, må de voksne i barnehagen være anerkjennende i samspill med barna. Anerkjennende væremåte kan forklares på denne måten: "Jeg ser deg som et individ med rettigheter, integritet og en separat identitet. Jeg gir deg retten til å ha dine erfaringer og opplevelser. Jeg behøver ikke godta dem som riktige, jeg er villig til å la deg ha ditt syn. Anerkjennelse betyr at jeg lar den andre være ekspert på sin egen opplevelse". (Løvlie/Schibbye 1988) Barn skal altså møtes med sensitivitet, fleksibilitet, tålmodighet og respekt. Det de har å bidra med skal bli tatt på alvor. Først da kan vi få tak på hva som har betydning for det enkelte barn. Et aktivt og tydelig personale får betydning for alt vi gjør i barnehagen. Vi er viktige rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring av sosiale ferdigheter. Vi veileder barna i hva som er rett og galt og setter grenser for oss selv i forhold til hva som er greit og ikke. Vi er opptatt av å skape gode, sosiale normer for samhandling i barnegruppen. Voksnes evne til å være tydelig i dialogen med barn har betydning for hva slags bilde de danner av seg selv som subjekt. Med et syn på barn som selvstendige, verdifulle individer er det viktig å lytte, tolke, se og møte de med en form for likeverdighet. Barna lever mer i nuet enn voksne og har krav på medvirkning i sin egen hverdag uten at alt er forutbestemt av oss voksne. Det innebærer at vi må utøve en fleksibilitet når det kommer til planer og innhold. Hva passer i dag? Skal man bryte opp aktiviteten som vi har holdt på med siden morgenen for å få gjort det vi har planlagt? Dette er spørsmål vi må stille oss hver dag. Vi er av den formening at et godt barnehagetilbud ikke ligger i at vi slavisk holder oss til det som står på ukeplanen, men at vi også fokuserer på det som skjer her og nå. 6.2 Lek Leken har en verdi i seg selv og den gir grunnlag for barns trivsel i barnehagen. Lek er gøy, full av opplevelser, på lat, indremotivert og fantasirik, og den er grunnleggende for læring og allsidig utvikling. Når barn leker, er de i en rolle og kan slippe hemninger og være en annen enn seg selv. De får bearbeidet inntrykk og de kan oppleve andre aspekter ved seg selv. Lek er barnas viktigste arena og vi setter av god tid til lek i barnehagen. Vi voksne deltar på barnas premisser gjennom en lekende væremåte og vurderer når vi skal komme med innspill og tilføye leken nye elementer. Vi er bevisste på at barna har ulike behov og trenger ulikt fra oss voksne. De voksne skal verne om leken og delta i lek med genuin interesse. Vi vil vektlegge det å være. Det vil si god tid til å fordype oss i lek og undre oss sammen over det som møter oss der vi ferdes.

8 I leken er barna en del av et fellesskap som gir grobunn for at vennskap utvikles. Vi har ansvar for at barna har venner i barnehagen, og at alle finner sin plass i leken. Det fordrer at vi er nær barna og går foran som gode rollemodeller i lek og samspill. I leken utvikles både lek- og sosial kompetanse. Gjennom erfaringene i leken, lærer barn å tolke andres signaler, og å se når det lønner seg å hevde eller jenke seg. Det er i leken barna bygger sosiale relasjoner til andre barn. I leken forsker barna på normer, verdier og oppfatninger, og den bidrar til å styrke barns identitet og selvfølelse. 6.3 Læring Den viktigste forutsetning for at barn skal lære, er at de trives. En positiv læringsprosess innebærer at barn opplever glede og mestring ved å lære, samtidig som det gir mening. For å skape motivasjon til å lære, må vi ta utgangspunkt i barnas interesser og initiativ. På sikt skal barna ta ansvar for egen tilegnelse og bearbeiding av kunnskap. Barn trenger erfaring i og hjelp til å utvikle egen utholdenhet også når de kanskje ikke har lyst eller vil delta i fellesaktiviteter. Dette innebærer at vi må bidra til at barna lærer å lære. Utvikling av kreativitet og evnen til å se flere muligheter og løsninger er også viktig i denne sammenheng. For å få til dette er det nødvendig å undre seg sammen med barna, mer enn å gi ferdig formulerte faktasvar. Læringen skal være lystbetont og vi legger vekt på å stimulere barns iboende nysgjerrighet og trang til å utforske. Fantasi er en menneskelig ressurs som legger grunnlag for læring. Barn lærer gjennom å erfare og skape. Dette er vel så viktig, og riktig læring, som faktakunnskap. Det er også lettere å huske faktakunnskap når du selv har vært aktiv og kreativ i læreprosessen. Læring foregår i samspill med omgivelsene og i alle situasjoner i løpet av dagen. I barnehagen må vi derfor forholde oss aktivt til hva barn skal lære, og hvordan. Et helhetlig læringssyn omfatter å ta stilling til sosial læring, i tillegg til generelt innhold og fagområdene i rammeplanen. Formell læring er planlagt og styrt av de voksne. Dette kan være aktivitet som springer ut fra det barna er opptatt av, eller tema og fagområder de voksne presenterer for barna. Uformell læring foregår i lek og samspill i alle hverdagssituasjoner gjennom hele dagen. 6.4 Temaarbeid, dokumentasjon og fysisk miljø Årets tema er «Folk, Dyr og Ugler i Mosen». I Bråten barnehage jobber vi tett, og kontinuerlig med temaarbeid gjennom hele året. Tema er et viktig virkemiddel inn i vårt arbeid med livskompetanse, mestring og selvstendighet. To ganger i uken har vi fellessamling hvor barna blir kjent med de ulike karakterene i årets tema. Her skapes glede og humor i fellesskap, og barna får felles opplevelser som tas med videre inn på fløyene, i smågrupper og inspirerer i frileken. Fellessamlingene gir inspirasjon til både voksne og barn og skaper en tilhørighet til fellesskapet. Det er ikke lenger like viktig å ha sett de sammen filmene, seriene eller ha de samme lekene, fordi de alle har sett fellessamlingen og det preger nå store deler av leken i barnehagen. Dette gir

9 et godt og inkluderende miljø der alle da har større forutsetninger for å leke sammen og alle har muligheten til å utvikle gode vennskap. Barndommens egenverdi står sterkt i barnehagen. Vi vil ta utgangspunkt i to karakterer fra litteraturen, "Emil i Lønneberget" og "Ville Wilma», som begge skildrer barndom og barns opplevelse av seg selv i møte med sine omgivelser. Dette er to nysgjerrige, livsglade barn med stort utforskertrang. Emil får mange negative reaksjoner på sin adferd, men han har jo den alltid tålmodige og forståelsesfulle Alfred. Wilma har en far som synes alt hun gjør er greit og som oftest også ganske fantastisk. At de er barn av ulikt kjønn, ulikt lynne og med ulike oppvekstvilkår er et perfekt utgangspunkt for mange historier som skaper spenning og undring. Vi gleder oss til å følge Emil og Wilma på ulike reiser. Men de er selvfølgelig ikke de eneste vi vil bli kjent med igjennom dette året, barna vil også møte på ugler, elg, mus, discoløve, dyrene i Afrika og mange fler. Natur og musikk vil bli noe av det vi kommer til å legge mye vekt på dette året. Musikk vil være en naturlig del av alle våre fellessamlinger med trommesett, piano, gitar og andre rytmeinstrumenter, ikke minst sangstemmen skal bli godt brukt. Vi skal ut i naturen, opp i trærne, og ned i mosen. Naturmateriale vil bli en del av våre kreative formingsaktiviteter. Temaarbeid vil bli delt opp i perioder med ulik lengde. I forkant av hver periode skriver vi en periodeplan som konkretiserer det tematiske innholdet. Vi har valgt å ha en temagruppe bestående av personale fra begge fløyer. Denne gruppen er ansvarlig for å dra i felles tråder, skape inspirasjon og inkludere alle barn og voksne i temaarbeidet gjennom året. Dokumentasjon legger grunnlag for å sette i gang refleksjon og læring hos både barn og voksne. I år kommer fokuset på dokumentasjon til å knyttes opp mot temaarbeid. Hver farge kommer til å ha hver sin «temavegg». Barn og voksne skal sammen bli enige om hva som skal opp på veggen. Veggen skal gjenspeile hva vi er opptatt av. Det kan være ulike kunstverk i form av tegninger, malerier, byggverk osv., bøker vi leser, noe vi har funnet ute, bilder av noe barna har vært opptatt av, bilder av prosesser vi har vært igjennom. Ved å bruke denne veggen jevnlig gjennom hele året, synliggjør vi hva vi er opptatt av til hverandre og til dere foreldre. Dette setter også i gang nye prosesser, tanker og ideer. Det er viktig for oss at vi dokumenterer med en hensikt. Bilder som henges opp eller legges ut på våre hjemmesider skal bære preg av det barna gjør, fremfor nærbilder av enkeltbarn. Det er og viktig for oss å gjøre etiske vurderinger av når det er greit å ta bilde av barna, og hvordan bildene brukes. Barn skal ha samme rett til personvern som voksne, og selv om vi synes bildene er søte, er det ikke sikkert barna syns det er like greit at de henger på veggen.

10 Samtidig er det å skrive ut bilder eller legge dem ut på nett tidkrevende. Noe av arbeidet med å dokumentere kan gjøres sammen med barn, men dokumentasjon tar også tid vekk fra samvær med barna. Behovet for dokumentasjon må derfor alltid vurderes i forhold til barnegruppas behov. Et stimulerende fysisk miljø er også et element i vår pedagogiske virksomhet. Vi har et bevisst forhold til utformingen av det fysiske miljøet og hvilke typer lekemateriell som er tilgjengelig for barna. Rommene i barnehagen skal være levende og bære preg av hva vi til en hver tid holder på med. Utkledningstøy i teaterrommet, bøker i lesekroken og annet lekemateriell skiftes ut og varierer gjennom året. Det fysiske miljøet i barnehagen påvirker barnets aktiviteter, men også barnets oppfattelse av seg selv. Om alt av leker og formingsmateriell oppbevares utenfor barnas rekkevidde vil de oppleve en mindre grad av mestring. Tenk selv om du skulle måtte spørre en som var høyere enn deg om å ta ned pc en hver gang du skulle sende en e-post. 7 Planlegging-vurdering For å sikre innhold med progresjon, samt sørge for at barna får presentert nye ting, må personalet planlegge i forkant. For at barn skal ha en reell medvirkning i hverdagen, må planene være fleksible og mange av vurderingene og veivalgene må gjøres fortløpende. Barna har mange tanker om hva vi kan gjøre, og måter å gjøre ting på. Derfor blir det viktig at vår planlegging ikke hindrer oss i å se, høre, gjøre og oppleve underveis. Innspill som barna kommer med må inspirere og hjelpe oss til å ivareta naturlige utviklingsprosesser. Hvis alt er planlagt på forhånd mister vi lett sammenhengen mellom liv og lære, og barna vil ikke få mulighet til å være reelt medskapende i hverdagen. Periodeplaner (tema), klubbplaner, ukeplaner etc. legges ut på vår hjemmeside og er derfor ikke tatt med i årsplanen. 7.1 Vurdering: Barnehagens virksomhet er i kontinuerlig vurdering gjennom observasjoner, barnesamtaler, foreldresamtaler, personalmøter, veiledning og brukerundersøkelser. (se virksomhetsplan og hjemmesiden). I år ønsker vi i vurderingsarbeidet å ha spesielt fokus på innhold i smågrupper og hvordan dette er knyttet opp mot tema. Vurderingskriterier:

11 Vi griper tema i smågrupper. Vi følger opp veiledningsoppdrag. Vi justerer våre planer ut ifra evaluering underveis. Vi endrer det fysiske miljø i takt med at vi endrer tema. Vi tar bilder, samler aktuell dokumentasjon og bruker temaveggen flittig i samarbeid med barna. 8 Ulike aldersgrupper Hver alder har sitt særpreg. I virksomhetsplanen beskriver vi en del generelle områder rundt hver aldersgruppe, og har definert noe av hva aldersgruppene vil få erfaringer med i vår barnehage. Her i årsplanen har vi konkretisert hvordan arbeidet med satsningsområdet Livskompetanse, mestring og selvstendighet blir vektlagt i de ulike aldersgruppene. 8.1 Etåringene Veldig mye av barnets kompetanse til å mestre livet dannes i løpet av det første året i barnehagen. Noen lærer å gå, sier sine første ord, spiser selv for første gang, mens for andre er det det første møte med det sosiale livet på utsiden av familien. Livskompetanse for 1-åringene handler om å lære å bli kjent med de rundt seg, og bli trygg i miljøet, slik at utforsking blir neste ledd i utviklingen. Det innebærer å få sjansen til å prøve selv, om og om igjen, enten det handler om de første skrittene, rulle på madrassen eller møte motgang. For å bistå 1-åringene i utvikling av livskompetanse vil vi gjøre følgende: Vi etablerer trygge gode rammer, slik at ettåringen våger å utforske omgivelsene, med nære voksne som følger barnas initiativ. Barna skal få tilegne seg nye erfaringer ved å utfordre seg selv, og føle mestring. Vi tilbyr et variert språkmiljø, der barna opplever ulike sanger, rim og fortellinger med mye gjentagelse. Temaarbeidet er den sentrale inspirasjonskilden som dette knyttes opp mot. I hverdagssituasjoner setter vi ord på det som skjer: Der datt koppen ned fra bordet, eller Ble du sint når han tok ballen?. De voksne kommuniserer verbalt med barnet gjennom alle situasjoner, der barnets eget ordforråd ikke strekker til. I løpet av det første året i barnehagen går ettåringene fra å være babyer til å utvikle en begynnende toddlerkultur. (Toddler = en som stabber og går) Vi ønsker å ta vare på denne særegne væremåten som kjennetegnes med kroppslig og sosial tilnærming til hverdagen og

12 fellesskapet. Barnas lek tas på alvor og vies tid og oppmerksomhet. Ettåringer elsker å herme. De liker leker som gjentas mange ganger som det å rekke tunge til hverandre, krabbe etter hverandre eller borte tittei!, og gleder seg stort over å dele lekeopplevelsene med andre barn og voksne. Det er nødvendig at ettåringen får bekreftelse fra omgivelsene på at det barnet opplever og viser interesse for er betydningsfullt. Slik vil de opplever seg selv som verdifulle. 8.2 Toåringene For toåringene handler livskompetanse i stor grad om å bli mer og mer selvstendig, og om å bygge relasjoner gjennom lek og samvær. Forventingene fra dem selv og fra omverdenen blir større, og det er ikke alltid de klarer å innfri. Å takle dette på hensiktsmessige måter, som gir grunnlag for videre utforsking, er vesentlig for hva toåringen kan klare og utvikle på alle arenaer. For oss voksne handler det om å være støttende, i akkurat stor nok grad, slik at de kan strekke seg til sin proksimale sone. Men ikke så støttende at man fratar dem muligheten til mestring. For å bistå 2-åringene i utvikling av livskompetanse vil vi gjøre følgende: Toåringens lek er grunnleggende sosial, og de søker mer og mer ut mot barn og voksne rundt seg. De trenger å være sammen med jevnaldrende, slik at deres egenart eller Toddlerkultur skal kunne blomstre. Kulturen kjennetegnes av fellesskap knyttet til hermeleker og kroppslig lek. De voksne er sammen med barna i alle situasjoner i det daglige, i hverdagens rutiner og ikke minst i barnas lek. De tolker barnas signaler, tuner seg inn på det barna gir uttrykk for. Slik kan de best mulig bistå barna i lek, konflikter og daglige gjøremål. Barnet gis muligheten til selv å få påvirke og gjøre selvstendige valg i sin egen hverdag. Vi er tett på barna for å hjelpe dem til å etablere lek, samspill og relasjoner til andre barn og voksne. Vi er opptatt av å fokusere på et rikt språkmiljø for 2-åringene. De skal oppleve et variert språk gjennom temaarbeidet, der tekst og historier formidles på ulike måter, gjennom dramatisering, lek og lesestunder. I hverdagen ellers synger vi sanger, bruker rim og regler. Vi benevner det barna er opptatt av, og gjentar det de sier, eller prøver å uttrykke. Vi støtter, veileder og oppmuntrer 2-åringene til å prøve noe nytt og å skaffe seg andre erfaringer enn dem de allerede har.

13 2-åringene skal få tid og rom til å øve seg på å bli selvstendige, og klare hverdagslige oppgaver selv. Dette kan være det å smøre egen mat, kle på seg selv og å hjelpe til med oppgaver. 2-åringen skal få bekreftelse fra omgivelsene på at Jeg er verdifull, og en viktig bidragsyter i fellesskapet med andre. 8.3 Treåringene I 3-årsalderen begynner barna i større grad å se seg selv i sammenheng med omgivelsene. De prøver ut og forsker på sin egen rolle i forhold til andre. De hevder i større grad egne meninger og behov, og sjekker ut hvordan disse virker i samspill med omverdenen. I mange sammenhenger vil 3-åringen ikke uten videre jenke seg, men holde på sitt perspektiv. Samspillet, respons og tilbakemeldinger fra dem barnet omgir seg med, og erfaringer av egne valg, gir grunnlag for viktig læring, mestring og livskompetanse. For oss voksne er det viktig å møte barnet der det er. Vi snakker med barna om deres valg og synspunkter, og veileder dem i hva som kan være gode løsninger. Det er også viktig å presisere at barna ikke alltid kan få gjennomslag for egne ønsker og behov av hensyn til seg selv og andre. Slik lærer barnet å mestre de sosiale normer i samspill med omgivelsene. For å bistå 3-åringene i utvikling av livskompetanse vil vi gjøre følgende: 3-åringen blir mer bevisste på egne ønsker og behov. I samspill med andre barn og voksne, får de tilbakemeldinger på egen væremåte, noe som er viktig sosial læring. De kan erfare at det i en situasjon er lurere å jenke seg enn å stå steilt på egne behov og meninger. 3-åringen har behov for å hevde egne meninger og få gjennomslag for disse. De voksne støtter og oppmuntrer barnet. Det er også viktig å vektlegge at det ikke er slik at barnet i en hver situasjon kan få ønskene sine innfridd. Det kan være andre hensyn som må tas, og barnet må for eksempel vente på tur eller velge en annen leke enn den som allerede var opptatt. Barna møter en god porsjon motgang i barnehagen, «Jeg kan ikke alltid få det akkurat som jeg vil», og erfarer hva som lønner seg i samhandling med andre. 3-åringen bruker mye tid på å klare sine daglige gjøremål. Dette dreier seg for eksempel om å kle på seg selv, smøre egen mat og bære tursekken. I 3-årsalderen er barna i full gang med å utforske rolleleken. De går ut og inn av roller, og temaene i leken kan skifte fort. Barna mestrer ikke i

14 så stor grad å leke rollelek med mange av gangen. I leken utfordres de hele tiden på det å ta den andres perspektiv, og det å hevde egne meninger. Det er i denne alderen barna for alvor blir kjent med ulike bokstavlyder og gradvis tilegner seg ny uttale. Vi leser og leker med ord og uttrykk, og bruker mye sang/musikk, rim og regler. Temaarbeidet beriker språket i samspillet med barna. Barna bruker språket mer aktiv i lek og aktiviteter, og behovet for å bli forstått bidrar til språkutvikling. Barna i 3-årsalderen skal gis mulighet til å velge aktiviteter og være med på å planlegge dagene i barnehagen. De skal oppleve at innspill og egne meninger blir hørt og tatt på alvor. Da vil de også oppleve seg selv som viktige bidragsytere. 8.4 Fireåringene I 4-årsalderen har barnet utviklet sosiale ferdigheter slik at det mestrer å forholde seg til flere i lek og sosiale sammenhenger. 4-åringen øver på livet gjennom lek, og tilegner seg viktig livskompetanse. Barnet lærer sosiale strategier som er vesentlige for det å få venner, og det å være en aktiv del av en større sosial sammenheng. Det de opplever i hverdagen sin, tar de med seg inn i leken og forsker videre på. Barna bruker sin kreativitet og fantasi, og må samarbeide for å finne løsninger. I barnehagen er det viktig at barna blir verdsatt for den de er. Barna skal møtes med respekt og forståelse for det de har å bidra med. Slik utvikler de trygghet på seg selv, og mestrer det å kunne hevde egne meninger og stole på egne valg. De er aktive aktører i egne liv. For å bistå 4-åringene i utvikling av livskompetanse vil vi gjøre følgende: Rolleleken er svært viktig i denne alderen. Lekens innhold og form blir stadig mer kompleks og rollemønsteret utvidet. Vi gir barna tid og anledning til å utforske opplevelser og interesser. Barna vil i leken måtte ta selvstendige valg. De velger roller, tema og samarbeider med andre. De voksne samarbeider med barna i leken på deres premisser og støtter barnet i å utvide lekkompetansen der det er nødvendig. 4-åringen kan i stor grad ta del i planlegging og utforming av sin egen hverdag. De blir stadig mer delaktig i demokratiske prosesser og får erfare at de er med på å forme fellesskapet. Barn i denne alderen er gjerne bevisst på hva de liker å gjøre og har evnen til å planlegge fram i tid. Vi ønsker å bruke tid hver uke på å snakke om hva denne uken skal inneholde, både av faste planlagte elementer og ting som oppstår i diskusjon mellom voksne og barn. Det er viktig at alles behov blir sett og hørt, og at alle opplever at de har innvirkning på sin egen hverdag.

15 Barna skal også ha mulighet til å styre, og ta egne valg i hverdagen innenfor de rammene som til en hver tid er gjeldende. 4-åringen skal gis anledning til å bryne seg på nye utfordringer og finne løsninger til beste for seg selv og fellesskapet. Barn i denne alderen bruker språket gjennom store deler av hverdagen. Det er større forventing til å skulle formidle noe til et fellesskap, og det er mye mer, både dialog og lengre tankerekker, som skal formidles. Mange av barna blir opptatt av bokstaver, skriving og lesing i denne alderen og vi vil stimulere denne lysten med meningsfylte aktiviteter knyttet opp og mot lek og glede. 8.5 Femåringene 5-åringene går sitt avsluttende år i barnehagen. Dette året fokuserer vi på å gjøre dem best mulig i stand til å mestre sin nye skolehverdag som venter etter dette året. Barna får i barnehagen større utfordringer, mer frihet, og større spillerom når det gjelder medvirkning og påvirkning av egen hverdag. Barna gis mulighet til læring og forskning på livet gjennom lek, nysgjerrighet og appetitt på livet. 5-åringene øver på å utvikle sin selvstendighet dette siste året. Det er for eksempel viktig å mestre grunnleggende ferdigheter som det å ta vare på egne ting og det å kunne kle på seg selv. Barnet deltar i flere voksenstyrte, organiserte aktiviteter der det stilles krav til barnet om å innordne seg. Barnet må følge spilleregler i en mer definert sammenheng. I barnehagen øver barna på å slutteføre prosesser mot et mål. Det å konsentrere seg om en oppgave, motta beskjeder og fullføre dem, er noe vi jobber spesielt med mot skolestart. Vi fokuserer på å gi dem gode tilbakemeldinger på det de bidrar med, med alle sine ulikheter, slik at de opplever seg selv som verdifulle. Vi ønsker at de forlater barnehagen med denne livskompetansen, som vi mener er avgjørende for en best mulig start videre i livet. For å bistå 5-åringene i utvikling av livskompetanse vil vi gjøre følgende: 5-åringen er vitebegjærlig og har mange spørsmål om livets små og store mysterier. 5-åringene kan gå mer i dybden når det kommer til både utforsking av fakta, og filosofere over mer abstrakte tanker. Vi har samlinger med forskjellig filosofiske tema og er undrende i samspillet med dem. Vi spiller rollespill og planlegger prosjektarbeid og samarbeidsoppgaver i små og store grupper. Det er et mål å hjelpe barna til økt selvfølelse. Vi legger opp dagene slik at barna opplever mestring og føler seg betydningsfulle. Vi skaper et

16 miljø der alle tørr å hevde egne meninger, uavhengig av hva andre synes og mener. Leken i 5-årsalderen er mer kompleks og innholdsrik og det er som oftest flere barn med. Når barna har høyere lekkompetanse gir det rom for både å skape noe større ut fra egne behov og ønsker, samtidig som man lettere klarer å henge med på andres innspill og tanker. Lekkompetansen er vesentlig for i det hele tatt å kunne være en aktiv, selvstendig del av leken. I samling og andre voksenstyrte aktiviteter legger vi vekt på høy grad av deltagelse og baserer innholdet enda mer på barnas innspill og behov. De eldste barna oppfordres til i større grad å ta selvstendig ansvar i hverdagslivet, både for seg selv og andre. De liker å få ansvarsoppgaver som å hjelpe til med de minste barna, lage mat og gjøre ulike voksenoppgaver. Medvirkning handler om å ta større del i planlegging av aktiviteter, turer og arrangementer. Barna får mer erfaring med demokratiske prosesser, og refleksjoner rundt det å være del av et mangfoldig fellesskap. Det forventes at barna tar mer ansvar for seg selv og sine ting. De pakker sekken sin selv, kler på seg selv og vurderer hvilke klær de trenger. Det siste året i barnehagen har vi et spesielt fokus på språk- og begrepslæring for 5- åringene. Vi legger til rette for fortellerglede, tekstskaping og lekbetonte oppgaver. Disse er knyttet til bokstaver, tall og begreper, der barnas fantasi får blomstre. Vi bruker også tid på høytlesning, rimord, vitser og IKT. Andre forberedelser til skolestart er at det stilles større krav til deltagelse i samlinger, der de må by mer på seg selv og samtidig mestre å vente på tur.