SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/ Arkiv: 420 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: VIKARTJENESTEN - ØKNING I STILLINGER

Transkript

1 SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/ Arkiv: 420 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: VIKARTJENESTEN - ØKNING I STILLINGER Planlagt behandling: Administrasjonsutvalget Hovedutvalg for helse- og sosial Formannskapet Kommunestyret Administrasjonens innstilling: Det opprettes 4 nye årsverk som sykepleier i Vikartjenesten. De nye årsverkene i Vikartjenesten skal være selvfinansierende, og dekkes inn via salg av vakter. Saksutredning: Vedlegg: Andre saksdok.: K-sak 120/08 Etablering av kommunal vikarpool K-sak 92/10 Evaluering av Vikartjenesten K-sak 13/12 Evaluering av Vikartjenesten 2011 Bakgrunn: Vikartjenesten i Alta kommune ble etablert i løpet av vinteren/våren 2009, og var i full drift fra Vikartjenesten er f.o.m organisert som en egen avdeling under virksomhet for sykehjem. Tjenesten har fram til nå vært vesentlig rettet mot vikarbehovene innen kommunale sykehjem. Ved oppstart av tjenesten i 2009 vedtok kommunestyret at tjenesten skulle opprettes med opptil 13 årsverk, men med mulighet til å utvide til opptil 15 årsverk totalt (inkludert administrativ stilling). Vikartjenesten har per i dag 13 årsverk fordelt på 7,5 årsverk sykepleiere, 5 årsverk hjelpepleiere og 0,5 årsverk til leder. Tjenesten har vært evaluert ved to anledninger, i 2010 og I k-sak 13/12 «Evaluering av Vikartjenesten 2011» gjorde kommunestyret følgende vedtak:

2 «Kommunestyret tar evalueringen av vikartjenesten til orientering. Kommunestyret vil avvente utredningene i sak 90/11 før en konkluderer hvordan en organisasjonsmessig skal sikre nødvendig tilgang på vikarer til turnusvirksomhetene i Alta kommune.» I k-sak 90/11 var det to punkter som kunne påvirke organiseringen av Vikartjenesten: «14. Kommunestyret ber rådmannen iverksette og ha stor fremdrift på følgende utredninger som skal ligge til grunn for omstillingen av Alta kommune som virksomhet: a) Utredning av en tonivåmodell i Alta kommune med ca 30 virksomheter. c) Utredning av sykehjemsstrukturen i Alta kommune. Utredningen må legge opp til større enheter med fokus på effektiv drift og god kvalitet på tjenestene. Utredningen bygger opp under at en konsentrerer aktiviteten til 2-3 omsorgssentre som har et større antall sykehjemsplasser og omsorgsboliger tilknyttet seg». Utredningene medførte ingen organisasjonsmessige endringer for Vikartjenesten. Etter siste evaluering i 2012 (for året 2011) har behovet for vikartjenester økt, og dette gjelder i størst grad behov for økt sykepleierkapasitet. Samhandlingsreformen har medført at flere oppgaver er overført til kommunene, blant annet ved tidlig utskrivning av pasienter fra sykehus og at tjenester er flyttet nærmere der folk bor. Dette krever både økt helsefaglig kompetanse og økt tilgjengelighet til fagkompetansen. Ved fravær, sykefravær, ferier, vakanser, mm, er Vikartjenesten en viktig bidragsyter for å sikre god kvalitet ved de ulike avdelingene. Vikartjenesten fungerer godt, og avdelingene som benytter tjenesten er fornøyde. Vikarene er lokalkjente, både i forhold til geografi og organisering av helse- og omsorgstjenestene. Tilgangen til vikar i Helsevirksomheten har vært spesielt utfordrende de siste årene. Dette gjelder både for legetjenesten og ved sykestua. Erfaringsmessig er det daglige henvendelser til Vikartjenesten fra legesenter, legevakt og sykestue om behov for vikar. Sykepleievikar i legetjenesten bør ut fra et kvalitetskrav være kjent i kommunen, dette er en av årsakene til at vikar fra eksternt vikarbyrå ikke er ønskelig. Legetjenesten har i perioder leid sykepleier fra den kommunale vikartjenesten og vært veldig fornøyd med det. Kapasiteten i Vikartjenesten har ikke vært stor nok til å dekke fravær i legetjenesten. I 2013 leide legetjenesten 218 vakter (tilsvarer ca ett årsverk) fra Vikartjenesten. Behovet er det dobbelte. Også ved sykestua er det stort behov for sykepleievikarer. I 2013 hadde sykestua vikarutgifter til eksterne vikarbyrå på ca 1,5 mill. Samtidig som kommunens behov for vikarer har økt, har det også kommet endringer ved innleie av vikarer fra eksternt vikarbyrå. Vikarbyrådirektivet ble innført i Norge for å beskytte vikaransatte og anerkjenne vikarbyrå som arbeidsgivere ut fra et likebehandlingsprinsipp.

3 Vikarbyrådirektivet krever at det innføres et likebehandlingsprinsipp for utleide arbeidstakere. Dette prinsippet innebærer at arbeidstakere som leies ut fra bemanningsforetak, minst skal sikres de vilkår som ville kommet til anvendelse dersom arbeidstaker hadde vært ansatt direkte av innleier for å utføre samme arbeid. Det er viktig å legge merke til at den innleide skal likebehandles med seg selv som direkte ansatt i innleievirksomheten, enten som midlertidig eller som fast ansatt. Likevel må det ved fastsettelsen av den innleides vilkår tas hensyn til hvilke vilkår andre ansatte hos innleier får, dersom disse har sammenlignbare arbeidsoppgaver, tilsvarende kompetanse, erfaring osv. med den innleide. Likebehandlingen skal etter loven skje mht arbeidstid, overtid, pauser og hvileperioder, ferie, fridager, lønn og utgiftsdekning. Det er bemanningsforetaket som skal sørge for at de utleide får den likebehandling de har krav på. Det innføres samtidig en plikt for innleier til å gi de opplysninger som er nødvendige for at bemanningsbyrået skal kunne oppfylle kravet om likebehandling. For å sikre etterlevelse av likebehandlingsreglene vedtok Stortinget en egen tiltakspakke: Vikarbyrået får plikt til å opplyse sine ansatte om grunnlaget for lønnsfastsettelsen. Vikarbyrået får plikt til å opplyse innleievirksomheten om de vilkår som avtales mellom vikarbyrået og den som leies ut. De tillitsvalgte hos innleier får innsynsrett i den innleides lønns- og arbeidsvilkår. Innleievirksomheten får opplysningsplikt overfor vikarbyrået om de opplysninger som er nødvendig for at vikarbyrået skal kunne ivareta kravet om likebehandling. Ny bestemmelse i arbeidsmiljøloven som klargjør at innleievirksomheten, i tillegg til vikarbyrået, har ansvar for å påse at arbeidstidsreglene overholdes. Lovfestet drøftingsplikt for innleievirksomheten med de tillitsvalgte om bruk av innleie. Arbeidstilsynet skal håndheve drøftingsplikten. Innleievirksomheten får solidaransvar for vikarbyråets plikt til å dekke lønn og annen godtgjøring etter likebehandlingsprinsippet (fra ). Økonomiske konsekvenser Tabellen under viser utviklingen i utgifter til eksternt vikarbyrå og bruk av overtid i helse og sosialtjenesten for perioden , jfr HUHS sak 25/14: Utgifter vikarbyrå og overtid i HS Vikarbyrå (eksklusiv prosjekter) 1,8 mill 1,7 mill 3,1 mill 4,0 mill Overtid 5,2 mill 4,1 mill 6,9 mill 6,1 mill I 2011 hadde kommunen et meget stramt regime i forhold til innsparing og inntak av vikarer, noe som gjorde at utgiftene til vikarbyrå og overtid ble redusert. Økningen i utgifter til vikarbyrå og overtid i 2012 og 2013 skyldes i stor grad vanskeligere tilgang på vikarer i forbindelse med ulike fravær og ekstraordinære situasjoner (jfr. også samhandlingsreformen).

4 Vikartjenesten skal være selvfinansierende og får sine inntekter ved salg av vakter til kommunens avdelinger. Ved leie av vikar fra den kommunale vikartjenesten er bl.a. 50 % stilling som leder av tjenesten og pensjonskostnader på 18 % inkludert i prisen per vakt. Tabellen viser kostnader per sykepleiervakt for intern vikartjeneste og ved leie fra eksternt byrå: Kostnader per sykepleiervakt Eksternt vikarbyrå Intern vikartjeneste For Alta kommune innebærer vikarbyrådirektivet at innleie av vikarer fra eksternt vikarbyrå har blitt dyrere enn å benytte kommunens egen vikartjeneste. Kommunen holder i disse dager på med behandling av anbud i forbindelse med ny rammeavtale for leie av vikarer fra eksterne vikarbyrå. Ved ny avtale har Alta Kommune bedt vikarbyråene gi et fast administrasjonsgebyr per døgn som skal dekke fortjeneste, reise/opphold, inn direkte kostnader, forsikringer ect. Pris per sykepleiervakt fra eksternt vikarbyrå vil i henhold til den nye avtalen være på ca. kr Prisen inkluderer ikke bruk av kommunens egne ressurser til opplæring og oppfølging av eksterne vikarer i forhold til brukere og organisasjon, koordinering og tildeling av vakter, med mer. Vurdering Vikartjenesten er en viktig bidragsyter for å sikre god kvalitet ved de ulike virksomhetene ved fravær, sykefravær, ferier, vakanser, mm. Samhandlingsreformen har medført at flere oppgaver er overført til kommunene, blant annet ved tidlig utskrivning av pasienter fra sykehus og at tjenester er flyttet nærmere der folk bor. Dette krever både økt helsefaglig kompetanse og økt tilgjengelighet til fagkompetansen. Flere avdelinger opplever at tilgangen til sykepleievikarer har vært vanskelig de senere år, og da spesielt innen avdelinger i helsevirksomheten. Som tabellen viser har kapasiteten hos Vikartjenesten gjennom alle år vært for lav i forhold til etterspørsel. I 2013 klarte Vikartjenesten å levere kun 40 % av etterspurte vakter. Så langt i 2014 har dekningen vært på ca 45 %. Vaktforespørsel og kapasitet i vikartjenesten for perioden Forespørsel om vakter Vakter solgt Dekning i forhold til forespørsel 59,1 % 41,4 % 33,26 % 40,27 %

5 Vikartjenesten er blitt en viktig aktør for de avdelingene som benytter denne. Det å ha kjente, faglig dyktige og faste vikarer skaper kontinuitet og er viktig for måloppnåelse for gode tjenester til våre brukere. Vikarer som har god kjennskap til kommunens system bidrar til å skape forutsigbarhet ute på avdelingene. Vikarer fra eksterne byrå tar lang tid å lære opp, samt at de ikke kjenner vår organisasjon og våre brukere. I tillegg sliter eksterne vikarbyrå ofte med leveringsdyktigheten, dvs at de ikke klarer å levere den kompetansen som kommunen etterspør. Vikarbyrådirektivet som ble innført har medført at utgiftene til leie av vikar fra eksternt vikarbyrå har økt. I forslag til ny rammeavtale med eksterne vikarbyrå er prisen per ekstern sykepleievakt ca kr. 300 dyrere enn ved bruk av kommunens interne vikartjeneste. Vikartjenesten bør styrkes på bakgrunn av gode erfaringer med hensyn til kvalitet og økende intern etterspørsel da særlig fra helsevirksomheten. Leie av vikar fra eksterne byrå blitt mer kostbart etter innføringen av vikarbyrådirektivet, og våre erfaringer viser at leveringsdyktigheten i forhold til etterspurt kompetanse ikke alltid er tilfredsstillende. Administrasjonen tilrår en styrking med 4 sykepleiere som innfases 2+2 over et års tid. Det vil fortsatt være behov for å ha avtale med eksternt vikarbyrå, selv om bruken vil gå noe ned. Alta, Bjørn-Atle Hansen Rådmann John Helland Kommunalleder Helse og sosial