EN VAKKER, VENNLIG OG VÅGAL LESEPLAN

Transkript

1 1 EN VAKKER, VENNLIG OG VÅGAL LESEPLAN FOR BARNEHAGER OG SKOLER I KVINESDAL KOMMUNE Revidert februar

2 2 EN VAKKER, VENNLIG OG VÅGAL LESEPLAN FOR KVINESDAL KOMMUNE Innhold: Innledende del Lese- og læringsstrategier for leseforståelse i alle fag Leseplakaten Leseplanens hoveddeler: Barnehagen Skolen: - Barnetrinnet trinn - Barnetrinnet trinn - Ungdomstrinnet trinn - Samarbeid heim-skole trinn - Kartlegging-SOL Strategi for arbeid med å utforske meningen i ord Knyttneveprøven Læresamtale Lesetrapp Innledende del Leseplanen bygger på den tidligere kommunale leseplanen, som ble utgitt i Planen har som mål å legge grunnlag for en felles forståelse og målrettet arbeid i barnehage og skole. En arbeidsgruppe fra barnehagene og skolene i Kvinesdal, samt Lister pedagogiske senter, har gjort et omfattende revideringsarbeid av leseplanen. Dette er gjort i tråd med nyere lovverk, sentrale styringsdokumenter og forskning. Vi retter en stor takk til denne arbeidsgruppa for godt utført arbeid og stor positivitet. I Kvinesdal kommune er det fokus på at alle lærere er leselærere. Det betyr at alle lærere i barnehage og skole må ha fokus på viktigheten av en god språk- og leseutvikling, fordi det har avgjørende betydning for barnets oppvekst og utvikling. Det er derfor forpliktende at alt pedagogisk personale setter seg inn i denne planen og bruker den i det daglige arbeidet med lesing, samt deler god praksis med andre ansatte i skole og barnehage. 2

3 3 Leseplangruppa har bestått av: Anne Britt Kristiansen, Siv Irene Norås, Anne Grete Hoveland, Anne Grete Frestad, Sølvi Stapnes Bøgwald, Turid Liavåg Lunde, Anna Årstøl, Bente Mejlænder, Bente Tronstad og Ingjerd Sindland. AKTØRENES ROLLER OG ANSVARSOMRÅDER SKOLEEIER Aktive skoleeiere er en viktig forutsetning for utviklingsarbeidet i skolen. Skoleeierne analyserer skolenes behov og legger til rette for den skolebaserte kompetanseutviklingen innenfor lesing Skoleeierne samarbeider med, følger opp og legger til rette for at skolelederne har tid til å følge opp arbeidet med leseplanen SKOLELEDER OG STYRER Skolelederne og styrerne har ansvar for at leseplanen blir implementert og satt i system på den enkelte barnehage og skole. Leder har ansvar for at leseplanen er lett tilgjengelig for alle ansatte Leder har ansvar for at leseplanen blir gjennomgått i personalet Leder har ansvar for å følge opp det pedagogiske personalet i bruken av leseplanen Leder har ansvar for å synliggjøre leseplanen på barnehagens/skolens hjemmesider DET PEDAGOGISKE PERSONALET Det forventes at det pedagogiske personalet planlegger, organiserer, gjennomfører og vurderer undervisningen i tråd med leseplanens føringer. Lærerne skal aktivt bruke leseplanen for å kvalitetssikre leseopplæringen Lærerne har ansvar for å gjøre leseplanen kjent for foresatte Lesing er nøkkelen til kunnskap, opplevelse og glede! 3

4 4 Læringsstrategi er den strategien en velger for å strukturere, organisere og bearbeide innholdet i det en leser for at læringsutbytte skal bli best mulig. LESE- OG LÆRINGSSTRATEGIER- for leseforståelse i alle fag! Ved lesing av alle typer tekst fokuseres det på bruk av lese- og læringsstrategier FØR, UNDER og ETTER lesingen. Det skraverte feltet viser hvilke strategier som skal jobbes med i hele opplæringsløpet, og de nevnte strategier er et minimum av hva elevene skal lære. Læringsstrategier B I S O N (Bilde og Overskrifter) Tegne fra teksten, tegnekart, friformkart/tankekart Spørreord for å strukturere teksten (hvem, når, hva.) Kolonnenotat F0SS Tankekart fra enkel til vanskeligere struktur VØL- skjema Nøkkelord og nøkkelsetninger Begrepskart/Ordkart B I S O N Strukturert tankekart Læresamtale VENN-diagram Sammendrag Repetisjon og videreutvikling av innlærte strategier Elevene finner «sine» strategier Videreutvikle innlærte strategier Tema og kommentarsetninger Bruke strategier variert og fleksibelt Barnehage 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 8. trinn 9. trinn 10. trinn Prinsipper for innlæring av en ny strategi og eksempler på strategier finnes i SOL: Læringsstrategier en eksempelsamling 4

5 5 Lesestrategi er den måten en velger å lese en tekst på. Det handler om å velge riktig lesemåte til de ulike tekstene. I lesing av hypertekster på skjerm brukes de samme lesestrategiene, og i heftet «Lesing på skjerm» fra Lesesenteret finnes mer utfyllende forklaringer. Skumlesing trenes når en gjør elevene oppmerksomme på meningsbærende enheter i teksten, overskrifter, enkeltord, setningsdeler, første setning i avsnittene osv. Målet er å skaffe seg oversikt over en tekst (BISON) Hurtiglesing er å lese alle ordene hurtig og oppfatte det meste av innholdet. Lineær lesing er å lese en tekst fra en klart definert begynnelse og til en like definert slutt. Romaner, noveller og de fleste læreboktekster leses som regel lineært. Korlesing er å lese høyt sammen med andre. Lesemåten egner seg spesielt godt når målet er å styrke leseflyt (uttale og intonasjon) og skape liv i teksten. Metoden brukes også for å gi lesestøtte når tekstene er utfordrende og vanskelige. Alle elevene får samme erfaring med teksten, lest like mye, like fort og samtidig. Skimming brukes gjerne i forbindelse med lesing av nettekster. Målet er det samme som med skumlesing å skaffe oversikt over en nettekst og hva som er viktig å se nærmere på og hva en like gjerne kan navigere vekk fra. Letelesing/skanning brukes når en er på jakt etter detaljer i en tekst. Letelesing leder sjelden til en helhetlig forståelse, men kan være hensiktsmessig når formålet med lesingen er å finne svar på konkrete spørsmål Ikke lineær lesing eller diskontinuerlig lesing, er lesing av tekster som ikke har en klar begynnelse eller slutt. Lesemåten trenes gjerne ved å lese nettekster, men også læreboktekster kan benyttes for å lære elevene å skape sammenheng i sammensatte eller multimodale tekster. Elevene må lære seg å utnytte informasjonen fra bilder, grafer, tabeller, illustrasjoner, lydfiler osv. og gå opp egen «lesesti» gjennom nettekster så vel som læreboktekster. Høytlesing er når læreren leser høyt for elevene, eller når elevene leser høyt for seg selv. Læreren modellerer god lesing og alle elevene får samme tilgang til stoffet. Mange elever har stort utbytte av å lese enkelte tekster på denne måten fordi det gjør det enklere å tilpasse lesefarten til innholdet og at de lærer bedre når de hører teksten samtidig som de leser den. Fotolesing er en metode en bruker for å få et kjapt og grovt overblikk over en tekst. Fotolesing er å kaste et fort blikk på sidene mens man blar gjennom boka. Med dette får du en oversikt over hvordan teksten er bygget opp og over en del av innholdet. Nærlesing vil si å lese og bearbeide teksten på ulike måter for å lære. Den som nærleser bruker strategier i før-, under- og etter lesefasen. Stillelesing er å lese stille for seg selv, og er trolig den vanligste lesemåte i både fritidslesing og lesing i skolesammenheng. Lesemåten brukes mye, men er ikke alltid like effektivt. I ethvert klasserom sitter elever som ikke får med seg innholdet når de leser stille. Lærer må alltid følge opp forståelsen med samtaler, logger eller arbeid der de får anledning til å vise det de har lært. Opplevelseslesing er lesemåten elevene oftest bruker i frilesing på skolen eller hjemme. Opplevelseslesing av både faglitteratur og skjønnlitteratur gir elevene leseerfaringer. De etablerer egne leseroller og lesevaner, og de kan bevisst og/eller intuitivt prøve ut ulike forståelsesstrategier. 5

6 6 Leseplakaten Alle lærere er leselærere Lesekompetanse omfatter leseglede, leseferdighet, lese- og læringsstrategier og informasjonskompetanse Å velge den riktige teksten, er avgjørende for elevens engasjement og læringsutbytte Høytlesing er vel anvendt tid Å snakke om tekster og bilder utvikler leseforståelse Effektive lese- og læringsstrategier kan læres Å snakke om leseprosessen er første skritt Det eleven får til med veiledning og støtte i dag, kan han få til alene i morgen gradert støtte Lesing og skriving henger sammen. Undervisning i skriveprosessen støtter leseprosessen Innbydende omgivelser og lett tilgang på bøker, er god lesestøtte Positive forventninger og tilbakemeldinger, er drivkraft i leseopplæringen 6

7 7 BARNEHAGENS DEL AV LESEPLANEN Barnehagens rolle i leseplanen, er å forberede og stimulere barn i størst mulig grad. Det er viktig å ha god språk- og begrepsforståelse, slik at de blir gode lesere i skolen. I barnehagens arbeid med leseplan og språkstimulering, skal personalet kjenne til målene i rammeplanen. Personalet i barnehagen skal gjøre seg kjent med barns språkutvikling. Fra temahefte: «Om språkmiljø og språkstimulering i barnehagen:» Fem aktiviteter er særlig fruktbare for barns språkutvikling, og de skal ligge til grunn for arbeidet vårt. God samtale (nåtid, fortid og fremtid) Rim, regler, dikt og sang Fortellinger og høytlesning Lek Utforskning av skriftspråket Ansvar for gjennomføring av planen: Styrer har overordnet ansvar Pedagogisk leder har delegert ansvar for gjennomføring av planen på avdelingen Barne- og ungdomsarbeider/assistenter har ansvar for aktiviteter delegert fra pedagogisk leder For alle alderstrinnene Dokumentasjon og synliggjøring av læring Bruke pedagogisk dokumentasjon i hverdagen Synliggjøre barns læring i språk, tekst og kommunikasjon, gjennom: - fotomontasjer - praksisfortellinger - samtaler - hjemmeside Barnehage hjem samarbeid Planen skal være kjent for foreldrene og ligge på hjemmesiden Aktivitetene synliggjøres gjennom årsplan, månedsbrev, foreldresamtaler Oppfordre foreldre til å bruke samtale, lese bøker med mer, for å utvikle barnas ordforråd Tiltak for språkstimulering Plan for begrepsinnlæring (BUMmodellen) Samtale med foreldrene Bruke tips i Tras-håndboka. Bruke «Lesesenteret» Samarbeid med andre instanser Kartlegging TRAS 7

8 8 1-2 åringen For å skape engasjement og ambisjoner, skal den voksne legge til rette for at dette blir gjort: Benevning av gjøremål, gjenstander og begreper. Øyekontakt og bevisst tilstedeværelse Tydelig talespråk Omsette barnets handlinger og følelser i ord Skrive bokstavene riktig Høytlesing, lese for barn i 15 min. hver dag Bruk av strategier før, under og etter lesing Gjøre bøker tilgjengelige Samtale om illustrasjoner i bøker Tilrettelegge for felles opplevelser som skaper sosial tilhørighet i gruppa Godt fysisk språkmiljø (tall, bokstaver, former, spill, bøker, rim, regler, dikt) Stimulere til grovmotorisk lek Gi minoritetsspråklige barn rett stimulering Stor forbokstav, resten liten bokstav. Font: Arial/Verdana For å utvikle språklige ferdigheter, skal alle barn få erfaring med dette: De voksne bruker rutiner og daglige situasjoner til språkstimulering Kategorisering av slektskapsord Bruk av navneskilt i samlingsstund. Klappe stavelser Sansemotoriske opplevelser, bevegelsesleker og rytme. Å undersøke, eksperimentere og være nysgjerrig Bøker, bilder og ulikt lekemateriell tilpasset alder i forhold til språk At alfabetet, tall og former, er synlig på avdelingen 3-4 åringen For å skape engasjement og ambisjoner, skal den voksne legge til rette for dette: Benevne gjøremål, gjenstander og begreper. Øyekontakt og bevisst tilstedeværelse Tydelig talespråk Omsette barnets handlinger og følelser i ord Skriver bokstavene riktig Høytlesing, lese for barn i 15 min. Hver dag Bruk av strategier før, under og etter lesing Gjøre bøker tilgjengelige Samtale om illustrasjoner i bøker Tilrettelegge for felles opplevelser som skaper sosial tilhørighet i gruppa Godt fysisk språkmiljø (tall, bokstaver, former, spill, bøker, rim, regler, dikt) Legge til rette for og stimulere til For å utvikle språklige ferdigheter, skal alle barn få erfaring med dette: De voksne bruker rutiner og daglige situasjoner til språkstimulering Kategoriserer slektskapsord Bruk av navneskilt i samlingsstund. Klappe stavelser Sansemotoriske opplevelser, bevegelsesleker og rytme. Å undersøke, eksperimentere og å være nysgjerrig Bøker, bilder og ulikt lekemateriell tilpasset alder i forhold til språk At alfabetet, tall og former, er synlig på avdelingen 8

9 9 grovmotorisk lek Gi minoritetsspråklige barn rett stimulering Stor forbokstav resten liten bokstav. Font: Arial/Verdana I tillegg: - Tekstskaping - Gi barna tid til å uttrykke seg - Rollelek - Begrepslæring I tillegg: - Rollelek - Oppslagsverk - Å uttrykke egne meninger - Å kjenne igjen eget navn - Lytteleker, lyd bingo - Gåter/vitser - Lydbøker 5-åringen For å skape engasjement og ambisjoner, skal den voksne legge til rette for dette: Benevne gjøremål, gjenstander og begreper. Øyekontakt og bevisst tilstedeværelse Tydelig talespråk Omsette barnets handlinger og følelser i ord Skriver bokstavene riktig Høytlesing, lese for barn i 15 min. Hver dag Bruk av strategier før, under og etter lesing Gjøre bøker tilgjengelige Samtale om illustrasjoner i bøker Tilrettelegge for felles opplevelser som skaper sosial tilhørighet i gruppa Godt fysisk språkmiljø (tall, bokstaver, former, spill, bøker, rim, regler, dikt) Legge til rette for og stimulere til grovmotorisk lek Gi minoritetsspråklige barn rett stimulering Stor forbokstav resten liten bokstav. Font: Arial/Verdana I tillegg: Leseretning For å utvikle språklige ferdigheter skal alle barn få erfaring med dette: De voksne bruker rutiner og daglige situasjoner til språkstimulering kategoriserer slektskapsord bruk av navneskilt i samlingsstund. klappe stavelser sansemotoriske opplevelser, bevegelsesleker og rytme. å undersøke, eksperimentere og å være nysgjerrig bøker, bilder og ulikt lekemateriell tilpasset alder i forhold til språk at alfabetet, tall og former, er synlig på avdelingen I tillegg: Skriving (lyder blir til ord) Lese- og skriveretningen Å fortelle sammenhengende om en opplevelse (begynnelse, handling og avslutning) Rollespill Å skape tekst leke med bokstaver Å spille terningspill Sorteringslek Matematiske begreper og preposisjoner Muntlig presentasjon (bilde, tegning o.l) Stavelser i korte og lange ord Bruk av ikt 9

10 10 Idebank og tips Barnehage/småskole Rammeplan for barnehagen og temahefte om språklig miljø i barnehagen Snakkepakken Ihlen og M. Finnanger Språksprell, metodiske språkleker for 4-6 åringer: Elsbakk, Valle. Gyldendal forlag Språksprell i skolen: Olvik, Valle. Gyldendal forlag TRAS håndbok: Frost, Espenakk, k.færevåg, Grove, Horn, Løge, Solheim og Wagner Magne Nyborgs begrepsopplæringsmodell. BUM Ideer på nett: Moava.no Hjemmeside: Lesesenteret Locus.no Naturfag.no Språkverksted Lyster, Tingleff, Tingleff forlag Språkleker: Frost, Lønnegaard. Universitetsforlaget Lesing Er: Lesesenteret, utd.dir. LEBAB språklæring for minoritetsspråklige (Liknes skole) Ringerikematerialet - Lyster, Tingleff, Tingleff forlag Ord som gror Lørenskog kommune 10

11 11 SKOLENS DEL AV LESEPLANEN Skolens del består av tre hoveddeler; trinn, trinn og trinn. Hver av disse delene er inndelt i fire hovedområder: 1. Å SKAPE ENGASJEMENT OG AMBISJONER 2. Å UTVIKLE SPRÅKLIGE FERDIGHETER 3. Å KODE OM - er å kunne gjøre en kobling mellom lyd og tegn. Videre er det å se bokstavsekvenser, hele ord, meningsbærende enheter, setninger, avsnitt, større tekstbiter, hel tekst og sjanger. 4. Å LESE MED FORSTÅELSE OG BRUKE DENNE KUNNSKAPEN I EGEN LESING OG LÆRING» På alle trinn, i alle fag skal det arbeides med de fem hovedstrategiene: - Strukturere informasjon fra teksten - Stille spørsmål fra teksten - Gjengi innholdet i teksten - Gjenskape teksten - Analysere og vurdere teksten sitt innhold og form Planen omfatter også samarbeidet hjem-skole, samt en oversikt over kartlegging/sol. Til slutt i planen finnes noen tillegg. Tilgang til bøker / bibliotek BARNETRINNET TRINN DEL 1 «Å SKAPE ENGASJEMENT OG AMBISJONER» Mengdelesing (sikre at elevene leser nok bøker/tekster/litteratur) Bokkasser/hyllebok i klasserommet Timeplanlagt bruk av skolebiblioteket Samarbeid med folkebiblioteket Timeplanlagt lesesiesta hver dag - 1. og 2. trinn 10 minutter - 3. og 4. trinn 15 minutter Repetert lesing av tekst/ småbøker - 1. og 2. trinn ei bok i uka - 3. og 4. trinn ei ny bok eller tekst i uka (tilpasset opplæring) Leseprosjekt To leseprosjekt i året - Et fakta/ fag- leseprosjekt - Et skjønnlitterært leseprosjekt Høytlesing Voksne leser høyt for elever minimum 15 minutter hver dag Eleven leser for læringsvenn/ klassen hver uke 11

12 12 SPRÅKLIG BEVISSTHET DEL 2 «Å UTVIKLE SPRÅKLIGE FERDIGHETER» ARBEID MED ORD OG BEGREPER Rim og lyttelek Ord og setninger - Ordkjeder Stavelser Morfemer - Grunnstamme og endelser i ord - Sammensatte ord Framlyd Lyder Arbeid med ord: Rim og lyttelek Kunne forskjell på korte og lange ord Kunne forklare hva et ord er Kunne hva ord og setning er Kunne dele ord i stavelser Høyfrekvente ord (100-ordsliste og 220- ordsliste) Arbeid med begreper: Systematisk arbeid med begrepsforståelse Faglige begrep/førfaglige begrep (BUM-modellen) Fra fem til ti nye ord/begrep pr uke. Å FORTELLE (muntlig arbeid med tekst og ord) Kunne gi respons/ tilbakemelding på andres arbeid Presentere et fagemne, egne tekster Læresamtalen (strategi) Gjenfortelling Oppsummering Reflektere sammen før, under og etter lesing SKRIFTLIG ARBEID (med tekst og ord) Ord og setning Prosessorientert skriving Logg, læringslogg: «hva har jeg lært?» Egne tekster «Forlag» FRA BOKSTAVER OG LYDER TIL ORD DEL 3 Å KUNNE KODE OM SETNINGSSTRUKTUR OG SKILLETEGN Kunne små og store bokstaver (peke, si, skrive) Hovedvekt på små bokstaver, store bokstaver blir innlært parallelt Kunne lydere/trekke lydene sammen til ord Kunne diftongene Kunne de ulike konsonantforbindelsene Kunne forskjell på vokal og konsonant Kunne avkode enkel tekst Vite at en setning begynner med stor bokstav Kunne bruke spørsmålstegn korrekt Kunne bruke utropstegn riktig Kunne bruke komma 12

13 13 SJANGERLÆRE Rim og regler Vitser og gåter Fakta Fortelling/ skjønnlitterær sjanger Eventyr VEILEDET LESING Legge vekt på før-, underveis-, og etterlesing Kunne gjengi mening i enkel tekst Kunne svare på spørsmål fra teksten FOSS Kunne stille spørsmål til teksten FOSS DEL 4 «Å LESE MED FORSTÅELSE OG BRUKE DENNE KUNNSKAPEN I EGEN LESING OG LÆRING» LESESTRATEGIER - før-, underveis- og etter lesing LÆRINGSSTRATEGIER - før-, underveis- og etter lesing Se oversikten over lesestrategiene på side 4 Lesestrategier som er i tråd med formålet for lesingen Kunne små og store bokstaver (peke, si, skrive) Se oversikten over læringsstrategiene på side 3 Strukturere informasjon fra teksten, for eksempel ved bruk av tankekart, kolonnenotat, Bison, spørreord, VØLskjema Stille spørsmål til teksten, for eksempel ved bruk av FOSS og spørreord Gjengi innhold i tekst, for eksempel ved bruk av nøkkelord, nøkkelsetninger, tankekart og andre strategier Arbeid med ord og begreper Lærer må modellere og variere bruken av ulike strategier METAKOGNISJON bevissthet om egen læring Daglig refleksjon rundt egen læring og forståelse i lesing. Verktøy/metoder til forståelse: Læringsstrategier Læringsvenn Egenvurdering Logg Samtale (læresamtaler) Dialog om tekst 13

14 14 BARNETRINNET TRINN Del 1 «Å SKAPE ENGASJEMENT OG AMBISJONER» Tilgang til bøker/bibliotek Mengdelesing (sikre at elevene leser nok bøker/tekster/litteratur) Besøk på folkebiblioteket i 5. kl. Jevnlig tilgang til skolebiblioteket (minimum en gang pr uke) Alltid tilgjengelig «hyllebok»/selvvalgt litteratur i klasserommet både fag- og skjønnlitteratur Leseprosjekt To leseprosjekt i året Et fakta/ fag- leseprosjekt Et skjønnlitterært leseprosjekt Timeplanlagt lesesiesta: minimum 15 min pr dag Lese hjemme: minimum 30 min pr dag. Dette kan være skjønnlitteratur/ faglitteratur/ lekser Høytlesing Voksne leser høyt for elever minimum 45 minutter i løpet av en uke Alle elever skal lese høyt for medelever eller voksne hver uke skjønnlitteratur eller fagtekster SPRÅKLIG BEVISSTHET Del 2 «Å UTVIKLE SPRÅKLIGE FERDIGHETER» ARBEID MED ORD OG BEGREPER Elevene skal jevnlig benytte læresamtale i gruppe eller par Individuelle fremføringer, f.eks presentasjoner, minimum fire ganger pr år Lærer skal jevnlig modellere muntlig fortelling og formidling av elevenes tekster Elever skal gi muntlig/skriftlig tilbakemeldinger på medelevers arbeid kameratvurdering/læringsvenn/hele klassen Å FORTELLE (muntlig arbeid med tekst og ord) Elevene skal kunne: - Huske det som har blitt sagt tidligere i en samtale - Be om oppklaring - Lære å be om ordet og delta i en diskusjon Hver elev skal lære nye ord/begreper hver uke bruke en kombinasjon av de 500 høyfrekvente ord og fagord (se SOLpermen) («parkeringsplass») Alle nye fagord og andre «vanskelige» ord, skal arbeides med muntlig og skriftlig ved hjelp av læringsstrategier Elever og lærere skal bruke de nye ordene i ulike sammenhenger (diktat, målprøve, samtale, ukeprøve, lære gjennom å skrive o.a.) SKRIFTLIG ARBEID Elever og lærere skal bruke nye fagord/begrep i skriftlig arbeid Prosessorientert skriving Jevnlig innlevering av skriftlig arbeid 14

15 15 - Skille mellom forskjellige former for samtale; diskusjon og dialog - Gi begrunnet respons på andres fremføring ORD Del 3 «Å KUNNE KODE OM» SETNINGSSTRUKTUR OG SKILLETEGN Elevene skal kunne lese og anvende de 500 mest høyfrekvente ordene Elevene skal kunne bruke en rask og sikker ortografisk avkodingsstrategi Elevene skal kunne bruke oppslagsverk og ordbøker Elevene skal øves i å lese med naturlige pauser, tonefall og innlevelse SJANGERLÆRE Elevene skal ha innsikt i: - Faktatekster/sakprosa - Skjønnlitteratur - Lese og forstå tabeller programoversikt rutetabeller diagram kart VEILEDET LESING lese med flyt og intonasjon Elevene skal jevnlig erfare modell-lesing av lærer/voksen, medelever, lydbøker Elevene skal veksle mellom å bruke ulike lesestrategier, som er i tråd med formålet med lesingen (f. eks: korlesing, parlesing, veksel-lesing) Del 4 «Å LESE MED FORSTÅELSE OG BRUKE DENNE KUNNSKAPEN I EGEN LESING OG LÆRING» LESESTRATEGIER - før-, underveis- og etter lesing LÆRINGSSTRATEGIER - før-, underveis- og etter lesing Se oversikten over lesestrategiene på side 4 Lesestrategier som er i tråd med formålet for lesingen Lære de 500 mest høyfrekvente ordene Oppsummere hovedinnholdet i tekster de leser Utvikle ferdigheter med å lese mellom linjene Kunne lese tekster med matematiske innhold, diagrammer og tabeller Se oversikten over læringsstrategiene på side 3 Strukturere informasjon fra teksten, for eksempel ved bruk av tankekart, kolonnenotat, Bison, spørreord, VØLskjema Stille spørsmål til teksten, for eksempel ved bruk av FOSS og spørreord Gjengi innhold i tekst, for eksempel ved bruk av nøkkelord, nøkkelsetninger, tankekart og andre strategier Arbeid med ord og begreper Lærer må modellere og variere bruken av ulike strategier 15

16 16 METAKOGNISJON bevissthet om egen læring Elevene skal daglig læres opp til å reflektere over egen forståelse og læring Elevene skal daglig jobbe med strategier som kan hjelpe de når de står fast eller ikke forstår Elevene skal jevnlig samtale om hvordan de lærer Tilgang til bøker / bibliotek UNGDOMSSKOLEN TRINN DEL 1 «Å SKAPE ENGASJEMENT OG AMBISJONER» Mengdelesing (sikre at elevene leser nok bøker/tekster/litteratur) Alle elever skal ha fast bruk av folkebiblioteket. Skolebiblioteket må ha et bredt utvalg av bøker i alle sjangre, tidsskrifter, ukeblader og tegneserier. Alltid tilgjengelig litteratur i klasserommet både fag- og skjønnlitteratur Leseprosjekt Det skal være et skjønnlitterært leseprosjekt hvert år. Det skal være et faglitterært leseprosjekt hvert år. Hver elev skal minimum fremføre en bokanmeldelse i året. Alle elever skal ha minimum en lesetime pr uke på skolen. Denne timen kan deles mellom stillelesing og høytlesing. Gjennom det daglige arbeidet med lesing i alle fag skal elever få øvelse i å presentere lærestoff muntlig for hverandre og ved hjelp av et bredt utvalg av læringsstrategier. Alle elever skal lese minst 30 minutter selvvalgt litteratur i lekse pr uke. Dette skal dokumenteres. Høytlesing Elevene skal lytte til minimum ei bok i halvåret. Boka kan leses av lærer, man kan benytte lydfil eller lese høyt for medelever. Elever skal kunne få både faglitterære og skjønnlitterære tekster som lytteopplevelser. Elever skal lese høyt i alle fag, i den daglige undervisningen og i presentasjoner. 16

17 17 SPRÅKLIG BEVISSTHET DEL 2 «Å UTVIKLE SPRÅKLIGE FERDIGHETER» ARBEID MED ORD OG BEGREPER Elevene skal lære seg språklig bevissthet ved å rette oppmerksomhet fra språkets innhold til språkets form; morfemer, stavelser, låneord, ord i ord, setningsbygning Gjennom læresamtale kan elevene aktivt sammen med andre analysere og vurdere tekstens innhold og form, kort sagt lære seg et språk om språket Elevene skal ha systematisk begrepsinnlæring i alle fag Elevene skal bruke fagspråk. Faglærer er ansvarlig for nye faguttrykk i sitt fag. Elevene skal bruke ulike læringsstrategier i innlæring av nye ord og begreper i alle fag Elever og lærere skal bruke de nye ordene og begrepene i det daglige, f.eks. i presentasjoner og ellers i det skriftlige og muntlige arbeidet Å FORTELLE (muntlig arbeid med tekst og ord) Læresamtale som undervisningsform, er vektlagt i muntlige læringsstrategier. Elevene lærer gjennom aktiv deltakelse og samhandling Elevene kan bruke læresamtalen for å innarbeide nytt lærestoff og fremme refleksjon ved å gjenfortelle, stille spørsmål, oppsummere og gjenskape lærestoffet Elevene skal ha presentasjoner for andre, individuelt, i par eller i grupper. Læreren skal modellere muntlig fortelling og formidling SKRIFTLIG ARBEID (med tekst og ord) Elevene skal møte ulike sjangre. Fagspesifikke sjangre er faglærer sitt ansvar Elevene skal bruke ulike læringsstrategier som redskap i skrivinga Elevene skal utvikle egen refleksjon gjennom skriving i alle fag Elevene skal gi hverandre konstruktiv respons på skriftlig arbeid DEL 3 «Å KODE OM» VEILEDET LESING- å lese med flyt og intonasjon Alle lærere og faglærere på alle trinn har ansvar for veiledet lesing Elevene skal kunne lese, skrive og forstå de fleste ordene de møter i tekstene. Elevene skal i det daglige arbeidet vise at de mestrer ulike ordlesingsstrategier. Det betyr at elevene har trygge kodingsferdigheter på bokstavnivå, bokstavsekvensnivå og morfemnivå, at de leser med flyt og i samsvar med særtrekk ved ulike tekster Elevene skal kontinuerlig arbeide med ordlesing og ordkunnskap i alle fag og på alle trinn Elevene skal vise at de mestrer ortografi, tegnsetting, variert ordforråd og bruk av ulike setningskonstruksjoner med utgangspunkt i ulike tekster 17

18 18 DEL 4 «Å LESE MED FORSTÅELSE OG BRUKE DENNE KUNNSKAPEN I EGEN LESING OG LÆRING» LESESTRATEGIER før-, underveis- og etter lesing LÆRINGSSTRATEGIER før-, underveis- og etter lesing Se oversikten over lesestrategiene på side 4 Lesestrategier som er i tråd med formålet for lesingen Læringsstrategier er ulike fremgangsmåter for å planlegge, gjennomføre og vurdere egen læring. På alle trinn skal det arbeides med de fem hovedstrategiene: Strukturere informasjon fra teksten, for eksempel ved å bruke tankekart, kolonnenotat, BISON, VØL-skjema, Venn-diagram, ordkart og styrkenotat Stille spørsmål fra teksten, for eksempel ved hjelp av tekst og tankespørsmål, spørreord Gjengi innholdet i teksten, ved for eksempel nøkkelord, tankekart eller andre strategier Gjenskape teksten, bruke teksten i nye sammenhenger, ved for eksempel rollesamtaler og loggskriving Analysere og vurdere tekstens innhold og form, ved for eksempel gjennom sjangerlære Arbeid med ord og begreper Lærer må modellere og variere bruken av ulike strategier METAKOGNISJON bevissthet om egen læring Elevene skal daglig få trening i, og tid til å reflektere over det de leser og det de skal lære. Elevene skal daglig jobbe med strategier som kan hjelpe dem når de står fast Elevene skal jevnlig samtale om hvordan de lærer. De kan for eksempel bruke disse spørsmålene: - Hva har jeg lært? - Har jeg lært det jeg skal? - Hvordan har jeg arbeidet? - Ville jeg kunne lært mer ved å arbeide på en annen måte? - Hva er det lurt at jeg gjør for å forstå dette? Trinn trinn SAMARBEID HEIM SKOLE TRINN Hva skal gjøres Foresatte skal høre elevene i leselekse heime hver dag Eleven skal lese høyt for foresatte Leselekse med underskrift fra heimen 18

19 19 Foresatte følger opp skolens leseprosjekter Lærer skal gi informasjon om elevens stadier i leseutviklingen på foreldresamtaler Informasjon på foreldremøter/samtaler om: - Lesetrappa til Jørgen Frost - Automatisert lydinnlæring - Hvordan støtte lesingen?(veiledet lesing; før, underveis, etterlesing) Stoppe opp ved vanskelige ord Systematisk arbeid med ordforråd Lese hver dag: flyt/mengde trinn Elevene skal ha leselogg/lesekort med underskrift av foresatte Elevene skal ha leselekse hver dag det gis lekser Skolen oppfordrer foresatte til å lese høyt for sine barn Informasjon om stadier i leseutviklingen på foreldremøte Lesing skal være eget tema på hvert klasseforeldremøte Foresatte skal følge opp lesingen heime, gjennom samtale om det elevene har lest På foreldremøter gjennom hele ungdomsskolen, skal foresatte få påfyll og ny kunnskap om lesing og lesestrategier Foresatte må orientere seg om elevens leselekser, leseprosjekt og lesesatsing Foresatte må legge til rette for lesing i heimen og stimulere til å bruke bibliotek, aviser, blader, skolebøker, tidsskrift og nettet KARTLEGGING OG «SOL» Trinn Hva skal gjøres SOL: Elevene «soles» to ganger pr år. Resultat føres inn i Vokal Lesetester: Arbeid med ord (fra 3. kl) og/eller Carlstens lesetester Utdanningsdirektoratet: Kartlegging av leseferdighet SOL: Elevene «soles» to ganger pr år. Resultat føres inn i Vokal Lesetester: Arbeid med ord og/eller Carlstens lesetester Nasjonal prøve i lesing 5. kl. Analyseverktøyet brukes aktivt i etterarbeidet etter den nasjonale prøven Kartleggeren i lesing (førtest og ettertest) Nasjonale prøver i 8. og 9. kl, som skal avdekke elevenes ferdigheter på disse nivåene: - Å finne informasjon i en tekst - Å tolke og forstå 19

20 20 - Å reflektere over og vurdere tekstens innhold Starte 8. trinn med å sjekke strategier elevene har inne, dvs. SOL SOL: Elevene «soles» to ganger pr år. Resultat føres inn i Vokal STRATEGI FOR ARBEID MED Å UTFORSKE MENINGEN I ORD Hvis det dukker opp et ord jeg ikke forstår, kan jeg...lese ordet en gang til og sjekke om jeg har lest det rett Hvis ikke det hjelper, kan jeg lese setningen en gang til Hvis ikke det hjelper, kan jeg lese videre, kanskje ordet blir forklart senere Hvis ordet ikke blir forklart i teksten, kan jeg slå opp i ordboka og/eller spørre medelever Hvis jeg fremdeles ikke har funnet noen forklaring, kan jeg spørre lærer KNYTTNEVEPRØVEN 1. Velg en bok 2. Les på en av sidene i boka 3. Bøy en finger! a. Når et ord er vanskelig å lese b. Når et ord er vanskelig å forstå 4. Har du bøyd hele hånda før siden er lest ferdig kan du: a. Prøve en side til b. Finne ei lettere bok c. Si fra til lærer 20

21 21 LÆRESAMTALE Enkle og spontane «her og nå» samtaler, som brukes til korte og fokuserte refleksjoner rundt ett tema eller en konkret problemstilling. Strategien kan brukes både i idedugnadsfasen og i oppsummeringsfasen. Strategien må innarbeides godt for å fungere etter intensjonene. Dette er punktene, som er de viktigste å legge vekt på: Elevene må venne seg til, at små læresamtaler er hyppige innslag i en vanlig skoletime Samtaleøktene må være lette å organisere (eks. snu deg til sidemannen/læringsvenn og diskuter ) Oppgaven må være formulert slik at elevene vet hva de skal snakke om (eks. bruke igangsettende modellsetninger: dette får meg til å tenke på..., jeg tro at..., Hva mener du er det viktigste her? Jeg har lært...) Elevene må vite hvem som har kommunikasjonsansvaret (eks. den som sitter nærmest vinduet begynner i dag) Samtalen må ha en stram tidsramme (1-2 minutter). Det er bedre at tiden er for knapp, enn at den er for romslig. Det er bedre at elevene blir avbrutt midt i en interessant samtale, enn at de kjeder seg og snakker om noe annet Elevene kan gjerne forberede seg alene før læresamtaler og bruke tankekart, notater o.l. i forberedelsene Læresamtalen «Fra Zeppelin klasse» 1. RUNDE: Jeg har lært at 2. RUNDE: Jeg mener den viktigste setningen er 3. RUNDE: Mitt faktaspørsmål er 4. RUNDE: Jeg lurer på... LESETRAPPA TIL JØRGEN FROST 21