KMVA 8728 Klager AS. Ingress: KMVA 8728 Klagenemndas avgjørelse av 26. oktober 2014 Klager AS, org. nr. xxx xxx xxx

Transkript

1 KMVA 8728 Klager AS Ingress: KMVA 8728 Klagenemndas avgjørelse av 26. oktober 2014 Klager AS, org. nr. xxx xxx xxx Klagedato: 15. mai 2015 Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen. Saken gjelder: Skjønnsmessig etterberegning av uttaksmerverdiavgift knyttet til bygg i egenregi samt etterberegning av utgående merverdiavgift på bakgrunn av interessefellesskap Samlet påklaget beløp inkl. renter utgjør kr Stikkord: Uttaksmerverdiavgift - kjøp og salg, herunder oppføring av bygg i egenregi - omfanget av uttaksplikten - alminnelig omsetningsverdi Utgående merverdiavgift - alminnelig omsetningsverdi - interessefellesskap Bransje: Eiendomsutvikling Mval.: 18-1 nr. 1 bokstav b 3-26, 4-4, 4-9 Skatteetaten.no: Skjønnsfastsettelse og endring Uttaksmerverdiavgift 0

2 Innstillingsdato: 28. september 2015 KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT Avgjørelse i møte 26. oktober 2015 i sak KMVA 8728 Klager AS. Skatt x har avgitt slik I n n s t i l l i n g: Klager AS, org.nr. xxx xxx xxx (heretter Klager eller Selskapet), ble stiftet 20. februar 2004 og er registrert i Enhetsregisteret med næringskode utvikling og salg av egen fast eiendom. Virksomheten er registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra og med 6. termin Selskapet driver virksomhet med eiendomsutvikling og bygger kun i egenregi der det kjøpes tomter med utbyggingspotensiale. Det kan dreie seg om næringsbygg som konverteres til boliger, eller tomter der det bygges fra grunnen av. Videre har Klager to heleide datterselskaper som selskapet yter både prosjektledelse og administrative tjenester til. På bakgrunn av bokettersyn for perioden fattet skattekontoret den 19. mars 2015 vedtak om etterberegning av merverdiavgift, tilleggsavgift og renter. Vedtaket ble av Selskapets fullmektig, advokatfirmaet A AS, (heretter Klager), påklaget i brev av 15. mai Klagen er rettidig. Påklaget beløp inkl. lovpålagte renter er kr Det er beregnet renter i samsvar med skattebetalingslovens regler. Det vises til vedtaket. Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten eller tatt ut søksmål i saken. Skattekontorets innstilling har vært forelagt Klager som har kommentert denne i brev av 11. september Merknadene er innarbeidet i innstillingen. 1

3 Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen: Dok. nr. Dokument Dato 1 Bokettersynsrapport Varsel om etterberegning Tilsvar fra klager Vedtak Klage over vedtak Oversendelse av innstilling til Klager Kommentarer til innstilling Klagen gjelder Klagen omfatter følgende forhold: 1. Etterberegning av merverdiavgift ved utførelse av tjenester for datterselskap, herunder en vurdering av beregningsgrunnlaget (interessefellesskap). 2. Etterberegning av merverdiavgift ved uttak av tjenester i egen regi, herunder en vurdering av beregningsgrunnlaget for denne. Spørsmålet i saken gjelder skjønnsmessig fastsettelse av omfanget av uttaksplikten, jf. mval samt fastsettelse av den alminnelige omsetningsverdien på de tjenestene som skattekontoret anser som uttakspliktige. Dette gjelder så vel satsen for beregning av uttaksmerverdiavgift etter mval. 4-9, som grunnlaget for beregning av utgående merverdiavgift ved fakturering til datterselskapene etter mval Sakens faktum Fra vedtakets punkt 1 hitsettes: "1. Faktum Klager AS ble stiftet 20. februar 2004 og er registrert i Enhetsregisteret med næringskode , utvikling og salg av egen fast eiendom. Virksomheten er registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra og med 6. termin Selskapet driver virksomhet med eiendomsutvikling og bygger kun i egenregi. Klager AS kjøper tomter med utbyggingspotensiale. Det kan dreie seg om næringsbygg som konverteres til boliger, eller tomter der det bygges fra grunnen av. Etter at Selskapet har funnet en aktuell byggetomt, skisserer de prosjektet og inngår kjøpsavtale med tomteselgeren. En ekstern arkitekt engasjeres på prosjektet, deretter sendes det søknad til kommunen for byggetillatelse. Klager AS bruker hovedsakelig søsterselskapet, Selskap 1 AS som totalentreprenør på prosjektene sine. Klager AS har to heleide datterselskaper, Selskap 2 AS og Selskap 3 AS. Selskap 2 AS ble stiftet den 3. juli 1995 og er registrert i Enhetsregisteret den 15. august1995. Selskap 3 AS er stiftet den 28. februar 2012 og er registrert i Enhetsregisteret den 26. mars Det er 2

4 ingen ansatte i datterselskapene. Klager AS yter både prosjektledelse og administrative tjenester til datterselskapene. Klager AS har fire ansatte, hvorav en er daglig leder, to er prosjektledere og en er salgs- /markedsansvarlig. Deres arbeidsoppgaver er følgende: Daglig leder B: Leter etter potensielle tomter for utvikling Koordinering Avholdelse av prosjektledelsesmøter, økonomioppfølging Innhente tilbud og forhandle med bankene Prosjektlederne C og D (sistnevnte ansatt siste kvartal 2012): Ansvar for den daglige oppfølgingen av prosjektene samt prosjektrapporter Salgs- og markedsansvarlig E: Jobber ikke direkte med salg Jobber med oppfølging av megler når dette trengs Jobber tett mot prosjektlederne og markedsfolk for å skape salgbare leiligheter i forkant av salgsstart. I Klager AS er det ført timelister som viser hvor mye hver enkelt ansatt har jobbet på det enkelte prosjekt. Selskapet har i kontrollperioden beregnet uttaksmerverdiavgift av sitt eget arbeid i virksomheten, som de mener omfattes av uttaksplikten for egenregi i henhold til timelistene. Klager AS hadde gjennomsnittlig administrasjonstid på 51 % på årsbasis på bedriftsnivå i kontrollperioden ( ). I følge det som er innrapportert utgjør daglig leders uttakspliktige arbeid 24 % i 2011, 1 % i 2012 og 0 % i Den resterende delen av arbeidstiden er angitt å være interntid. Klager AS har ut fra en kost-nytte-vurdering ikke krevd fradrag for inngående avgift på sine kostnader pådratt i forbindelse med uttakspliktig og avgiftspliktig virksomhet. Gjennomgang av regnskapet i kontrollperioden viser at Klager AS har priset sine tjenester forskjellig, slik at beregningsgrunnlaget for merverdiavgift ikke er identisk for samme typer tjenester. Selskapet har benyttet et grunnlag for å beregne uttaksmerverdiavgift og et annet grunnlag for beregning av merverdiavgift ved fakturering til datterselskapene. I og med at Selskapet bygger i egenregi, er den eksterne omsetningen begrenset. Som grunnlag for beregningen av uttaksmerverdiavgift har Selskapet benyttet lønnskostnader pluss 75 % påslag. Ved fakturering for prosjektledertjenester til datterselskapet Selskap 3 AS i 2012 er beregningsgrunnlaget for merverdiavgift lønn med tillegg av feriepenger og arbeidsgiveravgift pluss et påslag på 6 %. 3

5 Klager AS har endret grunnlaget for beregning av merverdiavgift ved fakturering til datterselskapene i Det er fra dette tidspunkt benyttet en timepris på kr 650. På oppfordring fra skattekontoret har regnskapsfører F opplyst at prisen er bestemt i samråd med revisor, og at det var den prisen Selskapet mente var riktig. I tillegg har Selskapet i 2012 og 2013 sendt tre fakturaer til Selskap 4 AS. På alle fakturaene er det benyttet en flat timesats på kr Klager AS har altså ikke differensiert prisen etter typer oppgaver eller etter hvem som har utført dem." Skattekontorets vedtak og begrunnelse Det siteres fra skattekontorets vedtak punkt 7: "7. Endring oppsummering Klager AS driver uttakspliktig virksomhet med bygging i egen regi. Grunnlaget for beregning av uttaksmerverdiavgift skal tilsvare alminnelig omsetningsverdi, jf. mval og 4-9. Timeprisen Selskapet har basert seg på ved omsetning til datterselskaper er for lav, slik at tjenester omsatt til disse selskapene ikke er tilstrekkelig avgiftsberegnet, jf. mval. 3-1 og 4-4. Vi er samtidig av den oppfatning at egen regi tjenestene ikke er uttaksberegnet i tilstrekkelig omfang, jf. mval og 4-9. Klager AS har ikke ført til fradrag inngående avgift på kostnader knyttet til avgiftspliktig aktivitet, jf. mval. 8-1 og 8-2. På bakgrunn av de avdekkede forhold etterberegner vi utgående avgift / uttaksmerverdiavgift med kr relatert til virksomhet med bygging i egen regi samt utførelse av tjenester for nærstående selskap. I tillegg øker vi inngående merverdiavgift på kostnader som er pådratt i forbindelse med uttakspliktig og avgiftspliktig virksomhet med kr Endring merverdiavgift: " Rapportens avsnitt Utgående avgift Inngående avgift Totalt Ikke fakturert til Selskap 2 AS i perioden for administrasjonsarbeid Fakturert til Selskap 3 AS i Fakturert til Selskap 2 AS og Selskap 3 AS i B Forslalg om endring i innrapportert uttak E Avvik uttaksberegnet på prosjekt Forslag til fradrag for inngående merverdiavgift og ny fordelingsnøkkel Innleid personell Netto avgiftsendring Sum Vedrørende begrunnelsen for skattekontorets vedtak om etterberegning av utgående merverdiavgift siteres følgende fra punkt 5: 4

6 "5. Skattekontorets vurdering 5.1 Beregningsgrunnlaget alminnelig omsetningsverdi Beregningsgrunnlaget for merverdiavgift ved uttak av varer og tjenester er alminnelig omsetningsverdi for tilsvarende varer og tjenester, jf. Mval Det samme gjelder der det foreligger interessefellesskap mellom leverandør og mottaker, jf. Mval. 4-4, feks ved fakturering mellom morselskap og datterselskap. Klager AS driver virksomhet med bygging i egen regi. Selskapet har dermed plikt til å beregne uttaksmerverdiavgift på arbeidsoppgaver som omfattes av mval. 3-26, som byggeledelse, byggeadministrasjon og annen administrasjon av slike arbeider. Tjenester som gjelder selve salget av prosjektene samt rent internadministrative gjøremål skal holdes utenfor uttaksberegningen. Som uttaksgrunnlag ved innberetningen av egenregiarbeid til skattekontoret har Selskapet benyttet lønnskostnader med 75 % påslag. Klager AS har i kontrollperioden også ytt tjenester til sine datterselskaper Selskap 2 AS og Selskap 3 AS. Både morselskapet og datterselskapene driver virksomhet med utvikling av eiendom for salg. Det er ingen ansatte i datterselskapene, slik at tjenester knyttet til administrasjon og prosjektledelse kjøpes inn fra Klager AS. I 2012 har Selskapet fakturert Selskap 3 AS for prosjektleder- og administrasjonstjenester. Fakturabeløpet er fremkommet ved å bruke lønnskostnader inkl. feriepenger og arbeidsgiveravgift med et påslag på 6 %. I 2013 har Klager AS endret grunnlaget for beregning av merverdiavgift ved fakturering av prosjektledelse og administrative tjenester til datterselskapene. Fra dette tidspunktet er det benyttet en timepris på kr 650. Klager AS har i kontrollperioden også sendt tre fakturaer til Selskap 4 AS. Fakturaene gjelder tjenester utført av ansatte i Klager AS i forbindelse med en rettssak Selskapet var involvert i. I tillegg til avholdelse av møter består arbeidet blant annet i gjennomgang av fakturaer, regnskap, økonomi og saksdokumenter. Ved faktureringen er det benyttet en timepris på kr Prisen er ikke differensiert etter oppgaver eller ansatte. På spørsmål fra skattekontoret om hvorfor timeprisen overfor Selskap 4 AS er vesentlig høyere enn overfor Selskap 2 AS og Selskap 3 AS, fikk vi følgende svar: "Når det gjelder Selskap 4 var det svært spesielle omstendigheter som gjorde at timeprisen her var såpass høy. Vi hadde her en annen medeier som var ett konkursbo. Dette konkursboet var forvaltet av ett advokatfirma i Y som fakturerte helt andre timepriser enn hva vi bruker på ting nede i X. For at det skulle bli likevekt mellom partene avtalte vi derfor denne timeprisen. Det var i hovedsak mine timer som her ble fakturert og det var veldig mange timer i forbindelse med en rettsak som selskapet var gjennom." Under kontrollen ba skattekontoret Selskapet om å foreta en ny vurdering av timeprisen, da skattekontoret mente at kr 650 virker lavt i forhold til Selskapets lønnsnivå. En timepris i denne størrelsesorden er også lavere enn det uttaksgrunnlaget Selskapet har benyttet. Daglig leder B har revurdert timeprisen og sagt følgende i mail av : 5

7 "Vi har nå tatt en ny vurdering av timesatsen. Vi har lagt inn total lønnskostnad og driftskostnad i 2013 og kommet frem til en timekostnad på 700 kr. Dersom vi legger inn ca 21% avkastning på dette kommer vi til i underkant av 850 kr. Vi har bestilt konsulenttimer fra ett lokalt firma i Fredrikstad som ligger på ca samme nivå. Dette var da en seniorkonsulent. Vårt beste anslag på timesats blir derfor 850 kr." Tabellen under er satt opp av B. Ansatte Pr ansatt Pr time Lønnskost Driftskost Sum kost 700,84 Med fortjeneste 0,21 849,41 Skattekontoret har satt opp tabell for 2011 og 2012 etter samme fremgangsmåte som Selskapet har benyttet i 2013 og med samme fortjeneste påslag. Dette ga følgende resultat. Ansatte Pr ansatt Pr time Lønnskost Driftskost Sum kost 772,14 Med fortjeneste 0,21 935,83 Ansatte Pr ansatt Pr time Lønnskost Driftskost Sum kost 806,46 Med fortjeneste 0,21 977,43 Skattekontoret varslet Selskapet om at vi likevel vurderer å legge til grunn en timepris på kr 850 som et uttrykk for alminnelig omsetningsverdi i hele kontrollperioden, selv om tabellen over viser at denne beregningsmåten ville ha gitt en høyere timepris i 2011 og Lønnskostnadene ligger omtrent på samme nivå i 2011 og 2012 som i 2013, se tabell under: Lønnskostnader ihht. Regnskap Skattekontoret varslet videre om at vi vurderer å benytte samme timepris som beregningsgrunnlag både for utgående merverdiavgift ved utfakturering til datterselskaper og som grunnlag for uttaksberegning av tjenester med bygging i egen regi, jf. Mval. 4-4 og 4-9. Vurderingene og hensynene knyttet til begrepet "alminnelig omsetningsverdi" er de samme i begge bestemmelser. 6

8 Skjønnsgrunnlaget Hovedregelen og utgangspunktet for hva som er beregningsgrunnlaget for merverdiavgift, er det vederlaget avgiftssubjektet oppnår for den avgiftspliktige omsetningen, jf. Mval Der det foreligger interessefellesskap mellom leverandør og mottaker, og dette interessefellesskapet må antas å føre til en annen fastsettelse av vederlaget enn om interessefellesskapet ikke hadde foreligget, kan beregningsgrunnlaget ikke settes lavere enn alminnelig omsetningsverdi, jf. Mval I dette tilfellet skjer det en omsetning av tjenester fra morselskap til datterselskaper, følgelig mellom parter med interessefellesskap. Dersom det foreligger interessefellesskap, og det kan konstateres at vederlaget er satt lavere enn den alminnelige omsetningsverdien, må det kunne hevdes å foreligge en presumsjon for at vilkåret for å tilsidesette avgiftsberegningen er til stede. Selskapet har bevisbyrden for at et lavere vederlag skyldes andre forhold enn interessefellesskapet med mottakeren av tjenestene. Klager AS omsetter tjenester knyttet til administrasjon og prosjektledelse til sine datterselskaper. Fram til 2013 fremkommer fakturabeløpet i denne sammenheng ved å kalkulere lønnskostnader inkl. feriepenger og arbeidsgiveravgift med et påslag på 6 %. Den noe høyere timeprisen på kr 650 som benyttes fra 2013, har Klager AS kommet fram til i samråd med revisor og utgjør den prisen Selskapet mener er riktig. Spørsmålet er om vederlaget ved fakturering av tjenester til datterselskapene, og dermed beregningsgrunnlaget for utgående avgift, er satt lavere enn alminnelig omsetningsverdi, jf. Mval Klager AS anfører at skattekontoret ikke kan legge til grunn beregningen av timepris basert på Selskapets kostnadsnivå. Det hevdes at bakgrunnen for beregningen var at skattekontoret mente at alminnelig omsetningsverdi ikke var å finne. Selskapet viser til at det i kontrollperioden har vært benyttet lønn pluss 75 % påslag som er uttykk for alminnelig omsetningsverdi. Denne beregningen kan ikke settes til side, da den er i tråd med forvaltningspraksis. Skattekontoret skal bemerke at beregningsmetoden lønn pluss 75 % påslag relaterer seg til uttalelser knyttet til uttak av egne arbeider på bygg, hvor lignende tjenester ikke omsettes til andre, jf. Skattedirektoratets fellesskriv av 8. februar Det er uttalt at Klagenemnda for merverdiavgift normalt ikke har godtatt et merverdiavgiftsgrunnlag som er lavere enn lønn pluss 75 %, jf. Ot.prp. nr. 59 ( ) side 33 og MVAhåndboken 2014 side 365. Prisen som settes som beregningsgrunnlag skal uansett være gjenstand for en konkret vurdering i forhold til om den gir uttrykk for virksomhetens alminnelige omsetningsverdi, jf. Mval. 4-4 og 4-9. I dette tilfellet omsetter dessuten Klager AS tjenester knyttet til administrasjon og prosjektledelse til datterselskaper. Kontrollen har avdekket at den opprinnelige timeprisen på kr 650 overfor datterselskapene ikke dekker Selskapets kostnader, jf. Tabellene på side 8 og 9 og skattekontorets beregningsmodell, der det også er tatt hensyn til den ikke avgiftspliktige delen av virksomheten, jf. Vedlegg nr. 2 til vedtaket. Det har formodningen klart mot seg at en uavhengig leverandør ville ha benyttet en omsetningspris overfor kunden som innebærer at kostnadene overstiger inntektene. Skattekontoret legger etter dette til grunn at vederlaget på kr 650 per time for tjenester knyttet til administrasjon og prosjektledelse er lavere enn alminnelig omsetningsverdi. 7

9 Timeprisen anvendes generelt overfor datterselskapene og er fremkommet ved å konferere revisor. Det er ikke godtgjort at størrelsen på timeprisen skyldes andre forhold enn interessefellesskapet i konsern. På bakgrunn av det ovenstående har skattekontoret kommet til at Selskapets innsendte omsetningsoppgaver er "uriktig eller ufullstendig" og at beregningsgrunnlaget for utgående avgift kan fastsettes ved skjønn, jf. Mval første ledd bokstav b. Fastsettelse av alminnelig omsetningsverdi Spørsmålet er etter dette hvilken timepris som utgjør alminnelig omsetningsverdi, jf. Mval Selskapet har anvendt timepriser på kr 650 ved fakturering til datterselskaper og kr 1250 ved fakturering til Selskap 4 AS. Kontrollen har vist at kr 650 ikke dekker Selskapets kostnader og således er lavere enn alminnelig omsetningsverdi. Med hensyn til de tre fakturaene der kr 1250 er anvendt som timepris, er tjenestene som er ytt ikke direkte sammenlignbare med de tjenestene som Selskapet vanligvis yter til datterselskapene. Prisen er fastsatt under spesielle forhold. Den kan derfor ikke sies å uttrykke virksomhetens alminnelige omsetningsverdi knyttet til administrasjon og prosjektledelse. Skattekontoret har varslet om at vi vurderer å legge kr 850 til grunn som alminnelig omsetningsverdi for Selskapet. Klager AS bestrider at dette er riktig pris. Selskapets anvendte metode i e-post av 9. april 2014 for på nytt å beregne alminnelig omsetningsverdi anføres å være feil, da den henspeiler seg til en villedende diskusjon med skattekontoret. Slik regnestykket er satt opp, omfatter kostnadene også den ikke avgiftspliktige delen av virksomheten. Selskapet anfører at anvendelsen av en "kost pluss"-basert metode overfor Klager AS grovt sett innebærer en dobling av timeprisen sammenlignet med avgiftsgrunnlaget i KMVA 8305, der en timepris på under kr 450 ble godtatt. Skattekontoret vil kort bemerke at i den modellen Selskapet fremsatte i sin e-post av 9. april 2014, er det anvendt for høyt antall timer per årsverk. Selskapet har lagt til grunn 1950 timer per årsverk. Et normalårsverk tilsvarer 1750 timer i henhold til SSB. Skattekontoret anvender 1800 timer i sine beregninger. Beregningsgrunnlaget for merverdiavgift ved omsetning der det foreligger interessefellesskap mellom partene, er den alminnelige omsetningsverdien til leverandørens virksomhet, jf. Mval Vurderingen av prisen skal skje konkret i hvert enkelt tilfelle. Det at det i KMVA 8305 er lagt til grunn en timepris på kr 450 som avgiftsgrunnlag, er etter skattekontorets syn ikke avgjørende for hvilken timepris som er alminnelig omsetningsverdi for virksomheten i Klager AS. Uansett er ikke klagesaken direkte sammenlignbar med foreliggende sak. Selskapet i KMVA 8305 omsetter feks ikke sine tjenester til andre, i tillegg til at lønnsnivået i selskapet i klagesaken er vesentlig lavere enn i Klager AS. Videre viser Selskapet til at et beregningsgrunnlag på kr 850 vil medføre en svært urimelig belastning med tanke på det prosentvise påslaget. Dette er ikke konkurransenøytralt. Skattekontoret deler ikke dette synet. Vi viser til side 9 over, der det fremkommer at Selskapet har bestilt seniorkonsulenttimer fra et lokalt firma i G. Timeprisen ved kjøpet lå på ca kr 850. Dette kan tyde på at prisen ved egenproduserte tjenester skulle vært høyere. 8

10 Selskapet anfører at det heller ikke er blitt hørt med at timeprisene er lavere i X enn i Y. Anførselen om at timeprisene i X generelt er lavere enn i Y kan etter skattekontorets oppfatning ikke tillegges særlig vekt i vurderingen av hva som er alminnelig omsetningsverdi i Klager AS. Minstekravet må være at en virksomhet vanligvis anvender en pris ut til kunden som innebærer at virksomheten går med overskudd, ikke hvilken pris som ellers benyttes i umiddelbar geografisk nærhet. I tillegg til å se hen til KMVA 8305, viser Klager AS til Selskapets research av priser på antatt sammenlignbare tjenester som et mer korrekt beregningsgrunnlag for merverdiavgift. Selskapet mener at en timepris i intervallet kr med en økning på 2,5 % per år gjenspeiler alminnelig omsetningsverdi i perioden Selskapet anser sin vekst for å være moderat. Selskapet har lagt fram en liste over priser i tre virksomheter i X. Prisene spriker fra kr 650 til kr 1600 per time. Selv om det er grunner til å tro at priser i samme bransje kan være veiledende, er det mange faktorer som må vurderes før man kan si om disse er direkte sammenlignbare. Selskapet har ikke fremlagt detaljerte opplysninger omkring virksomhetene, og det har heller ikke foretatt en analyse som viser at disse virksomhetene er tilstrekkelig sammenlignbare med Klager AS. Eksempelvis tyder de forelagte opplysningene på at det er snakk om enkeltpersonforetak, som nødvendigvis vil ha en annen kostnadsbase enn Selskapet. Skattekontoret finner det uansett ikke hensiktsmessig å gå inn på en grundig sammenlignbarhetsanalyse av de virksomheter Selskapet har fremlagt en liste over, da det iallefall vil være et minstekrav at Klager AS dekker de kostnadene som påløper. Dette vil ikke være tilfellet, dersom den foreslåtte prisen på kr anvendes som grunnlag for beregning av merverdiavgift av Selskapet. Etter vår oppfatning utgjør en timepris på kr 850 for Klager AS et forsiktig uttrykk for alminnelig omsetningsverdi. Til støtte for vårt syn har skattekontoret foretatt en beregning av Selskapets timepris basert på kostnadsnivået i Klager AS, se vedlegg 2 til vedtaket. Lønnskostnadene er hentet fra innrapportert lønn på Lønns- og trekkoppgavene for Beregningen er foretatt ved å ta hensyn til alle aktiviteter i Selskapet. Internadministrativ tid og driftskostnader er fordelt forholdsmessig på aktivitetsområdene. Driftskostnadene er hentet fra regnskapet for Beregningen er foretatt etter følgende prinsipper: De ansatte bruker sin arbeidstid på å skape verdier for Selskapet innenfor følgende virksomhetskategorier: Salg av fast eiendom Oppføring av bygg i egen regi og salg av de samme tjenestene til datterselskaper Oppfølging av datterselskaper Samtlige arbeidstimer (1800 per årsverk) er fordelt på disse kulepunktene. Antallet fakturerbare timer vil variere med funksjoner og arbeidsoppgaver. Det er sannsynlig at daglig leder har mer intern tid enn en vanlig ansatt. Summen av tid som brukes internt vil kunne utgjøre en større prosentandel totalt sett når en virksomhet har få ansatte. Skattekontorets beregning av timepris viser to eksempler der B bruker henholdsvis 30 % og 9

11 50 % av sin tid på oppgaver som ikke kan faktureres. De øvrige arbeidstakerne er satt opp med 15 % intern tid. Vi har foretatt en konkret vurdering av arbeidsoppgavene til den enkelte ansatte. Skattekontoret legger til grunn at de ulike personene er ansatt med en forventning om at Selskapet skal tjene penger på deres arbeidsinnsats, dvs. at timene brukes på områder der Selskapet kan tjene penger, altså på de ulike virksomhetsområdene over. Internadministrativ tid må som hovedregel dekkes gjennom påslaget. Det har formodningen mot seg at det er rom for å bruke mye tid på interne arbeidsoppgaver, om Selskapet ikke får dette igjen gjennom en høyere timepris ut. Skattekontoret har anvendt et påslag på 5 % ved beregningen. Skattekontorets oppsett basert på Selskapets kostnadsnivå viser en gjennomsnittlig timepris for Klager AS på henholdsvis kr 1007 ved 30 % interntid og kr 1076 ved 50 % interntid for daglig leder, jf vedlegg 2 til vedtaket. Dersom vi legger til grunn en høyere interntid, vil også timeprisen øke. Beregningen over viser en høyere timepris enn det Selskapets anvendte metode i e-post av 9. april 2014 viser. Ut i fra en forsiktig vurdering legger skattekontoret likevel kr 850 til grunn som alminnelig omsetningsverdi for Klager AS, jf. Mval. 4-4 og 18-1 første ledd bokstav b. Skattekontoret anvender, i likhet med Selskapet, en flat sats og differensierer ikke med hensyn til funksjoner og arbeidsoppgaver. 5.2 Fakturering til datterselskaper Ikke fakturert til Selskap 2 AS i perioden for administrasjonsarbeid Klager AS har ytt tjenester til Selskap 2 AS i forbindelse med salg av tomter og annet administrasjonsarbeid i perioden 2010 til Datterselskapet er ikke fakturert for disse tjenestene, som er avgiftspliktige i henhold til mval Selskapet har estimert tidsbruken som ikke er fakturert til 15 timer per år. Med hjemmel i mval første ledd bokstav b etterberegner skattekontoret utgående merverdiavgift på tjenestene som ikke er fakturert til Selskap 2 AS. Vi anvender en timepris på kr 850, jf. Ovenfor under pkt Etterberegningen henføres til 4. termin i 2011, 2012 og Fakturert til Selskap 3 AS i 2012 Klager AS har fakturert Selskap 3 AS i 2012 for avgiftspliktig tjenesteyting i forbindelse med x prosjekt, se rapportens pkt Klager AS sitt faktureringsgrunnlag består av tidsbruk per ansatt. Selskapet har benyttet lønnskostnader på konto 5000 i kontospesifikasjonen, tillagt feriepengegrunnlaget og beregner arbeidsgiveravgift av totalbeløpet. Deretter la selskapet til et påslag på 6 %. Dette hadde selskapet kalt "lønnskostnader" i utgående faktura til Selskap 3 AS. "Lønnskostnader" var grunnlaget for beregning av utgående merverdiavgift. Beregningsgrunnlaget for utgående avgift skal tilsvare alminnelig omsetningsverdi, jf. mval. 4-4 og ovenfor under pkt Med hjemmel i mval. 4-4 og 18-1 første ledd bokstav b benytter skattekontoret på denne bakgrunn en timepris på kr 850 som grunnlag for beregning av utgående avgift i forbindelse med omsetning av tjenester til Selskap 3 AS i 10

12 2012, jf. også rapportens pkt. 7.2 Alminnelig omsetningsverdi. Ved etterberegningen er beløpet som tidligere er innrapportert på omsetningsoppgavene som utgående merverdiavgift trukket fra. Timene i tabellen er hentet fra timelister som Selskapet har lagt fram per ansatt fordelt på prosjektene per måned, se rapportens pkt Fakturert til Selskap 2 AS og Selskap 3 AS i 2013 Klager AS har benyttet kr 650 i timepris ved fakturering til datterselskapene fra og med Beregningsgrunnlaget for utgående avgift skal tilsvare alminnelig omsetningsverdi, jf. mval. 4-4 og ovenfor under pkt Ved etterberegningen legger vi derfor til grunn timepris på kr 850, jf. mval første ledd bokstav b samt ovenfor under pkt. 5.1 og rapportens pkt. 7.2 og 8.3. Utgående merverdiavgift som er innberettet tidligere er trukket fra Uttakspliktig aktivitet egen regi alminnelig omsetningsverdi Selskapet er enig i at arbeid med bygging i egen regi skal uttaksberegnes, men bestrider skattekontorets forslag til timepris. Selskapet har beregnet og innberettet uttaksmerverdiavgift av egenregiarbeid. Som uttaksgrunnlag ved innberetningen av merverdiavgift på egenregiarbeid til skattekontoret har Selskapet benyttet lønnskostnader med 75 % påslag. Klager AS viser til at denne beregningsmetoden er i tråd med skattekontorenes og Klagenemndas praksis. For eksempel ble det i KMVA 8305 tatt utgangspunkt i lønn pluss 75 % for å finne beregningsgrunnlaget for uttaksmerverdiavgift for lignende tjenester i lignende selskap. Skattekontoret skal bemerke at beregningsgrunnlaget ved uttak av varer og tjenester er den alminnelige omsetningsverdien for tilsvarende varer og tjenester, jf. mval Med "tilsvarende varer og tjenester" menes også tilsvarende varer og tjenester som omsettes i virksomheten. Merverdiavgiftsloven bygger på at de enkelte omsetningsledd tilfører varer og tjenester som omsettes en merverdi. Den alminnelige omsetningsverdi gir i så måte det beste uttrykket for den faktiske verdien av et uttak for virksomheten. Omsetningsverdien på en tjeneste tilsvarer verdien Selskapet forutsettes å kunne selge tjenesten for, eventuelt må betale ved kjøp av tilsvarende tjeneste fra andre. At uttaksgrunnlaget i KMVA 8305 er lønn med tillegg av 75 %, er ikke avgjørende for hvordan beregningsgrunnlaget skal fastsettes i Klager AS. Som nevnt ovenfor relaterer beregningsmetoden lønn pluss 75 % påslag seg til uttalelser knyttet til uttak av egne arbeider på bygg, hvor lignende tjenester ikke omsettes til andre, jf. Skattedirektoratets fellesskriv av 8. februar Det er i denne sammenhengen at Klagenemnda for merverdiavgift normalt ikke har godtatt et merverdiavgiftsgrunnlag lavere enn lønn pluss 75 %, jf. Ot.prp. nr. 59 ( ) side 33 og MVAhåndboken 2014 side 365. Selskapene i KMVA 8305 og Klager AS er uansett ikke direkte sammenlignbare, jf. drøftelsen ovenfor under pkt Selskapet har benyttet en timepris på kr 650 som avgiftsgrunnlag ved omsetning av tjenester til datterselskapene. Timeprisen som er fakturert til datterselskapene er lavere enn Selskapets gjennomsnittlige anvendte grunnlag for uttaksmerverdiavgift, der lønn pluss 75 % påslag er avgiftsberegnet. Som lønn har Selskapet kun regnet med utbetalinger bokført på konto Til dette skal Skattekontoret bemerke at alle naturalytelser også utgjør lønn. 11

13 Bestemmelsen i mval. 4-9 må ses i sammenheng med mval. 4-4 om alminnelig omsetningsverdi som beregningsgrunnlag ved omsetning mellom parter i interessefellesskap. Timeprisen for beregning av uttaksmerverdiavgift skal være lik timeprisen som anvendes ved fakturering til datterselskapene. Selskapet har anvendt avvikende timepriser. På bakgrunn av det ovenstående har skattekontoret kommet til at Selskapets innsendte omsetningsoppgaver er "uriktig eller ufullstendig", og at beregningsgrunnlaget for uttaksmerverdiavgift kan fastsettes ved skjønn, jf. mval første ledd bokstav b. Som vist til i drøftelsen ovenfor under pkt. 5.1, legger skattekontoret til grunn en timepris på kr 850 som vi mener tilsvarer alminnelig omsetningsverdi ved omsetning til datterselskapene. Ettersom tjenestene som produseres i virksomheten med bygg i egenregi tilsvarer tjenestene som omsettes til datterselskapene, legger skattekontoret den samme timeprisen til grunn ved beregningen av merverdiavgift på uttak av tjenester, jf. mval. 4-9 og 18-1 første ledd bokstav b, se rapportens pkt Tallene for 2012 og 2013 baserer seg på Selskapets timelister. For 2011 har vi ikke mottatt timelister fra Selskapet. Vår tallberegning for dette året er da grunnet på en avstemming fra Selskapet, der lønn er fordelt mellom utfakturerte og uttakspliktige timer. Beløpet Selskapet har innberettet som uttaksmerverdiavgift i omsetningsoppgavene i kontrollperioden, trekkes fra i etterberegningen. Antall Timer Beregnet uttak Beregnet Beløp uttakspliktig Tilbakeføres beregnet gr.l. uttakmva. Forslag til Etterberegnet utgående mva Timepris Netto 2011 H B C Sum D B C Sum D C Sum Skattekontoret henfører etterberegningen til 4. termin i de enkelte regnskapsårene Uttaksplikt bygg i egen regi omfanget Det skal beregnes merverdiavgift når næringsdrivende tar i bruk varer og tjenester i virksomhet med oppføring, oppussing, modernisering mv. av bygg eller anlegg for salg eller utleie, herunder byggeledelse, byggeadministrasjon og annen administrasjon av slike arbeider, og det drives slik virksomhet bare for egen regning, jf.mval Formålet med mval er å likestille utbyggere som for egen regning bygger for salg eller utleie med utbyggere som i tillegg driver virksomhet med omsetning av byggetjenester til andre byggherrer slik at også ikke-fysiske tjenester som utføres omfattes av bestemmelsen, jf. Ot.prp. nr. 59 ( ) punkt

14 Som presisert i ordlyden i bestemmelsen skal det beregnes merverdiavgift når tjenestene i virksomheten består i byggeledelse, byggeadministrasjon og annen administrasjon av slike arbeider. Byggeadministrative tjenester i forbindelse med eiendomsutvikling må kunne karakteriseres som ledelse eller administrasjon noe som inkluderer alt fra styring og tilrettelegging av prosjektene til forvaltning av disse. Altså vil alle tjenester som benyttes direkte i forbindelse med Selskapets eiendomsutvikling være uttakspliktig. Et slikt standpunkt støttes også av Eidsivating lagmannsretts dom av 26. januar I bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet avgitt 31. mars 2009 (BFU 9/09) er det uttalt at det foreligger plikt til å beregne uttaksmerverdiavgift fortløpende på alle tjenester knyttet til tomtekjøp, inkludert tomtekjøp som ikke blir noe av, reguleringsarbeid og prosjekteringsarbeid som utføres i egen regi. Ikke-fysiske tjenester som arbeid med planlegging og utvikling av tomtene i samråd med underleverandører som arkitekter og meglere, koordinering mellom ulike aktører i utviklings- og byggefasen, anskaffelse av finansiering til prosjektene, føring av prosjektregnskap, kalkyleutarbeidelser samt byggetekniske tjenester er etter vårt syn også uttakspliktige dersom de kan henføres til "virksomhet med oppføring, oppussing, modernisering mv. av bygg eller anlegg for salg eller utleie". Det er videre slik at tjenester som gjelder selve markedsføringen og salget av prosjektene ikke skal uttaksberegnes, idet salg av fast eiendom faller utenfor avgiftsområdet, jf. mval Rent internadministrative gjøremål, som feks personalmøter, medarbeidersamtaler, kontorfunksjoner samt intern regnskapsføring for virksomheten generelt, skal også holdes utenfor uttaksberegningen. Det er på det rene at Klager AS driver virksomhet med bygging i egen regi. Det er fire ansatte i Selskapet. Alle har ført timelister. Med hensyn til de to prosjektlederne D og C har skattekontoret lagt Selskapets uttaksberegning til grunn når det gjelder timeomfanget. Spørsmålet er i hvilken grad daglig leder B og salgs- og markedsansvarlig E utfører arbeid som er uttakspliktig etter mval Daglig leder B B er daglig leder i Klager AS. Hans arbeidsoppgaver består i å lete etter potensielle tomter for utvikling, koordinering, avholdelse av prosjektledelsesmøter, økonomioppfølging samt innhente tilbud, avholde møter og forhandle med bankene. Nedenfor er det utarbeidet en oversikt over fordeling av arbeid mellom intern administrasjonstid og uttakspliktig arbeidstid vedrørende daglig leder som er innrapportert til skattekontoret Årslønn uten feriepenger Administrasjonstid Uttakspliktig del av lønn Adm. tid i % Opprinnelig var Selskapets oppfatning at daglig leder i løpet av de to siste årene kun minimalt hadde vært involvert i den uttakspliktige virksomheten knyttet til oppføring av bygg i egenregi. På timelistene er den anvendte tiden ført som uspesifisert administrativ tid. I 2011 er 24 % av arbeidstiden til daglig leder henført til uttakspliktige aktiviteter, jf. tabellen ovenfor. Skattekontoret varslet Klager AS om at vi ikke deler Selskapets syn med 13

15 hensyn til hvilke tjenester det skal beregnes uttaksmerverdiavgift av, og at 60 % av daglig leders arbeidstid skal være gjenstand for uttaksberegning etter en skjønnsmessig vurdering. I tilsvaret har Klager AS revurdert uttaksplikten i forhold til det arbeidet daglig leder utfører. Selskapet er enig med skattekontoret i at andelen uttakspliktig arbeid er høyere enn det som opprinnelig er innrapportert, men bestrider at en uttaksplikt på 60 % gjenspeiler de faktiske forhold. Selskapet viser til at daglig leder ikke har noen byggteknisk kompetanse, slik at det har vært en bevisst strategi å fjerne seg mest mulig fra prosjektene og ikke være operasjonell. Etter å ha vurdert BFU 9/09 antar Selskapet likevel at B sin uttakspliktige andel skal ligge mellom 25 og 30 % for årene Selskapet viser til at koordinatoroppgaver rettet inn mot prosjektet og en andel av resultatoppfølgingen bør inngå i grunnlaget for beregning av uttaksmerverdiavgift. Etter Selskapets oppfatning utgjør følgende arbeidsoppgaver intern administrasjonstid og skal derfor ikke uttaksberegnes: Regnskapsoppfølging og resultatoppfølging mot et aktivt styre Gjennomgang av inngående fakturaer og controller-rolle generelt på økonomi Interne møter og planlegging Medarbeidersamtaler og personaloppfølging Markedsstrategier Aktiv oppfølging mot styret og styrene i datterselskaper Oppfølging av forsikring/garanti samt bankfinansieringssaker Arbeid i forhold til rett bemanning, marked, utviklingsstrategier Selskapet viser til at en av hovedoppgavene til B er å fasilitere og coache ansatte til en faglig og personlig utvikling. Tilsvaret viser ikke til noen konkret tidsangivelse med hensyn til denne arbeidsoppgaven. Timelistene til daglig leder viser heller ingen detaljert spesifikasjon knyttet til oppfølging av ansatte. Skattekontoret skal kort bemerke at Klager AS har tre erfarne ansatte utenom daglig leder. Etter vår oppfatning har det da formodningen mot seg at store deler av tiden går med til coaching internt i Klager AS. Selskapet har tidligere opplyst at daglig leder har en koordinatorrolle og avholder prosjektledelsesmøter. I tilsvaret vises det til at B ikke har noen rolle i prosjektledelsesmøter med entreprenører. Daglig leders rolle begrenser seg til status og resultatoppfølgingsmøter med prosjektlederne en gang i uken. Vi er av den oppfatning av at disse møtene har en direkte forbindelse til prosjektene, og at medgått tid derfor skal uttaksberegnes. Selskapet anfører at daglig leders kontakt med bankene ikke er uttakspliktig. Dette begrunnes med at dersom man skulle leid inn tjenestene, ville de vært unntatt fra merverdiavgift som "omsetning og formidling av finansielle tjenester", jf. mval Skattekontoret er ikke av samme oppfatning. Det er ikke snakk om noe trepartsforhold her. Innhenting av tilbud, møter og forhandling med banker for å få istand finansiering er, slik vi ser det, avgiftspliktige administrative tjenester. Arbeidsoppgavene er nært knyttet til Selskapets oppføring av bygg i egen regi, da det er finansiering av prosjektene det dreier seg om. Vi finner derfor at tiden som medgår til kontakt med bankene skal uttaksberegnes, jf. mval

16 Selskapet anfører at Klager AS ikke kan sammenlignes med et konsulenthus når det gjelder daglig leders administrasjonstid. Selskapet stiller seg tvilende til relevansen til dom fra Eidsivating Lagmannsrett av 26. januar 2007 i forhold til skjønnsutøvelsen. Skattekontoret er ikke uenig med Selskapet i at en del av arbeidstiden må kunne sies å gå med til intern administrasjon. Likevel er det slik at virksomheten til Klager AS i all hovedsak er utvikling av bygg i egen regi. Det er denne virksomheten, som utføres av de fire ansatte, som skaper merverdier og inntekter for Selskapet. Vi er derfor uenig med Selskapet i vurderingen av hvor mye tid det er som utgjør interntid. Vi mener at dom fra Eidsivating lagmannsrett av 26. januar 2007 er relevant i denne sammenheng. I dommen ble det lagt til grunn at 25 % av daglig leders medgåtte tid gjaldt intern administrasjon m.v. Dommen gjaldt et aksjeselskap med én ansatt. Klager AS har tre ansatte utenom daglig leder, slik at noe mer internadministrasjon er påregnelig. Skattekontoret har lagt til grunn at de øvrige ansatte utenom daglig leder har en gjennomsnittlig administrasjonstid på årsbasis i størrelsesorden %. Dette er basert på Selskapets innrapportering på terminoppgavene. Klager AS kjøper regnskapsførings- og IT tjenester fra søsterselskapet Selskap 1 AS. Selskapet har eksterne meglere som håndterer salg, i tillegg til en ansatt, E, som jobber med salg og markedsføring mellom 25 32,5 % av arbeidstiden, jf. rapportens pkt Vi mener at koordinatorrollen, avholdelse av prosjektledermøter og kontakt med bankene skal uttaksberegnes. Tidligere har Selskapet også opplyst at en viktig del av daglig leders arbeidsoppgaver er å lete etter potensielle tomter. Slik vi ser det, har det da formodningen mot seg at daglig leder bruker % av tiden sin på internadministrasjon, jf. tilsvaret fra Selskapet. Formålet med uttaksregelverket er å likestille virksomheter i egen regi og fremmedregi, slik at omsetning og uttak av bestemte tjenester blir gjenstand for den samme avgiftsbehandlingen, jf. Ot.prp. nr. 59 ( ) pkt Ut fra en konkurransebetraktning vil en høy administrasjonstid derfor eventuelt måtte dekkes inn av en enda høyere timepris, slik det er vanlig for virksomheter som driver i fremmedregi eller andre konsulentbransjer, der man kompenserer interntid i utfaktureringsprisen. Basert på informasjon fra Selskapet om daglig leders arbeidsoppgaver og med hjemmel i mval første ledd bokstav b, henfører skattekontoret skjønnsmessig 60 % av jobben til daglig leder til å omfattes av uttaksplikten, jf. mval Dette vil innebære en etterberegning av daglig leders arbeid med 36 % i 2011, 59 % i 2012 og 60 % i Vi legger til grunn 1800 timer i et årsverk og en timepris på kr 850, jf. rapportens pkt Årslønn uten feriepenger Administrasjonstid Uttakspliktig innberettet Uttak i % 23,8 % 0,7 % 0 % Årsverk 1800 timer Timepris Forslag om 60% uttakspliktig 60 % 60 % 60 % Mangler uttaksberegning jf. forslaget i % 36 % 59 % 60 % Uttakspliktig beløp, etter våre beregninger Beregnet utg. mva

17 Skattekontoret henfører beløpene til 4. termin i de enkelte år Salg/markedsansvarlig E E har stilling som salg/markedsansvarlig. Selskapet har opplyst at han også bruker noe tid på å bistå prosjektleder blant annet i forbindelse med bearbeiding av prosjektene. Skattekontoret har forsøkt å få Selskapet til å spesifisere hans tidsbruk på salg/markedsføring kontra andre oppgaver. Til dette har Selskapet blant annet svart at de ikke spesifiserer timelister på arbeidsoppgaver, men etter hvor mye det jobbes på de enkelte prosjektene. B har beskrevet arbeidsoppgavene til E på følgende måte i mail av : "E jobber ikke direkte med salg i noen prosjekter. Vi har engasjert megler i alle våre prosjekter og han jobber da kun med oppfølging av megler når dette trengs. Hans arbeide er da å jobbe tett opp mot prosjektleder og markedsfolket for å skape salgbare leiligheter i forkant av salgsstarten. Videre følger han opp meglerne for å sørge for at de selger leilighetene og bistår prosjektlederne når det trengs." Videre har skattekontoret mottatt følgende beskrivelse av arbeidsoppgavene i mail av fra B: "1. E innhenter salgsrapporter og har tidvis noen møter med megler på Deres kontor og vårt kontor. Møtene består her i oppfølging av markedsaktiviteter og signering av salgskontrakter. Hyppigheten på møtene avhenger veldig av hvordan salget går i perioder. Dersom vi skal dypdykke ned i perioden vil vi trenge noe tid. Vi må blant annet ta en gjennomgang sammen med de ulike meglerne som vi har brukt i ulike prosjekter. 2. I forkant av salgsstart i prosjektene arbeider E med å utarbeide markedsmateriell. Han engasjerer her forskjellige byråer til å gjøre selve arbeidet og evaluerer dette arbeidet underveis. I denne perioden utarbeides også visnings- og annonseringsplaner han bestiller her annonser i henhold til planene. Tidsbruken her varierer i forhold til prosjektene og vi må her ta en vurdering sammen med ulike markedsbyråer for å se ett ca antall timer. 3. E bruker noe tid i forkant av prosjektene til å kna leiligheter og sørge for at leilighetene blir salgbare. Dette gjøres ofte sammen med prosjektleder men noen ganger også helt på egenhånd. Dette er da jobbing i forkant av salgsstart. Tidsbruken her avhenger av kompleksiteten i prosjektene og hvordan arbeidsdelingen er mellom prosjektleder og E." Spørsmålet er i hvilken grad disse tjenestene er uttakspliktig egen regi arbeid etter mval Selskapet har beregnet uttaksmerverdiavgift på salg og markedsføringsarbeid. Skattekontoret har i møte med Selskapet opplyst at det ikke skal beregnes uttaksmerverdiavgift på salg og markedsføringsarbeid, jf. mval. 3-26, og at innberettet merverdiavgift på denne typen tjenester i kontrollperioden vil bli tilbakeført. Selskapet har estimert tidfordelingen knyttet til salg og markedarbeid for E slik i mail av : 16

18 År Fordeling i % % % % ,5% Skattekontoret gjør virksomheten oppmerksom på at Selskapet for fremtiden bør spesifisere arbeidsoppgaver ved tidsfordelingen. Salg/markedsføringsarbeid som utføres internt (Klager AS) er knyttet til avgiftsunntatt salg av bolig. Tjenestene omfattes ikke av mval og skal som nevnt ikke uttaksberegnes. Salg/markedsføringsarbeid som utføres for datterselskapene eller andre eksterne parter er avgiftspliktig omsetning som skal utfaktureres med utgående merverdiavgift, jf. mval På denne bakgrunn tilbakefører Skattekontoret innberettet uttaksmerverdiavgift, jf. mval. 3-26, 3-11 første ledd og 18-1 første ledd bokstav b. Vi henfører tilbakeføringen til 4. termin i de enkelte årene. Skattekontoret legger til grunn prosentvis tidfordeling på salg og markedsarbeid som Selskapet har estimert. Skattekontoret beregner først uttaksmerverdiavgift med timepris på kr 850 og motregner deretter dette mot tilbakeføring av andel salgs/markedsføringsarbeid, jf. behandling av uttak på øvrige ansatte, se ovenfor under pkt Som vist til i innledningen til vedtaket var det en feil i tabellen under pkt. 9.3 i rapporten. Tallene er korrigert i henhold til vedlegg nr. 1 til vedtaket. År Antall timer rapport uttak Forslag ny timepris Forslag Grunnlag uttakmva. Beregnet innrapportert gr.l. uttakmva Rest grunnlag for uttakmva. Etterberegning uttaksmva. før fradrag salgs/markedsføring Tilbakeføring av uttaksmerverdiavgift som relaterer seg til salg/markedsføringsaktiviteter. Andel Tilbakeføring Beregnet gr.l. Beregnet tilbakeføring uttaksmva. uttakmva. uttaksmva % % ,50 % År Etterberegning Tilbakeføring Netto

19 5.3.4 Avvik uttaksberegnet på prosjekt 44 Skattekontoret oppdaget avvik under avstemning av uttaksberegnet merverdiavgift og lønnskostnader fordelt på prosjekter. Skattekontoret spurte Selskapet om årsaken til avviket. F svarte følgende på dette den : "Vi har ikke beregnet uttaks mva av lønnskosst for jan/feb Her må vi ha gjort en feil, kan nå i ettertid ikke se at det ikke skulle vært beregnet." Timefordeling i 2012 viser at det er jobbet 112 timer på prosjekt 44 i perioden januar og februar. Skattekontoret legger til grunn en timepris på kr 850 som etterberegnes i 1. termin 2012, jf. mval. 3-26, 18-1 første ledd bokstav b og ovenfor under pkt Antall timer i jan./feb. fra timeliste Forslag timepris Grunnlag uttak Uttaks mva Avstemming 2012 og 2013 timelister mot Selskapets oversikt over lønnsfordeling Vi gjør oppmerksom på at vi ikke har varslet Selskapet på nytt vedrørende dette punkt, da vedtaket totalt sett lyder på færre antall uttaksberegnede timer (3684 timer) enn det som fremgår av av tabellen under pkt. 9.3 i vårt varsel av 24. november 2014 (5783 timer). Selskapet kommer gunstigere ut i vedtaket sammenlignet med varselet. Avstemming 2012 For 2012 viser Selskapets timelister at det ikke er samsvar mellom grunnlaget for uttaksmerverdiavgift og innrapportert uttaksmerverdiavgift, jf. vedlegg nr. 1 til vedtaket. Arbeidet består i avgiftspliktig prosjektledelse og administrasjon, jf. mval Timene var ikke regnet med som uttakspliktige timer i tabellen under pkt. 9.3 i rapporten. Etter avstemming etterberegner skattekontoret uttaksmerverdiavgift på det gjenstående beløpet, jf. mval og 18-1 første ledd bokstav b. Etterberegningen henføres til 4. termin Avstemming 2013 For 2013 viser Selskapets timelister at det er arbeidet flere timer enn det som er fakturert til datterselskapene for prosjekt 47 og 48, jf. vedlegg nr. 1 til vedtaket. Arbeidet består i avgiftspliktig prosjektledelse og administrasjon, jf. mval Timene var feilaktig medregnet i tabellen under pkt. 9.3 i rapporten som uttakspliktige timer. Med hjemmel i mval første ledd bokstav b etterberegner skattekontoret utgående merverdiavgift på tjenestene som ikke er fakturert til datterselskapene. Vi anvender en timepris på kr 850, jf. ovenfor under pkt Samtidig viser avstemming at et for høyt beløp er uttaksberegnet, jf. vedlegg nr. 1 til vedtaket. Etter avstemming tilbakefører skattekontoret uttaksmerverdiavgift på dette beløpet, jf. mval og 18-1 første ledd bokstav b, se vedlegg nr. 1 til vedtaket og tabell under: 18