LIKESTILLING SOSIAL DUMPING

Transkript

1 Forskjellene mellom rødgrønt og blått En gjennomgang av lovendringene innenfor arbeidslivet i Stortingsperiodene til og med (ut mai 2013). Konklusjonen er basert på en gjennomgang av innstillingene til samtlige lovendringer samt tilhørende stortingsforhandlinger slik de er publisert på stortinget.no under tema Arbeidsliv og lovsaker. LIKESTILLING Kvinnelige arbeidstakere: Foreslått rett til betalt ammefri inntil en time per dag. Høyre og FrP går imot forslaget av hensyn til arbeidsgivernes økonomi og fordi de mener at forslaget i realiteten kan føre til en økt barriere for økt yrkesdeltakelse for kvinner. Tydeliggjøring av rettigheter ved permisjon: Likestillingsloven ble endret slik at det kommer tydelig frem hvilke rettigheter arbeidstakere som er eller har vært i permisjon har. Det var ikke meningen å endre rettstilstanden, kun presiseres der hvor det erfaringsvis oppsto misforståelser. Høyre og FrP gikk imot forslaget da de mente at lovendringer bør forbeholdes ønsket om å endre rettstilstanden. Det er meget spesielt at man ikke ønsker å bidra til at lovbestemmelser som har blitt tolket feil, blir tydeliggjort. Homofile arbeidstakere i trossamfunn: I perioden ble det særlige unntaket for trossamfunn til å forskjellsbehandle homofile søkere ved ansettelser fjernet. FrP, Høyre, Venstre og KrF var imot dette. Den generelle unntaksadgangen ved saklig begrunnelse gjelder fortsatt. SOSIAL DUMPING Innleie: I perioden ble det innført flere tiltak som skal forbedre og effektivisere allmenngjøringsordningen. Frp, Høyre, Venstre og KrF var imot nesten alt. De foreslo istedenfor en å innføre en sjekkliste med konkrete kontrollpunkter som oppdragsgiver kan kreve å få dokumentert hos et bemanningsforetak. FrP, Høyre, Venstre og KrF stemte mot utvidet avtaleplikt med de tillitsvalgte, dokumentasjonsplikt for innleier, påseplikt for oppdragsgiver (at kontraktspartene nedover i en kontraktskjede følger kravene i allmenngjøringsforskriften) og innsynsrett for tillitsvalgte. I perioden ble det innført nye bestemmelser som skal sikre likebehandling av arbeidstakere som er utleid fra bemanningsforetak. For å sikre 1

2 etterlevelse av likebehandlingsprinsippet ble det innført en tiltakspakke som består av solidaransvar for innleier (arbeidstakeren kan gå på både bemanningsforetaket og innleier ved brudd på likebehandlingsprinsippet), innsyn for tillitsvalgte, bemanningsforetaket og arbeidstakeren samt drøftingsplikt (bruken av innleie må drøftes). FrP var mot alt. Høyre, KrF og Venstre var mot innføring av tiltakspakken. Allmenngjøring og solidaransvar: I perioden ble det innført et solidaransvar for krav om lønn og feriepenger i allmenngjøringsloven. FrP, Høyre og Venstre var imot. UFØREPENSJON I perioden ble det innført nye regler om uførepensjon og alderspensjon til uføre. Partiene var i all hovedsak enige med unntak av FrP. Høyre ønsker ikke delvis skjerming av levealdersjustering for uføre og Høyre er imot barnetillegget. Barnetillegget er i følge posisjonen svært viktig for å sikre barn i fattige familier med uføre foreldre. Delvis skjerming for levealdersjustering anses også for å være riktig da uføre ikke har samme mulighet for å arbeide og dermed kompensere for eventuelle negative konsekvenser av pensjonsreformen. PERMITTERING Høyre, FrP, KrF og Venstre ønsker en lovregulering av permitteringsadgangen. SP støtter dette, dog ikke de konkrete lovforslagene som kom fra Venstre og FrP. SP og Sv vil fortsatt ha tariffregulert permitteringsadgang i tråd med LO og NHOs syn. Dette har også sammenheng med dagpengerettigheter som har særregler for tariffavtalte permitteringer. VARSLING Høyre, FrP, KrF og Venstre ønsker en annen varslerparagraf enn den som gjelder per i dag. AP, SV og SP mener at opposisjonens forslag gir et dårligere vern. Opposisjonen ønsker en varslerenhet som kan gi grønt lys for om varsling er OK eller ikke. Dette er problematisk ut fra et rettssikkerhetsperspektiv. OPPHØR AV ARBEIDSFORHOLD Alder som opphørsgrunn: Høyre, Venstre og KrF ønsker en høyere aldersgrense for når et arbeidsforhold kan avsluttes på grunn av alder (Høyre og Venstre ønsker 75, KrF 72). FrP 2

3 ønsker ingen lovbestemt aldersgrense for dette. AP, SV og SP ønsker at partene i arbeidslivet først drøfter dette før det gjøres lovendringer. Retten til å fortsette i stillingen: Under Bondevik II-regjeringen ble det vedtatt at dersom arbeidstakeren taper i tingretten, skal vedkommende som hovedregel ikke lenger stå i stillingen ved en eventuell anke. Snuoperasjonen til Stoltenberg II regjeringen høsten 2005 resulterte i at det fortsatt er adgang til å stå i stillingen frem til det foreligger en rettskraftig avgjørelser når en arbeidstaker går til sak mot arbeidsgiver og hevder at vedkommende er usaklig oppsagt. FrP, Høyre, Venstre og KrF stemte mot snuoperasjonen. MIDLERTIDIGE ANSETTELSER Drøftingsplikt: I perioden ble det innført en årlig (minimalt) drøftingsplikt for å drøfte virksomhetens bruk av midlertidige ansettelser med de tillitsvalgte. Høyre, Venstre, FrP og KrF var imot dette. Det argumenteres med at dette vil gi mindre fleksibilitet og kanskje hindre en naturlig diskusjon om slike spørsmål. Det er et byråkratisk tiltak som vil øke mange bedrifters arbeidsbyrde og gjøre det vanskeligere å klare seg i et ellers tungt marked. Generell adgang: I forbindelse med forhandlingene om drøftingsplikt om bruken av midlertidige ansettelser gjentok komitemedlemmene fra Høyre, FrP og KrF at de ønsket en generell forenkling av regelverket for midlertidige ansettelser generell adgang i maksimalt 12 måneder. Høyre nevnte under samme forhandlingene at de ikke deler holdningen at fagbevegelsen skal ha direkte medbestemmelse i viktige bedriftsforhold, som for eksempel ansettelser. ARBEIDSTID Tredelt turnus og helkontinuerlig skift: I perioden ble det vedtatt en likestilling av arbeidstiden for arbeidstakere som går i tredelt-turnus og arbeidstakere i helkontinuerlig skift. Alle partier var enige i dette, med unntak av Høyre. Høyres komitemedlem mente at forslaget ville innebære rekrutteringsutfordringer for flere yrkesgrupper og at den foreslåtte beregningsmåten ville være administrativt vanskelig og meget tidkrevende for arbeidsgiver å følge opp. Ferie: I perioden ble det vedtatt en begrensning i adgangen til å få manglende avviklet ferie økonomisk kompensert der arbeidstakeren ikke har fått 3

4 avviklet ferie. Hovedhensynet bak ferieloven er å sikre årlig ferie. Den skal ikke kunne erstattes med penger. Høyre, Venstre og FrP var imot dette og mener at det må være en del av den frie avtaleretten mellom arbeidsgiver og arbeidstaker å bytte ut ferie med penger. Rett til redusert arbeidstid for dem som har fylt 62 år: I perioden ble det vedtatt at arbeidstakere som har fylt 62 år av den grunn har rett til å arbeide redusert, dersom dette kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten. FrP, Høyre og Venstre var imot dette da de mener at det vil gjøre seniorer mindre attraktive i arbeidslivet og at det ville øke bruk av ufrivillig deltid. Venstresiden mener at tiltaket vil øke yrkesaktiviteten, fordi alternativet for de aller fleste ikke vil være å stå i fullt arbeid, men heller å ikke arbeide i det hele tatt. Overtid: Under Bondevik II-regjeringen ble det vedtatt at arbeidsgiver og arbeidstaker kan bli enig om overtidsarbeid inntil 400 timer innenfor en periode på ett år. Dette ble stoppet av Stoltenberg-II regjeringen slik at overtidsarbeidet ikke kan overstige 200 timer per år, med mindre det er inngått avtale med de tillitsvalgte eller Arbeidstilsynet har gitt tillatelse. FrP, Høyre, KrF og Venstre stemte imot. Gjennomsnittsberegning av arbeidstid: Under Bondevik II-regjeringen ble det vedtatt at arbeidsgiver og arbeidstaker kan bli enig om en gjennomsnittsberegning forutsatt at den samlede arbeidstiden ikke overstiger 13 timer i løpet av 24 timer. Dette ble stoppet av Stoltenberg-II regjeringen slik at det kan gjennomsnittsberegnes innenfor en samlet arbeidstid på maksimalt 9 timer i løpet av 24 timer. FrP, Høyre, KrF og Venstre stemte imot. Arbeidstakere i særlig uavhengig stilling: Under Bondevik II-regjeringen ble det vedtatt at gruppen "arbeidstakere i særlig uavhengig stilling" skulle omfattes av arbeidstidskapitlet men at det skulle være avtalefrihet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om et eventuelt unntak. Stoltenberg-II regjeringen stoppet dette, slik at gruppen fortsatt er unntatt uten at det er nødvendig med en avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Påpekt at "arbeidstakere i særlig uavhengig stilling" skal tolkes snevert, og skal kun være for arbeidstakere som selv prioriterer sine oppgaver, som selv bestemmer hva de skal gjøre, hva som skal delegeres til andre, når arbeidet skal utføres og hvordan arbeidet skal utføres. FrP, Høyre, KrF og Venstre stemte imot snuoperasjonen. 4

5 TJENESTEMANNSLOVEN Under Bondevik II ble tjenestemannsloven vedtatt opphevet og det ble vedtatt en ny lov om statens embets- og tjenestemenn. Arbeidsmiljølovens bestemmelser om oppsigelse og avskjed mv. skulle gjøres gjeldende for statlige tjenestemenn. Stoltenberg II stoppet dette høsten Høyre mener det er galt at kommunalt ansatte skal ha et dårligere vern enn dem som er ansatt i statlig virksomhet. Til dette ble det argumentert at Høyres medisin er å foreta kutt hos de som har bedre ordninger, fremfor å oppjustere rettighetene for de som har dårligere ordninger. ARBEIDSMILJØLOVEN SOM VERNELOV Lovens formålsparagraf: Bondevik-II regjeringen ville ha inn virksomhetenes og samfunnets behov i formålsparagrafen. Stoltenberg II-regjeringen fikk stoppet dette, mot Høyre, Venstre, KrF og FrPs stemme. For venstresiden er det viktig at det fastholdes ved at arbeidsmiljøloven er en vernelov for arbeidstakerne Hensynet til helse, miljø og sikkerhet må være overordnet og kan ikke gjøres til økonomiske spørsmål. Vernebestemmelsen kan ikke underordnes svingende konjunkturer eller virksomhetenes økonomiske situasjon. SØKSMÅLSRETT FOR FAGFORENINGER Det er foreslått å gi fagforeninger i bedrifter som driver med innleie søksmålsrett dersom de mener at bedriften driver med ulovlig innleie. Det er kun mulig å oppnå en fastsettelsesdom på at bedriften driver med ulovlig innleie. Målet er å sikre etterlevelse av vilkårene for innleie i Arbeidsmiljøloven. Frp, Høyre og KrF er imot en slik søksmålsrett og mener det innebærer et brudd med flere av de grunnleggende prinsippene som i dag ligger til grunn for sivilrettslige søksmål. I tillegg mener disse partiene at nye radikale tiltak kun bør innføres for å adressere konkrete og dokumenterte problemer. Det er ikke fattet et lovvedtak ennå. DELTID Det er foreslått å lovfeste at deltidsansatte arbeidstakere har krav på stillingsprosent som tilsvarer deres faktiske arbeidstid i løpet av en periode på 12 måneder. Frp, Høyre og KrF støtter tilsynelatende ikke en slik lovfesting per dags dato og ønsker at Stortinget skal be regjeringen komme tilbake til Stortinget med en evaluering av virkningen av regelen om fortrinnsrett til utvidet stilling for deltidsansatte. Det er ikke fattet et lovvedtak ennå. 5

6 På bakgrunn av hvordan Høyre, Venstre, KrF og FrP har stemt de siste 8 år, kan det konkluderes at arbeidslivet ville ha sett slik ut hvis partiene hadde utgjort flertallet i stortinget: - Ingen betalt ammefri. - Ingen solidaransvar, hverken i allmenngjøringsloven eller ved innleie. - Ingen tiltakspakke for å sikre likebehandlingsprinsippet ved innleie: o Solidaransvar o Innsyn for tillitsvalgte, bemanningsforetaket og arbeidstaker o Drøftingsplikt - Ingen drøftingsplikt for bruk av midlertidige ansettelser. - Et dårligere varslingsvern for arbeidstakere. - Trossamfunn kunne fortsatt diskriminere homofile søkere ved ansettelser. - Midlertidige ansettelser også der det ikke er et midlertidig behov. - Større adgang til innleie da adgangen til midlertidig ansettelse og innleie går hånd i hånd. - Dårligere tiltak for å unngå ulovlig innleie ingen utvidet avtale plikt med de tillitsvalgte ved innleie fra virksomhet som ikke har til formål å drive utleie, ingen dokumentasjonsplikt for innleie, ingen påseplikt for oppdragsgiver (at kontraktspartene nedover i en kontraktskjede følger kravene i allmenngjøringsforskriften). - Uføre ville ikke hatt barnetillegg. - Ingen rett til å fortsette i stilling ved helt eller delvis nedleggelse av bedriften. - Permittering ville ha vært lovregulert. - Arbeidsgivere kunne kjøpe ut arbeidstakernes ferierettigheter. - Arbeidstakere som har fylt 62 år ville ikke ha fått rett til redusert arbeidstid. - Lengre ventetid før dagpenger kan ytes. - Ingen rett til å stå i stilling ved lagmannsrettsbehandling og Høyesterettsbehandling hvis arbeidstakeren ikke får medhold av tingretten i sak om usaklig oppsigelse. - Ingen tjenestemannslov. Statlige ansatte ville ha mistet rettigheter ved oppsigelse og avskjed mv. - Økt ramme for overtidsbruk (fra 200 timer til 400 timer). - Reduserte rettigheter til overtidsbetaling. - Sannsynligvis ingen søksmålsrett for fagforeninger i bedrifter som driver med ulovlig innleie (jf. Innst. 348 L ( ). - Sannsynligvis ingen rett til stilling for deltidsansatte tilsvarende faktisk arbeidstid (jf. Innst. 348 L ( ). LOs juridiske avdeling ved advokat Anne-Lise H. Rolland, 27. mai