Læringsmål og pensum. Forberdring vha preallokering. Oversikt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Læringsmål og pensum. Forberdring vha preallokering. Oversikt"

Transkript

1 1 Læringsmål og pensum TDT410 Informsjonsteknologi grunnkurs: Uke 40 Funksjoner, skoping og trcing Asbjørn Thomssen, IDI Læringsmål Funksjoner med flere eller ingen utrgumenter Skop til skript og funksjoner Trcing v progrmmer Pensum Mtlb, Chpter Oversikt Fr sist: logiske typer Funksjoner med utprmetre (rgumenter) flere prmetre ingen prmetre prmeteroverføring cll-by-vlue Skoping Trcing v skript og funksjoner Tidligere eksmensoppgve stubbprogrmmering Progrmeksempel: Tetersl Forberdring vh prellokering function fv = lglogiskvektor(v,verdi) ntll = length(v); fv = flse(1,ntll); % llokerer plss for n = 1:length(v) if v(n) > verdi fv(n) = true; %function Det å sette v plssen først, er veldig effektivt i forholdt til å bygge opp vektoren litt etter litt (ved å legge til enkeltelementer)

2 6 Logiske vektorer Relsjonsopertorene ( == => =< etc.) kn brukes til å lge logiske vektorer: logvec = vec > 3 Resulttet er ltså en ny vektor med true/flse (0/1) som elementer Ersttter lglogiskvektor som vi progrmmerte etc. Kn også kombinere med de logiske elementopertorene for rry : & og (nd, or) Merk forskjellen på tidligere bruk v && og som bre kn brukes på sklrer Effektiv kode vh indeksering med logiske vektorer Tr bre ut de elementene hvor den tilsvre element i den logiske indeksvektoren er true: dtvec(logvec) smmenlign for-løkke Eksempel A = [ ] B = A([1 3 ]) L = A > 60 B = A(L) - OK B = A([ ]) Vnlig double vnlig indeksering hvor verdier i indeksvektor kn være mellom 1 til length(a). feiler!! Hvorfor? B = A(logicl([ ])) OK!!! B = A(logicl([ 1 0 1])) gir element 1 og 3 (resten betrktes ikke) Utfører effektivt det som vi måtte skrive som en for-løkke! Konverterer vektor fr double til logicl 7 8 Vektorisering v koden Noen fllgruver Nyttige Mtlb egenskper for å ersttte progrmmering med løkker og seleksjon: Sklr og rry-opersjoner Logiske vektorer Innebygde funksjoner Prellokering v vektorer Prøve å bruke et rry med double med 1ere og 0ere istedenfor logicl Glemme t en må bruke.* etc for å gjøre elementopersjoner på rry (vektorer og mtriser) Glemme t && og bre brukes på sklrer

3 9 Oversikt Fr sist: logiske typer Funksjoner med utprmetre (rgumenter) flere prmetre ingen prmetre Prmeteroverføring cll-by-vlue Skoping Trcing v skript og funksjoner Tidligere eksmensoppgve stubbprogrmmering Progrmeksempel: Tetersl 10 Funksjoner retur flere verdier function [utrgumenter] = funksjonsnvn(innrgumenter) % Kommentr som beskriver funksjonen Setninger her; Disse må inneholde en tilordning v verdier til utrgumentene list Retur v flere verdier skjer gjennom [utrgumenter] Vnlig å skille elementene med komm (konvensjon) komm-sepersjon utrgumenter kn også erstttes med en enkel vribel når bre en verdi i retur, eller helt uteltes (funksjon som ikke returnerer noe) 11 Arel og omkrets v sirkel 1 Funksjoner uten retur v verdi function [rel, omkrets] = relsirkel(rd) % Funksjonen beregner rel og omkrets v en sirkel % med rdius rd rel = pi* rd.*rd; omkrets = * pi * rd; Eksempel bruk: [rel omkrets] = relsirkel(.) function funksjonsnvn(innrgumenter) % Kommentr som beskriver funksjonen Setninger her; Typisk funksjoner som skriver ut resultter bsert på innrgumentene Noen gnger hr funksjoner ingen innrgumenter F.eks bruk rnd og skriv ut en lottokupong Kn d droppe tomme prenteser etter funksjonsnvn Vektor v vrible

4 13 14 Oppsummering utrgumenter NB! Viktig å være klr over t vrible inn og ut v funksjoner kn være enkle vrible, lister og tbeller som overlt ellers i Mtlb. Det vil si t utrgumentene (prmetre) kn være på formen: function utverdi = minfunksjon(.) utverdi =-1 function [rot1, rot]= minfunksjon (...) rot1 = 1; rot = -; function rot = minfunksjon (...) rot(1)=1; rot()= -; function tbell = minfunksjon (...). tbell(1,1)=1; tbell(,)=-; I tillegg til dette kn vi h flere prmetre inn, dskilt med komm Husk lltid like mnge prmetre (rgumenter) i funksjonskllet som det som er definert i funksjonen Oversikt Fr sist: logiske typer Funksjoner med utprmetre (rgumenter) flere prmetre ingen prmetre Prmeteroverføring cll-by-vlue Skoping Trcing v skript og funksjoner Tidligere eksmensoppgve stubbprogrmmering Progrmeksempel: Tetersl 1 Om synbrhet (skoping) 16 Om synbrhet () Skopet til en vribel er det rbeidsområdet som den er gyldig i. Arbeidsområdet i kommndovinduet klles bsisrbeidsområdet (bse workspce) Alle skript deler bsisrbeidsområdet (-> konflikter) Vriblene i en funksjon er skjult (usynlige) for skriptet som kller den (funksjonen oppretter sitt eget lokle rbeidsområde) Vi kn ltså bruke smme vribelnvn i skriptet og funksjonen uten t de påvirker hverndre Vrible i en funksjon er temporære dvs. de forsvinner når funksjonen er ferdig rbeidsområdet slettes.

5 17 Funksjoner kll og skop eksempelkjøring Primærlger (RAM) 18 Funksjoner kll og skop () Progrmpeker (PC progrm counter) Tomt rbeidsområde kommndovindu (bse workspce) - ingen vribler i RAM tll = input('skriv inn et nytt tll: '); tll = finnmx(,tll);, tll); Mur rundt skript og dets workspce Skriptet hr bre tilgng til vrible innenfor muren tll = input('skriv inn et nytt tll: '); tll = finnmx(,tll);, tll); 19 Funksjoner kll og skop (3) 0 Funksjoner kll og skop (4) function stor = finnmx(,b); If > b stor = ; %function Funksjonen lstes inn og med nytt loklt rbeidsområde (workspce) tll = input('skriv inn et nytt tll: '); tll = finnmx(,tll);, tll); tll tll = input('skriv inn et nytt tll: '); tll = finnmx(,tll);, tll); tll

6 1 Funksjoner kll og skop () Funksjoner kll og skop (6) function stor = finnmx(,b); If > b stor = ; %function tll = input('skriv inn et nytt tll: '); tll = finnmx(,tll);, tll); b stor tll tll Innrgumenter kopieres (cllby-vlue) og kontroll gis til funksjonen function stor = finnmx(,b); If > b stor = ; %function tll = input('skriv inn et nytt tll: '); tll = finnmx(,tll);, tll); b stor tll tll 3 Funksjoner kll og skop (7) 4 Funksjoner kll og skop (8) function stor = finnmx(,b); If > b stor = ; %function b stor function stor = finnmx(,b); If > b stor = ; %function b stor tll = input('skriv inn et nytt tll: '); tll = finnmx(,tll);, tll); tll tll tll = input('skriv inn et nytt tll: '); tll = finnmx(,tll);, tll); tll tll

7 Funksjoner kll og skop (9) 6 Funksjoner kll og skop (10) function stor = finnmx(,b); If > b stor = ; %function b stor Kopiering v utrgumenter ved retur (cll-by-vlue) tll = input('skriv inn et nytt tll: '); tll = finnmx(,tll);, tll); tll tll Overføring v dt mellom murene skjer gjennom rgumentene tll = input('skriv inn et nytt tll: '); tll = finnmx(,tll);, tll); tll tll 7 Funksjoner kll og skop (11) 8 Oversikt Fr sist: logiske typer tll = input('skriv inn et nytt tll: '); tll = finnmx(,tll);, tll); tll tll Alle vribler er i utgngspunktet lokle for det progrm de er deklrert i Funksjoner med utprmetre (rgumenter) flere prmetre ingen prmetre prmeteroverføring cll-by-vlue Skoping Trcing v skript og funksjoner Tidligere eksmensoppgve stubbprogrmmering Progrmeksempel: Tetersl

8 9 30 Feiltyper i progrmmer Feilsøking vh trcing Syntks ulovlige setninger dvs språkfeil mngle komm, stvefeil reserverte ord, ulovlig nvn på vrible,... Kjøretid oppdges når progrmmet utføres referere til ikke-eksistere elementer i vektor, prøve å dele med null, Logiske resonneringsfeil fr progrmmerer feil i formler som brukes, feil betingr i if-setninger, Trcing vh echo echo skriver ut kommndoene etterhvert som de utføres echo on echo off kn spørre etter verdi til vribelen som kontrollerer echo-tilstnden Trcing eksempel >> sirkel Gi inn rdius4 Arelet er:0.6 Omkretsen er:.133 >> echo on >> sirkel + r = input ('Gi inn rdius'); Gi inn rdius + = pi * r ^ ; + omkrets = * pi * r; + disp (['Arelet er:', numstr()]); Arelet er: disp (['Omkretsen er:', numstr(omkrets)]); Omkretsen er: script; >> trce vist i lill

9 33 34 Progrmstubber Brukes når en skl lge progrmmer som må bruke mnge egefinerte funksjoner Komplekse og større progrm Modultenking Uferdige funksjoner Hr gjerne korrekt nvn og rgumenter Forenklet innhold shortcuts Tillter å bruke funksjoner som plssholder som senere skrives ordentlig kode for Muliggjør å beholde dekomponering, modulritet og logikk i skript og funksjoner uten detljert kode overlt Kn kjøre systemet med stubbene Lettere å utvikle og teste Slipper å skrive lt på engng Kn grdvis utvikle systemet 3 36 Stubbprogrmmering Oversikt % This progrm gets vlues % for x nd y, nd % clcultes nd prints z [x y] = getvls; z = clcz(x,y); printll(x,y,z) function [x, y] = getvls x = 33; y = 11; function z = clcz(x,y) z =.; function printll(x,y,z) disp( Something ) Fr sist: logiske typer Funksjoner med utprmetre (rgumenter) flere prmetre ingen prmetre prmeteroverføring cll-by-vlue Skoping Trcing v skript og funksjoner Tidligere eksmensoppgve stubbprogrmmering Progrmeksempel: Tetersl

10 37 Progrmeksempel Tetersl Lg enkel versjon for reservering v plss (skript) - 1 pseudokode Dtstruktur Vi skl senere utvide progrmeksempelet med å: håndtere pris, ntll billetter og slgsinntekt -1b lge egen funksjon for prisberegning 1-c lge egne funksjoner for å lese inn lovlig stolnr. og skrive ut bildet v reserverte seter i slen (mtrise) 1d lgre person, rbtt etc. for hvert sete 38 Eksempel 1 I denne oppgven betrkter vi en tetersl som består v 10 rder. I hver rd er det 1 stoler. Du skl lge et progrm i Mtlb som reserverer plsser i slen. Progrmmet skl fungere på følge måte: En tilskuer fremmer ønske om hvilken plss (rd og stol) hun eller hn ønsker å reservere. Dersom plssen er ledig blir den reservert (teksten : Plssen blir reservert skrives ut), dersom plssen er oppttt skrives teksten : Plssen er oppttt ut. Progrmmet skl kunne gjents for et vilkårlig ntll reservsjoner. Når plssregistreringen er vsluttet skl progrmmet skrive ut en oversikt som viser hvilke v plssene som er reservert og hvilke som ikke er det. Øverst på neste foil er et eksempel på utskrift vist. 39 Eksempel 1 40 Eksempel 1 Pseudokode 1. utkst INN: rd og stol UT: reservsjon true eller flse Les inn rd gjent så lenge lovlig rd Les stol Reserver plss Les inn rd sluttgjent Skriv ut resultt Løsningsstrtegi : - skriv progrmmet i pseudokode - velg dtstruktur - skriv progrmmet i Mtlb - Test ut progrmmet Dtstruktur : mtrise sl(1, 0) v type logicl Mtriseelement lik true, ledig. Mtriseelement lik flse, oppttt.

11 41 Reservering v plss Eksempel 1 pseudokode litt mer detljering Les inn rd gjent så lenge lovlig rd Les inn stol hvis stol ledig i rd Reserver sol Skriv melding ellers Skriv melding slutthvis Les inn rd sluttgjent Utskrift gjent for lle rder gjent for lle stoler Skriv sttus for stol i rd sluttgjent Lg linjeskift for ny rd sluttgjent 4 for n = 1 : ntrder for m = 1 : ntstoler fprintf( %d, sl(n,m)); fprintf( ); Kode for utskrift v sl n 1 10 m

Læringsmål og pensum. Funksjoner hittil (1) Oversikt. Læringsmål Anonyme og rekursive funksjoner Funksjoner som inn-argumenter Subfunksjoner

Læringsmål og pensum. Funksjoner hittil (1) Oversikt. Læringsmål Anonyme og rekursive funksjoner Funksjoner som inn-argumenter Subfunksjoner 1 Lærigsmål og pesum TDT4105 Iformsjostekologi grukurs: Uke 44 Aoyme fuksjoer, fuksjosfuksjoer og rekursjo Lærigsmål Aoyme og rekursive fuksjoer Fuksjoer som i-rgumeter Subfuksjoer Pesum Mtlb, Chpter 10

Detaljer

Læringsmål og pensum. Oversikt

Læringsmål og pensum. Oversikt 1 2 Læringsmål og pensum TDT4105 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 39 Betingede løkker og vektorisering Læringsmål Skal kunne forstå og programmere betingede løkker med while Skal kunne utnytte plassallokering

Detaljer

MED SVARFORSLAG UNIVERSITETET I OSLO

MED SVARFORSLAG UNIVERSITETET I OSLO Eksmen i : MED SVARFORSLAG UNIVERSITETET I OSLO Det mtemtisk-nturvitenskpelige fkultet INF5110 - Kompiltorteknikk Eksmensdg : Onsdg 6. juni 2012 Tid for eksmen : 14.30-18.30 Oppgvesettet er på : Vedlegg

Detaljer

Kapittel 8 TUTORIALS-CASES

Kapittel 8 TUTORIALS-CASES Kpittel 8 Tutorils nd cses (exmple problems) re collected in this chpter. The tutorils re exmples ( in detil) of how to solve problems with MATLAB nd FEMLAB. The CASES re smples of problems to be solved

Detaljer

Læringsmål og pensum. Oversikt. Læringsmål Forstå og bruke cell array og strukturer. Pensum Matlab, Chapter 8

Læringsmål og pensum. Oversikt. Læringsmål Forstå og bruke cell array og strukturer. Pensum Matlab, Chapter 8 1 2 Læringsmål og pensum Læringsmål Forstå og bruke cell array og strukturer TDT4105 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 42 Cell arrayer og strukturer Pensum Matlab, Chapter 8 Asbjørn Thomassen, IDI 3

Detaljer

Matematikk 1000. Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 8 Numerisk integrasjon

Matematikk 1000. Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 8 Numerisk integrasjon Mtemtikk 1000 Øvingsoppgver i numerikk leksjon 8 Numerisk integrsjon Som kjent kn vi regne ut (bestemte) integrler ved nti-derivsjon. Dette resulttet er et v de viktikgste innen klkulus; det heter tross

Detaljer

Matematikk Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 9 Numerisk integrasjon

Matematikk Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 9 Numerisk integrasjon Mtemtikk 1000 Øvingsoppgver i numerikk leksjon 9 Numerisk integrsjon Forståelsen v integrlet som et rel ligger til grunn når vi skl beregne integrler numerisk. Litt mer presist: Når f(x) 0 for lle x i

Detaljer

Innhold. INF1000 (Uke 12) Sortering og eksamensoppgaver. Oversikt II. Oversikt I. Om sortering. Litt om dokumentasjon av kode. Deler av eksamen H03

Innhold. INF1000 (Uke 12) Sortering og eksamensoppgaver. Oversikt II. Oversikt I. Om sortering. Litt om dokumentasjon av kode. Deler av eksamen H03 Innhold INF1000 (Uke 12) Sortering og eksmensoppgver Om sortering Sortering v heltll og tekster Litt om dokumentsjon v kode Grunnkurs i progrmmering Institutt for Informtikk Universitet i Oslo Deler v

Detaljer

Pensumoversikt - kodegenerering. Maskinen det oversettes til. Kodegenerering del 2: tilleggsnotat, INF5110 v2006

Pensumoversikt - kodegenerering. Maskinen det oversettes til. Kodegenerering del 2: tilleggsnotat, INF5110 v2006 Pensumoversikt - kodegenerering Kodegenerering del 2: tilleggsnott, INF5110 v2006 Arne Mus, Ifi UiO 8.1 Bruk v mellomkode 8.2 Bsle teknikker for kodegenerering 8.3 Kode for refernser til dtstrukturer (ikke

Detaljer

Oversikt II. Innhold. INF1000 (Uke 12) Oversikt I. Sortering. Lære å lage proff programvare ved å lage. en generell klasse for sortering

Oversikt II. Innhold. INF1000 (Uke 12) Oversikt I. Sortering. Lære å lage proff programvare ved å lage. en generell klasse for sortering INF1000 (Uke 12) Sortering Grunnkurs i progrmmering Institutt for Informtikk Universitet i Oslo Are Mgnus Bruset og Anj B. Kristoffersen Oversikt I Lære å løse et vnskelig problem Sortering mnge metoder,

Detaljer

x 1, x 2,..., x n. En lineær funksjon i n variable er en funksjon f(x 1, x 2,..., x n ) = a 1 x 1 + a 2 x a n x n,

x 1, x 2,..., x n. En lineær funksjon i n variable er en funksjon f(x 1, x 2,..., x n ) = a 1 x 1 + a 2 x a n x n, Introduksjon Velkommen til emnet TMA45 Mtemtikk 3, våren 9 Disse nottene inneholder det vi gjennomgår i forelesningene, og utgjør, smmen med lle øvingene, pensum for emnet Læreoken nefles som støttelittertur

Detaljer

1 Mandag 18. januar 2010

1 Mandag 18. januar 2010 Mndg 8. jnur 2 I denne første forelesningen skl vi friske opp litt rundt funksjoner i en vribel, se på hvordn de vokser/vtr, studere kritiske punkter og beskrive krumning og vendepunkter. Vi får ikke direkte

Detaljer

MAT 1110: Løsningsforslag til obligatorisk oppgave 2, V-06

MAT 1110: Løsningsforslag til obligatorisk oppgave 2, V-06 MAT : Løsningsforslg til obligtorisk oppgve, V-6 Oppgve : ) Hvis = (,,...) og = (,,...) er to vektorer, vil kommndoen >> plot(,) tegne rette forbindelseslinjer mellom punktene (, ), (, ) osv. For å plotte

Detaljer

Løsningsforslag til avsluttende eksamen i HUMIT1750 høsten 2003.

Løsningsforslag til avsluttende eksamen i HUMIT1750 høsten 2003. Løsningsforslg til vsluttende eksmen i HUMIT1750 høsten 2003. Teksten under hr litt litt prtsom fordi jeg hr villet forklre hvordn jeg gikk frm. Fr en studentesvrelse le det ikke forventet nnet enn sluttresulttene.

Detaljer

E K S A M E N. Algoritmiske metoder I. EKSAMENSDATO: 13. desember HINDA / 98HINDB / 98HINEA ( 2DA / 2DB / 2EA ) TID:

E K S A M E N. Algoritmiske metoder I. EKSAMENSDATO: 13. desember HINDA / 98HINDB / 98HINEA ( 2DA / 2DB / 2EA ) TID: Høgskolen i Gjøvik Avdeling for Teknologi E K S A M E N FAGNAVN: FAGNUMMER: Algoritmiske metoder I L 189 A EKSAMENSDATO: 13. desember 1999 KLASSE: 98HINDA / 98HINDB / 98HINEA ( 2DA / 2DB / 2EA ) TID: 09.00-14.00

Detaljer

INF Forelesning 10

INF Forelesning 10 Oppgve Ant t du hr deklrert en HshMp: INF1000 - Forelesning 10 Eksempler på Hshmp Opprmstyper Innstikksortering Jvdoc HshMp cdsmling = new HshMp(); Du legger inn informsjon

Detaljer

2-komplements representasjon. Binær addisjon. 2-komplements representasjon (forts.) Dagens temaer

2-komplements representasjon. Binær addisjon. 2-komplements representasjon (forts.) Dagens temaer 2 Dgens temer Dgens temer hentes fr kpittel 3 i Computer Orgnistion nd Architecture Kort repetisjon 2-komplements form Binær ddisjon/sutrksjon Aritmetisk-logisk enhet (ALU) Sekvensiell logikk RS-ltch 2-komplements

Detaljer

Brøkregning og likninger med teskje

Brøkregning og likninger med teskje Brøkregning og likninger med teskje Dette heftet gir en uformell trinn for trinn gjennomgng v grunnleggende regler for brøkregning og likninger. Dette er sto som vi i FYS 000 egentlig forventer t dere

Detaljer

Temahefte nr. 1. Hvordan du regner med hele tall

Temahefte nr. 1. Hvordan du regner med hele tall 1 ARBEIDSHEFTE I MATEMATIKK SNART MATTE EKSAMEN Hvordn du effektivt kn forberede deg til eksmen Temhefte nr. 1 Hvordn du regner med hele tll Av Mtthis Lorentzen mttegrisenforlg.com Opplysning: De nturlige

Detaljer

M2, vår 2008 Funksjonslære Integrasjon

M2, vår 2008 Funksjonslære Integrasjon M, vår 008 Funksjonslære Integrsjon Avdeling for lærerutdnning, Høgskolen i Vestfold. pril 009 1 Arelet under en grf Vi begynner vår diskusjon v integrsjon, på smme måte som vi begynte med derivsjon, ved

Detaljer

Eneboerspillet. Håvard Johnsbråten

Eneboerspillet. Håvard Johnsbråten Håvrd Johnsråten Eneoerspillet Når vi tenker på nvendelser i mtemtikken, ser vi gjerne for oss Pytgors læresetning eller ndre formler som vi kn ruke til å eregne lengder, reler, kostnder osv. Men mer strkte

Detaljer

Løsningsforslag til Obligatorisk oppgave 2

Løsningsforslag til Obligatorisk oppgave 2 Løsningsforslg til Oligtorisk oppgve INF1800 Logikk og eregnrhet Høsten 008 Alfred Brtterud Oppgve 1 Vi hr lfetet A = {} og språkene L 1 = {s s } L = {s s inneholder minst tre forekomster v } L 3 = {s

Detaljer

Microsoft PowerPoint MER ENN KULEPUNKTER

Microsoft PowerPoint MER ENN KULEPUNKTER Mirosoft PowerPoint MER ENN KULEPUNKTER INNHOLDSFORTEGNELSE: Opprette en ny presentsjon: «Ml» vs. «tomt skll» Bilder: Sette inn ilder fr Google ildesøk. Bilder: Sette inn llerede lgrede ilder. Bilder:

Detaljer

Numerisk derivasjon og integrasjon utledning av feilestimater

Numerisk derivasjon og integrasjon utledning av feilestimater Numerisk derivsjon og integrsjon utledning v feilestimter Knut Mørken 6 oktober 007 1 Innledning På forelesningen /10 brukte vi litt tid på å repetere inhomogene differensligninger og rkk dermed ikke gjennomgå

Detaljer

5: Algebra. Oppgaver Innhold Dato

5: Algebra. Oppgaver Innhold Dato 5: Alger Pln resten v året: - Kpittel 6: Ferur - Kpittel 7: Ferur/mrs - Kpittel 8: Mrs - Repetisjon: April/mi - Eventuell offentlig eksmen: Mi - Økter, prøver, prosjekter: Mi - juni For mnge er egrepet

Detaljer

Mer øving til kapittel 2

Mer øving til kapittel 2 Mer øving til kpittel 2 KAPITTEL 2 GEOMETRI OG MÅLING Oppgve 1 Oppgve 2 Oppgve 3 Anne hr vært på ferie til sine esteforeldre fr 28. juni til 9. ugust. Hvor mnge dger hr hun vært på ferie? Fr hun kom hjem

Detaljer

1 Mandag 1. mars 2010

1 Mandag 1. mars 2010 Mndg. mrs Fundmentlteoremet sier t integrsjon og derivsjon er motstte opersjoner. Vi hr de siste ukene sett hvordn vi på ulike måter kn derivere funksjoner i flere vrible. Nå er turen kommet til den motstte

Detaljer

Løsningsforslag Kollokvium 6

Løsningsforslag Kollokvium 6 Løsningsforslg Kollokvium 6 25. februr 25 Her finner dere et løsningsforslg for oppgvene som ble diskutert på Kollokvium 6. Oppgve Diskusjonsoppgve Diskuter følgende spørsmål med hverndre og prøv å bli

Detaljer

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Lsningsforslag til ving 8. a =

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Lsningsforslag til ving 8. a = TFY414 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Lsningsforslg til ving 8. Oppgve 1. ) C F = E = m Newtons. lov. Her er = e, s elektronets kselersjon blir = e m E lts mot venstre. b) C Totlt elektrisk felt i

Detaljer

IKT-trapp for Lade skole

IKT-trapp for Lade skole IKT-trpp for Lde skole Vr mot ndre pi nettet som du vil t ndre skl vre mot deg. Vr forsiktig med i gi ut opplysninger om deg selv. Skl du mote noen du hr chftet med p5 nett? T med en voksen eller en venn.

Detaljer

Faktorisering. 1 Hva er faktorisering? 2 Hvorfor skal vi faktorisere? Per G. Østerlie Senter for IKT i utdanningen 11.

Faktorisering. 1 Hva er faktorisering? 2 Hvorfor skal vi faktorisere? Per G. Østerlie Senter for IKT i utdanningen 11. Fktorisering Per G. Østerlie Senter for IKT i utdnningen per@osterlie.no 11. mi 013 1 Hv er fktorisering? Vi må se på veret å fktorisere. Hv er det vi skl gjøre når vi fktoriserer? Svret er: å lge fktorer.

Detaljer

1T kapittel 8 Eksamenstrening Løsninger til oppgavene i læreboka

1T kapittel 8 Eksamenstrening Løsninger til oppgavene i læreboka T kpittel 8 Eksmenstrening Løsninger til oppgvene i lærebok Uten hjelpemidler E b c E b c Vi gnger vnlige tll med vnlige tll og tierpotenser med tierpotenser. Til slutt omformer vi svret så vi får et tll

Detaljer

... JULEPRØVE 9. trinn...

... JULEPRØVE 9. trinn... .... JULEPRØVE 9. trinn.... Nvn: Gruppe: DELPRØVE 1 uten hjelpemidler ( 37 poeng) På denne delprøven kn du re ruke skrivesker, psser og linjl. Alle oppgvene i del 1 skl føres rett på rket. I noen oppgver

Detaljer

Løsningsforslag til ukeoppgaver i INF3110/4110

Løsningsforslag til ukeoppgaver i INF3110/4110 Løsningsforslg til ukeoppgver i INF3/4 Uke 42 (5-723) Oppgve Jernbnedigrm: FlotingPointLiterl Digits Digits xponentprt xponentprt Digits Digits Digit xponentprt Digit xponentprt Digits + - 2 Omskriving

Detaljer

R2 - Heldagsprøve våren 2013

R2 - Heldagsprøve våren 2013 Løsningsskisser HD R R - Heldgsprøve våren 0 Løsningsskisser Viktigste oppsummeringer: Må skrive med penn på eksmen! Slurv og regnefeil, både med tll og bokstver, er hovedproblemet. Beste måten å fikse

Detaljer

! Dekoder: En av 2 n output linjer er høy, avhengig av verdien på n inputlinjer. ! Positive tall: Som før

! Dekoder: En av 2 n output linjer er høy, avhengig av verdien på n inputlinjer. ! Positive tall: Som før Dgens temer Enkoder! Dgens temer hentes fr kpittel 3 i Computer Orgnistion nd Architecture! Dekoder: En v 2 n output linjer er høy, vhengig v verdien på n inputlinjer! Enkoder/demultiplekser (vslutte fr

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG(Sensor) I TMA4140 og MA0302

LØSNINGSFORSLAG(Sensor) I TMA4140 og MA0302 Norges teknisk nturvitenskpelige universitet Institutt for mtemtiske fg Sie 1 v 6 LØSNINGSFORSLAG(Sensor) I TMA4140 og MA0302 12. esemer 2006 Oppgve 1 ) Skriv ne efinisjonen på en tutologi. Svr: En tutologi

Detaljer

Eksempeloppgaver 2014 Løsninger

Eksempeloppgaver 2014 Løsninger DEL 1 Uten hjelpemidler Hjelpemidler: vnlige skrivesker, psser, linjl med centimetermål og vinkelmåler Oppgve 1 19 millirder 9 10 = 19 10 = 1,9 10 0,089 10 = 8,9 10 10 = 8,9 10 Oppgve 6 6 8 Prosentvis

Detaljer

Del 2. Alle oppgaver føres inn på eget ark. Vis tydelig hvordan du har kommet frem til svaret. Oppgave 2

Del 2. Alle oppgaver føres inn på eget ark. Vis tydelig hvordan du har kommet frem til svaret. Oppgave 2 Del 2 Alle oppgver føres inn på eget rk. Vis tydelig hvordn du hr kommet frem til svret. Oppgve 1 Figuren viser sidefltene til et prisme. Grunnflten og toppflten mngler. ) Hvilken form må grunn- og toppflten

Detaljer

Noen innebygde funksjoner - Vektorisering

Noen innebygde funksjoner - Vektorisering 1 Kunnskap for en bedre verden TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 41: «Matlab programs» (kapittel 6) Amanuensis Terje Rydland Kontor: ITV-021 i IT-bygget vest (Gløshaugen) Epost: terjery@idi.ntnu.no

Detaljer

S1 kapittel 8 Eksamenstrening Løsninger til oppgavene i læreboka

S1 kapittel 8 Eksamenstrening Løsninger til oppgavene i læreboka S1 kpittel 8 Eksmenstrening Løsninger til oppgvene i læreok E1 995 995 5 + 5 (995 5) (995 + 5) + 5 990 1000 + 5 990 000 + 5 990 05 E E (61+ 9) 51 49) (51+ 49) 61 9 (61 9) 51 49 ( 100 100 11 1997 00 199

Detaljer

DEL 1 Uten hjelpemidler

DEL 1 Uten hjelpemidler DEL 1 Uten hjelpemidler Hjelpemidler: vnlige skrivesker, psser, linjl med centimetermål og vinkelmåler Oppgve 1 4,5 % 3,6 % 0,9 % Økningen hr vært på 0,9 prosentpoeng. 0,9 % 100 % 5 % 3, 6 % Økningen hr

Detaljer

Noen innebygde funksjoner - Vektorisering

Noen innebygde funksjoner - Vektorisering 1 Kunnskap for en bedre verden TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 41: «Matlab programs» (kapittel 6) Amanuensis Terje Rydland Kontor: ITV-021 i IT-bygget vest (Gløshaugen) Epost: terjery@idi.ntnu.no

Detaljer

Integrasjon av trigonometriske funksjoner

Integrasjon av trigonometriske funksjoner Integrsjon v trigonometriske funksjoner øistein Søvik 3. november 15 I dette dokumentet skl jeg vise litt ulike integrsjonsteknikker og metoder for å utforske integrlene v (cos x) og (sin x). De bestemte

Detaljer

1 Mandag 25. januar 2010

1 Mandag 25. januar 2010 Mndg 5. jnur Vi fortsetter med å se på det bestemte integrlet, bl.. på hvordn vi kn bruke numeriske beregninger til å bestemme verdien når vi ikke nødvendigvis kn finne en nti-derivert. Videre skl vi t

Detaljer

1 Geometri KATEGORI 1. 1.1 Vinkelsummen i mangekanter. 1.2 Vinkler i formlike figurer

1 Geometri KATEGORI 1. 1.1 Vinkelsummen i mangekanter. 1.2 Vinkler i formlike figurer Oppgver 1 Geometri KTGORI 1 1.1 Vinkelsummen i mngeknter Oppgve 1.110 ) I en treknt er to v vinklene 65 og 5. Finn den tredje vinkelen. b) I en firknt er tre v vinklene 0, 50 og 150. Finn den fjerde vinkelen.

Detaljer

TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs. Matlab 5: Løkker (FOR og WHILE) Matlab 6: Problemløsning / Algoritmer

TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs. Matlab 5: Løkker (FOR og WHILE) Matlab 6: Problemløsning / Algoritmer 1 TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs Matlab 5: Løkker (FOR og WHILE) Matlab 6: Problemløsning / Algoritmer Rune Sætre (satre@idi.ntnu.no) Anders Christensen (anders@idi.ntnu.no) TDT4105 IT Grunnkurs

Detaljer

TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs. Matlab 5: Løkker (FOR og WHILE) Matlab 6: Problemløsning / Algoritmer

TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs. Matlab 5: Løkker (FOR og WHILE) Matlab 6: Problemløsning / Algoritmer 1 TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs Matlab 5: Løkker (FOR og WHILE) Matlab 6: Problemløsning / Algoritmer Rune Sætre (satre@idi.ntnu.no) Anders Christensen (anders@idi.ntnu.no) TDT4105 IT Grunnkurs

Detaljer

TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs. Introduksjon til programmering i Matlab. Rune Sætre / Anders Christensen {satre, anders}@idi.ntnu.

TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs. Introduksjon til programmering i Matlab. Rune Sætre / Anders Christensen {satre, anders}@idi.ntnu. 1 TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs Introduksjon til programmering i Matlab Rune Sætre / Anders Christensen {satre, anders}@idi.ntnu.no 2 Frist for øving 1: Fredag 11. Sept. Noen oppstartsproblemer

Detaljer

Sensorveiledning Oppgaveverksted 4, høst 2013 (basert på eksamen vår 2011)

Sensorveiledning Oppgaveverksted 4, høst 2013 (basert på eksamen vår 2011) Sensorveiledning Oppgveverksted 4, høst 203 (bsert på eksmen vår 20) Ved sensuren tillegges oppgve vekt 0,2, oppgve 2 vekt 0,4, og oppgve 3 vekt 0,4. For å bestå eksmen, må besvrelsen i hvert fll: gi minst

Detaljer

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten Løsningsforslag til øving 8. a = e m E

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten Løsningsforslag til øving 8. a = e m E TFY414 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 16. Løsningsforslg til øving 8. Oppgve 1. ) C F = E = m Newtons. lov. Her er = e, så elektronets kselersjon blir = e m E ltså mot venstre. b) C Totlt elektrisk

Detaljer

Fasit. Grunnbok. Kapittel 2. Bokmål

Fasit. Grunnbok. Kapittel 2. Bokmål Fsit 9 Grunnbok Kpittel Bokmål Kpittel Lineære funksjoner rette linjer. ƒ(x) = 4x + 5 ƒ() = 3 ƒ(4) = ƒ(6) = 9.6 ƒ(x) = -x b ƒ(x) = x b ƒ(x) = (x + ) 3 ƒ() = ƒ(4) = 8 ƒ(6) = 4 ƒ(x) = x 4 ƒ() = - ƒ(4) =

Detaljer

Løsningsforslag til obligatorisk oppgave i ECON 2130

Løsningsforslag til obligatorisk oppgave i ECON 2130 Andres Mhre April 13 Løsningsforslg til obligtorisk oppgve i ECON 13 Oppgve 1: E(XY) = E(X(Z X)) Setter inn Y = Z - X E(XY) = E(XZ X ) E(XY) = E(XZ) E(X ) X og Z er uvhengige v hverndre, så Cov(X, Z) =.

Detaljer

9.6 Tilnærminger til deriverte og integraler

9.6 Tilnærminger til deriverte og integraler 96 TILNÆRMINGER TIL DERIVERTE OG INTEGRALER 169 Figur 915 Bezier-kurve med kontrollpolygon som representerer bokstven S i Postscript-fonten Times-Romn De ulike Bezier-segmentene ser du mellom kontrollpunktene

Detaljer

Vår 2004 Ordinær eksamen

Vår 2004 Ordinær eksamen år Ordinær eksmen. En bil kjører med en hstighet på 9 km/h lngs en rett strekning. Sjåføren tråkker plutselig på bremsene, men gjør dette med økende krft slik t (den negtive) kselersjonen (retrdsjonen)

Detaljer

Chapter 2 - Discrete Mathematics and Its Applications. Løsningsforslag på utvalgte oppgaver

Chapter 2 - Discrete Mathematics and Its Applications. Løsningsforslag på utvalgte oppgaver Chpter - Dscrete Mthemtcs d Its pplctos Løsgsforslg på utvlgte oppgver vstt Oppgve Gtt 7 ) E mtrse med rder og koloer er e mtrse Geerelt hr v t e m mtrse er e mtrse med m rder og koloer Uttrykket m klles

Detaljer

DEL 1 Uten hjelpemidler

DEL 1 Uten hjelpemidler DEL Uten hjelpemidler Hjelpemidler: vnlige skrivesker, psser, linjl med entimetermål og vinkelmåler Oppgve f = + f ( ) = 6 ( ) 3 g = ( ) e g = + = + ( ) e e e ( ) h = 3 ( ) ln( ) 3 h ( ) = 3 = 3 3 Oppgve

Detaljer

Bioberegninger - notat 3: Anvendelser av Newton s metode

Bioberegninger - notat 3: Anvendelser av Newton s metode Bioberegninger - nott 3: Anvendelser v Newton s metode 20. februr 2004 1 Euler-Lotk ligningen L oss tenke oss en populsjon bestående v individer v ulik lder. L n være mksiml lder. L m i være ntll vkom

Detaljer

Projeksjon. Kapittel 11. Ortogonal projeksjon i R 2. Skalarproduktet i R n. w på v. Fra figuren ovenfor ser vi at komponenten til w ortogonalt på v er

Projeksjon. Kapittel 11. Ortogonal projeksjon i R 2. Skalarproduktet i R n. w på v. Fra figuren ovenfor ser vi at komponenten til w ortogonalt på v er Kpittel Projeksjon En projeksjon er en lineærtrnsformsjon P som tilfredsstiller P x P x. for lle x. Denne ligningen sier t intet nytt skjer om du benytter lineærtrnsformsjonen for ndre gng, og mn kn tenke

Detaljer

Integralregning. Mål. for opplæringen er at eleven skal kunne

Integralregning. Mål. for opplæringen er at eleven skal kunne 8 Integrlregning Mål for opplæringen er t eleven skl kunne gjøre rede for definisjonen v estemt integrl som grense for en sum og uestemt integrl som ntiderivert eregne integrler v de sentrle funksjonene

Detaljer

Snarveien til. MySQL og. Dreamweaver CS5. Oppgaver

Snarveien til. MySQL og. Dreamweaver CS5. Oppgaver Snrveien til MySQL og Dremwever CS5 Oppgver Kpittel 1 Innledning Oppgve 1 Forklr kort hv som menes med følgende egreper: disksert weområde serversert weområde Oppgve 2 Hv er viktig å tenke gjennom når

Detaljer

1 Tallregning og algebra

1 Tallregning og algebra Tllregning og lger ØV MER. REGNEREKKEFØLGE Oppgve.0 6 d) ( : 6) Oppgve. ( ) ( ) ()() ( ) ( ) ( ) () (6 ) () d) ( ) 7() ( ) Oppgve. 6 ( ) d) Oppgve. Med ett ddisjonstegn, ett sutrksjonstegn, ett multipliksjonstegn

Detaljer

Største primtallsfaktor i tall

Største primtallsfaktor i tall 1 Kunnskap for en bedre verden TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 40: Gjør ferdig problemløsning (faktorisering) Vektorisering Amanuensis Terje Rydland Kontor: ITV-021 i IT-bygget vest (Gløshaugen)

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det mtemtisk-nturvitenskpelige fkultet Eksmen i: STK1110 Sttistiske metoder og dtnlyse 1 Eksmensdg: Tirsdg 18. desemer 2018 Tid for eksmen: 09.00 13.00 Oppgvesettet er på 5 sider.

Detaljer

Terminprøve Matematikk for 1P 1NA høsten 2014

Terminprøve Matematikk for 1P 1NA høsten 2014 Terminprøve Mtemtikk for 1P 1NA høsten 2014 DEL 1 Vrer 1,5 time Uten hjelpemidler Hjelpemidler: vnlige skrivesker, psser, linjl med entimetermål og vinkelmåler. Forsøk på lle oppgvene selv om du er usikker

Detaljer

TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs. Introduksjon til programmering i Matlab. Rune Sætre / Anders Christensen {satre,

TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs. Introduksjon til programmering i Matlab. Rune Sætre / Anders Christensen {satre, 1 TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs Introduksjon til programmering i Matlab Rune Sætre / Anders Christensen {satre, anders}@idi.ntnu.no 2 Frist for øving 1: Fredag 16. Sept. Noen oppstartsproblemer

Detaljer

Kapittel 3. Potensregning

Kapittel 3. Potensregning Kpittel. Potensregning I potensregning skriver vi tll som potenser og forenkler uttrykk som inneholder potenser. Dette kpitlet hndler blnt nnet om: Betydningen v potenser som hr negtiv eksponent eller

Detaljer

YF kapittel 8 Rom Løsninger til oppgavene i læreboka

YF kapittel 8 Rom Løsninger til oppgavene i læreboka YF kpittel 8 Rom Løsninger til oppgvene i læreok Oppgve 809 Vi skl gå ett hkk mot venstre, og deler derfor med 10. 40 dl = (40 :10) L = 4 L Vi skl gå to hkk mot venstre, og deler derfor med 10 10 = 100.

Detaljer

MAT 100A: Mappeeksamen 4

MAT 100A: Mappeeksamen 4 . november, MAT A: Mppeeksmen Løsningsforslg Oppgve ) Vi bruker produktregelen: f (x) x rctn x + x + x Siden x og rctn x hr smme fortegn, og x ldri er negtiv, er f (x) positiv overlt, bortsett fr t f ().

Detaljer

Oppramstyper (enum) - motivasjon

Oppramstyper (enum) - motivasjon INF1000 - Forelesning 8: Opprmstyper, HshMp, innstikksortering, jvdoc 8. mrs 2010, Christin M. Hnsen Institutt for informtikk, UiO Opprmstyper (enum) - motivsjon Jv-progrm for å registrere møtedeltkelse

Detaljer

FY2045/TFY4250 Kvantemekanikk I, øving 10 1 ØVING 10

FY2045/TFY4250 Kvantemekanikk I, øving 10 1 ØVING 10 FY45/TFY45 Kvntemeknikk I, - øving ØVING Mesteprten v denne øvingen går ut på å gjøre seg kjent med spinn, men øvingen inneholder også en oppgve om koherente tilstnder. Denne er en fortsettelse v oppgve

Detaljer

Numerisk Integrasjon

Numerisk Integrasjon Numerisk Integrsjon Anne Kværnø Mrch 1, 018 1 Problemstilling Vi skl ltså finne en numerisk tilnærmelse til integrlet for en gitt funksjon f (x). I(, b) = f (x)dx Teknikken vi skl diskutere klles numeriske

Detaljer

ALTERNATIV GRUNNBOK BOKMÅL

ALTERNATIV GRUNNBOK BOKMÅL Anne Rsch-Hlvorsen Oddvr Asen Illustrtør: Bjørn Eidsvik 7B NY UTGAVE ALTERNATIV GRUNNBOK BOKMÅL CAPPELEN DAMM AS, 2011 Mterilet i denne publiksjonen er omfttet v åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt

Detaljer

1 Mandag 8. mars 2010

1 Mandag 8. mars 2010 1 Mndg 8. mrs 21 Vi hr tidligere integrert funksjoner lngs x-ksen, og vi hr integrert funksjoner i flere vrible over begrensede områder i xy-plnet. I denne forelesningen skl vi integrere funksjoner lngs

Detaljer

Øvingsforelesning i Matlab TDT4105

Øvingsforelesning i Matlab TDT4105 Øvingsforelesning i Matlab TDT4105 Øving 5. Pensum: for-løkker, fprintf, while-løkker. Benjamin A. Bjørnseth 5. oktober 2015 2 Oversikt Gjennomgang auditorieøving Repetisjon: for-løkke, fprintf While-løkker

Detaljer

TDT4105 Informasjonsteknologi grunnkurs Øvingsforelesning 2. Iver Dihle Skjervum Vit.ass. ITGK

TDT4105 Informasjonsteknologi grunnkurs Øvingsforelesning 2. Iver Dihle Skjervum Vit.ass. ITGK 1 TDT4105 Informasjonsteknologi grunnkurs Øvingsforelesning 2 Iver Dihle Skjervum Vit.ass. ITGK 2 Program Praktisk informasjon Kollokvie If / else og logiske utrykk Funksjoner Formatert utskrift Lage et

Detaljer

FASIT, tips og kommentarer

FASIT, tips og kommentarer FASIT, tips og kommentrer JULEKALENDER 8.- 10- trinn Nivå 1 og Nivå 2. Tips til orgnisering: Kn jobbes med i gruppe, to og to eller individuelt. Spre rbeidet med klenderen i mttetimene i desember, eller

Detaljer

3.7 Pythagoras på mange måter

3.7 Pythagoras på mange måter Oppgve 3.18 Vis t det er mulig å multiplisere og dividere linjestykker som vist i figur 3.. Bruk formlikhet. 3.7 Pythgors på mnge måter Grekeren Pythgors le født på Smos 569 og døde. år 500 f. Kr. Setningen

Detaljer

... JULEPRØVE

... JULEPRØVE Ashehoug JULEPRØVE 2014 9. trinn.... JULEPRØVE 2014.... Nvn: Gruppe: DELPRØVE 1 uten hjelpemidler ( 37 poeng) På denne delprøven kn du re ruke skrivesker, psser og linjl. Alle oppgvene i del 1 skl føres

Detaljer

Fasit. Oppgavebok. Kapittel 4. Bokmål

Fasit. Oppgavebok. Kapittel 4. Bokmål Fsit 9 Oppgvebok Kpittel 4 Bokmål Kpittel 4 Geometri og beregninger Arel og omkrets 4.1 54 m b 106 m 4.2 162 m2 b 484 m2 4.3 26,0 cm2 b 22,5 cm2 c 20,0 cm2 d De tre rektnglene hr lik omkrets, 21 cm 4.4

Detaljer

Eksamen høsten 2016 Løsninger

Eksamen høsten 2016 Løsninger DEL Uten hjelpemidler Hjelpemidler: vnlige skrivesker, psser, linjl med centimetermål og vinkelmåler Oppgve f x x x f ( x) = 4x 5 ( ) = 5 6 gx ( ) = xln x Vi deriverer med produktregel: g ( x) = ln x+

Detaljer

Oppgave 5 Et rektangel har en omkrets på 24 cm 2. Hva blir arealet? Dersom lengdene på sidene skal ha heltallige svar, hvor mange løsninger får du?

Oppgave 5 Et rektangel har en omkrets på 24 cm 2. Hva blir arealet? Dersom lengdene på sidene skal ha heltallige svar, hvor mange løsninger får du? KAPITTEL 3 GEOMETRI Mer øving kpittel 3 I e første oppgvene skl u gjøre om enheter på en lgeriske måten. Det vil si t når u skl gjøre om mellom relenheter skl u gå veien om å gjøre om mellom lengeenheter.

Detaljer

Øvingsforelesning 9: Minimale spenntrær. Daniel Solberg

Øvingsforelesning 9: Minimale spenntrær. Daniel Solberg Øvingsforelesning 9: Minimle spenntrær Dniel Solerg Pln for gen Gjennomgng v øving 8 Minimle spenntrær Kruskl Disjoint Set Forest Prim Noen utvlgte eksmensoppgver 3 Minimle spenntrær Hv er et minimlt spenntre?

Detaljer

Holde orden på objekter

Holde orden på objekter Enummerering å lge egne opprmstyper Uke 10 - Opprmstyper, Hshmp og Innstikksortering, litt jvdoc Brukes til å lge typer som hr et lite ntll verdier, ofte tekst. 7. pril 2008, Arne Mus Inst. for informtikk,

Detaljer

Integrasjon Skoleprosjekt MAT4010

Integrasjon Skoleprosjekt MAT4010 Integrsjon Skoleprosjekt MAT4010 Tiin K. Kristinslund, Julin F. Rossnes og Torstein Hermnsen 19. mrs 2014 1 Innhold 1 Innledning 3 2 Integrsjon 3 3 Anlysens fundmentlteorem 7 4 Refernser 10 2 1 Innledning

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i INF2270

Løsningsforslag til eksamen i INF2270 Løsningsforslg til eksmen i INF2270 Omi Mirmothri (oppgve 1 4) Dg Lngmyhr (oppgve 5 6) 13. juni 2014 Eksmen 2270 V2013 - Fsit 1) Konverter følgene tll til inært. Vis utregning (5%). (43)es 43 / 2 = 21

Detaljer

Holde orden på objekter - HashMap

Holde orden på objekter - HashMap Uke 8 - Opprmstyper, HshMp og Innstikksortering, litt jvdoc 17. oktober 2013, Arne Mus Inst. for informtikk, UiO Slik enum kn h metoder, og hver verdi hr et tll ssosiert ved seg. En enum virker omtrent

Detaljer

Eksamen høsten 2015 Løsninger

Eksamen høsten 2015 Løsninger DEL 1 Uten hjelpemidler Hjelpemidler: vnlige skrivesker, psser, linjl med entimetermål og vinkelmåler Oppgve 1, 4 4 = = 6 0, 4 4 Du kn innt mksimlt 6 g slt per dg. 00 0,8 0,8, 4 100 = = Én porsjon pizz

Detaljer

a 2πf(x) 1 + (f (x)) 2 dx.

a 2πf(x) 1 + (f (x)) 2 dx. MA 4: Anlyse Uke 44, http://home.hi.no/ svldl/m4 H Høgskolen i Agder Avdeling for relfg Institutt for mtemtiske fg Om lengde v kurver. Noen få formler der integrsjon brukes for å beregne lengder, reler

Detaljer

Løsningsforslag til prøveeksamen Mat1110 våren 2004 Oppgave 1 (a) Elemetære rekkeoperasjoner anvendt på den utvidete matrisen til systemet gir oss:

Løsningsforslag til prøveeksamen Mat1110 våren 2004 Oppgave 1 (a) Elemetære rekkeoperasjoner anvendt på den utvidete matrisen til systemet gir oss: Løsningsforslg til prøveeksmen Mt våren 4 Oppgve () Elemetære rekkeopersjoner nvendt på den utvidete mtrisen til systemet gir oss: b b b b b Setter vi = og b = får vi d mtrisen: som gir likningssystemet:

Detaljer

Kapittel 4 Kombinatorikk og sannsynlighet. Løsninger til oppgaver i boka. Løsninger til oppgaver i boka

Kapittel 4 Kombinatorikk og sannsynlighet. Løsninger til oppgaver i boka. Løsninger til oppgaver i boka Kpittel 4 Kombintorikk og snnsynlighet Løsninger til oppgver i bok 4.4 Oppgve 4.2 løst ved multipliksjonsprinsippet: multipliksjon v de ulike vlgmulighetene v forretter, hovedretter og desserter gir uttrykket

Detaljer

Eksamen R2, Va ren 2014, løsning

Eksamen R2, Va ren 2014, løsning Eksmen R, V ren 04, løsning Tid: timer Hjelpemidler: Vnlige skrivesker, psser, linjl med centimetermål og vinkelmåler er tilltt. Oppgve ( poeng) Deriver funksjonene ) f sin Vi bruker kjerneregelen på sin,

Detaljer

LEDDVIS INTEGRASJON OG DERIVASJON AV POTENSREKKER:

LEDDVIS INTEGRASJON OG DERIVASJON AV POTENSREKKER: LEDDVIS INTEGRASJON OG DERIVASJON AV POTENSREKKER: Vi ntr t potensrekken n x n n= konvergerer i ( R, R), R >, med summen s(x). D gjelder: og s (x) = n n x n for hver x med x < R, s(t) dt = n= (Dette er

Detaljer

Python: Valg og betingelser. TDT4110 IT Grunnkurs Professor Guttorm Sindre

Python: Valg og betingelser. TDT4110 IT Grunnkurs Professor Guttorm Sindre Python: Valg og betingelser TDT4110 IT Grunnkurs Professor Guttorm Sindre Læringsmål og pensum Mål Kunne forstå og bruke if-setninger sammenlikning av strenger nøstede beslutningsstrukturer betingelser

Detaljer

S1 kapittel 6 Derivasjon Løsninger til oppgavene i boka

S1 kapittel 6 Derivasjon Løsninger til oppgavene i boka S kpittel 6 Derivsjon Løsninger til oppgvene i ok 6. c y x y x = = = = y x 4 5 9 4 y 5 6 x 4 = = = = y x y x = = = = 7 ( 5) 6 ( ) 8 6. f( x ) f( x ) 5 7 x x ( ) 4 = = = = 6. T( x) = 0,x +,0 T T = + = (0)

Detaljer

TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 43: Datastrukturer (kap. 8)

TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 43: Datastrukturer (kap. 8) 1 TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 43: Datastrukturer (kap. 8) Anders Christensen anders@idi.ntnu.no Rune Sætre satre@idi.ntnu.no 2 Læringsmål og pensum Læringsmål Datastrukturer: Cell Arrays

Detaljer

YouTube-kanal ITGK. Læringsmål og pensum

YouTube-kanal ITGK.  Læringsmål og pensum 1 TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Tema: Enkle funksjoner - 3rd edition: Kapittel 5.1-5.6 Professor Alf Inge Wang 2 YouTube-kanal ITGK Professor Guttorm Sindre (foreleser den andre Python-parallellen

Detaljer

INF1000-seminar lørd. 3 nov kl

INF1000-seminar lørd. 3 nov kl INF1000-seminr lørd. 3 nov kl. 11-17 Uke 10 - Opprmstyper, Hshmp og Innstikksortering, litt jvdoc (+ billettslg i pusen) 27 oktober 2007, Arne Mus Inst. for informtikk, UiO Progrm kjøp billett i pusen

Detaljer

DEL 1 Uten hjelpemidler

DEL 1 Uten hjelpemidler DEL 1 Uten hjelpemidler Hjelpemidler: vnlige skrivesker, psser, linjl med entimetermål og vinkelmåler Oppgve 1 Melk: 2 14,95 2 15 30 Potet: 2,5 8,95 2,5 9 22,5 Ost: 0,5 89,95 0,5 90 45 Skinke: 0, 2 199

Detaljer

1 k 2 + 1, k= 5. i=1. i = k + 6 eller k = i 6. m+6. (i 6) i=1

1 k 2 + 1, k= 5. i=1. i = k + 6 eller k = i 6. m+6. (i 6) i=1 TMA4 Høst 6 Norges teknisk nturvitenskpelige universitet Institutt for mtemtiske fg Løsningsforslg Øving 5 5..6 Vi er gitt summen og ønsker å skrive den på formen m k=5 k +, f(i). i= Strtpunktene er henholdsvis

Detaljer