KMVA 8948 Klager AS. Ingress: KMVA Klagenemndas avgjørelse av 30. juni 2016 Klager AS, org. nr. xxx xxx xxx MVA

Transkript

1 KMVA 8948 Klager AS Ingress: KMVA Klagenemndas avgjørelse av 30. juni 2016 Klager AS, org. nr. xxx xxx xxx MVA Klagedato: 5. april 2016 Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen. Saken gjelder: Stikkord: Tilleggsavgift, 40 %, som følge av etterberegning av inngående og utgående merverdiavgift. Påklaget beløp utgjør Tilleggsavgift Bransje: Bedriftsrådgivning og annen administrativ rådgivning Mval.: 21-3 (1) Skatteetaten.no: Tilleggsavgift og andre reaksjoner 0

2 Innstillingsdato: 24. mai 2016 KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT Avgjørelse i møte 30. juni 2016 i sak KMVA Klager AS. Skatt x har avgitt slik I n n s t i l l i n g: Klager AS, org. nr. xxx xxx xxx MVA, ble stiftet Selskapet ble registrert i Enhetsregisteret med næringskode : "Bedriftsrådgivning og annen administrativ rådgivning" og kode 2100: "Private aksjeselskaper mv". Formålet er angitt til "Drive bedriftsrådgivning, bistand med bedriftsetablering, kjøp og salg av bedrifter og rådgivning innen skattespørsmål og finansiering. Utleie av personell". Selskapet har 6 ansatte og leier ut personell til Selskap 1. På bakgrunn av bokettersyn for perioden til , jf. bokettersynsrapport av , samt etterfølgende korrespondanse, fattet skattekontoret den vedtak om etterberegning av netto merverdiavgift med tilsammen kr Det ble også ilagt tilleggsavgift med en sats på 40 %. Dette utgjorde et beløp på kr Det er beregnet renter med kr Samlet etterberegning var kr Det vises til vedtaket. Avgiftspliktige har sendt inn klage datert Klagen gjaldt den etterberegnede avgiften som ble påstått å være for høy. Som en følge av dette mente klager også at beregningsgrunnlaget for tilleggsavgiften var satt for høyt og at både beregningsgrunnlaget og satsen måtte reduseres. Etter avtale med skattekontoret sendte klager den inn en ytterligere klage der etterberegnet avgift likevel ble akseptert, men der valg av sats på tilleggsavgiften ble påklaget. Det var advokat A ved Selskap 2 som sendte inn denne på vegne av klager. Påklaget beløp utgjør kr og er fordelt slik på terminer: 1

3 Termin Påklaget tilleggsavgift Sum Klagefristen er overholdt. Saken er ikke innbrakt for domstolene eller sendt påtalemyndigheten. Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen: Dok. Dokument Dato nr. 1 Varsel om kontroll rapportkrav Rapport om kontroll Varsel om endringssak skattekontor Tilsvar Oversendelse av vedtak endring u/klage skattekontor Fastsettelse flere terminer (OG30-SE) Foreløpig klage Svar til foreløpig klage Svar på spørsmål til vedtaket Klage på vedtak Stegsinformasjon innsending omsetningsoppgaver 12 KMVA KMVA KMVA KMVA Kommentarer til innstillingen Vedlegg til kommentarer 18 KMVA KMVA Posteringer på 2710 for 2012 Klagen gjelder 1. Tilleggsavgift 1. termin 2012 til 5. termin Klager aksepterer at vilkårene for å ilegge tilleggsavgift er til stede, men viser til at bestemmelsen er en kan-bestemmelse og ber om at tilleggsavgiften for 1. termin 2012 til 5. termin 2014 reduseres til et minimum. 2

4 2. Tilleggsavgift Subsidiært bes det om at tilleggsavgiften for 2012 frafalles eller reduseres til 5%. 1. Tilleggsavgift 1. termin 2012 til 5. termin Sakens faktum Klager AS med org. nr. xxx xxx xxx MVA, ble i perioden januar-mars 2015 undergitt stikkprøvekontroll av innlevert regnskapsmateriell vedrørende merverdiavgiften. Kontrollen ble innledet med varsel om kontroll datert I kontrollrapporten fremgår at selskapet i perioden 1. termin 2012 til 4. termin 2014 hadde unnlatt å sende inn omsetningsoppgaver innen oppgavefristene og at skattekontorets skjønnsfastsettinger av disse terminene ikke stemte med selskapets regnskaper. For året 2012 sendte selskapet inn korreksjonsoppgaver i slutten av juni Disse ble postert av skattekontoret. Den etterfølgende kontrollen avdekket at posteringene ikke stemte med selskapets regnskap. For perioden 2013 til 4. termin 2014 sendte selskapet inn korreksjonsoppgaver den Dette var etter at skattekontoret hadde varslet om kontroll, og oppgavene ble dermed ikke godkjent. Oppgaven for 5. termin 2014 ble sendt inn , og ble godkjent og postert av skattekontoret. Under kontrollen ble det påvist følgende differanser mellom fastsatt/postert merverdiavgift og bokført merverdiavgift: Hele regnskapsåret 2012 Fastsatt Bokført Differanse Utgående merverdiavgift Inngående merverdiavgift Merverdiavgift å betale Hele regnskapsåret 2013 Fastsatt Bokført Differanse Utgående merverdiavgift Inngående merverdiavgift Merverdiavgift å betale Terminene 1-5/2014 Fastsatt Bokført Differanse Utgående merverdiavgift Inngående merverdiavgift Merverdiavgift å betale Differansene beløp seg til totalt kr

5 Differansen ble i skattekontorets vedtak datert ansett som avgiftspliktig etter mval. 3-1 jf (1). Dette medførte korrigering av merverdiavgiften i samsvar med nevnte funn. Klager ble også ilagt tilleggsavgift med en sats på 40 %. 1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Skattekontorets vedtak er datert Fra vedtakets punkt 3 som gjelder tilleggsavgiften gjengis: "Vedrørende rapportens punkt 6 Differanse mellom fastsatt og bokført merverdiavgift Skattekontoret anser det som klart sannsynlig at selskapet, ved de forhold som er omtalt i rapportens punkt 6 og i vedtaket ovenfor, har unnlatt å innberette til sammen kr på omsetningsoppgaver i perioden termin 2014, i strid med regelverket om innberetning av merverdiavgift iht. merverdiavgiftsloven 15-1, med det resultat at staten har eller kunne blitt påført tap. Skattyter anfører at staten ikke har eller kunne blitt påført tap ettersom det er foretatt en korrekt beregning og innbetaling av merverdiavgift med til sammen kr , i god tid før kontrollen fant sted. Skattyter viser til regnskapet hvor det i hele perioden termin i 2014 er bokført betalbar merverdiavgift med kr , mens det i den samme periode er innbetalt merverdiavgift med kr Det vises videre til at skattyters innbetalinger av merverdiavgift er kr høyere enn de fastsettelser av merverdiavgift som er oppført i rapportens punkt 6 for perioden termin 2014, og at alle innbetalinger i denne perioden inkludert beløpet kr , er innbetalt merverdiavgift som er skyldig iht. regnskapet. Skattekontoret kan ikke se at det er relevant å behandle en slik anførsel ved vurdering av vilkåret "har eller kunne ha påført staten tap", ettersom overtredelse anses skjedd når omsetningsoppgaven er registrert i merverdiavgiftssystemet. Skattekontoret bemerker imidlertid, som nevnt ovenfor, at merverdiavgiftsloven 21-3 er en "kan" bestemmelse. Dette innebærer at selv om både de objektive og de subjektive vilkår er oppfylt, så må en likevel vurdere konkret om forholdet er så vidt klanderverdig at tilleggsavgift er på sin plass. Det vil i den forbindelse være relevant å vurdere skattyters ovennevnte anførsler. Skattekontoret viser til Skattedirektoratets reviderte retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift datert , hvor det uttales følgende om frivillig retting: "Tilleggsavgift skal ikke ilegges når feil i tidligere innsendt omsetningsoppgave rettes av avgiftssubjektet selv, og rettingen skjer uten at avgiftssubjektet hadde grunn til å regne med at forholdet ville ha blitt oppdaget av avgiftsmyndighetene ved kontroll eller lignende." Det vises videre til Merverdiavgiftshåndboken (11. utgave 2015) side 960, hvor det uttales følgende om frivillig retting: "Det er praksis for at tilleggsavgift unnlates brukt i de tilfeller hvor avgiftssubjektet selv tar initiativ til å rette opp feil på tidligere terminer. Når slik retting skjer uten at dette er initiert av kontrolltiltak, har det ikke vært ansett hensiktsmessig å benytte tilleggsavgift." 4

6 Skattekontoret bemerker at skattyter ble varslet om kontroll i brev fra skattekontoret datert , og at innbetaling av merverdiavgift etter dette tidspunktet vil anses som initiert av kontrolltiltak. Skattekontoret har dokumentasjon på at skattyter i 2015 har innbetalt skyldig merverdiavgift med til sammen kr som har gått til dekning av merverdiavgift for 6. termin 2013 samt for 1., 4., 5. og 6. termin Skattyter legger etter dette til grunn at skattyter ikke har betalt endringsbeløpet som denne saken gjelder, kr , før varsel om kontroll. Dette innebærer at tilleggsavgift ikke kan unnlates som følge av frivillig retting. Skattyters anførsler fører etter dette ikke frem. Skattekontoret kan for øvrig ikke se at det ved vurderingen av om tilleggsavgift skal ilegges, kan legges vekt på personlige forhold som stram likviditet, innsendelse av omsetningsoppgaver før mottak av bokettersynsrapport og tap av ektefelle i Skattekontoret kan heller ikke se at det ellers foreligger unnskyldelige forhold som tilsier at tilleggsavgift ikke skal ilegges i dette tilfellet. I forhold til det subjektive vilkåret bemerker skattekontoret at enhver som driver virksomhet plikter å sette seg inn i de regler som gjelder for beregning av avgift for sin egen virksomhet. Det å opptre aktsomt og lojalt, og bidra til at avgiftsplikten i rett tid blir klarlagt og oppfylt, og også å gjøre avgiftsmyndighetene oppmerksom på feil ved avgiftsberegningen, er plikter som fremkommer helt klart og tydelig i merverdiavgiftsloven Plikten til å levere korrekte omsetningsoppgaver innen oppgavefristen er helt sentralt for næringsdrivende som driver avgiftspliktig virksomhet. I denne saken driver daglig leder og styreformann i tillegg et regnskapskontor. Skattekontoret legger således til grunn at vedkommende har tilstrekkelig kjennskap til regelverket og måtte forstå at de mangelfulle og uriktige omsetningsoppgavene kunne medføre avgiftstap for staten. Overtredelsen har videre pågått over flere år. Skattekontoret finner etter dette at overtredelsen er kvalifisert klanderverdig og at avgiftssubjektet er sterkt å bebreide for den manglende aktsomheten. Det foreligger således grov uaktsomhet. Dette anses bevist utover enhver rimelig tvil. I tråd med Skattedirektoratets retningslinjer av ilegges tilleggsavgift med 40 %." 1.3 Klagers innsigelser Klager har sendt inn to klagebrev. De er daterte den og den På bakgrunn av innholdet i det nyeste klagebrevet ses det i det følgende bort fra klagen som er datert Når vi i det følgende henviser til "klagen" vil dette gjelde brevet som er datert Klager peker på at selskapet i en periode har vært på etterskudd med innsending av omsetningsoppgaver, og at skattekontoret har skjønnsfastsatt merverdiavgiften for 2012, 2013 og 1. til 4. termin I forbindelse med disse skjønnsfastsettingene ble det ilagt totalt kr i tilleggsavgift. 5

7 Skattekontorets ettersyn har vist at de tidligere skjønnsfastsettelsene var for lave, og at differansen mellom fastsettelser/posteringer og bokført merverdiavgift var kr Det pekes på at skattekontoret under sin kontroll har unnlatt å ta hensyn til klagers korrekte, men for sent innleverte oppgaver for 2013 og Klager gjør prinsipalt gjeldende at tilleggsavgiften i vedtak av ikke settes høyere enn 5 %. Fra klagen hitsettes: "Merverdiavgiftslovens 21-3 er en KAN bestemmelse. Avgiftsmyndighetene kan derfor unnlate å reagere med tilleggsavgift, selv om vilkårene for å ilegge tilleggsavgift er tilstede. Videre kan avgiftsmyndighetene fravike de føringer som fremgår av retningslinjene, når dette er påkrevd med grunnlag i individuelle forhold. Praksis viser at myndighetene må foreta en konkret vurdering av om den aktuelle overtredelse er så vidt klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass. Dernest må valg av sats foretas. I denne sammenheng er det viktig å ha med seg hensikten bak reglene om tilleggsavgift, som primært er å sikre at avgiftssubjektene foretar en korrekt beregning og innberetning av avgiften. Tilleggsavgiften skal fungere som riset bak speilet. Og her må sakens faktum som sådan vurderes. Vi bestrider ikke at det er gjort feil men vi synes sakens faktum og historikk viser at den feil som er gjort ikke skal ilegges 40 % tilleggsavgift. Nedenfor presenteres saken slik vi vurderer sakens hendelser. Faktum viser at selskapets regnskap bortsett fra differansen i inngående avgift pålydende for 2012 har vært korrekt ført både i 2013 og Regnskapet har også vær ajour i hele perioden, det vises her til tidligere innsendt logg. Selskapet har ikke uteholdt omsetning, selskapet har ikke sendt oppgaver inneholdende feil, selskapet har ikke sendt null oppgaver hvor det etterpå viser seg at det her skulle vært rapport omsetning. Selskapet har i en periode med utfordrende likviditet unnlatt å sende inn oppgaver selvsagt ikke riktig, men faktum viser at selskapet hele tiden hadde et ajourført og riktig regnskap. Selskapet hadde aldri noen intensjon/tanke om å undra avgift fra staten selskapet trengte bare noe mer tid, for å løse sine betalingsutforinger, og i denne sammenheng avventet man med innsending av betalingsoppgaver. Faktum i saken viser nettopp at selskapet aldri mente å unndra moms fra staten, jfr hva som skjedde for Selskapet hadde her fortløpende mottatt fastsettelser hvor betalbar moms utgjorde kr Selskapet sendte inn oppgavene for 2012 i juni 2013 betalbar moms økte til kr Oppgavene ble postert, slik at de da erstattet fastsettelsene. All moms + renter og tilleggsavgift ble deretter betalt. Selskapet hadde en klar intensjon om at oppgavene for 2013 og 2014 også ville bli sendt inn, noe de også ble det var bare et spørsmål om tid. I mellomtiden før oppgavene frivillig 6

8 sendes inn mottas Skatt x sitt varsel om bokettersyn datert 2. desember Oppgavene for 2013 og 2014 ble sendt januar Bokettersynet fant ingen feil vedr selskapets oppgaver og regnskap for 2013 og Ikke en eneste faktura var feilaktig fradragsført. Tallene i oppgavene som ble sendt inn januar 2015 legges til grunn uten noen form for korreksjon vedr materiell moms dog ilegges 40% tilleggsavgift. Realiteten i denne saken, som vi ønsker å få frem til Skatt x er at Selskapet via sin handlemåte utelukkende har forsøkt å kjøpe seg litt tid i en vanskelig økonomisk situasjon selskapet har ikke ment å unndra avgift ved å underrapportere egen avgiftspliktig omsetning eller fradragsføre inngående avgift som ikke er fradragsberettiget. Vi mener disse realiteter skiller vår sak, fra mengden av saker fra praksis hvor det i vinningshensikt er uteholdt omsetning enten ved innsendelse av feilaktige nulloppgaver eller ved innsending av oppgaver hvor deler av omsetningen er utelatt dette er en helt sentral forskjell som etter vår mening er avgjørende ved valg av sats for tilleggsavgift. Selskapet sin adferd har vært særdeles klønete og uheldig like fullt er det mulig å forstå adferden når vi ser på hva som skjedde for 2012 faktum viser at selskapet her fikk en betalingsutsettelse, dette fordi fastsettelsene var lavere enn tallene som fremgikk av oppgavene som frivillig ble levert juni 2013 som er måneder før varsel om bokettersyn ble mottatt desember Betalingsutsettelsen kostet kr i hva som er opplyst å være tilleggsavgift, samt renter pålydende kr , jfr det mottatte terminsammendraget. Når likviditeten er presset så kan dette være en billig pris å betale for å overholde sine øvrige betalingsforpliktelser. Selskapets unnlatelse av sende inn oppgaver medførte en uberettiget kreditt, herunder er det ingen tvil, men dette medførte igjen at andre kreditorer kunne få oppgjør og når utestående forpliktelser var tatt hånd om, og selskapet igjen hadde likvide midler ble oppgavene for 2012 sendt inn. Dette var også planen for 2013 og Helt klart ikke riktig men selskapet følte ikke de hadde så mange andre valg, og valgte derfor på denne måten å kjøpe seg tid. Dersom selskapet hadde hatt til hensikt å unndra seg avgift, så er ikke løsningen å unnlate å sende oppgaver, men heller å sende oppgaver med mindre betalbar moms enn hva tallene viser. På denne måten tiltrekker man seg ikke Skatt x sin oppmerksomhet. Ved å unnlate å sende oppgaver så går alarmen hos Skatt x det er ingen bedre måte å tiltrekke seg avgiftsmyndighetenes oppmerksomhet på, enn å unnlate å sende oppgaver. Da vil virksomheten etter hvert motta fastsettelser med den risiko/usikkerhet som dette medfører vedr betalbar moms. Praksis viser dessuten at avgiftsmyndighetene etter en periode med fastsettelser nesten alltid tar kontroll hos virksomheten. Selskapets adferd har derfor som nevnt vært klønete, men det er ingenting i sakens historikk selskapets betalingshistorikk og det gjennomførte bokettersyn som gir grunn til å mene at skyldig moms ikke ville bli betalt til staten. Samtlige fastsettelser er betalt på forfall regnskapet har hele tiden vært korrekt og ajour oppgavene for 2012 ble sendt inn. 7

9 Vi er ikke sikre på at 40% tilleggsavgift er den rette reaksjonen mot et selskap som egentlig bare har gjort alt hva som er mulig for å kunne overholde sine totale betalingsforpliktelser selskapet trodde de via sin handlemåte kunne kjøpe seg litt tid, dog uten å ha noen tanker om unndra moms fra staten da ville de naturligvis valgt en annen fremgangsmåte, som for eksempel sende inn feilaktige oppgaver. I denne sammenheng mener vi Skatt x bør se hen til tilleggsavgiften ilagt fastsettelsene på hhv kr for 2013, kr for 2014 og for Det er nærliggende å tenke at dette er tilstrekkelig straffereaksjon for å ivareta de hensyn som ligger bak reglene om tilleggsavgift. Bokettersynet med utgangspunkt i riktig bokført og ajourført regnskap viser en differanse mellom fastsettelsene og realitet på kr Vår påstand er at det ikke er riktig å ilegge 40 tilleggsavgift på dette forholdet. Varsel om ettersyn er datert 2. desember januar mottar Skatt x aktuelle oppgaver for 2013 og Oppgavene er korrekte bokettersynet med de kontroller som er utført finner ingen materielle feil i avgiftshåndteringen til selskapet. Skatt x er i sin fulle rett til å se bort ifra de innsendte og korrekte oppgavene men Skatt x er også i sin fulle rett til å ikke ilegge 40% tilleggsavgift. I denne konkrete saken synes det verken rettslig riktig eller nødvendig at Skatt x skal legge ytterligere stener til byrden i form av 40% tilleggsavgift. Etter vår mening viser relevant og sammenlignbar praksis fra Klagenemnda at det ved uteholdt omsetning ilegges forskjellig sats tilleggsavgift. Mer om dette nedenfor. Fra Merverdiavgiftshåndboken finner vi følgende eksempel KMVA 3951 av 8. mars Avgiftspliktige (en fylkeskommune) tok kontakt med fylkesskattekontoret, og fikk til svar at den virksomhet som ble drevet måtte anses som avgiftspliktig. På tross av dette fortsatte fylkeskommunen å unnlate å beregne avgift, da den etter det opplyste ventet på svar fra Finansdepartementet vedrørende avgiftsspørsmålet. Skattedirektoratet viste til at fylkesskattekontoret avgjør avgiftsspørsmål i første instans, og den næringsdrivende plikter å følge de svar han får. Fylkesskattekontorets beslutninger gis ikke oppsettende virkning, med mindre det treffes et særskilt vedtak om dette. Avgiftspliktige som offentlig instans burde vite dette. Klagenemnda sa seg enig i at vilkårene for å ilegge tilleggsavgift var til stede, og ut fra sakens spesielle omstendigheter ble satsen på 10 % ansett som rimelig. Avgiftssubjektet unnlater her å registrere seg, og da følgelig også å sende inn oppgaver dette på tross av direkte veiledning. Hvem som er mest å klandre av dette subjektet og selskapet i vår sak er ikke godt å si, men vi holder en knapp på den offentlige fylkeskommunen. Når det ilegges 10% tilleggsavgift ut fra spesielle omstendigheter i denne saken, så kan også det gjøres i vår sak. Dagens retningslinjer kan fravikes når dette begrunnes i individuelle forhold. Vår sak omhandler unnlatelse av å sende inn oppgaver, ikke for å unndra avgift, men bare for å få litt tid. Regnskapet er perfekt og ajour, ilagte fastsettelser er betalt ilagte fastsettelser er ilagt kr i tilleggsavgift, som også er betalt. Virksomheten Klager AS har fått tilstrekkelig straff virksomheten har allerede måtte betale en dyr lærepenge for sin uheldige adferd. Hensynene bak tilleggsavgiften blir ikke ytterligere ivaretatt ved å ilegge 8

10 40% tilleggsavgift i ettersynet som da medfører at forholdet vedr manglende innsendte oppgaver reelt ilegges kr kr = kroner i tilleggsavgift. Denne straffen står etter vår mening ikke i stil med overtredelsen. I alle fall ikke når vi hensyntar at regnskapet hele tiden var riktig og ajour og at det bare var et tidsspørsmål før omsetningsoppgavene ble sendt inn, jfr hva som skjedde ved oppgavene for Skatt x kan ikke uten videre legge til grunn at oppgavene for 2013 og 2014 ikke ville blitt innsendt om det ikke var blitt varslet om ettersyn. Sakens faktum viser at oppgavene/grunnlaget hele tiden var klart men likviditeten medførte en unnlatelse. Det er flere saker fra praksis hvor det fremgår at det var galt av avgiftsmyndighetene å beregne tilleggsavgiften på grunnlag/med utgangspunkt i at en fremtidig hendelse ikke ville skjedd enten det handler om retting av egen feilaktige fradragsføring eller andre forhold. Uskyldpresumsjonen i EMK og alminnelige forholdsmessighetsbetraktninger medfører at det må foretas en vanlig bevisvurdering i forhold til om selskapet ville korrigert den foreliggende feilen. På bakgrunn av hendelsesforløpet hva gjelder oppgavene for 2012 så er det nærliggende å legge til grunn at oppgavene for 2013 og 2014 også ville blitt sendt inn frivillig og om man også hensyntar det faktum at oppgavene faktisk ble sendt inn, og at de var helt korrekte, så er det etter vår mening mye større sannsynlighet for at oppgavene for 2013 og 2014 ville blitt sent inn uavhengig av varsel om etterberegning, enn at de ikke ville blitt sendt inn. Dersom oppgavene var sendt inn før varsel ville vi fått en ganske annen sanksjon. Etter vår mening, jfr også praksis, så ville da riktig reaksjon vært forhøyet utgående avgift etter Mval 21-2, hvor det fremgår at forhøyelse kan foretas inntil 3 år etter utløpet av vedkommende termin. Vi ser likevel at det kan være riktig med en symbolsk tilleggsavgift også i ettersynet men etter vår mening bør ikke denne settes høyere enn 5% - noe som da medfører en samlet tilleggsavgift i saken vedr fastsettelsene og ettersynet på kr ,-. Dette beløpet synes mer enn høyt nok til å ilegge virksomheten en tilstrekkelig straff, samt ivareta hensynene bak reglene om tilleggsavgiften. Praksis inneholder en stor mengde saker vedr uteholdt omsetning hvor de aller fleste omhandler null oppgaver og oppgaver hvor det innberettet for lite betalbar moms i den hensikt å unndra avgift. Vi har ikke funnet noen saker fra praksis, hvor regnskapet hele tiden er riktig og ajour og hvor korrekte oppgaver etter hvert er sendt til avgiftsmyndighetene. Skatt x er derfor ikke bundet av langvarig praksis fra tilsvarende saker i sitt valg av sats. Nedenfor vises til noen få saker som vi synes det kan være relevant å vurdere vår sak opp mot. Vi kunne vist til mange flere saker men føringene fra praksis er skiftende og ingen saker ligner helt på vår, en lengre opplisting av saker ville således ikke klargjort rettskilde bildet - til slutt ville derfor Skatt x uansett stått relativt fritt i sitt valg. KMVA : Skattekontoret purret på manglende innlevert oppgave for 6. termin 2010 i brev av Avgiftspliktige leverte nulloppgave den og skattekontoret varslet oppgavekontroll i brev av Korrigert oppgave ble innlevert den og er i samsvar med regnskapet. Den korrigerte oppgaven ble avvist som følge av at kontroll allerede var varslet. Skattekontoret fattet den 20. mai 2011 vedtak om etterberegning av avgift med til sammen kr for 6. termin 2010 som følge av differanse mellom regnskap og innlevert omsetningsoppgave. Det ble ilagt 20 % tilleggsavgift i saken. 9

11 En av mange saker med bevisst feilaktig nulloppgave, som korrigeres etter avgiftsmyndighetene kommer på banen. Som nevnt er innsending av bevisst feilaktig nulloppgave betraktelig mer klanderverdig enn å unnlate å sende oppgave. KMVA : Kontroll avdekket at selskapet har hatt vesentlig større omsetning enn hva som ble innberettet i omsetningsoppgavene for 2012 og hva som ble fastsatt ved skjønn for Selskapet har under kontrollen sendt inn et korrigert regnskap for 2012, og senere også et regnskap for De innsendte regnskapene viser at omsetning og kostnader er vesentlig høyere enn tidligere oppgitt for 2012 og fastsatt for Selskapet har dermed bekreftet at tidligere innsendte oppgaver for 2012 og fastsatt skjønn for 2013 ikke er riktige. Selskapet hadde ført regnskap for 2012 men dette viste uriktig resultat idet store deler av omsetningen var uteholdt fra regnskapet. For 2013 var det ikke ført regnskap da kontrollen ble varslet. Innehaver har benyttet en betalingsterminal ved kontante oppgjør som har ført til at omsetningen er gått inn på hans private konto i stedet for til selskapets konto. På denne måten har han kunnet holde store deler av omsetningen utenfor selskapet og dets regnskap. Han må ha visst at regnskapet ikke er riktig, men har likevel sendt inn omsetningsoppgaver for 2012 basert på dette regnskapet. For 2013 er det ikke sendt inn omsetningsoppgaver i det hele tatt til tross for at selskapet har hatt store inntekter også dette året. I denne saken ilegges 60 % tilleggsavgift men her er det så mange skjerpende omstendigheter, se våre understrekninger at det av denne grunn virker svært urimelig om vår sak skal ilegges 40%, som da på et vis plasserer vår sak på samme nivå som denne saken hvor det i realiteten foreligger flere straffbare forhold. KMVA : Den ble det varslet om kontroll av virksomhetens merverdiavgift og skattepliktige inntekt for årene Gjennom kontrollen ble det avdekket at klager hadde unnlatt å oppgi avgiftspliktig omsetning med betydelige beløp, enten ved å oppgi kr 0 på innsendte omsetningsoppgaver eller ved å unnlate å sende inn omsetningsoppgaver. Med unntak av 1. og 2. termin 2008 har virksomheten ikke vært registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Det ble videre avdekket at det ikke var ført regnskap. Etterberegnet utgående merverdiavgift utgjorde totalt kr Realiten i denne saken er at de aktuelle virksomhetene ikke var registrert i Merverdiavgiftsregisteret i perioden 2008 (unntatt 1. termin for Klager A og termin for Klager B), 2009, 2010, 2011 og 2012 til tross for at det er utøvd avgiftspliktig virksomhet i hele perioden. Avgiftsgrunnlaget for hovedvirksomheten B er fastsatt i samsvar med for sent innkomne omsetningsoppgaver for 1. og 2. termin Det ble imidlertid under bokettersynet påvist at virksomhetene har hatt omsetning knyttet til utøvelse av avgiftspliktig virksomhet som ikke fremgår av innsendte omsetningsoppgaver, og/eller som ikke er tilstrekkelig hensyntatt ved fastsettelse av opprinnelig skjønn. I denne saken ilegger ikke Skattekontoret tilleggsavgift dette på tross av at det i en lengre periode foreligger bevisst avgiftsunndragelse. Den manglende tilleggsavgift kommenteres kort av nemdas flertall uten at det påvirker resultatet i saken, mindretallet på 2 stadfester vedtaket uten kommentarer. Selskapet hadde over en periode på 5 år drevet avgiftspliktig virksomhet uten å være registrert, (dette skjer i etterkant av at selskapet var registrert for den samme aktiviteten), 10

12 videre viser regnskapet for perioden hvor registrering var på plass at selskapet har hatt avgiftspliktig omsetning som ikke er medtatt i oppgavene. Når denne saken ikke ilegges tilleggsavgift, uten at det er nærmere redegjort for hvorfor så kan ikke/- bør ikke Skatt x ilegge 40% tilleggsavgift i vår sak. Skatt x kan her utvise litt storsinn/- menneskelighet, Skatt x kan se hen til at fastsettelsene allerede er ilagt 30% tilleggsavgift, Skatt x kan se hen til at praksis gir muligheter for å unnlate tilleggsavgift, eller iallfall sette denne til et minimum, Skatt x kan benytte seg av at reglene om tilleggsavgift er «KAN» regel. Og i denne vurderingen så er det avgjørende å se at regnskapet har vært korrekt og ajour hele tiden dette i motsetning til nærmest alle andre saker hvor det er ilagt 40% tilleggsavgift. Her skal også Skatt x forholde seg til det faktum at oppgavene for 2012 ble innlevert, dog noe sendt men dette beviser/indikerer at så også ville skjedd for 2013 og Det er ikke utenkelig at oppgavene ville blitt levert i januar 2015, slik de faktisk ble, selv om det ikke var åpnet ettersyn hos selskapet. Vi ber derfor om at Skatt x etter en totalvurdering av sakens faktum reduserer tilleggsavgiften i ettersynet. Og vårt forslag er da at tilleggsavgiften settes til 5 %. Hvor det da samlet i saken ilegges tilleggsavgift pålydende kr " 1.4 Klagers merknader til innstillingen Skattekontoret mottok den merknader til innstillingen. Merknadene var innsendt av A ved Selskap 2 AS, og er som følger: - "Innstillingen synes balansert våre tanker og anførsler er greit presentert. - Vi understreker likevel igjen at det ikke foreligger noen forbrytersk hensikt i vår sak, jfr sammenlikningen med de sakene hvor næringsdrivende bevisst sender inn feilaktige oppgaver. Denne forskjellen synes ikke tilstrekkelig hensyntatt i valg av sats. Vi ber derfor Skattekontoret igjen merke seg denne forskjell i karakter mellom vår sak og saker vedr uteholdt omsetning, hvor den næringsdrivende vitterlig forsøker å unndra seg avgift. - Vi synes Skattekontorets vurdering i innstillingens side 11, 12,13 og 14 er svært streng vi opplever at enhver situasjon/faktum brukes på verst tenkelig måte mot den næringsdrivende. Når det gjelder det faktum at oppgavene ikke ble sendt inn i tide og det faktum at dette skyldes vanskelig likviditet, så synes det ikke som om Skattekontoret har forsøkt å se/forstå situasjonen fra den næringsdrivendes side. Dersom man i en gitt periode ikke har likvide midler å betale momsen med, så vil det ikke bedre situasjonen å sende inn korrekte betalingsoppgaver innen fristen innkreving driver en hard linje, og forsinkelsesrenten er høy. I en slik situasjon kan en feilaktig unnlatelse synes å avhjelpe på totalen. - Likevel skulle B naturligvis i en perfekt verden sendt inn oppgavene i tide på bakgrunn av sitt riktige og ajourførte regnskap, deretter skulle han opprettet kontakt med innkreving og fått til en avtale, som var til å leve med. Dog var det ikke gitt at dette ville blitt utfallet, B var redd for å bli slått konkurs, han følte også at han verken hadde tid eller overskudd til å gå i prosess med innkreving. Han valgte derfor å kjøpe seg noe tid, 11

13 fokusere på den daglige driften, for å bedre likviditeten dette syntes som den mest fornuftige løsningen midt oppi situasjonen. Så lenge regnskapet var korrekt og ajour, så kunne han sende inn oppgavene etter hvert som den økonomiske situasjonen bedret seg, jfr hva som ble gjort for Unnlatelsen har kostet B dyrt, tilleggsavgift er ilagt både på fastsettelsene og på bokettersynet. Han ilegges her i manges øyne en dobbelstraff. Skattekontoret må ikke i enhver situasjon anvende regelverket på en slik måte at den næringsdrivende straffes hardes mulig. Skattekontoret anfører at vi snakker om tilleggsavgift for uteholdt omsetning som kommer på toppen av tidligere fastsettelser. Skattekontoret kan betegne dette hvordan de vil. Faktum er likefult at skjønnsfastsettelsene på de enkelte terminer er ilagt 30% tilleggsavgift når etterfølgende innsendte omsetningsoppgaver naturligvis viser at det er en differanse mellom skjønnet/fastsettelsene og bokført regnskap for 2013 og 2014, så ilegges det 40% tilleggsavgift på differansen. Reelt blir dette urimelig dyrt for B, og det står ikke i forhold til den unnlatelsen som foreligger. Vi ber derfor Skatt x reflektere litt over dette forholdet. - Klagende part har ikke forsøkt å unndra seg avgift, klagende part trengte litt mer tid vår påstand er at alle oppgaver ville etter hvert blitt sendt inn. Dette faktum må Skatt x legge til grunn. - I denne sammenheng ønsker vi å vise til at vi i klagen argumenterte med at omsetningsoppgavene for 2013 og 2014 ville blitt sendt inn uavhengig av varsel om bokettersyn. Jfr våre tanker nederst på side 8 og øverst på side 9 i innstilingen. Faktum viser at korrekte oppgaver ble sendt inn ca 3 uker etter varsel om ettersyn var mottatt. Skatt x kan derfor ikke igjen uten videre legge til grunn det verst tenkelige scenario, Skatt x må etter vår mening ta høyde for at oppgavene basert på det korrekte og det ajourførte regnskapet ville blitt sendt inn uavhengig av varsel om ettersyn. Jfr hva som skjedde hva gjelder oppgavene for Vi kan ikke se av innstillingen at disse forholdene er nærmere vurdert, vi ber derfor om at Skatt x vurderer våre anførsler knyttet til dette før innstillingen sendes Klagenemnda videre ber vi om innsyn i Skattekontorets vurdering i denne sammenheng før innstillingen sendes nemnda." Resterende punkt i klagers merknader til innstillingen er inntatt under innstillingens punkt Skattekontorets vurdering av klagen I følge mval (1) kan tilleggsavgift ilegges med en sats på inntil 100 % ovenfor den som forsettlig eller uaktsomt overtrer merverdiavgiftsloven eller forskrifter gitt i medhold av denne, og ved det har eller kunne ha påført staten tap. Klager har blitt ilagt 40 % tilleggsavgift fordi han, etter at skattekontoret fastsatte omsetningen ved skjønn, unnlot å innberette ytterligere kr i mva på omsetningsoppgavene for perioden 1. termin 2012 til 5. termin 2014, i strid med regelverket om innberetning av merverdiavgift, jf. mval. 15-1, med det resultat at staten har eller kunne blitt påført tap. 12

14 Det er ikke omstridt at vilkårene for å ilegge tilleggsavgift er til stede, vi viser til skattekontorets vedtak av og klagen av Spørsmålet det skal tas stilling til er om en likevel skal anvende adgangen til å unnlate å ilegge tilleggsavgift, jf. "kan" i ordlyden i mval Skattekontoret har gjennomgått saken på nytt, og kan ikke se at klager har kommet med nye anførsler eller opplysninger som tilsier at den ilagte tilleggsavgiften skal reduseres eller falle bort. Vi viser til vår begrunnelse i vedtaket og tilføyer ytterligere: I Skattedirektoratets Retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift av , revidert , punkt 3.1 om adgangen til å unnlate å ilegge tilleggsavgift står det bl.a. at tilleggsavgift ikke tilsiktes anvendt ved enhver "uaktsom overtredelse". Det står videre at det må vurderes "om den aktuelle overtredelsen er så vidt klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass". Det kan ses bort fra bagatellmessige feil hos det aktsomme og lojale avgiftssubjekt. Ut fra ordlyden i nevnte punkt er det den uaktsomme overtredelsen som kan vurderes unnlatt tilleggsavgift. Det samme gjelder ikke ved forsettlige overtredelser. I Merverdiavgiftshåndboken kapittel om unntak fra tilleggsavgift, står det at sentrale momenter i vurderingen av om tilleggsavgift kan unnlates er "den utviste skyld, størrelsen på det unndratte beløp og den konkrete fare for tap i den aktuelle sak". Skattekontoret vil etter dette knytte noen kommentarer til skyldspørsmålet. I klagen fremgår det at selskapet bevisst valgte å avvente innsending av betalingsoppgaver og at de gjennom betalingsutsettelsene har forsøkt å kjøpe seg litt tid. Skattekontoret er etter dette av den formening at klager ikke bare var fullt klar over at merverdiavgiftsloven ble overtrådt, men at dette også var nøye planlagt. At daglig leder og styreformann, som også har sendt inn oppgavene, selv driver et regnskapskontor, forsterker dette inntrykket. Skattekontoret mener at dette peker sterkt i retning av at overtredelsen var forsettlig, noe som igjen taler imot unnlatelse av å ilegge tilleggsavgift. Klager peker på at årsaken til overtredelsen var selskapets vanskelige økonomiske situasjon. Skattekontoret kan ikke se at overtredelsene av den grunn er mindre klanderverdige. Selskapet hadde flere muligheter og mange anledninger til å handle riktig, det kan i den sammenheng 13

15 nevnes som eksempel: innsending av oppgaver innenfor fristene, innsending av korrekte oppgaver, melding om uriktig skjønn og eventuelt også fremstøt for å få til en betalingsavtale for den korrekte merverdiavgiften. Det vises videre til at det aldri har vært intensjonen å unndra avgift, og at faktum for 2012 er et bevis for det ettersom det ble innsendt korreksjonsoppgaver som økt betalbar moms fra kr til kr , hvoretter all moms pluss renter og tilleggsavgift ble betalt. Til dette bemerker skattekontoret at det ikke er en forutsetning for å ilegge tilleggsavgift at det foreligger unndragelseshensikt. For øvrig bemerkes det at også korreksjonsoppgaven var uriktig, se tall fra rapport og vedtak. Dette til tross for at selskapet, ifølge eget utsagn, hele tiden satt med et korrekt og ajour regnskap. Når det gjelder viljen til å sende inn oppgavene for 2013 og 2014 vil vi vise til at oppgavene rent faktisk ikke ble sendt innen fristen og at det heller ikke ble gitt tilbakemelding til skattekontoret om at skjønnsfastsettelsene var uriktige. Vi kan etter dette ikke se at klagers henvisning til manglende intensjon om å unndra avgift kan ha noen særlig betydning i vurderingen av om tilleggsavgiften skal nedsettes. Selskapet viser til at det allerede er svart tilleggsavgift for skjønnsfastsettelsene og at det er nærliggende å tenke at dette er tilstrekkelig straffereaksjon for å ivareta de hensyn som ligger bak reglene om tilleggsavgift. Det blir også vist til at regnskapet var i orden. Det er ikke skattekontoret enig i. Vi snakker her om tilleggsavgift for uteholdt omsetning som kommer på toppen av de tidligere skjønnsfastsettelser. Selv om selskapets regnskap ble funnet å være i orden, kan det ikke være tilstrekkelig for å unnlate tilleggsavgift all den tid omsetningen faktisk ikke ble oppgitt i omsetningsoppgavene. Når det gjelder hva som er den korrekte satsen for tilleggsavgiften viser klager til at det ikke er lett å finne tilsvarende saker å sammenligne med, men viser til enkelte saker som omhandler uteholdt omsetning. Det er i alle sakene brukt forskjellig sats: KMVA 3951 av (10 %), KMVA (20 %), KMVA (60 %) og KMVA (ingen tilleggsavgift). Skattekontoret vil generelt si seg enig i at de sakene som klager viser til ikke kan sammenlignes med nærværende sak. Satsene er anvendt etter en konkret behandling av hver enkelt sak, og spriket i satsene viser også nødvendigheten av Retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift som kom i Skattekontoret kan ikke se at disse sakene kan tas til inntekt for klagers syn. 14

16 At det i denne saken er anvendt en sats på 40 % synes helt riktig ut fra retningslinjene pkt. 4.2, der det går frem at det ved grov uaktsomhet og forsett skal anvendes sats på 40% eller 60 %. Det skal i valget av sats gjøres en totalvurdering av avgiftssubjektets forhold, herunder om det foreligger skjerpende omstendigheter. Av eksempler på forhold som i følge retningslinjene anses skjerpende kan nevnes at avgiftsunndragelsen er gjennomført på en planmessig måte og at det unndratte avgiftsbeløp er betydelig ut fra virksomhetens art og omfang. Vi har ovenfor i vår vurdering av overtredelsene vurdert disse om forsettlige, og at det også foreligger flere forhold som i henhold til retningslinjene anses som skjerpende. Etter skattekontorets oppfatning foreligger det ut fra retningslinjer og praksis ikke forhold som tilsier en reduksjon eller bortfall av ilagt tilleggsavgift. Skattekontoret opprettholder på denne bakgrunn ileggelsen av tilleggsavgift med 40 %, jf. mval første ledd. 1.6 Skattekontorets vurdering av klagers merknader til innstillingen Ut fra de opplysningene som ble gitt i klagen datert og i klagers merknader til skattekontorets innstilling den må det være bevist utover enhver rimelig tvil at klager handlet med forsett da han unnlot å opplyse om at skjønnsfastsettelsene for 2013 og 2014 var uriktige. Riktig sats for tilleggsavgift er da ifølge gjeldende retningslinjer 40 % eller 60 % vil bli kommentert særskilt under punkt 2. Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift gjelder fra 10. januar 2012, og er ment å sikre lik behandling og en mer enhetlig bruk av satsene. Et viktig mål med de nye retningslinjene er å få til en mer ensartet praksis idet de gamle retningslinjene har vært oppfattet som vanskelige å praktisere. De nye retningslinjene gjelder der tilleggsavgift er varslet etter 1. januar Med dette som bakteppe vil skattekontoret vise til klagers henvisning til tidligere klagesaker, jf. kulepunkt 2. De to eldste av disse sakene, KMVA 3951 av (10 %) og KMVA (20 %), gjelder saker som bærer preg av å være vurdert etter de gamle retningslinjene. Resultatet av disse synes svært skjønnsmessige og svært konkrete, og skattekontoret kan ikke se hvordan disse kan sammenlignes med nærværende sak. Disse viser med tydelighet datidens behov for nye retningslinjer. 15

17 Når det gjelder KMVA (60 %) fremgår det at denne må ha vært vurdert under de nye retningslinjene. Den er likevel ikke helt sammenlignbar med nærværende sak idet den helt klart gjelder mer alvorlige unndragelser. Den presiserer imidlertid at klager hadde handlet ved forsett når han hadde unnlatt å sende inn omsetningsoppgavene. Dette vises også igjen i valget av satsen. Hvorvidt unndragelsene var gjort i forbrytersk hensikt, jf. klagers merknader, er likevel ikke et tema i vurderingene for valg av sats. For KMVA (ingen tilleggsavgift) foreligger ingen vurderinger vedrørende tilleggsavgift, til tross for unndragelsens størrelse og alvorlighetsgrad. Så lenge tilleggsavgiften ikke er berørt som tema kan heller ikke denne saken være av betydning i valget av sats i nærværende sak. Vi vil videre vise til at merverdiavgiftssystemet er basert på terminvise oppgjør, og at avgiftssubjektet ikke kan basere seg på at eventuelle feil kan rettes på et senere tidspunkt. Det følger av Mva-håndboken pkt at det " ikke er befriende at avgiftssubjektet i større eller mindre grad sannsynliggjør at feilen ville ha blitt [...] rettet på en senere oppgave". Det vil si at selv om klager hadde til hensikt å levere inn riktige oppgaver og å betale inn korrekt merverdiavgift på et senere tidspunkt, er dette ikke frigjørende mht tilleggsavgiften. Overtredelsen har allerede skjedd, og det er den som vurderes. Når det gjelder kulepunkt 3 og 4 om at skattekontorets vurdering i innstillingen er svært streng så er ikke skattekontoret enig i det. Skattekontoret finner det ikke formildende at han han bøter på sin allerede vanskelige økonomiske situasjon med handlinger som ytterligere forverrer situasjonen. Vi peker igjen på Bs yrkesbakgrunn og erfaring, som viser at han kjenner merverdiavgiftens og prosessens område så godt at han vet at skattekontoret ikke gir den typen kreditt han har innvilget seg selv. Det var alvorlig at han unnlot å sende inn oppgavene, og det var også alvorlig at han unnlot å oppgi de korrekte beløp etter skattekontorets ukorrekte skjønnsfastsettelser. Det påstås i kulepunkt 5 og 6 at alle oppgaver etterhvert ville blitt sendt inn uansett, og at skattekontoret må legge dette faktum til grunn som en formildende omstendighet. Vi kan ikke se at innsending etter varsel om kontroll skulle gjøre noen forskjell i dette tilfellet, idet adgang til egenretting etter iverksetting av kontrolltiltak ville undergravet skatteetaten som kontrollinstitutt og fjerne muligheten til å ilegge tilleggsavgift ved overtredelser. En innsending av omsetningsoppgaver i ettertid medfører derfor ikke en endring i grunnlaget for å ilegge tilleggsavgift etter mval Vi viser i denne sammenheng også til Retningslinjene pkt. 3.6 om frivillig retting der det fremgår at tilleggsavgift ikke ilegges når rettingen skjer uten at 16

18 avgiftssubjektet hadde grunn til å regne med at forholdet ville blitt oppdaget av avgiftsmyndighetene ved kontroll. Der finnes også en rekke klagesaker der klager ikke ble hørt med at han uansett ville ha sendt inn korrekte oppgaver på et senere tidspunkt, og uavhengig av kontrollen. Vi viser til KMVA-7955 og KMVA-8742 (40 %). Vedrørende klagers påstand om at tilleggsavgiften er urimelig høy totalt sett, vil vi først vise til vår oppfatning ovenfor om at klagers overtredelser av regelverket er forsettlige. Vi vil dernest vise til både Retningslinjene og nemndspraksis hvor det fremgår at det skal anvendes en sats på 40 % eller 60 % i de tilfellene overtredelsene anses som grovt uaktsomme eller forsettlige. Det fremgår i retningslinjene at slike overtredelser ikke er gjenstand for vurdering av unntak for ileggelse av tilleggsavgift, jf. ordlyden i pkt. 3.1 om "enhver uaktsom overtredelse", "bagatellmessige feil". Det som ved forsettlige overtredelser skal vurderes, er avgiftssubjektets forhold i valget mellom satsene på 40 eller 60 %, jf. Retningslinjene pkt At klager synes at tilleggsavgiften er urimelig høy kan etter dette ikke anses som annet enn en tilsiktet virkning av regelverket. Det er i skattekontorets vedtak ilagt tilleggsavgift for 2013 og 2014 med 40 %. Denne satsen er riktig ut fra Retningslinjene pkt. 4.2 annet ledd. Ifølge Retningslinjene pkt. 5 skal grunnlaget for tilleggsavgiften kunne bevises utover enhver rimelig tvil. Grunnlaget er netto fastsatt avgift i endringssaken, det vil si: 2013: kr : kr Ut fra faktum, vår argumentasjon i det overstående og at klager har sagt seg enig i etterberegningen, mener skattekontoret at også grunnlaget for tilleggsavgiften er bevist utover enhver rimelig tvil. Eventuelle innbetalinger som er gjort etter at kontrollen ble varslet den minker ikke grunnlaget for beregning av tilleggsavgiften. 2 Tilleggsavgift 2012 Sakens faktum samt skattekontorets vedtak og begrunnelse fremgår av fremstillingen ovenfor. 17

19 2.1 Klagers innsigelser Følgende gjengis fra klagen: "Subsidiært for det tilfelle at Skatt x ikke reduserer tilleggsavgift, anføres at differansen mellom de innsendte/posterte oppgavene for 2012 og bokettersynet for 2012 pålydende kr ikke kan ilegges 40% tilleggsavgift. Vi ber derfor om at tilleggsavgiften for dette forholdet settes til et minimum." 2.2 Klagers merknader til skattekontorets innstilling I klagers merknader til skattekontorets innstilling fremgår følgende angående 2012: - "Skatt x anfører flere plasser at det faktisk ble sendt inn feilaktige oppgaver, det synes således som om Skatt x forsøker å så tvil rundt sannferdigheten til den næringsdrivendes argumentasjon vedr korrekt regnskap mv. Vi synes dette blir smålig av Skatt x. På side 14 i innstillingen anfører Skatt x: "2.2 Skattekontorets vurdering av klagen Skattekontoret kan ikke se at en vurdering av 2012 alene kan få en annen konklusjon enn ved vurderingen av 2012 sammen med de øvrige årene av kontrollperioden. Vi viser til at skattekontoret foretok skjønnsfastsettelser etter at oppgavene for 2012 ikke kom inn i rett tid. I etterkant sendte selskapet inn korreksjonsoppgaver som viste seg å være uriktige, slik at selskapet som følge av kontrollen måtte betale inn ytterligere kr i merverdiavgift. Selskapet visste at oppgavene ikke var sendt inn til rett tid. Selskapet visste også at de innsendte korreksjonsoppgavene var uriktige, jf. at oppgavene ble sendt inn av regnskapskyndig person samt deres gjentatte henvisninger til at regnskapet hele veien var både korrekt og ajour. Vi viser forøvrig til våre vurderinger under punkt 1. Vi kan etter dette ikke se at det for 2012 alene foreligger forhold som tilsier reduksjon eller bortfall av ilagt tilleggsavgift." Faktum viser at regnskapet og oppgavene for 2013 og 2014 er funnet å være 100% korrekt. For 2012 anfører Skatt x at bokettersynet har avdekket en differanse i forhold til oppgavene som virksomheten sendte inn i juni Differansen utgjør angivelig kr. 2 i utgående avgift og kr i inngående avgift. Så lenge oppgavene for 2012 er postert og akseptert så kan det ikke ilegges 40% tilleggsavgift på den differansen som bokettersynet angivelig viser. Dette forholdet må vurderes konkret og isolert for seg selv. Forholdet for 2012, hvor det vitterlig er innsendt oppgaver som er postert, er et annet forhold enn hva som gjelder vedr 2013 og 2014, hvor innsendte oppgaver ikke ble akseptert. Når vi da har å gjøre med flere forskjellige forhold så skal vært forhold vurderes for seg, dette fremgår da også etter vår mening av Skatteetatens egne retningslinjer for tilleggsavgift. Vi mener således at det foreligger forhold for 2012 som gjør at man ikke automatisk skal ilegge 40% tilleggsavgift også for dette året. Den angivelige differansen på er et eget 18

20 forhold som må vurderes isolert for seg. Vi ber derfor Skatt x vurdere og kommentere våre anførsler i denne sammenheng noe nærmere. Som nevnt anfører Skatt x at det for 2012 foreligger en differanse mellom innsendte oppgaver (sendt inn juni 2013) og etterfølgende bokettersyn. Jfr hva som fremgår ovenfor. Skatt x anfører i denne sammenheng: «selskapet visste også at de innsendte korreksjonsoppgavene var uriktige, jf at oppgavene ble sendt inn av regnskapskyndig person samt at deres gjentatt henvisninger til at regnskapet hele tiden var både riktig og ajour.» Vi deler ikke Skatt x sitt syn på dette forholdet Skatt x anfører slik vi forstår dette at B i juni 2013 sendte inn oppgaver hvor han visste at det var medtatt for høyt fradragsberettiget beløp. Dersom det faktisk er en differansen mellom beløpene i de innsendte oppgavene og beløpene som bokettersynet etter hvert har funnet, så kan dette skyldes flere forskjellige årsaker. Det er således etter vår mening urimelig og lite saklig å anføre at selskapet her visste at oppgavene var feil. Vi ber derfor Skatt x begrunne sitt syn noe nærmere. Vi ønsker dessuten å bestride den påståtte differanse hva gjelder inngående avgift for Vedlagt oversendes avstemmingsskjema for mva 2012, som ble utarbeidet i forbindelse med utarbeidelse av årsregnskapet, samt en utskrift fra regnskapsprogrammet InfoEasy som viser at bokført inngående mva for hele 2012 er kr ,-. Virksomheten kan derfor ikke se at det er noen differanse i inngående mva mellom regnskap/bokført mva og innsendte postert mva for Dersom Skatt x opprettholder sitt syn, ber vi om en klargjøring i forhold til hva denne påståtte differansen pålydende kr relaters til. Vi har ikke funnet svar på dette i vedtaket." 2.3 Skattekontorets vurdering av klagen Skattekontoret kan ikke se at en vurdering av 2012 alene kan få en annen konklusjon enn ved vurderingen av 2012 sammen med de øvrige årene av kontrollperioden. Vi viser til at skattekontoret foretok skjønnsfastsettelser etter at oppgavene for 2012 ikke kom inn i rett tid. I etterkant sendte selskapet inn korreksjonsoppgaver som viste seg å være uriktige, slik at selskapet som følge av kontrollen måtte betale inn ytterligere kr i merverdiavgift. Selskapet visste at oppgavene ikke var sendt inn til rett tid. Selskapet visste også at de innsendte korreksjonsoppgavene var uriktige, jf. at oppgavene ble sendt inn av regnskapskyndig person samt deres gjentatte henvisninger til at regnskapet hele veien var både korrekt og ajour. Vi viser forøvrig til våre vurderinger under punkt 1. Vi kan etter dette ikke se at det for 2012 alene foreligger forhold som tilsier reduksjon eller bortfall av ilagt tilleggsavgift. 19