Fradrag for kostnader i grunnrenteinntekten

Transkript

1 Premie til avbruddsforsikring Ligningsnemndssak Kraftverket mottok i 2005 ca kr 2,6 mill i erstatning ved havari Erstatningsbeløpet ble beregnet ut fra teoretisk kjøremønster multiplisert med aktuell spotpris for samme periode. Erstatningsbeløpet er ikke tatt til inntekt i grunnrenteinntekten, mens det er krevd fradrag for avbruddsforsikringspremie med ca kr Spørsmålet er om premie til avbruddsforsikring er fradragsberettiget i grunnrenteinntekten.

2 Premie til avbruddsforsikring Sktl. 6-1 ledd.: for at en kostnad skal være fradragsberettiget, må den være pådratt for å erverve, vedlikehold eller sikre skattepliktig inntekt Spørsmålet om fradragsrett vil bero på om erstatningen er skattepliktig i grunnrenteinntekten, så nemnda må ta derfor ta stilling til dette. I henhold til sktl annet ledd bokstav a skal grunnrenteinntekt fastsettes på bakgrunn av faktisk produksjon ved kraftverket, jf. Ot.prp. nr. 23 ( ) punkt side 118.

3 Premie til avbruddsforsikring Nemnda: Erstatningsbeløpet var ikke et resultat av utnyttelse av vannressurs. Den omfattes ikke av sktl annet ledd bokstav a. Erstatningen avgrenser det økonomiske tapet som oppstår for eier ved avbrudd i produksjonen, men så lenge denne økonomiske fordelen ikke er grunnrenteskattepliktig, jf. sktl annet ledd bokstav a, kan ikke premien komme til fradrag, jf. sktl tredje ledd bokstav a nr. 1. Det foreligger ikke tilstrekkelig tilknytning mellom forsikringspremien som kostnad, og skattepliktig grunnrenteinntekt.

4 Fradrag for konsesjonskostnader Likningsnemndssak Spørsmål om fradragsføring eller aktivering av utgifter knyttet til en konsesjonssøknad. For grunnrenteinntekten gjelder saken om utgiftene til konsesjonssøknaden kan fradragsføres i årets grunnrenteinntekt til selskapet eksisterende kraftverk. Bakgrunn: Den aktuelle konsesjonssøknaden ble sendt inn av A i I 1997 trådte skattyter inn som part i konsesjonssøknaden og betalte da A kr 6 mill for dette. Kostnader til senere endring og supplering av søknaden har beløpt seg til kr 2,6 mill. I selvangivelsen for 2005 opplyste selskapet at det har funnet det riktig å kostnadsføre tidligere aktiverte konsesjonskostnader pr (ca kr 8 mill. i alminnelig inntekt og kr 6,4 mill. i grunnrenteinntektsgrunnlag etter beregnet effekt av endring i friinntektsgrunnlag).

5 Fradrag for konsesjonskostnader SFS varslet om fravikelse av selvangivelsen under likningen. SFS anså ikke utgiftene som oppofret i skattemessig forstand, jf. sktl. 6-1 første ledd. Videre anså SFS at utgiftene falt inn under sktl sjette ledd (endret til 6-25 i 2005) som aktiveringspliktige kostnader til egen forskning og utvikling knyttet til konkrete prosjekter som kan bli eller er blitt driftsmidler. Selskapet påklaget varselet: Vederlaget betalt til A dekket kun As utgifter og må ses på som vederlag for tjenester fra A. Selskapet mente at sktl sjette ledd ikke kan anvendes i dette tilfelle. Det har i lang tid hersket usikkerhet om konsesjonssøknad ville bli godkjent. For at prosjekteringskostnader skal måtte aktiveres, må det foreligge en sannsynlighetsovervekt for at driftsmidler vil bli utviklet. Selskapet mener at kostnader i forbindelse med utredninger med mer som er gjort i forbindelse med konsesjonssøknader og planendringssøknader må være fradragsberettiget i grunnrenteinntektsgrunnlag som driftsomkostninger.

6 Fradrag for konsesjonskostnader Nemnda: Nemnda kan ikke se at det i denne saken er av avgjørende betydning hvorvidt utgiftene henføres til sktl. 6-25, eller til sktl Det må vurderes om utgiftene med en viss grad av sikkerhet kan sies å gi varige verdier for selskapet, utover det året utgiftene påløper. Nemnda finner det åpenbart at skattyter pådro seg de aktuelle utgiftene for å kunne utnytte vassdraget til kraftutbygging, og slik øke verdien av fallrettene. Nemnda ser dette som et konkret prosjekt skattyter ønsker å gjennomføre. Skattyter har hatt som siktemål at konsesjon ville bli tildelt gjennom hele søknadsperioden Konklusjon: Aktivering av konsesjonskostnader.

7 Fradrag for konsesjonskostnader Nemnda: Tvilsomt om utgiftene av denne art faller inn under begrepet driftskostnader etter sktl tredje ledd bokstav a nr. 1. Grunnrenteinntekten skal beregnes for det enkelte kraftstasjon, jf. sktl første ledd, jf annet ledd bokstav b. Nemnda finner det klart at et eventuelt nytt kraftverk ikke vil være samme kraftverk som det eksisterende. Reglene om grunnrenteinntekt bygger klart på det prinsipp at det er kostnader knyttet til den enkelte verket som skal tas med i grunnrenteberegningen for dette verket. I dette tilfelle har de nevnte kostnadene ikke sammenheng med produksjonen ved det eksisterende kraftverket og er derfor ikke fradragsberettiget i grunninntektsgrunnlaget.

8 Skattyter driver produksjon og salg av kraft fra deleide kraftverk gjennom at selskapet eier 25% av As kraftverk. Spørsmålet i saken er hvor stor del av felleskostnadene fra A som er knyttet til kraftproduksjon og således kan allokeres til kraftverkene, jf. sktl tredje ledd bokstav a nr. 1. Ved beregning av grunnrenteinntekt for 2004 og 2005 har skattyter fradragsført: Direkte kostnader fra A Felleskostnader knyttet til A Felleskostnader knyttet til eget selskap/konsern

9 Spørsmålet gjelder kun de fradratte felleskostnadene knyttet til A (ca kr 5,5 mill). Disse kostnadene er fordelt til kraftverkene etter en fastsatt fordelingsnøkkel. Felleskostnadene skriver seg fra tre økonomienheter i A: Sameiet X, kr 1,2 mill Nett, kr 1,8 mill Felles firma, kr 2,5 mill SFS varslet om endring av likning i desember Nektet fradrag for felleskostnader vedr. økonomienheten Nett med kr 1,8 mill. En andel av felleskostnadene i økonomienhetene Sameiet og Felles firma ble ansett å vedrøre nettvirksomheten og ble derfor nektet fradragsført i grunnrenteinntekten. Ved beregning av denne andelen så man på nettvirksomhetens andel av de totale felleskostnadene i A. Skattyter tok varslet til etterretning og korrigerte likningsskjemaer for de to aktuelle inntektsårene.

10 Nemnda: Det følger av sktl tredje ledd at utgifter knyttet til andre deler av skattyters virksomhet enn kraftproduksjon, som for eksempel nettvirksomhet og salg av kraft, ikke gir fradrag i grunnrenteinntekten. As kostnader som er direkte knyttet til nettvirksomheten må trekkes ut av de felleskostnadene som kreves fradratt i grunnrenteinntekten. Kostnader som er til nytte ved flere kraftverk skal fordeles på en måte som gir samsvar mellom kostnadene og nytten, jf. sktl tredje ledd bokstav a nr. 1 Nemnda antok at en fordeling basert på nettvirksomhetens andel av As totale virksomhet kan legges til grunn som en hensiktsmessig allokeringsmetode i denne saken. Flere ulike fordelingsprinsipper vil kunne aksepteres, så lenge fordelingen reflekterer virksomhetens/kraftverkets nytte av kostnadene, og fordelingen ikke fremstår som direkte skattemotivert.

11 Skattyters hovedvirksomhet er produksjon av og handel med kraft fra egne og deleide kraftverk. I tillegg utfører selskapet tjenester for andre kraftverkseiere på områdene produksjonsstyring, produksjonsforvaltning og finansforvaltning. Videre utfører selskapet administrative tjenester for A Nett AS. Spørsmålet er hvor stor andel av selskapets felleskostnader som er knyttet til produksjon av kraft og som kan allokeres på kraftverkene. Selskapets felleskostnader består av selskapets egne felleskostnader samt en andel av morselskapets kostnader. Før fordeling av felleskostnader på kraftverkene trekker selskapet ut kostnader relatert til A Nett AS, tjenester ytt til andre kraftverkselskaper og kostnader til egen finansiell kraftforvaltning. Resten av kostnadene anser selskapet at er knyttet til egen kraftproduksjon.

12 Iflg. selskapet utgjør kostnadene i selskapet ca. 12 årsverk. seks årsverk arbeider med produksjonsforvaltning/analyse tre årsverk med porteføljeforvaltning (finansforvaltning) tre årsverk kan knyttes til administrasjon, økonomi og ledelse. Selskapet har opplyst at fire og et halvt årsverk er knyttet til annen virksomhet. Fem årsverk minus et halvt årsverk for å korrigere for at det finansielle miljøet bidrar med markedsinformasjon til det fysiske kraftforvaltningsmiljøet i selskapet som grunnlag for den fysiske kraftforvaltningen. Ved fordeling har selskapet kun trukket ut lønnskostnader, kontogruppe 5000.

13 SFS varslet endring av likning, da kontoret ikke anså følgende årsverk som knyttet til produksjon av kraft og dermed fradragsberettiget i grunnrenteinntekten, jf. sktl tredje ledd: tre årsverk med porteføljeforvaltning (finansforvaltning) 4,5 årsverk av de arbeider med produksjonsforvaltning/analyse (selskapets egen beregning) ett årsverk av ledelsesfunksjonen (forholdet produksjonsforvaltning/porteføljeforvaltning) Kontoret mente at selskapet foruten kostnader trukket på post 5000 også må trekke kostnader på postene 6000 og Kostnader oppstått i morselskapet kan i liten utstrekning knyttes til kraftproduksjon.

14 Selskapets tilsvar: Kostnader som er til nytte ved flere kraftverk er fordelt på en måte som er egnet til å gi samsvar mellom kostnadsandel og nytte for hvert kraftverk. SFS skiller ikke sterk nok utstrekning mellom fysisk og finansiell kraftforvaltning. Selskapet fordeler kostnader knyttet til fysisk kraftforvaltning, og ikke kostnader til finansiell kraftforvaltning. De tre årsverkene SFS har identifisert som finansielle forvaltere er inkludert i de 4,5 årsverkene selskapet har holdt utenfor produksjon. De forksjellige funksjoner i selskapet kan kreve ulik støtte fra administrasjonen. Morselskapets kostnader må regnes med til Produksjon. Vil fra 2006 henføre en del av kostnader bokført på kontogruppen til annen virksomhet. Basert på SFS synskpunkter vil selskapet fra 2006 vurdere å henføre 0,25 0,5 årsverk ytterligere til annen virksomhet.

15 Nemnda: Kostnader fra morselskap som ikke gjelder kraftproduksjon er ikke fradragsberettiget, for eksempel tjenester til finansrådgivning og tjenester knyttet til annen virksomhet. Enig med selskapet i at forskjellige funksjoner i selskapet kan kreve ulik støtte fra administrasjon-, ledelse og økonomiavdelingen. Finner det likevel ikke urimelig at annen virksomhet bærer kostnader tilsvarende ett årsverk fra administrasjonen ledelse og økonomi, dvs. totalt 5,5 årsverk allokeres til annen virksomhet. En andel av kostnader bokført på kontogruppe 6000 og 7000 bør allokeres til annen virksomhet