ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2009/12

Transkript

1 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2009/12 Klager: X Innklaget: Orkla Finans Kapitalforvaltning AS Postboks 1724 Vika 0121 Oslo Saken gjelder: Klagen retter seg mot den rådgivningen som ble utført av Orkla Finans Kapitalforvaltning i forbindelse med klagers investering i tre ulike produkter. Klager hevder at innklagede har gitt mangelfull og feilaktig informasjon om risikoen knyttet til investeringene. Etisk Råd er satt med følgende medlemmer: Geir Woxholth (Prof. dr. juris) (leder) Asbjørn Wangerud Tom Kristoffersen Randi Nordstrøm 1

2 I Klagen retter seg mot den rådgivningen som ble utført av Orkla Finans Kapitalforvaltning i forbindelse med klagers investering i Aberdeen Eiendomsfond Norge 1 KS, Aberdeen Eiendomsfond Norge II ASA og Storebrand Privat Investor ASA. Klager hevder at det er blitt gitt både mangelfull og feilaktig informasjon i tilknytning til investeringenes risiko. II Klagers anførsler: Klager har redegjort for at hun i løpet av en femårsperiode har inngått tre investeringsavtaler med Orkla Finans Kapitalforvaltning. Klager investerte først totalt kr i Aberdeen Eiendomsfond Norge 1 KS. Etter at denne investeringen ga avkastning, ble klager kontaktet av innklagede som henviste til oppgangen og overtalte klager til å foreta ytterligere investeringer. Det ble etter dette investert kr i eiendomsfondet Aberdeen Eiendomsfond Norge II ASA. Senere ble det kjøpt aksjer i Storebrand Privat Investor ASA for kr Felles for alle disse tre investeringene er at klager ble garantert at disse var sikre og således at tap ikke var et alternativ. Klager ble garantert en avkastning på 5-8 % og valgte på bakgrunn av slike garantier å flytte sine oppsparte midler fra bank til fondene. Som følge av krisen i finansmarkedene i 2008 mistet klager avkastningen og i tillegg gikk aksjene med tap. Tapet utgjør i dag nærmere kr Klager ble ikke forklart risikoen ved produktene, men ble i stedet fortalt at dette var såkalte sikre spareprodukter som var garantert mot tap. Klager er av den oppfatning at investeringsrådgivningen fra innklagede ikke bare har vært mangelfull, men direkte feilaktig. Klager er ikke blitt informert om at investeringene medførte en risiko for tap, og på bakgrunn av de garantier som ble gitt mot dette og den etterfølgende faktiske utviklingen er det klagers syn at innklagede har opptrådt i strid med god forretningsskikk. Klager har i denne anledning gjort oppmerksom på Bankklagenemndas avgjørelse av 20. januar I denne saken ble det konkludert med at banken ikke hadde godtgjort at produktet med den tilbudte lånefinansiering hadde en tilstrekkelig høy produktavkastning. På denne bakgrunn ble det fastslått at banken opptrådte i strid med god bankskikk når de gjorde avtalene med klager gjeldende. Klager har bedt om at tapet knyttet til handlene erstattes. III Innklagede har anført: Orkla Finans Kapitalforvaltning kan ikke se at informasjonsflyten til klager har vært verken mangelfull eller feilaktig. Foretaket viser til at de i sin investeringsrådgivning anbefalte produkter som de mente ville gi bedre avkastning på klagers sparepenger enn å ha midlene i bank. Orkla Finans Kapitalforvaltning påpeker at de ved denne investeringsrådgivningen ikke 2

3 har avgitt garantier om at det ikke var forbundet med risiko å investere i de anbefalte produktene. Orkla Finans Kapitalforvaltning viser til at høsten 2008 og vinteren 2009 var preget av dramatisk reprising av formuesverdier i de fleste aktivaklasser. Eiendomsmarkedet i Norge har ikke vært unntatt fra denne krisen, og det er disse omstendigheter som har medført at investeringene ikke gav den avkastning som på investeringstidspunktet var forventet. Til tross for at markedet har utviklet seg negativt og investeringene ikke har gitt forventet avkastning, anfører Orkla Finans Kapitalforvaltning at klagers situasjon ikke er slik at investeringene er tapt. Orkla Finans Kapitalforvaltning henviser i denne anledning til rapporter fra selskapene som signaliserer en moderat totalavkastning de nærmeste årene. For så vidt gjelder informasjonsflyten og fremheving av risiko, viser Orkla Finans Kapitalforvaltning til at det i prospekt og tegningsmateriale for de aktuelle investeringsproduktene var gitt informasjon om risikoen ved investeringen. Klager har ved signatur på tegningsblanketten for det enkelte produkt bekreftet å ha vært kjent med dette. Orkla Finans Kapitalforvaltning er således uforstående til klagers anførsel om at informasjonen gitt i tilknytning til investeringsrådgivningen har vært mangelfull og feilaktig. Orkla Finans Kapitalforvaltning kan med henvisning til ovennevnte heller ikke se at klager er gitt garantier mot tap. Innklagede stiller seg også uforstående til klagers påberopelse av Bankklagenemndas avgjørelse , og mener denne ikke er relevant i den foreliggende saken. Innklagede påpeker at den aktuelle saken fra Bankklagenemnda knyttet seg til lånefinansierte strukturerte produkter, mens det i denne saken er snakk om investeringer i eiendomsfond (altså aksjeselskaper som investerer i eiendom) som etter det innklagede kan se ikke har vært lånefinansiert fra klagers side. IV Etisk Råd bemerker: Klager innga klage ved brev 19. mai Orkla Finans Kapitalforvaltning har inngitt tilsvar i brev av 2. juli I tillegg er partene gitt mulighet til å kommentere hverandres anførsler i samsvar med behandlingsreglene for Etisk Råd 3-3 tredje ledd. Rådet forstår klagen slik at den gjelder påstand om mangelfull og feilaktig informasjon fra innklagede til klager, og at klager er blitt garantert mot tap gjennom å investere i det som ble omtalt som sikre spareprodukter. Innledningsvis bemerkes at Etisk Råd ved brev 25. mai 2009 ba om dokumentasjon på klagers påståtte tap. Denne henvendelsen ble besvart per telefon hvor klager selv redegjorde for at det på klagetidspunktet ikke eksisterer dokumentasjon på tap fordi investeringen foreløpig ikke er forfalt. Ettersom Orkla Finans Kapitalforvaltning har gitt feil og mangelfull informasjon om investeringen, ønsket klager å trekke seg ut av investeringene for å unngå ytterligere tap på forfallstidspunktet samt at foretaket må kompensere klagers tap. For ordens skyld legger Rådet til grunn at det på klagetidspunktet ikke foreligger et dokumentert tap i samsvar med klagers anførsel. Rådet vil imidlertid presisere at det ligger utenfor Rådets kompetanse å treffe beslutning om at erstatning eller annen kompensasjon skal ytes, jf. behandlingsreglene 4-1 3

4 første ledd. Beslutning i en klagesak skal kun angi om klageren har fått medhold eller ikke. Under henvisning til ovennevnte presiseringer, vil Rådet i det følgende kun vurdere hvorvidt Orkla Finans Kapitalforvaltnings investeringsrådgivning har vært utført i samsvar med regelverket som gjelder for denne type investeringstjeneste. Rådet vil vurdere om Orkla Finans Kapitalforvaltning har brutt verdipapirhandellovens krav til god forretningsskikk eller gjeldende etiske normer for medlemmer av Norges Fondsmeglerforbund. Rådet vil som utgangspunkt for sin vurdering påpeke den klare hovedregelen om at kunden selv er ansvarlig for sine egne investeringsbeslutninger og de investeringer som foretas. Klager foretok de to første investeringene som klagen omhandler i 2005, mens den tredje investeringen ble foretatt i Klagen knyttet til disse investeringene må følgelig vurderes i forhold til rettstilstanden på investeringstidspunktet. Rådet nevner at ny verdipapirhandellov trådte delvis i kraft 1. november 2007 og delvis 1. januar Sentralt ved den nye loven i denne sammenheng er at et verdipapirforetak ved ytelse av investeringsrådgivning skal foreta en egnethetsvurdering i forhold til nærmere fastsatte regler. Blant annet skal den konkrete kundens risikoprofil og finansielle stilling tas hensyn til ved ytelse av investeringsrådgivning. Verdipapirhandelloven av 1997, som var gjeldende på investeringstidspunktet for to av investeringene, inneholdt ikke uttrykkelige regler om egnethetsvurdering. Etter Rådets vurdering kan det likevel ikke være tvilsomt at også denne loven og den generelle bestemmelsen om god forretningsskikk, jfr. 9-2, forutsetter at de investeringsråd som ytes av et verdipapirforetak må være egnet for den aktuelle kunden. Tilsvarende at verdipapirforetaket i henhold til bestemmelsen om god forretningsskikk må ha et visst korresponderende ansvar med hensyn til å fraråde investeringer som ikke er i samsvar med kundens uttalte investeringsmålsetning. Dette er således det rettslige utgangspunktet for Rådets vurdering. Det er i den foreliggende saken ikke holdepunkter for at de aktuelle investeringene var uegnet for klager. Orkla Finans Kapitalforvaltning anbefalte de aktuelle produktene basert på foretakets analyser av disse på investeringstidspunktet. At avkastningen i henhold til analysene ikke slo til grunnet en generell negativ markedsutvikling, er i utgangspunktet en risiko som tilligger klager. Klager har anført Bankklagenemndas avgjørelse i av 20. januar 2009, til støtte for klagen. Rådet finner ikke å kunne vektlegge denne avgjørelsen i vurderingen av nærværende klage. Dette gjelder for det første fordi Bankklagenemda i nevnte avgjørelse la avgjørende vekt på at banken ikke hadde godtgjort at produktet med den tilbudte lånefinansiering hadde en tilstrekkelig høy, forventet produktavkastning. Vurderingen av et konkret produkts egenskaper, herunder produktets avkastningspotensiale, ligger utenfor Rådets kompetanse å ta konkret stilling til, jfr. behandlingsreglene 2-5, jfr Under enhver omstendighet anser ikke Rådet at nærværende klage er direkte sammenlignbar med Bankklagenemndas sak ettersom klagen er relatert til et helt annet investeringsprodukt, der produktets verdi avhenger av underliggende eiendomsverdier, samt at klagers investering ikke var lånefinansiert. At et verdipapirforetak gir anbefalinger om et eller flere konkrete investeringsprodukter er ikke i seg selv noe som kan lede til ansvar for verdipapirforetaket om investeringen viser seg å få negativ avkastning. Noe annet ville innebære garanti mot tap og i realiteten medføre at den potensielle risikoen ble overført til verdipapirforetaket. Rådet kan med henvisning til informasjonsmateriale knyttet til investeringene (tegningsblankettene og prospektene) ikke se at det er avgitt noen form for garanti mot tap. Videre anses det tilstrekkelig dokumentert at 4

5 klager blant annet gjennom det nevnte skriftlige informasjonsmateriale var informert om at investeringene var forbundet med risiko. Rådet kan på bakgrunn av ovennevnte ikke se at innklagede har brutt gjeldende regelverk, herunder kravet til god forretningsskikk eller de etiske reglene, gjennom sin rådgivning. Rådet har på denne bakgrunn kommet til at klagen ikke kan føre frem. Etisk Råd har etter dette fattet følgende vedtak: Klager gis ikke medhold. Oslo, 20. januar