ÅRSPLAN 2015/

Transkript

1 1 ÅRSPLAN 2015/ Med skrubbsår på knærne og stjerner i øynene MAURTUA

2 Velkommen til barnehageåret 2015/ 2016 på Maurtua! 2 Innhold: 1. Organisering Presentasjon av barnegruppe og personal Dagsrytme Ukeoversikt 2. Pedagogisk Pedagogisk grunnsyn og våre 4 kjerneverdier Dokumentasjon og vurdering Sosial kompetanse- vårt satsningsområde Kunst, kultur og kreativitet Språklig kompetanse Uteaktivitet Omsorg, lek og læring Oppdragelse Barns medvirkning Overgang fra liten til stor avdeling Foreldresamarbeid De 7 fagområdene ( fra Rammeplan, Kunnskapsdepartementet) Tema for barnehageåret

3 Barnegruppa Personalgruppa 3 Barn Født 1 Jan- Christian T. Danielsen Jeppe Elvenes Øksne Mattis Meldgaard Breiby Nathaniel Sandlie Kala Norangshol Henriksen Arne Platschorre Sebastian Vigmostad Emil Nowacki Rebecka Einan Efraimsson Selma Ønvik Goddokken Anna Emilie Torgersen Nill Thorbjørn M. Thorjussen Sara Jurin Fjeldstad Janne K. Mortensen Kristin Løkken Hilde Minde Brigita Uueda Pedagogisk leder Pedagogisk medarbeider Barne- og ungdomsarbeider Pedagogisk medarbeider

4 Dagsrytme 4 Kl: Hva skjer Kommentar Bhg åpner Personalet gjør klar avdeling og frokosttralla. Dørene åpnes kl Frokost Vi starter frokosten klokka halv åtte. De som kommer før dette, leker på avdelingen fram til vi spiser. Under frokosten ønsker vi at dere følger barna inn på avdelingen. Vi avslutter frokosten klokka 8.30, de som kommer etter dette må ha spist hjemme Frilek/ tilrettelagt aktivitet Vi er inne eller ute på formiddagen. Ring og gi beskjed før 9.30 dersom barnet kommer senere, har fri eller er sykt Lunsj Bhg. serverer brødmat to dager i uka, og varmmat to dager i uka. Mandager serveres kun frukt fra bhg, øvrige måltid har dere med selv. Matboks og drikke skal ligge i sekken ferdig pakket fra morgenen av Bleieskift og sovetid Barna sover ute i vogn. Hvilestund for de barna som evt. ikke sover Frukt- og matpakkemåltid Barnehagen kjøper inn frukt som deles opp og legges på felles fat. Barna spiser resten av matpakken sin Bleieskift/ lek inne eller ute Frilek/ aktivitet. Vi er ute, eller inne på avdelingen eller fellesrommet Bhg stenger Barna skal rydde noen leker før de går, fint om dere hjelper oss med det. Gi beskjed til en av oss før dere går hjem.

5 Ukeoversikt Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Turdag. Vi har både felles turer hele avdelingen, og deler oss i mindre grupper. Uteaktivitet på formiddag. Lekegrupper. Uteaktivitet på formiddag. Tur med delt gruppe. 5 Barna har med sekk med matpakke, drikke, sitteunderlag og bleie. Den skal være ferdig pakket! Vi går klokka Kommer dere senere, følger dere barnet til turstedet. Vi nås på avdelingens mobiltlf. Vi leker ute på barnehagens uteområde etter frokost. Vi deler barna inn i mindre grupper og har fokus på språk og kreativitet. Grupper med Ekornstien for de eldste. Vi har avdelingsmøte i sovetiden, da er det faste voksne fra Ekornstien og Bjørnehiet som passer våre barn. Vi går på tur på formiddagen. Barna deles i mindre grupper, og får dermed utfordringer i forhold til alder og modning. Matpakke til frokost, lunsj og 2 mat. En matpakke legges i sekken, og en i kjøleskapet. Matpakke til frokost og 2 mat. Varmlunsj fra miljøhuset Gnisten. Matpakke til frokost og 2 mat. Smørelunsj med brød. Matpakke til frokost og 2 mat. Varmlunsj fra miljøhuset Gnisten. Matpakke til frokost og 2 mat. Smørelunsj med brød.

6 Pedagogisk grunnsyn og våre fire kjerneverdier 6 All pedagogisk virksomhet formidler verdier. Det er derfor nødvendig for de voksne i barnehagen å ha en bevisst holdning til de verdivalg som personalet tar. Både vårt menneskesyn, livssyn og samfunnssyn danner grunnlaget for vårt pedagogiske grunnsyn, dvs. for det syn vi har på barn, på læring og på barns plass i samfunnet. Det er derfor meget viktig at vi som personale i Tøyenåsen barnehage er bevisst vår rolle som oppdragere, på hva vi formidler gjennom vårt arbeid. Barnehagen har fire kjerneverdier som styrer all vår virksomhet i kontakt med barn, foreldre, personal og andre samarbeidsinstanser. Disse fire er: Kjærlighet og omsorg Positive holdninger Raushet Gjensidig åpenhet og ærlighet Barn skal i møte med disse kjerneverdiene utvikle et positivt selvbilde og en forståelse av å være en del av en større sammenheng. Barnehagen er en del av en større helhet; et samfunn som stadig er i endring og som stiller store krav til kompetanse- evnen til å handle og til å forstå. Det er derfor nødvendig for dagens barn å få kompetanse på ulike områder og bli i stand til å mestre et komplisert og krevende samfunn. Spesielt gjelder det sosial kompetanse, utvikling av språk og kommunikasjonsevne, dvs. å kunne forstå andre mennesker, ta ulike perspektiv og roller, kunne ta selvstendige avgjørelser og samarbeide med andre, vurdere problemer og løse konflikter. Videre handler også denne kompetansen om evne til kritisk refleksjon, til å kunne reflektere over den verden vi er en del av. Barnehagen har en viktig rolle i denne sammenheng. I sosialt samspill og lek lærer barn kunsten å omgås andre mennesker, kunnskaper og holdninger. De lærer å ta ulike roller, å forhandle, løse konflikter, kommunisere på ulike plan, bearbeide opplevelser og utvikle tanker og fantasier. Rammeplan for barnehagen og barnehageloven vektlegger barneperspektivet og barns rett til medvirkning. Personalet må jobbe systematisk for å nærme seg barns mange synspunkter og perspektiver. Vi skal ha et helhetssyn på barn, hvor leken er barnets viktigste uttrykksform. Barnehagen må ta vare på den gode barndom. For oss i Tøyenåsen barnehage betyr dette at barndommen har en egenverdi. Dette betyr at vi ønsker å skape gode forutsetninger for å leve et godt liv, som barna vil huske som en god barndom. Barn skal oppleve respekt som individer og som delaktige, kreative gruppemedlemmer.

7 Dokumentasjon og vurdering I Tøyenåsen barnehage jobber vi med dokumentasjon både for barna, foreldrene og personalet. Vi henger opp bilder av barna på avdelingen, både fra turer og hverdagsaktivitetene våre. Ute i gangen henger det også en bildeskjerm, som viser ulike situasjoner fra hverdagen vår. Barnas arbeider vises fram på avdelingen, og de får med seg hjem noe av det de har laget. Vi skriver på dagtavla i gangen, og på my kid, for å fortelle hva vi har gjort i løpet av dagen. Dette som informasjon til foreldrene, men også som utgangspunkt for gode samtaler mellom foreldre og barn. Alle foreldrene vil få en årsplan. 7 Til jul og sommer evaluerer vi det halvåret som har gått, og ser om vi må gjøre eventuelle justeringer i forhold til barnegruppa og allerede oppsatte planer. Observasjon av barn og personale gjøres gjennom hele året. Personalet kartlegger og observerer barns generelle utvikling og trivsel i barnehagen, med grundig gjennomgang høst og vår. Pedagogisk leder har overordnet ansvar for oppfølging, og utveksling av informasjon til foreldre. Evalueringen tar utgangspunkt i: Hva har vi sett, hørt og observert i arbeid med barna? Hva synes personalet, foreldrene og barna om det vi har oppnådd? Hva skal vi gjøre nå? Vi evaluerer vårt arbeid på ledermøter, avdelingsmøter, personalmøter og på planleggingsdager. Vi evaluerer etter hver måned. Evalueringen blir tilsendt foreldrene i en månedsplan. Personalet velger etter vurdering av virksomheten områder for utvikling Vi skal være en læringsorientert barnehage. Vi endrer opplegg som vi ser ikke fungerer eller vi endrer planer når vi ser at barnas interesser går andre veier enn vi først hadde antatt.

8 Sosial kompetanse og danning 8 Sosial kompetanse Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Denne kompetansen uttrykkes og tilegnes av barn i samspill med hverandre og med voksne. Den gjenspeiles i barns evne til å ta initiativ og til å opprettholde vennskap.. Sosial kompetanse utvikles kontinuerlig gjennom handlinger og opplevelser. Dette skjer i alle situasjoner i løpet av dagen. (R.plan s.34). Danning Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter.. Gjennom danning legges grunnlaget for barnets allsidige utvikling. Danning i barnehagen har som mål at barn skal utvikle selvstendighet og trygghet på seg selv som individ og egen personlige og kulturelle identitet. (R.plan s.15) Vi i Tøyenåsen barnehage har valgt å fordype oss i tema sosial kompetanse, da vi anser dette som mest viktig og grunnleggende i hvert menneskes liv. Barns selvoppfatning og sosiale identitet utvikles gjennom sosialt samspill i hverdagen. Våre hverdagsaktiviteter og herog- nå situasjoner gir barna mulighet til å kunne hjelpe hverandre og lære å gi andre omsorg gjennom handling. Det er ofte i barnehagen at barna har sitt første møte med andre barn, og de må lære hvordan de skal omgås andre. Vi lærer å kjenne på ulike følelser, trøste når noen er lei seg. Det er viktig å kunne uttrykke følelser, og lære å kjenne igjen ulike følelser hos andre. Barna lærer å sette sine egne grenser, hevde sine egne meninger og uttrykke sine behov. Dette er grunnleggende for utviklingen av barnas selvfølelse. Høflighet er viktig å lære allerede når barna er så små som de er på Maurtua. Vi takker når vi får noe, sier hei og ha det til hverandre, og spør om noe ved å si kan jeg få og kan du hjelpe meg. Vi jobber spesielt med måltidsituasjonene våre. Vi ønsker at dette skal være ei trivelig stund hvor små og store får samhandle på en god måte. Vi prater om ting vi har opplevd, ser rundt oss etc, samtidig som det er viktig å sette fokus på god bordskikk. Barna skal sitte rolig på sin plass ved bordet, vente på tur, si takk for mat, og rydde av koppene etter seg. Vi voksne er aktivt tilstede og hjelper og veileder barna. Å vente på tur er en annen viktig, men ofte vanskelig, ting å lære for de små. Vi praktiserer dette ved av- og påkledning i garderoben, og ved matbordet. På de avdelingsvise gruppene deler vi inn etter alder, modenhet og språk. Når vi er i mindre grupper er det lettere å observere enkeltbarn, og både barn små og store kommer tettere på hverandre.

9 Kunst, kultur og kreativitet Vi legger til rette for at barna skal få uttrykke seg estetisk. Vi har ulike formingsaktiviteter, hvor barna får bli kjent med ulike materialer og måter å jobbe på. Vi ønsker at barna skal ta i bruk sin fantasi, kreative tenkning og skaperglede. For oss er prosessen viktigere enn produktet, barna skal kjenne glede over å skape noe. Musikk og dans står sentralt hos oss. Vi synger mye, noe som også er veldig god språklæring for barna. Vi bruker instrumenter, både som vi vokse spiller på, og som barna selv skaper musikk med. Dans og bevegelse er sentralt på en småbarnsavdeling- dette skaper mye glede blant barna, og det er naturlig for dem å stadig være i bevegelse. Barna finner sin egen måte å bevege seg i takt med musikken, eller vi bruker mer faste bevegelser som i bevegelsessanger. 9 Språklig kompetanse Språklig kompetanse Småbarnsalderen er den grunnleggende perioden for utvikling av språk. Samhandling gjennom kroppsspråk og lek med lyder er en vesentlig del av det lille barnets måte å nærme seg andre mennesker på Felles opplevelser og aktiviteter gir unik mulighet for kommunikasjon mellom barn (R.plan s. 35). Ved å oppleve nye ting, danner barnet indre forestillinger, begreper. Når disse indre begrepene etter hvert får et navn og det blir satt ord på opplevelsene og tingene, dannes språket. Det er viktig for oss at voksne og barn gjør ting sammen, og at vi har et godt samspill. Dette virker stimulerende på språket- vi har felles opplevelser som vi setter ord på. Vi tar bilder i hverdagen som dokumentasjon, og har mye god prat rundt disse. Barna får fortelle om det de har gjort, og bildene er gode konkreter til hjelp her. Vi har som nevnt avdelingsvise grupper, med færre barn og voksne sammen. Her får vi felles opplevelser som danner grunnlag for gode samtaler. Med færre barn er det lettere å få alle aktivt med.

10 Uteaktivitet 10 Utelek og uteaktivitet er en viktig del av barnekulturen som må tas vare på, uavhengig av geografiske og klimatiske forhold. Barna bør få impulser og inspirasjon til leken gjennom opplevelser i nærmiljøet (R.plan s. 32). Vi er mye ute, både i barnehagen og ut på tur. Vi ønsker å gi barna gode uteopplevelser, og lære dem å bli glade i å ferdes ute i naturen. Vi legger grunnlaget for et forhold til naturen de vil ha med seg resten av livet. Barna trenger utfordringer og spenning, det stimulerer leken og fremmer kroppslig utvikling. Ute i naturen finnes utfordringer tilpasset alle nivåer. Fantasien utvikles når vi er på tur i skogen. Der må vi ta i bruk det vi finner, siden vi ikke har leker med oss på tur. I naturen er det få begrensninger, men uendelige muligheter. Naturens betydning- for kroppen og sinnet Fra fødselen av har barnet en naturlig trang til å bevege seg. Den bevegelseserfaring som barnet får i før- og småskolealder, er avgjørende for den enkeltes motoriske grunnlag resten av livet. Lek og turgåing i variert og ulendt terreng tilfredsstiller barns behov for variasjon i bevegelser og utfordringer. Undersøkelser fra barnehager både i Norge og i Sverige viser at barn som gis tid til å boltre seg utendørs i minst mulig tilrettelagt terreng, blir mindre kranglete og utvikler større evne til koordinasjon og konsentrasjon. Det viser seg også at den motoriske utviklingen påvirker lese- og skriveferdighetene til barn når de kommer opp i skolealder. For at barna skal får en god fysisk og motorisk utvikling, er det viktig å stimulere til allsidighet og tilpasse aktivitetene til barnas utviklingsnivå. I naturen er det både steiner, trær, stubber og skrenter som både gir barna kroppslige utfordringer og innbyr til ulik type lek. Barna kan ta seg til rette ut fra egne forutsetninger, og i tillegg kommer alle sanseopplevelsene med lyder, smak, lukt og farger. Naturen stimulerer også barnas fantasi- steiner og gress blir «liksommat» for små kokker, pinner og blader blir båter som seiler ned bekken, og busker og kratt blir til små hytter. Vår utfordring blir å sikre at alle barna opplever en hverdag med utfordringer og spennende aktiviteter. Barna skal få mye tid til aktiv lek, ha mye og utforske, ha en følelse av frihet og kunne ta initiativ. Barna skal få positive opplevelser, og oppleve voksne som har tid og lyst til å tilbringe dagene med dem gjennom å oppleve og utforske sammen.

11 Omsorg, lek og læring Personalet skal jobbe for å skape gode relasjoner til hvert barn. De skal møte hvert enkelt barn med nærhet, oppmerksomhet og innlevelse. Glede og humor er viktig, og god omsorg skal prege alle våre hverdagssituasjoner. Å gi barn tro på seg selv og møte de der hvert enkelt barn har behov for støtte, hjelp og veiledning, er for oss god omsorg. Det skal vi bestrebe oss for å nå i vårt arbeid. Vi oppmuntrer også barna til å vise omsorg for hverandre, og støtter deres omsorgshandlinger. 11 Leken preger store deler av barnehagedagen, og den fremmer flere siden av barns utvikling. Gjennom leken kan barna uttrykke sin sosiale kompetanse sammen med likeverdige. På en småbarnsavdeling leker barna ofte ved siden av hverandre i stedet for med hverandre. De hermer etter hverandre, og lærer gjennom imitasjon. En av barnehagens viktigste oppgaver er å støtte opp om barns lekemuligheter. Vi voksne er til stede og kan gi trygghet og veiledning i leken, av og til må vi også gå inn som konfliktløsere. Gjennom leken opplever barna glede, og for oss er leken et mål i seg selv. Barn lærer gjennom alt de opplever og erfarer på alle områder. I barnehagen er det både læresituasjoner som er planlagt og ledet av personalet, samt mye læring som foregår i våre hverdagssituasjoner. Personalets oppgave er å styrke barns læring ved å ta deres spørsmål og interesser på alvor, og være aktive sammen med barna i læringsprosessen. Oppdragelse Personalet skal bidra foreldrene i barnets oppdragelse. Med oppdragelse mener vi gjensidig respekt og høflig opptreden i relasjon med andre barn og voksne, god bordskikk, vise hensyn. Barnet skal lære at egne handlinger kan gå positivt/ negativt utover andre. Barns medvirkning Personalet skal skape et miljø hvor barn er med på å påvirke sin egen hverdag. Barnas ønsker av aktiviteter og lek skal enten kunne imøtekommes med tilrettelegging, eller gis en forklaring dersom det ikke passer å kunne gjennomføres med hensyn til resten av gruppen. Det å bli sett, hørt og tatt på alvor er viktig for å oppnå medvirkning. Som Rammeplan for barnehagen påpeker, er de voksnes evne til å fange opp barnas kroppslige og verbale uttrykk, tolke dem med et godt blikk og svare på uttrykkene på en tydelig og ansvarlig måte, avgjørende for små barns medvirkning(r.plan s.20). De voksne ser hvilke aktiviteter som gir mening for barna, og har dette som bakgrunn for planleggingen. Samtidig er de voksne aktive med barna, og på denne måten inspirerer dem til å prøve nye ting.

12 Overgang fra liten til stor avdeling Vi jobber for at overgangen fra liten til stor avdeling skal være trygg for barna. I god tid før de skal flytte over er de små barna på besøk og leker på den nye avdelingen, de spiser noen måltider i uka, og de er med de store barna på tur. Barna får en primærkontakt på den nye avdelingen, som skal ta seg ekstra av barna i tilvenningsperioden. 12 Foreldresamarbeid En kontinuerlig kommunikasjon mellom personal og foreldre er viktig for å kunne bistå barna på best mulig måte i deres utvikling og trivsel. I tillegg til tilbud om to foreldresamtaler i året, er den daglige kommunikasjonen i hente- og bringesituasjonen spesielt viktig på en småbarnsavdeling. De små barna kan ofte ikke snakke så bra, fortelle hvordan de har det eller hva som skjer til enhver tid. Vi ønsker at dere foreldre skal ta kontakt dersom dere lurer på noe, eller opplever ting vi bør vite om for å jobbe i riktig retning. På samme måte tar vi kontakt dersom det er noe vi føler behov for å ta en samtale om. Fagområdene I følge barnehageloven skal barnehagen støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær, og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. Rammeplan for barnehager beskriver 7 fagområder som vi jobber med i barnehagen. Fagområdene opptrer sjelden isolert, og flere områder er ofte representert samtidig i et temaopplegg og i forbindelse med hverdagsaktiviteter og turer i nærmiljøet. På avdelingen jobber vi gjerne med et felles tema, men tilpasser arbeidet med fagområdet til barnas alder og interesser. På denne måten får vi en naturlig progresjon, og barna får noe å strekke seg mot. Vårt hovedfokus er som tidligere nevnt sosial kompetanse, men gjennom året har vi flere andre tema som vi jobber med. Her tenker vi tverrfaglig.

13 HVA GJØR VI INNENFOR DE ULIKE OMRÅDENE: 13 Kommunikasjon, språk og tekst: De voksne er bevisst sin rolle i måten de bruker både verbalt og non-verbalt språk både seg imellom og sammen med barna. Vi setter ord på det vi gjør i rutinesituasjoner og lek, og utnytter dermed situasjonene til språklæring. Barna lærer å bruke språk for å uttrykke følelser og ønsker, og løse konflikter som oppstår. Vi bruker rim og regler, leker med ord og lyder. Vi har lesestunder med bøker og fortellinger, hvor bilder ofte danner et viktig utgangspunkt. Vi stiller spørsmål, og barna får sette ord på det de ser. Vi synger mye, og bruker bilder og konkreter for at barna skal kjenne igjen sangene. Fremmer tillit mellom barn, og mellom barn og voksne, slik at barn føler glede ved å kommunisere. Kropp, bevegelse og helse: Barn er kroppslige aktive, og spesielt på en småbarnsavdeling uttrykker de seg mye gjennom kroppen. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer de seg kunnskap, ferdigheter og erfaringer. De voksne legger til rette for og støtter opp om barnas kroppslige lek og aktivitet. De hjelper barna til å mestre de utfordringene de møter. Barnehagen har et ute- og innemiljø som er tilrettelagt for barns lek, og som vi bruker aktivt. Vi går mye på turer, som er tilpasset barnas mestring og nivå. Barna tilbys et sunt kosthold i barnehagen, med varmmat to dager i uka, og minst fire forskjellige frukter/ grønnsaker servert hver dag. Kunst, kultur og kreativitet: I Tøyenåsen barnehage gir vi barna gode opplevelser som utgangspunkt for skaping av deres egen kultur. De voksne legger til rette for aktiviteter hvor barna får uttrykke seg estetisk. Vi har ulike formingsaktiviteter, bruker mye sang, musikk, dans og dramatisering. Barna har daglig tilgang til bøker, musikk og formingsmateriell, og vi voksne er lydhøre for deres ønsker. For oss på en småbarnsavdeling er prosessen viktigere enn produktet- barna skal få ta og kjenne på, og bli kjent med ulike materiell. Barna skal få muligheten til å ta i bruk fantasi, kreativ tenking og skaperglede.

14 Natur, miljø og teknikk: Vi bruker naturen i all slags vær og til alle årstider. De voksne har et positivt syn på uteaktivitet, og motiverer barna til å ha lyst til å være ute. Vi går ofte på tur i skogen, både til lavvoen og bekken. Vi følger naturens gang gjennom et helt år, hva som skjer med planter, dyr og omgivelser. Barn og voksne opplever naturen og undring over naturens mangfoldighet. 14 Etikk, religion og filosofi: I Tøyenåsen barnehage får barn kjennskap til kristne høytider og tradisjoner, og vi markerer også eventuelle andre kulturers tradisjoner som er representert i barnehagen. Vi jobber med at vi skal respektere og tolerere hverandre uansett hvilken bakgrunn vi har. Vi benytter dagligsituasjonene i barnehagen til å lære barna hvordan vi skal være mot hverandre. Vi skal hjelpe hverandre og vise omsorg, ta hensyn til andre og dele det vi har. Nærmiljø og samfunn: Gjennom turene våre blir barna kjent med barnehagens nærmiljø. De lærer å ta vare på naturen og miljøet rundt oss. Vi jobber med likestilling, og gir både jenter og gutter mulighet til å møte de samme utfordringene. Barna lærer å ta vare på hverandre, og inkludere hverandre i det fellesskapet vi har på avdelingen spesielt og i barnehagen generelt. Barnehagen bidrar til at barna utvikler tillit til egen deltagelse i og påvirkning av fellesskapet. Antall, rom og form: Vi voksne legger til rette for at barna i lek og hverdagssituasjoner får erfaringer med matematikk. For de små dreier matematikk seg om lek, om utforsking og å være nysgjerrig. Vi utnytter våre hverdagssituasjoner til læring; vi må finne antall når vi skal dekke bordet, vi teller kongler, steiner etc når vi er på tur, og vi rydder og sorterer leker. Vi bruker sanger, rim og regler hvor det er en form for opptelling, f.eks ti små indianere og de tre bukkene bruse. Vi bruker matematiske begrep, og barna gjør erfaringer med sortering, størrelser og former.

15 Fagområdene i praksis De syv fagområdene Kommunikasjon, språk og tekst 15 De syv fagområdene som er beskrevet i Rammeplanen skal gjelde for alle barn, uansett på hvilket alderstrinn de befinner seg. Ved å ta utgangspunkt i en ukesoversikt, kan vi synliggjøre hvordan hvert enkelt fagområde griper inn i hverdagen vår på Maurtua. Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form. Hverdagsaktiviteter Spisesituasjon. På-og avkledning. Innelek. Utelek. Hvilestund. Eks: teller antall kopper vi trenger Eks: finner to like og øver på å kle på seg selv. Eks: leker med lego eller dukkekrok Eks: klatrer i klatrestativ eller sykler. Eks: hører på eventyr. Fagområder i rammeplanen Kommunikasjon, språk og Antall, rom og form. Antall, rom og form. Kropp, bevegelse og helse. Kropp, bevegelse og helse. tekst. Kommunikasjon, språk og Kommunikasjon, språk og Natur, miljø og teknikk. Kommunikasjon, språk og Kropp bevegelse og helse. tekst. tekst. Antall, rom og form. tekst. Antall, rom og form. Aktiviteter Formingsgrupper. Samlingsstund. Turdag. Hinderløype på Fellessamling. Eks: lage høstbilder Eks: sang og musikk. Fortellinger. Eks: gå på tur i nærmiljøet eller i skogen. fellesrommet. Eks: sang, markering av høytider og tradisjoner. Fagområder i rammeplanen Kunst, kultur og kreativitet. Kommunikasjon, språk og Kropp, bevegelse og helse. Kropp, bevegelse og helse. Kunst, kultur og kreativitet. Antall, rom og form. tekst. Natur, miljø og teknikk. Antall, rom og form. Kommunikasjon, språk og Antall, rom og form. Nærmiljø og samfunn. tekst. Kunst, kultur og kreativitet. Etikk, religion og filosofi.

16 Tema for barnehageåret Det viktigste for oss i starten av barnehageåret er å ha fokus på tilvenning og trygghet. Vi blir kjent med barna, og ser på denne måten når de er klare for videre utfordringer. Sosial kompetanse og språk, tekst og kommunikasjon er det som preger hverdagen vår. Vi jobber med barna i hverdagssituasjonene, hjelper og veileder dem i samspill med andre, og bruker mye sang, musikk og bøker. Natur og uteliv står også i fokus. Etter hvert som barna har blitt trygge utvider vi horisonten litt, og går på tur rundt i barnehagens nærmiljø. HØST August- september Tilvenning, bli kjent og trygg. Sosial kompetanse. Familien/ meg selv. Oktober Forts. tema meg selv. Kroppen min. VINTER November- desember Farger. Kunst og kreativitet. Juletradisjoner. VÅR Mars Påsketradisjoner. Påskeforming. April Vann. SOMMER Mai Fortsetter med tema fra april. 17. mai tradisjoner, forming. Nytt liv- det spirer og gror. Januar Fortsetter med tema farger, kunst og kreativitet. Februar Karneval, fastelaven. Juni/ Juli Sommeraktiviteter. Turer i skogen og nærområde.

17 PERSONALET PÅ MAURTUA Brigita Uueda- pedagogisk medhjelper Kristin Løkken- pedagogisk medhjelper Hilde Minde- barne- og ungdomsarbeider Janne Kristin Mortensen- pedagogisk leder KONTAKTINFORMASJON Barnehagen/ daglig leder: Maurtua: Bjørnehiet: Ekornstien: E- post:

18 18