PROSJEKTLEDER. Stein Emilsen OPPRETTET AV

Transkript

1 N O TAT KUNDE / PROSJEKT Blink Hus Sigdal AS Prestfoss E - verkstomta - trafikkanalyse PROSJEKTNUMMER PROSJEKTLEDER Stein Emilsen OPPRETTET AV Maria Lindøen - Høifors DATO REVIDERT DATO KONTROLLERT AV Stein Emilsen Trafikkanalyse E - verkstomta Prestfoss 1. Innledning Sweco Norge AS er engasjert av Blink Hus Sigdal AS for å utføre en trafikkanalyse i forbindelse med et planforslag for utbygging av boliger på E - verkstomta på Prestfoss i Sigdal kommune. Figur 1 viser hvor planområdet er lokalisert. Figur 1 : Planområdets lokalisering (kartkilde: kart.finn.no). Sweco Norge AS 1 ( 18 )

2 2. Dagens situasjon I dag er det to lagerbygninger, en enebolig og en næringshage på planområdet. Sa gveien er adkomstveg til planområdet. Den gir i dag adkomst til i underkant av 20 boliger og noe næringsareal. Nærmeste veg er fv. 287 Sigdalsveien. Øst for planområdet, ved krysset med fv. 287 ligger Sigdalsenteret som huser Spar, Posten Norge, frisør, hu d - og fotpleie (se figur 2 ). Figur 2 : Dagens situasjon (flyfoto: kart.finn.no). 2 ( 18 )

3 2.1 Trafikkmengder Informasjon om trafikkmengder er hentet fra Nasjonal vegdatabank (NVDB) og gjelder for år Årsdøgntrafikken (ÅDT) med tungtrafikkandel i parentes er vist i figur 3 og man kan se at fv. 287 har mest trafikk, mens de andre veiene har betydelig mindre trafikk. Det er størst trafikk på strekningen øst for planområdet, der er det registrert en ÅDT på k jt/døgn og en tungtrafikkandel på 5 %. Figur 3 : Årsdøgntrafikk på veier på det lokale vegnettet. Tallet i parentes angir tungtrafikkandel (kartkilde: kart.finn.no). For Sagveien er det gjort en vurdering av trafikkmengdene baser t på erfaringstall for turproduksjon. Det er benyttet tall fra Statens vegvesens håndbok V713 Trafikkberegninger. I underkant av 20 boliger, en næringshage, noen lagerbygg og Sigdalsenteret har adkomst via Sagveien. Senteret er det formålet som erfaringsme ssig skaper størst trafikkmengder av de formålene som er i Sagveien. Beregninger viser at Sagveien har en ÅDT på rundt 960 i dagens situasjon. 2.2 Trafikkulykker fra de siste fem årene ( ) Det er kun registrert én politirapportert trafikkulykke på ve g e ne i nærheten av planområdet de siste fem årene ( ). Ulykken skjedde i krysset fv. 287 x fv. 132 og var en bilulykke. Det ble ikke meldt om noen skadede. 3 ( 18 )

4 2.3 Kollektivtrafikk I nærheten av planområdet finnes det bussholdeplasser som betjenes av rutene 105 og 421, se figur 4. Rute 105 går kjører strekningen Åmot - Eggedal - Bergshammer en og har ifølge Brakar fem - seks avganger daglig i hver retning. Rute 421 som har to daglige avganger i hver retning og går mellom Kongsberg og Prestfoss. Google Maps opplyser om at det tar ca. 7 min å gå fra planområdet til Prestfoss bru holdeplass. Selv om gangavstandene til holdeplassene er korte, kan ikke kollektivtilbudet sies å være spesielt bra grunnet avgangsfrekvensen. Dette skyldes trolig at det ikke er markedsmessig behov å kjøre flere avganger enn det som er i dag. Figur 4 : Bussholdeplasser i nærheten av planområdet (kartkilde: kart.finn.no). Vest for planområdet trafikkerer også rute 107. Dette er en skolerute som går mellom Hiåsen og Prestfoss, med fire avganger i virkedøgnet. 2.4 Forhold for gående og syklende I dagens situasjon er det ingen tilrettelegging for gående og syklende langs Sagveien og myke trafikanter må derfor bevege seg i vegbanen (se figur 5 ). Sagveien har fartsgrense 50 km/t. Det er trolig lite trafikk på vegen forbi Sigdals enteret, mens det vil være en del trafikk i krysset i forbindelse med innkjøring til Sigdal s enteret. Sente ret har i dag to adkomster, en like vest for krysset mellom Sagveien og fv. 287 og en adkomst ca. 60 m lengre vest i Sagveien. Adkomsten nærmest fv. 287 benyttes til varelevering, mens adkomsten lengre vest benyttes av kundene. 4 ( 18 )

5 Figur 5 : Sagveien, med innkjøring til Sigdalsenteret til venstre (bilde: google.maps.no). ( Det er i da g et gangfelt over Sagveien, men dette har blitt etablert etter at Google Maps tok gatebilder her). Langs fv. 287 er det etablert ensidig gang - og sykkelveg (G/S - veg) nordover frem til krysset med Holmenjordet (rett øst for fv. 133). Strekningen er belyst og har fartsgrense 5 0 km/t. Sørover er det etablert fortau på begge sider av brua. Fortauet på vestsiden er ganske smalt, mens fortauet på østsiden er noe bredere og er i tillegg adskilt med rekkverk fra kjørebanen (se figur 6 ). Videre sørover går fortauet over til G/S - veg både i vestlig og østlig retning (langs fv. 287 og fv. 132). 5 ( 18 )

6 Figur 6 : Tilbud for myke trafikanter på brua over Storelva (bilde: google.maps.no). Det er etablert gode kryssingspunkt for gående/syklende i form av gangfelt over fylkesveiene. Figur 7 viser hvor det i dag er e tablert gangfelt. Gangfeltene gir gode koblinger mot tilbud på motsatt side av vegen. Det er også tegnet inn et mulig kryssingspunkt i forbindelse med skolevei, dette blir nærmere beskrevet i kap Figur 7 : Oversikt over gangfelt og mulig kryssingspunkt (flyfoto: kart.finn.no). 6 ( 18 )

7 3. Planforslag Formålet med planen er å legge til rette for at området kan videreutvikles med tanke på konsentrert boligbebyggelse (se figur 8 ). Det er skissert en randbeby ggelse med 4 x 4 - mannsboliger med avkjørsler til Sagveien og ny intern kjøreveg. På flaten ned mot Kråkefjorden er det skissert 3 x 6 - mannsboliger og 3x2 - mannsboliger. I alt planlegges det for 40 boenheter, hvor en 6 - mannsbolig kan flyttes eller fjernes fo r å gi plass til en stor lekeplass. Figur 8 : Skissert utnyttelse på planområdet (Kilde: Blink Hus Sigdal). Det er i dag to inaktive lagerskur, en næringshage og en enebolig på planområdet. De to lagerskurene skal rives, mens næringshagen og eneboligen skal bestå. 7 ( 18 )

8 4. Turproduksjon I planprogrammet står det at en 6 - mannsbolig kan vurderes fjernet for å gi plass til en lekeplass. I de videre beregningene tas det utgangspunkt i det høyeste antall boliger som det er planlagt å bygge ut, som er 40 boenheter. Statens vegvesens håndbok V713 Trafikkberegninger oppgir en turproduksjon på 2,5-5,0 bilturer per bolig. Ettersom det bygges flermannsboliger, som erfaringsmessig har flere turer enn en leilighet, i et område med relativt dårlig kollektivdekning velges det en turproduksjon på ÅDT = 5 per boenhet. Med 40 boenheter vil det føre til en økning i ÅDT på ca. 200 bilturer/døgn (40*5) på Sagveien som så vil fordele seg på fv. 287 og videre utover i vegnettet. Med en rushtidsandel på 15 % av ÅDT vil det i løpet av den største ettermiddagstimen bli avviklet ca. 30 kjøretøy til og fra planområdet per virkedøgn (mandag - fredag). 4.1 F ordeling av trafikk på vegnettet I krysset Sagveien x Sigdalsveien antas det at de fleste vil kjøre nordover, ettersom dette er korteste veg til eksempelvis Hokksund og Drammen ifølge Google Maps. Korteste veg til Kongsberg er derimot sørover på fylkesveien. Det anslås derfor at 70 % kjører nordover og 30 % kjører sørover fra planområdet, og tilsvarende fordeling til planområdet (se figur 9 ). Videre fordeling i vegnettet har tatt hensyn til hvordan trafikkmengdene er på vegnettet i dag. Det er større trafikk på fv. 287 Sigdalsveien sørover enn det er på fv. 133 Ramstadveien. Det antas dermed at av den trafikken som kjører nordover fra atkomstkrysset vil 90 % fortsette på Sigdalsveien, mens 10 % kjører nordover på Ramstadveien. Tilsvarende vurdering er gjort for krysset fv. 287 Sigdalsveien x fv. 132 Vestsideveien, der det antas a t 80 % vil fortsette på fv. 287, mens de resterende 20 % vil kjøre sørover på Vestsideveien. For kapasitetsvurdering av hvert enkelt kryss vises det til kap ( 18 )

9 Figur 9 : Forventet fordeling av trafikken skapt av planområdet. 4.2 Trafikkmengder (ÅDT) etter utbygging For enkelhets skyld antas det at utbyggingen ferdigstilles i løpet av 2018, og vi har dermed regnet på trafikkmengdene for dette året. I tillegg er det regnet på et prognoseår 20 år frem i tid ettersom trafikkmengden i det året må legges til grunn for dime nsjonering av veger. I henhold til håndbok N100 Veg - og gategeometri settes prognoseåret for veger normalt til 20 år etter forventet åpningsår, som i dette tilfellet da vil tilsvare år Prognoser for trafikkvekst Prognoser for trafikkvekst for personb il i Buskerud fylke er hentet fra rapporten Framskrivninger for persontransport i Norge og er vist i tabell 1. Tabell 1 : B eregnet årlig endring i trafikkarbeid for personbil. Sum korte og lange reiser. Prosent (Madslien, Kwong, & Steinsland, 2017) KORTE OG LANGE REISE R BUSKERUD FYLKE 1,50 1,13 0,97 0,78 HELE LANDET 1,42 1,05 0,81 0,67 9 ( 18 )

10 Tabell 2 viser tilsvarende prognoser for godstrafikken (vegtransport) i Buskerud fylket og hele landet samlet. Tabell 2 : Beregnet årlig endring i trafikkarbeid for godstransp ort. Sum korte og lange reiser. Prosent (Madslien, Kwong, & Steinsland, 2017) KORTE OG LANGE REISE R BUSKERUD FYLKE 1,8 2,2 1,9 2,2 HELE LANDET 2,1 2,2 1,9 2,1 Dersom personbil - og godstrafikken i Sigdal kommune utvikler seg på tilsvarende måte som for Buskerud fylke, vil det være en gjennomsnittlig, vektet trafikkvekst på 27 % fra 2018 til 2038, avhengig av tungtrafikkandelen på den aktuelle vegen. Siden tungtra fikken vokser raskere enn personbiltrafikken, vil veger med høyere tungtrafikk ha større trafikkvekst enn veger med en lavere tungtrafikkandel. Det er valgt å ta det høyeste estimatet for alle vegene i området, som vil si 28 % trafikkvekst i løpet av den n este 20 - årsperio de n Etter utbygging i 2018 Figur 10 viser forventet trafikkmengder (ÅDT) på vegnettet i nærheten av planområdet i 2018 etter at utbyggingen er ferdigstilt og med forventet trafikkfordeling som presentert i figur 9. Figur 10 : Trafikkmengder (Å DT) i 2018 etter utbygging (kartkilde: kart.finn.no). 10 ( 18 )

11 år etter utbygging (2038) Med en generell trafikkvekst på 28 % frem til år 2038 vil trafikkmengdene på vegnettet etter utbygging bli som illustrert i figur 1 1. I beregningene er det antatt at det ikke vil skje noe videre utbygging i Sagveien utover de 40 boligene, derfor er ikke trafikken her framskrevet. Figur 11 : Trafikkmengder (ÅDT) i år år etter utbygging (kartkilde: kart.finn.no). 11 ( 18 )

12 5. Kapasitetsvurderinger I dette kapittel et vurderes kapasiteten i følgende kryss: - Atkomstkrysset Sagveien x fv. 287 Sigdalsveien - Krysset fv. 287 Sigdalsveien x fv. 132 Vests ideveien - Krysset fv. 287 Sigdalsveien x fv. 133 Ramstadveien Kapasitetsvurderingen gjøres i år 2038 for å få et høyt estimat på trafikken. Rushtidsandelen er beregnet på grunnlag av telledata fra et tellepunkt på fv. 287 ved Granli Trevare. Dataene er regi strert i januar og september Disse beregningene viser en gjennomsnittlig rushtidsandel på 13 % av YDT og denne andelen er benyttet i kapasitetsvurderingene. I tabellene presenteres både ÅDT og YDT (yrkesdøgntrafikk), der YDT er ÅDT/90 %. 5.1 Atkomstk rysset Sagveien x fv. 287 Sigdalsveien Trafikk i dette krysset er presentert i tabell 3. Beregningene viser at det vil være ca. 530 kjøretøy innom krysset i løpet av makstimen, noe som i gjennomsnitt tilsvarer ca. 8,8 kjøretøy i minuttet. Tabell 3 : ÅDT, YDT og timetrafikk i krysset Sagveien x fv. 287 Sigdalsveien. Vegstrekning ÅDT YDT Timetrafikk Sagveien Fv. 287 nord for atkomst Fv. 287 sør for atkomst Sum kjøretøy i kryss Kjøretøy som kommer fra Sagveien kan oppleve noe forsinkelse, ettersom de har vikeplikt inn på fv Det kan også være tilfeller av kødannelser i Sigdalsveien sørover i forbindelse med kjøretøy som skal svinge til venstre inn Sagveien. Dette vil være st ørst problem i ettermiddagsrush, da mange erfaringsmessig foretar innkjøp av dagligvarer. Statens vegvesens håndbok N100 Veg - og gateutforming sier at det i kryss bør etableres venstresvingefelt i henhold til figur ( 18 )

13 Figur 12 : Kriterier for venstresvingefelt basert på trafikk i dimensjonerende time (Statens vegvesen, 2014). Sagveien viser en timestrafikk på 170 kjt/timen, noe som betyr 85 biler inn og 85 biler ut av krysset. Hvis vi antar at 50 % svinger fra Sigdalsveien nord og 50 % svinger inn fra Sigdalsveien sør, vil det gi 43 venstresvingende kjøretøy (Cv). Trafikk i hovedretning en (A+ Cr) blir da 398 kjt/timen. Med disse forutsetningene vil man havne akkurat på grensen for om det bør etablere s venstresvingefelt. Det konkluderes dermed med at krysset vil ha OK trafikkavvikling uten eget venstresvingefelt fra Sigdalsveien sør. Ders om det i fremtiden viser seg å bli store trafikale problemer i krysset, noe som ikke er forventet, kan det vurderes å etablere en passeringslomme for å hindre kødannelse på fylkesveien. 13 ( 18 )

14 5.2 Krysset fv. 287 Sigdalsveien x fv. 132 Vestsideveien Forventet traf ikk i dette krysset er presentert i tabell 4. Beregningene viser at det vil være ca. 440 kjøretøy innom krysset i løpet av makstimen, noe som i gjennomsnitt tilsvarer ca. 7,3 kjøretøy i minuttet. Kjøretøy som kommer fra Vestsideveien kan oppleve noe forsinkelse, ettersom de har vikeplikt inn på fv Trafikkavviklingen vil ellers være god. Tabell 4 : ÅDT, YDT og timetrafikk i krysset fv. 287 Sigdalsveien x fv. 132 Vestsideveien Vegstrekning ÅDT YDT Timetrafikk Fv. 287 nord Fv. 287 vest Fv. 132 V estsideveien Sum kjøretøy i kryss Også for dette krysset er det gjort en vurdering av behovet for venstresvingefelt. Det er lav andel trafikk som skal til/fra Vestsideveien og dermed ikke mange kjøretøy som vil svinge til venstre fra Sigdalsveien nord i løpet av e n time. Ifølge figur 12 er det ikke er behov for venstresvingefelt i dette krysset. 14 ( 18 )

15 5.3 Krysset fv. 287 Sigdalsveien x fv. 133 Ramstadveien Forventet trafikk i dette krysset er presentert i tabell 5. Beregningene viser at det vil være ca. 470 kjøretøy innom krysset i løpet av makstimen, noe som i gjennomsnitt til svarer ca. 7,8 kjøretøy i minuttet. Kjøretøy som kommer fra Ramstadveien kan oppleve noe forsinkelse, ettersom de har vikeplikt inn på fv Trafikkavviklingen vil ellers være god. Tabell 5 : ÅDT, YDT og timetrafikk i krysset fv. 287 Sigdalsveien x fv. 133 Ramstadveien Vegstrekning ÅDT YDT Timetrafikk Fv. 287 øst Fv. 287 sør Fv. 133 Ramstadveien Sum kjøretøy i kryss Dette krysset har den laveste andelen av venstresvingende kjøretøy av de tre kryssene som har blitt vurdert. Til tross for høy trafikkmengde i hovedretningen, vil det heller ikke her være behov for å etablere et venstresvingefelt for å sørge for god trafik kavvikling. 15 ( 18 )

16 6. T rafikksikkerhet For å vurdere trafikksikkerheten på vegene i nærheten av planområdet, er det benyttet flyfoto fra 2017 på kart.finn.no og gatebilder fra 2010 på Google Maps. Ettersom kildene ikke er oppdatert for 2018, vil de presenterte vu rderingene kunne være basert på utdatert grunnlag. Det anses likevel at kildene gir et brukbart bilde av dagens situasjon. Det er etablert G/S - veg langs vestsiden av Sigdalsveien nordover fra krysset med Sagveien. Også et stykke nordover på Ramstadveien e r det etablert G/S - veg på østsiden. Sør for atkomstkrysset er det etablert fortau på østsiden frem til over brua. Deretter er det G/S - veg østover langs Vestsideveien og på sørsiden av Sigdalsveien videre vestover. 6.1 Trafikksikker skolevei Sigdal ungdomssko le og Prestfoss barneskole ligger ca. 1 kilometer fra planområdet, se figur 13. Rød og blå stiplet linje illustrerer skoleveitraseen mellom planområdet og hhv. Sigdal ungdomsskole og Prestfoss barneskole. Linjene er traseer som blir oppgitt av Google Maps som korteste rute. Figur 13 : Plassering av skolene o g skolevei til/fra planområdet (kartkilde: kart.finn.no). For elevene som skal til Prestfoss barneskole, er det snarere å gå opp Skolebakken (vist som lysblå, stiplet linje). Denne vegen er stengt for gjennomkjøring og er derfor lite trafikkert. Det er nat urlig å tro at noen elever velger denne traseen. Det er imidlertid ikke opparbeidet noe tilbud 16 ( 18 )

17 for myke trafikanter på sørsiden av Vestsidevegen og det er heller ikke et tilrettelagt kryssingspunkt ved Skolebakken. Dette fører til at de el e vene som velger denne traseen enten går langs vegskulderen på sørsiden av vegen, eller at de følger G/S - veg på nordsiden, før de krysser fylkesveien ved Skolebakken. Ingen av disse alternativene er særlig trafikksikre. Sweco har vært i kontakt med rektor ved Prestfoss sk ole som opplyser om at de fleste elevene har tilbud om skoleskyss og videre at det ikke er mange elever som kommer gående fra Prestfoss. Vi anbefaler at det må vurderes særskilt om det er behov for noe bedre tilbud her i fremtiden, dersom det vil bli flere elever som kommer fra Prestfoss. Dette bør være en diskusjon/vurdering mellom skolen og kommunen. Skolebakken Figur 14 : Vestsideveien sett mot vest som viser etablert G/S - veg på nordsiden. Det mangler tilrettelegging for myke trafikanter i Sagveien. Med flere boliger kan det være aktuelt å etablere fortau langs denne strekningen for å gi myke trafikanter et fullgodt tilbud hele veien. Et annet, enklere tiltak som også kan vurderes, er å etablere fartshumper. 17 ( 18 )

18 7. Oppsummering Sweco har utarbeidet en trafikkanalyse av et planforslag for ut bygging av boliger på E - verkstomta på Prestfoss. Tomta vil ha adkomst via Sagveien som er beregnet til å ha en ÅDT på rundt 960 kjt/døgn i dagens situasjon. En utbygging av 40 boliger vil medføre en økning av ÅDT på ca. 200 og vil følgelig øke trafikkmengd ene på vegnettet noe, men i liten grad sammenlignet med dagens trafikkmengder. Det er gjort kapasitetsvurderinger av tre kryss i nærheten av planområdet i en situasjon 20 år frem i tid, der trafikken har økt med 28 % etter prognoser hentet fra TØI - rapport en Framskrivinger for persontransport i Norge Håndbok N100 er benyttet for å vurdere behovet for venstresvingefelt for å sørge for god trafikkavvikling krysset. Alle kryssene ligger under dimensjoneringskriteriet for dette tiltaket og det er der med ikke nødvendig å etablere venstresvingefelt. Trafikksikker skolevei har også blitt vurdert. Det konkluderes med at elevene stort sett har en trygg og god skoleveg med trygge kryssingspunkt og traseer som er adskilt fra kjørebanen. Problemområdet er sør over fra krysset fv. 132 Vestsideveien x fv. 287 Sigdalsveien, der trolig noen elever velger snarvei opp Skolebakken. Her bør det vurderes om det er behov for bedre tilrettelegging dersom det er mange elever som kommer gående på denne strekningen. 8. Referanser Madslien, A., Kwong, C. K., & Steinsland, C. (2017). Framskrivinger for persontransport i Norge Oslo: TØI rapport 1554/2017. Statens vegvesen. (2014). Veg - og gateutforming. Vegdirektoratet. 18 ( 18 )