Årsplan Figgjo barnehage

Transkript

1 Årsplan Figgjo barnehage Oppdag Figgjo bydelen vår Telefonnummer Figgjo barnehage: Kontor: Åpningstid: Mandag-fredag kl Adresse: Figgjo barnehage, Utslåtten 2a, 4332 Figgjo E-post: Hjemmeside: 1 KariOlaHålå: Hestastampen: Flintbyen: Plantene: Rivebakken: Elvemuslingen:

2 Innhold Årsplan Årshjul s 3 Barnehagens formål s 4 Figgjo barnehage s 4 Oppdag Figgjo s 6 Visjon for Sandnes kommune s 7 Satsningsområder for Sandnes kommune s 8 Figgjo Barnehages visjon s 10 Barnehagen som kulturarena s 12 Reggio Emilia s 13 Fagområdene s 15 Avdelingen Flintbyen barnehageåret 2015/2016 s 17 Samarbeid barnehage hjem s 18 Omsorg, lek og læring s 20 Overgang barnehage skole s 24 Samarbeidspartnere s 25 Informasjon/ praktiske opplysninger s 27 2

3 Årshjul for figgjo barnehage. August, september: Tema: Bli kjent, vennskap og empati Meg selv, min familie og venner Vi tar utgangspunkt i min bok Merkedager: Planleggingsdag Foreldremøte, dato: 21. og 22. september (Riveb. og Flintb. 21., resten 22. september) Oktober: Tema: Figgjo en bydel i Sandnes kommune Brannvernuke i uke 38 Vi starter forberedelser til FN markering Tema: Figgjo i verden Merkedager: November: Tema: Figgjo i verden Merkedager: Planleggingsdag fredag Foreldresamtaler Desember: Jul på Figgjo Egen juleplan Åpning av nye avdelinger, Rivebakken og elvemuslingen flytter inn Januar, februar Miljø uke på Figgjo uke 2 og 3 Karneval uke 6 Fastelaven Merkedag: Planleggingsdag Mars, april Påske på figgjo Merkedag: Planleggingsdag Mai, juni, 17. mai på Figgjo Ruskenuke uke 10 Merkedag: planleggingsdag 3 Juli Sommerbarnehage, se egen plan. Uke 26 til uke 33

4 BARNEHAGENS FORMÅL Alle barnehager skal bygge sin virksomhet på verdigrunnlaget og innholdet som er fastsatt i barnehageloven og på internasjonale konvensjoner som Norge har sluttet seg til. Formålet slår fast at barnehagen skal ha: et helhetlig læringssyn et samfunnsmandat Staten skal sikre at de institusjoner og tjenester som har ansvaret for omsorgen eller beskyttelsen av barn, har den standard som er fastsatt, særlig med hensyn til sikkerhet, helse, personalets antall og kvalifikasjoner samt kvalifisert tilsyn. Barnekonvensjonen vektlegger barns rett til å uttrykke seg. FIGGJO BARNEHAGE Figgjo barnehage startet opp august Barnehagen ligger i Rossåsen, med adresse Utslåtten 2A. Barnehagen ligger fint plassert med variert natur rett utenfor barnehageporten, og er midt i et område med fornminner fra jernalderen. Fornminnene ligger blant annet i skogen mellom p-plassen og barnehagen, som er et vernet område. Parkeringsplassen er derfor plassert ovenfor skogen. I denne skogen har vi en gapahuk; Ingalyst. Her kan vi leke, lage bål og mat, ha samlinger og til og med overnatte. 4

5 Barnehagen har 6 avdelinger Avdelingsnavnene er gamle Figgjonavn som gjenspeiler litt av Figgjo sin historie: PLANTENE: I den tiden da toget gikk fra Sandnes til Ålgård begynte det å brenne i skogen omtrent der som Gryvjene er nå. En tid etter ble skolebarna satt til å plante ny skog derav Plantene. HESTASTAMPEN: Det var der hestene fikk vann på vei mot Sandnes - denne har de nå satt opp igjen ved bomstasjonen. FLINTBYEN: Da Figgjo fajanse ble startet fikk arbeiderne billig tomt i Åslandsbakken. Området hørte til Figvedgården. KARIOLAHÅLÅ: Dette er en åpning under en stor stein ved foten av Krossfjellet. Der ble f.eks. St. Hans kvelden feiret med bål og trekkspillmusikk. ELVEMUSLINGEN, 1. etg.: I gamle dager fantes mye elvemuslinger i Figgjoelva, derav navnet Elvemuslingen. I dag er elvemuslingene fredet, fordi forekomsten er blitt veldig lav. RIVEBAKKEN, 2.etg.: Navnet kommer fra en bratt skibakke på teigen. INGALYST: En dame som het Inga bodde ved direktørboligen til DFU. Hun hadde et lysthus i hagen - derav navnet Ingalyst. Tilbakeblikk på året 2014/15 Barnehageåret 2014/15 har vert ett travelt og innholdsrik år. Vi har hatt fokus på ledelse, alle ped.lederne er med i lederløftet, prosjekt sammen med 6 andre barnehager. Dette prosjektet skal gå over 4 år. Vi har jobbet med å bli bedre på pedagogisk dokumentasjon, prosjektarbeid og rommet som den tredje pedagog. Fra høsten av vil vi ha felles prosjekt, Figgjo bydelen vår. De ulike avdelingene vil jobbe med samme prosjekt men bruke ulike metoder og tilnærminger. I figgjo barnehage har vi fått lov til å bli med en flott barnegruppe, med mange resurssterke og modige barn. Gruppene har fungert godt, barn ser ut til å trives og har fått mange spennende opplevelser. Vi har jobbet mye med vennskap med fokus på å forebygge mobbing. Vi har og laget en egen plan mot mobbing: Handlingsplan mobbing. 5

6 Etikk har vert ett tema vi har jobbet med i personalgruppen, vi har hatt fokus på kommunikasjon, omsorg, utvikling og lojalitet. Vi står hver dag overfor ulike etiske valg, hva er rett og galt. For at vi skal kunne gi ett godt tilbud må vi være beviste, og være villige til å diskutere og stille spørsmål til hverandre. Året har og vert preget av utbyggingsplaner, vi får nå to nye avdelinger fra ca. november, noe som har ført til en del jobb i forkant, men det blir spennende når det står ferdig. I høst vil det derfor være flere nyansatte. Vi ønsker å være en barnehage, derfor vil nye og gamle ansatte jobbe sammen på de ulike avdelingen. Oppdag Figgjo Temaet for dette året er «Oppdag Figgjo». Figgjo er en bydel som har mye å by på, både av næring, vekster, turområder og mye historie fra langt tilbake i tid. Vi vil utforske Figgjo og «oppdage» hva som finnes rundt oss. Vi ønsker at barna skal bli godt kjent med nærmiljøet sitt og kunne mer om lokalhistorie. Dette temaet er stort og vi ser for oss at dette følger oss noen år framover. Det vil bli flere vinkler på temaet. 6

7 VISJON FOR SANDNES KOMMUNE Visjonen skal motivere og være retningsviser for kommunens oppgaveløsning, arbeidsform og kommunikasjon. Dette betyr visjonen for oss i Figgjo barnehage: ROMSLIG: I vår barnehage vil vi møte folk med respekt, toleranse og omsorg. Vi ønsker å være imøtekommende og anerkjennende og legger vekt på å være løsningsfokuserte og fleksible. Vi strekker oss litt lengre. MODIG: Vi har alltid barnets beste i fokus, og vi tørr å ta upopulære avgjørelser om det trengs. Vi er klar for nye utfordringer, initiativrike, nytenkende, selvstendige og ærlige. SUNN: Vi har fokus på sunt kosthold, god hygiene og miljøvennlig drift. Vi vil skape et godt miljø for barn og voksne der trivsel, trygghet, utvikling og gode relasjoner vokser fram. Vi legger til rette for fysisk aktivitet for barn og voksne inne og ute, i et godt og sikkert fysisk/psykisk miljø. Vi har en engasjert og støttende ledelse, som legger stor vekt på etiske retningslinjer. Kvalitetsplan for de kommunale barnehagene i Sandnes: Lenke til kvalitetsplan for de kommunale barnehagene i Sandnes: kvalitetsplan for barnehager i Sandnes 7

8 SATSNINGSOMRÅDER FOR SANDNES KOMMUNE 2015/16: Språklig kompetanse Alle barnehagebarn skal delta i et rikt og variert språkmiljø. Å støtte barns tilegnelse av språk er en av barnehagens kjerneoppgaver. Kommunikasjonsog språkkompetanse er viktig både for barnets liv her og nå og for barnets muligheter i framtiden. Barnehagen skal gi alle barna varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, redskap for tankene og uttrykk for egne tanker, meninger og følelser. Innholdet i barnehagehverdagen skal støtte opp om barnas språkutvikling, og språkstimulering skal inngå som en del av det daglige samværet. Gjennom språket skapes struktur og forutsigbarhet ved at vi setter ord på det som skjer her og nå, og det som skal skje i framtiden. Barnehagen er en sentral og viktig arena for å iverksette forebyggende og tidlig innsats når det gjelder barnas språklige kompetanse (veileder: språk i barnehagen mye mer enn bare prat ). Udir.no - Språk i barnehagen- mye mer enn bare prat Å utvikle språk er noe av det viktigste som hender i et barns liv. Gjennom språket lærer vi om oss selv, og språk er grunnleggende for å delta i et fellesskap. De små hverdagslige fortellingene danner til sammen barnets egen historie og støtter barnets identitetsutvikling. Gode språkferdigheter er et grunnlag for lese- og skriveutviklingen når barnet begynner på skolen. Vi er opptatt av at alle barn skal ha en god språkutvikling, som gir de den språklige kompetansen de trenger. I dette arbeidet tar vi utgangspunkt i Språktrappa, som er Sandnes kommune sitt språklige verktøy for barnehager. Barnehagen skal tilby kvalitet gjennom planlagte samlingsstunder med vekt på høytlesning og fortelling. Hvorfor kursiv? AKSJON LESEKORKEN: Vi ønsker at barna skal bli lest mye for, og oppdage gledene som finnes i det å lese bøker. Vi har en lesekonkurranse hvert år. Hver gang vi leser ei bok legger vi ei plastikk kork oppi en «sylinder». En kork for en bok. De bøkene dere leser hjemme teller også med. Når måneden er slutt ser vi hvem som har flest korker. Dette gir god trening for lesing, språkutvikling, fantasi, hukommelse og mye mer. Aksjon lesekorken vil gå av stabelen i januar, men lesing står i fokus hele året. 8

9 IKT Barna bør få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap. Personalet i barnehagen må, ifølge Rammeplan for barnehager, møte barnas digitale kompetanse og utvide denne til å omfatte skapende digital aktivitet. Alle i personalet vil få nødvendig opplæring i bruk av ulike digitale verktøy. Vi vil at IKT skal være ett verktøy til bruk i hverdagen. Eksempler på bruk av IKT i barnehagen er mange, og bruken trenger ikke være komplisert for å være effektfull og stimulerende. Det viktigste er at barna får noe positivt ut av at IKT benyttes i lek- / læringssammenheng. Med digitale fotoapparat og filmkamera kan barna være med å dokumentere sin egen hverdag og prosess i tema og prosjekter. Andre eksempler på bruk kan være generell dokumentasjon, spill, tegning, bokstav(tekst)skriving, skanning og musikk. 9

10 FIGGJO BARNEHAGES VISJON V I L L L T Vennskap Interesser Læring Lek VILLLT skal gjennomsyre alle aktiviteter som skjer i barnehagen. Vi ønsker å legge tilrette for lek og læring i en god og trygg barnehagedag. Personalet tar derfor utgangspunkt i barnas interesser, som vi bruker i prosjekter og utforsker sammen med barnet. Vi arbeider aktivt for at alle barn skal ha gode venner i barnehagen. Vennskap, interesser, lek, læring, latter og trygghet er viktige ingredienser for å skape et godt leke- og læringsmiljø. Det å være aktive voksne, hvor vi deltar i leken og er tilstede der barna er, bidrar til at leken videreutvikles og at barna får den hjelpen de trenger for å komme inn i leken. Avdelingen skal til enhver tid bære preg av det barna?? VI er opptatt av. Latter Trygghet ETIKK I FIGGJO BARNEHAGE I løpet av våren 2015 har vi hatt fokus på hva etikk er, og hvordan vi systematisk kan jobbe med dette i barnehagen vår. Vi har vært opptatt av å gjøre begrepet til noe begripelig og håndfast, og erkjenner at livet i barnehagen består av en rekke etiske avveininger og valg, enten vi er dem bevisst eller ei. Etikk handler om hva som er rett og galt, og hvordan vi kan skape et optimalt miljø for store og små. Vi har kommet fram til at vi ønsker en bevisst etisk holdning på fire felt: kommunikasjon, omsorg, utvikling og lojalitet. 10

11 Etikk i Figgjo barnehage oppsummeres i disse punktene: 1. Vi er høflige og positivt innstilt overfor alle 2. Vi viser respekt og anerkjennelse 3. Vi legger vekt på god kommunikasjon 4. Vi tørr å gi direkte, ærlige og konstruktive tilbakemeldinger 5. Vi framsnakker hverandre, også ledelsen 6. Vi motiverer hverandre og tørr å prøve nye ting 7. Vi er opptatt av fellesskapet og tenker helhetlig 8. Vi viser omsorg for hverandre, også når noen er borte fra jobb 9. Vi er lojale mot de bestemmelser som blir tatt 10. Vi bruker positivt kroppsspråk 11. Vi overholder taushetsplikten og er bevisst på hvordan vi omtaler barnehagen MILJØBEVISSTHET I miljøarbeidet har vi tre mål: - Å forebygge helseskader og fremme trivsel og innsatsvilje på arbeidsplassen. - Bidra til en mer miljøvennlig drift. - Skape gode holdninger til miljøarbeidet slik at neste generasjon blir bedre på dette området. Barna er aktive på kildesortering og vi har miljø som tema på våren. Gjennom hele året blir miljøarbeid dratt inn i hverdagen ved at vi undrer oss over det vi ser i naturen; alt søppelet som kastes og hva som skjer med avfallet etter at vi har kastet det. Vi har også fokus på gjenbruk og hvilke material som kan gjenvinnes. Når vi er ute har vi fokus på å ta vare på naturen, og forlate plasser vi har vært på slik vi ønsker å finne den igjen. 11

12 BARNEHAGEN SOM KULTURARENA Barnehageloven 2: Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. Personalet er viktige kulturarbeidere og skal formidle og ta vare på gammel kulturarv. Det er naturlig å ta utgangspunkt i det som er nær oss, f.eks. fornminner, gamle Figgjonavn, og stimulere og legge til rette for den nye barnekulturen. Barna skal gis rom til å uttrykke seg på mange ulike måter. Enkelte barn i barnehagen er tospråklige og noen kommer fra en annen kultur. Barnehageåret 2015/2016 er blant annet disse språkene representert i barnehagen; Litauisk, tigrinya, bosnisk, polsk, og norsk. Det er viktig at barna får støtte til å utvikle sin kulturelle tilhørighet. På den måten får alle barna litt kjennskap til ulike kulturer. Om høsten har vi internasjonale uker i barnehagen for å markere de ulike nasjonalitetene som er representert. Vi markerer også de kristne høytidene og barnehagens egne tradisjoner. 12

13 INSPIRASJON FRA REGGIO EMILIA FILOSOFIEN I Figgjo barnehage lar vi oss inspirere av Reggio Emilia filosofien som tar utgangspunkt i barns skapende ressurser. Hovedelementene i denne filosofien er «de tre pedagoger», som påvirker hverandre og skaper læring og utvikling: Barnet Personalet Rommet PERSONALET DET SOSIALE MILJØET HANDLING MOTIVASJON BARNET OPPFATNING- - FØLELSE FØLELSE SANSING TOLKNING - FORSTÅELSE ROMMET UTE OG INNE ROMMET DET FYSISKE UTE OG INNE MILJØET Den psykomotoriske sirkel Moen og Berggraf Jacobsen 2007 Barnet: I arbeidet vårt skal vi ta utgangspunkt i barnas interesser, fordi barna lærer best når vi arbeider med tema de er opptatt av. FOKUS: Barnet er vår viktigste ressurs. Personalet: Personalet skal være sensitive overfor barneperspektivet for å gi rom for barnas medvirkning. Samtidig skal vi være i forkant og forberede oss på hvor veien kan gå videre. Prosjektet kan ta ulike veier. FOKUS: Personalet skal være lyttende, reflekterte og bevisste. 13

14 Rommet: Vi vil ha et fysisk miljø ute/inne, som inviterer til nysgjerrighet og utforskning. Barna skal bruke rommet som en dokumentasjon i seg selv, og gjennom dette gjenspeile sine interesser og prosjektarbeid.. FOKUS: Rommet skal være læringsarena og inspirere. Vi vil jobbe med orden og systemer. Prosjektarbeid Den sentrale arbeidsmåten i Reggio Emilia filosofien er å jobbe i større eller mindre prosjekter. Dette er en arbeidsmåte der den overordnede pedagogiske tanken er å la barnas ideer, interesser, tanker og nysgjerrighet vise vei for læring. Fremdriften i prosjektet blir til i en vekselvirkning mellom barnets spor og den voksnes blikk for barnet. Personalet må være nysgjerrige på, åpne for og opptatt av barnas interesser, ytringer og uttrykk. Det er disse sporene og uttrykkene som blir verdifulle når ulike tema og prosjekter skal utvikles. Vi vil ha fokus på hvordan vi kan bruke overskudds- og gjenbruksmateriell innenfor de ulike fagområdene. Et hvert barn er født som forskere med alle muligheter til å ta del i sin egen læring i samspill med andre barn og voksne. I et prosjektarbeid er den voksne tilstede for å observere, skrive logger, ta bilder, ta lydopptak, samtale med barna og reflektere over det innsamlede materiale. Hva er det barna ser, prøver, forsker på, undrer seg over, vil vite mer om, leker med, samtaler om? Hva kan jeg som voksen tilføre slik at barna får mer kunnskap om det som opptar dem? Personalet kan bruke prosessjournalen som et verktøy i arbeidet med prosjektarbeid. Dette sikrer: refleksjon over eget arbeid videreutvikling av prosjektet barns medvirkning bevisstgjøring over hvilke fagområder som blir brukt 14

15 Pedagogisk dokumentasjon Dette er et verktøy for videre planlegging og inspirasjon for barn og voksne, hvor målet er å synliggjøre barnehagens pedagogiske arbeid i hverdagen. Dette gjør vi ved hjelp av: Praksisfortellinger/ observasjoner Kartleggingsverktøy ALLE MED Månedsbrev Rommet ute/ inne innredning og utsmykning skal si oss noe om hva barna er opptatt av. Brukerundersøkelse annethvert år Foreldresamtaler: Det blir kalt inn til foreldresamtaler to ganger i året, en høst og en vår. Ut over dette ved behov, FAGOMRÅDENE ( se vedlegg: progresjonsplan) Kommunikasjon, språk og tekst: Vi vil ha et godt språkmiljø der samtale, lytteøvelser, lek med lyder, dramatisering, rim og regler, sang, rytme og det og lage egne fortellinger vil være en viktig del av hverdagen. Vi leser bøker både i små og større grupper. Vi har også en egen språkansvarlig i barnehagen. Vi bruker Snakkepakken, som er et pedagogisk verktøy med språkstimulerende materiell for å styrke barns språk og begrepslæring. Kropp, bevegelse og helse: Vi vil legge vekt på forskjellig fysisk aktivitet inne og ute. Aktiv bruk av naturen rundt oss og sunt kosthold er viktig for oss. Kunnskap om kroppen og hvordan den fungerer hører også med. 15

16 Nærmiljø og samfunn: Vi er en bydel i Sandnes og har fornminner fra jernalder og vikingtid rett rundt oss. Vi er omgitt av lokalkultur og historie, og navnene på avdelingene er knyttet til steder og historier i nærmiljøet vårt. Dette vil vi trekke fram i hverdagen. Gjennom vårt tema «Oppdag Figgjo», vil vi bruke mye tid på nettopp dette fagområdet. Antall, rom og form: Vi vil legge til rette for at barna får erfaring med telling, klassifisering, ordning, sortering og sammenligning, ulike typer mål og måleredskaper. Vi vil stimulere barnas nysgjerrighet og undre oss i lag med barna. Vi bruker Mattemeisen, som er et pedagogisk verktøy med materiell til barns utforskning av matematikk. Etikk, religion og filosofi: Vi skal respektere hverandre og det mangfoldet vi har i barnehagen. Likeverd og omsorg er verdier som er sentrale her. Vi vil markere jul og påske som er sentrale høytidsdager i vår kultur. Vi vil undre oss sammen med barna om det som skjer rundt oss i naturen og i livet. Barna har mange tanker og må få tid og rom til å gi disse uttrykk. Kunst, kultur og kreativitet: Barna vil få rike erfaringer med å lage kunst med ulikt materiell og forskjellige teknikker. Også her vil undringen komme inn der barn og voksne sammen kan reflektere rundt det som skapes og det de ser. Natur, miljø og teknikk: Barnehagen er en miljøfyrtårnbedrift. Dette påvirker hverdagen i stor grad. Vi har en rik og variert natur rundt oss som barna skal få se og oppleve. Samtale om fenomener og erfaringer vil være en viktig del. De skal få eksperimentere og få erfaringer i hvordan teknikker kan brukes i leken og hverdagen. For å kunne ta vare på naturen, er det viktig å lære å bli glad i den 16

17 Avdeling Flintbyen vil barnehageåret 2015 / 2016 være en utegruppe, og bestå av barn født Frem til det nye tilbygget står ferdig, vil vi måtte dele selve avdelingsrommene med avdeling Rivebakken. Alle barna blir tatt imot inne på morgenene. Deretter går Flintbyen ut, og vil være ute hver dag. Noen dager hele dagen og noen dager halve dagen inne/ute. Når nybygget er ferdig fortsetter vi med å være ute de fleste dagene i uken, men vi kan da bruke avdelingsrommene som vi ønsker. Vår hovedbase ute vil være området rundt gapahuken Ingalyst, men vi vil også ta turer i nærmiljøet til barnehagen. Slik vil vi også implementere temaet vårt Oppdag Figgjo. Å være ute i aktivitet utvikler egenskaper som selvstendighet, kreativitet og mestring. Forskning tilsier også at den bevegelseserfaringen vi får i barneårene blir avgjørende for vår motoriske stand resten av livet. (Moen-08) For å skape en god og positiv erfaring med aktivitet og uteliv, er det viktig at barna følges opp med riktig bekledning og det de måtte trenge av utstyr i sekkene sine. Personale og foresatte har et felles ansvar for at forutsetningene for at barna skal oppleve glede ved å være ute er tilstede. 17

18 SAMARBEID BARNEHAGE - HJEM Foreldresamarbeid og medvirkning Lov om barnehager 1 sier at barnehagen skal gi barna gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Vi legger stor vekt på samarbeidet mellom hjem og barnehage. Her har dere alle mulighet til medvirkning. Barn trenger at det er helhet, sammenheng og stabilitet i deres hverdag. Vi er her for barna deres så ta kontakt enten med de på avdelingen, styrer, foreldrerepresentantene i SU dersom dere har noe på hjerte. Den daglige kontakten i garderoben dagens viktigste samtale Det har stor betydning for barnets trivsel i barnehagen, og hvordan vi møter det, at vi får informasjon om hva som skjer i barnets omgivelser. Det kan være alt fra kjekke opplevelser/besøk, store og små forandringer som skjer hjemme, utfordringer som dukker opp eller enkelt og greit hvilken fot barnet stod opp med;-) Husk at ingen beskjed er for liten og at ofte har «små» ting større betydning for barnet enn du tror. Ved at vi får beskjed, kan også vi være med og samtale med barna om det som hender, og slik danne kontinuitet og sammenheng for barnet. Det skaper trygghet for barnet at de voksne i barnehagen kjenner til hva som skjer rundt barnet hjemme, fordi hjem og barnehage da ikke blir to helt atskilte arenaer. Det har avgjørende betydning for barnets opplevelse av barnehagen at dere som foreldre snakker positivt om barnehagen og de andre barna hjemme. Det er vi voksne som danner holdningene hos barna. Foreldremøte I løpet av september blir det foreldremøte i Figgjo barnehage, der vi først velger representanter til SU og AU. Etterpå går vi avdelingsvis og du vil få nyttig informasjon om arbeidet på avdelingen og mulighet til å komme med innspill og spørsmål Om våren kan arrangeres foreldremøte i samarbeid med SU med et aktuelt tema.. Arbeidsutvalg (AU) I Figgjo barnehage velges det Arbeidsutvalg (AU) med ansvar for diverse sosiale arrangement. AU vil bestå av to representanter fra hver avdeling og velges på første foreldremøte om høsten. Neste høst velges ett nytt medlem fra hver avdeling slik at 18

19 kontinuiteten sikres. Det betyr at når man velges som medlem av AU så er det i utgangspunktet for 2 år. Det velges en leder og en nestleder i AU som er kontaktperson mellom AU og ledelsen av barnehagen. Au s mål er å gjøre barnehagen til en møteplass for gode felles opplevelser for barn og foreldre i barnehagen. Aktuelle arrangementer er: Foreldremøte, med tema Vårdugnad 17. mai på figgjo Sommerfest Annet Foreldreråd og Samarbeidsutvalg (SU) Foreldrerådet er barnehagens øverste organ, og består av alle foreldrene i barnehagen. Foreldrerådet velger to representanter til Samarbeidsutvalget på første møte om høsten. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende utvalg. SU består av 5 representanter, en representant fra eier, to fra personalet og to fra foreldrene. Styrer er sekretær. Foreldresamtaler Det er samtaler to ganger pr. år, høst og vår. Om barnehagen eller hjemmet ønsker flere så er det mulighet for det. Dette er en gjensidig samtale om barnets hverdag i barnehagen. Foreldrearrangement I løpet av året inviterer barnehagen til ulike arrangement for å skape en møteplass der barn, foreldre og personal kan bli bedre kjent: De faste arrangementene for hele barnehagen er: Kunstkafé (oktober), Lucia (desember) og Påskefrokost. 19

20 Barns medvirkning: Barnehageloven 3: Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planleggingen og vurderingen av barnehagens virksomhet. Barns synspunkter skal tillegges vekt med dets alder og modenhet. Mål: rom for medvirkning. Rammeplanen legger stor vekt på at barna skal ha medvirkning til hvordan dagene deres i barnehagen skal være. Dette står også sentralt i Reggio Emilia-filosofien. Personalet skal i stor grad fange opp hva barna er opptatt av og ta det på alvor, og gjerne lage prosjekter ut fra barnegruppas innspill. Vi har hatt fokus på dette tidligere også, og har bla innført barnemøter som resultat av satsingen vår. Vi legger også vekt på den gode samtalen med hvert enkelte barn, og ønsker å ta barns innspill på alvor. Framover vil vi jobbe mer med hvordan vi kan klare å fange opp barnas interesser, og bygge videre på disse i små eller store prosjekter. Å medvirke betyr at barnet blir spurt, at barnet får uttrykke sin mening gjennom dette gir barnet medvirkning. Vi tar med oss barnas meninger videre i arbeidet vårt. Dette gir barnet mulighet til medvirkning. Personalet skal også utfordre barna på temaer de ikke selv kommer på. Slik vil vi gjensidig påvirke barnehagedagen, samtidig som barna selv medvirker i egen utvikling. OMSORG, LEK OG LÆRING Barnehagelovens 1: Formål Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. 20

21 Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering Danning Gjennom danning legges grunnlaget for barns allsidige utvikling. I barnehagen er gjensidig samhandlingsprosesser mellom barn og voksne i lek og læring og hensyn til hverandre forutsetninger for barns danning.» Omsorg Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. (Barnehageloven 1 Formål, 1. ledd, første punktum.) Barn har rett til omsorg og skal møtes med omsorg. Barnehagens personale har en yrkesetisk forpliktelse til å handle omsorgsfullt overfor alle barn i barnehagen. Omsorgsforpliktelsen stiller krav til personalet om oppmerksomhet og åpenhet overfor det unike hos hvert enkelt barn og det unike i situasjonen og i gruppen. En omsorgsfull relasjon er preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill. Omsorg skal prege alle situasjoner i hverdagslivet og komme til uttrykk når barn leker og lærer, i stell, måltider og påkledning. Omsorg har verdi i seg selv. Omsorg er nært knyttet til oppdragelse, helse og trygghet, og er samtidig en viktig forutsetning for barns utvikling, læring og danning. Det ligger mye omsorg i å gi barn varierte utfordringer og rom for meningsfylte aktiviteter. Barnehagen skal tilby barn et miljø preget av glede, humor, kreativitet og omtanke for fellesskapet. God omsorg styrker barns forutsetninger for å utvikle tillit til seg selv og andre, gode relasjoner og til gradvis å ta større ansvar for seg selv og fellesskapet. Omsorg i barnehagen handler både om relasjonen mellom personalet og barna og om barnas omsorg for hverandre. Å gi barn mulighet til å gi og ta imot omsorg er grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse, og er et viktig bidrag i et livslangt læringsperspektiv. 21

22 Lek Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold, 2. ledd.) Leken skal ha en framtredende plass i barns liv i barnehagen. Leken har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. Leken er et allment menneskelig fenomen der barn har høy kompetanse og engasjement. Den er en grunnleggende livs- og læringsform som barn kan uttrykke seg gjennom. Leken har mange uttrykksformer og kan føre til forståelse og vennskap på tvers av alder og språklig og kulturell ulikhet. I et lekefellesskap legges grunnlag for barns vennskap med hverandre. Å få delta i lek og få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping i barnehagen. I samhandling med hverandre legges grunnlaget for læring og sosial kompetanse. På den andre siden kan makt og utestenging i leken hindre vennskap og gode relasjoner. Læring Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. (Barnehageloven 1 Formål, 2. ledd.) Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. Dette stemmer godt overens med Reggio Emilia filosofien. Barn lærer gjennom lek, oppdragelse og omsorg i det daglige samspillet med andre barn og voksne og med rommet. Læring er en del av vår visjon. I det daglige arbeidet skjer det læring hele tiden, både i formelle (planlagt og ledet av voksne som samlinger, prosjekter, temauker) og uformelle situasjoner (lek, hverdagsaktiviteter) hvor de syv fagområdene blir synlige. Barn lærer også av hverandre og da brukes den kompetansen som hvert enkelt barn innehar i barnegruppa for å skape en felles læring. 22

23 Barns medvirkning: Barnehageloven 3: Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planleggingen og vurderingen av barnehagens virksomhet. Barns synspunkter skal tillegges vekt med dets alder og modenhet. Mål: Gi rom for medvirkning. Rammeplanen legger stor vekt på at barna skal ha medvirkning til hvordan dagene deres i barnehagen skal være. Dette står også sentralt i Reggio Emilia-filosofien. Personalet skal i stor grad fange opp hva barna er opptatt av og ta det på alvor, og gjerne lage prosjekter ut fra barnegruppas innspill. Å medvirke betyr at barnet blir spurt, at barnet får uttrykke sin mening gjennom dette gir barnet medvirkning. Vi tar med oss barnas meninger videre i arbeidet vårt. Dette gir barnet mulighet til medvirkning. Personalet skal også utfordre barna på temaer de ikke selv kommer på. Slik vil vi gjensidig påvirke barnehagedagen, samtidig som barna selv medvirker i egen utvikling. KOMPETANSEHEVING AV PERSONALET Vi har på planleggingsdager og personalmøter jobbet med ulike temaer. Vi er opptatt av å være et personal i stadig utvikling Ledersamtaler; styrer har minimum to ledersamtaler med de pedagogiske lederne i løpet av året. Veiledning og utvikling av lederrollen er viktige stikkord her Pedagogiske ledere deltar i prosjektet lederløftet som er ett samarbeidsprosjekt med 6 andre barnehager i Sandnes kommune, for å styrke leder rollen, prosjektet vil gå over 3 år. Barnehagelærer deltar i gruppen førskolelærerløftet sammen med barnehagelærere fra 6 andre barnehager i Sandnes kommune. Alle ansatte deltar på kurs i forhold til tidlig innsats. Bevisst bruk av barnehagens møter til kompetanseheving. 23

24 Refleksjonsgrupper for assistenter og fagarbeidere. Det settes av en økt per halvår. Felles fagdager for barnehager i Sandnes kommune. Evaluering Vi evaluerer arbeidet vi gjør og jobber kontinuerlig for å videreutvikle barnehagen og oss som personal. Barnehagen skal være et pedagogisk tilrettelagt tilbud dvs. at vi hele tiden skal ha en bevissthet om det pedagogiske arbeidet. Vi vil vurdere arbeidet underveis i forhold til mål, innhold og arbeidsmåter. Hensikten med vurderingsarbeidet er å finne ut hva vi gjør bra, og hva vi kan forbedre. Vi bruker ulike metoder for å vurdere det arbeide vi gjør: Løpende evalueringer; på ledermøter, avdelingsmøter, personalmøter/ planleggingsdager, foreldremøter og i Samarbeidsutvalget (SU). Årsplanen evalueres hvert halvår. Brukerundersøkelse brukes som grunnlag for diskusjoner og vurderinger. Tiltak for forbedringsområder lages og tas opp i SU. OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til første klasse og eventuelt skolefritidsordning. Rammeplan for barnehagen 2013 Førskolebarna i Figgjo barnehage starter i egne skolegrupper i september måned. Disse gruppene møtes 2 timer en dag i uken. Det utarbeides halvårsplaner for skolegruppa med oversikt over de ulike temaer og arrangement. Vi legger opp til arbeid med arbeidsheftet Trampoline ( samt arbeid med egne temaer. For Figgjo barnehages skolegruppe er det tradisjon med overnatting i vår egen gapahuk Ingalyst, samt toppturer på nærliggende fjell. Skolegruppa er også med Figgjo skole på arrangement i forbindelse med jul og påske. Sandnes kommune har en overordnet plan for overgang barnehage- skole. (Plan og rutiner for samarbeid og sammenheng mellom barnehager og skoler) 24

25 SAMARBEIDSPARTNERE Helsestasjon Vi samarbeider med helsesøster i forbindelse med språk 4 som er en obligatorisk test som helsesøster foretar for å kartlegge det enkelte barns språk. Helsesøster plikter å ta kontakt med barnehagen hvis barnet trenger tilrettelegging i fht. språkutvikling, og barnehagen plikter å følge opp. Helsesøster må da ha samtykke av foreldrene. Ressurshelsestasjonen (tlf ) Vi kan formidle kontakt mellom foreldre og ressurshelsestasjonen. Ressurshelsestasjonen driver familieveiledning, kurs for foreldre m.m. Her kan du ta kontakt med ulike fagpersoner hvis du har spørsmål i forbindelse med oppdragelsen eller hvis du bekymrer deg for noe knyttet til barnet. Figgjo skole (tlf ) Vi har overføringsmøte med skolen angående barn som skal begynne på skolen og der foreldrene har gitt tillatelse til at vi overfører informasjon. Barnehagen deltar på noen få av skolens arrangement. (Vi viser til vedlegg: Årshjul for samarbeid mellom Figgjo skole og Figgjo barnehage). Barnevernstjenesten Barnehagen er behjelpelig med å knytte kontakt mellom hjem og barnevern, om du f.eks. skulle ha behov for avlastningstjenester. Barnehagen har plikt til å sende bekymringsmelding til barnevernet om de opplever at barn utsettes for omsorgssvikt, og plikt til å gi tilbakemelding på hvordan vi opplever barnet i barnehagen etter forespørsel fra barnevernet. Pedagogisk Psykologisk Tjeneste (PPT) Barnehagen kan i samråd med foreldrene henvise barn til pedagogisk psykologisk tjeneste. Årsaker kan være problemer barnet har med språk, sosial fungering, motorikk m.m. PPT kaller foreldrene inn til samtale, og videre oppfølging skjer i samarbeid mellom barnehage, hjem, PPT og eventuelt instanser PPT kontakter (logoped, fysioterapeut osv.). Barnehagen kan rådføre seg eller få veiledning fra Fagteamet ang enkeltbarn eller barnegruppen. 25

26 Tidliginnsats veiledere (TI) Et lavterskeltilbud til barnehagene for tidlig å identifisere vansker hos enkelt barn og barn i gruppen. TI-veiledere gir veiledning til personal i barnehagen og bidra til samarbeid mellom barnehage og hjemmet. Aktuelle områder er bl.a.: Observasjoner Kartlegging Iverksetting av tiltak Systemveiledning Styrket barnehage Barn som har spesielle behov kan få tildelt støttetimer til oppfølging. Det skilles mellom støttetimer i form av en ekstra ansatt (pedagog eller assistent - som ivaretar barnets behov i det daglige) og spesialpedagogisk hjelp (en spesialpedagog som kommer regelmessig for å trene med barnet og/eller veilede og støtte personalet). Senter for flerspråklige barn og unge Barn som er tospråklige kan få tildelt tospråklig assistent noen timer pr. uke. Senteret har en del materiell som kan lånes, og tilbyr barnehagene kurs ang. flerspråklige barn en gang iblant. Andre instanser Barnehagen samarbeider med andre instanser ved behov. Utdanning/praksiselever/lærling Barnehagen stiller som læreplass for elever i barne- og ungdomsarbeiderfaget, og tar imot elever på ulike typer praksisplass. 26

27 VIKTIG INFORMASJON/ PRAKTISKE OPPLYSNINGER Fravær: Ring til barnehagen hvis barnet ikke kommer. Det er avgjørende for hvordan personalet organiserer dagen både i forhold til aktiviteter og om det skal tas inn vikar. Gi også beskjed hvis barnet kommer senere enn kl.9.30 (da de fleste aktiviteter starter ca. 9.30). Måltider: Det serveres smøremåltid til lunsj og frokost fire dager i uken, fra september til juni. En av dagene har hver avdeling kjøkkendag, hvor de lager varmrett eller gjærbakst. Frukt serveres hver ettermiddag. Barna har med matpakke til lunsj og frokost tirsdager. I Figgjo barnehage er vi opptatt av å gi barna sunne og gode matvaner. Det er ønskelig at dere foreldre tenker sunn matpakke! Sjokoladepålegg og andre sukkerholdige pålegg ønskes ikke. I barnehagen blir det servert yoghurt en gang i uken og vi ønsker ikke at barna har med dette selv. Merking av klær: Klær må merkes med riktig navn. Klær som ikke er merket legges i gjenglemt klær- kurv. Deretter leveres klærne til Fretex etter en måned. Henting av barn: Si alltid ifra når du henter barnet. Barn utleveres kun til foreldre og personer som vi har fått beskjed om kan hente barna. Lukke porten: Av sikkerhetshensyn skal barn ikke slippes ut av porten uten at foreldre/foresatte er med. Porten skal alltid lukkes med lenke. Parkering: Alle parkerer oppe på parkeringsplassen! Bakken ned til barnehagen skal kun brukes til varetransport. Dette P.G.A. sikkerheten for barna, og fri kjørsel for utrykningskjøretøy! I noen tilfeller gis det tillatelse til foreldre å kjøre ned. Dette gjelder ved sykdom/ulykke eller funksjonshemming hos barn eller voksen som gjør det vanskelig å gå fra parkeringsplassen. Denne tillatelsen kan en få ved henvendelse til styrer. Sykdom: Barn med redusert allmenntilstand har det best hjemme. Tenk Smitteforebygging. Ved skade: Personalet tar kontakt med foreldre hvis de vurderer det slik at besøk på legevakt kan være nødvendig. Primært skal foreldre ta barnet med til legevakt. Medisinering: Vi ser helst at medisinering av barn foregår hjemme. I særskilte tilfeller kan personalet hjelpe til med medisinering. Foreldre må fylle ut medisineringsskjema i så tilfelle. 27

28 Bursdagsfeiring: Bursdagen markeres ved at barnet er med og planlegger og er i fokus i samlingen; vi synger bursdagssangen og barnet velger selv bursdags rekvisita, kappe, klær og pynt til bordet. Bursdagsinvitasjoner som deles ut i barnehagen må være til en gruppe; alder, jentene/guttene o.l. Forsikring: Alle barnehagebarn i Sandnes kommune er forsikret etter en egen forsikringsavtale. (Detaljer i forsikringen ligger på nettsiden til Sandnes kommune.) Helseerklæring: Helseerklæringsskjema fylles ut av foreldrene og leveres ved oppstart. Ferie: Barnet skal ha ferie minimum tilsvarende ferielovens bestemmelser. Minst 3 uker sammenhengende ferie må tas i perioden 1.juni - 1.september. Oppsigelse: Det er to måneders oppsigelsestid; følger hele kalendermåneder, ikke dato. Skjema fylles ut på nettsiden til Sandnes kommune. Leveres oppsigelsen etter 1. mai, må plassen betales ut barnehageåret (juli betalingsfri, halve august). Om barnet skal begynne på SFO i august, betales bare SFO. Allergi: P.G.A. allergiske reaksjoner oppfordres alle til i størst mulig grad å bruke parfymefrie alternativer / produkter på barna. 28

29 29 Ingalyst, gapahuken vår.