SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget har møte. den kl. 12:00. i Formannskapssalen

Transkript

1 SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget har møte den kl. 12:00 i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Tillegg - SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 14/2301 Unntatt off. Ofl 13, fvl 13 21/14 ALTA BRANNVESEN UTRYKNINGSLEDER BRANN 100% FAST STILL KLAGE PÅ VEDTAK I ANSETTELSESUTVALGET 22/14 13/4130 NØDNETT - OPPSTART NASJONAL UTBYGGING 23/14 14/4677 VIKARTJENESTEN - ØKNING I STILLINGER Unn. off saksdokumenter til sak 21/14 kan hentes hos Politisk Sekretariat. Alta, Ronny Berg Leder Gro Anita Parken Sekretær Alta kommune ALTA Tlf

2 Sak 22/14 NØDNETT - OPPSTART NASJONAL UTBYGGING Saksbehandler: Per Prebensen Arkiv: H06 Arkivsaksnr.: 13/4130 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Formannskapet /14 Administrasjonsutvalget / Hovedutvalg for helse- og sosial Administrasjonens innstilling: Alta kommunestyre vedtar å videreføre egen legevaktsentral ved Alta helsesenter som tilfredsstiller kravene til det nye nasjonale nødnettet. Det opprettes egen nattevakt for sykepleier ved legevakta (1,8 årsverk). De årlige kostnadene på 1,6 mill.kr. innarbeides i økonomiplanen. SAKSUTREDNING: Vedlegg: Andre saksdok.: Helsedirektoratet diverse rundskriv og nasjonal veileder Bakgrunn: Nødnett er et digitalt avlyttingssikkert sambandsnett for nødetatene brann, helse og politi, samt andre aktører med et nød- og beredskapsansvar. Stortinget har besluttet at det skal bygges ut nytt landsdekkende nødnett. Trinn 1 som omfatter Østlandet er ferdig. Trinn 2 som omfatter resten av fastlands-norge, skal være ferdig utbygget innen utgangen av Dette vil skape utfordringer for Alta kommune, både økonomisk og organisatorisk. DNK Direktoratet for nødkommunikasjon og HDO Helsetjenestens driftsorganisasjon, har det overordnede ansvaret for å bygge radionett og tilknyttede kommunikasjonssentraler. Helse- Side 2 av 11

3 Sak 22/14 og omsorgsdepartementet (HOD) har gitt Helsedirektoratet det overordnete ansvaret for prosjektgjennomføringen i helsetjenesten. De overordnede målene ved nødnett er å styrke samfunnets sikkerhet og beredskap, effektivisere nødetatenes arbeid, ivareta krav til avlyttingssikkerhet og bedre koordineringen av hjelpeinnsatsen ved store ulykker. Det nye nødnettet innebærer at også alle landets legevakter skal ta i bruk det nye sambandssystemet. I praksis vil implementering av det nye nødnettet medføre nytt betjeningsutstyr for telefoni og radio. ICCS (Integrated Command and Control System) vil gi betjeningsprogramvare og kommunikasjonsgrensesnitt både mot nødnett og telenettet. Løsningen gir altså både et sentralbord for å håndtere anrop fra publikum og et system for å styre ressursene som bruker nødnett. Samhandling og gode pasientforløp vil forbedres. Organisering av legevakt: I forbindelse med implementering av nytt nødnett oppfordret HOD landets kommuner til å vurdere samarbeid omkring drift av legevaktsentraler (LVS). Alta kommune har så langt valgt å drifte LVS alene (ikke inngått interkommunalt samarbeid). Kommunen er av en slik størrelse at dette finnes hensiktsmessig, og vi opplever at legevakta yter tjenester med god kvalitet til innbyggerne. Kommunen har en fastlege og en turnuslege på daglegevakt ( kl kl ), en lege i primærvakt og en i bakvakt resten av døgnet. Det er to sykepleiere på vakt på dag og kveld, og disse har tilhold i legevaktsentralen. Fra kl har sykestua ansvar for legevakt, og avgir sykepleier til legevakta ved behov. Det betyr at de to sykepleierne som er på jobb på sykestua også har ansvar for å besvare/vurdere legevaktstelefonen og for pasientmottak/ behandling i legevaktslokalene ved behov. Økende pasientstrøm mot legevakta har medført stadig oftere behov for sykepleier der store deler av natta. Samtidig er det en realitet at pasientene ved sykestua er mer behandlingstrengende. Det økende behovet for å styrke nattbemanningen ved helsesenteret har vært beskrevet i ulike sammenhenger over flere år, men er hittil ikke prioritert. Ellers nevnes at ordning med tilstedevakt for lege på natt er under utredning. Legevaktsentralen er lokalisert til Alta helsesenter i nær tilknytning til ambulansetjenesten. Helse Nord har vedtatt en større utbygging av Spesialisthelsetjeneste tilbudet i Alta. I sammenheng med dette vil deler av Alta helsesenter bli ombygget/påbygget. Dette vil også omfatte legevakta. Kravene til ny legevaktsentral er ivaretatt i ombyggingsplanene. Side 3 av 11

4 Sak 22/14 Helsesenterets fløy E3 (som berører legevakt) vil rives i løpet av 2015, og dette vil medføre store logistikkutfordringer på Helsesenteret også mellom sykestue og legevakt. Bl.a vil dette umuliggjøre sambruk av nattsykepleiere fra sykestua på legevakta, og tvinger fram en egen nattbemanning på sykestua. Alta tilfredsstiller pr idag kravet om ett legevakts nummer som benyttes hele døgnet (overføres til/ fra sykestua). Nytt felles nasjonalt legevakts nummer skal innføres i løpet av Nummeret er og ved å benytte dette nummeret blir du koblet opp til nærmeste legevakt, uansett hvor i landet du måtte befinne deg. Nye akuttforskrifter er for tiden under høring. Disse stiller krav til faglighet, kvalitet og kapasitet knyttet til innføringen av nytt nødnett og LVS. Det er lagt opp til at LVS skal bemannes 24/7 av sykepleier med minimum 2 års klinisk erfaring. Dagens løsning med at sykestua betjener legevakta på natt vil ikke tilfredsstille nye krav til bl.a. responstid. Utstyr til LVS (operatørplasser, telefonlinjer og håndradioer) er kostnadsfritt og bestilt av Alta kommune. Det beregnes imidlertid etableringskostnader ift opplæring mv. Nødnettet vil også gi årlige driftskostnader (abonnement, lisenser, mv) som kommunene selv må dekke. Alta kommunale legevakt har over flere år hatt et samarbeid med Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm) i Bergen. Legevakta i Alta er en av syv legevakter i Norge som registrerer henvendelser til legevakt, og derigjennom skaffer nyttig informasjon både til oss lokalt og til forskning og utvikling av legevakt sentralt. Tilbakemeldingene fra Nklm er at Alta kommune løser legevaktoppgavene på en tilfredsstillende måte pr i dag. Vi har en trygg lokal forankring der fokus på kvalitet i tjenesten står høyt, både ift organisering og personell. Alternative løsninger ift organisering av LVS ifm innføring av nytt Nødnett: Alta kommune har i løpet av våren 2014 vært en dialog med kommunene Loppa, Kautokeino, Karasjok og Porsanger om et mulig samarbeid om felles LVS i Alta (håndtere telefonhenvendelser også fra disse kommunene). Finnmarkssykehuset har for øvrig også tilbudt denne tjenesten til kommunene i Finnmark. Alternative løsninger for Alta kommune synes dermed å være: 1. LVS opprettes i Alta for kommunens egne innbyggere (videreføring fra dagens organisering) 2. Alta kommune tilbyr LVS også for en eller flere av kommunene Kautokeino, Loppa, Karasjok og Porsanger. 3. Alta kommune kjøper LVS av Finnmarksykehuset (jmfr brev av ) Side 4 av 11

5 Sak 22/14 Vurdering: Alternativ 1. Det vurderes at dagens løsning på dag og kveld vil være tilstrekkelig. Det må tilsettes egen sykepleier på natt ved legevakta. Dette utgjør 1,8 årsverk og en årlig kostnad på 1,350 mill.kr. I tillegg vil løpe en del driftskostnader knyttet til sentralen. Samlet årlig kostnadsøkning ca. 1,6 mill.kr. Alternativ 2. Hvis Alta LVS skal kunne tilby samarbeidende kommuner å kjøpe LVS-tjenester må kvalitet og kapasitet bl.a. tilfredsstille nye krav til responstid. Dersom en eksempelvis tenker seg at alle de 4 nevnte kommunene inngår i et slikt samarbeid betyr det en økning i pasientgrunnlaget på vel personer. Legevakta vurderer da at en styrking kun på natt (som i alternativ 1) ikke vil kunne tilfredsstille krav til responstid. Det vil bli behov for styrking av bemanningen hele døgnet tilsvarende 4,6 årsverk og en samlet årlig kostnadsøkning på ca. 3,5 mill.kr. Samtidig vil det fra flere av de aktuelle kommunene kunne bli stilt krav til samisk-kunnskaper. I de sonderinger administrasjonen har hatt med de andre kommunene ville den ekstra kostnadsveksten i forhold til alternativ 1 kunne bli dekket. Men det knytter seg stor usikkerhet til kravet om samisk-kunnskaper. Praktiske og økonomiske konsekvenser av dette er vanskelig å forutsi. I legevaktsarbeid og beredskap er det viktig å ha en viss kjennskap til geografi og lokale forhold. Dette tema vil også kreve ekstra opplæring og oppmerksomhet dersom vi skal oppnå en god tjeneste også for de som fysisk befinner seg langt unna Alta. Alternativ 3. Finnmarksykehuset sendte i vår ut en forespørsel til kommunene om samarbeid om drift av LVS. Brevet inneholdt ingen opplysninger om fremtidige driftskostnader, og fordelingen av disse. Alta kommune har ikke respondert på henvendelsen, og har heller ikke mottatt ytterligere opplysninger i sakens anledning. Ved ombyggingen av helsesenteret i 2015 og riving av E3-fløya må Alta kommune ha egen nattevakt uansett. Etter helsesenterutbyggingen vil Finnmarkssykehuset drive den nye sykestua, og det vil sannsynligvis ikke lenger være hensiktsmessig å ha samdrift med legevakta. Alta kommune vil derfor uansett måtte ta kostnadene med egen nattevakt ved legevakta nå, og samtidig tilfredsstiller man kravet til LVS. Et evt. samarbeid med Finnmarkssykehuset om drift av LVS vil gi ytterligere kostnadsvekst. Side 5 av 11

6 Sak 22/14 Anbefaling: Det anbefales at Alta kommune viderefører dagens ordning (alternativ 1) og fortsatt organiserer legevakt uten samarbeid med andre kommuner. Dette både med bakgrunn i bekymring for kvalitetsforringelse og kostnader. Ved dette alternativet får vi løst den allerede dokumenterte nattevaktproblematikken ved helsesenteret, vi vil tilfredsstille nye sentrale kvalitetskrav og vi løser problematikken rundt drift av legevakta ved ombyggingen av helsesenteret, noe som kommunen uansett må løse. Det må opprettes ny stilling for sykepleier på natt (1,8 årsverk) tilknyttet legevakta. Side 6 av 11

7 Sak 23/14 VIKARTJENESTEN - ØKNING I STILLINGER Saksbehandler: Ingunn Torbergsen Arkiv: 420 Arkivsaksnr.: 14/4677 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Formannskapet /14 Administrasjonsutvalget / Hovedutvalg for helse- og sosial Administrasjonens innstilling: Det opprettes 4 nye årsverk som sykepleier i Vikartjenesten. De nye årsverkene i Vikartjenesten skal være selvfinansierende, og dekkes inn via salg av vakter. SAKSUTREDNING: Vedlegg: Andre saksdok.: K-sak 120/08 Etablering av kommunal vikarpool K-sak 92/10 Evaluering av Vikartjenesten K-sak 13/12 Evaluering av Vikartjenesten 2011 Bakgrunn: Vikartjenesten i Alta kommune ble etablert i løpet av vinteren/våren 2009, og var i full drift fra Vikartjenesten er f.o.m organisert som en egen avdeling under virksomhet for sykehjem. Tjenesten har fram til nå vært vesentlig rettet mot vikarbehovene innen kommunale sykehjem. Ved oppstart av tjenesten i 2009 vedtok kommunestyret at tjenesten skulle opprettes med opptil 13 årsverk, men med mulighet til å utvide til opptil 15 årsverk totalt (inkludert Side 7 av 11

8 Sak 23/14 administrativ stilling). Vikartjenesten har per i dag 13 årsverk fordelt på 7,5 årsverk sykepleiere, 5 årsverk hjelpepleiere og 0,5 årsverk til leder. Tjenesten har vært evaluert ved to anledninger, i 2010 og I k-sak 13/12 «Evaluering av Vikartjenesten 2011» gjorde kommunestyret følgende vedtak: «Kommunestyret tar evalueringen av vikartjenesten til orientering. Kommunestyret vil avvente utredningene i sak 90/11 før en konkluderer hvordan en organisasjonsmessig skal sikre nødvendig tilgang på vikarer til turnusvirksomhetene i Alta kommune.» I k-sak 90/11 var det to punkter som kunne påvirke organiseringen av Vikartjenesten: «14. Kommunestyret ber rådmannen iverksette og ha stor fremdrift på følgende utredninger som skal ligge til grunn for omstillingen av Alta kommune som virksomhet: a) Utredning av en tonivåmodell i Alta kommune med ca 30 virksomheter. c) Utredning av sykehjemsstrukturen i Alta kommune. Utredningen må legge opp til større enheter med fokus på effektiv drift og god kvalitet på tjenestene. Utredningen bygger opp under at en konsentrerer aktiviteten til 2-3 omsorgssentre som har et større antall sykehjemsplasser og omsorgsboliger tilknyttet seg». Utredningene medførte ingen organisasjonsmessige endringer for Vikartjenesten. Etter siste evaluering i 2012 (for året 2011) har behovet for vikartjenester økt, og dette gjelder i størst grad behov for økt sykepleierkapasitet. Samhandlingsreformen har medført at flere oppgaver er overført til kommunene, blant annet ved tidlig utskrivning av pasienter fra sykehus og at tjenester er flyttet nærmere der folk bor. Dette krever både økt helsefaglig kompetanse og økt tilgjengelighet til fagkompetansen. Ved fravær, sykefravær, ferier, vakanser, mm, er Vikartjenesten en viktig bidragsyter for å sikre god kvalitet ved de ulike avdelingene. Vikartjenesten fungerer godt, og avdelingene som benytter tjenesten er fornøyde. Vikarene er lokalkjente, både i forhold til geografi og organisering av helse- og omsorgstjenestene. Tilgangen til vikar i Helsevirksomheten har vært spesielt utfordrende de siste årene. Dette gjelder både for legetjenesten og ved sykestua. Erfaringsmessig er det daglige henvendelser til Vikartjenesten fra legesenter, legevakt og sykestue om behov for vikar. Sykepleievikar i legetjenesten bør ut fra et kvalitetskrav være kjent i kommunen, dette er en av årsakene til at vikar fra eksternt vikarbyrå ikke er ønskelig. Legetjenesten har i perioder leid sykepleier fra den kommunale vikartjenesten og vært veldig fornøyd med det. Kapasiteten i Vikartjenesten har ikke vært stor nok til å dekke fravær i legetjenesten. I 2013 leide legetjenesten 218 vakter (tilsvarer ca ett årsverk) fra Vikartjenesten. Behovet er det dobbelte. Også ved sykestua er det Side 8 av 11

9 Sak 23/14 stort behov for sykepleievikarer. I 2013 hadde sykestua vikarutgifter til eksterne vikarbyrå på ca 1,5 mill. Samtidig som kommunens behov for vikarer har økt, har det også kommet endringer ved innleie av vikarer fra eksternt vikarbyrå. Vikarbyrådirektivet ble innført i Norge for å beskytte vikaransatte og anerkjenne vikarbyrå som arbeidsgivere ut fra et likebehandlingsprinsipp. Vikarbyrådirektivet krever at det innføres et likebehandlingsprinsipp for utleide arbeidstakere. Dette prinsippet innebærer at arbeidstakere som leies ut fra bemanningsforetak, minst skal sikres de vilkår som ville kommet til anvendelse dersom arbeidstaker hadde vært ansatt direkte av innleier for å utføre samme arbeid. Det er viktig å legge merke til at den innleide skal likebehandles med seg selv som direkte ansatt i innleievirksomheten, enten som midlertidig eller som fast ansatt. Likevel må det ved fastsettelsen av den innleides vilkår tas hensyn til hvilke vilkår andre ansatte hos innleier får, dersom disse har sammenlignbare arbeidsoppgaver, tilsvarende kompetanse, erfaring osv. med den innleide. Likebehandlingen skal etter loven skje mht arbeidstid, overtid, pauser og hvileperioder, ferie, fridager, lønn og utgiftsdekning. Det er bemanningsforetaket som skal sørge for at de utleide får den likebehandling de har krav på. Det innføres samtidig en plikt for innleier til å gi de opplysninger som er nødvendige for at bemanningsbyrået skal kunne oppfylle kravet om likebehandling. For å sikre etterlevelse av likebehandlingsreglene vedtok Stortinget en egen tiltakspakke: Vikarbyrået får plikt til å opplyse sine ansatte om grunnlaget for lønnsfastsettelsen. Vikarbyrået får plikt til å opplyse innleievirksomheten om de vilkår som avtales mellom vikarbyrået og den som leies ut. De tillitsvalgte hos innleier får innsynsrett i den innleides lønns- og arbeidsvilkår. Innleievirksomheten får opplysningsplikt overfor vikarbyrået om de opplysninger som er nødvendig for at vikarbyrået skal kunne ivareta kravet om likebehandling. Ny bestemmelse i arbeidsmiljøloven som klargjør at innleievirksomheten, i tillegg til vikarbyrået, har ansvar for å påse at arbeidstidsreglene overholdes. Lovfestet drøftingsplikt for innleievirksomheten med de tillitsvalgte om bruk av innleie. Arbeidstilsynet skal håndheve drøftingsplikten. Innleievirksomheten får solidaransvar for vikarbyråets plikt til å dekke lønn og annen godtgjøring etter likebehandlingsprinsippet (fra ). Økonomiske konsekvenser Tabellen under viser utviklingen i utgifter til eksternt vikarbyrå og bruk av overtid i helse og sosialtjenesten for perioden , jfr HUHS sak 25/14: Side 9 av 11

10 Sak 23/14 Utgifter vikarbyrå og overtid i HS Vikarbyrå (eksklusiv prosjekter) 1,8 mill 1,7 mill 3,1 mill 4,0 mill Overtid 5,2 mill 4,1 mill 6,9 mill 6,1 mill I 2011 hadde kommunen et meget stramt regime i forhold til innsparing og inntak av vikarer, noe som gjorde at utgiftene til vikarbyrå og overtid ble redusert. Økningen i utgifter til vikarbyrå og overtid i 2012 og 2013 skyldes i stor grad vanskeligere tilgang på vikarer i forbindelse med ulike fravær og ekstraordinære situasjoner (jfr. også samhandlingsreformen). Vikartjenesten skal være selvfinansierende og får sine inntekter ved salg av vakter til kommunens avdelinger. Ved leie av vikar fra den kommunale vikartjenesten er bl.a. 50 % stilling som leder av tjenesten og pensjonskostnader på 18 % inkludert i prisen per vakt. Tabellen viser kostnader per sykepleiervakt for intern vikartjeneste og ved leie fra eksternt byrå: Kostnader per sykepleiervakt Eksternt vikarbyrå Intern vikartjeneste For Alta kommune innebærer vikarbyrådirektivet at innleie av vikarer fra eksternt vikarbyrå har blitt dyrere enn å benytte kommunens egen vikartjeneste. Kommunen holder i disse dager på med behandling av anbud i forbindelse med ny rammeavtale for leie av vikarer fra eksterne vikarbyrå. Ved ny avtale har Alta Kommune bedt vikarbyråene gi et fast administrasjonsgebyr per døgn som skal dekke fortjeneste, reise/opphold, inn direkte kostnader, forsikringer ect. Pris per sykepleiervakt fra eksternt vikarbyrå vil i henhold til den nye avtalen være på ca. kr Prisen inkluderer ikke bruk av kommunens egne ressurser til opplæring og oppfølging av eksterne vikarer i forhold til brukere og organisasjon, koordinering og tildeling av vakter, med mer. Vurdering Vikartjenesten er en viktig bidragsyter for å sikre god kvalitet ved de ulike virksomhetene ved fravær, sykefravær, ferier, vakanser, mm. Samhandlingsreformen har medført at flere oppgaver er overført til kommunene, blant annet ved tidlig utskrivning av pasienter fra sykehus og at tjenester er flyttet nærmere der folk bor. Dette krever både økt helsefaglig kompetanse og økt Side 10 av 11

11 Sak 23/14 tilgjengelighet til fagkompetansen. Flere avdelinger opplever at tilgangen til sykepleievikarer har vært vanskelig de senere år, og da spesielt innen avdelinger i helsevirksomheten. Som tabellen viser har kapasiteten hos Vikartjenesten gjennom alle år vært for lav i forhold til etterspørsel. I 2013 klarte Vikartjenesten å levere kun 40 % av etterspurte vakter. Så langt i 2014 har dekningen vært på ca 45 %. Vaktforespørsel og kapasitet i vikartjenesten for perioden Forespørsel om vakter Vakter solgt Dekning i forhold til forespørsel 59,1 % 41,4 % 33,26 % 40,27 % Vikartjenesten er blitt en viktig aktør for de avdelingene som benytter denne. Det å ha kjente, faglig dyktige og faste vikarer skaper kontinuitet og er viktig for måloppnåelse for gode tjenester til våre brukere. Vikarer som har god kjennskap til kommunens system bidrar til å skape forutsigbarhet ute på avdelingene. Vikarer fra eksterne byrå tar lang tid å lære opp, samt at de ikke kjenner vår organisasjon og våre brukere. I tillegg sliter eksterne vikarbyrå ofte med leveringsdyktigheten, dvs at de ikke klarer å levere den kompetansen som kommunen etterspør. Vikarbyrådirektivet som ble innført har medført at utgiftene til leie av vikar fra eksternt vikarbyrå har økt. I forslag til ny rammeavtale med eksterne vikarbyrå er prisen per ekstern sykepleievakt ca kr. 300 dyrere enn ved bruk av kommunens interne vikartjeneste. Vikartjenesten bør styrkes på bakgrunn av gode erfaringer med hensyn til kvalitet og økende intern etterspørsel da særlig fra helsevirksomheten. Leie av vikar fra eksterne byrå blitt mer kostbart etter innføringen av vikarbyrådirektivet, og våre erfaringer viser at leveringsdyktigheten i forhold til etterspurt kompetanse ikke alltid er tilfredsstillende. Administrasjonen tilrår en styrking med 4 sykepleiere som innfases 2+2 over et års tid. Det vil fortsatt være behov for å ha avtale med eksternt vikarbyrå, selv om bruken vil gå noe ned. Side 11 av 11