Magasinet. Sticos ENDRINGER I ARBEIDS- MILJØLOVEN FRA 1. JULI. Et fagblad for regnskap, lønn og personal

Transkript

1 Sticos Magasinet Nr Et fagblad for regnskap, lønn og personal ENDRINGER I ARBEIDS- MILJØLOVEN FRA 1. JULI FERIE OG SYKDOM FORSVARLIG UTBYTTE GOD LIKVIDITETSSTYRING

2 2 LEDER Skal du behandle folk likt, må du behandle dem forskjellig! Tettere oppfølging av sykmeldte var resepten som skulle få sykefraværet ned i Norge. Men ifølge SINTEF-forsker Solveig Osborg Ose har tiltaket sannsynligvis ikke hatt særlig effekt. Oppfølgingsregimet av sykemeldte pålegger både arbeidsgiver og arbeidstakeren en god del. Men et regime hjelper lite om det følges ukritisk. Vi mener det er tre forhold som må være på plass for å redusere fraværet. ERIK JULLUMSTRØ Psykolog og HR-sjef Sticos For det første: Vi er forskjellige, og det betyr at skal du behandle folk likt, må du behandle dem forskjellig! Oppfølging handler vel så mye om ferdigheter i å snakke med folk som er syke som det handler om å følge rutiner. Ønsker vi at ansatte skal komme raskt tilbake i jobb, må vi snakke med dem på måter som virker og ikke bare stole på rutinene. Dernest: Arbeidsgivere må ha kunnskap om regelverket og hvilke forventninger som stilles til arbeidsgiver, legen og ikke minst til arbeidstaker. Kunnskap om regelverket vil gi svar på spørsmål som: Hva kan jeg spørre den syke om? Kan jeg stille krav til sykmelder, altså til legen? Hva er NAV sin rolle i oppfølgingsarbeidet, og hvordan kan jeg bruke NAV i arbeidet med den enkelte? Hva er mål og hensikt med dialogmøtet? Hvem sitt møte er det egentlig? Hvem bestemmer hvordan arbeidet skal tilpasses? Er det jeg som leder, er det legen, er det den ansatte, er det NAV? Kan en ansatt gjøre andre oppgaver når en er sykemeldt? Kan arbeidsgiver diskutere en sykmelding med hensyn på størrelse og gradering? Kan arbeidsgiver overprøve en sykemelding? For det tredje: Systematikk i oppfølgingen og kontakt med lederen er noe ansatte setter pris på. Og det skal en ikke kimse av: Vi vet mye om verdien av denne relasjonen med hensyn til langtidsfravær. Systematikk i oppfølgingen setter også fokus på fravær generelt og også den delen av fraværet som kan kalles «fravær i gråsonen». Kunnskap om og fokus på bedriftens fraværskultur og hva som er gyldig fravær vil sannsynligvis på sikt bidra til å redusere fraværet. Her som ellers i arbeidslivet handler det om aktiv bruk av regelverk og rutiner, ikke passivt og hodeløst gjennomføre prosedyrer. Det er arbeidsgiver som har ansvaret for tilstedeværelsen på jobb. I «gamle dager» fantes det ikke tydelige krav til hva du måtte gjøre i de tilfellene folk var borte. Nå gjør det det. Men du får ingen effekt om du passivt forholder deg til regimet. Bruk det aktivt! UTGITT AV: Sticos AS Postboks 2934 Sluppen, 7438 TRONDHEIM Telefon: Copyright Sticos AS. Eventuell videreformidling og annen bruk må avtales med Sticos AS.

3 STICOS PRODUKTER 3 INNHOLD Forslag om endringer i bilbeskatning Endringer i arbeidsmiljøloven Revidert nasjonalbudsjett Ferie og sykdom Tap på fordringer Feriepenger hva er trekk av 4/26 lønn? 5 råd til en bedre HMS-hverdag Konkurranseklausuler Pendling fra utlandet Arbeid medisin for helsa Forsvarlig utbytte Veivisere i Sticos Oppslag Kronikk: «Gå på jobb» Manglende likviditetsstyring er årsak til mange konkurser Rettsrådsmonopolet kan oppheves Sticos Produkter Sticos svarer om ferie og feriepenger Bedriftsinterne kurs Idé og utforming: Sticos AS Opplag: Redaksjon og design: Sticos AS Foto: Scanstockphoto, Scanpix, Shutterstock, Ronny Danielsen, Ole Ekker, Rasmus Kongsøre og Sticos AS

4 4 BILBESKATNING Forslag om endringer i bilbeskatning Skattedirektoratet ønsker å endre regelverket for beskatning av yrkesbiler. Forslagene er sendt på høring, og er ment å gjøre det lettere for arbeidsgiver å praktisere regelverket. TERJE BROVOLD Rådgiver Sticos Fagavdeling etter skatteloven Skattedirektoratet foreslår en sjablongmodell som baserer seg på listepris med et bunnfradrag på kroner. Det foreslås ingen reduksjon av beregningsgrunnlaget for el-biler, mens reduksjon i beregningsgrunnlaget for biler som er eldre enn 3 år foreslås videreført som i dag. Etter forslaget skal det bli enklere å foreta en individuell verdsettelse av privat bruk av yrkesbiler. Det foreslås også at det ikke lenger skal være redusert fordelsbeskatning når arbeidsgivers bil brukes mer enn km i yrket. Det legges også opp til å gjøre det lettere å praktisere bestemmelsen om sporadisk privat bruk av firmabil. Forslagene er sendt på høring, og Sticos er en av høringsinstansene. YRKESBILER (VAREBILER KLASSE 2, GRØNNE SKILTER OG LETTE LASTEBILER) Modell med bunnfradrag Forslaget innebærer tilpasninger i særregelen for beskatning av slike yrkesbiler ved at det åpnes for privat bruk utover reisen mellom hjem og arbeidssted, uten at det utløser bruk av hovedregel om firmabilbeskatning Eksempel: Bil med listepris kr er registrert som varebil klasse 2. Bilen er stilt til disposisjon for snekker som oppbevarer arbeidsutstyr i bilen. Bilen benyttes også til å frakte bygningsmaterialer ut til de forskjellige oppdragsstedene. Arbeidsgiver kan ikke legge frem tilstrekkelig dokumentasjon for hvor mange kilometer som er kjørt og hva slags type kjøring det dreier seg om. I eksempelet er det benyttet satser for inntektsåret På bakgrunn av dette fastsettes fordelen til følgende: Listepris kr bunnfradrag kr = Nytt beregningsgrunnlag kr Listepris som ny inntil kr x 30 % = kr Beregningsgrunnlaget over kr : x 20 % = kr Skattepliktig fordel kr

5 BILBESKATNING 5 Alternativ modell med individuell fastsetting Skattedirektoratet foreslår at skattyter i stedet for modell med bunnfradrag, kan velge en alternativ modell for individuell verdsettelse. Modellen baseres på at all privat bruk av kjøretøy verdsettes ved å benytte én sats som gjelder all privatkjøring. Forslaget innebærer forenkling ved at man slipper å dokumentere privat bruk på kjøring mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreiser). Ved individuell verdsettelse omfatter forslaget krav om pålitelig dokumentasjon ved hjelp av en løsning som registrerer kilometer og dokumenterer kjøring, det vil si elektronisk kjørebok. Eksempel: REGNSKAPSLIGNING AV YRKESBIL De nye reglene får også betydning for eier av enkeltpersonforetak som får tilbakeført kostnader for privat bruk av tilsvarende yrkesbil. Det foreslås at «taket» på tilbakeføring på 75 % av samlede beregnede kostnader videreføres. ANDRE FORESLÅTTE ENDRINGER Yrkeskjøring over km Skatteetatens erfaringer fra informasjons-, veilednings- og kontrollarbeid viser at det i mange sammenhenger er uklart hvilken dokumentasjon som skal ligge til grunn for en påstand om at yrkeskjøringen overstiger kilometer. Konsekvensene er av betydning for plikten til å gjennomføre Bil med listepris kr er registrert som varebil klasse 2. Bilen er stilt til disposisjon for snekker som oppbevarer arbeidsutstyr i bilen. Bilen benyttes også til å frakte bygningsmaterialer ut til de forskjellige oppdragsstedene. Arbeidsgiver legger frem dokumentasjon som oppfyller kravene. Dokumentasjonen viser at kjøringen fordeler seg slik. I eksempelet er det benyttet satser for inntektsåret Totalt utkjørt distanse for bilen Dokumentert yrkeskjøring Resterende distanse = total privatkjøring På bakgrunn av dette fastsettes fordelen til følgende: km km km forskuddstrekk og beregne arbeidsgiveravgift, spesielt om det viser seg at reduksjonen ikke er berettiget fordi yrkeskjøringen er under kilometer. Skattedirektoratet foreslår derfor å oppheve regelen om redusert fordelsbeskatning for arbeidstakere som bruker bilen mer enn kilometer i yrket. Sporadisk bruk Sporadisk privat bruk skal ikke utløse fordelsbeskatning. Får den private bruken et minstemål av regularitet eller varighet, gjelder hovedregelen om firmabilbeskatning i skatteloven Skattedirektoratet foreslår nå at det innføres en kvantitativ størrelse som vilkår for lett å kunne ta stilling til sporadisk bruk. Forslaget innebærer at inntil 10 kalenderdager med faktisk bruk per år, og en sammenlagt privat kjørelengde på høyst kilometer anses som sporadisk. Begge vilkår må være oppfylt for at bruken anses som sporadisk. HØRINGSFRIST Forslagene skal ut på høring med høringsfrist 3. august 2015, og Sticos er en av høringsinstansene. Det vil ta noe tid før det konkrete forslaget kommer til Stortinget og før de eventuelle nye reglene kommer til anvendelse. Skattepliktig fordel km x kr 3,40 = kr

6 6 ARBEIDSMILJØLOVEN Endringer i arbeidsmiljøloven fra 1. juli INGER ROSE MATHISEN Rådgiver Sticos Fagavdeling AINA KREGNES Rådgiver Sticos Fagavdeling Det er vedtatt endringer i arbeidsmiljøloven som vil tre i kraft fra 1. juli Endringene er i hovedsak en ny mulighet til å ansette midlertidig, utvidet mulighet til å inngå lokale avtaler om daglig arbeidstid, overtid og arbeide flere søndager på rad. Aldersgrensen for å kunne si opp en ansatt på grunn av alder er også hevet. Hva betyr egentlig endringene i praksis? Vi vil her ta for oss hovedtrekkene i endringene, muligheter og begrensninger. MIDLERTIDIG ANSETTELSE Generell adgang Hovedregelen om at arbeidstaker skal ansettes fast, gjelder fortsatt. Det samme gjelder adgangen til midlertidig ansettelse etter arbeidsmiljøloven 14-9 (1) a) til e). Fra 1. juli 2015 gis imidlertid arbeidsgiver adgang til å ansette midlertidig på generelt grunnlag, det vil si uten nærmere vilkår, i inntil 12 måneder. Dette hjemles i ny bokstav f) i arbeidsmiljøloven 14-9 (1) og innebærer at man kan foreta en midlertidig ansettelse uten at det stilles krav til årsak. Dette kan være aktuelt ved usikkerhet omkring behovet for arbeidskraft og hvor man ønsker å teste ut om det foreligger et varig eller forbigående behov.

7 ARBEIDSMILJØLOVEN 7 Karanteneperiode I de tilfellene arbeidstakeren ikke får videre ansettelse i virksomheten, inntrer det en karanteneperiode på 12 måneder for ny midlertidig ansettelse på generelt grunnlag for å utføre arbeidsoppgaver av samme art. Karantenen inntrer fra og med første dag etter at arbeidsavtalen utløper og arbeidsforholdet avsluttes. I karanteneperioden kan ikke samme arbeidstaker eller en ny arbeidstaker ansettes midlertidig på generelt grunnlag for å utføre arbeidsoppgaver av samme art. «Arbeidsoppgaver av samme art» betyr at det ikke kan utføres nøyaktig de samme eller likeartede arbeidsoppgaver. Hva som for øvrig inngår som «arbeidsoppgaver av samme art» vil bero på en konkret vurdering hvor de faktisk utførte arbeidsoppgavene, organiseringen av arbeidet, ansvar og stillingsnivå samt utdanning og kompetanse vil være sentrale vurderingsmomenter. Når karanteneperioden er over for de aktuelle arbeidsoppgavene, kan arbeidsgiver inngå nye avtaler om midlertidig ansettelse på generelt grunnlag for å utføre de arbeidsoppgavene som har vært omfattet av karantene. Kvotebegrensning Det ligger en begrensning på hvor mange ansatte som totalt kan være midlertidig ansatt på det nye generelle grunnlaget etter bokstav f) i hver enkelt virksomhet. Midlertidige ansettelser på andre grunnlag skal ikke medregnes her. På ansettelsestidspunktet kan høyst 15 % av arbeidstakerne være midlertidig ansatt på generelt grunnlag. Det betyr at virksomheten må ta stilling til om kvoten overstiges ved hver midlertidige ansettelse på generelt grunnlag. Det vil likevel alltid være tillatt at minst 1 arbeidstaker er ansatt midlertidig på generelt grunnlag. Endring av 4-årsregelen Arbeidsmiljølovens 14-9 nye sjette ledd gir rett til fast ansettelse dersom man har jobbet som midlertidig ansatt over lengre tid. Tidligere gjaldt dette etter 4 år med sammenhengende midlertidig ansettelse. For midlertidig ansatte i arbeid av midlertidig karakter etter 14-9 (1) bokstav a), gjelder fortsatt 4-årsregelen. Fra 1. juli blir 4-årsregelen til en 3- årsregel for dem som er ansatt midlertidig etter 14-9 (1) bokstav b). Det samme gjelder for den nye generelle adgangen til midlertidig ansettelse etter 14-9 (1) bokstav f). Dette gjelder også hvor det foreligger midlertidige ansettelser på grunnlag av kombinasjoner av bokstav a), b) og f). Det betyr at det kun er tilfeller hvor grunnlaget for den midlertidige ansettelsen i hele perioden er bokstav a), at kravet er 4 år. ARBEIDSTID Gjennomsnittsberegning Grensene for gjennomsnittsberegning av arbeidstid er utvidet, både ved avtale med den enkelte arbeidstaker og med de tillitsvalgte i virksomheter med tariffavtale. Arbeidsgiver kan nå inngå avtale med den enkelte arbeidstaker, 10-5 (1), om en daglig arbeidstid på inntil 10 timer. Tidligere var grensen på 9 timer. Den ukentlige arbeidstiden kan nå være inntil 50 timer, men fremdeles ikke overstige 48 timer i et gjennomsnitt over 8 uker. Det kan ikke inngås individuell avtale om gjennomsnittsberegning av arbeidstid med en midlertidig ansatt etter den nye bestemmelsen i 14-9(1) bokstav f). Etter avtale med tillitsvalgte, 10-5 (2), kan den daglige arbeidstiden nå være på 12,5 timer, mot tidligere 10 timer. For ukentlig arbeidstid er det samme regler som før. Dette betyr at de lokale partene har fått en betydelig utvidet myndighet. Det presiseres også i lovteksten at det skal legges særlig vekt på ansattes helse og velferd ved vaktlengder over 10 timer. Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet får adgang til å gi dispensasjon til langturnuser og andre alternative arbeidstidsordninger for helse- og omsorgsarbeid, vakt og overvåkning og visse pendlersituasjoner, også når partene har kompetanse til å etablere den aktuelle arbeidstidsordningen ved tariffavtale. Tidligere var det kun fagforeninger med såkalt innstillingsrett som kunne inngå slike avtaler. Ved beredskapstjeneste utenfor hjemmet, 10-4(3), skal nå som hovedregel 1/7 av vakten, mot tidligere 1/5, regnes som ordinær arbeidstid. Partene kan fremdeles inngå avtale om en annen omregningsbrøk. Det samme gjelder dersom en av partene ber Arbeidstilsynet om å fastsette en annen omregningsbrøk. forts.

8 8 ARBEIDSMILJØLOVEN Overtid Det er også gjort noen endringer for overtidsarbeid. Hvor mye overtid en arbeidsgiver kan pålegge en ansatt er uendret. De ytre grensene for overtidsarbeid over 52 uker er også uendret. Ved å inngå avtale med tillitsvalgte, 10-6 (5), er den ukentlig grensen økt fra 15 til 20 timer, og over en periode på 4 uker er grensen økt fra 40 til 50 timer. Etter tillatelse fra Arbeidstilsynet, 10-5 (6), er det kun den ukentlige grensen som er økt, fra 20 til 25 timer. Det er nå lagt inn en begrensning for samlet arbeidstid i 10-6 (8). Ved gjennomsnittsberegning av arbeidstid og overtid kan man ikke arbeide mer enn 69 timer i en enkelt uke. Gjennomsnittsberegning av søn- og helgedagsarbeid Hovedregelen om arbeid på søn- og helgedager er ikke endret. Det er imidlertid endringer dersom man inngår en avtale om gjennomsnittsberegning av arbeid på søn- og helgedager for en periode på inntil 26 uker, 10-8 (4). Tidligere var det et krav at det ukentlige fridøgnet minst hver 3. uke skulle falle på en søn- eller helgedag, mens det nå er et krav om minst hver 4. uke. Man kan fremdeles ikke arbeide mer enn halvparten av de røde dagene i perioden. Aldersgrense Aldersgrensen for når arbeidsgiver kan gi saklig oppsigelse på grunn av alder er hevet fra 70 til 72 år, a. En slik oppsigelse må gis skriftlig med 6 mnd. varsel. Det gis adgang til bedriftsinterne aldersgrense ned til 70 år dersom tre vilkår er oppfylt: Aldersgrensen praktiseres likt for alle stillinger i virksomheten Aldersgrensen er kjent for alle ansatte Tilfredsstillende pensjonsordning I tillegg er det lagt inn en såkalt sikker hetsventil for stillinger med helse og sikkerhetsrisiko. Dette kan være ulike type stillinger, slik som piloter, redningspersonell, ambulansepersonell, helsepersonell mv., hvor det stilles større krav til psykisk og fysisk helse. Det ikke fastsatt noen nedre grense her, men aldersgrensen må være «saklig begrunnet og ikke uforholdsmessig inngripende». De særlige aldersgrensene i offentlig sektor blir ikke berørt av endringene. Statlig sektor har en øvre aldersgrense på 70 år som følge av Aldersgrenseloven. Kommunal og fylkeskommunal sektor har flere stillinger med tariffestet særaldersgrenser. Det vil bli overgangsregler for denne lovendringen. Virksomheter som har etablerte ordninger som er i strid med ny lov, må endre sine bedriftsinterne aldersgrenser innen 1. juli Tariffestede aldersgrenser vil gjelde ut tariffperioden med inntil 3 år. STRAFF Tidligere var strafferammen for brudd på arbeidsmiljøloven fengsel inntil 3 måneder. Fra 01.juli 2015 er strafferammen hevet til inntil 1 år, og fra 2 til 3 år ved særlig skjerpende omstendigheter. I lov om allmenngjøring av tariff - av-taler innføres det fengselsstraff i inntil 1 år og 3 år ved grove overtredelser. I dag er det kun bøter. Det innføres straffeansvar for den som medvirker til brudd på allmenngjøringsloven, mens straffeansvar for de mindre alvorlige sakene som i dag i praksis ikke blir fulgt, fjernes.,, Ved gjennomsnittsberegning av arbeidstid og overtid kan man ikke arbeide mer enn 69 timer i en enkelt uke.

9 ARBEIDSMILJØLOVEN 9 Arbeidsmiljøloven Billigere å permittere arbeidstakere RANVEIG FJELLHEIM TUNAAL Rådgiver Sticos Fagavdeling Fra 1. juli 2015 blir det lavere kostnader i forbindelse med permittering av arbeidstakere. Med denne endringen ønsker regjeringen å gjøre det hensiktsmessig for virksomheter å permittere arbeidstakere, i stedet for oppsigelse, dersom arbeidsnedgangen er midlertidig. Etter permitteringslønnsloven har arbeidsgiver lønnsplikt i deler av permitteringsperioden. Arbeidsgiverperioden blir nå endret fra 20 til 10 arbeidsdager i permitteringslønnsloven. Maksimal dagpengeperiode under permittering økes samtidig fra 26 til 30 uker. Praktisk betyr dette at permitterte etter 1. juli 2015 må varsles 14 dager før permittering, som tidligere, for så å motta lønn fra arbeidsgiver i 10 dager, etter at permitteringen har startet. Permitteringen vil kunne vare i 30 uker. Ansatte som er permittert før 1. juli 2015 må virksomheten betale 20 lønnspliktdager for, og maksimal permitteringsperiode er på 26 uker. STICOS REGNSKAPS- METODIKK TIDSSKAPER DET BLIR ENKLERE MED STICOS REGNSKAPSMETODIKK Sticos Regnskapsmetodikk forenkler din arbeidsdag som regnskapsfører, slik at du får frigjort tid til å være samtalepartner og rådgiver for dine kunder. Programmet sikrer at alle formaliteter knyttet til oppdragsutførelsen blir ivaretatt. I tillegg har du oversikt over frister, ansatte, kundeavtaler og gjøremål, samt automatisk avstemming og likviditetsprognoser. Enkelt. Trygt. Effektivt. Se sticos.no/regnskapsmetodikk eller ring for mer informasjon.

10 10 REVIDERT NASJONALBUDSJETT Revidert nasjonalbudsjett for 2015 Regjeringen har lagt fram sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett for Her er en oversikt over enkelte endringer som foreslås blant annet på skatte- og avgiftsområdet. Sticos Fagavdeling SKATT Romsligere overgangsregel for uføre Regjeringen vil utvide overgangsreglene for uføre som får en nedgang i inntekt etter skatt som følge av uførereformen fordi de har store renteutgifter. Slik overgangsreglene er nå, kompenseres nedgang i inntekt etter skatt over kroner gjennom et fradrag i skatt. Regjeringen vil redusere denne grensen til kroner. Da vil noen flere omfattes av overgangsreglene, og de som allerede omfattes, vil få et større skattefradrag. Konserninterne overføringer over landegrensene Departementet foreslår å endre reglene for overføringer av eiendeler og gjeld mellom selskap i konsern, slik at de i større utstrekning kan benyttes i grenseoverskridende sammenhenger. En slik utvidelse vil harmonere med et grunnleggende formål bak reglene om stor grad av nøytral behandling av selskap i konsern, sammenlignet med der virksomhet blir utøvd i ett selskap. For å sikre at skattegrunnlag ikke går tapt ved en slik utvidelse, foreslås en kobling til reglene om utflyttingsskatt i skatteloven Det betyr at det kan gis en sju års nedbetalingsperiode for gevinstbeskatningen. Endringer i avskrivningsreglene for vindkraft Regjeringen foreslår raskere avskrivinger for vindkraftverk i Norge slik at driftsmiddel i vindkraftverk blir avskrevet lineært, med like store beløp over fem år. Etter dagens ordning blir vindkraftverk avskrevet etter saldoreglene, med ulike prosentsatser for ulike type driftsmiddel. Effektivisere skatte- og avgiftsforvaltningen Regjeringen vil gjennomføre en rekke endringer i de etatene som behandler skatt, avgift, og toll og innkreving, og i oppgavefordelingen mellom dem. Hovedmålene for Regjeringen i arbeidet med en bedre skatte- og avgiftsforvaltning er: styrking av arbeidet mot svart økonomi bedre grensekontroll forenkling for innbyggere og næringsliv økt rettssikkerhet redusert ressursbruk Overføring av skatteoppkreverfunksjonen fra kommunene til Skatteetaten er en svært viktig del av denne reformen. I tillegg til de 27 kontorene Skatteetaten har foreslått at oppgavene samles på, foreslår Regjeringen at det i tillegg etableres kontorer på Finnsnes, Voss, Lyngdal, Eid, Røros og Leira. Kontoret i Kristiansund skal styrkes med flere arbeidsplasser. Arbeidsgiverkontrollen styrkes med 59 årsverk fra dagens nivå Den kommunale skatteoppkreverfunksjonen foreslås overført til Skatteetaten fra Opphevelse av Oljeskattenemnda Regjeringen foreslår å fjerne ordningen med oljeskattenemnd ved ligningen av petroleumsselskapene i første instans, og å overføre denne oppgaven til Oljeskattekontoret. Fradrag for innbetalinger til utenlandske pensjonsordninger Departementet foreslår at EØS-borgere på nærmere vilkår skal få fradrag for innbetalinger til utenlandske pensjonsordninger med virkning fra og med inntektsåret Det er et krav om at pensjonsordningen er etablert i en EØS-stat, at ordningen har nødvendig tillatelse til å drive slik virksomhet der, og at den er underlagt offentlig tilsyn. Departementet foreslår også at ordningen må ha gitt fradragsrett i denne staten, og at man må ha vært medlem av ordningen i minst ett år før man etablerer skatteplikt til Norge. Det vil også bli stilt vilkår om at pensjonsordningen har alderspensjon som obligatorisk ytelse, og at dette er hovedytelsen.

11 REVIDERT NASJONALBUDSJETT 11 Videre må EØS-borgeren være skattepliktig til Norge for inntekt av arbeid eller virksomhet for å få rett til fradrag. Pensjonsytelser - opplysningsplikt Regjeringen foreslår at opplysninger om utbetalinger av ytelser etter individuelle pensjonsavtaler etter skatteloven (IPA) og individuelle pensjonsavtaler etter lov om individuell pensjonsordning (IPS), og engangsutbetalinger etter innskuddspensjonsloven skal gis etter reglene i a-opplysningsloven. Endringen får virkning fra 1. januar MERVERDIAVGIFT Fritak for merverdiavgift på leasing av elbil fra 1. juli Finansdepartementet varsler at fritaket for leasing av elbiler og omsetning av elbilbatterier blir iverksatt fra 1. juli Skattedirektoratets vil gi nærmere avgrensinger i en egen forskrift. I 2013 vedtok Stortinget at leasing av elbil skulle være fritatt for merverdiavgift. Den praktiske gjennomføringen av fritaket ble imidlertid utsatt, bl.a. på grunn av behovet for å avklare forholdet til EØS-avtalens statsstøtteregelverk. Nylig godkjente EFTA overvåkingsorgan (ESA) fritaket, for en periode fram til og med Godkjenningen innebærer at utleie av elbiler kan skje uten å beregne merverdiavgift på leievederlag, samt at elbilbatterier kan selges uten mva. BOKFØRING Nytt regelverk for kassasystemer Som ledd i kampen mot skatte- og avgiftsunndragelser foreslår regjeringen å innføre et nytt regelverk for kassasystemer. Det er i dag få krav til kassasystemers funksjonalitet og oppbygging, og Skatteetatens kontroller har avdekket at kassasystemer har blitt satt opp slik at det er mulig å skjule kontantsalg. Forslaget innebærer at leverandører av kassasystemer etter 1. januar 2017 bare skal kunne tilby kassasystemer som oppfyller bestemte krav, blant annet til påbudte og forbudte funksjoner. Leverandørene må i tillegg avgi en produkterklæring til skattekontoret om at kassasystemet oppfyller kravene i regelverket. Bokføringspliktige virksomheter må oppgradere eller anskaffe nye kassasystem med produkterklæring for å registrere og dokumentere kontantsalget. For å legge til rette for en naturlig utfasing av eksisterende systemer, foreslås det at bokføringspliktige må ha godkjente systemer på plass fra 1. januar Særavgifter mv. Det er foreslått følgende endringer i særavgifter: tidligere vedtak om miljøavgift på plastposer og papirposer blir ikke iverksatt tidligere vedtak om vegbruksavgift på naturgass på naturgass og LPG blir opphevet økning av CO2-avgiften på mineralolje som er pålagt vegbruksavgift (autodiesel) med 0,46 kroner pr liter til 1,09 kroner pr. liter fra 1. juli 2015 økning av CO2-avgiften på naturgass og LPG fra 1. juli Avgiftssatsen for naturgass er foreslått økt med 0,15 kroner pr SM3 til 0,82 kroner pr SM3, mens avgiftssatsen på LPG er foreslått økt med 0,22 kroner pr kg til 1,23 kroner pr kg fritak i CO2-avgiften på naturgass og LPG for innhold av hydrogen i gassen fra 1. juli 2015 økning i avgiften på elektrisk kraft med 0,5 øre pr kwh fra 1. juli 2015 ARBEIDSRETT Som tidligere varslet foreslås utvidelser i regelverket for permitteringer med virkning fra 1. juli Lønnsplikten for arbeidsgiver foreslås redusert fra 20 til 10 dager, og det foreslås å øke dagpengeperioden under permittering fra 26 til 30 uker i løpet av 18 måneder. Se artikkel side 9. Sticos presiserer at dette er regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett, og at den videre stortingsbehandling kan medføre endringer. Omvendt avgiftsplikt ved innførsel av varer høring Som ledd i overføringen av oppgaver fra Toll- og avgiftsetaten til Skatteetaten, har Finansdepartementet foreslått å innføre et nytt system for merverdiavgift ved innførsel av varer. Forslaget innebærer at næringsdrivende som er registrert i Merverdiavgiftsregisteret skal innberette og betale innførselsmerverdiavgift via omsetningsoppgaven, på samme måte som ved innførsel av fjernleverbare tjenester (snudd avgiftsplikt). I dag må næringsdrivende som innfører varer beregne merverdiavgift på innførselen og betale til Toll- og avgiftsdirektoratet. Det samme beløpet får den næringsdrivende trukket fra i omsetningsoppgaven som sendes til skattemyndighetene. For privatpersoner og ikke-avgiftspliktige virksomheter foreslås det at disse fortsatt skal oppgi grunnlaget for innførselsmerverdiavgift via tolldeklarasjonen. Tollmyndighetene skal derfor fortsatt utføre enkelte oppgaver knyttet til avgiftsfastsettingen for denne gruppen. På grunn av behov for tid til tilpasninger i Skatteetatens IT-systemer og for å legge til rette for utveksling av informasjon mellom Toll- og avgiftsetatens vareførselssystem og Skatteetatens IT systemer, er det lagt opp til at overføringen av forvaltningen av innførselsmerverdiavgiften skal skje fra 1. januar Høringsfristen er satt til 12. august 2015.

12 12 FERIE OG SYKDOM Ferie og sykdom Sommerferien står snart for døra, og mange ser frem til lange, late dager med familie og venner. Men av og til går ikke alt som planlagt, og er det ikke typisk at når man endelig har tid til å slappe av og roe ned fra en travel hverdag så blir man syk. «Det var den ferien», tenker man da og det er jo sant det, akkurat den ferien får man ikke tilbake, men feriedagene kan man faktisk få igjen. MARIANNE LUND Rådgiver Sticos Fagavdeling SYK I FERIEN Ferien er godt i gang og plutselig ligger man rett ut. Hva gjør man? Er det omgangssyke eller hodepine som man forventer at går over i løpet av en dag eller to er det kanskje ikke verdt bryet å dra til legen for å få sykmelding. Men er det for eksempel influensa eller noe annet som ikke går over med det første, så vil det være lurt å komme seg til legen og få sykmelding. Arbeidstaker som blir syk og helt arbeidsufør i ferien vil nemlig allerede fra første sykedag kunne kreve et tilsvarende antall feriedager utsatt og gitt som ny ferie senere i ferieåret. For å ha rett til ny ferie senere i året må arbeidstakeren dokumentere sykedagene med legeerklæring - egenmelding gir ikke rett på nye feriedager. I tillegg må kravet fremsettes til arbeidsgiver uten ugrunnet opphold etter at arbeidet er gjenopptatt etter ferien. Det skal imidlertid gode grunner til for å vente mer enn 14 dager for å fremsette kravet om utsettelse. Figur a.

13 FERIE OG SYKDOM 13 Det er også viktig å merke seg at utsettelse av ferien kun gis ved full sykmelding. Arbeidstaker som blir delvis sykmeldt under ferien har ikke rett på utsatt ferie, og ferien avvikles derfor som normalt. Hva hvis man er på ferie i utlandet når man blir syk? Retten til utsettelse av ferie på grunn av sykdom følger av ferielovens bestemmelser, og ferieloven skiller ikke på hvor man er på ferie når man blir syk - om man er i Norge eller i utlandet. Det eneste som sies i ferieloven er at kravet om utsettelse av ferien må dokumenteres med legeerklæring. Får man en gyldig legeerklæring fra en lege i utlandet, vil altså retten til utsettelse av ferien foreligge. Et annet spørsmål som kan være like aktuelt og viktig er om man i så tilfelle har rett på sykepenger for perioden. For å ha rett til sykepenger er det etter norsk rett et krav at man oppholder seg i Norge. EØS-avtalen gir imidlertid rett til sykepenger ved sykdom som inntreffer på ferie i et annet EØS-land. Ved sykdom som inntreffer utenfor EØS har man derimot ikke rett til sykepenger. Man vil da først ha rett til sykepenger fra det tidspunkt man er tilbake i Norge og får sykmelding fra norsk lege. SYK FØR FERIEN Men hva om man blir syk før ferien i det hele tatt har startet? Blir man syk før ferien starter har man to alternativer til å utsette ferien utsette hele ferien eller utsette bare de dagene man er syk. Arbeidstaker som blir helt arbeidsufør før ferien starter har rett til å få hele ferien utsatt til senere i ferieåret. Arbeidstaker må selv kreve ferien utsatt. For å få utsatt hele ferien må kravet fremsettes senest siste arbeidsdag vedkommende arbeidstaker skulle hatt før ferien. Ved utsettelse av ferien grunnet sykdom før feriestart, utsettes hele den oppsatte ferieperioden til senere i ferieåret. Figur b. Hvis arbeidstaker ikke ønsker utsettelse av hele ferien etter denne bestemmelse kan han kreve utsettelse etter bestemmelsen som gjelder hvis han blir sykmeldt i ferien. Figur c. Også når man blir syk før ferien må arbeidstakeren være helt arbeidsufør for å kunne kreve ferien utsatt. Dersom arbeidstaker er gradert sykmeldt skal han avvikle ferien som normalt. Det er ikke mulig å kombinere ferieavvikling og sykmelding ved å avvikle ferie kun på de dager arbeidstaker skulle vært i arbeid. ARBEIDSGIVERPERIODE OG SYKEPENGER VED UTSATT FERIE Når arbeidsgiverperioden begynner å løpe avhenger av hva den ansatte krever av utsatt ferie eller ikke. Hvis arbeidstaker blir syk før ferien og ferien kreves utsatt, betaler arbeidsgiver sykepenger i arbeidsgiverperioden som løper sammenhengende i 16 dager. Deretter er det NAV som overtar utbetalingsansvaret eller eventuelt refunderer sykepengene til arbeidsgiver. Dersom arbeidstakeren blir syk i ferien og ferien kreves utsatt, regnes arbeidsgiverperioden fra og med den dagen ferien blir utsatt. Kreves ikke ferien utsatt, anses den som avviklet under sykdom. Dersom den ansatte fremdeles er syk etter ferien regnes arbeidsgiverperioden fra og med den dagen arbeidet skulle vært gjenopptatt. Figur a Ferie 3 uker Syk 8 dager Tilbake på jobb Ferien kreves utsatt Utsatt ferie (8 dager) avvikles Figur b Avtalt ferie 3 uker utsettes Sykmeldt før ferien kreves utsatt dagen før ferien Tilbake på jobb Utsatt ferie (3 uker) avvikles Figur c Avtalt ferie 3 uker Sykmeldt før og deler av ferien (5 dager) kreves ikke utsatt før ferien Tilbake på jobb Ferien kreves utsatt Utsatt ferie (5 dager) avvikles

14 14 TAP PÅ FORDRINGER

15 TAP PÅ FORDRINGER 15 Mva.-fradrag ved tap på kundefordringer Når en leverandør ikke får oppgjør for leverte varer eller tjenester har han under visse forutsetninger rett til å korrigere tidligere beregnet utgående merverdiavgift. JOHN SKOGAN Rådgiver Sticos Fagavdeling Reglene om tapsføring innebærer at en leverandørs tap av merverdiavgift bæres fullt ut av staten, samtidig som kunden beholder fradragsretten for inngående merverdiavgift, dvs. et unntak fra det generelle symmetriprinsippet i merverdiavgiftsretten. Staten er med andre ord med på å dekke en del av tapet når leverandøren ikke får oppgjør fra sin kunde. Dette medfører at avgiftsmyndighetene har et spesielt fokus på kontroll av tap på fordringer. Dette har gitt utslag i flere nyere rettsavgjørelser der kundefordringene har blitt ansett å være konvertert til finansieringsbistand mv., med den følge at tapsføring har blitt nektet med virkning for merverdiavgiften. For å kunne korrigere merverdiavgiften må samtlige fem vilkår være oppfylt: Det må være en kundefordring på tidspunktet for tapsføringen. Det må være beregnet merverdiavgift ved omsetningen. Kravet må være forfalt, dvs. at kunden ikke har gjort opp for seg innen betalingsfristen. Kravet må være endelig konstatert tapt. Uteblitt betaling må skyldes kundens manglende betalingsevne, ikke kundens betalingsvilje. En kundefordring som er sikret ved pant, kausjon, motregning mv. gir likevel ikke grunnlag for tapsføring. Kundefordring + Beregnet utgående mva + Forfalt + Endelig konstatert tapt + Manglende betalingsevne = Tapsføring forts.

16 - 16 TAP PÅ FORDRINGER VILKÅRENE Manglende betalingsevne Det er et absolutt vilkår for tapsføring at uteblitt betaling skyldes kundens manglende betalingsevne. Med «manglende betalingsevne» forstås at kunden mangler likviditet og ikke har frie midler til å dekke løpende utgifter. Dette innebærer at fordringen ikke kan tapsføres dersom manglende betaling skyldes kundens betalingsvilje. For å kunne korrigere merverdiavgift ved feilfakturering eller tvist om vederlaget/leveransen må leverandøren utstede en kreditnota som reverserer det opprinnelige salgsdokumentet. Ved utstedelse av kreditnota korrigeres også merverdiavgiften, men med virkning for både leverandøren og kunden. Merk at det ikke kan utstedes kreditnota med virkning for merverdiavgiften, med bakgrunn bare i kundens manglende betalingsevne. Endelig konstatert tapt En utestående fordring anses endelig konstatert tapt dersom:,, a) foretatt tvangsinndrivning eller inkasso har vært forgjeves, b) fordringen er en kundefordring som ikke er innfridd seks måneder etter forfall, til tross for minst tre purringskrav med normale purringsintervaller og slik aktivitet fra kreditors side som forholdene tilsier, c) offentlig gjeldsmegling, konkurs-, likvidasjons- eller avviklingsbehandling i skyldnerens bo gjør det klart at bomidlene ikke gir eller ikke vil gi fordringen dekning, eller d) fordringen ellers ut fra en samlet vurdering må anses klart uerholdelig. Disse kravene må ses på som retningslinjer, og kan ikke tolkes isolert etter sin ordlyd. Det må i tillegg foretas en helhetsvurdering av hvorvidt det foreligger et endelig konstatert tap på fordringen. Tvangsinndriving eller inkasso Tapet kan anses endelig konstatert både der kundefordringen forgjeves Det er en forutsetning for korrigering av merverdiavgift at det foreligger en kundefordring på tidspunktet for tapsføringen. er forsøkt innkrevet gjennom eksternt inkassoselskap og der det er foretatt egeninkasso etter inkassoloven. Det stilles strengere krav enn ellers, til både intensiteten og omfanget av tvangsinndrivelsen dersom det foreligger ved interessefellesskap mellom partene. Seks måneder etter forfall og tre purringskrav I praksis er hovedregelen at en kundefordring anses endelig konstatert tapt seks måneder etter forfall, når det er gjennomført tre purringer, eller purring, inkassovarsel og betalingsoppfordring uten at fordringen er betalt. Det kan likevel være omstendigheter som gjør det påkrevet med aktivitet utover tre purringer. For eksempel kan midlertidig likviditetssvikt hos skyldneren vanskeliggjøre inndrivelse av fordringen innen seks måneder. Når likviditetssvikten er midlertidig vil ikke tapet kunne anses som endelig, og man vil ikke kunne tapsføre kravet.

17 TAP PÅ FORDRINGER 17 Offentlig gjeldsmegling, konkurs-, likvidasjon- eller avviklingsbehandling Det er isolert sett ikke tilstrekkelig at det er åpnet konkurs hos kunden. Det avgjørende er at det med stor grad av sikkerhet kan konstateres at fordringen ikke vil bli betalt. Først da anses tapet som endelig konstatert. Hvis en skyldner anses insolvent (ikke i stand til å gjøre opp for sine forpliktelser) kan det tenkes at tap kan konstateres på et tidspunkt før det åpnes konkurs mv. i skyldnerens bo. Det er likevel ingen automatikk i at insolvens i seg selv medfører at fordringer kan anses som konstatert tapt. Også i konkurs- og gjeldsmeglingstilfellene må det foretas en helhetsvurdering ut fra de øvrige opplysningene i saken. En foreløpig rapport fra bostyret til skifteretten vil f.eks. kunne gi svar på om (deler av) fordringen kan anses som endelig tapt. Klart uerholdelig De tre ovennevnte vilkårene for tapsføring er ikke uttømmende, slik at det er gitt et fjerde alternativ om at tapet må anses klart uerholdelig. Hvorvidt fordringen var klart uerholdelig på tidspunktet for ettergivelsen, beror på en bevisvurdering. Det er leverandøren selv som må sannsynliggjøre at vilkåret er oppfylt. I den helhetlige vurderingen som skal foretas, vil følgende momenter stå sentralt: kundens økonomiske stilling, leverandørens inndrivelsesforsøk, fordringens størrelse, forholdet mellom leverandør og kunden, hvilke øvrige kreditorer kunden har og prioriteten til deres krav, situasjonen for øvrig om partene har fulgt alminnelige avtale- og betalingsbetingelser i bransjen, og ellers har gjort det som etter en totalvurdering er rimelig å kreve for at staten skal bære en del av tapet på fordringen. Kundefordring Det er en forutsetning for korrigering av merverdiavgift at det foreligger en kundefordring på tidspunktet for tapsføringen. Spørsmålet blir ofte om en kundefordring endrer karakter, og går over til å bli noe annet, f.eks. ytelse av kreditt, driftstilskudd, konvertering til aksjekapital eller gjeldsettergivelse fra leverandør til kunde for å styrke kundens likviditet. Dette gjelder særlig der det foreligger interessefellesskap mellom partene. Det har i de siste fem årene kommet flere rettsavgjørelser i tilknytning til denne problematikken. Artikkelen går ikke nærmere inn på disse enkeltsakene, men viser i stedet til omtalen i Sticos Oppslag. Ved ettergivelse av en kundefordring som ikke har sin årsak i at fordringen anses som endelig tapt, har leverandøren ikke fradragsrett for inngående avgift på den ettergitte fordringen. I slike tilfeller anses fordringen som endelig oppgjort, og da som en frivillig gjeldsettergivelse. Beregnet merverdiavgift For å kunne korrigere merverdiavgiften, er det selvfølgelig en forutsetning at det rent faktisk er beregnet merverdiavgift ved omsetningen. Dersom leverandøren har en utestående fordring som både omfatter merverdiavgiftspliktige og ikkemerverdiavgiftspliktige ytelser, må eventuell mottatt delbetaling fordeles forholdsmessig mellom de ulike ytelsene. Dersom det er uriktig fakturert med merverdiavgift, kan det ikke kreves tapsføring for merverdiavgift. I slike tilfeller må feilen i stedet rettes overfor kjøper med kreditnota. Forfalt En tapsføring forutsetter at kravet er forfalt, dvs. at kunden ikke har gjort opp for seg innen en fastsatt betalingsfrist. Dette gjelder uavhengig av om det før forfall oppstår hendelser hos kunden som gjør det sannsynlig at kravet er tapt. Dette gjelder for eksempel når kunden er gått konkurs før forfallstidspunktet. OMSETNINGSOPPGAVEN Tap på kundefordringer skal bokføres og innberettes på den ordinære omsetningsoppgaven i den termin tapet er endelig konstatert. Tapet skal bokføres som en kostnad med økning i inngående avgift, og med samme mva-sats som ble beregnet på det opprinnelige salget, dvs. enten 25 %, 15 % eller 8 %.

18 18 FERIEPENGER Feriepenger hva er egentlig trekk av 4/26 lønn? I forbindelse med utbetaling av feriepenger får månedslønte et trekk på 4/26 månedslønn. Hva er egentlig dette, og hvordan kommer man frem til 4/26 månedslønn? RANDI GJENGSTØ Rådgiver Sticos Fagavdeling Sticos har stor pågang på supporttelefonen i forbindelse med utbetaling av feriepengene i juni, og det brukes mye tid på å forklare hva som egentlig skjer. Dette er oftest hjelp og bistand til de som skal utbetale, men også hjelp til å forklare ansatte hva som egentlig har blitt utbetalt. For å prøve å gjøre det lettere å forstå skal vi gjennomgå to eksempler. Ett eksempel på ferieavvikling og utbetaling av feriepenger til ansatte med timelønn, og deretter til ansatte på månedslønn. I begge eksemplene skal den ansatte ha 5 uker ferie, har full opptjening av 12 % feriepenger og skal derfor komme ut likt økonomisk. De som har ferie etter ferielovens bestemmelser har rett på 25 virkedager ferie. Det er 6 virkedager i en uke, så ferie etter ferieloven tilsvarer dermed 4 uker og 1 dag i feriefritid. Feriepengene beregnes med 10,2 % av feriepengegrunnlaget. Den avtalefestede ferien, i henhold til tariffavtale eller individuell avtale, er normalt 4 dager ekstra og gir rett til 5 uker ferie (30 virkedager). Det beregnes da feriepenger med 12,0 % av feriepengegrunnlaget. ANSATTE MED TIMELØNN Når en timelønnet ansatt tar ferie skriver han ikke timer den/de dagene. Lønna faller bort og arbeidsgiver skal dele opp feriepengene og utbetale den delen av feriepengene som erstatter lønnsbortfallet i forbindelse med ferieavviklingen. Bortfallet av lønn skjer i den måneden ferien avvikles og arbeidsgiver må fordele feriepengeutbetalingen i tråd med ferieavviklingen. Arbeidstaker er til sammen «trukket» for 5 uker ferie og har fått alle sine feriepenger utbetalt. ANSATTE MED MÅNEDSLØNN For ansatte med månedslønn er det litt upraktisk å trekke for ferie etter hvert som ferien avvikles. Ferie loven åpner derfor for at den delen av feriepengene som overstiger lønn for vanlig arbeidstid i ferien kan utbetales sammen med månedslønnen i forbindelse med avvikling av hovedferien eller i juni måned. I praksis gjøres dette ved at arbeidsgiver utbetaler vanlig lønn, trekker for alle de feriedagene som skal avvikles i løpet av året og utbetaler alle opptjente feriepenger samtidig. Ansatte får sin vanlige månedslønn i 12 måneder og lønnstrekket for 5 uker ferie skjer i forbindelse med feriepengeutbetalingen i juni. I en måned er det gjennomsnittlig 4,33 uker. 5 uker ferie er dermed mer enn en måned. Når du skal trekkes for 5 uker må derfor ferietrekket bli større enn en månedslønn. Først litt generell info om ferie og feriepenger. FERIE OG FERIEPENGER Ferieloven sikrer at arbeidstakere skal få feriefritid og feriepenger. Når du er på ferie har du ikke krav på lønn. Ifølge ferieloven opparbeides det ikke feriedager med lønn, men feriepenger som skal erstatte den lønna som faller bort ved ferie. Eksempel: Ansatte med timelønn Timelønnet ansatt i 100 % stilling med avtalefestet ferie skal ha 5 uker ferie. Han tar ei uke vinterferie i februar, 3 uker sommerferie i juli og 1 uke høstferie i oktober. Feriefritid Effekt på lønnsutbetalingen Feriepengeutbetaling Februar 1 uke 37,5 time mindre 1/5 av feriepengene Juli 3 uker 112,5 timer mindre 3/5 av feriepengene Oktober 1 uke 37,5 timer mindre 1/5 av feriepengene

19 FERIEPENGER 19 Eksempel: Ansatte med månedslønn Månedslønnet ansatt i 100 % stilling med avtalefestet ferie skal ha 5 uker ferie. Også her tar den ansatte ei uke vinterferie i februar, 3 uker sommerferie i juli og 1 uke høstferie i oktober. Feriefritid Effekt på lønnsutbetalingen Feriepengeutbetaling Februar 1 uke Vanlig månedslønn Juni ingen ferie, men feriepengeavregning Vanlig månedslønn trekk for 5 uker ferie Alle feriepengene Juli 3 uker Vanlig månedslønn Oktober 1 uke Vanlig månedslønn FORKLARING 4/26 MÅNEDSLØNN Ferieloven regner 6 dagers uke, noe som gir 30 virkedagers ferie (6 dager i uka x 5 uker ferie). I en gjennomsnittsmåned er det 26 virkedager (6 dager i uka x 4,33 uker). Juni - lønn Arbeidsgiver utbetaler vanlig månedslønn 26 virkedager Trekker for 5 uker ferie 30 virkedager Feriens varighet ut over en måned 4 virkedager I forbindelse med utbetaling av feriepengene må den månedslønnen som utbetales trekkes i sin helhet, samt at det må trekkes 4/26 av en månedslønn i tillegg for at man skal få gjennomført ferietrekk for alle 5 ukene. STICOS PERSONAL TRYGGHETSSKAPER DET BLIR ENKLERE MED STICOS PERSONAL Det er krevende med sykdom og fravær. Da er det greit å vite at Sticos Personal er et personalsystem som skaper trygghet og gir oversikt over rettigheter og plikter. Både for arbeidsgiver og arbeidstaker. Med egne HR- og HMS-verktøy blir det lettere å følge opp de lovfestede kravene dere møter. Enkelt. Trygt. Effektivt. Se sticos.no eller ring for mer informasjon.

20 20 HMS 5 råd til en bedre HMS-hverdag Synes du at HMS står for «Helsikkes Mye Styr»? Tenk da på at tiden du bruker på forebygging av konflikter, arbeidsulykker og sykefravær avgjør hvor mye ressurser du må bruke på akutte situasjoner som oppstår. CAMILLA HOSKELSEN Rådgiver Sticos Fagavdeling Det handler i bunn og grunn om du ønsker å stå øverst i elva og planlegge eller om du vil stå midt i fossefallet og ta unna akuttsituasjoner. Å forebygge lønner seg. Står du ved fossefallet er det heller ikke sikkert du får tid til å drive forebyggende arbeid lengre opp i elva. Å jobbe systematisk med helse, miljø og sikkerhet lønner seg, ikke bare for å oppfylle arbeidsmiljølovens krav om å sikre ansattes liv og helse, men også for å oppnå økonomiske resultater på lang sikt. 1. HA KUNNSKAP For at din bedrift skal kunne håndtere de HMS-utfordringene den har er det avgjørende at leder, verneombud og medlemmer av AMU har god kunnskap om HMS. Send de på HMSkurs! Arbeidsmiljøloven stiller krav til obligatorisk opplæring i HMS for ledere, verneombud og medlemmene i AMU. 2. SKAP ET LEVENDE HMS-SYSTEM Sørg for å ha et levende og dynamisk HMS-system i bedriften din. Det bør være enkelt for deg å kunne kontinuerlig evaluere, forbedre og revidere HMS-systemet. Hvis det er tungvint blir dørstokkmila lengre. Er dokumentene og rutinene spredt på forskjellige systemer eller er i papir - format blir det vanskeligere å få en oversikt og arbeidsmengden blir fort større. 3. INVOLVER DE ANSATTE Involver de ansatte i utarbeidelsen og det kontinuerlige arbeidet med HMS i bedriften. Slik bidrar du til økt forståelse, fokus og motivasjon for å drive HMS-arbeid hos dine medarbeidere. Ansatte har både plikt til å rett til å være med i utarbeidelsen av de rutiner og prosedyrer som inngår i HMS-systemet. 4. SØRG FOR SKRIFTLIG DOKUMENTASJON Ha skriftlig dokumentasjon på HMSarbeidet som gjøres i bedriften. Rutinene og prosedyrene må være tydelige og tilgjengelige! Dette bidrar til bedre kommunikasjon og lavere konfliktnivå. Når bedriften på forhånd har utviklet og synliggjort klare rutiner på systemnivå, for eksempel på sykefravær og sykefraværsoppfølging, så er det enklere å håndtere den individuelle sykefraværsoppfølgingen. 5. SKAP ENGASJEMENT, SETT FOKUS Sørg for at alle ansatte har tilgang til bedriftens HMS-system og aktuelt HMS-lovverk. Skap engasjement rundt kartleggingsrunder og risikovurderinger ved å involvere de ansatte og sørg for at de får bidra med tiltak samt får nødvendig informasjon om resultatet i etterkant av slike aktiviteter. Skap rutiner og et fokus rundt avviksregistreringen som gjør det lett for de ansatte å melde inn avvik. TIL SLUTT: Husk at alle bedrifter, store som små, med høy eller lav risiko er lovpålagt å ha et HMS-system som oppfyller kravene i Internkontrollforskriften. Så i stedet for å tenke «Helsikkes Mye Styr!»: innse at det tar litt ekstra tid å sette seg inn i noe som er ukjent og nytt for dere. Det viktigste er å tilpasse HMSsystemet til din bedrifts størrelse, art og risikoforhold. Trenger du hjelp så søk veiledning hos faglige rådgivere på området. Sticos Personal har et enkelt og brukervennlig verktøy som hjelper din bedrift i å oppfylle kravene i Internkontrollforskriften. Vi arrangerer også kurs og kan tilby rådgivning på området. Ta kontakt med vår HMS-rådgiver på telefon for mer informasjon.

21 KONKURRANSEKLAUSULER 21 Nye regler om konkurranseklausuler KAI RUNAR BANG Rådgiver Sticos Fagavdeling Regjeringen foreslår endringer av adgangen til å inngå konkurranseklausuler med sine ansatte. Bakgrunnen for dette er at man i dag har en noe utydelig og skjønnsmessig regulering av temaet, gjennom avtalelovens 36 og 38, som har gjort det uforutsigbart om man er innenfor rammene av loven eller ikke. I tillegg ønsker man å sikre mobilitet i arbeidsmarkedet og unngå at arbeidskraft blir stående unødvendig ubrukt. KONKURRANSEKLAUSULER Forslaget handler i grove trekk om at avtale om konkurranseforbud kun skal være gyldig i høyst ett år, og kun dersom arbeidsgiver kan vise til et særlig behov for vern mot konkurranse på det tidspunktet klausulen skal gjøres gjeldende. Dette skiller seg fra dagens lovgivning på den måten at det ikke lengre handler om en interesseavveining, men om en konkret vurdering av den enkelte arbeidstakers stilling. «Særlig behov» kan for eksempel handle om at man har tilgang til forretningshemmeligheter som det er nødvendig for virksomheten å sikre. Dersom det avtales konkurranseforbud har arbeidstaker etter de nye bestemmelsene rett til kompensasjon i perioden. Kompensasjonen skal utgjøre full lønn med et tak på 18 G, per i dag ca. 1,6 millioner kroner. Ved oppsigelse fra en av partene, eller dersom arbeidstakeren krever det, plikter arbeidsgiver å redegjøre for om og i hvilken grad en konkurranseklausul vil bli gjort gjeldende. Denne redegjørelsen er bindende i tre måneder og uansett minimum ut oppsigelsestiden. Gis ikke redegjørelse vil klausulen ikke være gjeldende. KUNDEKLAUSULER Det foreslås at det skal være adgang til å inngå avtaler som setter begrensninger for arbeidstakerens mulighet til å kontakte kunder en har vært i befatning med i løpet av arbeidsforholdet. Regelen skal kun anvendes for kunder som arbeidstakeren har hatt kontakt med eller har hatt ansvaret for det siste året før arbeidsforholdet avsluttes. Også her vil det være krav om en skriftlig redegjørelse dersom arbeidsgiver vil gjøre klausulen gjeldende. Denne redegjørelsen skal vise tidsperioden klausulen gjelder for og hvilke kunder som er omfattet. REKRUTTERINGSKLAUSULER Rekrutteringsklausuler foreslås forbudt. Endringsforslaget begrunnes i hovedsak i at slike avtaler i stor grad begrenser den enkelte arbeidstakers frihet og mulighet for å skaffe seg jobb etter eget ønske. Det vil kun gjelde et unntak for virksomheter som er i forhandlinger i forbindelse med virksomhetsoverdragelse. Etter at en virksomhetsoverdragelse avtales skal en rekrutteringsklausul kunne vare i inntil seks måneder, og de ansatte må da informeres om dette. OVERGANGSORDNING Forslaget legger opp til at det vil bli en overgangsordning på ett år som skal gi tid til at virksomheter kan omstille seg i takt med at allerede eksisterende avtaler løper ut. Hvilke konkurranseklausuler finnes? KONKURRANSEKLAUSULER Det er tre typer klausuler i forbindelse med ansettelse som er ment til å regulere konkurranseforhold. Den vanligste er den typiske konkurranseklausulen. Dette er avtaler med arbeidsgiver som på en eller annen måte søker å begrense den ansattes mulighet til å drive eller delta i konkurrerende virksomhet. Et eksempel vil kunne være den populære frisøren som ønsker å starte for seg selv og oppretter en konkurrerende frisørsalong i samme gate som han tidligere arbeidet. KUNDEKLAUSULER En annen variant som ofte kommer i tillegg er en såkalt kundeklausul. Dette er en avtale der man forplikter seg til å ikke forsøke å overta arbeidsgivers kunder etter at man har sluttet i virksomheten. Gjerne er dette særlig aktuelt i bransjer der de ansatte har en egen kundeportefølje og kundene ofte føler lojalitet til den ansatte fremfor virksomheten som sådan. Et typisk eksempel vil være regnskapsførere. REKRUTTERINGSKLAUSULER Den tredje varianten er rekrutteringsklausulene. Dette er både avtaler mellom virksomheter om at man ikke skal kunne tilby hverandres ansatte stillinger i eget selskap, og også avtaler med de ansatte om at de ikke har adgang til å «ta med seg» andre ansatte om de f.eks. er på vei ut til et annet selskap.

22 22 PENDLING FRA UTLANDET Pendling fra utlandet skattemessige konsekvenser Sett i lys av at Norge er et lite land med økende behov for kvalifisert arbeidskraft, er det blitt stadig mer vanlig å ansette arbeidstakere fra utlandet for å få utført arbeid og tjenester her hjemme. I denne artikkelen skal vi se på hvilke skattemessige fradragsmuligheter de utenlandske ansatte har i forbindelse med pendlingen til og fra sitt utenlandske hjem. Videre belyses arbeidsgivers og arbeidstakers skattemessige behandling når arbeidsgiveren dekker hele eller deler av pendlerkostnadene. TERJE BROVOLD Rådgiver Sticos Fagavdeling BETINGELSENE FOR Å BLI BETRAKTET SOM PENDLER Det er flere krav som må oppfylles for at man skal kunne regnes som pendler. Kravene er ikke like for enslige pendlere og familiependlere. I utgangspunktet er kravene de samme om man pendler fra et hjem i Norge eller om man pendler fra et hjem i utlandet, men det er fastsatt særlige regler om merkostnader for skattytere med hjem i en annen stat. Vi skal derfor først se på de generelle skattereglene vedrørende pendling, uavhengig av om pendlingen skjer fra et annet sted i Norge eller fra utlandet. BOR BORTE FRA HJEMMET I FORBINDELSE MED ARBEID/ VIRKSOMHET En person regnes i skattemessig sammenheng som pendler når han eller hun på grunn av sitt arbeid må pendle mellom hjemmet og en bolig på arbeidsstedet. Det er altså et krav at det er på grunn av arbeid eller virksomhet vedkommende må ha to boliger. Videre er det et krav at avstanden mellom arbeidsstedet og hjemmet er så stor at dagpendling ikke er praktisk. Opphold utenfor hjemmet av andre grunner, f.eks. studier, medfører ikke at en person anses som pendler i denne sammenhengen. SKATTEMESSIG BOSTED VIRKELIGE HJEM En annen betingelse som må oppfylles for å bli betraktet som pendler, er at personen har sitt skattemessige bosted (virkelige hjem) et annet sted enn der personen bor når han er på arbeid. Familiependlere For familiependlere er reglene om skattemessig bosted enkle. Vedkommende regnes som bosatt der ektefellen eller barna bor. Dersom personen bor sammen med søsken som han forsørger, regnes han som bosatt der søsknene bor. Felles hjem med ektefelle går uansett foran felles hjem med andre. Enslige pendlere Dersom personen ikke oppfyller betingelsene for å være familiependler, regnes han som enslig pendler. Samboere uten egne barn regnes i utgangspunktet som enslige i forhold til pendlerreglene. Har samboerne felles barn som de bor sammen med, regnes de ikke som enslige. For enslige pendlere kan det være litt mer komplisert å avgjøre hvilken bolig som regnes som det skattemessige bosted. Enslige regnes som bosatt der de har «selvstendig bolig». Har vedkommende selvstendig bolig på arbeidsstedet blir han som hovedregel regnet som bosatt der og får i så fall ikke fradrag for merutgifter ved å bo utenfor hjemmet. Det finnes imidlertid unntak gjennom «døgnhvileregelen» og «sammenstillingsregelen». Se mer om dette nedenfor. Hva menes med selvstendig bolig? (gjelder enslige pendlere) Som selvstendig bolig regnes kun hus eller leilighet som (alle tre kravene må være oppfylt):

23 PENDLING FRA UTLANDET 23 har minst 30 kvm areal av primærrom, og har innlagt vann og avløp pendleren eier eller disponerer for et tidsrom som må forutsettes å få en varighet på minst ett år pendleren har tilgang til alle ukens dager Bor det flere personer i boligen er kravet til selvstendig bolig ytterligere 20 kvm for hver beboer over 15 år. Bolig som ikke anses som selvstendig, regnes som uselvstendig bolig. Selvstendig bolig forskjellige regler for pendlere avhengig av om man er over eller under 22 år (gjelder enslige pendlere) Det er også andre regler for enslige pendlere som er under 22 år ved utgangen av inntektsåret enn for de som er 22 år eller eldre. En enslig person under 22 år som pendler mellom foreldrehjem og bolig på arbeidsstedet, er etter hovedregelen bosatt i foreldrehjemmet. Dette gjelder i utgangspunktet selv om boligen på arbeidsstedet er selvstendig. For en enslig person som er over 22 år og som pendler mellom to boliger, er det avgjørende om noen av boligene kan anses som selvstendige. Er bare den ene boligen selvstendig, regnes denne boligen som det skattemessige bosted. Er begge boligene selvstendige er det døgnhvileregelen, altså i hvilken av boligene man overnatter mest, som gjelder. Det samme gjelder dersom begge boligene er uselvstendige. Sammenstillingsregel (gjelder enslige pendlere) Om ikke arbeidstakeren oppfyller vilkårene for å være pendler etter ovenstående, finnes det en egen sammenstillingsregel som kan medføre at vedkommende regnes som pendler. Kravene er da at: personen har vært registrert som bosatt på samme sted (kommune) i hjemkommunen (hjemlandet) i tre år boligen i hjemkommunen (hjemlandet) ikke leies ut boligen på arbeidsstedet (i Norge) ikke er større enn halvparten av boligen i hjemlandet BESØKSHYPPIGHET Videre stilles det krav til besøkshyppighet. Kravene er ikke like for familiependlere og enslige pendlere. Enslige pendlere For enslige bør besøkene til hjemmet skje med en regelmessighet og hyppighet som anses rimelig. Reiseavstand, reisemuligheter og økonomi teller med i vurderingen. Enslige som er 22 år eller eldre bør ha regelmessige hjembesøk minst hver tredje uke. Sjeldnere hjemreiser kan godtas når særlige årsaker tilsier det, for eksempel ved sykdom, dårlig økonomi eller studier på kveldstid. For enslige under 22 år er det ikke satt noen minstegrense for hvor ofte man bør reise hjem, men reglene krever at man reiser så regelmessig og hyppig som det er rimelig etter forholdene Familiependlere Når det gjelder familiependlere er det ikke stilt spesifikke krav til hyppigheten av pendlingen. Pendlingen må imidlertid skje så ofte at boligen kan anses som et felles hjem, når en også tar de øvrige forhold i betraktning. Normalt bør en kreve at pendlingen medfører minst tre til fire hjemreiser med overnatting i året. forts.

24 24 PENDLING FRA UTLANDET FRADRAG FOR MERUT- GIFTER I FORBINDELSE MED PENDLINGEN Dersom betingelsene for å være pendler er oppfylt, har pendleren rett til spesielle fradrag i inntekten. I forbindelse med arbeidsopphold utenfor hjemmet, kan det kreves fradrag for merutgifter både til kost og losji. I tillegg kan det kreves fradrag for utgifter til besøksreiser til hjemmet. Forutsetningen er da at man ikke krever 10 % standardfradrag for utlendinger. Se mer om standardfradraget nedenfor. FRADRAG FOR MERUTGIFTER TIL KOST Merutgifter ved arbeidsopphold utenfor hjemmet er fradragsberettiget når arbeidstakeren har dekket kostnadene selv. Dersom det kreves fradrag for faktiske kostnader må det tas vare på bilag og kvitteringer slik at man, om nødvendig, kan dokumentere kostnadene overfor skattekontoret. Når det kreves fradrag for faktiske kostnader til kost, skal fradraget reduseres med kostbesparelsen i hjemmet (fastsatt sats). I stedet for fradrag for faktiske kostnader, kan det kreves fradrag etter standardsatser som Skattedirektoratet fastsetter for hvert år. Satsene skal dekke utgifter til kost og andre ekstrautgifter (småutgifter). I satsene er det tatt hensyn til kostbesparelsen i hjemmet. Fradragssatsene for kost er forskjellige etter type overnattingssted. For 2015 er satsene fastsatt til: Hybel/brakke eller tilsvarende bolig med kokemuligheter: kr. 200 pr. døgn Pensjonat: 307 kr. pr. døgn Hotell: 710 kr. pr. døgn Fradrag etter de to høyeste satsene (hotell- eller pensjonatsats) gis når pendleren legitimerer arten av bosted. En pendler som ikke kan sannsynliggjøre hvordan han har bodd under oppholdet på arbeidsstedet, gis fradrag etter laveste sats (hybel-/brakkesats). Når skattyter har bodd på hybel/ brakke uten kokemuligheter, kan fradrag likevel gis etter pensjonatsats. Reglene om fradrag for merutgifter til kost er like for enslige pendlere og familiependlere, når betingelsene for å regnes som pendler for øvrig er oppfylt. Dersom arbeidsgiveren eller oppdragsgiveren subsidierer kost eller yter delvis fri kost, gis det bare fradrag for dokumenterte merutgifter. I slike tilfeller kan man ikke velge å kreve fradrag etter standardsatsene. Arbeidsgiveren dekker kostutgiftene Etter regning Arbeidstaker som på grunn av sitt arbeid bor utenfor hjemmet og derfor har fradragsrett for merkostnader, kan få dekket faktiske kostnader til kost. For at dekningen av faktiske kostnader skal være skattefri forutsettes det at skattyteren kan dokumentere kostnadene (etter regning). I tillegg kan det dekkes småutgifter etter en sats på kr 100 for hver 24. time fra (Her kan det imidlertid bli endringer i skattereglene). Dersom arbeidsgiveren har dekket de faktiske kostnader til kost etter regning eller på annen måte (administrativ forpleining), kan ikke pendleren samtidig kreve fradrag. Da skal pendleren istedenfor skattlegges for kostbesparelse i hjemmet. Kostbesparelsen settes til Skattedirektoratets sats for fri kost (alle måltider), som er kr 83 for Utbetaler godtgjørelse Når arbeidsgiveren yter godtgjørelse til dekning av pendlerens merkostnader til kost etter de satsene som er nevnt ovenfor (fradragssatser avhengig av type losji), vil godtgjørelsen i utgangspunktet være skattefri, dersom betingelsene ellers er til stede. I slike tilfeller skal ikke pendleren skattlegges for kostbesparelse i hjemmet. I tilfeller der arbeidsgiveren dekker pendlerens merkostnader i en eller annen form og pendleren har skattekort med standardfradrag, se nedenfor. FRADRAG FOR MERUTGIFTER TIL LOSJI Fradrag for utgifter til losji gis for faktiske utgifter til losji (brakkeleie, husleie). Fradraget gis kun når skattyter kan dokumentere kostnadene med kvitteringer, bilag og lignende. Enslige vil ha krav på fradrag for merkostnader til losji på arbeidsstedet bare når de på hjemstedet har egen bolig eller har kostnader til leid selvstendig bolig. De vil også ha krav på fradrag til losji på arbeidsstedet når de har kostnader til leiet uselvstendig bolig utenom foreldrehjem og fraværet fra denne boligen gjelder midlertidig arbeidsfravær. Arbeidsgiveren dekker utgiftene Dersom arbeidsgiveren dekker pendlerens utgifter til losji, vil dette i utgangspunktet være skattefritt for pendler. Arbeidstaker må kunne legge frem kvitteringer for losjikostnadene. Om tilfeller hvor pendleren har skattekort med standardfradrag, se nedenfor. FRADRAG FOR BESØKSREISER TIL HJEMMET Alle pendlere har rett til fradrag for besøksreiser til hjemmet, også når hjemmet er i utlandet. Fradraget beregnes etter en sats pr. kilometer. Hvis pendleren bruker fly ved besøksreiser, kan han velge å kreve fradrag for faktiske utgifter i stedet. I tillegg kan han eventuelt få fradrag etter kilometersats for resten av reisen. Forutsetningen for å få fradrag for utgifter til fly, er at kostnaden kan dokumenteres. Arbeidsgiveren dekker utgiftene Når arbeidsgiver dekker besøksreisene til og fra hjemmet, vil dette i utgangspunktet være skattefritt så fremt dekningen skjer inntil de gjeldende fradragssatser eller faktiske utgifter til fly. Med hensyn til fradragsreglene forts.

25 ,, Det er flere krav som må oppfylles for at man skal kunne regnes som pendler. Kravene er ikke like for enslige pendlere og familiependlere. PENDLING FRA UTLANDET 25

26 26 PENDLING FRA UTLANDET er det imidlertid et bunnfradrag som må fylles opp før fradraget blir effektivt. Når arbeidsgiver dekker kostnadene til besøksreisen som en utgiftsgodtgjørelse, vil et beløp inntil størrelsen på dette bunnfradraget bli skattepliktig. Mer om bunnfradraget, se nedenfor. PENDLERE BOSATT I UTLANDET Generelt Fra og med inntektsåret 2014 ble det gjort en endring i regelverket for pendlere. Hovedregelen er at alle som tilfredsstiller kravene til å være pendler nå har rett til fradrag for de merkostnadene som pendlingen forårsaker. Dette betyr at pendlere fra land utenfor EØS-området nå er nærmest likestilt med øvrige pendlere hva rett til fradrag for merkostnader ved å bo utenfor hjemmet angår. Fra samme tidspunkt ble det dessuten innført et øvre tak for fradrag når det gjelder selve reisekostnadene. Dette taket vil kunne få betydning for beskatningen i tilfeller arbeidsgiver dekker kostnadene. Taket gjelder generelt uten hensyn til hvor vedkommende pendler fra. Innføringen av en maksimalgrense for fradrag antas å gi bedre samsvar mellom reisefradraget og faktiske reiseutgifter. Særlig om merkostnader for skattyter med hjem i en annen stat I Finansdepartementets skatteforskrift er det fastsatt særlige bestemmelser som vedrører merkostnader for skattyter med hjem i annen stat. Vilkåret for fradrag for merutgifter til kost, losji og besøksreiser til hjem i en annen stat er at skattyteren har sitt virkelige hjem i en annen stat og pendler mellom dette hjemmet og norsk bolig. Person som krever fradrag for merutgifter ved besøksreiser til familie i en annen stat, skal dokumentere familietilknytningen med vigsels- eller fødselsattest, samt felles bostedsadresse i utlandet. Enslige må dokumentere bostedsadresse i utlandet, samt sannsynliggjøre boligenes standard. Antallet besøksreiser til det utenlandske hjemmet kan kreves dokumentert med kvitteringer, bilag mv. Ved bruk av bil innrømmes fradrag etter skattedirektoratets takseringsregler. FRADRAG FOR MERKOSTNADER TIL KOST, LOSJI OG BESØKSREISER Fradrag for merkostnader til kost og losji gis nå til alle som har sitt virkelige hjem i en annen stat, og som oppfyller vilkårene for å være pendler. Frem til inntektsåret 2014 var det for utenlandske pendlere bare fradragsrett for de som hadde sitt virkelige hjem i en annen EØS-stat. NÆRMERE OM BESØKSREISER TIL HJEM INNENFOR EØS-OMRÅDET. For reiser til hjem innenfor EØSområdet gis fradrag for reise mellom hjem og arbeidssted og for besøksreiser med utgangspunkt i reiseavstand og reisehyppighet. Hovedregelen er at fradraget for besøksreiser skal fastsettes etter de samme satsene, beregningsmåte og med eventuelle reduksjoner som for reiser mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreise). Fradraget for besøksreiser gis med kr 1,50 pr. km dersom samlet reiselengde for arbeidsreiser og besøksreiser ikke overstiger km i året. Overstiger den samlede reiseavstanden km i året, settes fradraget i utgangspunktet til kr 0,70 pr. km for den overskytende avstanden. Fradragsretten vil falle bort for den delen av reiseavstanden som overstiger km. Etter gjeldende satser for fradrag i reiseavstandsmodellen vil det høyest mulige reisefradraget dermed bli kroner ( kroner etter at bunnfradraget på kroner er trukket fra). Ved flyreiser (besøksreiser) kan skattyteren likevel kreve fradrag for faktiske kostnader i stedet for fradrag etter sats. For faktiske kostnader til flyreiser til hjem innenfor EØS-området er det ingen beløpsbegrensning. Dersom skattyter samtidig bruker bil/ kollektiv transport på deler av reisen, skal maksimal reiselengde ( km) ikke reduseres med reiseavstanden knyttet til flyreisen. Ved bruk av fly kan fradraget dermed overstige kr

27 PENDLING FRA UTLANDET 27 NÆRMERE OM BESØKSREISER TIL HJEM UTENFOR EØS-OMRÅDET. For reiser til hjem utenfor EØSområdet gis det i utgangspunktet bare fradrag for dokumenterte utgifter til transport med andre transportmidler enn privatbil. Når skattyter faktisk bruker privatbil til hjemreisen og kan dokumentere dette, gis fradrag for utgiftene ved dette etter satser fastsatt av departementet i forskrift. Fradrag gis etter de samme satsene og begrensninger som gjelder ved besøksreiser til hjem innenfor EØS, jf. ovenfor. Den øvre begrensningen på kr vil gjelde uansett om det kreves fradrag for dokumenterte utgifter eller om fradraget gis etter standardsatser. GENERELT OM STANDARDFRADRAG FOR UTENLANDSK ARBEIDSTAKER Standardfradrag for utenlandske arbeidstakere er et fradrag man kan velge istedenfor en del andre fradrag man ellers har krav på. Dette gjelder blant annet merkostnader ved opphold utenfor hjemmet, herunder kost, losji og besøksreiser. Skattyter som tar opphold i Norge og blir skattepliktig som bosatt i riket etter de interne reglene kan ved ligningen for de to første inntektsårene kreve dette standardfradraget. Det er ikke et vilkår for rett til standardfradrag at oppholdet i Norge er midlertidig. Også skattyter som har oppholdt seg i riket for kort tid (normalt under 183 dager i løpet av en 12 månederes periode) for å regnes som bosatt her, men som har begrenset skatteplikt til Norge på grunn av inntekt fra arbeid, har krav på standardfradrag. For skattytere som har slike korte opphold flere år på rad (og fortsatt ikke regnes som bosatt i riket), er ikke standardfradraget begrenset til de to første inntektsårene. For arbeidstaker som er pendler og som får standardfradrag som utenlandsk arbeidstaker, er utgiftsgodtgjørelse til dekning av kostnader til kost, losji og besøksreiser til hjemmet skattepliktig arbeidsinntekt. STANDARDFRADRAG I STEDET FOR PENDLERFRADRAG? Standardfradrag for utenlandsk arbeidstaker er altså et fradrag som pendleren kan velge i stedet for fradrag for blant annet merutgifter til kost, losji og besøksreiser. Fradraget er 10 prosent av brutto arbeidsinntekt og høyst kr Ved utskrivning av skattekort vil også pendleren ha et valg om standardfradraget skal være innbefattet eller ikke. Skattekort der standardfradraget er hensyntatt har en egen nummerserie. (Tabell 7300 og oppover). For arbeidsgiveren Skattekort med standardfradrag Dersom arbeidstakeren leverer skattekort med standardfradrag for utlendinger skal arbeidsgiver trekke skatt og beregne arbeidsgiveravgift i alle ytelser til dekning av kost, losji og besøksreiser. Arbeidsgiveren skal da oppgi beløpene som skattepliktig godtgjørelse i a-meldingen som brutto skattepliktig inntekt. Dette går under benevnelsen «bruttometoden». (Arbeidstakeren kan likevel ved selve ligningsbehandlingen velge mellom 10 prosent standardfradrag og fradrag for de faktiske kostnadene, se nedenfor). Skattekort uten standardfradrag Har arbeidsgiveren dekket pendlerutgifter, er fordelen ved dette skattefri, forutsatt at vedkommende ville hatt krav på fradrag for utgiftene dersom vedkommende hadde dekket dem selv. Det samme gjelder mottatt godtgjørelse som ikke overstiger satsene for fradrag. I a-meldingen skal arbeidsgiveren da oppgi dette som ikke skattepliktig godtgjørelse. Bare et eventuelt overskudd på godtgjørelse skal skattlegges som lønn. Dette blir kalt «nettometoden». Nettometoden fra arbeidsgivers side brukes bare i tilfelle det ikke er skrevet ut skattekort med standardfradrag. forts.

28 28 PENDLING FRA UTLANDET For arbeidstakeren Når arbeidstakeren fyller ut selvangivelsen må han velge om han vil beskattes etter «nettometoden» eller «bruttometoden». Dette valget vil han ha uansett om han har levert skattekort med standardfradrag eller ikke til arbeidsgiver. Har arbeidsgiver oppgitt godtgjørelsen som skattepliktig godtgjørelse, kan arbeidstakeren likevel velge nettometoden ved likningen. Da må han i tilfelle endre beløpet i selvangivelsen slik at bare eventuelt overskudd på godtgjørelsen er skattepliktig inntekt. Har godtgjørelsen gitt underskudd kan underskuddet trekkes fra. Velger man «nettometoden», kan man ikke samtidig kreve standardfradrag for utenlandsk arbeidstaker. Selv om arbeidstakeren ikke har levert skattekort med standardfradrag til arbeidsgiveren, står han fritt om han vil kreve fradrag for merutgiftene eller standardfradrag. Dersom standardfradraget er større enn de fradragsberettigede utgiftene som arbeidsgiver har dekket, vil det være mer gunstig for han å få standardfradrag for utenlandsk arbeidstaker enn fradrag for kostnadene. Han må da i tilfelle forhøye inntekten i selvangivelsen med det beløpet som er dekket av arbeidsgiver. BUNNFRADRAG BESØKSREISER Fradrag for reise mellom hjem og arbeidssted og besøksreiser er begrenset til den del av beløpet som overstiger kroner (bunnfradraget for 2015). Utgiftsgodtgjørelse Selv om arbeidsgivers godtgjørelse til dekning av en pendlers merutgifter til besøksreiser kan utbetales uten skattetrekk og arbeidsgiveravgift og innrapporteres som en skattefri godtgjørelse, kan likevel hele eller deler av godtgjørelsen bli skattepliktig (alminnelig inntekt) for mottakeren. Dette på grunn av at pendlerens fradragsrett er begrenset til den del av kostnadene som overstiger bunnfradraget. I slike tilfeller må skattyteren selv beregne og føre opp det skattepliktige beløpet på selvangivelsen. Har arbeidstakeren rett til fradrag for daglig reise mellom hjem og fast arbeidssted (arbeidsreise), skal dette fradraget «fylle opp» bunnfradraget først. Arbeidsgiver refunderer faktiske kostnader Når arbeidsgiveren refunderer de faktiske kostnadene eller når arbeidstakeren får billetten som naturalytelse, vil ingen del bli skattepliktig for arbeidstakeren. Slik skattefri dekning begrenser seg likevel til den delen av utgiftene som ikke overstiger maksfradraget på kr

29 ARBEID MEDISIN FOR HELSA 29 Arbeid medisin for helsa I fjor var arbeidstakere i snitt borte fra jobben hver dag i Sør-Trøndelag grunnet sykdom. Med økt fokus på mulighetene på arbeidsplassen mener vi flere kunne gått på jobb, sier Bente Wold Wigum, fylkesdirektør i NAV Sør-Trøndelag. Bente Wold Wigum, fylkesdirektør i NAV Sør-Trøndelag NAV SØR-TRØNDELAG Derfor vil NAV i Sør-Trøndelag øke kontakten med arbeidsgiverne i fylket. Fra 1. mai vil veilederne ved NAVkontoret kontakte arbeidsgivere til de som har vært sykmeldt i nærmere åtte uker for å snakke om mulighetene for tilrettelegging. På dette tidspunktet skal arbeidsgiver sammen med den sykmeldte ha vurdert delvis arbeid, eventuelt med tilrettelegging på arbeidsplassen. SYKEFRAVÆR KOSTER I alt utbetalte NAV 2,1 milliarder kroner i sykepenger i Sør-Trøndelag. Sykefraværet koster både samfunnet, arbeidsgiver og sykmeldte. Når NAV nå retter en ekstra innsats mot sykefraværet ved åtte uker, er ikke målet å stanse sykepengene. Det handler heller ikke om å overprøve legenes vurdering. Men finner vi ikke dokumentert rett til sykepenger, må NAV stanse sykepengene. Det vi ønsker, er en tilrettelegging på arbeidsplass, med det utgangspunkt at arbeid skaper helse, sier Wigum. Behovet for sykmelding skal først og fremst vurderes opp mot den konkrete arbeidsoppgaven som vedkommende har og skal graderes etter hvilke oppgaver som den enkelte fortsatt kan utføre. Du sykmeldes ikke fra en arbeidsplass, men fra å utføre alle eller noen av oppgavene du har, påpeker hun. FLERE GRADERT SYKMELDT Sør-Trøndelag er ett av fylkene i landet med høyest gradering av sykmeldte, det vil si kombinerer sykmelding og jobb. Men fortsatt viser statistikken at 73 prosent er fullt sykemeldt. De siste årene har antall sykmeldte som er gradert sykmeldt, økt. Sykefravær er en av hovedårsakene til at mange faller ut av arbeidslivet. Forskning viser at jo lengre tids fravær, jo høyere er risikoen. Derfor er det avgjørende viktig å holde kontakten med jobben også under sykdom. Vi er derfor glad for at stadig flere sørtrøndere benytter gradert framfor full sykmelding, sier Wigum. Forskning viser at arbeid kan bidra til bedre helse, og at kontakt med arbeidsplassen under sykdom gjør retur til arbeidslivet lettere. NAV ØKER INNSATS FOR JOBB NAVs nye innsats handler om at sykmelder, arbeidsgiver og arbeidstaker selv alltid skal vurdere muligheten for å delta helt eller delvis i arbeid, til tross for helsemessige utfordringer. NAV er gitt pådriveransvaret, og vi ser at det er på arbeidsplassen løsningen ligger. I dag har vi i NAV ofte mye informasjon om medisinske forhold, men lite om arbeidsforhold og tilretteleggingsmuligheter. Det vil vi nå gjøre noe med, sier hun.

30 30 FORSVARLIG UTBYTTE Forsvarlig utbytte Da aksjeloven ble revidert i 2013, ble det gjort en rekke endringer knyttet til beslutning og beregning av utbytte. Det har nå snart gått to år siden endringene trådte i kraft, men vi får fortsatt en del spørsmål om adgangen til å ta ut, og beregningen av utbytte. HANS OLAV SEKKESETER Rådgiver Sticos Fagavdeling Vi skal her se på noen av disse spørsmålene i lys av aksjeloven, og hva man bør passe på i den forbindelse. Bestemmelsene om utbytte finnes i aksjeloven kapittel 8. DEKNING OG FORSVARLIGHET Med den nye aksjeloven ble fokuset flyttet over fra en teknisk beregning av maksimalt utbytte, til en selvstendig vurdering av forsvarlighet og ansvarlighet. Tidligere hadde vi to «matematiske formler» som stilte krav til gjenværende egenkapital, og utbytte kunne aldri gå ut over disse, uavhengig av type næring, bransje og risiko. Etter endringene i aksjeloven er nå kravet at man minst skal ha dekning for bundet egenkapital i selskapets eiendeler. Det er da sist avlagte årsregnskap som skal legges til grunn.i praksis innebærer dette at det som er fri egenkapital stort sett kan deles ut som utbytte. Når det gjelder beregning av fri egenkapital, skal dette foretas på grunnlag av sist godkjente årsregnskap. Det er imidlertid den registrerte aksjekapitalen på beslutningstidspunktet som skal legges til grunn. I den forbindelse skal det også gjøres fradrag for andre disposisjoner som har tilknytning til egenkapitalen. Det kan for eksempel være en utbetaling som følge av kapitalnedsettelse. Det er imidlertid siste ledd i 8-1 som på en annen måte enn før

31 FORSVARLIG UTBYTTE 31 ansvarliggjør styrets behandling og forslag til utbytte: Selskapet kan bare dele ut utbytte så langt det etter utdelingen har en forsvarlig egenkapital og likviditet. Det er styret som foreslår utbytte for generalforsamlingen, og generalforsamlingen har ikke mulighet til å vedta et høyere utbytte enn det som er foreslått. Det er med andre ord styrets vurdering som ligger til grunn for hva som anses som et forsvarlig utbytte. Om det viser seg at utbytte går på bekostning av kreditorer eller selskapets evne til å følge opp vedtatte planer, er det også styret som må stå til rette for det. Hvordan skal man dokumentere denne vurderingen, og hva ligger i forsvarlig egenkapital og likviditet? Forsvarlig egenkapital vil ha et annet beregningsgrunnlag enn utbyttegrunnlaget. Her er det den reelle egenkapitalen som skal legges til grunn. Det betyr at eiendeler som ikke er balanseført, som for eksempel kundeportefølje og merverdier på driftsmidler, kan være med å påvirke vurderingen såfremt disse lar seg sannsynliggjøre. Men det kan også forekomme forpliktelser som er med å trekke den andre veien. I tillegg vil hendelser etter balansedagen påvirke denne beregningen. Hva som regnes som forsvarlig egenkapital, vil være avhengig av hvilken virksomhet som drives og hvilken risiko som er forbundet med dette. Sentrale momenter som må legges til grunn her er: Risiko for svingninger i etterspørselen, og som kan føre til perioder med tap Konkurransesituasjon er man i et konkurranseutsatt marked, stiller dette andre krav til forsvarlighet enn i for eksempel en kapitalforvaltningsvirksomhet Finansieringsstruktur ansvarlige lån og garantier fra eiere er naturlig å ta med i vurderingen Forpliktelser til garanti- og sikkerhetsstillelser som ikke framgår av balansen må tas hensyn til Hvilken fase er virksomheten i? En etableringsfase med større usikkerhet knyttet til framtidig inntjening, høye utviklingskostnader,, har innvirkning på vurderingen av forsvarlighet Selskapet kan bare dele ut utbytte så langt det etter utdelingen har en forsvarlig egenkapital og likviditet. Neste steg i beslutningen er å ha et forhold til forsvarlig likviditet. I praksis vil det være dette som legges til grunn, også ved vurdering av forsvarlig egenkapital. Så lenge selskapet driver forsvarlig, og ikke påfører eksterne kreditorer tap, vil forsvarlig egenkapital sannsynligvis aldri bli et tema i ettertid. Idet vi ikke klarer å innfri våre forpliktelser ved forfall, er det først og fremst forsvarlig likviditet det skorter på. Vurdering av forsvarlig likviditet må derfor ses i sammenheng, og etter en konkret gjennomgang av involverte interesser og framtidsutsikter. Dette knytter seg særlig til kapital- og likviditetsbehov sett i sammenheng med behovet for vern av kreditorer og andre interesser knyttet til selskapet. Dette er altså en øvelse som må gjøres i etterkant av styrets behandling av strategi og budsjettering, og behandles i lys av dette for å kunne dokumentere forsvarlig likviditet. Unnlater man å gjøre dette kan man risikere å måtte stifte nærmere bekjentskap med aksje - lovens Ordlyden her åpner for at både selskapet, aksje eiere og andre kan kreve erstatning fra de ansvarlige når en disposisjon påfører skade, enten det er med forsett eller uaktsomhet. Å hoppe bukk over å gjøre en vurdering av forsvarligheten av utbytte er derfor en unnlatelsessynd man kan måtte stå til rette for. Dette kravet har ført til et større behov for verktøy og analyser for nettopp å kunne dokumentere denne forsvarligheten. Budsjettering har for mange vært en fast del av høstens faste oppgaver. Likviditetsstyring og prognose har nok ikke i like stor grad hatt fokus. SPERREFRIST I den gamle aksjeloven var det en sperrefrist som la begrensninger på når det kunne settes av til utbytte. I perioden fra 1.1 og frem til nytt godkjent årsregnskap forelå, var det ikke anledning til å dele ut utbytte etter de gamle reglene. TILLEGGSUTBYTTE Etter gjeldende rett vil man nå kunne sette av tilleggsutbytte basert på siste godkjente årsregnskap, uavhengig av når dette var. Det vil si at i juni 2015 kan man fortsatt beslutte et tilleggsutbytte basert på årsregnskapet for 2013, hvis dette er det siste godkjente årsregnskapet. Men vær oppmerksom på at man fortsatt skal dokumentere forsvarlig likviditet framover i tid. Tilleggsutbytte er et begrep som benyttes på utbytte som besluttes på grunnlag av ordinært årsregnskap, men som ikke ble vedtatt i tilknytning til behandling og godkjenning av dette regnskapet. Generalforsamlingen kan gi styret fullmakt til å sette av utbytte på et senere tidspunkt. EKSTRAORDINÆRT UTBYTTE Det er også mulig å beslutte et ekstra ordinært utbytte. Det må da foreligge en mellombalanse som danner grunn-laget for dette utbyttet. Selv om selskapet har fravalgt revisor, må en slik mellombalanse revideres. Dette kan være et alternativ i tilfeller hvor man har hendelser i løpet av året som åpner for andre muligheter til å ta utbytte enn det siste avlagte årsregnskapet gir.

32 32 VEIVISERE I STICOS OPPSLAG Har du prøvd veiviserne i Sticos Oppslag? Veivisere er et nyttig verktøy i Sticos Oppslag som gjør kompliserte selskaps- og arbeidsrettslige prosesser mer forståelig og enklere å utføre. HEGE HILDRUM Sticos markedsavdeling Veiviserne i Sticos Oppslag gir deg maler for prosesser innen fagområder som selskapsrett, arbeidsrett, trygderett, regnskap, lønn og skatt. Veiviserne gir deg automatisk utfylling av dokumenter og hjelper deg med faglige problemstillinger underveis i prosessen.