EFFEKTIV ISTRENING. Trener II

Transkript

1 EFFEKTIV ISTRENING Trener II

2 EFFEKTIV ISTRENING Innledning Mange av våre klubber ønsker seg mer istid til trening. Samtidig vet vi at spillerutvikling krever et betydelig volum for å få gode resultater. Med dette utgangspunktet er det viktig at vi utnytter istiden mest mulig effektivt. Effektiviteten kommer til uttrykk på to måter: 1. Organisering - hvor stor del av treningsøkta er hver spiller i netto aktivitet dvs. hvordan er forholdet aktivitet/hvile 2. Innhold - hvor kamplikt er innholdet i treningen? Dersom vi legger til rette for optimal effektivitet vil resultatet bli at mange av våre spillere vil kunne fordoble netto treningsmengde på is uten at de ytre rammene utvides. Enkelte lag har relativt få spillere og hele banen til disposisjon, andre har mange spillere, men kun halv bane til disposisjon. For lag med få spillere blir resultatet ofte at store deler av isen blir liggende ubenyttet, samtidig som intensiteten synker. Her kan det være fornuftig å slå sammen to eller flere lag til en større treningsgruppe. Gevinsten vil bli flere isøkter på hver spiller. Dette krever samarbeid mellom trenere, trenerkoordinatoren og klubbens istidsfordeler. Med mange spillere på halv bane er utfordringen å sikre stor aktivitet, samtidig som treningen må ha et hensiktsmessig innhold. Det stilles betydelige krav til planlegging, organisering, innhold og gjennomføring. Planlegging og organisering Blant de momenter som må tenkes gjennom er: Hvor lenge varer treningen? Forholdet arbeid/hvile o For ferdighetstrening bør det være mye arbeid og lite hvile, slik at en får mange repetisjoner/størst mulig volum på kortest mulig tid. Dette oppnår en ved individuelt arbeid, pararbeid, stasjonsarbeid etc. Forholdet arbeid/hvile bør være kontinuerlig, 1:1, 1:2 eller 1:3. o For kamplik trening i form av kamplike øvelser eller smålagsspill vil dette endre seg noe fordi vi ønsker maksimal intensitet i gjennomføringen. Dette fordrer kortere arbeidsperioder og hyppige pauser. Forholdet arbeid/hvile bør være 1:2, 1:3 eller 1:4. Ved smålagsspill er det viktig å være klar over at banen er krympet slik at det oppstår forholdsvis flere situasjoner per. tidsenhet. Arbeidsperiodene skal derfor være korte, ca sekunder slik at intensiteten er på topp. Flere arbeidsperioder av kortere varighet, men samme totale tidsbruk. Antall utespillere? o backer o løpere Antall målvakter?

3 Aldersmessig fordeling? Hva skal en trene på? Skal alle trene på det samme? o Hvordan skal en eventuelt dele opp? Antall trenere? o Hvem gjør hva? Rekkefølgen på øvelser? o Arbeid/hvile o Lett/vanskelig o Store/små Utstyr o Overtrekksdrakter Femmervis eller dele i to farger? o Pucker o Pyloner o Antall målbur o Annet nødvendig utstyr Gjennomgang av hele eller innledningen av treningen i garderoben Mangelfull planlegging fører ofte til at en bruker uforholdsmessig mye tid på selve organiseringen av treningen ute på isen. Blant de forhold som kan være med å hjelpe til at organiseringen går smidig og uten unødvendig tidsbruk er: Overgang fra en øvelse til den neste o Kreves det ny inndeling av spillerne? o Må puckene flyttes eller har neste øvelse samme utgangspunkt? o La spillerne være med å flytte pucker underveis og mellom øvelsene Forklaring av øvelser o Hvor og når? Gjennomgå første del av treningsøkta i garderoben o Underveis i treningen gjennomgå flere øvelser for å få bedre flyt o Hvordan er det nødvendig alltid å vise på tavla eller kan det være mer hensiktsmessig å vise, enten selv, eller ved hjelp av en spiller? o Gi øvelsene navn da slipper du å forklare hver gang Her er noen måter å legge opp treningen på som gir høy aktivitet og som krever liten omorganisering underveis: Smålagsspill o Gøy og motiverende o Høy intensitet o Samhandling og kamplikt velegnet for erfaring og læring o Legg alltid inn en betingelse i spillet, denne kan være teknisk eller taktisk Stasjonstrening o Mange repetisjoner o Fokus på ferdigheter, men gjerne en stasjon med spill Rullere på tre eller flere soner/områder

4 o Variert aktivitet o Antall målvakter Pararbeid o Høy intensitet o Lett å styre arbeid/hvile Dele inn i banens lengderetning o Halv sone o Halv bredde o 2/3 bredde Tidsstudie En enkel tidsstudie kan være nyttig for å sjekke aktivitetsnivået. Sett deg på tribunen med papir, blyant og stoppeklokke. 1. Hvor lang tid tar det før spillerne er i aktivitet? 2. Velg deg ut en spiller: Hvor mange repetisjoner gjør spilleren i hver øvelse? Hvor lenge varer hver repetisjon? Hvor lang tid tar det før han starter på neste repetisjon? Hvor mange ferdighetsmomenter inneholder hver repetisjon? Hvordan kan du eventuelt justere øvelsen slik at aktiviteten øker? Etter at økta er over teller du opp hvor mange repetisjoner hver enkelt spiller har gjort dvs. antall pasninger, skudd etc. Hvor lenge han har gått på skøyter. Til slutt regner du ut netto aktivitet per spiller. Innhold og gjennomføring Innholdet må være hensiktsmessig i forhold til alder og kvalitet på spillerne. Grovt sagt kan vi si at treningen for de aller yngste (opp til 10 år) skal foregå i et trygt og trivelig miljø med fokus på tekniske basisferdigheter og med et stort innslag av spillvarianter. For aldersgruppen år skal en opprettholde fokus på basisferdigheter og spillvarianter, samtidig som en introduserer kamplike øvelser og målvaktsøvelser. For aldersgruppen år vil andelen av kamplike øvelser og målvaktsøvelser øke, samtidig som en reduserer noe på tekniske ferdigheter og spillvarianter. Intensitet På et visst nivå bør en ha tilnærmet topp intensitet fra første øvelse, dette krever at spillerne har varmet opp før de går på isen. I innledningsdelen kan spillerne ha hver sin puck slik at de utfører mange repetisjoner med de forskjellige basisteknikkene. Pasningsøvelser kan foregå parvis eller i grupper på tre for å oppnå tilsvarende. Treneren må være på hugget og

5 inspirere og motivere til maksimal intensitet. Hvis intensiteten likevel synker bør en legge inn en kort pause. Øvelsene må ikke vare for lenge slik at intensiteten reduseres. Kamplike øvelser og spillvarianter vil bidra til å opprettholde høy intensitet. Kamplikhet Overgangsfasene (forsvar til angrep og angrep til forsvar) er svært viktige å trene på. Mange av de tradisjonelle øvelsene er lite kamplike i den forstand at øvelsen slutter når spillet begynner. Eksempelvis ser vi at mange 1 mot 1 eller 2 mot 2 øvelser på åpen is slutter straks forsvareren erobrer pucken. Øvelsene kan gjøres mer kamplike ved å benytte kun en puck slik at spilleren som har mistet pucken straks setter press på puckfører for å gjenerobre den, samtidig med at spilleren som har erobret pucken så raskt som mulig forsøker å spille opp neste angriper(e). Videre er det nødvendig å være klar over forskjellen mellom en regruppering og en overgang. Ved en regruppering beholdes pucken innen laget og spilles bakover på banen til en medspiller før en vender og angriper på nytt. Ved en offensiv overgang erobrer en pucken og går raskt i angrep. Ved en defensiv overgang mister en pucken og må raskt omstille seg til forsvar. Kamplike øvelser hvor en trener både defensive- og offensive overganger bør for en stor del foregå på hel is, mens spillvarianter med fordel kan foregå på et begrenset område Spisskompetanse (rolletrening) Utvikle spisskompetanse når spillerne har nådd et visst nivå er det nødvendig å perfeksjonere sentrale tekniske og taktiske ferdigheter på bakgrunn av hvilken rolle en har: Backøvelser Løperøvelser Målvaktsøvelser