Individuell trening og coaching i ishockey

Transkript

1 Individuell trening og coaching i ishockey Med bakgrunn i to ulike måter å veilede og utvikle spillere på ville det vært svært spennende å undersøke nærmere ulikhetene/likhetene og den individuelle fremgangen til utøverne gjennom et forsøk. Gjennom en treningsintervensjon hvor momentene teknikk og taktikk innlæring og bruk av to ulike tilbakemeldingsmetoder er sentral, ønsker jeg å se på hvordan få størst mulig fremgang. Jan-Roar Fagerli PROSJEKTOPPGAVE Topptrener II, 2012

2 INNHOLD 1.0 INTRODUKSJON s Problemstilling s Begrepsavklaring s TEORETISK UTGANGSPUNKT s METODE s Beskrivelse tester s RESULTAT s DISKUSJON s OPPSUMMERING s REFERANSER s Vedlegg : Test/øvelses skjema-beskrivelse av øktene s 23 1

3 1.0 Introduksjon Emnet individuell trening i lagidrettsammenheng kan betraktes som relativt nytt innen idrettsverden, men ikke når det gjelder innenfor de teoretiske delene. Litteratur påviser at du som trener skal utvikle individenes tekniske ferdigheter, taktiske ferdigheter, fysiske kapasitet og mentale egenskaper. ( Asbjørn Gjerset, Kjell Haugen og Per Holmstad 2001) Her ligger vår kunnskapsbase og teoretiske utgangspunkt. Men er virkeligheten slik at det innenfor lagidretter er en kultur hvor det fokuseres på å utvikle utøvernes individuelle ferdigheter like fullt som det å utvikle laget? Tobias Pehrson og Jonas Westerling (Pehrsson og Westerling, Elitetreneroppgave 2009, Svensk trenerutdanning), skrev i sin elitehockeystudie at det forut for deres studie ikke var gjort noe forskning på den individuelle treningen på svensk elitehockeynivå. De kom fram til gjennom sine undersøkelser at individuell trening innenfor svensk ishockey var svært mangelfull og de steder det ble bedrevet var det som regel utøverne selv som sto for gjennomføringen. Ishockey er en kompleks idrett som ofte blir beskrevet som en blanding av kampsport og lagidrett. Dette stiller store krav til styrke, utholdenhet, teknikk, taktikk, koordinasjon, hurtighet og bevegelighet. Som verdens raskeste lagidrett blir spillernes tekniske ferdigheter (kølle-og skøyteferdigheter) avgjørende for hvordan de evner å håndtere/løse kampsituasjoner på best mulig måte. Like fullt er de taktiske valg spillerne gjør i kampsammenheng, samhandlingen/samspillet, også avgjørende for utfallet av prestasjonene. Taktiske ferdigheter eller spilleforståelse har ofte blitt sett på som iboende genetiske egenskaper som noen få har fått utdelt. Taktiske ferdigheter er imidlertid høyst trenbart hvis vi klarer å gjenskape kampsituasjoner på treningsfeltet. Gjennom å forbedre sine individuelle teknikker (kølle-og skøyteferdigheter) gir utøverne seg selv muligheten til å forbedre sine taktiske valg oftere gjennom å spare energi samt kunne effektuere sine handlinger med større hastighet og presisjon. Som trener/lærer på spisset toppidrett ishockey ved Strinda vgs. har vi to hovedområder som vi forkuserer mest på. Det ene er individuelle ferdigheter spillerens verktøykasse og det andre er spilleforståelse eller individuelle og lagtaktiske øvelser. Behovet for å øve på disse er jeg klar på er riktig, men i hvilken grad jeg skal vektlegge den ene før den andre påkaller usikkerhet, noe jeg ikke skal vie tid til i denne oppgaven. 2

4 Jeg har blitt trygget på at i den individuelle ferdighetstreninga vil det være riktig å jobbe/tilbakemelde på de tekniske elementene, bryte de ned til delemner, jobbe strategisk med disse for så å utvide med hastighet og presisjon i gjennomføringen. Likeså synes jeg Robert Reid`s teorier om sjelden tilbakemelding og rettet mot resultatet av aksjonen er svært interessant. Med bakgrunn i disse to ulike måtene å veilede og utvikle spillere på ville det for meg i mitt arbeide vært svært spennende å undersøke nærmere ulikhetene/likhetene og den individuelle fremgangen til utøverne gjennom et forsøk. I arbeidet videre i denne oppgaven vil jeg derfor gå nærmere inn på den individuelle treningen og se på momentene teknikk og taktikk innlæring innenfor ishockey og bruk av to ulike tilbakemeldingsmetoder for å se på hvordan best mulig få størst fremgang gjennom en treningsintervensjon. Hovedformålet med denne undersøkelsen er å finne ut om ulike måter å coache/tilbakemelde til utøverne på utgjør noen forskjell i prestasjon og utførelse. Hypotese: Det bedrives en mengde god lagtrening innenfor elitehockey i Norge i dag. Veldig lite av treningene som foregår har til hensikt å utvikle spillernes tekniske, taktiske, fysiske og mentale deler av det å være ishockeyspiller. (individuell trening) Forsvinner individet i den kollektive lagtenkningen? 1.1 Problemstilling På hvilken måte kan individuell trening og feedback tilføre hvert enkelt individ ny utvikling? 3

5 1.2 Begrepsavklaring De begrep som brukes i denne studien har følgende definisjoner. Definisjon av taktikk. I litteraturen ( Nihf, Trener III, hefte, innledning taktikk) beskrives begrepet taktikk både om planleggingen av en trening eller konkurranse og om de valg en foretar under selve konkurransen. I ishockey kan det i enkelte sammenhenger være vanskelig å trekke et klart skille mellom teknikk og taktikk. Dette resulterer ofte i at vi snakker om teknisk-taktiske ferdigheter. Litt forenklet kan en si at mens teknikk dreier seg om hvordan en gjør ting, er taktikk hva en velger å gjøre. Om mer langsiktig planlegging av trening og konkurranser benytter vi vanligvis termen strategi og ikke taktikk. I forhold til taktikk brukes altså strategi om mer langsiktige og overordnede forhold. Taktikk kan defineres som det valget en spiller tar i en gitt situasjon under tidspress. Subjektivt bedømt kan vi hevde at ishockey på høyt nivå stiller store krav til taktikk. Dette gjelder taktikk på alle nivåer, altså individ, lagdel og lag. Forholdet mellom individuell taktikk og lagtaktikk er et meget sentralt punkt i ishockey. Vi berører her motsetningen mellom frihet til å foreta egne valg kontra behovet for å innordne seg i en struktur. Den riktige balansen er avgjørende for en vellykket taktikk (Nihf, Trener III, hefte, innledning taktikk) Definisjon av teknikk. Gjerset ( Asbjørn Gjerset, Kjell Haugen og Per Holmstad 2001) definerer teknikk som utøverens løsning av en gitt bevegelsesoppgave. Når en snakker om god teknikk trekker de inn hensiktsmessige eller effektive bevegelsesløsninger inn i definisjonen. Svenske Ishockeyforbundet`s utviklingskomite (1987, hefte) definerer teknikk i hockeysammenheng til at det å inneha en hensiktsmessig og effektiv teknikk er kraftbesparende. Gjennom å utføre en bevegelse med god teknikk, leder det til kraftbesparelse fordi det da kreves lav energiomsetting. Dette er spesielt viktig innenfor ishockey som har et tett kampprogram i løpet av en sesong. Med teknikk snakker vi om de individuelle grunnleggende teknikker som er nødvendige for å kunne spille. Med dette menes skøyteteknikk, pasningsteknikk og mottaksteknikk, kølleteknikker, skuddteknikker og nærkampteknikk. 4

6 Definisjon individuell trening. Med individuell trening menes i denne studien når en trener gjennomfører taktisk-, teknisk-, fysisk- og mental trening med en spiller. Individuell trening har til hensikt å utvikle individet, der treneren gir instruksjoner og feedback til enkeltspiller. (Pehrsson og Westerling, Elitetreneroppgave 2009, Svensk trenerutdanning) Definisjon lagtrening. Med lagtrening menes i denne studien når en trener gjennomfører taktisk-, teknisk-, fysisk- og mental trening med laget, bestående av flere individer. Lagtrening er trening som har til hensikt å utvikle laget eller deler av laget der treneren gir instruksjoner og feedback til en gruppe bestående av flere individer. (Pehrsson og Westerling, Elitetreneroppgave 2009, Svensk trenerutdanning) 2.0 Teoretisk utgangspunkt. De fire hovedmomentene i idretten og også innen ishockey er teknikk, taktikk, fysikk og mentalt/sosialt. Disse er prestasjonsbestemmende faktorer. (( Asbjørn Gjerset, Kjell Haugen og Per Holmstad 2001) Jeg ønsker i denne oppgaven å ta for meg de to første, teknikk og taktikk. Jeg vil først bruke Nihf`s (Nihf, trener III, hefte) læring og utviklings pyramide som en beskrivelse av oppbyggingen rundt temaene teknikk og taktikk. Årsaken til det er først og fremst for å vise et oversiktsbilde for hvordan vi tenker oss progresjonen mellom innlæring av tekniske ferdigheter til individuelle taktiske handlinger, lagtaktikk/samhandlinger, spillesystem og strategi. Videre vil jeg bruke IIHF trener manual som utgangspunkt for å kunne drøfte temaet tilbakemelding (feedback) i forhold til det teknisk og taktiske aspektet ved trening og under kamp. I tillegg ønsker jeg å se dette opp mot Robert Reid`s undersøkelser innenfor alpint om samme tema. 5

7 (fig.hentet fra Trener III, hefte. Direkte oversatt fra IIHF df) Den individuelle teknikkdelen ligger i bunn av pyramiden som en grunnleggende base for å kunne spille på et gitt nivå. Spillerens tekniske ferdigheter verktøy kasse er avgjørende for hvordan han/hun evner å løse de taktiske utfordringene, både individuelt og lagmessig. Dette ser vi i pyramidens to neste nivåer, individuelle handlinger og samhandlinger. De teknisk/taktiske ferdigheter innen et lag vil igjen være avgjørende for type spillesystem som foretrekkes. Hensikten er å sørge for at utøverne har ulike muligheter for å løse de mange og varierende utfordringene som opptrer under en hockeykamp og hvordan vi som trenere skal/bør ha et oversiktsbilde i forhold til hva og hvordan vi skal arbeide med utøverne. Dette for på best mulig måte å lære de ulike delemnene. 6

8 IIHF (Internasjonale Ishockey Forbundet) har utarbeidet trener manualer som retningslinjer for trenere/ledere. I denne manualen beskrives seks viktige aspekter ved effektiv tilbakemelding(feedback). ( ) Spesifikk ikke generell Konstruktiv ikke destruktiv Raskt ikke sent Sjekk for forståelse ikke la det ligge misforstått Positiv og informativ ikke negativ og ubrukelig Rettet mot atferd som er mulig og forandre Tilbakemeldinger på dette grunnlaget gir informasjon til utøverne som kan hjelpe dem å lære samt utvikle seg på en positiv og effektiv måte. Tilbakemeldingene er essensiell for en utøvers motivasjon, læring og selvoppfattelse. Manualen utrykker videre, spesielt innenfor teknisk innlæring, betydningen av å korrigere større feil med en gang. Selv om en ikke kan forvente at en utøver utfører en ferdighet perfekt med en gang, bør en ikke tillate utøveren å trene feil ferdighet. Dette for å forhindre at spilleren utvikler dårlige vaner som er vanskelige å endre på. Tilbakemeldinger bør gis på en positiv og informativ måte. Den bør også være tydelig og kortfattet. Når du som trener korrigerer en feil, bør en også fortelle spilleren hva som blir gjort bra. Spilleren vet da hvilken del av ferdigheten som han gjør riktig. Deretter kan en fortelle spilleren hva som må gjøres for å korrigere feilen. Avslutt alltid med en positiv oppmuntring til å øve mer på denne ferdigheten. Det er viktig å skille mellom en utøvers verdi som individ og en utøvers evne til å utføre en ferdighet. I forhold til tilbakemelding under trening er det viktig at utøverne blir gitt konstruktive korrigeringer mtp. deres anstrengelser for å lære. De fyller tre viktige funksjoner innenfor læring. 1) for å lede til forbedring, 2) måle utvikling og 3) for å gi ros eller ris. I trener manual Level 2 ( beskrives også generelle regler for en treners atferd for at tilbakemeldingene under kamp skal bli klare og konstruktive. - være rolig, kontrollert, intensiv og fokusert men ikke for emosjonell 7

9 - tenk på språkbruken - tenk på kroppsspråket - tenk for du snakker - skrike/rope på spillere gjør mer skade enn nytte - instruksjoner fra benken kan bryte spilleres konsentrasjon og blir vanligvis heller ikke oppfattet. - hektiske trenere er jevngodt med hektiske lag - konsentrer deg om jobben, ikke om dommeren - Diskutere/krangle med utøvere tar bort fokus fra deg som trener og fra hele laget - gi positiv feedback Robert Reid ( Robert Reid, forelesningsnotater, TT II ) har med bakgrunn i arbeid av Gartner og Magill sett på sammenhengen av type feedback og på hva tilbakemeldes til utøveren og effekten av dette innen teknisk trening. I forbindelse med det kom det fram noen interessante aspekter mtp. læring og prestasjon. Kort oppsummert var hovedbudskapet hvis feedback var rettet mot resultatet av aksjonen og minst mulig på bevegelses informasjon gav den best læring på sikt. Altså hvis tilbakemeldingene var rettet mot målet for skikjøring, det å transportere seg raskest mulig fra A til B, gir det bedre læring enn å rette fokus på den tekniske bevegelsen i skikjøringen. Dette ville føre til at utøveren selv måtte finne en egen løsning teknisk, ut fra sin egen tekniske ståsted og som fungerte for han/henne. I tillegg burde mengden feedback begrenses. Tilbakemelding på enhver situasjon var ikke optimal for læring. Dette fordi det trigget utøveren å finne den beste løsningen, de riktige bevegelser, som fungerte for han.(discovery learning) Utøveren lærte seg å bruke egen feedback. Reid henviste også til at mer variasjon i trening er bedre for læring enn mindre variasjon, spesielt når forholdene under konkurranse situasjon er uforutsigbar. Reid kalte dette Contextual Interference Effect. Det vil si at utøveren ble utfordret til å tenke på nytt for hver gang/repetisjon av aktivitet. Mer variasjonen økte antall prestasjonsfeil i trening, men førte til færre feil i konkurranse situasjonen fordi utøveren var trent/utsatt for å tilpasse teknikken etter forholdene. 8

10 3.0 Metode Dette studiet tar utgangspunkt i utøvernes individuelle perspektiv, gjennom en treningsintervensjon hvor utøverne skal testes på tid i forkant av intervensjon og i etterkant av intervensjon. Hovedhensikten med øvelsene er å fokusere på noe jeg mener står sentralt ift. hvilke ferdigheter fremtidens ishockeyspillere må inneha, nemlig overgangene fra forlengs til baklengs, avstandskontroll og eksplosivitet i skøytegåingen. De tekniske detaljene er avgjørende for hvordan utøverne evner å gjennomføre dette i kampsammenheng hvor de ikke bare skal gå en fastsatt løype, men selvfølgelig forholde seg til medspillere, motspillere, hvor pucken befinner seg og de taktiske elementene i forhold til dette. Treningsintervensjon med fokus på individuell teknisk utvikling (2 x 30 min pr.uke) Treningsintervensjonen har følgende innhold: treningsintervensjon med 6 utøvere (3 sentere og 3 backer) som i løpet av en treningsperiode på 4 uker skal bruke 2 x 30 minutter pr.uke, altså totalt 4 timer, på individuell trening. Antallet er noe lavt, men jeg var avhengig av å få gjennomført intervensjonen på dagtid pga. istidsmangel på ettermiddagen/kveld. Var også avhengig av at den gruppen som ble plukket ut skulle ha anledning til å gjennomføre hele intervensjonen og derfor ble det kun 6 stk. tema for treningsperioden er gjennom 2 ulike øvelser å gjenskape relevante tekniske utfordrende arbeidsoppgaver/bevegelser som kjennetegner back og senter rollen innen ishockey. Disse øvelsene skal være hovedfokus for utøverne gjennom hele perioden. I forkant av treningsintervensjonen gjennomgår samtlige 2 tester som også er hovedøvelsene i intervensjonen. (figur 1 og 2, under). En re-test blir tatt siste treningsdag. Hver utøver får 2 forsøk på hver test. Utøverne blir i forkant av intervensjon fordelt tilfeldig på de to gruppene. Ingen annen informasjon blir gitt utøverne. Gruppe 1 (kontroll gruppe), bestående av 3 utøvere, får under treningsintervensjonen feedback på tradisjonell måte på detaljene/prosessen i den tekniske utførelsen av øvelsen. Dette går på riktig startposisjon, skyv med begge bein, optimal kraftutvikling i skøyteskjæret, vending forlengs til baklengs, opprettholde fart fra baklengs/forlengs og motsatt, åpning i hofte, kølleteknisk element i forhold til å få med seg puck langs vant, sideveis bevegelse inn i banen, pasningsteknikk opp i banen. (ref. IIHF manual) 9

11 Gruppe 2, bestående av 3 utøvere, får under treningsintervensjonen kun tilbakemelding på resultatet (tid) av aksjonen (ref. Robert Reid`s teori) Ingen konkurranse mellom utøverne på tid, men hovedhensikt er å finne ut av om det er signifikante forskjeller på utviklingen/evt.ikke utvikling hos utøverne i gruppene. 3.1 Beskrivelse tester Målenheter testløype: FIGUR 1 Testløype/øvelse 1 10

12 Beskrivelse: Start med begge bein bak blålinja. Forlengs fram til øverste pilon, vending baklengs rundt pilon, vending forlengs rundt pilon 2 og fortsett over blå. Mål ved passering blålinje. Tid tas fra start bak blålinje og stoppes ved passering blålinje. FIGUR 2 Testløype/øvelse 2 Beskrivelse : Start med begge bein bak blålinja. Forlengs fram til øverste pilon, vending baklengs rundt pilon, vending forlengs rundt pilon 2 og fortsett over blå. Plukk opp puck (inntil vant, blålinja), transporter sideveis inn i banen og spill pasning opp til motsatt blålinje. Mottager ved motsatt blålinje er «moving target», kan stå ved ulike posisjoner langs blålinja. Mål idet pasning forlater køllebladet. For godkjent forsøk MÅ pasning treffe mottager. 2 alternative (utøver velger selv) løsninger før sideveis forflytning ved blålinja: 1) vending baklengs/sideveis forflytning før pasning ( svart linje ) 2) fortsette forlengs/sideveis før pasning ( rød linje ) Tid tas fra start bak blålinje og stoppes idet pasning forlater køllebladet. Stopp av tid idet pasning forlater køllebladet begrunnes med at variasjonen i mottagers plassering kan innvirke på total tid. Hensikten med «moving target» er å tvinge utøver til å orientere seg i forkant av bevegelsen, noe som er hensiktsmessig i kampsammenheng. Tillegget i test 2, plukke opp puck langs vant blålinja, begrunnes med behovet for en annen 11

13 teknisk løsning ift hastighet/teknikk for å kunne få med seg pucken og vende spillet med en pasning opp i banen. Utøverne i intervensjonen velges ut fra back/senter rolle, pga størst relevans innen arbeidsområder. Test og øvelsesbase : TEST 1: Begrense det til å gjelde det tekniske aspektet (teknikk påvirker i hvilken grad en er i posisjon til å foreta gode taktiske valg!) TEST 2: Samme utgangspunkt for teknisk gjennomføring, men her et taktisk element av å orientere seg i forkant før pasningsvalg. Link trening testøvelser:

14 4.0 Resultat TABELL 1 Resultat test 1 (figur 1 og 2) UTØVER TEST 1 forsøk 1 TEST 1 forsøk 2 TEST 2 forsøk 1 TEST 2 forsøk 2 A B C X D E F TABELL 2 Resultat re-test ( figur 1 og 2) UTØVER TEST 1 forsøk 1 TEST 1 forsøk 2 TEST 2 forsøk 1 TEST 2 forsøk 2 A Avbrutt pga.fall B C 7.05 Avbrutt pga.fall X D 7.34 Avbrutt pga.fall 9.19 Avbrutt pga.fall E F Tider markert med rødt er beste tid av 2 forsøk. Gruppe 1 : Utøver A, B og C (X-skade) tilbakemelding på tekniske element. Utøver X ble i denne gruppa erstattet med utøver C pga.skade i rygg. Gruppe 2 : Utøver D, E og F tilbakemelding kun på tid i treningsøvelsen. Gruppe 1 hadde følgende resultater. ( tilbakemelding på tekniske element) A forbedret seg med 0,41 sek på testløype 1 og 0,08 sek på testløype 2 ila.treningsintervensjonen. Total forbedring på begge testene ble 0,49 sek. B forbedret seg med 0,44 sek på testløype 1 og 0,66 sek på testløype 2 ila.treningsintervensjonen. Total forbedring på begge testene ble 1,10 sek. C forbedret seg med 0,35 sek på testløype 1 og 0,84sek på testløype 2 ila.treningsintervensjonen. Total forbedring på begge testene ble 1,19 sek. Total forbedring for gruppe 1 på testløype 1 ble 1,20 sek. Total forbedring for gruppe 1 på testløype 2 ble 1,58 sek. Total forbedring for gruppe 1 på begge testløyper ble 2,78 sek. 13

15 Gruppe 2 hadde følgende resultater: (tilbakemelding kun på tid i treningsøvelsen) D fikk samme resultat i begge tester på testløype 1 og forbedret seg med 0,59 sek på testløype 2 ila.treningsintervensjonen. Total forbedring på begge testene ble 0,59 sek. E forbedret seg med 0,19 sek på testløype 1 og 0,46 sek på testløype 2 ila.treningsintervensjonen. Total forbedring på begge testene ble 0,65 sek. F forbedret seg med 0,05 sek på testløype 1 og 0,66 sek på testløype 2 ila.treningsintervensjonen. Total forbedring på begge testene ble 0,71 sek. Total forbedring for gruppe 2 på testløype 1 ble 0,24 sek. Total forbedring for gruppe 2 på testløype 2 ble 1,71 sek. Total forbedring for gruppe 2 på begge testløyper ble 1,95 sek. Ut fra resultatene av testene kan vi lese at samtlige utøvere hadde forbedret seg i begge testløypene fra test 1 og til re-test. Eneste unntak var utøver D i gruppe 2 som i test 1 fikk samme resultat. Gruppe 1 ( tilbakemelding på tekniske element) hadde totalt sett mest fremgang på testløype 1 med 1,20 sek. Det var 0,96 sek raskere enn gruppe 2 (tilbakemelding kun på tid i treningsøvelsen) Gruppe 2 (tilbakemelding kun på tid i treningsøvelsen) hadde totalt sett mest fremgang på testløype 2 med 1,71 sek. Det var 0,13 sek raskere enn gruppe 1.( tilbakemelding på tekniske element) Totalt for begge testløypene forbedret gruppe 1 ( tilbakemelding på tekniske element) seg med 2,78 sek og gruppe 2 (tilbakemelding kun på tid i treningsøvelsen) med 1,95 sek. Gruppe 1 ( tilbakemelding på tekniske element) forbedret seg da totalt sett med 0,83 sek mer enn gruppe 2. (tilbakemelding kun på tid i treningsøvelsen) 14

16 5.0 Diskusjon Hovedhensikten med treningsintervensjonen var å finne ut om det var signifikante forskjeller på utviklingen hos utøverne i de to gruppene med ulik feedback. Som gruppe forbedret begge seg med henholdsvis 2,78 sekunder og 1,95 sekunder totalt på de to testøvelsene. En forbedring av testresultatet var for så vidt forventet i forhold til begge gruppene på grunn av trening og terping på tekniske/taktiske detaljer mest sannsynligvis ville medføre en forbedring over tid. I og med at denne treningsintervensjonen pågikk over 4 uker, totalt 4 timer ren trening/terping på de to øvelsene ville det derfor være rimelig å anta at utøverne forbedret sitt resultat. Hvordan er resultatene av treningsintervensjonen opp mot teorien? Vi kan lese av resultatene at gruppe 1 ( tilbakemelding på tekniske element) forbedret seg med 2,78 sek, og totalt sett med 0,83 sekunder mer enn gruppe 2 (tilbakemelding kun på tid i treningsøvelsen). Altså et bedre resultat for gruppa som fikk individuell tilbakemelding på riktig startposisjon, skyv med begge bein, optimal kraftutvikling i skøyteskjæret, vending forlengs til baklengs, opprettholde fart fra baklengs/forlengs og motsatt, åpning i hofte, kølleteknisk element i forhold til å få med seg puck langs vant, sideveis bevegelse inn i banen, pasningsteknikk opp i banen. Forbedringene til gruppa er sammenfallende med IIHF`s trenermanualer som sier at gjennom arbeidet med disse delemnene og tilbakemeldinger spesifikt mot disse så vil det forhåpentligvis føre til gradvis bedring av evnen til å utføre denne ferdigheten. I en grunnteknisk innlæring har jeg stor tiltro til at rask og spesifikk tilbakemelding, korrigering av større feil, som IIHF`s trener manual referer til, er viktig. ( Teorien sier også at tilbakemeldinger på dette grunnlaget gir informasjon til utøverne som kan hjelpe dem å lære samt utvikle seg på en positiv og effektiv måte. Tilbakemeldingene er essensiell for en utøvers motivasjon, læring og selvoppfattelse. I en treningsintervensjon som denne, over en relativt kort periode, helt på slutten av sesongen hvor seriesystemet er avviklet, kan selvfølgelig oppmerksomheten som ble gitt utøverne i denne gruppe ha spilt en positiv rolle. Med samme utgangspunkt vil det for gruppe 2 kunne oppleves helt annerledes. Det å registrere under intervensjonen at «de andre» får mye oppmerksomhet og verbal feedback vil kunne påvirke motivasjonen til å presse seg maksimalt for å utvikle seg. 15

17 Gruppe 2 (tilbakemelding kun på tid i treningsøvelsen) forbedret seg med 1,95 sek totalt på de to testløypene. Det er også en god forbedring i forhold til de relativt korte løypene tidsmessig, og sett i forhold til Robert Reid`s (Robert Reid, forelesningsnotater Teknikk Trening Metodikk, Topptrener II, 2011) teori om at begrenset mengde feedback gav økt læring og utøveren mulighet for selv å finne beste løsning på situasjonen, gir resultatene tegn på at dette stemmer. Men resultatet er ikke like sterkt som i gruppa med tradisjonell tilbakemelding på tekniske delemner. Det kan være flere årsaker til dette. Reid mente at hvis feedback var rettet mot resultatet av aksjonen og minst mulig på bevegelses informasjon gav den best læring på sikt. Det kreves antagelig mer tålmodighet enn 4 timer trening for å kunne verifisere om Robert Reid`s teorier fungerer optimalt, men det gir likevel en pekepinn på at det skjer en positiv utvikling hos utøverne. Samtidig kan det gjennom resultatene leses at alle tre i gruppe 2 (tilbakemelding kun på tid i treningsøvelsen) var de som hadde de raskeste tidene på test 1 samt 2 av 3 hadde de raskeste tidene på test 2. Denne studien hadde dog ikke til formål å fokusere på hvem som gjennomførte hurtigst av utøverne, men mitt poeng her er at hvis du i utgangspunktet er av de hurtigste/mest skøytetekniske så er antagelig forbedringspotensialet noe mindre enn hos de med svakere tider. Det i seg selv kan være en årsak til at fremgangen ikke var like stor. Noe iøynefallende med studien var at gruppe 1 ( tilbakemelding på tekniske element), som hadde størst fremgang på testløype 1, (0,96 sek raskere enn gruppe 2 ) var 0,13 sek seinere enn gruppe 2 (tilbakemelding kun på tid i treningsøvelsen) på testløype 2. Her kan tilfeldigheter hatt en betydning, men med utgangspunkt i at begge testløypene var identiske inntil momentet med puck og pasning opp i banen, må en lese ut fra resultatet at de kølletekniske ferdighetene samt skøyteteknikk i kombinasjon med puckkontroll har spilt en betydelig rolle her. Isolert sett betyr det at siste del av testløype 2 som inneholder puck og vending med puck samt pasning opp i banen, noe som tar fra 1,5 2,5 sekunder, har medført at gruppe 1 totalt har tapt over 1 sekund til gruppe 2. Det er i denne sammenheng veldig mye. Her kan selvfølgelig antall utøvere på gruppene ha vært utslagsgivende i form av at en utøver på gruppa «misser» på testen eller noe så banalt at skøytene ikke var preparert riktig. Et større antall utøvere ville ha visket ut slike tilfeldigheter. 16

18 Uansett støtter her Robert Reid`s teori opp resultatet fra gruppe 2 på testløype 2. Hovedbudskapet til Reid var at hvis feedback var rettet mot resultatet av aksjonen og minst mulig på bevegelses informasjon gav den best læring på sikt. Altså hvis tilbakemeldingene var rettet mot målet for øvelsen, det å transportere seg raskest mulig fra A til B, gir det bedre læring enn å rette fokus på den tekniske bevegelsen i skøytegåingen. Dette ville føre til at utøveren selv måtte finne en egen løsning teknisk, ut fra sin egen tekniske ståsted og som fungerte for han/henne. I tillegg burde mengden feedback begrenses. Tilbakemelding på enhver situasjon var ikke optimal for læring. Dette fordi det trigget utøveren å finne den beste løsningen, de riktige bevegelser, som fungerte for han.(discovery learning) Utøveren lærte seg å bruke egen feedback. Gruppe 2 fikk som kjent ingen annen feedback enn tid slik at de umiddelbart etter hver repetisjon fikk tilbakemelding om den tekniske løsningen de valgte fungerte. Det er det siste elementet i testløype 2 som gir den åpningen, det lille taktiske elementet av vurdering hvordan best mulig løse situasjonen raskest mulig. (i tillegg til kølleteknisk element) Hvilke begrensinger ligger i teorien/metoden? Antallet utøvere ( 6 stk.) gjør at validiteten av studien er noe sårbar. Med et så lavt antall utøvere vil hver enkelt utøver kunne påvirke resultatet i gruppene på en uforholdsmessig stor måte. Også sammensettingen av gruppene kan bli sårbar med tanke på det lave antallet utøvere i studien. De ble tilfeldig fordelt på gruppene, og nettopp i kraft av sin tilfeldighet kan det gi en mer jevn fordeling av utøvere i gruppene ved et større antall. For at denne studien skulle bli mer valid og kunne si noe mer sikkert om de to ulike tilnærmingsmåtene, burde den helt klart ha blitt gjennomført med et større antall utøvere. En annen faktor som kan påvirke utfallet av testene og øvelsene er at jeg målte tiden på utøverne med stoppeklokke. Relativt korte testløyper tidsmessig kan medføre at tidtakingen kan være unøyaktig og få større innvirkning enn ønskelig på det endelige resultatet. Automatisk måling med fotoceller ville løst denne variabelen. 17

19 Hvilke implikasjoner har disse funnene for praksis? For å besvare dette spørsmålet ønsker jeg å starte med å se (kort) på teoriene opp mot resultatene av denne studien for så å nærme meg en konklusjon. Jeg er av den oppfatning at IIHF`s manualer beskriver den tekniske grunninnlæringen, at ingen kan lære en ny skøyteteknikk eller skøytemanøver ved å gjøre den hurtig. Det er viktig å lære teknikken riktig før en prøver å legge til kraft, hurtighet, gjennomføring med puck og i spillsituasjon. Når en så gjennomfører en teknikk med kraft og hurtighet vil likevel riktig gjennomføring være viktigst. Det er dette som gjør eksplosiv og effektiv skøytegåing så vanskelig. Derfor tror jeg denne teorien fungerer best i forhold til en «lukket» øvelse, slik som testløype 1. Den inneholder flere vanskelige tekniske utfordringer på skøyter, men ingen andre faktorer for utøver å forholde seg til enn å transportere kroppen sin så raskt som mulig gjennom løypa. Teorien vil også fungere best i forhold til utøvere som er på vei til en funksjonell teknisk gjennomføring, men som har nettopp det behovet å terpe på detaljene for å finne og kjenne seg trygg i sin egen teknikk. Resultatene av denne studien mener jeg underbygger dette ved at gruppe 1 ( tilbakemelding på tekniske element) hadde totalt sett mest fremgang på testløype 1 med 1,20 sek. Det var 0,96 sek raskere enn gruppe 2 (tilbakemelding kun på tid i treningsøvelsen). I forhold til Robert Reid`s teori ønsker jeg å komme med en påstand: - for utøvere over et visst teknisk nivå er friheten i valg av teknisk utførelse av en aksjon viktig! Reid påpekte at tilbakemelding på enhver situasjon ikke var optimal for læring. Dette fordi det trigget utøveren å finne den beste løsningen, de riktige bevegelser, som fungerte for han.(discovery learning) Utøveren lærte seg å bruke egen feedback. For å kunne være i stand til å finne sin egen beste løsning mener jeg at utøveren må være på et relativt godt teknisk nivå slik at han gjennom å reflektere over egen prestasjon evner å bruke sin indre stemme til å utvikle de elementene som er mest hensiktsmessig for han. Jeg tror disse utøverne har behov for å finne sin vei med sin teknikk for å utvikle sin beste praksis nettopp på bakgrunn av at de alle er på et relativt godt teknisk nivå men likevel forskjellige. 18

20 Resultatene i denne studien mener jeg også underbygger dette gjennom at gruppe 2 (tilbakemelding kun på tid i treningsøvelsen) gikk fra å bruke 0,96 sekunder mer enn gruppe 1 på testløype 1 til å bruke totalt 0,13 sekunder mindre enn gruppe 1 på testløype 2. Som nevnt tidligere betyr dette isolert sett at siste del av testløype 2 som inneholder puck og vending med puck samt pasning opp i banen, noe som tar fra 1,5 2,5 sekunder, har medført at gruppe 2 totalt har «tjent» inn over 1 sekund til gruppe 1. ( tilbakemelding på tekniske element) Det er etter min oppfatning det siste elementet i testløype 2 som gir den åpningen, det lille taktiske elementet av vurdering hvordan best mulig løse situasjonen raskest mulig, det som Reid kaller «discovery learning». Det å la en gruppe utøvere med det tekniske nivået inne terpe på ren teknisk treningselementer vil kunne gi en positiv respons. Like fullt mener jeg den største gevinsten i Reid`s teori ville komme til uttrykk hvis vi evnet å legge til flere taktiske element som en variasjon. Som eksempel kan nevnes en testøvelse hvor en del var ren teknisk gjennomgang som gikk over i en spill taktisk fase hvor du som utøver måtte forholde deg til en motstander/forchecker for så å finne beste løsning som kunne være en pasning til en medspiller innenfor et visst område. Dette ville skape god variasjon og kamplikhet. Resultatet av aksjonen kunne måles i antall vellykkede aksjoner i stedet for tid som et parameter for utvikling. Reid henviser også til at mer variasjon i trening er bedre for læring enn mindre variasjon, spesielt når forholdene under konkurranse situasjon er uforutsigbar. Reid kalte dette Contextual Interference Effect. Det vil si at utøveren ble utfordret til å tenke på nytt for hver gang/repetisjon av aktivitet. Mer variasjonen økte antall prestasjonsfeil i trening, men førte til færre feil i konkurranse situasjonen fordi utøveren var trent/utsatt for å tilpasse teknikken etter forholdene. I ishockey blir ikke utfallet av handlingen målt i tid slik som i alpint(ref.robert Reid`s teori). Veien til målet er heller ikke alltid fra A til B, selv om tidsaspektet spiller en stor rolle for evnen til å overraske motstander og utnytte dette. Det essensielle for hockey er på hvilken måte den teknisk-taktiske utøvelsen skaffer spilleren og medspillerne en fordel i form av puckinnehav, produsere en målsjanse, hvordan løse en situasjon individuelt og lagmessig til det beste for laget. I en slik trening/testløype situasjon mener jeg at å tilbakemelde på utfallet av aksjonen vil være veldig interessant og gi bedre læringsutbytte enn å fokusere på om hofte og knestilling var optimal. 19

21 Utrykket «et visst teknisk nivå» mener jeg er vanskelig å definere. Der tror jeg det spesifikke med idretten kommer inn og må vurderes fra trener og utøver individuelt. Men jeg tror det er svært viktig for trenere å være oppmerksom på hvordan tilbakemelde til hvilke utøvere. Lagidrett mener jeg kommer til å bli mer og mer fokusert på å få ut det beste i hver enkelt utøver. For at hver enkelt skal kunne tilføre mest mulig inn i laget. Det gjelder både det fysiske og mentale og ikke minst det teknisk/taktiske. 6.0 Oppsummering Hovedspørsmålet jeg stiller meg i forhold til denne studien er : På hvilken måte kan individuell trening og feedback tilføre hvert enkelt individ ny utvikling? Jeg mener på bakgrunn av denne studien og teoriene som støtter opp om den at noe av det essensielle med individuell trening og feedback blir trenerens evne til å gjenkjenne og tilrettelegge i forhold til utøverens tekniske-taktiske nivå. Begge måter å coache/tilbakemelde til utøverne på utgjorde en positiv forskjell i prestasjon og utførelse. Totalt for begge testløypene forbedret gruppe 1 ( tilbakemelding på tekniske element) seg med 2,78 sek og gruppe 2 (tilbakemelding kun på tid i treningsøvelsen) med 1,95 sek. En forbedring av testresultatet var for så vidt forventet i forhold til begge gruppene på grunn av trening og terping på tekniske/taktiske detaljer mest sannsynligvis ville medføre en forbedring over tid. Likevel har de etter min mening hver sine kvaliteter og bør behandles deretter. Grunnteknisk innlæring og basisferdigheter mener jeg har behov for kortfattet, rask og spesifikk tilbakemelding på bevegelser (ref. IIHF`s manualer). Dette mener jeg vil være både funksjonelt og riktig for de utøverne som er på vei til en funksjonell teknisk gjennomføring, men som har nettopp det behovet å terpe på detaljene for å finne og kjenne seg trygg i sin egen teknikk. Resultatene av denne studien mener jeg underbygger dette ved at gruppe 1 ( tilbakemelding på tekniske element) hadde totalt sett mest fremgang på testløype 1 med 1,20 sek. Det var 0,96 sek raskere enn gruppe 2 (tilbakemelding kun på tid i treningsøvelsen). 20

22 Testløype1 vil jeg beskrive som en «lukket» øvelse som inneholder flere vanskelige tekniske utfordringer på skøyter, men ingen andre faktorer for utøver å forholde seg til enn å transportere kroppen sin så raskt som mulig fra A til B. I forhold til Reid`s påstander om få men konkrete tilbakemeldinger på resultatet av aksjonen oppfatter jeg det som veldig spennende i forhold til lagidrett. Utfordringen er å ha tålmodighet til å kunne avvente virkningen av disse. Det å vente på at utøveren selv finner beste løsning. Jeg mener at for utøvere over et visst teknisk nivå er friheten i valg av teknisk utførelse av en aksjon viktig. Hurtigheten og dynamikken innen ishockey tvinger utøverne til å ta raske valg og handlinger. Det å kunne stimulere utøvere med et visst teknisk nivå til å finne sin beste praksis vil derfor være avgjørende. Ansvaret bør etter hvert legges mer og mer over på spillerne. Det er de som må foreta valgene ute på isen og trenerens oppgave blir å tilbakemelde, bevisstgjøre og påvirke utøveren slik at han blir i stand til å foreta de riktige valgene så hurtig og ofte som mulig. Resultatene i denne studien mener jeg også underbygger dette gjennom at gruppe 2 (tilbakemelding kun på tid i treningsøvelsen) gikk fra å bruke 0,96 sekunder mer enn gruppe 1 på testløype 1 til å bruke totalt 0,13 sekunder mindre enn gruppe 1 på testløype 2. Det er etter min oppfatning det siste elementet i testløype 2 som gir den åpningen, det lille taktiske elementet av vurdering hvordan best mulig løse situasjonen raskest mulig, det som Reid kaller «discovery learning». A good hockey player plays where the puck is. A great hockey player plays where the puck is going to be Wayne Gretzky (sitat hentet fra boka Simply the Best, Johnston/Walter) 21

23 7.0 Referanser Svenske Ishockeyforbundet`s utviklingskomite (1987, hefte) Gjerset, Haugen, Holmstad, Treningslære, 2001 Internasjonale Ishockey Forbund ( ( Norges Ishockey Forbund, Trener III, innledning taktikk, hefte, 2008 Robert Reid, forelesningsnotater Teknikk Trening Metodikk, Topptrener II, 2011 Pehrsson, T & Westerling, J. (2009). Elitishockeystudie individuell träning. Riksidrottsförbundets Utvecklingscentrum, Bosön. 22

24 7.1 Vedlegg : Test/øvelses skjema-beskrivelse av øktene. Økt 1, treningsintervensjon. (Utøvere fordelt på 2 grupper tilfeldig etter loddtrekning) Torsdag utøvere Tilstede; Utøver A, B, D, E (X og F ¼ finale GET-liga NM) Gruppe 1 : A og B ( X ) tilbakemelding på tekniske element. TEST 1 Hovedfokus 1.økt var vending forlengs til baklengs samt opprettholde fart. Teknisk element, vid inngang, åpning i hofta og skyv med høyre bein. Balanse venstre bein, dyp, skyv venstre og deretter høyre fokus: balanse/tyngdepunkt ankel, kne, hofte og skulder for å få maksimalt trykk i skøyteskjær bakover. Begynte med rolig intensitet i innlæringsfasen for så la utøveren selv bestemme økning i intensitet/fart mot slutten. TEST 2 Hovedfokus var kølleteknisk element, plukke opp puck inntil vant i fart, vending baklengs/sideveis inn i banen/retningsforandring forlengs inn i banen (åpent valg), deretter pasning «moving target». Rolig intensitet i startfasen/innlæringsfasen, deretter flere forsøk med trykk i skøytegåingen. Gruppe 2 : D og E ( F ) tilbakemelding kun på tid i treningsøvelsen. 2 x 15 min gjennomført med 2 grupper og 2 ulike tilbakemeldings baser. Spørsmål til undring: Tar alle i begge grupper øvelsene/terpingen like alvorlig? Blir gruppe 2 utøvere påvirket og kanskje forutinntatt ift at gruppe 2 registrerer at gruppe 1 får verbal feedback? Intensiteten og viljen til å yte max i treningssituasjon vil kunne påvirke utviklingen individuelt i pos. eller neg. retning. Bør jeg dele opp øvelsen for gruppe 1 i delemner og forkusere på det for så ila siste uke sette den sammen og trene ift til test? Bør jeg la gruppe 2 får gå løypa andre steder på banen slik at kvaliteten på isen ikke vanskeliggjør gjennomføringen? Økt 2, treningsintervensjon. Mandag Tilstede; A, (B-syk),D, E, X og F. Gruppe 1 : A, (B) og X tilbakemelding på tekniske element. TEST 1 : Øvelsen brutt opp i enkeltelement, vending forlengs-baklengs rundt pilon 1. Opp til diskusjon; inngang? Komme inn skrått, ikke i 100% tempo, men nok til at du evner å ta med deg farten forlengs til baklengs. Åpning i hofta, skyv først høyre-åpning-skyv venstre og deretter høyre.. stabilitet og tyngdepunkt. TEST 2 : Teknisk element å plukke med seg puck inntil vant, vending baklengs deretter sideveis inn kontra plukke puck for så sideveis inn i banen.. Gruppe 2 : D, E og F tilbakemelding kun på tid i treningsøvelsen. 2 x 15 min gjennomført med 2 grupper og 2 ulike tilbakemeldings baser. Pga. kun en trener, ble hele gruppa med på øvelsen, fordelt på to grupper. Mener testutøverne fikk mange repetisjoner likevel slik at effekten av økta skulle være gjeldende. Økt 3, treningsintervensjon. Mandag Tilstede; A, B, D, E, (X-skade rygg) og F. Gruppe 1 : A, B tilbakemelding på tekniske element. TEST 1 : Øvelsen brutt opp i enkeltelement, vending forlengs-baklengs rundt pilon 1. Opp til diskusjon; inngang? Komme inn skrått, ikke i 100% tempo, men nok til at du evner å ta med deg farten forlengs til baklengs. Åpning i hofta, skyv først høyre-åpning-skyv venstre og deretter høyre.. stabilitet og tyngdepunkt. TEST 2 : Teknisk element å plukke med seg puck inntil vant, vending baklengs deretter sideveis inn kontra plukke puck for så sideveis inn i banen.. Gruppe 2 : D, E og F tilbakemelding kun på tid i treningsøvelsen. 23

25 2 x 15 min gjennomført med 2 grupper og 2 ulike tilbakemeldings baser. Mener testutøverne fikk mange repetisjoner likevel slik at effekten av økta skulle være gjeldende. Økt 4, treningsintervensjon. Tirsdag Tilstede; A, B, C, D, E, F (X -skade rygg) Gruppe 1 : A, B (og C blir med som erstatter X) tilbakemelding på tekniske element. TEST 1 : Øvelsen brutt opp i enkeltelement, vending forlengs-baklengs rundt pilon 1. Opp til diskusjon; inngang? Komme inn skrått, ikke i 100% tempo, men nok til at du evner å ta med deg farten forlengs til baklengs. Åpning i hofta, skyv først høyre-åpning-skyv venstre og deretter høyre.. stabilitet og tyngdepunkt. TEST 2 : Teknisk element å plukke med seg puck inntil vant, vending baklengs deretter sideveis inn kontra plukke puck for så sideveis inn i banen.. Gruppe 2 : D, E og F tilbakemelding kun på tid i treningsøvelsen. 2 x 15 min gjennomført med 2 grupper og 2 ulike tilbakemeldings baser. Mener testutøverne fikk mange repetisjoner likevel slik at effekten av økta skulle være gjeldende. Økt 5, treningsintervensjon. Onsdag Tilstede; A, B, C, D, E, F (X -skade rygg) Gruppe 1 : A, B (og C blir med som erstatter X -med på noen repetisjoner) tilbakemelding på tekniske element. TEST 1 : Øvelsen brutt opp i enkeltelement, vending forlengs-baklengs rundt pilon 1. Opp til diskusjon; inngang? Komme inn skrått, ikke i 100% tempo, men nok til at du evner å ta med deg farten forlengs til baklengs. Åpning i hofta, skyv først høyre-åpning-skyv venstre og deretter høyre.. stabilitet og tyngdepunkt. Pilon 2 baklengs til forlengs viktig med full åpning hofte skyv høyre bein for å få med seg fart. TEST 2 : Teknisk element å plukke med seg puck inntil vant, vending baklengs deretter sideveis inn kontra plukke puck for så sideveis inn i banen.. både B og A jobber med vending baklengs - rask forflytning puck fra en side til andre - kroppen følger lettere etter fortsette trykk i skøytegåinga sidelengs inn i banen. Gruppe 2 : D, E, F tilbakemelding kun på tid i treningsøvelsen. 2 x 15 min gjennomført med 2 grupper og 2 ulike tilbakemeldings baser. Mener testutøverne fikk mange repetisjoner likevel slik at effekten av økta skulle være gjeldende. Økt 6, treningsintervensjon. Torsdag Tilstede; A, B, C, D, E, F og X. Gruppe 1 : A, B, C (og X) tilbakemelding på tekniske element. TEST 1 : Øvelsen brutt opp i enkeltelement, vending forlengs-baklengs rundt pilon 1. Opp til diskusjon; inngang? Komme inn skrått, ikke i 100% tempo, men nok til at du evner å ta med deg farten forlengs til baklengs. Åpning i hofta, skyv først høyre-åpning-skyv venstre og deretter høyre.. stabilitet og tyngdepunkt. Pilon 2 baklengs til forlengs viktig med full åpning hofte skyv høyre bein for å få med seg fart. TEST 2 : Teknisk element å plukke med seg puck inntil vant, vending baklengs deretter sideveis inn kontra plukke puck for så sideveis inn i banen.. både A og B jobber med vending baklengs - rask forflytning puck fra en side til andre - kroppen følger lettere etter fortsette trykk i skøytegåinga sidelengs inn i banen. Gruppe 2 : D, E, F tilbakemelding kun på tid i treningsøvelsen. 2 x 15 min gjennomført med 2 grupper og 2 ulike tilbakemeldings baser. Mener testutøverne fikk mange repetisjoner likevel slik at effekten av økta skulle være gjeldende. 24

26 Økt 7, treningsintervensjon. Mandag Tilstede; A, B, C, D, E, F og X Gruppe 1 : A, B, C (og X) tilbakemelding på tekniske element. TEST 1 : Øvelsen brutt opp i enkeltelement, vending forlengs-baklengs rundt pilon 1. Opp til diskusjon; inngang? Komme inn skrått, ikke i 100% tempo, men nok til at du evner å ta med deg farten forlengs til baklengs. Åpning i hofta, skyv først høyre-åpning-skyv venstre og deretter høyre.. stabilitet og tyngdepunkt. Pilon 2 baklengs til forlengs viktig med full åpning hofte skyv høyre bein for å få med seg fart. TEST 2 : Teknisk element å plukke med seg puck inntil vant, vending baklengs deretter sideveis inn kontra plukke puck for så sideveis inn i banen.. både A og B jobber med vending baklengs - rask forflytning puck fra en side til andre - kroppen følger lettere etter fortsette trykk i skøytegåinga sidelengs inn i banen. Gruppe 2 : D, E, F tilbakemelding kun på tid i treningsøvelsen. 2 x 15 min gjennomført med 2 grupper og 2 ulike tilbakemeldings baser. Mener testutøverne fikk mange repetisjoner likevel slik at effekten av økta skulle være gjeldende. Økt 8, treningsintervensjon. Onsdag Økta faller bort pga heldagsprøver. Re-test torsdag Nb! A og D beklaget seg over sløve skøyter.. X ikke med pga skade rygg. Ellers grei gjennomføring. 25