ÅRSPLAN FOR RØYSLIMOEN BARNEHAGE 2011/2012 RØYSKATTEN OG SKOGMUSA. Godkjent av SU

Transkript

1 ÅRSPLAN FOR RØYSLIMOEN BARNEHAGE 2011/2012 RØYSKATTEN OG SKOGMUSA Godkjent av SU

2 Barnehagens visjon: Barna i Lillehammer opplever en barnehage der alle blir møtt med åpenhet, tillit og respekt, og opplever støtte og utfordringer i sin utvikling og læring. Med rom for alle og blikk for den enkelte Denne visjonen har blitt utarbeidet i et samarbeid mellom de kommunale barnehagene i Lillehammer. Hovedmålet vårt: Omsorg, utvikling og læring i et inkluderende miljø Kjennetegn på vår barnehage: Helhetlig syn på utvikling gjennom danning, omsorg, lek og læring Inkludering Mestring og glede Sammenheng mellom barnehage og skole Kompetent personale med fokus på kvalitet Foreldremedvirkning Kvalitetsmål i vår barnehage: Vi skal ta vare på barnehagens egenart der lek er i fokus Vi skal lære barna sosial kompetanse Vi skal fremme det kulturelle mangfoldet Vi skal ha fokus på refleksjon og vurdering Vi skal ha fokus på fysisk aktivitet og kosthold Vi skal gi barna kunnskap om og kompetanse i digitale verktøy Vi skal heve kompetansen innen ledelse, lek, læring og vurdering

3 Planleggingsdager 2011/2012: August 2011 : Torsdag 18. og fredag 19. Oktober 2011 : Fredag 28. Januar 2012 : Mandag 2. Mai 2012 : Fredag 18. Det skal også være foreldremøter og lignende. Foreldre får nærmere informasjon om tidspunktene for disse. Vi har i tillegg andre faste aktiviteter i løpet av et barnehageår, både med og uten barna til stede. For oversikt over disse datoene, henviser vi til siste side i denne årsplanen. Når det gjelder annen informasjon og mer utfyllende om vårt pedagogiske innhold, og arbeid for inneværende år og neste barnehageår, viser vi til vår virksomhetsplan for , samt vår nettside på Årsplan for Røyskatten og Skogmusa. De to avdelingene for småbarn i Røyslimoen Barnehage heter Skogmusa og Røyskatten. Begge avdelingene har barn i alderen 0-3 år. På småbarnsavdelingene ønsker vi å gi barna omsorg og trygghet, gjennom faste rammer og forutsigbarhet i hverdagen. Vi produserer ikke så mange ting, men legger mest vekt på lek og godt sosialt samspill, og ønsker å gi barna et miljø preget av glede, humor, vennskap, kreativitet og omtanke for fellesskapet. Dagsrytmen vår ser slik ut: Barnehagen åpner Frokost/lek Lek/ styrte aktiviteter/grupper Rydding/bleieskift Samlingsstund Formiddagsmat Hviling/soving/lek ute-inne Ettermiddagsmat / Bleieskift Lek ute eller inne Barnehagen stenger. Turer foregår i tiden

4 På småbarnsavdelingene våre er det viktigste: at barna lærer å være sammen med andre, kommunisere og leke at de får dekket sitt behov for fysisk aktivitet at de får utfordringer og aktiviteter tilpasset egen alder og modningstrinn Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver er vårt hovedarbeidsredskap, og legger mange av de føringer som vi i barnehagen vår arbeider etter. Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn, hvor omsorg, lek og læring er sentrale deler. I tillegg er sosial og språklig kompetanse, samt sju fagområder viktige deler av barnehagens læringsmiljø. Disse sju fagområdene og hvordan vi vil jobbe med dem på småbarnsavdelingene, er skissert under her: Språk, tekst og kommunikasjon Samtaler Samlingsstund Sangstund Rim, regler og sanger Høytlesing Puslespill Billedbøker Lære begreper og ord gjennom daglige rutiner og gjøremål TRAS Fotografering Medier Rollelek Kropp, bevegelse og helse Lek inne og ute Hinderløype Måltider Dans Bevegelses lek Aketur Snølek Skidag Minirøris Turer i skogen og i nærmiljøet og til byen Søvn/hvile Sunt kosthold Håndvask og hygiene Kunst, kultur og kreativitet Ulike formingsaktiviteter Collage Felles bilder vi lager av ulike materialer Kunst Kultur Danseleker Sang Rim og regler Musikk Eventyr og fortelling Fester og høytider Natur, miljø og teknikk Turer i skogen og nærmiljøet Fokus på opplevelsen Barnas forhold til naturen gjennom årstidene Samtaler Ulike former for leketøy Duplo Kildesortering Etikk, religion og filosofi Samlingsstund Felles samling Samtaler Jul, påske, og 17.maisamling Kirkebesøk til jul (respektere evt. reservasjoner) Nærmiljø og samfunn Familien min Turer i nærmiljøet og til byen Kjøre buss Ulike transport Midler Samtaler Billedbøker Det daglige livet i barnehagen gir også barna masse kunnskaper innenfor de ulike fagområdene gjennom lek, omsorg og samtaler. Antall, rom og form Telle (0-10) Fingerregler Samtaler Billedbøker Synliggjøring av tall og symboler Lære begrep

5 Småbarna er aktive og beveger seg hele tiden. Kroppen er deres viktigste erfaringsredskap. Småbarna erfarer med kroppen at jeg er forskjellig fra de andre. De bruker alle sansene sine på å finne ut av hvordan verden egentlig er. Vi ser ofte småbarn som er utrolig konsentrerte og opptatt av det de holder på med. Derfor er det viktig at barna får holde på med og gjennomføre de prosjektene de har satt seg fore. Vi er opptatt av å ta vare på barnas initiativ, og vi viser interesse for det de liker og det som opptar dem her og nå. Miljøfyrtårn: Barnehagen er Miljøfyrtårnsertifisert, og hele året jobber vi sammen med barna for å gjøre hverdagen grønnere. Dette innebærer kildesortering, spare energi (lukke dører, skru av lys), gjenbruk av materialer, bruke tegneark på begge sider, innkjøp (svanemerkede produkter, økologisk mat og fairtrade-merkede produkter når dette er mulig). Etter hvert vil det komme flere tiltak for en grønnere hverdag. Samspill: Tidlige erfaringer med jevnaldrende har stor betydning for små barns samspillsferdigheter og gjør barnehagen til en viktig arena for sosial utvikling, læring og etablering av vennskap. Alle barn i barnehagen, uansett alder, kjønn, bakgrunn og funksjonsnivå, må få likeverdige muligheter til å delta i meningsfylte aktiviteter i et fellesskap med jevnaldrende. Vi vil stimulere til mye individuelt samspill, og vi ønsker at hvert enkelt barn skal bli sett og akseptert for den som den er. Å bli sett som den man er, med alle sine ressurser og mangler, er viktig for barns psykiske utvikling. Derfor vil vi ofte dele barna i mindre grupper, slik at vi skaper tid og rom for slike samspill. Vi ønsker å jobbe med barn og vennskap. Vennskap er svært viktig også for de minste i barnehagen. Barn elsker å være sammen med andre likesinnede, akkurat som oss voksne. Vi tror også at tidlig og mye trening på arenaer med jevnaldrende gir ferdigheter i å være en god venn. Vi ser ofte at vennskap som starter tidlig blir sterke og varer lenge. Vennskap på tvers av ulike kulturer og språkgrupper blir også lettere dannet i småbarnsalderen. Avdelingene vil jobbe aktivt med å skape en god gruppefølelse, der alle trives og føler seg betydningsfulle.

6 Voksenrollen: Småbarnas kommunikasjon stiller store krav til de voksne i barnehagen. For å forstå det enkelte barnet er det nødvendig å tolke med utgangspunkt i det gode blikk. Å legge merke til barnas uttrykk, å lytte til lyder og ord, krever trening. Barnas uttrykk må møtes uten at de voksne forestillingene kommer i veien for følelsene, fokuset og intensjonene. Vennskap og gode relasjoner er forutsetninger for god læring og gode opplevelser, og de voksne har ansvaret for å samarbeide med småbarna om relasjonene, om vennskapene, og de skal også vekke interesse for å utforske og undersøke hos de barna som ikke automatisk tar for seg av de mulighetene barnehagen tilbyr. Lek: Småbarnas lek er annerledes enn de store barnas lek. De bruker i større grad kroppen, og lek er mer en tilstand enn en spesifikk aktivitet. I leken glemmes tid og sted, den er preget av hit-og dit- bevegelser og man har intet annet mål enn å leke. Småbarna løper, klatrer, putter inni, tar ut av, setter sammen, drar ting etter seg, skyver ting foran seg, og er aktive i sin utforskning av verden rundt seg. Småbarna leker også rollelek, med mange forskjellige ting og elementer. Småbarna viser omsorg for hverandre i leken, de skjønner forskjell på liten og stor, og viser på denne måten grunnleggende etiske holdninger og sosiale ferdigheter. Lekene er alles og ingens. Eiendomsretten utfordres stadig, og konflikterne kan sees som viktige utfordringer i forhold til rettferdighet, makt og innflytelse, kontroll og forhandlinger. Barns medvirkning: Barns medvirkning på egen hverdag har en sentral plass i både Rammeplanen og i Barnehageloven. Det står i barnehagelovens 3 at barn har rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen. Hvor omfattende medvirkningen vil være, og hvordan retten til medvirkning praktiseres, vil være avhengig av barns alder og funksjonsnivå. Småbarna formidler gjerne sine synspunkter ved kroppsholdninger, mimikk og andre følelsesmessige uttrykk. Først og fremst handler barns rett til medvirkning om at vi må ta utgangspunkt i barnas interesser, og oppmuntre barna til å være nysgjerrige og stille spørsmål om det de undres og forundres over hele tiden.

7 Samarbeidet mellom avdelingene: Vi på Røyskatten og Skogmusa ønsker å samarbeide en del på tvers av avdelingene: Felles sangstunder, turer og andre aktiviteter. Minirøris har vi ofte, enten hver for oss eller sammen. Det er et program med bevegelsesaktiviteter til musikk, laget av Friskis & Svettis. Dette synes ungene er kjempegøy! Dette er også et ledd i kommunens plan for fysisk aktivitet og kosthold i barnehagene. 2-årsgrupper hver tirsdag. Hovedpoenget er å skape samhold på tvers av avdelingene og bli bedre kjent med alle barna på samme alder. 1-åringene er også sammen og leker på tirsdager. Når det er avdelingsmøter, passer vi barna for hverandre. Felles prosjekt på huset: Vi har et felles prosjekt i barnehagen før jul som vi har kalt BARN HJELPER BARN. Barna har med seg julegaver hjemmefra som inneholder et klesplagg og en leke de har vokst ifra, eller har lyst til å gi bort. I samarbeid med Ting Og Tøy blir alle pakkene sendt med buss til et barnehjem i Latvia. Nærmere detaljer kommer i november. Vi skal ha et felles prosjekt ifht. Rammeplanens fagområder som skal gå gjennom hele året. Da jobber alle avdelingene med egne ting på forskjellige måter og med forskjellige materialer og uttrykksformer etter hva barna fatter interesse for. Dette prosjektet skal være ferdig til sommerfesten i juni, og da vil vi ha en utstilling som viser hva vi har jobbet med. Barnegruppen på Skogmusa: 2-ÅRINGER: Amalie, Ingrid, Magnus og Trym 1-ÅRINGER: Aleksander, William, Ida, Alva, Henrik, Marius og Klara

8 De voksne på Skogmusa: Tone Melvær er førskolelærer og pedagogisk leder og jobber 100 % stilling. Tone tar en masterutdanning på deltid (Helse-og sosialfaglig arbeid med barn og unge), og har derfor studiedager av og til. Da settes det inn vikar. Gunn T. Jansen er assistent i 100 % stilling. Maj-Britt Holm er assistent/barnepleier i 100 % stilling. Anne Skrefsrud er assistent hos oss hver mandag og annenhver onsdag. Hun jobber også på Røyskatten. Vi har også sagt ja til å ta i mot studenter fra Barnevern/Vernepleier på HiL. Disse representerer ofte en fin ressurs for oss i barnehagen, i tillegg til at de får muligheten til å få litt praksis. Ved sykdom/ferie prøver vi å bruke faste vikarer så langt vi får det til. Monika A. Løkstad og Torunn Tøftum er faste vikarer hos oss. Barnegruppen på Røyskatten: 2-ÅRINGER: Christine, Sondre og Erik 1-ÅRINGER: Kaia Elen, Aleksander, Magnus, William, Malin, Christer Carina og Eik De voksne på Røyskatten: Anne Heier er pedagogisk leder på Røyskatten i 80 % stilling, med fri onsdag. Inger Kristiansen er assistent i 100 % stilling. Marit Rønningen jobber 80 % fram til november, da går hun ned i halv stilling fordi hun skal begynne på skole. Anne Skrefsrud kommer fra november til å jobbe 70 % på Røyskatten. Tone Thomassen jobber på Røyskatten hver onsdag. Røyskatten har også Lene Carlsen som student fra førskolelærerutdanningen hver torsdag fram til jul. Monica A. Løkstad er fast vikar hos oss!

9 Fra virksomhetsplanen vår for har vi valgt ut følgende satsningsområder som vi jobber med gjennom hele året: AKTIVITET PEDAGOGISKE MÅL ARBEIDSMÅTER/ TILTAK: Torbjørn Egner Fysisk aktivitet og kosthold Natur og nærmiljø Lære sanger og vers av Egner Bli kjent med Egners diktning som en viktig del av norsk tradisjon og kulturarv. Ha det gøy! Barna skal få mulighet til å bruke hele kroppen, utvikle balansen og kroppsbeherskelsen, fantasien og kreativiteten sin. Styrke barns fysiske og motoriske utv. Oppleve glede ved å bruke kroppen sin! Redusere sukkerholdig mat og drikke Få gode vaner Turene og det vi opplever, er grunnlag for samtaler og historier Koselig å komme ut av barnehagen og oppleve noe sammen som gruppe. Få kunnskaper og erfaringer om naturen og årstidene Synge kjente Egner-sanger Samlinger, avdelingsvis og felles: Sanger, rim, regler Bruke sanger og historiene i forb. m/ f.eks. årstider Månedens sang og dikt Lage hinderløype inne/ute Turer i skog og mark, samt nærmiljøet Musikk og dans Mini-røris Bevegelsesleker, ulike sanger med bevegelser til Ta inn trampolinen på avdelingen Frukt og grønnsaker hver dag Fokus på sunn mat Turer i skog og mark og rundt om i nærmiljøet Ha med mat på tur Se på ting vi finner i skogen Se etter dyr og andre tegn til liv i skogen Blåbærturer Oppdagelsesferd Ha et fast sted i skogen hvor barna blir kjent 2-års grupper Bli bedre kjent med alle 2-åringene i hele barnehagen Skape et fellesskap på tvers av avdelingene Barna skal bli bedre kjent med de voksne på de andre avdelingene Aktiviteter og opplegg på tvers av avdelingene Være på forskjellige avdelinger hver gang Barna velger selv de aktivitetene de vil være med på Ha det gøy sammen!

10 Barns medvirkning Barna skal få oppleve å bli tatt på alvor, at de voksne lytter til dem og lar deres ønsker få betydning for det vi gjør i barnehagen Samtaler med barna om hvordan de vil ha det i barnehagen Ta opp tråden i de temaer de viser interesse for La barna få innflytelse på det vi gjør i hverdagen Ansvar for gjennomføringen av alle aktiviteter har de ansatte på hver enkelt avdeling. Vurdering: Arbeidet vårt, med vekt på satsningsområdene, skal vurderes slik: Ved å vurdere arbeidet fortløpende kan vi se hva som er bra, og hva som kan bli bedre. Vurderingen av arbeidet skal først og fremst gjøres på avdelingsmøter, ped.ledermøter og personalmøter. De pedagogiske lederne og styrer har ansvaret for dette. Hver avdeling evaluerer arbeidet underveis og etter endt periode både muntlig og skriftlig. Hver ny periodeplan starter med et tilbakeblikk og en evaluering av forrige periode. Vi skal ha en underveisvurdering av temaene i årsplanen på planleggingsdagen i januar. Vi bruker observasjoner av barnegruppa og livet i barnehagen for å kartlegge om vi er på rett vei. Dokumentasjon: Metoder for dokumentasjon av arbeidet vårt: Den mest brukte metoden er å ta bilder av aktiviteter og arrangement, og henger disse opp så barna og foreldrene kan se hva vi har gjort i løpet av dagen. Bruk av digital billedramme med bilder fra livet i barnehagen Dagen i dag Et skjema vi fyller ut hver dag med nyttig informasjon om dagens hendelser. Disse tas vare på i en perm. Bruk av forskjellige observasjonsmetoder, som praksisfortellinger, TRAS eller andre kartlegginger av barn. Små eller store produkter som barna lager, sendes hjem eller henges opp i barnehagen. Observasjoner av barn i lek og samvær med andre barn og voksne.

11 Akt./Mnd Planl. dager Intern kontroll sjekk av utstyr vernerunder Brann øvelser Tradisjone r, fester og andre arrangem enter Foreldre møter AU G 18. og 19.. SEP 30. Felles samling 22. små 27. store OKT Felles samling N O V DES 2. Felles adventsstund 13. Lucia 16. Nissefest 20. Kirken JAN Felles samling FEBR 17. Karneval MAR 30. Felles påskesa mling APR 27. Felles samling MAI Felles 17.mai samling 24. Besteforeldr edag JUNI Sommer fest m/ Prosjektav slutning Oversikt over planleggingsdager, foreldremøter, internkontroll og arrangementer i Røyslimoen Barnehage 2011/2012: