TONGJORDET BARNEHAGE ÅRSPLAN Tongjordet barnehage Haakonsgate Gjøvik Tlf:

Transkript

1 TONGJORDET BARNEHAGE ÅRSPLAN 2016 Tongjordet barnehage Haakonsgate Gjøvik Tlf:

2 INNHOLD Side: Innhold 2 Forord 3 Samarbeid med barnets hjem/foreldremedvirkning 4 Pedagogisk årshjul 5 Pedagogisk grunnsyn 6 Pedagogisk innhold 6 Satsningsområdet vårt - kultur 7 Fokusområder 7 Basene våre 7 Basebarnehagen Tongjordet Barnehage 8 Smågrupper 9 Turer 10 Lek og vennskap 11 Omsorg og tilknytning 13 Språk 13 Skrivedans 13 Realfag 14 Trafikksikker barnehage 14 Fellessamling 14 Minirøris 14 Barns medvirkning 15 Prosjektarbeid 15 Dokumentasjon 15 Pedagogisk dokumentasjon 15 IKT og det etiske perspektiv 16 Nettverksarbeid 17 Samarbeid med Gjøvik Skole 17 Overgang barnehage skole 18 Kulturåret i Tongjordet Barnehage 19 Progresjonsplan innenfor fagområdene 20 Ansatte 21 2

3 FORORD Vi ønsker barn, foreldre og ansatte velkommen til et nytt og spennende barnehageår 2016! Årsplanen skal hjelpe oss til å styre barnehagen i en bestemt retning og samtidig konkretisere arbeidet vårt. Den er et utgangspunkt for samarbeidet med barnas hjem, og den gir informasjon om hvilket verdisyn og pedagogisk grunnsyn vi skal arbeide etter. Gjøvik Kommune har utviklet et hefte, «Pedagogisk Plattform», som alle barnehagene i Gjøvik jobber etter, også vi og vi ser på den som et førende, viktig og godt arbeidsdokument som supplerer barnehageloven og rammeplanen. En ny rammeplan er på trappene, men i følge Utdanningsdirektoratet vil den tidligst bli gjeldende i Fokusområdene framover, både statlig og kommunalt, er å fortsette vårt arbeid med barns språkutvikling, samt løfte opp realfagene. I tillegg vil vårt arbeid med «Mot mobbing for vennskap» være på dagsordenen. Dette krever at vi som har valgt å jobbe i barnehagen, daglig har en bevisst holdning om at det er de voksne i barnehagen det kommer an på om barna opplever god omsorg og trygghet! Håpet er at dagens barn kan se tilbake og tenke at; «Ja, jeg hadde en god barndom og Tongjordet barnehage var en viktig del av den». Gjøvik kommune har gode hjemmesider, og der vil dere som foreldre finne relevant informasjon om kommunens tjenester, gå gjerne inn og utforsk vår egen hjemmeside også! Både barnas, personalets og foreldrenes stemmer kommer til syne i årsplanen. Foreldrene har bidratt gjennom foreldremøter, foreldresamtaler, uformelle møter, FAU-møter, SU-møter, brukerundersøkelser og drøftinger i barnehagen. Barna har bidratt gjennom samtaler med personalet om hva de liker å foreta seg i barnehagen, barneintervju og ved at personalet følger aktivt med og forstår barnas ytringer. Årsplanen er godkjent i SU og finnes også her: Med ønske om et godt barnehageår! Elisabeth Ranheim Henriksveen Styrer 3 Visjon for Gjøvik kommunes barnehager

4 SAMARBEID MED BARNAS HJEM «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling» (Barnehageloven 1 Formål, 1.ledd). «For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg» (Barnehageloven 4 Foreldreråd og samarbeidsutvalg). «To begrep i loven, forståelse og samarbeid, dekker ulike sider ved kontakten mellom barnehagen og foreldrene. Med forståelse menes gjensidig respekt og anerkjennelse for hverandres ansvar og oppgaver i forhold til barnet. Med samarbeid menes regelmessig kontakt der informasjon og begrunnelser utveksles. Spørsmål knyttet til barnets trivsel og utvikling og barnehagens pedagogiske virksomhet skal drøftes» (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver 2011, s.20) Foreldre og barnehagens personale har et felles ansvar for barns trivsel og utvikling. Det daglige samarbeidet mellom hjem og barnehage skal bygge på gjensidig respekt og anerkjennelse for hverandres ansvar og oppgaver for barnet. Spørsmål knyttet til barnets trivsel og utvikling og barnehagens pedagogiske virksomhet skal drøftes med foreldre» (Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik Kommune, s.11). Sitatene nevnt over er førende for vårt foreldresamarbeid. For oss i Tongjordet Barnehage innebærer det at barnehagen har forpliktelse til å møte barnas hjem med respekt og forståelse, og det daglige samarbeidet må bygge på gjensidig åpenhet og tillit. Det skal legges til rette for at foreldre skal ha reel medvirkning og innflytelse på barnets liv i barnehagen. Foreldreråd (alle foreldrene i barnehagen) og samarbeids-utvalg (representant fra foreldre, personalet og eier som vil være styrer) skal sikre foreldrene medvirkning på barnehagens samlede virksomhet. Foreldresamtaler og foreldremøter foregår to ganger i løpet av et barnehageår, i tillegg arrangerer vi ulike felles fester i løpet av året. Kontakten og samarbeidet i hverdagen er så viktig; for barnet, foreldre, personale og barnehagen. Si fra om forventninger, og gi tilbakemelding om det er noe som kan gjøres annerledes, si fra om ønsker og behov, drøft hverdagslige saker med oss og still spørsmål. Bruk formelle arenaer (møter og samtaler) og uformelle møteplasser (ved bringing og henting) i barnehagehverdagen! Vi ønsker i samarbeid med dere å gjøre dagene gode for barna i Tongjordet barnehage! 4

5 PEDAGOGISK ÅRSHJUL Nytt bhg-år med oppstart og observasjoner Evaluering og refleksjon av barnehageåret August Oppstartsamtaler med nye foreldre Foreldresamtaler Foreldremøte Gjennom året: 5 planleggingsdager 10 personalmøter Ledermøter Basemøter/ refleksjonsmøter Samarbeidsutvalget/ foreldrenes arbeidsutvalg Basene setter sammen grupper ut ifra barnas utvikling, modning og interesser Foreldremøte Foreldresamtaler Ny årsplan, med pedagogisk innhold og arbeidsmetoder for året Nytt år Jul Refleksjon og evaluering av innholdet og arbeidet i barnehagen 5

6 PEDAGOGISK GRUNNSYN Vårt menneskesyn bygger på likeverd, toleranse, respekt, anerkjennelse og medvirkning. Vi ser på barn som kompetente mennesker, mennesker som har et meningsfylt liv her og nå. Vi skal møte barn som subjekt; det betyr å møte den enkelte som et individ som kan forholde seg til seg selv, med rettigheter i forhold til egne tanker og følelse. (Schibbye og Bae). Å møte barn som subjekt er viktig for å legge grunnlag for medmenneskelighet og konstruktive relasjoner. Barn skal møtes som medmennesker, og ikke ut fra et mangel-perspektiv som fokuserer på hva de en gang skal bli. (Berit Bae) De ansattes arbeid skal preges av en anerkjennende holdning, de er kunnskapsrike, undrende og romslige voksne som tar barn på alvor. ( Pedagogisk plattform for de kommunale barnehagene i Gjøvik ) Dette er det grunnsynet vi skal jobbe etter i Tongjordet barnehage og som vil danne utgangspunkt for holdninger i arbeidet vårt, vårt valg av pedagogisk innhold og vårt vurderingsarbeid. PEDAGOGISK INNHOLD Barn er nysgjerrige, kreative og vitebegjærlige. Læring foregår i en relasjon, og kvaliteten i samspillet mellom barn og personalet er avgjørende for barnas læringsutbytte. Arbeidet i barnehagene skal preges av et personale med en anerkjennende væremåte, som er tilstede som med-undrende og med-oppdagende voksne. (Rammeplan). Personalet er spennende voksne å være sammen med, voksne som bryr seg om, lytter, ler, tar ansvar og er tydelige, som stiller mer spørsmål enn gir ferdige svar. Vi skal hjelpe barna til selv å finne svar. Barn har rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen. Det fysiske læringsmiljøet er en støtte i det pedagogiske arbeidet, og må formes slik at det inspirerer til aktivitet og utforsking. Lek er barnas hovedaktivitet og har egenverdi. Leken er en grunnleggende livs- og læringsform, og hverdagen i barnehagen skal være preget av lekende læring og lærende lek. ( Pedagogisk plattform for de kommunale barnehagene i Gjøvik ) 6

7 SATSNINGSOMRÅDE VÅRT KULTUR! Tur, dans, musikk, forming, estetikk vi tilfører det lille ekstra! Hver vår holder vi vår egen kunstutstilling et sentralt sted i Gjøvik by nå sist på biblioteket og kanskje det blir der våren 2016 også! Temaet i fjor var vennskap, og i år er temaet «Natur». I tillegg til de daglige aktivitetene gjennom året, får alle barna i barnehagen det lille, kreative kulturekstra. For dette barnehageåret er det: 1-og 2-åringene 3-åringene 4-åringene 5-åringene Folkeinstrumentrytmer med Stein Villa Bevegelsesglede i Campus Arena Barnedans med ballettpedagog Skrivedans FOKUSOMRÅDER Lek en grunnleggende livsform i barndommen! Språk mye mer enn bare prat! IKT kreativ bruk av digitale verktøy! Realfag se realfag i barnehagehverdagen! Mot mobbing voksne skaper vennskap! BASENE VÅRE Stjernegruppa Ignis og Aura Aqua og Terra 5-åringene 3- og 4-åringer 1- og 2-åringer 7

8 BASEBARNEHAGEN TONGJORDET BARNEHAGE Tongjordet barnehage er en basebarnehage som pr dd har fem baser. Vår basebarnehage er organisert ut i fra ønsket om å kunne ha fleksible løsninger med tanke på areal, voksne og barn. Alle barna har sin faste base som utgangspunkt for lek, aktiviteter og måltider - samtidig som de kan oppsøke spesialrom som bad, medietek/bibliotek, stjernerom, kjøkken, motorikkgang, tumlerom og temarom etter avtale med en voksen og alltid med en voksen tilstede. Rommene fungerer slik at de stimulerer til forskjellige leketyper (rommet som den tredje pedagog). Samtidig observerer vi barna i deres aktivitet for å finne ut om rommene fungerer etter intensjonen, og om de er tydelige nok for barna. Denne observasjonen legger vi til grunn hvis vi mener at vi bør endre et rom vi tar dermed hensyn til barnas interesser. De minste barna våre, 1- og 2-åringene, er på egne småbarnsbaser i en rolig og trygg atmosfære, der de følger sin egen rytme gjennom dagen. De har som Ignis og Aura samarbeid om tur- og aktivitetsgrupper med nabobasen. Alle barna hos oss har tilhørighet til en base; med faste voksne som har ansvar for sin base og smågrupper innad på basen. Vi legger vekt på at de voksne er tilstede sammen med barna, og at de observerer hva barna er opptatt av, og tar utgangspunkt i dette når de organiserer dagen. Disse observasjonene legger vi til grunn når vi vurderer temaer som basen eller gruppen skal jobbe videre med det vi kaller prosjektarbeid. 8

9 SMÅGRUPPER Barna blir daglig delt inn i smågrupper og størrelsen på gruppen kan variere fra 3 8 barn, alt ettersom hva vi skal gjøre. Hensikten med denne inndelingen kan være flere: - Skape mer ro og konsentrasjon for det enkelte barn i forhold til lek og aktivitet. - Fremme kontakt og stimulere til vennskap mellom barn. - La barn med sammenfallende interesser få leke/aktivisere seg sammen. - Trene på spesifikke områder som språk, motorikk og/eller sosiale ferdigheter. - Løse en felles oppgave og/eller fordype seg i et tema. Smågrupper settes sammen bevisst og planlagt på forhånd, eller det kan være ei gruppe som de ansatte oppretter i løpet av dagen og med utgangspunkt i det barna er opptatt av. Frileken gir muligheter for spontane grupper, og disse smågruppene dannes daglig og blir tatt vare på av medlekende og nysgjerrige voksne. Smågruppens varighet er forskjellig. Noen har en kort, tidsbegrenset periode og avsluttes samme dag, andre har varighet hele barnehageåret. HVORFOR SMÅGRUPPER? - For å sikre gode relasjoner mellom barn voksen og barn barn. - For å sikre at alle barn blir sett, hørt og forstått. - For at hele personalgruppa skal få brukt sine ressurser og videreutvikle sin kompetanse. 9

10 TURER Hver dag er det ei eller flere grupper med barn og voksne på tur i nærområdet. Enten vi er ved Mjøsas bredd, på Gjøvik Gård, ved Skibladnerbrygga, i Fjellhallen, i Hovdeskogen eller kjører buss opp til Øverby/Vindplassen, så handler det om å gi gode opplevelser sammen med gode venner. Om vinteren går vi på ski, bygger snømenn og aker i bakkene rund oss! Som de store filosofene Sokrates og Platon, snakker vi sammen om hva vi ser og opplever vi gjør oppdagelser underveis og filosoferer over tingenes tilstand. Vi lærer trafikkultur, vi utvikler motorikken, vi utforsker nye lekeområder og vi legger grunnlag for nye vennskap. Tur er en tradisjon i den norske kulturen, og vi er ute på tur uansett vær og føre! 10

11 LEK OG VENNSKAP I LEKEN KAN BARNET FINNE EN VENN Lek er en grunnleggende livsform og barn leker alle steder og til alle tider: under bord, bak dører, ute og inne. Barna kan leke alene eller sammen med andre og lekens kjennetegn er at deltagere i leken blir grepet av lekens innhold og samspillet når det er flere deltagere. Det kan være fysisk lek der deltagere klatrer, hopper, løper og lignende, eller lek med roligere aktiviteter og det kan være lek med mye lyd eller stille lek. Tanker og handlinger blir utført og sendt som signaler fra den ene til den andre og uante ting kan skje i lekens rom. Det viktigste for barn er å få leke, etter at de grunnleggende omsorgsbehov er dekket. Lek kan være morsomt, spennende, skummelt og forbudt. I leken er barnets mulighet til påvirkning og medbestemmelse stor og i leken får barna felles opplevelser og vennskap dannes. Leken gir barna et mangfold av erfaringer. Det er de voksnes ansvar å være tilstede i barns lek å forsikre seg om at alle som ønsker det, kan få delta i lek i barnehagen. Det er de voksnes ansvar å sørge for at barna får tid, rom, materialer og impulser til lek. LEK ER: Innlevelse Vennskap Tenke Lytte Grovmotorikk Selvstendighet Iakttakelse Fantasi Konfliktløsing Fleksibilitet Planlegging Hensyn Læring Språk Trygghet Finmotorikk Oppmerksomhet Fellesskap Identitet Kreativitet Begrepslæring Kjønnsroller Sanseinntrykk Normer/Regler Romopplevelse Fryd Kroppsoppfatning Løsrivelse/Frigjøring Glede 11

12 EN VENN ER: - Noen vi selv ønsker å være sammen med - Noen vi kan være sammen med over tid - Noen vi får en felles historie med - En som blir glad for å se meg og en jeg blir glad for å se. - Når venner blir borte savner vi dem - Venner er ikke utskiftbare - Venner kan leke sammen, være lei seg sammen, krangle og bli venner igjen - Vennskap er selvvalgt og barna må få mulighet til å vedlikeholde vennskap Vi vil at alle barna i Tongjordet barnehage skal oppleve at de har en venn. Det er de voksnes ansvar å se vennskap som vokser fram og legge til rette for at det kan vedlikeholdes. Det er også de voksnes ansvar å se de barna som ikke opplever at de har venner og støtte dem i å utvikle vennskap med andre barn. Kunstutstillingen vår i mai 2015 viste mangfoldet i barns vennskap og deres tanker rundt temaet, og en femåring sa det så fint; «Vennskap er å ikke såre hverandre» - eller som en annen femåring sa; «Jeg kjente ingen, men jeg likte at noen klemte meg og spurte om vi skulle leke samme». I den nasjonale kampanjemåneden i september mot mobbing var tema «Voksne skaper vennskap», og her hadde vi fokus på at vennskap forebygger mobbing og at voksne spiller en avgjørende rolle som brobyggere og rollemodeller. Det er viktig for barn og unge at alle voksne SER og BRYR seg. Vårt prosjekt gikk ut på at vi samlet ingredienser til ei vennskapsgryte, og spørsmålet var; «Dersom du skulle valgt ett ord som hovedingrediens i vennskapsgryta, hvilket ord ville du ha valgt? Ingrediensene samlet vi inn fra barn, foreldre, ansatte, barnehagesjefen, politikere, andre barnehager, ansatte på Rådhuset og resultatet ble vår egen vennskapsoppskrift som nå henger oppe i barnehagen! 12

13 OMSORG OG TILKNYTNING Rammeplan for barnehager påpeker at barn har rett til omsorg og skal møtes med omsorg (2006, s.29). Personalet skal handle omsorgsfullt overfor alle barn i barnehagen. Det krever at personalet har kunnskap om barn i forskjellige aldere og kan være lydhøre, nære og ha innlevelse med det enkelte barn i barnehagen. Omsorgen skal være framtredende i alle situasjoner i hverdagslivet. Omsorg handler om klær, mat, søvn, det handler også om nærhet i relasjoner og å bli sett. Barn som erfarer å få omsorg, lærer å gi omsorg. Barnehagelæreren har gjennom sin utdannelse tilegnet seg stor kompetanse på området omsorg og tilknytning, og sammen med fagarbeidere og assistenter sørger de for at barna i barnehagen føler seg sett, elsket og verdsatt i hverdagen. SPRÅK For oss i Tongjordet barnehage er riktig og variert språkstimulering en viktig del av barnas hverdag på vei mot et godt utviklet språk. Barnehagen må sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser. (Rammeplanen) Ved hjelp av språket lærer barnet å: Forstå og skape et bilde av virkeligheten Forstå seg selv og andre Mene noe om og handle i forhold til virkeligheten Uttrykk sine tanker og følelser Kommunisere og samtale Sett i forhold til disse punktene, ser vi at rik språklig kompetanse har ulike funksjoner i barns kommunikasjon med omverdenen, det gir barn mulighet til å formidle til omverdenen hvem det er. Gjennom språket kan barn sette ord på sine følelser, behov og tanker. Den nonverbale kommunikasjon er likeså viktig form for språk som det verbale vi må tyde kroppens språk i form av blant annet ansiktsmimikk. Vi ønsker å skape et språkstimulerende miljø for alle barna i barnehagen ved hjelp av samtaler, høytlesning, tekstskaping, spill, dramatisering, sanger, rim og regler. Flere steder i barnehagen er det synliggjort bokstaver, tall, symboler, forskjellige bilder og bruk av konkreter som dyr, figurer, biler og lignende. Vi deler inn i smågrupper og legger til rette for at alle barn får bruke språket sitt i møte med andre barn og voksne. Når den voksne er en aktiv forteller og en god lytter, inspireres barna til selv å fortelle. Med fokus på humor, varme og latter, skapes et godt miljø for riktig språkutvikling. 13

14 RELAFAG Kunnskapsdepartementets strategiplan «Tett på realfag» og det faktum at Gjøvik Kommune er en realfagskommune, synliggjør at barnehagene er blitt et tydeligere satsningsområde i å jobbe med fagområdet «Antall, rom og form». I barnehagen har vi gode tradisjoner for å ta med og snakke med barn om fenomener rundt oss, vi setter ord på det vi gjør, enten det er å dele ett eple i 4 biter, telle antall barn som er her og hvor mange vi skulle ha vært eller snakke om formen på skiltene når vi går på tur. «Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, og gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barn sin matematiske kompetanse». Rammeplan s 48. TRAFIKKSIKKER BARNEHAGE Gjøvik er nå en trafikksikker kommune og i den forbindelse er også barnehagene trafikksikre barnehager. Vi har utarbeidet en veileder i trafikkvett til bruk for foreldre og ansatte, og den ligger ute på hjemmesiden vår. Barnehagen har fokus på trafikksikkerhet på våre turer, som tema i samlingsstunder og førskolegruppa følger Trygg Trafikk sitt trafikksikkerhetsopplegg med «Tarkus» - barnas trafikkvenn I tillegg vil temaet være oppe på høstens foreldremøte. SKRIVEDANS De eldste barna i barnehagen deltar på skrivedans eller hvordan frie bevegelser blir til konkrete linjer! Her lærer barna forberedende skrivebevegelser, samtidig som de venner seg til å se og leke med former og farger. Skrivedans er en sansestimulerende aktivitet, den øver opp konsentrasjonsevnen og det legges spesielt vekt på å trene opp den sosial-emosjonelle utviklingen der barna utvikler et positivt selvbilde. MINIRØRIS Jevnlig inviterer vi til minirøris inne på torget eller på en avbasene. Denne aktiviteten er et lekfullt program rettet mot barn, og den gir oss voksne en god mulighet til å observere barns motoriske utvikling samtidig som det er morsomt og humørskapende! Vi mener at god motorikk henger sammen med en god språkutvikling. FELLESSAMLING Hver fredag er det fellessamling for alle de fem basene, og det skjer på torget. Denne samlingen er det basene selv som har ansvar for, og gjennomføringen går på rundgang mellom basene. 1- og 2-årsbasene deltar lite på disse samlingene før jul da vi mener at noen av de yngste barna kan oppleve samlingen som litt for overveldende, med mange barn og voksne. Etter jul kan de eldste barna delta, hvis vi ser at de har glede av dette. Fellessamlingen er ellers en viktig arena til å samles i hjertet av barnehagen og oppleve samhold, glede, humor og tilknytning til hele barnehagen vi ser utover den enkelte base! 14

15 BARNS MEDVIRKNING Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Dette handler om å gi barn retten til å gi uttrykk for sine tanker og meninger og at de møter anerkjennelse for sine uttrykk. Barna skal være med på å fylle dagen med det de ønsker. De voksne setter rammene rundt de ulike aktivitetene og barna får medvirke innenfor rammene. Når vi jobber med prosjekter vil innholdet i prosjektene i stor grad bygge på barns interesser og erfaringer. Vi tror på barnas evner og interesser og vet at hvis vi er åpne og lyttende i samværet med barna vil det innebære en forskjell i hverdagen for det enkelte barn. Barnehagen skal være et miljø hvor ulike individer og ulike kulturelle ytringer møtes i respekt for det som er forskjellig. (Rammeplanen) PROSJEKTARBEID I barnehagen vår arbeides det med små og store prosjekter gjennom hele året. De voksne blir kjent med barna, observerer de og ser hva de er opptatt av og interessert i. Dette er utgangspunktet for å jobbe videre i prosjekt, og vi ser at det er en god arbeidsmåte for å møte barns nysgjerrighet på. Både hos de små og store barna. DOKUMENTASJON Barns opplevelser og læring, og personalets arbeid, gjøres synlig gjennom dokumentasjon. Vi dokumenterer prosesser, det som skjer i barnehagen og arbeidet i prosjektgruppene våre. Vi bruker bilder, tekst, tegninger, forskjellige formingsprodukter og film til dokumentasjon. Disse dokumentasjonene gjøres synlig i barnehagen slik at både barn, foreldre og andre besøkende kan se dem. PEDAGOGISK DOKUMENTASJON Forskjellige observasjoner, praksisfortellinger og dokumentasjoner blir tatt med på refleksjonsmøter der personalet diskuterer og reflekterer over de valg og strategier som ble tatt underveis. Vi stiller hverandre spørsmål og deler erfaringer som vi tar med oss videre. Dokumentasjonen går da over til å bli pedagogisk dokumentasjon og vi får da et faglig fokus på hvordan vi jobber i barnehagen. Dette er en arbeidsmåte å bruke dokumentasjon på, slik at den gis pedagogisk verdi. 15

16 IKT OG DET ETISKE PERSPEKTIV IKT står for informasjons- og kommunikasjonsteknologi, og vi ønsker å fokus på dette området. Som en følge av dette vil vi at barna skal få erfaringer med bruk av digitale verktøy på nye måter. Vi ønsker at barna lærer «nettvett», og det er viktig for oss at barnehagen gjennom arbeid med IKT blir en arena for sosial utjevning og en kilde til nye lekeerfaringer. Vi benytter jevnlig våre 5 ipad og 5 ipod på alle basene, i tillegg bruker vi også vår Smartboard (interaktiv tavle) som står på medieteket/biblioteket. Smartboard er en stor berøringsfølsom skjerm der man kan styre internett eller de ulike tekst, spill- og bildeprogrammene med en tilhørende spesiell «penn» eller med en finger. Rundt bruken av ipad ser vi at det skjer god, sosial samhandling og språktrening. Her er de ansatte bevisst sin rolle som voksne, slik at alle skal få mulighet til å gjøre seg kjent med IKT-verktøyene og få basiskunnskaper. Med alle disse mulighetene er det også viktig at vi ikke glemmer det etiske perspektivet rundt vår egen og barnas bruk av disse verktøyene: «Teknologien gir uante muligheter og gleder. Men den fører også til at man som forelder, eller ansatt i skole og barnehage, må ta andre hensyn enn tidligere. Vi må stille flere spørsmål for å beskytte barna våre, og ta flere forholdsregler for å være sikre på at ikke uvedkommende får tak i bildene. Vi må også føle oss trygge på at det vi som voksne gjør med bildene av barna i dag, ikke vil kunne stille dem i forlegenhet og skaper vonde følelser når barna vokser til og blir ungdommer og siden voksne. For bildene og filmsnuttene som legges ut på nettet i dag, vil kunne møte oss alle i fremtiden». Teksten over er hentet i fra heftet «I beste mening» som er utgitt av Datatilsynet. Under tilstelninger som for eksempel Luciafeiring i barnehagen har vi derfor valgt å henstille alle besøkende til å ikke ta opp film eller fotografere barna. Dette for å ivareta barnas personsikkerhet, og hindre bildene i fra å havne på nett, Facebook eller i andre sosiale medier. Teknologi påvirker hvordan barn lever, leker og lærer, og det er vår oppgave som voksne å lære dem å bruke nettvett! IKT kan være et godt supplement til barnehagens arbeidsmåter, tilby barn nye uttrykksformer og ikke minst støtte barnas læring og utvikling. 16

17 NETTVERKSARBEID For å utvikle oss videre, må vi se framover og ta inn over oss ny forskning innen barnehagefeltet. Vi velger å jobbe i nettverk med andre barnehager og Gjøvik Skole for å få til dette, og vi ser at andres praksis tilfører oss ny kunnskap! For 8. året på rad er vi i nettverk med Skonnordtjernet (Snertingdal), Sopp (Studentbarnehage) og Fredvika (Steinerbarnehage). Temaet vi fokuserer på i år er realfag og hvordan vi jobber med et i barnehagen. Tidligere temaer er barns språkutvikling, rammeplan og mot mobbing for vennskap. Noen problemstillinger vi reflekterer over under sistnevnte tema er: Hva er forskjellen på humor og ironi? Hva gjør vi for at de yngste barna skal bli integrert og en del av fellesskapet? Hvilke utfordringer observerer vi i samspillet mellom barna? Hva gjør vi for å støtte opp om barns vennskap? Hva innebærer ordet selvfølelse for oss? Hva kjennetegner foreldresamarbeid av høy kvalitet? Hva gjør en voksen som er en god rollemodell? SAMARBEID MED GJØVIK SKOLE Stjernegruppa! De eldste barna i barnehagen er i en egen førskolegruppe og målet her er å skape en felles opplevelsesarena for de eldste barna. En arena for spennende turer, nye opplevelser og god bearbeiding i etterkant i form av tekstskaping, samtaler og prosjektarbeid. Førskolegruppa har også et godt samarbeid med Gjøvik Skole, der målet er å lette og trygge overgangen for barnehagebarna på veien til skolen. Slik blir skolen kjent med barna våre før de blir skolebarn, og samtidig blir ungene våre trygge til skolestart. Prosjektet går ut på at vi får besøk av de barna som gikk i Tongjordet i fjor de kommer tilbake og forteller hvordan de har det nå, samt at de leker sammen med førskolebarna. I tillegg kommer 4. trinn til barnehagen for å ha lese- og mattestunder med barnehagebarna; et skolebarn leser en bok for 1-2 barnehagebarn. Disse 4. trinnselevene vil bli faddere til neste år og knytter på denne måten en begynnende kontakt med barnehagebarna. Vi ser at dette er fin lesetrening for skolebarna og at det fremmer trygghet fram mot skolestart. Vi har jo noen barn som ikke skal begynne på Gjøvik Skole, og for de - og de som begynner på Gjøvik Skole - kommer vi på et uformelt besøk til den skolen de skal begynne på. I løpet av barnehageåret gjennomfører vi felles personalmøter med Gjøvik Skole, der vi drøfter de aktuelle temaene, og gjennom å være ulike enheter - men med et felles barnesyn - har vi blitt kjent med hverandres tenkemåter og dratt lærdom av hverandres kunnskap 17

18 RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE Aktivitet Tidspunkt Ansvarlig Informasjon om rutiner for overgang fra Styrer barnehage til skole står i barnehagenes årsplan Annonse i avisene om innskriving på skolen November Skoleadministrasjon Annonsen om skolens innskrivingsdatoer henges opp i den enkelte barnehage Innskrivingskveld for foreldre Utfylling av skjema og informasjon om skolen I tilfeller der barnehagen og foreldrene mener det er nyttig med tillegginformasjon for å kunne tilrettelegge for en god skolestart, tar barnehagen kontakt med skolen. Barnehagen besøker det enkelte barns skole (uformelt); går veien dit, ser på/leker i skolegården e.l Bli-kjent-dag/dager på skolen Barnet får skriftlig invitasjon fra skolen Barnet får hilse på sin fadder Skolens ledelse er tilstede for foreldre som ønsker samtale om eget barn Ved behov for ytterligere informasjon fra barnehagene, kan skolen i samråd med foreldrene ta kontakt med den aktuelle barnehage for samtale November November 1.mars Vår Mai/Juni Etter skolestart Styrer Rektor Styrer Styrer Pedagogisk leder Rektor Kontaktlærer Kontaktlærer Barn med spesielle behov/nedsatt funksjonsevne; Barnehagen avtaler sammen med foreldre Innen overgangsmøter med skolen og eventuelt 1.november samarbeidspartnere Utsatt skolestart; søknad diskuteres med foreldre Innen og eventuelt henvises til PPT for vurdering Søknad om utsatt skolestart skal sendes skolekontoret 1.november Innen 1.februar Styrer Styrer Foreldre 18

19 KULTURÅRET I TONGJORDET BARNEHAGE Nytt barnehageår Sommerferie Oppstart Sommerfest August Bli kjent. Trygghet og vennskap Brannvernuke Vårfest 17. mai Ruskendag September Forming og estetikk Påske og påskefrokost April Forut-prosjekt Barn i andre land Eksperimentering og forskning Oktober Høsttakkefest Forming og estetikk Karneval og fastelavn Februar Eventyr og sagn Juletrefest Nytt år 1. des Tenning av julegran Advent Lucia Nissefest 19

20 VÅR PROGRESJONSPLAN INNENFOR RAMMEPLANENS FAGOMRÅDER 1-2 åringene 3-4 åringene 5-åringene Trygghet Eventyr Tilhørighet Rim og regler Sanger Sanger Rim og regler Snakke i setninger Enkle eventyr Kommunisere med Samlingsstund andre i lek Kommunikasjon Uttrykke følelser barn barn og barn voksne Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form Minirøris Turer Motorikk Kroppsbeherskelse Bevegelsessanger Håndvask før måltider Erfare ulike materialer og teknikker Formingsgrupper Besøk av Stein Villa med ulike instrumenter Ute i all slags vær Årstidene Søppelsortering: kaste bleie selv Empati Vennskap Ulikheter likheter Forut- prosjekt Turer i nærmiljøet Rim og regler Sanger Turer Grovmotorikk: klatre, krype, hoppe, rulle, åle Finmotorikk: blyantgrep, klippe Hygiene: håndvask Øve på påkledning Ulike teknikker og materialer Farger Etterarbeid fra turer Rikskonsert Besøke utstilling Barnedans Årstidene Kjenne til noen plantefugle- og dyrearter Ute i all slags vær Undre seg, utforske Søppelsortering Det er lov å være forskjellige Kunne vise empati Få litt kunnskap om ulike høytider Forut- prosjekt Bli kjent med byen vår Gjøvik: biblioteket, Gjøvik gård, Glassverket osv Fellesskap Telle til 10 Ulike former: firkant, trekant og sirkel Ulike størrelser Konstruksjonslek Kjenne til nærmiljøet Skrivedans Bokstaver/ lyder Smartboard og Ipad Brettspill Språkbok/ arbeidsbok Lage egne eventyr og fortellinger Språksprell Trivselssamtaler Meg selv Kroppen min Matlaging Turer Dans og sangleker Sykling Ski og skøyter Meg selv Følelser Ulike verktøy og materialer Etterarbeid fra turer Musikk og dans Skrivedans Besøk Vitensenteret Grønnsakhage Søppelsortering Eksperimenter og forsøk Været Gjenbruk Samtaler Filosofiske samtaler Rett og galt Forut- prosjekt Vennskap Gatebarnasfar Besøk Miljøskolen Besøk Vitensenteret Kino Stolpejakt Skolebesøk Nødetater Trafikksikkerhet Dato, måned og årstall Spill Konstruksjonslek Borddekking Smartboard og Ipad 20

21 PERSONALET NAVN STILLING Elisabeth Ranheim Henriksveen Styrer Bente Knutsen Assisterende styrer Kari Anne Grønstad Pedagogisk leder Mari Snoen Pedagogisk leder Helene Torneby Pedagogisk leder Blir besatt feb-16 Pedagogisk leder Kemila Samsonstuen Pedagogisk leder Lill Kristin Øyen Mathisen Pedagogisk leder Birgit Brennhagen Pedagogisk leder Ingvild Skreden Andersen Pedagogisk leder Sonja Myhre Pedagogisk leder Kine Stensrud Pedagog Anne J. Skjerva Barnehagelærer Mari Cathrine Brostuen Hagen Barnehagelærer (vikar) Annika Skaugerud Barne- og ungdomsarbeider Gunhild Schjørlien Barne- og ungdomsarbeider Karoline Mathisen Barne- og ungdomsarbeider Vivian Karlsen Barne- og ungdomsarbeider Linn Tona Carlsen Barne- og ungdomsarbeider Yllka Begu Frydenlund Barne- og ungdomsarbeider Stian Grønsås Barne- og ungdomsarbeider (vikar) Elizaveta Maksimova Pedagog (vikar) Elisabete Martins Pedagog (vikar) Nawroz Borhan Assistent Anita Holland Assistent Hege Hansen Assistent (vikar) Anita Seierstad Assistent (vikar) Thomas Engh Assistent (vikar) Surat Khontho Rengjører Trond Bjørkvold Vaktmester 21