Læringsmål. 4 - Tid. Differensiering

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Læringsmål. 4 - Tid. Differensiering"

Transkript

1 Læringsmål 7 kunne samtale om erfaringer med tidsenheten minutter kunne lese av og skrive klokkeslett som viser kvart over og kvart på Oppdag sammenhenger og diskuter. I tillegg til å jobbe med klokkeslett analogt og digitalt, som er en repetisjon fra 3. trinn, vil elevene møte sekunder, tidssoner og forskjellige måter å skrive dato på. La dem diskutere og bruke egne ord om elementene på side 4. De digitale klokke-slettene som vises, bør være kjent for elevene. Hvorfor viser de forskjellig tid? Har noen av elevene ringt til andre steder i verden der det har vært et annet klokkeslett enn i Norge? Hvilken dato vises på klokkene? Hvilken dato har elevene bursdag? Robo forteller at han har løpt 3 kilometer på 18 minutter og 23 sekunder. Hva betyr det? Hvor mange sekunder er det i ett minutt? Er noen av elevene med i en idrett der det opereres med minutter og sekunder? Differensiering Mer hjelp: Elevene kan bruke kopioriginal 2 som hjelp. De kan også løse oppgavene ved hjelp av ressursen «Klokke» på Mer utfordring: Elevene kan velge seg ut to og to klokkeslett og finne ut hvor lang tid det er mellom dem. Elevene kan også utfordres til å finne likheter og forskjeller mellom hvordan klokkeslettene uttales i Norge og i England. 4 - Tid

2 Utstyr Klokke (kopioriginal 1) Klokke med hjelp (kopioriginal 2) Elevene skal skrive klokkeslettet som vises på klokka som tekst. Elevene skal kjenne til begrepene kvart over og kvart på fra 3. trinn, men det er ikke sikkert at alle husker begrepene. Snakk derfor med elevene om hvor lenge et kvarter er i minutter, og hvor stor del det er av en time. Femten minutter er det samme som et kvarter. Elevene tegner viserne på klokka. Klokkeslettet er gitt enten som tekst eller digitalt. Nettressursen til Matte overalt Fra lærerens ressurssider kan det lastes ned flere oppgaver med regning med tid i ulike vanskelighetsgrader, som kan skrives ut. Ressursen «Klokke» viser sammenheng mellom digital og analog klokke. Klokka er fin å bruke når en skal stille klokka fram og tilbake i regneoppgaver. Aktiviteter Elevene kan komme med forslag til eksempler på ting som varer i et kvarter, og eksempler på aktiviteter som begynner eller slutter på klokkeslett med «kvart på» eller «kvart over». Elevene arbeider i grupper og finner løsningen på spørsmål som: Hvor mange minutter er det i et kvarter? Hvor mange sekunder er det i et kvarter? Hvor mange kvarter er det i en time? Hvor mange kvarter er det i tolv timer? Hvor mange kvarter er det i et døgn? Elevene lager sin egen klokke ved å bruke kopioriginal 1. Den kan kopieres på litt stivere papir. En splittbinders kan brukes til å feste viserne. Klokka kan for eksempel brukes ved at læreren eller en elev sier et klokkeslett som en annen elev skal vise på sin klokke. 5 - Tid

3 Læringsmål 7 kjenne til inndelingen av klokka i intervaller på ti og fem minutter Elevene skal skrive klokkeslettet som vises på klokka som tekst. Elevene skal kjenne til begrepene fra 3. trinn, men det er ikke sikkert at alle husker dem. Snakk med elevene om plasseringen av minuttviseren og timeviseren (den «store» og den «lille» viseren) når klokka er ti på, ti over, ti på halv og ti over halv. Elevene tegner viserne på klokka. Klokkeslettet er gitt enten som tekst eller digitalt. Differensiering Mer hjelp: Elevene kan bruke kopioriginal 1 og 2 som hjelp. De kan også løse oppgavene ved hjelp av ressursen «Klokke» på Mer utfordring: Elevene bruker klokkene på sidene 6 og 7. De kan konkurrere to eller flere mot hverandre. Hvem er den første til å finne to tidspunkter med et intervall på under to timer? Over fire? Mellom to og seks osv.? 6 - Tid

4 Utstyr Klokke (kopioriginal 1) Klokke med hjelp (kopioriginal 2) Klokkespill (kopioriginal 7A C) Elevene skal skrive hvilke to digitale klokkeslett den analoge klokka viser. De skal kjenne til begrepene fra 3. trinn, men det er ikke sikkert at alle husker dem. Snakk med elevene om plasseringen av minuttviseren og timeviseren når klokka er fem på, fem over, fem på halv og fem over halv. Spør elevene om de kan forklare forskjellen mellom ti på og fem på. Hvilken klokke har minuttviseren nærmest tolv? Hvorfor? Elevene tegner viserne på klokka. Klokkeslettet er gitt enten som tekst eller digitalt. Nettressursen til Matte overalt Fra lærerens ressurssider kan det lastes ned flere oppgaver med regning med tid i ulike vanskelighetsgrader, som kan skrives ut. Ressursen «Klokke» viser sammenheng mellom digital og analog klokke. Klokka er fin å bruke når en skal stille klokka fram og tilbake i regneoppgaver. Aktiviteter Spill klokkespill (kopioriginal 7 A C). Elevene spiller to og to. Det legges fire kort på bordet. Resten av kortene fordeles i to like store bunker, en foran hver av spillerne. Hver spiller tar opp fire kort fra bunken sin. Spillerne har nå «turen sin» annenhver gang. Oppgaven er å koble kort som hører sammen. Kortene med ord skal beskrive hele eller deler av minuttposisjonen i kort med klokkeslett. Spillerne kan legge et kort fra hånden med et klokkeslett oppå et kort på bordet, hvis kortet på bordet beskriver deler av klokkeslettet. Omvendt kan flere kort fra hånden beskrive deler av et klokkeslett på bordet. Kortet «Fritt valg» kan legges på alt. Hver spiller kan legge på ett, to eller tre kort hver gang det er spillerens tur. Kan en ikke legge på kort, må en trekke to kort fra motstanderens bunke og legge på kort en har om en nå har mulighet til det. Hver runde avsluttes med at spilleren tar kort fra sin egen bunke slik at han alltid har fire kort på hånden. Vinneren er den som først blir kvitt alle kortene sine både på hånden og i bunken. Dersom begge spillerne har gått tomme for kort i bunken og ikke blir kvitt kortene sine på hånden, vinner den som har igjen færrest kort på hånden. 7 - Tid

5 Læringsmål 7 kunne variere mellom ulike måter å angi klokkeslett på vite at det er 60 minutter i en time og bruke det i praktiske sammenhenger Klokkeslettene skal oppgis både som tekst og som digital tid formiddag og ettermiddag. Elevene fyller ut det som mangler. I denne oppgaven arbeider elevene med inndelinger av klokkeslett i minutter. Det kan være vanskelig for noen elever å holde orden på klokka. Bruk ressursen «Klokke» på nettressursen til å samtale om de forskjellige tidspunktene. Denne klokka viser både analoge og digitale tidspunkter ned til hele minutter. Still klokka til et valgfritt tidspunkt og spør om elevene har forslag til hvordan tidspunktet uttales. Er det noen sammenheng mellom analog eller digital tid og måten vi uttaler klokkeslettet på? Kan elevene finne et mønster her? Differensiering Mer hjelp: På side 8 kan elevene bruke kopioriginal 2, «Klokke med hjelp». På side 9 kan du oppfordre elevene til å gjøre om tida i oppgavene fra timer til minutter. Mer utfordring: På side 8 kan elevene oversette teksten til engelsk. På side 9 kan de prøve å finne flere svar på oppgavene. 8 - Tid

6 Utstyr Klokke med hjelp (kopioriginal 2) Klokkememory 1 (kopioriginal 5) Klokkememory 2 (kopioriginal 6) Skiltet viser hvor lang tid i minutter det tar å gå til de forskjellige stedene. Oppgavene der elevene skal foreslå ulike turer, er åpen. Det vil si at det kan være flere løsninger. Elevene skal ikke finne alle løsningene, men bestemme en løsning som passer til oppgaven. Elevene må kunne veksle mellom minutter og timer, og de må vite at det er 60 minutter i en time. Oppgaven kan lastes ned fra nettressursen og gjøres i regneark. Utstyr Elevene kan bruke regnearket «Turer i minutter» som hjelp til å løse oppgavene. De skriver inn antall minutter og får svar i antall timer og minutter. Nettressursen til Matte overalt Fra lærerens ressurssider kan det lastes ned flere oppgaver med regning med tid i ulike vanskelighetsgrader. Med regnearket «Omgjøring tid» kan læreren skrive ut flere oppgaver av samme type som på side 8. Ressursen «Klokke» viser sammenheng mellom digital og analog klokke. Klokka er fin å bruke når en skal stille klokka fram og tilbake i regneoppgaver. Aktiviteter Klokkememory (kopioriginal 5 eller 6): Elevene går sammen i grupper og spiller klokkememory. Den første eleven trekker to kort. Dersom begge kortene viser likt tidspunkt (analogt, digitalt eller med tekst), beholder eleven kortene og trekker nye. Dersom kortene viser forskjellige klokkeslett, går turen videre til den andre eleven. Bestem selv om kopioriginal 5 eller 6 skal brukes. Kopioriginal 5 har tidspunkter ned til fem minutters intervaller, og kopioriginal 6 har minuttintervaller. Samtal med elevene om fordeler og ulemper ved å bruke tid som mål for avstand. En tur som for eksempel er beregnet til å ta 30 minutter, vil ta kortere eller lengre tid alt etter vær, terreng og dagsformen hos turgåeren. 9 - Tid

7 Læringsmål 7 kunne finne tidsforskjellen mellom to klokkeslett (digitale) kunne lese av informasjon fra en busstabell Elevene finner tidsforskjellen mellom to klokkeslett. Forskjellen er mindre enn to timer, slik at elevene kan ta utgangspunkt i det første klokkeslettet og beregne hvor mange minutter det er til nærmeste time. Deretter kan de legge sammen disse minuttene med antall minutter som neste klokkeslett viser. Svaret er dermed tidsforskjellen. Elevene skal skrive tidsforskjellen både som minutter og som timer og minutter. Minn elevene på at det er 60 minutter i en time. Differensiering Mer hjelp: På side 10 kan elevene bruke en analog klokke som hjelp. De kan også oppfordres til å telle hvor mange minutter det er til neste hele time. På side 11 kan elevene bruke en analog klokke som hjelp, eller de kan bruke ressursen «Klokke» på nettressursen til Matte overalt. På de spørsmålene som dreier seg om en spesifikk avgang, kan du veilede dem om hvordan de finner hvilken avgang det er. Mer utfordring: På side 10 kan elevene arbeide med større tidsintervaller. Du kan laste ned og skrive ut flere oppgaver fra nettressursen til Matte overalt. På side 11 kan elevene lage flere spørsmål til busstabellen og bytte oppgaver med hverandre Tid

8 Utstyr Lokale tog- eller bussruter Tabellen viser bussruter fra Oslo til Bø i Telemark, der fire avganger fra Oslo står oppført. Elevene bruker tabellen til å svare på spørsmålene. Noen av spørsmålene dreier seg om en spesifikk avgang, slik at elevene må vurdere hvilken av de fire kolonnene de skal ta utgangspunkt i. Nettressursen til Matte overalt Fra lærerens ressurssider kan det lastes ned flere oppgaver med regning med tid i ulike vanskelighetsgrader. Med regnearket «Tidsforskjell» kan læreren skrive ut flere oppgaver av samme type som på side 10. Regnearket «Tid kalkulator» kan elevene bruke til å regne fram og tilbake med tid, og finne ut hvor lang tid det er mellom to klokkeslett. Ressursen «Klokke» viser sammenhengen mellom digital og analog klokke. Klokka er fin å bruke når en skal stille klokka fram og tilbake i regneoppgaver. Aktiviteter Bruk lokale tog- eller bussruter. Elevene går sammen i grupper og lager oppgaver med utgangspunkt i rutetabellene. Deretter bytter gruppene oppgaver og løser dem. Elever som tar buss til skolen, kan oppfordres til å studere busstabellen på stoppestedet og notere om bussen er forsinket og hvor stor forsinkelsen eventuelt er. De kan gjerne bruke resultatene til å føre statistikk Tid

9 Læringsmål 7 kunne finne tidsforskjellen mellom to klokkeslett Tabellen viser soloppgang og solnedgang første dag i hver måned i Trondheim. Elevene skal bruke den tomme tallinja som hjelp til å finne hvor lenge sola er oppe. Elevene velger selv hvordan de vil hoppe på tallinja. Eksempelet for 1. januar viser at det først hoppes til nærmeste time, deretter antall hele timer, det vil si fram til hele timer for solnedgang. Det siste hoppet tilsvarer antall minutter over hele time ved solnedgang. Minn elevene på at det er 60 minutter i en time. Det vil si at når de skal hoppe til nærmeste time, må de hoppe fram til 60 for å finne antall minutter. Samtal med elevene om de har brukt andre strategier enn de som er vist i eksempelet. Differensiering Mer hjelp: Elevene bruker en analog klokke (kopioriginal 1) til å telle antall minutter til nærmeste time, antall timer, og antall minutter over den hele timen ved solnedgang. Mer utfordring: Elevene kan forsøke å finne differansen mellom klokkeslettene ved hjelp av oppstilt subtraksjon. De må da passe på at minnetallet ved veksling er seks ved overgangen mellom timer og ti-minuttene Tid

10 Utstyr Klokke (kopioriginal 1) Nettressursen til Matte overalt Fra lærerens ressurssider kan det lastes ned flere oppgaver med regning med tid i ulike vanskelighetsgrader. Regnearket «Tidsforskjell med tallinje» gir trening i å bruke tallinje for å regne ut tidsforskjeller. Regnearket «Tid kalkulator» kan elevene bruke til å regne fram og tilbake med tid, og finne ut hvor lang tid det er mellom to klokkeslett. Ressursen «Klokke» viser sammenhengen mellom digital og analog klokke. Klokka er fin å bruke når en skal stille klokka fram og tilbake i regneoppgaver. Aktiviteter Fire elever konkurrerer parvis mot hverandre. Hver enkelt elev skriver ned et klokkeslett uten at noen av de andre ser hva denne eleven har skrevet. Hvert par sammenlikner deretter klokkeslettene sine, og det paret som har størst tidsforskjell, får ett poeng. Det første paret som oppnår fem poeng, har vunnet. En annen variant er at elevene bytter parkamerater fra runde til runde. Poengene gis da individuelt, og den eleven som først får fem poeng, har vunnet. Elevene kan registrere soloppgang og solnedgang lokalt, og sammenlikne det de finner, med andre steder. De kan gjerne bruke Er sola oppe i et lengre eller kortere tidsintervall? Klarer elevene å begrunne svaret? 13 - Tid

11 Læringsmål 7 bruke analog klokke til å vise tidsintervaller gjøre om mellom minutter og sekunder Elevene skal tegne to klokkeslett i de tomme klokkene slik at tidsforskjellen blir det gitte tidsintervallet. Elevene velger selv et starttidspunkt og plasserer viserne slik at de viser dette tidspunktet. Det enkleste er å ta utgangspunkt i klokka 12. Snakk gjerne med elevene om valget av starttidspunkt, og om at de på den måten kan være med på å bestemme vanskelighetsgrad. Hvor mange timer og minutter er det i 1,5 time? Differensiering Mer hjelp: På side 14 kan en tipse elevene om at de kan stille den første klokka på 12 og deretter telle seg fram så mange timer og minutter som tidsintervallet er. På side 15 kan de bruke «Tid og brøk» (kopioriginal 4) 1 3 som hjelp. For å finne hvor mange sekunder det er i minutt, finner elevene klokka på kopioriginalen som er delt i tre, og leser av antall sekunder. Mer utfordring: Oppgavene på side 14 kan gjøres mer utfordrende dersom klokka til venstre ikke står på hele eller halve timer. På side 15 kan elevene også finne ut hvor mange sekunder det er i en time, hvor mange minutter det er i 12 timer, hvor mange minutter i ett døgn, hvor mange sekunder i 10 timer, osv Tid

12 Informasjonen kan brukes som en oppsummering av kjente enheter for tid. Nytt er sekunder. Hva kan måles i sekunder, i minutter, i dager? Kan elevene komme med forslag til ting som kan illustrere hvor lenge ett sekund er? Utstyr Tid og brøk (kopioriginal 4) Stoppeklokke Elevene skal skrive tallene som mangler. De må vite at det er 60 sekunder i et minutt. Minutter angitt som brøk kan illustreres på en analog klokke, som vist på kopioriginal 4. Elevene skriver tallene som mangler. Legg merke til om alle registrerer at det brukes forskjellige benevninger i oppgaven. Forstår de tid oppgitt i desimaltall? Hvor mange minutter er 30 sekunder? La elevene bruke et kladdeark til å gjøre mellomregninger som trengs. Elevene skal lære å lage et regneark som oppgir alderen deres i måneder, uker, dager, timer, minutter og sekunder. De følger instruksjonene på regnearket. Nettressursen til Matte overalt Fra lærerens ressurssider kan regnearket «Alderen din» lastes ned. Her kan elevene taste inn alderen sin og få alderen oppgitt i ulike enheter. Aktiviteter La elevene prøve å regne ut sin egen alder oppgitt i måneder, uker, dager, timer og kanskje minutter. Presenter gjerne resultatene på tavla. Elevene kan taste inn sin egen alder i regnearket «Alderen din». To og to elever er utstyrt med stoppeklokke. De skal ta tida på hverandre etter tur. Hvem kommer nærmest i å gjette hvor langt ett minutt er når de sitter i ro? Hvem kommer nærmest i å gjette hvor langt ett minutt er når de samtidig regner denne oppgaven: = Elevene skal forsøke å bestemme lengden av ett minutt uten å bruke tekniske hjelpemidler, men de kan oppfordres til å velge eget hjelpemiddel som pulsslag, synge en sang én eller flere ganger, gjenta tallord som «tusen-og-en, tusen-og-to» osv., eller å bruke klapping, tromming eller annet. La elevene få en prøve på for eksempel 10 sekunder til justering før tidtakingen begynner. Læreren avgjør hvordan tidtakingen praktisk skal gjennomføres, og bestemmer inndelingen i par eller grupper. Hvem kommer nærmest, og med hvilken framgangsmåte? 15 - Tid

13 Læringsmål 7 addere og subtrahere med minutter og sekunder bli kjent med tidels og hundredels sekunder Bildet viser Robos spilleliste med sangtitler, artister og hvor lenge hver sang varer. Samtal med elevene om bruk av kolon (:) som skilletegn mellom minutter og sekunder. Denne skrivemåten anvendes ved tidsanvisningene innenfor musikk. I Norge bruker vi vanligvis punktum for å skille mellom minutter og sekunder. Oppgavene trener elevene i addisjon og subtraksjon av ulike tider, og i omgjøring mellom minutter og sekunder. Differensiering Mer hjelp: På side 16 kan elevene få oppgitt i sekunder hvor lenge sangene varer. På side 17 må elevene vite at det er ti tidels sekunder i ett sekund. Elevene kan fylle inn tidene i en slik tabell: Time Minutter Sekunder Hundredeler.., Mer utfordring: På side 16 kan elevene finne ut hvor lenge hele spillelista varer. På side 17 kan de finne forskjellen mellom verdensrekord og norgesrekord i forskjellige friidrettsøvelser der det opereres med tideler og hundredeler Tid

14 I flere tilfeller, for eksempel i en del idrettsgrener, trengs det måleenheter som er mer nøyaktige enn hele sekunder. Da brukes tidels sekunder og hundredels sekunder. Det er ti tidels sekunder i ett sekund og hundre hundredels sekunder i ett sekund. Utstyr Stoppeklokke Når det gjelder tidsvarighet i timer, minutter og sekunder, bruker vi punktum som skilletegn. Verdensrekorden for 50 kilometer kappgang er på , som betyr 3 timer, 34 minutter og 13 sekunder. Komma som skilletegn brukes bare ved desimaltall. Tideler og hundredeler (for eksempel i forbindelse med tidtaking) er desimaltall: Det går ti tideler på et sekund. Derfor skriver vi verdensrekorden på 60 meter 6,39 med komma som skilletegn: 6 sekunder og 39 hundredeler. Elevene skal skrive hva de forskjellige tidsmålingene betyr i tidslengder. Når filmen på kino varer i 1.42, betyr det 1 time og 42 minutter, ikke 1 minutt og 42 sekunder, siden måten vi beskriver tida på, er kontekstavhengig. Hvilken skal ut? Forslag til løsninger kan være at klokka skal ut fordi den viser et klokkeslett, og ikke fem minutters varighet som de andre alternativene. Programmet skal ut fordi det er det eneste tidsintervallet på fem minutter som er oppgitt mellom to klokkeslett. «Robos hit» skal ut fordi det er det eneste alternativet som ikke er knyttet til klokkeslettet Eggene skal ut fordi det er det eneste alternativet som kun er skrevet med tekst. Aktiviteter I forbindelse med kroppsøvingsfaget kan elevene måle sin egen puls. Pulsen avspeiler hjerteslagene, og de finner den ved å telle den rytmiske variasjonen i en blodåre i ett minutt. Elevene måler hvilepulsen før aktivitetene begynner, pulsen rett etter trening, to minutter etter trening og fire minutter etter trening. Hver elev fører målingene sine inn i en tabell og lager et søylediagram. Resultatene kan brukes som utgangspunkt for en grafisk framstilling på tavla der for eksempel de laveste og høyeste verdiene, og gjennomsnittet for klassen, kan illustreres. Elevene kan bruke stoppeklokke med tideler og hundredeler for å finne ut hvem som kan få en binders til å dale så langsomt som mulig, jf. frøspredning fra trær. Frø fra lønn har for eksempel «neser» som gjør at de roterer og fraktes med vinden. Elevene bruker hjelpemidler som papir, plast eller liknende til å lage en «fallskjerm» til bindersen. Deretter finner de en fallstrekning på rundt 3 5 meter og måler hvor lang tid det tar for bindersen å treffe bakken Tid

15 Læringsmål 7 kjenne til hvordan datoer skrives sammenlikne klokkeslett på ulike steder i verden ved hjelp av tidssoner Det er bestemte regler for hvordan datoer skal skrives. Likevel blir de ofte skrevet feil, enten det gjelder bruk av mellomrom eller skråstrek. Gyldige varianter er: , og Internasjonal standard er: , altså med året skrevet først, deretter måneden og til slutt dagen. Samtal i klassen om det er noen som kjenner denne skrivemåten. Det kan være elever fra andre land som bruker den internasjonale måten. Merk at punktumet må med når datoen står uten årstall. Da er det snakk om et ordenstall niende, ikke ni, for eksempel slik: eller (leses «tjuefemte i niende», ikke «tjuefemte i ni»). Når måneden skrives med bokstaver, skal det være mellomrom mellom punktumet og måneden, slik: 8. januar. Elevene skal sette kryss over de datoene som ikke eksisterer. Det er forskjellige årsaker til at datoene er skrevet feil fins for eksempel ikke, for det er bare 30 dager i november fins heller ikke, for det er bare 12 måneder i et år. De aller fleste matvareprodukter er stemplet med en dato. Produktet bør helst være benyttet før den datoen. Elevene skal gjenkjenne datoer på de tre bildene og regne ut antall dager det er til, eller det er siden siste bruksdato. Bruk gjerne knokene for å finne antall dager i hver måned. Differensiering Mer hjelp: På side 18 kan elevene bruke en kalender som hjelp til å telle antall dager fram eller tilbake fra 16. november. På side 19 kan elevene tenke tidssonene som en tallinje fra -9 til De bruker tallinja som hjelp til å hoppe fram eller tilbake for å finne tidsforskjellene. Mer utfordring: På side 18 kan elevene ta utgangspunkt i datoen i dag, og finne hvor mange dager det er siden holdbarhetsdatoen gikk ut. På side 19 kan elevene ta utgangspunkt i hvor mye klokka er akkurat nå, og finne hva den er i de andre byene. De kan også plassere flere steder på kartet for å finne riktige tidssoner. Bruk for eksempel nettsider som eller Tid

16 Bildet viser hvordan vi kan bruke knokene sammen med en huskeregel for hvor mange dager det er i hver måned. Begynn på den ytterste håndknoken, som representerer januar med 31 dager. Fortsetter vi videre, kommer vi til et mellomrom mellom knokene. Knokene representerer 31 dager og mellomrommene 30 dager, med unntak av februar som har 28 eller 29 dager. Utstyr Tom emballasje Kalender Det er viktig å være klar over tidssonene når en har kontakt med personer fra andre land. Det gjelder også barn og ungdom som kan komme i kontakt med personer mange steder i verden via datamaskinen, eller som reiser til fjerne destinasjoner eller har familie i andre verdensdeler. Elevene skal bruke kartet med tidssonene til å svare på spørsmålene. Fargekoden øverst på kartet avgjør hvilken tidssone byene ligger i. For eksempel ligger Beijing i tidssone +8, men er farget lilla og er derfor i tidssone +7. Nettressursen til Matte overalt Fra lærerens ressurssider kan regnearket «Antall måneder og antall dager» lastes ned. Læreren kan skrive ut oppgaver som gir elevene øvelse i å regne ut antall måneder og dager mellom datoer. Ved å taste F9 kan en generere nye oppgaver. Aktiviteter Elevene tar med tomemballasje hjemmefra eller fra skolen og undersøker datostemplingen på varene. Hvilke varer har lang holdbarhetsperiode? Hvilke varer har kort holdbarhetsperiode? Hvorfor? Her må elevene finne produksjonsdatoen og sammenholde den med utløpsdatoen for å kunne svare på spørsmålene. Elevene går sammen i grupper. De skal undersøke mer om historien om tidssoneinndelingen. Filosofer over om Norge burde ha én, to eller flere tidssoner. Hvordan ville det ha vært i USA eller Russland om det ble brukt én tidssone for hele landet? 19 - Tid

17 Læringsmål 7 kjenne til inndelingen av klokka i intervaller på fem og ti minutter addere og subtrahere med minutter og sekunder kunne finne tidsforskjellen mellom to digitale klokkeslett sammenlikne klokkeslett på ulike steder i verden ved hjelp av tidssoner Elevene testes i å lese av og skrive klokkeslettet. De skal skrive klokkeslettet som digitalt formiddag «09.15» og ettermiddag «21.15». En vanlig feil er å skrive i stedet for Dette oppklares ved å telle timene videre fra kl. 12. Elevene kan også benytte at det er 12 timer mellom formiddags- og ettermiddagstid, og regne ut klokkeslettet. Klokke med hjelp (kopioriginal 2) kan være en hjelp for elevene. Elevene skal tegne timeviser og minuttviser på klokkene. Det kan være vanskelig å plassere timeviseren presist mellom hele timer. Poenget er å gjøre en skjønnsmessig vurdering i forhold til antall minutter over hel time. I «kvart på fire» har timeviseren gått tre firedeler av veien mellom 3 og 4. Når klokka er «fem på to», har timeviseren nådd nesten fram til 2, og når klokka er «fem over halv», peker timeviseren om lag midt mellom de hele timene. Når det gjelder minuttviseren vil besvarelsene vise om elevene har forstått hva et kvarter tilsvarer i minutter, og hva uttrykkene «på» og «over» betyr i forhold til hel og halv time. Minuttviseren skal være nøyaktig plassert på minuttmarkeringene. Klokke med hjelp (kopioriginal 2) kan være en hjelp for elevene. Videre i arbeidsboka Elever som ikke behersker oppgavene i «Kan jeg dette?», bør arbeide med oppgavene «Mer hjelp» og «Mer trening». Elevene som klarer oppgavene i «Kan jeg dette?», bør arbeide med oppgavene «Mer trening» og «Mer utfordring». Oppgave Mer hjelp Mer trening Mer utfordring Tid

18 Robo forteller det som elevene må vite for å kunne løse oppgaven. I oppgaven kan elevene legge sammen sekundene og få 61 sekunder. 61 sekunder er lik 1 minutt og 1 sekund. Svaret blir derfor Om elevene skriver 5.1, kan de likevel ha forstått oppgaven. Spør elevene om hva som er forskjellen på 5.01 og De må altså gjøres oppmerksomme på at det skal være to sifre på sekundplassene. Utstyr Klokke med hjelp (kopioriginal 2) Å kunne regne ut hvor lenge det er mellom to klokkeslett er nyttig. Tallinja er til god hjelp. Elevene skriver og hopper 32 minutter fram til 10.00, 5 timer fram til og 52 minutter fram til Da kan de summere 32 minutter + 5 timer + 52 minutter, og få svaret 6 timer og 24 minutter. Utfordringen er å huske at det er 60 minutter i en time i addisjonen av Tidsintervallet er differansen mellom solnedgang og soloppgang, og klokkeslettene kan settes opp som et subtraksjonsstykke. Men dette forutsetter at man bruker 6 i minnetall i stedet for 10 mellom timene og ti-minuttene. På dette trinnet frarådes derfor denne framgangsmåten. Klokke med hjelp (kopiororiginal 2) er illustrativ og enda sikrere å bruke når en skal regne overgang mellom minutter og timer riktig. Elevene stiller klokka fram og regner på tilsvarende måte som ved bruk av tallinja. Dersom elevene ikke har regnet riktig i denne oppgaven, vil de oftest oppdage sine egne feil ved å forklare hvordan de gikk fram for å finne løsningen. Denne oppgaven er enklere og dreier seg om å finne tidsforskjellen i hele timer mellom to klokkeslett. Klokkeslettene er innenfor samme dato Tid

Læringsmål. 4 - Tid. Differensiering

Læringsmål. 4 - Tid. Differensiering Læringsmål 7 kunne samtale om erfaringar med tidseininga minutt kunne lese av og skrive klokkeslett som viser kvart over og kvart på Oppdag samanhengar og diskuter. I tillegg til å arbeide med klokkeslett

Detaljer

5. kurskveld på Ila. Måling, prosentregning og grunnleggende geometri

5. kurskveld på Ila. Måling, prosentregning og grunnleggende geometri 5. kurskveld på Ila. Måling, prosentregning og grunnleggende geometri Målinger finnes naturlig i hverdagen vår. Denne kurskvelden skal vi forsøke å møte de ulike begrepene slik som ungene møter dem og

Detaljer

Presentasjon av Multi

Presentasjon av Multi Presentasjon av Multi Mellomtrinnet Eksempler på Multi i praktisk bruk Faglig fokus og tydelige læringsmål Nettstedet Tilpasset opplæring Ulike oppgavetyper og aktivitetsformer Faglig fokus og tydelige

Detaljer

Posisjonsystemet FRA A TIL Å

Posisjonsystemet FRA A TIL Å Posisjonsystemet FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til posisjonsystemet P - 2 2 Grunnleggende om posisjonsystemet P - 2 3 Titallsystemet P - 3 4 Posisjonsystemet

Detaljer

Halvårsplan/årsplan i Matematikk for 2. trinn 2015/2016 Tema Læringsmål Grunnleggende ferdigheter

Halvårsplan/årsplan i Matematikk for 2. trinn 2015/2016 Tema Læringsmål Grunnleggende ferdigheter Uke/ perio de Kompetansemål KL- 06 33-39 TALL bygge mengder opp til 10, tiergrupper. Bruke tallinjen til beregning og til å vise tallstørelser. Halvårsplan/årsplan i Matematikk for 2. trinn 2015/2016 Tema

Detaljer

Årsplan i Matematikk

Årsplan i Matematikk Årsplan i Matematikk Tidspunkt (uke eller mnd) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: 5A Kap 1: God start Kunne utvikle og bruke ulike regnemetoder for addisjon og subtraksjon

Detaljer

Alle teller. - en introduksjon. Ny GIV 1. samling 2012/2013 Anne-Gunn Svorkmo Astrid Bondø Svein Hallvard Torkildsen

Alle teller. - en introduksjon. Ny GIV 1. samling 2012/2013 Anne-Gunn Svorkmo Astrid Bondø Svein Hallvard Torkildsen Alle teller - en introduksjon Ny GIV 1. samling 2012/2013 Anne-Gunn Svorkmo Astrid Bondø Svein Hallvard Torkildsen Håndbok - for lærere som underviser i matematikk i grunnskolen Forfatteren: Professor

Detaljer

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Gr.ferdigheter Vurdering. Jeg kan lese av og plassere i rutenett og koordinatsystem.

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Gr.ferdigheter Vurdering. Jeg kan lese av og plassere i rutenett og koordinatsystem. Mer enn 1000 og mindre enn 0 Koordinatsystem Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Grunnleggende ferdigheter Vurdering 34-36 36-41 Elevene skal kunne lese av, plassere og beskrive

Detaljer

ADDISJON FRA A TIL Å

ADDISJON FRA A TIL Å ADDISJON FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til addisjon 2 2 Grunnleggende om addisjon 3 3 Ulike tenkemåter 4 4 Hjelpemidler i addisjoner 9 4.1 Bruk av tegninger

Detaljer

Kolbotn skole et godt sted å lære, en glede å være

Kolbotn skole et godt sted å lære, en glede å være Fag: KRLE Trinn: 3.trinn Periode: 1 (august oktober) Skoleår: 2015/2016 Filosofi og etikk Utrykke tanker om livet, tap og sorg, godt og ondt og gi Ukeprøver respons på andres tanker. Samtale om familieskikker

Detaljer

Tallinjen FRA A TIL Å

Tallinjen FRA A TIL Å Tallinjen FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til tallinjen T - 2 2 Grunnleggende om tallinjen T - 2 3 Hvordan vi kan bruke en tallinje T - 4 3.1 Tallinjen

Detaljer

BRUKSANVISNING. Bucket Blast Spill- og aktivitetssett. Inneholder:

BRUKSANVISNING. Bucket Blast Spill- og aktivitetssett. Inneholder: BRUKSANVISNING Bucket Blast Spill- og aktivitetssett Inneholder: 24 erteposer 4 x 6 farger 6 bøtter i ass. farger 6 belter for bøttene 6 øyebind i ass farger 4 kjegler Innendørs spill (I) Utendørs spill

Detaljer

Regelhefte for: Terninger (-9 til 10)

Regelhefte for: Terninger (-9 til 10) Regelhefte for: Terninger (-9 til 10) Trening i tallinje I Vanskelighetsnivå: 3. klasse og oppover. Utstyr:En hvit og en rød spesialterning (-9 til 10). Aktivitet: Spillerne kaster terningene annenhver

Detaljer

GODE ALGORITMER. Mekanisk regneferdighet. Forskningens konklusjon. Hva kreves i læreplanen? Var alt bedre før? 17.09.2012

GODE ALGORITMER. Mekanisk regneferdighet. Forskningens konklusjon. Hva kreves i læreplanen? Var alt bedre før? 17.09.2012 Mekanisk regneferdighet GODE ALGORITMER IKKE SØRGELIG SUBTRAKSJON OG DYSTER DIVISJON Bjørnar Alseth Multi i Vest 2012 Forskningens konklusjon Hva kreves i læreplanen? Forskerne er enige om 1. Vi må ikke

Detaljer

Kjennetegn på måloppnåelse TALL OG ALGEBRA. Kunne plassverdisystemet for hele- og desimaltall

Kjennetegn på måloppnåelse TALL OG ALGEBRA. Kunne plassverdisystemet for hele- og desimaltall MATEMATIKK 6.trinn KOMPETANSEMÅL Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse TALL OG ALGEBRA Elevene skal: Beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltall.

Detaljer

Regler for: getsmart Kids. - Regning med sedler og mynt!

Regler for: getsmart Kids. - Regning med sedler og mynt! Regler for: getsmart Kids - Regning med sedler og mynt! Det anbefales at man først ser på powerpoint-reglene når man skal lære seg ulike spill med kortstokkene! Sjekk hjemmesiden for flere powerpoint-presentasjoner.

Detaljer

Tiervenner erteposegjemsel

Tiervenner erteposegjemsel Telle til 10 Mål: Elevene skal kunne rekketelle til 10, i stigende og synkende rekkefølge. Antall elever: minst 10 elever. Kjegler med tallene 1 til 10. (Bruk kjegleovertrekk på 0-kjeglen og skriv lapp

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til Kapittel 12 i Her bor vi 1

Veiledning og tilleggsoppgaver til Kapittel 12 i Her bor vi 1 Veiledning og tilleggsoppgaver til Kapittel 12 i Her bor vi 1 Generelt om kapittel 12 Når går bussen? Dette kapittelet handler i stor grad om ulike transportmidler. Åpningsbildet på side 174 gir rik anledning

Detaljer

Fagplan, 4. trinn, Matematikk

Fagplan, 4. trinn, Matematikk Fagplan, 4. trinn, Matematikk Måned Kompetansemål - K06 Læringsmål / delmål Kjennetegn på måloppnåelse / kriterier Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: August UKE 33, 34 OG 35. September UKE 36-39

Detaljer

Brøker med samme verdi

Brøker med samme verdi Kapittel 7 Brøk Mål for det du skal lære: regne om mellom blandet tall og uekte brøk forkorte og utvide brøker, finne fellesnevner regne om mellom brøk og desimaltall ordne brøker etter størrelse og plassere

Detaljer

KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINNET Tall:

KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINNET Tall: KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINNET Tall: 1. Telle til 100, dele opp og byggemengder oppt il 10, sette sammen og dele opp tiergrupper. 2. Bruke tallinjen til beregninger og å angi tallstørrelser. 3. Gjøre overslag

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4.TRINN

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4.TRINN Balsfjord kommune for framtida Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida. ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4.TRINN 2017-18 *Vi bruker læreverket Multi 4. Oppgaveboka

Detaljer

Desimaltall FRA A TIL Å

Desimaltall FRA A TIL Å Desimaltall FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side Innledning til desimaltall D - 2 2 Grunnleggende om desimaltall D - 2 2. Tideler, hundredeler og tusendeler D - 6 3 Å regne

Detaljer

Halvårsplan i matematikk Vår 5. trinn 2011-2012

Halvårsplan i matematikk Vår 5. trinn 2011-2012 Halvårsplan i matematikk Vår 5. trinn 2011-2012 UKE 1 EMNE / PÅ SKOLEN Varmt og kaldt Tallinjen SIDE TALL RØD 12 13 SIDE TALL Gul 22 23 HJEMMELEKSE GRØNN RØD SVART Du skal vite hvordan man setter opp en

Detaljer

Regler for: - Regning med tall! Det anbefales at man først ser på powerpoint-reglene når man skal lære seg ulike spill med kortstokkene!

Regler for: - Regning med tall! Det anbefales at man først ser på powerpoint-reglene når man skal lære seg ulike spill med kortstokkene! Regler for: getsmart Kids - Regning med tall! Det anbefales at man først ser på powerpoint-reglene når man skal lære seg ulike spill med kortstokkene! Sjekk hjemmesiden for flere powerpoint-presentasjoner.

Detaljer

TURNERINGSREGLEMENT NORSK SCRABBLEFORBUND

TURNERINGSREGLEMENT NORSK SCRABBLEFORBUND TURNERINGSREGLEMENT NORSK SCRABBLEFORBUND 1. UTSTYR 1.1. Brett. Det brukes scrabblebrett av vanlig størrelse. Dersom det brukes et dreibart brett, eller et vanlig brett utstyrt med en dreiemekanisme, skal

Detaljer

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden:

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Matematikk År:2012-2013 Trinn og gruppe: 4. trinn Lærer: Henriette Hjorth Røen og Katrine Skaale Johansen Uke Årshjul Hovedtema Kompetansemål Delmål

Detaljer

Multi 4A s.1-17 Oppgavebok s. 2-6

Multi 4A s.1-17 Oppgavebok s. 2-6 ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2014/2015 Utarbeidet av: Hilde Marie Bergfjord Læreverk: Multi 4 UK TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING E 34 Repetisjon 35 36 Koordinatsystemet Multi

Detaljer

Læringstrapp tall og plassverdisystemet

Læringstrapp tall og plassverdisystemet Læringstrapp tall og plassverdisystemet 4. Bruke enkle brøker som 1/2, 1 /4, 1 /3, 1 /6, 1 /8, 1 /10 og enkle desimaltall som 0,5, 0,25, 0,75, og 0,1 i praktiske sammenhenger. Gjenkjenne partall, oddetall,

Detaljer

LDB. Flere oppgaver Løsningsforslag Kapittelprøve Verktøyopplæring Twig-arbeidsark Kopioriginaler

LDB. Flere oppgaver Løsningsforslag Kapittelprøve Verktøyopplæring Twig-arbeidsark Kopioriginaler LÆRERENS D IGITALBOK LDB Flere oppgaver Løsningsforslag Kapittelprøve Verktøyopplæring Twig-arbeidsark Kopioriginaler Et mål for arbeidet med de to første kapitlene er at elevene skal kunne sammenlikne

Detaljer

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Repetisjon Koordinatsystemet

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Repetisjon Koordinatsystemet ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN Utarbeidet av: Espen Larsen Læreverk: Multi 4 ab UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Repetisjon Koordinatsystemet 35 36 37 -beskrive plassering

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK: SKOLEÅRET 2016/2017

ÅRSPLAN I MATEMATIKK: SKOLEÅRET 2016/2017 ÅRSPLAN I MATEMATIKK: SKOLEÅRET 2016/2017 Faglærer: Dorthea Ledang Fagbøker/lærestoff: Radius 3a grunnbok og Radius 3b grunnbok. Mnd August Læreplanmål (kunnskapsløftet) Delmål Tema/emne Kunne dele hele

Detaljer

Ukemål (Konkretiserte mål fra Fagplan) Prøver (Hentet fra prøveplan). Småprøver kan legges inn av teamene. og organisering

Ukemål (Konkretiserte mål fra Fagplan) Prøver (Hentet fra prøveplan). Småprøver kan legges inn av teamene. og organisering Uke Fagemne (Hentet fra Fagplan) 34 Rutenett og koordinatsystem Ukemål (Konkretiserte mål fra Fagplan) Jeg kan plassere punkter i et koordinatsystem og beregne avstander langs aksene. Læringsstrategier,

Detaljer

Mynter. Fordeling av ulike Totalt antall mulige

Mynter. Fordeling av ulike Totalt antall mulige Tema: Sannsynlighet Aktiviteter: Kronestykker 5 ulike cola-typer beger papir og blyant karameller og 3 kinderegg Tidsbruk: 2 timer Utstyr: Anskaffelse av utstyr: Dette er utstyr de fleste har fra før.

Detaljer

Familiematematikk MATTEPAKKE 3. Trinn

Familiematematikk MATTEPAKKE 3. Trinn Familiematematikk MATTEPAKKE 3. Trinn May Renate Settemsdal og Ingvill Merete Stedøy Aktiviteter Geobrett Hvor mange forskjellige kvadrater kan du finne? Hvor mange kvadrater av ulik størrelse kan du

Detaljer

Fagplan Matte, 3. trinn, 2010/2011

Fagplan Matte, 3. trinn, 2010/2011 Fagplan Matte, 3. trinn, 2010/2011 Måned Kompetansemål K06 Læringsmål / Delmål Kjennetegn på måloppnåelse / kriterier August 34-35 Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: samle, sortere, notere og

Detaljer

Tall, forståelse og eksamen Videregående skole (1P, 2P og 2PY)

Tall, forståelse og eksamen Videregående skole (1P, 2P og 2PY) Tall, forståelse og eksamen Videregående skole (1P, 2P og 2PY) Oslo, 16.-17.10.14 Astrid Bondø 19-Nov-15 Bygda Alvfjord Eksamen har i dag 5000 innbyggere. 2P 2014 Man regner med at innbyggertallet vil

Detaljer

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Hele året. Jeg kan nevne alle dagene i en uke. Jeg kjenner igjen norske mynter.

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Hele året. Jeg kan nevne alle dagene i en uke. Jeg kjenner igjen norske mynter. Årsplan MATEMATIKK 1. TRINN 2016/2017 Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Hele året Nevne dager, måneder og enkle klokkeslett Jeg kan nevne alle dagene i en uke. - Bruke kalender

Detaljer

ÅRSPLAN. Grunnleggende ferdigheter

ÅRSPLAN. Grunnleggende ferdigheter ÅRSPLAN Skoleåret: 2015/16 Trinn: 5 Fag: Matematikk Utarbeidet av: Trine og Ulf Mnd. Kompetansemål Læringsmål (delmål) kriterier for måloppnåelse Aug Sep Okt Nov Beskrive og bruke plassverdisystemet for

Detaljer

Forslag til opplegg for en foreldrekveld om matematikk (varighet: 2 timer) v/ Ingvill M. Stedøy-Johansen, 2007

Forslag til opplegg for en foreldrekveld om matematikk (varighet: 2 timer) v/ Ingvill M. Stedøy-Johansen, 2007 Forslag til opplegg for en foreldrekveld om matematikk (varighet: 2 timer) v/ Ingvill M. Stedøy-Johansen, 2007 Inviter foreldrene på matematisk aften (forslag til invitasjon nederst i dette dokumentet).

Detaljer

Familiematematikk MATTEPAKKE. 1. Trinn. May Renate Settemsdal og Ingvill Merete Stedøy

Familiematematikk MATTEPAKKE. 1. Trinn. May Renate Settemsdal og Ingvill Merete Stedøy Familiematematikk MATTEPAKKE 1. Trinn May Renate Settemsdal og Ingvill Merete Stedøy Aktiviteter Hvor mange? Sorter og tell alle tingene som er i kofferten. Hva er det flest av? Hva er det færrest av?

Detaljer

Årsplan i matematikk 6.trinn Læreverk: MULTI Uke Kompetansemål i Tema Delmål Arbeidsmåte Vurdering

Årsplan i matematikk 6.trinn Læreverk: MULTI Uke Kompetansemål i Tema Delmål Arbeidsmåte Vurdering Årsplan i matematikk 6.trinn 2016-17 Læreverk: MULTI Uke Kompetansemål i Tema Delmål Arbeidsmåte Vurdering kunnskapsløftet. 33-38 beskrive og Tall og regning Jeg kan plassere tallene på Innføring bruke

Detaljer

Årsplan matematikk 4. klasse, Læreverk: Multi 4a og 4b Lærer: Irene Jørgensen Skaret

Årsplan matematikk 4. klasse, Læreverk: Multi 4a og 4b Lærer: Irene Jørgensen Skaret Årsplan matematikk 4. klasse, 2016-2017 Læreverk: Multi 4a og 4b Lærer: Irene Jørgensen Skaret Uke Kompetansemål (K06) Tema Arbeidsmåter Vurdering 34-35 Lese av, plassere og beskrive posisjoner i rutenett,

Detaljer

Forfatterne bak Multi!

Forfatterne bak Multi! Multi i praktisk bruk Forfatterne bak Multi! Tilpasset opplæring Forfatterteam: Bjørnar Alseth Universitetet i Oslo Henrik Kirkegaard, Flisnes skole, Ålesund Mona Røsseland, Matematikksenteret Gunnar Nordberg,

Detaljer

Undervisningsopplegg for ungdomstrinnet om koordinatsystemer og rette linjer

Undervisningsopplegg for ungdomstrinnet om koordinatsystemer og rette linjer Undervisningsopplegg for ungdomstrinnet om koordinatsystemer og rette linjer Kilde: www.clipart.com 1 Funksjoner. Lærerens ark Hva sier læreplanen? Funksjoner Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

Detaljer

Tall og algebra - begrep, forutsetninger og aktiviteter

Tall og algebra - begrep, forutsetninger og aktiviteter Tall og algebra - begrep, forutsetninger og aktiviteter Astrid Bondø NSMO 17-Sep-08 Hvordan gjøre oppgavene rikere? Oppgave A Regn ut svaret: a. 985 67 b. 897 65 c. 875 96 d. 586 97 addisjon subtraksjon

Detaljer

- 1000 til 1000 Du treng: Blyant, passar, linjal og binders.

- 1000 til 1000 Du treng: Blyant, passar, linjal og binders. - 00 til 00 Du treng: Blyant, passar, linjal og binders. 1. Lag ei talline for området -00 til +00. Velg inndeling alt etter storleiken på papiret. 2. Set blyantspissen i sentrum av spinner og snurr ein

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider

Detaljer

Regn i hodet: 46 + 28. Å uttrykke tall. Ulike uttrykksmåter. Det vesentlige er utvikling. Hvordan jobbe med dette? Hvordan jobbe med dette? 10.09.

Regn i hodet: 46 + 28. Å uttrykke tall. Ulike uttrykksmåter. Det vesentlige er utvikling. Hvordan jobbe med dette? Hvordan jobbe med dette? 10.09. Hva er Hvorfor Singaporematematikk er folk interesserte i Singapore-matematikk Fordi elevene i Singapore stadig får best resultat på En samling undervisningsstrategier vanlig i Singapore internasjonale

Detaljer

Årsplan i matematikk 6.trinn Læreverk: MULTI Uke Kompetansemål Tema Delmål Arbeidsmåte Vurdering

Årsplan i matematikk 6.trinn Læreverk: MULTI Uke Kompetansemål Tema Delmål Arbeidsmåte Vurdering Årsplan i matematikk 6.trinn 2016-17 Læreverk: MULTI Uke Kompetansemål Tema Delmål Arbeidsmåte Vurdering i kunnskapsløftet. 33-38 beskrive og plassverdisystem et for regne med positive og brøker og prosent,

Detaljer

Telle i kor steg på 120 frå 120

Telle i kor steg på 120 frå 120 Telle i kor steg på 120 frå 120 Erfaringer fra utprøving Erfaringene som er beskrevet i det følgende er gjort med lærere og elever som gjennomfører denne typen aktivitet for første gang. Det var fire erfarne

Detaljer

Spilleregler og spillvarianter for alle tre serier med Match-spill. Spilleregler og spillvarianter for Match Former og Farger, Tall og Mengder

Spilleregler og spillvarianter for alle tre serier med Match-spill. Spilleregler og spillvarianter for Match Former og Farger, Tall og Mengder Spilleregler og spillvarianter for alle tre serier med Match-spill Spilleregler og spillvarianter for Match Former og Farger, Tall og Mengder 1. Match brikkene i grupper på to, tre eller fire: Brikkene

Detaljer

ÅRSPLAN. Skoleåret: 2015/16 Trinn: 4.trinn Fag: Matematikk Utarbeidet av: Trine og Espen. Karl Johans Minne skole

ÅRSPLAN. Skoleåret: 2015/16 Trinn: 4.trinn Fag: Matematikk Utarbeidet av: Trine og Espen. Karl Johans Minne skole ÅRSPLAN Skoleåret: 2015/16 Trinn: 4.trinn Fag: Matematikk Utarbeidet av: Trine og Espen Mnd. Kompetansemål Læringsmål (delmål) kriterier for måloppnåelse August/september -utvikle, bruke og samtale om

Detaljer

God matematikkundervisning... - Kva er det? Hva er matematisk kompetanse? Oversikt

God matematikkundervisning... - Kva er det? Hva er matematisk kompetanse? Oversikt God matematikkundervisning... - Kva er det? Mona Røsseland Matematikksenteret, NTNU Leder i Lamis Lærebokforfatter, MULTI 12-Apr-07 Oversikt Noen tanker om hva som kan være kjennetegn på god matematikkundervisning..

Detaljer

TURNERINGSREGLEMENT NORSK SCRABBLEFORBUND

TURNERINGSREGLEMENT NORSK SCRABBLEFORBUND TURNERINGSREGLEMENT NORSK SCRABBLEFORBUND FORORD Dette reglementet er til bruk under turneringer som arrangeres av Norsk scrabbleforbund. Reglene er stort sett basert på regelverkene til World English-Language

Detaljer

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Matematikk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 3ab Lærer: Therese Hermansen og Monica Strand Brunvoll Uke Årshjul Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode

Detaljer

3. Introduksjon til prosjektet Hringr. Scratch fra scratch Enkel programmering for nybegynnere

3. Introduksjon til prosjektet Hringr. Scratch fra scratch Enkel programmering for nybegynnere 3. Introduksjon til prosjektet Hringr 29 Sammenlikninger hvis og hvis-ellers Vi mennesker bruker sammenlikninger hundrevis av ganger hver eneste dag. Når vi utfører oppgaver, når vi tenker og når vi jobber.

Detaljer

Match Learner. Lek og lær

Match Learner. Lek og lær Match Learner Lek og lær Fax Sparebanken Pluss, Post-box 200 Account No: 3000.19.54756 2 Match Learner Lek og Lær Match er kvalitetsspill for alle barn fra to år og oppover. Spillene kan brukes hver for

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 4. KLASSE 2015/2016. Endringer kan forekomme

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 4. KLASSE 2015/2016. Endringer kan forekomme ÅRSPLAN I MATEMATIKK 4. KLASSE 2015/2016 Endringer kan forekomme Uke Kompetansemål Innhold Arbeidsmåter Vurdering 34 35 Geometri: Elevene skal kunne lese av, plassere og beskrive posisjoner i rutenett,

Detaljer

Moro med regning 3. 4. trinn 90 minutter

Moro med regning 3. 4. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Moro med regning 3. 4. trinn 90 minutter Moro med regning er et skoleprogram hvor elevene får bruke sin egen kropp til utforsking av tall-området 1 100, samt å addere

Detaljer

HOPPlæring i Hortenskolen AKTIVITETER TIL IDÈBANK

HOPPlæring i Hortenskolen AKTIVITETER TIL IDÈBANK HOPPlæring i Hortenskolen AKTIVITETER TIL IDÈBANK FAG: TRINN: Engelsk 1 og 2.trinn KOMPETANSEMÅL: - Finne ord og uttrykk som er felles for engelsk og eget morsmål. MÅL FOR AKTIVITET: Elevene skal repetere

Detaljer

Inneholder. God slurping er halve seieren!

Inneholder. God slurping er halve seieren! NO Grønnsakskort: Forfatter: Jaques Zeimet Grafikk: Rolf Vogt Illustrasjoner: Rolf Vogt Redigering: Thorsten Gimmler Copyright: DREI MAGIER SPIELE by Schmidt Spiele GmbH Spillere: 2 6 Alder: 6+ Spille

Detaljer

Årsplan matematikk 3. trinn 2015/2016

Årsplan matematikk 3. trinn 2015/2016 Årsplan matematikk 3. trinn 2015/2016 Katrine Hansen Tidspunkt (uke ) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: 34-35 kap 1 samle, sortere, notere og illustrere data på

Detaljer

ÅRSPLAN I MATTE 2. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012

ÅRSPLAN I MATTE 2. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 ÅRSPLAN I MATTE 2. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Grunntall 2 a og b, av Bakke og Bakke, Elektronisk Undervisningsforlag AS Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet

Detaljer

Periodeplan OPPVEKST MOTTAKSSKOLEN. Kristiansand

Periodeplan OPPVEKST MOTTAKSSKOLEN. Kristiansand OPPVEKST MOTTAKSSKOLEN Kristiansand 12.09.16 Periodeplan Periode: vår 2017 Fag og uketimer: matematikk, 4 timer pr uke Gruppe: C Læremidler: Hovedlæreverk Multi, 2a 2b, evt 3a 3 b. (Alseth, Arnås, Kirkegaard,

Detaljer

Telle i kor med 0,3 fra 0,3 - transkripsjonen av samtalen

Telle i kor med 0,3 fra 0,3 - transkripsjonen av samtalen Telle i kor med 0,3 fra 0,3 - transkripsjonen av samtalen Elevene på 7. trinn sitter i lyttekroken. Olaug er lærer. 1 Olaug I dag skal vi telle i kor med 0, 3 i gangen. Før vi begynner å telle så har jeg

Detaljer

MOSBY OPPVEKSTSENTER ÅRSPLAN I MATEMATIKK - 2.TRINN 2015-16 Uke Emne Kompetansemål Læringsmål Arbeidsmetode Læremidler Evaluering/

MOSBY OPPVEKSTSENTER ÅRSPLAN I MATEMATIKK - 2.TRINN 2015-16 Uke Emne Kompetansemål Læringsmål Arbeidsmetode Læremidler Evaluering/ Årsplan i matematikk for 2 tr. 15-16 Læreverk: Multi 2A, 2B og oppgavebok. MOSBY OPPVEKSTSENTER ÅRSPLAN I MATEMATIKK - 2.TRINN 15-16 34 35 36 37 38 39 Tallene 0- med tallene opp til -Bruke tallinja til

Detaljer

Regning med tall og bokstaver

Regning med tall og bokstaver Regning med tall og bokstaver M L N r du har lest dette kapitlet, skal du kunne ^ bruke reglene for br kregning ^ trekke sammen, faktorisere og forenkle bokstavuttrykk ^ regne med potenser ^ l se likninger

Detaljer

PERIODEPLAN 1. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE 13-17

PERIODEPLAN 1. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE 13-17 PERIODEPLAN 1. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE 13-17 Dette skal vi gjøre! NAVN: OVERORDNET TEMA : VÆR OG VIND PERIODE 1: UKE 34-36 PERIODE 2: UKE 37-39 PERIODE 3: UKE 41-44 PERIODE 4: UKE 45-47 PERIODE 5: UKE

Detaljer

Når tallene varierer.

Når tallene varierer. Når tallene varierer. Innføring i algebra med støtte i konkreter Astrid Bondø Ny GIV, februar/mars 2013 Når tallene varierer Det første variable skritt! Treff 10 Hesteveddeløp Rød og sort (Et Ess i Ermet,

Detaljer

Regler for: Det anbefales at man først ser på powerpoint-reglene når man skal lære seg ulike spill med kortstokkene!

Regler for: Det anbefales at man først ser på powerpoint-reglene når man skal lære seg ulike spill med kortstokkene! 3 2 Regler for: getsmart Lilla 9 Graf y 4 7 3 2 2 3 Funksjon 1-4 4-3 -2-1 -1 1 2 3-2 x f(x)= f(x)= 3 2 2 3 3 2 2 3-3 -4 Graf 9 3 2 2 3 Funksjon 7 Det anbefales at man først ser på powerpoint-reglene når

Detaljer

SCREENINGTEST TIL BEGYNNERTRINNET (1.-2. KLASSE)

SCREENINGTEST TIL BEGYNNERTRINNET (1.-2. KLASSE) Elev: Klasse: dato: Materiell: Papir og blyant. Røde, gule og blå centikuber (minst ti av hver). Målebånd. Analogt og digitalt ur. Firesidet pyramide med bunnen utformet av Polydron brikker. Elevens følelser

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 8 Hva er i veien med deg? I dette kapittelet står helsa i sentrum. Den innledende tegningen viser Arif på

Detaljer

Felles klasseundervisning og tilpasset opplæring kan det forenes?

Felles klasseundervisning og tilpasset opplæring kan det forenes? Felles klasseundervisning og tilpasset opplæring kan det forenes? 5.-7.trinn Innhold Hvordan skal vi klare å få alle elevene til å oppleve mestring og samtidig bli utfordret nok og få mulighet til å strekke

Detaljer

Veiledning. Nasjonale prøver i regning for 5. trinn. Versjon: juli 2010, bokmål

Veiledning. Nasjonale prøver i regning for 5. trinn. Versjon: juli 2010, bokmål Veiledning Nasjonale prøver i regning for 5. trinn Versjon: juli 2010, bokmål Nasjonale prøver i regning for 5. trinn Her får du informasjon om nasjonale prøver i regning og hva prøven måler. Videre presenteres

Detaljer

Lokal læreplan 4.trinn

Lokal læreplan 4.trinn Lokal læreplan 4.trinn Lærebok: Multi 4 2 Koordinatsystemet Multi kap.1 Lese av, plassere og beskrive posisjoner i rutenett, på kart og i koordinatsystem, både med og uten digitale verktøy Geometri Kunne

Detaljer

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet. 7 Vedlegg 4 Spørreskjema for elever - norskfaget Spørsmålene handler om forhold som er viktig for din læring. Det er ingen rette eller gale svar. Vi vil bare vite hvordan du opplever situasjonen på din

Detaljer

Jeg kan lese og forstå tallsymbolene opp til 20. Jeg forstår symbolene < > =.

Jeg kan lese og forstå tallsymbolene opp til 20. Jeg forstår symbolene < > =. Fag: Matematikk Skoleåret: 2016/2017 Klassetrinn: 2.trinn Lærer: Aslaug Faltinsen Uke Emne Kompetansemål Læremål Grunnleggende ferdigheter 34-37 Tallene til 20. -telle til 100, dele opp og bygge mengder

Detaljer

Dette opplegger er primært basert på Addisjon / Legge sammen.

Dette opplegger er primært basert på Addisjon / Legge sammen. Ferdigheter og øvelser Dette oppsettet kan brukes både for noenlunde kartlegging av elevenes forståelse og kompetanse og som suksessive øvelser. Ved å starte øvelse 1 og arbeide seg nedover (krysse av

Detaljer

- individuelt arbeid - tavleundervisning - ulike aktiviteter - undersøkelser - regnefortellinger - lesing av diagrammer

- individuelt arbeid - tavleundervisning - ulike aktiviteter - undersøkelser - regnefortellinger - lesing av diagrammer RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i matematikk for 3. trinn 2014/15 TID TEMA KOMPETANSEMÅL Eleven skal kunne: Uke 34-35 36-39 Flersifrede tall - addisjon og subtraksjon med tresifrede tall - ulike

Detaljer

Tema: Addisjon av positive tall + repetisjon Vis hvordan du kommer frem til svarene dine. Husk utregning, benevning og svarsetning.

Tema: Addisjon av positive tall + repetisjon Vis hvordan du kommer frem til svarene dine. Husk utregning, benevning og svarsetning. Mattelekse uke 39 A Tema: Addisjon av positive tall + repetisjon Vis hvordan du kommer frem til svarene dine. Husk utregning, benevning og svarsetning. 1. Lovise kjøpte sykkel til 2798kr, hjelm til 389kr

Detaljer

3. kurskveld. Gjennomgang av hjemmeleksa. Hvilke tall tenker jeg på?

3. kurskveld. Gjennomgang av hjemmeleksa. Hvilke tall tenker jeg på? 3. kurskveld Gjennomgang av hjemmeleksa Hvilke tall tenker jeg på? Læreren tenker på to etterfølgende tall mellom 1 og 10. To elever får en lapp med hvert sitt av de to tallene. Elev A: Jeg vet ikke hvilket

Detaljer

PRØVER OG STØRRE SKRIFTLIGE/MUNTLIGE ARBEIDER: Småtester i gangetabell m.m. test etter hver avsluttende kapittel. Uke EMNE Lærestoff Kompetansemål

PRØVER OG STØRRE SKRIFTLIGE/MUNTLIGE ARBEIDER: Småtester i gangetabell m.m. test etter hver avsluttende kapittel. Uke EMNE Lærestoff Kompetansemål Matematikk 4. trinn LÆREBOK: Multi 4 a og b oppgavebok, Gyldendal Forlag. LÆREMIDLER: Læreboken Smart øving Classroom METODER/ARBEIDSMÅTER Tavleundervisning. Samtale. Individuelt arbeid. Gruppearbeid.

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. TRINN 2017/2018 Faglærer: Margrethe Biribakken Strand og Line Maria Bratteng Læreverk: Multi 3A og 3B, Multi oppgavebok.

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. TRINN 2017/2018 Faglærer: Margrethe Biribakken Strand og Line Maria Bratteng Læreverk: Multi 3A og 3B, Multi oppgavebok. Balsfjord kommune for framtida Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida. ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. TRINN 2017/2018 Faglærer: Margrethe Biribakken Strand

Detaljer

Lokal læreplan matematikk 2.trinn

Lokal læreplan matematikk 2.trinn Lokal læreplan matematikk 2.trinn Lærebok: Multi Antall uker 3 Tallene 0-20 Multi kap.1 Telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til 10, setje saman og dele tiargrupper opp til 100, og dele tosifra

Detaljer

Vurdering FOR læring. Fra mål og kriterier til refleksjon og læring. Line Tyrdal. 24.september

Vurdering FOR læring. Fra mål og kriterier til refleksjon og læring. Line Tyrdal. 24.september Vurdering FOR læring Fra mål og kriterier til refleksjon og læring Line Tyrdal 24.september Sarah Hva gjør Sarah i stand til å snakke slik hun gjør? Hvordan? Når? Hvem? VURDERINGS- KULTUR Hvorfor? Hvordan

Detaljer

GRUNNLEGGENDE TALLFORSTÅELSE OG GRUNNLEGGENDE GEOMETRI. Elevene skal møte begrepene på mange ulike måter, og få innblikk i

GRUNNLEGGENDE TALLFORSTÅELSE OG GRUNNLEGGENDE GEOMETRI. Elevene skal møte begrepene på mange ulike måter, og få innblikk i GRUNNLEGGENDE TALLFORSTÅELSE OG GRUNNLEGGENDE GEOMETRI TALL PÅ MANGE MÅTER Elevene skal møte begrepene på mange ulike måter, og få innblikk i - Tall som antall/mengde (kardinaltall) Mange barn vi tror

Detaljer

Funksjoner og andregradsuttrykk

Funksjoner og andregradsuttrykk 88 4 Funksjoner og andregradsuttrykk Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke matematiske metoder og hjelpemidler til å løse problemer fra ulike fag og samfunnsområder løse likninger, ulikheter

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 5. trinn 2017/18

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 5. trinn 2017/18 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i matematikk for 5. trinn 2017/18 Lekser: Elevene får hver uke et lekseark som skal gjøres i lekseboka. Dette leksearket er trening på de fire regneartene, samt

Detaljer

UKE Tema Læringsmål Kunnskapsløftet Metoder

UKE Tema Læringsmål Kunnskapsløftet Metoder ÅRSPLAN MATEMATIKK 6. TRINN 2017/2018 UKE Tema Læringsmål Kunnskapsløftet Metoder /Vurdering 34 40 TALL OG REGNING Elevene skal kunne: 34 Titallsystemet -lese og skrive flersifrede tall - skrive tall på

Detaljer

Lokal læreplan matematikk 3. trinn

Lokal læreplan matematikk 3. trinn Lokal læreplan matematikk 3. trinn Lærebok: Multi 3 Antall uker Tema: (Statistikk) 2 Data og statistikk Multi grunnbok 3a s.2-15. Oppgavebok s. 2-7. Nettoppgave 2, nivå 1 og 3. Bruke legoklosser, knapper,

Detaljer

Undervisningsopplegg Skolejoggen 8.-10.trinn

Undervisningsopplegg Skolejoggen 8.-10.trinn Undervisningsopplegg Skolejoggen 8.-10.trinn Fag: KROPPSØVING SAMFUNNSFAG NORSK Periode: Tema: 20. AUGUST 25. SEPTEMBER Skolejoggen INNLEDNING: Dette undervisningsopplegget skal gi elevene innblikk i levekår

Detaljer

Forfatterne bak Multi: Multi i praksis. 5.-7.trinn. En bred matematisk kompetanse. Oppbyggingen av Multi. Grunntanken bak Multi

Forfatterne bak Multi: Multi i praksis. 5.-7.trinn. En bred matematisk kompetanse. Oppbyggingen av Multi. Grunntanken bak Multi Forfatterne bak Multi: Multi i praksis 5.-7.trinn Bjørnar Alseth Universitetet i Oslo Henrik Kirkegaard, Flisnes skole, Ålesund Mona Røsseland, Matematikksenteret Gunnar Nordberg, Høgskolen i Oslo Grunntanken

Detaljer

Årsplan i matematikk 6.trinn 2015/2016

Årsplan i matematikk 6.trinn 2015/2016 Årsplan i matematikk 6.trinn 2015/2016 Tidspunkt Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Uke 36 /37 Tall og tallforståelse -siffer og tall -beskrive plassverdisystemet

Detaljer

Perlesnor og tom tallinje

Perlesnor og tom tallinje Hanne Hafnor Dahl, May Else Nohr Perlesnor og tom tallinje En perlesnor er en konkret representasjon av tallrekka. Den kan bestå av 10, 20 eller 100 perler, alt etter hvilket tallområdet elevene arbeider

Detaljer

Begynneropplæringen i matematikk. 1.-3.trinn 07.03.2012. Dagsoversikt. Tallfølelse

Begynneropplæringen i matematikk. 1.-3.trinn 07.03.2012. Dagsoversikt. Tallfølelse 07.03.2012 Begynneropplæringen i matematikk 1.-3.trinn Tillegskomponenter: Kartleggingsprøver: Halvårsprøve og årsprøve Grublishefte 1-4 og 5-7 Nettsted: www.gyldendal.no/multi Elevoppgaver Lærersider

Detaljer

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg

Detaljer

Trondheim 29. november 2012

Trondheim 29. november 2012 Trondheim 29. november 2012 Grethe Ravlo Universitetslektor Leder gruppa som utvikler nasjonale prøver i regning Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen NTNU PROGRAM Nasjonal prøve i regning Trondheim

Detaljer

Emnebytteplan matematikk trinn

Emnebytteplan matematikk trinn Emnebytteplan matematikk 3. 4. trinn 3. trinn 4. trinn Uke Data og statistikk Koordinatsystemet Flersifrede tall Mer enn 1000 og mindre enn 0 Måling Legge sammen og trekke fra Tid Tid, klokka Geometri

Detaljer

Anne-Lise Gjerdrum Elisabet W. Kristiansen. Illustrasjoner: Anne Holt og John Thoresen. Tusen millioner. Bokmål

Anne-Lise Gjerdrum Elisabet W. Kristiansen. Illustrasjoner: Anne Holt og John Thoresen. Tusen millioner. Bokmål Anne-Lise Gjerdrum Elisabet W Kristiansen Illustrasjoner: Anne Holt og John Thoresen Tusen millioner B Grunnbok Bokmål Tusen millioner barn kan være venner tusen millioner fra nær og fjerne strender venn

Detaljer