Leksikalsk og grammatisk utvikling hos enspråklige og tospråklige barn
|
|
- Thea Finstad
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Leksikalsk og grammatisk utvikling hos enspråklige og tospråklige barn Pernille Hansen Sammendrag Tidlige leksikalske og grammatiske ferdigheter predikerer senere leseog skriveferdigheter, men er lite kartlagt hos tospråklige barn i Norge. Dette prosjektet vil studere utvikling i ordforråd og grammatikk og samspillet mellom disse hos tospråklige tyrkisk-norske barn i Norge, sammenlignet med enspråklige barn. Den teoretiske rammen er kognitiv lingvistikk. Jeg vil kartlegge utviklinga i begge språk hos 32 tospråklige småbarn ved hjelp av adaptasjoner av MacArthur-Bates CDI (Fenson m. 2007) beregnet på tospråklige tyrkisk-norske barn, og undersøke tilegnelsen av norsk verbmorfologi hos 48 barn på 4-8 år ved hjelp av preteritumstesten (Ragnarsdóttir, Simonsen og Plunkett 1999). Resultatene vil belyse samspillet mellom ordforråd og grammatikk innenfor og på tvers av to svært ulike språk og være nyttige bl.a. for diagnostisering av språkvansker hos erspråklige. 1 Bakgrunn for prosjektet De siste 50 åra har Norges innvandrerbefolkning vokst, og ved inngangen til 2010 utgjorde innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre 11,4 % av Norges befolkning og 27 % av Oslos (Andreassen og Dzamarija 2010). Som resultat vokser stadig ere barn opp som sekvensielt tospråklige, med et minoritetsspråk som førstespråk hjemme og norsk som tidlig andrespråk fra de begynner i barnehage. Studier har funnet ere fordeler ved tospråklighet, blant annet innenfor metalingvistisk bevissthet og kognitive evner. Samtidig er vokabularet i hvert språk mindre enn hos jevnaldrende enspråklige barn (Bialystok 2001), og vokabularstørrelse predikerer både grammatisk utvikling (Bates og Goodman 1997; Conboy og Thal 2006) og leseferdigheter (Lervåg og Aukrust 2010) hos både enspråklige og tospråklige barn. Mer kunnskap om leksikalske og grammatiske ferdigheter hos sekvensielt tospråklige barn i Norge vil øke innsikten i et lite kartlagt felt og gi normdata som kan bidra til å identisere tospråklige barn med språk- eller lærevansker. Blant norskfødte med to innvandrerforeldre er mennesker med tyrkisk bakgrunn den femte største gruppa (Andreassen og Dzamarija 2010), og i dette prosjektet vil jeg kartlegge tidlig språkutvikling hos barn som vokser opp med tyrkisk som førstespråk og norsk som tidlig andrespråk, både fordi barn av tyrkiske foreldre er en stor gruppe i Norge, fordi det eksisterer sammenlignbare normdata fra enspråklig tyrkisk og norsk leksikalsk og grammatisk utvikling, og fordi tyrkisk, 1
2 til forskjell fra norsk, har en rik, men svært regelmessig morfologi, noe som gjør sammenligninga teoretisk interessant. 2 Teoretisk ramme Forskning viser at leksikalsk og grammatisk utvikling henger tett sammen (De Houwer 2009), noe som stemmer godt med kognitive, eller bruksbaserte, tilnærminger til språk og språktilegnelse. Her antar man at prosessene som styrer språket, ikke er domene-spesikke, men knyttet til menneskers generelle kognitive evner, og at språkstrukturer vokser ut av språkbruk. I leksikon lagres ikke bare grunnformer, men både bøyde og avleda former, idiomer og erordssekvenser (Tomasello 2005). Både fonologiske representasjoner og grammatikk vokser ut av generaliseringer over et stadig voksende reseptivt og produktivt ordforråd, basert på semantiske og fonologiske likheter og tegnog typefrekvens (Bybee 2010). Tospråklig grammatisk utvikling må foregå innenfor det enkelte språk, basert på ordforrådet på det aktuelle språket, og dette støttes av data fra simultant tospråklige barn (Conboy og Thal 2006; De Houwer 2009) og for sekvensielt tospråklige barn som lærer hmong og engelsk (Kohnert, Kan og Conboy 2010), to språk med relativt lite morfologi. Studier av sekvensielt tospråklige barn som lærer mer komplekse morfologiske systemer, vil bidra til å belyse om barn drar nytte av førstespråket sitt eller erfaringa med å lære det i tidlig andrespråkstilegnelse. 3 Forskningsspørsmål Prosjektet mitt søker å svare på re forskningsspørsmål, og arbeidet skal munne ut en doktoravhandling bestående av re artikler og en sammenbindende kappe. 3.1 Hva kjennetegner de første norske orda til tospråklige barn i Norge som lærer tyrkisk og norsk sekvensielt? Garmann m. (u.a.) bruker longitudinelle data fra 84 norske barn til å kartlegge fonologiske og semantiske egenskaper ved de første orda barna produserer, slik man tidligere har gjort for ere andre språk (se Wehberg m. (2007) og referanser der). Wehberg m. forklarer tverrspråklige forskjeller mellom dansk, engelsk og italiensk som resultat av forskjeller i kultur, input og fonologi, og mener at et potensielt første ord må ligne individuelle eller generelle bablemønstre, slik at barnet klarer å produsere ordet, og vurderes av lytteren som sannsynlige i den gitte konteksten. Jeg forventer at barn som lærer norsk som tidlig andrespråk, har en noe annen sammensetning av tidlige ord enn enspråklige barn. Siden de allerede har et ordforråd, vil de norske orda være mindre fonologisk begrensa. At kommunika- 2
3 sjonssituasjonen er annerledes, vil påvirke barnas input. Min hypotese er videre at også disse orda må tilfredsstille pragmatiske krav, men at spørsmålet ikke er om barnas produksjoner er babling eller ord, men hvilket språk de hører til. 3.2 Hvordan henger leksikalsk og grammatisk utvikling sammen hos enspråklige barn som lærer norsk, sammenlignet med enspråklige barn som lærer tyrkisk? Takket være to store studier har vi gode normdata for tidlig leksikalsk og grammatisk utvikling hos enspråklige norske og tyrkiske barn (Acarlar m. 2009; Kristoersen m. 2012). Potensialet i datamaterialet er stort, hittil har man f.eks. ikke undersøkt korrelasjoner mellom vokabularstørrelse, ordtyper, grammatisk utvikling og ytringslengde. Bates og Goodman (1997) analyserer data fra amerikansk-engelske og italienske barn, og konkluderer med at grammatisk utvikling korrelerer med vokabularstørrelse hos begge gruppene. Tyrkisk har en svært rik morfologi så og si fritt for uregelmessigheter, og studier viser at tyrkiske barn behersker morfologi tidlig (se Aksu-Koç og Ketrez (2003) og referanser der). Jeg forventer korrelasjoner mellom leksikalsk og grammatisk utvikling i både tyrkiske og norske normdata, men antar at den tyrkiske grammatiske utviklinga starter ved et mindre ordforråd enn den norske utviklinga, som vil ligne den man har funnet for engelsk og italiensk. 3.3 Hvordan henger leksikalsk og grammatisk utvikling sammen hos tospråklige barn som lærer norsk og tyrkisk, sammenlignet med enspråklige barn? Siden enspråklige tyrkiske barn behersker morfologi tidlig, er det interessant å undersøke korrelasjonene mellom vokabularstørrelse, ordtyper og grammatisk kompleksitet innad og på tvers av språk hos barn som lærer tyrkisk og norsk sekvensielt. Min hypotese er at siden grammatisk utvikling bygger på ordforråd, vil barnas grammatiske utvikling i hvert av språka i utgangspunktet skjer uavhengig av hverandre. Samtidig forventer jeg at ihvertfall noen av de sekvensielt tospråklige barna overfører erfaringer med tyrkisk morfologi til norsk, slik erfaringer med ordkombinasjon på engelsk ser ut til å hjelpe tospråklige spansk-engelske barn med spanske erordsytringer (Conboy og Thal 2006). Det vil gi korrelasjon mellom norsk grammatisk kompleksitet og tyrkisk ordforråd, og grammatisk utvikling på norsk vil kreve et mindre norsk ordforråd enn hos enspråklige. 3.4 Drar sekvensielt tospråklige tyrkisk-norske barn nytte av kunnskapene om tyrkisk verbmorfologi i tilegnelsen av norske fortidsformer? For å studere den grammatiske utviklinga hos de tospråklige barna nærmere, vil jeg undersøke tilegnelsen av fortidsmorfologi, som er godt kartlagt hos enspråk- 3
4 lige barn både for norsk og en rekke andre språk. Ragnarsdóttir, Simonsen og Plunkett (1999) bemerker at islandske reåringer ligger bak norske i tilegnelse av preteritum, men har tatt dem igjen innen de fyller seks, og knytter dette til at islandsk har en mer kompleks bøyingsmorfologi enn norsk. Tyrkisk har en kompleks verbmorfologi, med to former som refererer til fortid, bøying i person og tall og mulighet for både bøyings- og avledningsmorfemer mellom verbstamme og fortidsmorfem. Samtidig er fortidsformene svært regelmessige, uten variasjon utover vokal- og konsonantharmoni. Barn som lærer tyrkisk, behersker ofte verbmorfologi innen de produserer erordsytringer (Aksu-Koç og Ketrez 2003). Om sekvensielt tospråklige barn overfører ideen om morfologi fra tyrkisk til norsk, bør de kunne fange opp mønstrene i norske fortidsformer raskere enn enspråklige barn. Da vil de muligens også gå raskere fra overgeneralisering til den store svake til den lille svake verbklassen. Om barna derimot ligger etter enspråklige i tilegnelsen av preteritumsmorfologi, kan det tyde på at de har problemer med å nne noe mønster, eller at holder fast på ett enkelt mønster. 4 Metode Spørsmål dreier seg om tidlig leksikalsk og grammatisk utvikling, og jeg vil basere disse analysene på data samlet inn med adaptasjoner av MacArtur- Bates Communicative Development Inventories, et skjema bestående av en sjekkliste over ordforråd, spørsmål om grammatiske former og notering av de lengste setningene barnet nylig har produsert. Fordi omsorgspersoner fyller ut skjemaet på egen hånd, er dette en eektiv datainnsamlingsform for forskeren. Den er mye brukt i kartlegging av tospråklig språkutvikling (De Houwer 2009, Vedlegg F), og en egen versjon av norske CDI II (Kristoersen m. 2012) og tyrkiske TIGE II (Acarlar m. 2009) tilpasset hverandre for tospråklig kartlegging skal ferdigstilles og pilottestes i løpet av denne høsten. 1 Spørsmål 3.2 kan besvares med en analyse av innsamla normdata (Acarlar m. 2009; Kristoersen m. 2012), og jeg vil utføre analysen i samarbeid med Forskergruppa for klinisk lingvistikk og barnespråk ved UiO og Center for Speech and Language Disorders ved Anadolu universitet i Tyrkia. 2 Kristoersen m. (2012) viser forskjell mellom jenter og gutter i tidlig kommunikativ utvikling, samtidig som variasjonen generelt er stor. For å senke usikkerheten i mine data, bør jeg undersøke utviklinga hos mer enn et fåtall barn. Til spørsmål 3.1 og 3.3 vil jeg følge 32 sekvensielt tospråklige barn, 16 jenter og 16 gutter, i 10 måneder. De bør være måneder gamle ved starten av datainnsamlinga, halvparten med 8-12 måneder bak seg i norsk barnehage, den andre halvparten med måneder. For et helhetlig bilde av barnas utvikling bør ere omsorgspersoner fylle ut CDIskjemaet for hvert språk ved hvert tidspunkt (De Houwer 2009), og derfor vil jeg be minst to omsorgspersoner fylle ut det tyrkiske skjemaet hver gang. Siden 1 Ifølge Hanne Gram Simonsen (samtale 29. august 2012) 2 Jeg er invitert på forskeropphold ved senteret ( lknur Mavi³, e-post 31. august 2012) 4
5 barna ikke nødvendigvis snakker norsk hjemme, må barnehageansatte fylle ut det norske skjemaet. I tillegg vil jeg kartlegge faktorer som hjemmespråk, antall søsken, barnets helsestatus og foreldrenes utdanning og arbeid. For å svare på forskningsspørsmål 3.4 vil jeg teste norske fortidsformer med preteritumstesten, en elisiteringstest bestånde av 60 bilder som illustrerer verb fra forskjellige norske bøyingsklasser (Ragnarsdóttir, Simonsen og Plunkett 1999). Som Ragnarsdóttir, Simonsen og Plunkett (1999) vil jeg utføre testen på 4, 6 og 8 år gamle barn. Også her vil jeg rekruttere 8 informanter av hvert kjønn i hver aldersgruppe, 48 barn i alt. I tillegg til testen, vil jeg kartlegge leksikalske og grammatiske ferdigheter innenfor begge språk, og faktorene nevnt i forrige avsnitt. For å være sikret data fra til sammen 60 informanter, vil jeg rekruttere minst 80. Dette vil jeg gjøre gjennom kontaktnettet til Forskergruppa for klinisk lingvistikk og barnespråk og Institutt for førskolelærerutdanning ved HiOA, som blant annet har samarbeidet med ere barnehager i Groruddalen tidligere. Som minoritetsspråklige barn tilhører mine informanter en sårbar gruppe. For å ivareta deres interesser vil jeg gi tospråklig informasjon, anonymisere data og følge pålegg og anbefalinger fra NSD. De yngste barna skjermes gjennom metoden jeg har valgt barna testes ikke, i stedet samles data inn fra omsorgspersoner. Datamaterialet skal analyseres i Excel og statistiske analyser utføres i R. 5 Plan for formidling Jeg vil skrive en artikkelbasert doktoravhandling, og sende artikler til internasjonale tidsskrift som Bilingualism: Language and Cognition og Journal of Child Language og presentere resultater i fora ved ILN og relevante konferanser, nasjonalt og internasjonalt, som MONS 15 i Oslo, Bi-SLI meeting i regi av COST Action IS0804, og The International Symposium on Bilingualism (ISB10). Resultatene skal formidles til lærere, førskolelærere og logopeder gjennom deres egne tidsskrift og medlemsblad og kronikk i en større norsk avis. 6 Fremdriftsplan Vår 2013 ˆ Phd-kurs ˆ Rekruttering av informanter ˆ Analyse: norske CDI-normdata ˆ Konferanser: Bi-SLI meeting (pres.:assessing lexical and grammatical development in sequential bilingual Turkish-Norwegian children) og ISB9 Høst 2013 ˆ Phd-kurs 5
6 ˆ Datainnsamling (CDI, preteritumstest) ˆ Analyse/skriving: forskningsspørsmål 3.4 ˆ Konferanse: MONS 15 (pres.: Korrelasjoner mellom leksikalsk og grammatisk utvikling hos enspråklige norske barn) Vår 2014 ˆ Datainnsamling (CDI) ˆ Analyse/skriving: forskningsspørsmål 3.1 Høst 2014 ˆ Konferanse: The 17th Int. Conference on Turkish Linguistics (pres.: Bilingual Turkish-Norwegian children's acquisition of Norwegian past tense) ˆ Utenlandsopphold: Anadolu universitet i Eski³ehir, Tyrkia ˆ Skriving: forskningsspørsmål 3.2 Vår 2015 ˆ ISB10 (pres.: Lexical and grammatical development among sequential bilingual Turkish-Norwegian children) ˆ Skriving: forskningsspørsmål 3.3 Høst 2015 ˆ Skriving: sammenbindende kappe ˆ Forberedelser: disputas og prøveforelesning 6
7 Referanser Acarlar, F., A. Aksu-Koç, A. C. Küntay,. Mavi³, H. Sofu, S. Topba³ og F. Turan (2009). Adapting MB-CDI to Turkish: The rst phase. I: Essays on Turkish linguistics: Proceedings of the 14th International Conference on Turkish Linguistics August 6-8, Utg. av S. Ay, Ö. Aydn,. Ergenç, S. Gökmen, S. ³sever og D. Peçenel. Harrassowitz Verlag. Aksu-Koç, A. og F. N. Ketrez (2003). Early verbal morphology in Turkish: Emergence of inections. I: Development of verb inection in rst language acquisition: a cross-linguistic perspective. Utg. av D. Bittner, W.U. Dressler og M. Kilani-Schoch. Walter de Gruyter. Andreassen, K. Kvarv og M. T. Dzamarija (2010). 2. Befolkning. I: Innvandring og innvandrere Utg. av K. Henriksen, L. Østby og D. Ellingsen. Statistisk sentralbyrå. Bates, E. og J. C. Goodman (1997). On the inseparability of grammar and the lexicon: Evidence from acquisition, aphasia and real-time processing. I: Language and Cognitive Processes , s Bialystok, E. (2001). Bilingualism in development: Language, literacy, and cognition. Cambridge University Pr. Bybee, J. (2010). Language, usage and cognition. Cambridge University Pr. Conboy, B. T. og D. J. Thal (2006). Ties Between the Lexicon and Grammar: Cross-sectional and Longitudinal Studies of Bilingual Toddlers. I: Child Development 77, s De Houwer, A. (2009). Bilingual rst language acquisition. Multilingual Matters. Fenson, L., V. A. Marchman, D. J. Thal, P. S. Dale, J. S. Reznick og E. Bates (2007). MacArthur-Bates Communicative Development Inventories. Users guide and technical manual. Paul H. Brookes Publishing Co. Garmann, N. G., H. G. Simonsen, K. E. Kristoersen og P. Hansen (u.a.). Norwegian children's rst words. Presentasjon, Early Language Acquisition 2012 i Lyon i desember. Kohnert, K., P.F. Kan og B.T. Conboy (2010). Lexical and grammatical associations in sequential bilingual preschoolers. I: J. of Speech, Language, and Hearing Research 53.3, s Kristoersen, K. E., H. G. Simonsen, E. A. Eiesland og L. Y. Henriksen (2012). Utvikling og variasjon i kommunikative ferdigheter hos barn som lærer norsk en CDI-basert studie. I: Norsk Tidsskrift for Logopedi 1. Lervåg, A. og V.G. Aukrust (2010). Vocabulary knowledge is a critical determinant of the dierence in reading comprehension growth between rst and second language learners. I: J. of Child Psychology and Psychiatry 51.5, s Ragnarsdóttir, H., H. G. Simonsen og K. Plunkett (1999). The acquisition of past tense morphology in Icelandic and Norwegian children: An experimental study. I: J. of child language 26, s Tomasello, M. (2005). Constructing a language: A usage-based theory of language acquisition. Harvard University Pr. Wehberg, S., W. Vach, D. Bleses, P. Thomsen, T. O. Madsen og H. Basbøll (2007). Danish children's rst words: Analysing longitudinal data based on monthly CDI parental reports. I: First Language 27.4, s
Tidlig språkutvikling hos norske barn
Tidlig språkutvikling hos norske barn Kristian E. Kristoffersen Institutt for lingvistiske og nordiske studier NLLs etterutdanningskurs i Bergen 17.juni 2010 Samarbeidspartnere Hanne Gram Simonsen, forskergruppa
DetaljerTidlig flerspråklighet: Muligheter og utfordringer for barnehagen. Barn og flerspråklighet i mediene. Hva er utfordringene?
11.11.16 Else Ryen og Hanne Gram Simonsen Tidlig flerspråklighet: Muligheter og utfordringer for barnehagen Kontakt: else.ryen@iln.uio.no, h.g.simonsen@iln.uio.no Barn og flerspråklighet i mediene Snakk
DetaljerMed blikk for språk. Elisabeth Brekke Stangeland. lesesenteret.no
Med blikk for språk Elisabeth Brekke Stangeland 01.11.16 lesesenteret.no Leken som vindu inn til barns språk Barn som får delta aktivt i lek og bruke språket sitt i meningsfulle situasjoner, blir gode
DetaljerTidlig flerspråklighet: Muligheter og utfordringer for barnehagen
Else Ryen og Hanne Gram Simonsen Tidlig flerspråklighet: Muligheter og utfordringer for barnehagen Fagdag i NAFOs kompetansetiltak for barnehagemyndigheter Litteraturhuset, Oslo 5. mars 2014 Jan Bøhler
DetaljerSpråklæring og flerspråklighet
Språklæring og flerspråklighet Anne Dahl Institutt for språk og litteratur/flere språk til flere NTNU Språkdagskonferansen 26.09.2017 Språklæring og flerspråklighet To grunner for engelsk- og fremmedspråkslærere
DetaljerOrdforrådet. En leksikalsk database over et utvalg norske ord. Forskergruppen i klinisk lingvistikk og språktilegnelse, UiO 7.
Ordforrådet En leksikalsk database over et utvalg norske ord Forskergruppen i klinisk lingvistikk og språktilegnelse, UiO 7. februar 2013 Hvem har laget Ordforrådet? Prosjektgruppe ved ILN, UiO: Marianne
DetaljerSpråk og lesing hos minoritetsspråklige barn i barnehage og skole
Språk og lesing hos minoritetsspråklige barn i barnehage og skole Jannicke Karlsen Post-doktor Institutt for spesialpedagogikk, UiO Førsteamanuensis, Avdeling for lærerutdanning, HiØ Bakgrunn for studien
DetaljerProgresjon og aktiv deltakelse
Progresjon og aktiv deltakelse Elisabeth Brekke Stangeland 20.10.17 lesesenteret.no 2 ...alle barn skal få delta i aktiviteter som fremmer kommunikasjon og en helhetlig språkutvikling (s.23) Språk utvikles
DetaljerBruken av norsk og tyrkisk hos minoritetsspråklige barn i Norge
Prosjekt nr 151026/S20: Language use in a bilingual setting: Towards a language shift? Emel Türker, Institutt for kulturstudier og orientalske språk, Universitetet i Oslo Bruken av norsk og tyrkisk hos
DetaljerSpråklig utredning av fremmedspråklige
Språklig utredning av fremmedspråklige Presentasjon v/logoped Lill-May R. Henriksdatter, som en del av forelesning Utredning av fremmedspråklige, v/henriksdatter, Kiil og Sundby, den 23.10.15, ReHabUka
DetaljerMorsmålsbaserte kartleggingsverktøy
Morsmålsbaserte kartleggingsverktøy Noen utfordringer og erfaringer Manglende læringsutbytte Behov for språkpedagogisk støtte? Rett til særskilt tilrettelagt undervisning 5-1? Minoritetsbarn er over/underrepresentert
DetaljerGrammatiske ferdigheter hos norske fireåringer
Grammatiske ferdigheter hos norske fireåringer Bente Haakanes Masteroppgave i spesialpedagogikk ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Institutt for spesialpedagogikk UNIVERSITETET I OSLO 20. juni
DetaljerMinoritetsspråklige barns leseforståelse
Minoritetsspråklige barns leseforståelse Vibeke Grøver Aukrust Pedagogisk forskningsinstitutt Universitetet i Oslo Foredrag Odense 19.01.09 Oversikt over foredraget Begrepene minoritetsspråklig og majoritetsspråklig,
DetaljerDefinisjonene og forklaringene i denne presentasjonen er hentet fra eller basert på kap. 1 (Kristoffersen: «Hva er språk?
Definisjonene og forklaringene i denne presentasjonen er hentet fra eller basert på kap. 1 (Kristoffersen: «Hva er språk?») og 13 (Ryen: «Fremmedspråksinnlæring») i pensumboka SPRÅK. EN GRUNNBOK, Universitetsforlaget
DetaljerBÆRUM KOMMUNE. Samtaleguide. Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål. Språksenter for barnehagene
BÆRUM KOMMUNE Samtaleguide Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål Språksenter for barnehagene Bruk av foreldresamtale i kartlegging av barns morsmål Hvordan
DetaljerFlerspråklig utvikling - noen myter og realiteter
Flerspråklig utvikling - noen myter og realiteter Fokustreff for grunnskole NAFO 22.11.16 Else Ryen MultiLing UiO / NAFO else.ryen@iln.uio.no h.g.simonsen@iln.uio.no Barn og flerspråklighet i mediene Snakk
DetaljerSpråklig og kulturelt mangfold 26. oktober 2010 Hilde Hofslundsengen
Språklig og kulturelt mangfold 26. oktober 2010 Hilde Hofslundsengen Mine hovedpåstander Flerspråklighet er en ressurs for barnet og for barnehagen Barnehagen er en helt sentral læringsarena for språk,
DetaljerFlerspråklighet og morsmålsaktiviserende læring. Om vurdering, mulige språkvansker og behov for tilrettelegging
Flerspråklighet og morsmålsaktiviserende læring. Om vurdering, mulige språkvansker og behov for tilrettelegging Espen Egeberg Hovedmål med utredning og vurdering: Tilrettelegging av læringsmiljø og metoder
DetaljerTidlig og riktig innsats i praksis - forskerblikk på tidlig innsats
Tidlig og riktig innsats i praksis - forskerblikk på tidlig innsats Turid Helland Professor em Universitetet i Bergen Turid Helland: Tidlig og riktig innsats 1 Turid Helland: Tidlig og riktig innsats Tidlig
DetaljerDet mentale leksikonet
Det mentale leksikonet LING 1105 26. februar 2009 Marianne Lind marianne.lind@iln.uio.no Hvordan lærer vi oss ord? Hva er et ord? Hvilke ord er lagret i hjernen? Hvordan er lageret organisert? Hvordan
DetaljerSpråkvansker og tiltak som virker:
Språkvansker og tiltak som virker: Er det mulig å bedre språkforståelsen til barn svake språkferdigheter? Arne Lervåg Universitetet i Oslo Tiltakskonferansen 2018 Å forstå språk og å bruke språket til
DetaljerFlerspråklige barn på vei inn i lesekunsten på et andrespråk. TOBANO, tirsdag 17.april 2012 Tabeller og utregninger v/ Ali R Ludvigsen
Flerspråklige barn på vei inn i lesekunsten på et andrespråk TOBANO, tirsdag 17.april 2012 Tabeller og utregninger v/ Ali R Ludvigsen 1 Problemstilling Tospråklige barn som blir alfabetisert på et andrespråk
DetaljerSpråkvansker hos barnehagebarn og praktisk bruk av Språkløyper. Kirsten M. Bjerkan Statped
Språkvansker hos barnehagebarn og praktisk bruk av Språkløyper Kirsten M. Bjerkan Statped Hva er språkvansker? Mange ulike diagnoser vil involvere vansker med språk i større eller mindre grad Fokus denne
DetaljerMinoritetsspråklige barn om egen tospråklighet - hva kan vi lære om språk, kommunikasjon og medvirkning gjennom samtaler med barna selv?
Minoritetsspråklige barn om egen tospråklighet - hva kan vi lære om språk, kommunikasjon og medvirkning gjennom samtaler med barna selv? Statpedkonferansen 2017 Seniorrådgiver og phd Helene Fulland «Tusen
Detaljer«ORDFORRÅDET» EN LEKSIKALSK DATABASE OVER ET UTVALG NORSKE ORD
«ORDFORRÅDET» EN LEKSIKALSK DATABASE OVER ET UTVALG NORSKE ORD Fra venstre: Hanne Gram Simonsen, Marianne Lind, Bjørn-Helge Mevik, Pernille Hansen og Elisabeth Holm. Foto: Vibeke Enstrøm Nøkling. Marianne
DetaljerLese- og skrivevansker - forskningsbaserte tiltak som fungerer
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N T. Helland JobbAktiv Lese- og skrivevansker - forskningsbaserte tiltak som fungerer Turid Helland Institutt for biologisk og medisinsk psykologi Bergen logopediforskning
DetaljerLitterasitetspraksiser i barnehager med hørselshemmede og hørende barn-vilkår for deltagelse
Litterasitetspraksiser i barnehager med hørselshemmede og hørende barn-vilkår for deltagelse Statpedkonferansen 2016, 16-17 mars Ann-Elise Kristoffersen Lise.kristoffersen@statped.no Litterasitet - Early
DetaljerSluttrapport for prosjektet. Afasi på bortebane. Hvordan kan språklig rehabilitering legges til rette for. minoritetsspråklige afasirammede?
Sluttrapport for prosjektet Afasi på bortebane Hvordan kan språklig rehabilitering legges til rette for minoritetsspråklige afasirammede? Rehabilitering 2008/3/0015 Afasi på bortebane Afasiforbundet i
DetaljerKartlegging hva sier forskningen?
Kartlegging hva sier forskningen? Konferansen «Fremtidens spesialundervisning» Gardermoen 5.februar 2019 Anne Arnesen Institutt for spesialpedagogikk, UiO anne.arnesen@isp.uio.no Kartlegging... Hvorfor?
DetaljerSamtaleguide om barnets morsmål
Samtaleguide om barnets morsmål Til foreldresamtaler i barnehagen Fotograf Jannecke Jill Moursund Bruk av foreldresamtale i kartlegging av barns morsmål Når et barn lærer flere språk samtidig, vil språkene
DetaljerTrippel X 47, XXX. Språk og samhandling. David Bahr Spesialpedagog Frambu
Trippel X 47, XXX Språk og samhandling David Bahr Spesialpedagog Frambu Individuelle forskjeller Jenter med Trippel X syndrom er en uensartet gruppe med store individuelle forskjeller Mange har få eller
DetaljerGrunnleggende litterasitetsutvikling: Om kunnskaper, ressurser og tid. Marte Monsen
Grunnleggende litterasitetsutvikling: Om kunnskaper, ressurser og tid. Marte Monsen 14.11.2018 Forskningsfunn om undervisningen for voksne minoritetsspråklige uten funksjonelle lese- og skriveferdigheter
DetaljerLæreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter
Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Likeverdig opplæring i praksis. Språklig mangfold og likeverdig Kristiansand 17.- 18.09.08 Else Ryen NAFO Læreplaner Arbeid med tilrettelegging
DetaljerHva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver?
Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Innhold PIRLS-studien PIRLS er en internasjonal studie som måler elevers leseferdigheter på fjerde trinn i de landene som deltar. PIRLS står for Progress in International
DetaljerI rammeplanen for barnehagen står det at man skal: «oppmuntre barn med to- eller flerspråklig bakgrunn til å være språklig aktive og samtidig hjelpe
I rammeplanen for barnehagen står det at man skal: «oppmuntre barn med to- eller flerspråklig bakgrunn til å være språklig aktive og samtidig hjelpe dem til å få erfaringer som bygger opp deres begrepsforståelse
DetaljerSpråk er viktig gjør det riktig!
OPPVEKST Språk er viktig gjør det riktig! Råd til foreldre når barnet vokser opp med flere språk Språk er nøkkelen til venner, felleskap, skole, kunnskap og livskvalitet La barnet ditt starte tidlig med
Detaljer(Fra Norskopplæring for innvandrere med høyere utdanning fra hjemlandet Kartlegging og anbefalinger)
Innvandrere som gruppe har en større andel personer med langt høyere utdanning og en større andel med svært kort utdanning sammenliknet med resten av befolkningen. Det kan være utfordrende å tilby norskundervisning
DetaljerForeldreopplæring i Pivotal Response Treatment. Marcus D. Hansen & Mari Østgaard
Foreldreopplæring i Pivotal Response Treatment Marcus D. Hansen & Mari Østgaard ( 3-8.Sykehusenes oppgaver, Lov om spesialisthelsetjeneste) «Pasient og pårørende opplæring er i følge spesialisthelsetjenesteloven,
DetaljerHva er dysleksi? Disposisjon. Dysleksi og flerspråklighet. Grunnleggende kausal modell (Morton & Frith 1995) Symptomnivå
Dysleksi og flerspråklighet Turid Helland Bergen logopediforskning (B.LOG) http://www.uib.no/en/rg/blog Disposisjon Hva er dysleksi? tilegnelse Fra tale til skrift Fra L1 til L, L3, L Eksempel: Engelsk
DetaljerBarns muntlige fortellinger i overgang barnehage - skole
Barns muntlige fortellinger i overgang barnehage - skole Trude Hoel, førsteamanuensis Nasjonal lesekonferanse, 14. mars, kl. 09.45-10.30 Lesesenteret,UiS 15.03.16 lesesenteret.no Hva er en fortelling?
DetaljerKROPP: Barns motorikk og utfoldelse har tradisjonelt ikke vært innenfor psykologiens interessefelt. Foto: Stefan Schmitz / Flickr
Ny metode like funn Det er ikke nødvendigvis originaliteten ved forskningen som er drivkra en til Mari Vaage Wang. TEKST: Per Olav Solberg PUBLISERT 2. juli 2014 KROPP: Barns motorikk og utfoldelse har
DetaljerOm læring, literacy og språklig bevissthet i overgangen fra barnehage til skole
Om læring, literacy og språklig bevissthet i overgangen fra barnehage til skole Læring er et viktig stikkord i både barnehage og skole. Mens læring alltid har vært et hovedanliggende for skolen, har fokuset
DetaljerInstitutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,
DetaljerRI-5: Spørsmål og svar
Turid Helland: RI-5 (bokmål) 1 RI-5: Spørsmål og svar 1. Hva står RI-5 for? RI-5 står for Risiko-Indeks, og viser til risiko hos fem-åringer for å utvikle dysleksi i skolealder. I forbindelse med den longitudinelle
DetaljerArbeid med dokumentasjon og kartlegging av språkferdigheter og fagkunnskaper i barnehage og skole.
Arbeid med dokumentasjon og kartlegging av språkferdigheter og fagkunnskaper i barnehage og skole. Nina Allum, Saad Al-Egly og Agata Jetz. Bakgrunnen Språkutvikling i barnehagen Utviklingen av kartleggingsmateriellet
DetaljerFORSLAG TIL ÅRSPLAN 8. TRINN (ukenumre og ferier varierer fra skoleår til skoleår og må justeres årlig)
FORSLAG TIL ÅRSPLAN 8. TRINN (ukenumre og ferier varierer fra skoleår til skoleår og må justeres årlig) I tillegg til lærebøkene som er nevnt i selve årsplanen, kan en også bruke følgende titler: Kontekst
DetaljerOVERGANGSSAMTALER FRA BARNEHAGE TIL SKOLE for flerspråklige barn
OVERGANGSSAMTALER FRA BARNEHAGE TIL SKOLE for flerspråklige barn PLANER OG MALER HAR VÆRT PRØVET UT I PROSJEKTET GLIS (Glimrende Læringsutbytte I Skolen ) 2007-2011 FJELL OG FJELLHAGEN BARNEHAGE FJELL
DetaljerFlerspråklig utvikling. Fagavdeling barnehage og skole, seksjon barnehage Marion Oen og Sissel Lilletvedt
Flerspråklig utvikling 1 Program for 3. samling Forelesning: Flerspråklig utvikling Gruppearbeid: IGP: Arbeid med det dere har fylt ut i forhold til Tiltak og Språkmiljøet. Individuelt: Les gjennom det
DetaljerOversikt. Hvor og hvordan foregår språkkartlegging i Norge? Norske erfaringer med språkvurderinger av barn: status og fremtidige utfordringer
Norske erfaringer med språkvurderinger av barn: status og fremtidige utfordringer Kristian E. Kristoffersen og Hanne Gram Simonsen Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo Jubilæumskonferencen
DetaljerBarnehagen som en ressurs i et flerkulturelt samfunn
Barnehagen som en ressurs i et flerkulturelt samfunn Flerspråklige barn: Definisjon: En person som er vokst opp med to eller flere språk og som identifiserer seg med disse språkene og/eller en person som
DetaljerDet mentale leksikonet
Det mentale leksikonet LING 1105 23. februar 2009 Marianne Lind marianne.lind@iln.uio.no Hvordan lærer vi oss ord? Hva er et ord? Hvilke ord er lagret i hjernen? Hvordan er lageret organisert? 2 > Institutt
Detaljer12/29/15. Leseaktiviteter gir. Språk og leseaktiviteter
Språk og leseaktiviteter Tr ude H oel 29.12.15 lesesent eret.no Leseaktiviteter gir nærhet og felles opplevelser språkbruk i en meningsfull sammenheng Der-og-da -språk språkforståelse og ordforråd felles
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål:
Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Kunne utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket. Kunne undersøke likheter
DetaljerBarnehagen som språklæringsarena for flerspråklige. Carola Kleemann universitetslektor i norsk UiT/Norges arktiske universitet
Barnehagen som språklæringsarena for flerspråklige Carola Kleemann universitetslektor i norsk UiT/Norges arktiske universitet Syntese av synteserapport Første del av foredraget på RSK-kurset var en oppsummering
DetaljerFlerspråklig utvikling
Flerspråklig utvikling Morsmålsdagen 21. februar 1 Morsmålsdagen 21. februar I regi av NAFO og DFB Det flerspråklige biblioteket sender ut bokpakker, brosjyrer og utstillingseffekter til de som registrerer
Detaljerfinnborg.scheving@statped.no
finnborg.scheving@statped.no Tidlig innsats må forstås både som innsats på et tidlig tidspunkt i barnets liv, og tidlig inngripen når problemer oppstår eller avdekkes i førskolealder, i løpet av grunnopplæringen
DetaljerUTDRAG AV VEILEDER I FAGET GRUNNLEGGENDE NORSK FOR ELEVER FRA SPRÅKLIGE MINORITETER
UTDRAG AV VEILEDER I FAGET GRUNNLEGGENDE NORSK FOR ELEVER FRA SPRÅKLIGE MINORITETER Læreplan i grunnleggende norsk Opplæringen etter læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter skal fremme
DetaljerSpråk, tospråklighet og dari språk. Språk Tospråklighet Tospråklighet på dari
Språk, tospråklighet og dari språk Språk Tospråklighet Tospråklighet på dari Språk, tospråklighet og dari språk dari tospråklig språk Språk syntaks Sende beskjed språk pragmatikk fonologi morfologi Språk
DetaljerNår barnet ikke begynner å snakke hva gjør vi da? En informasjonsbrosjyre til foreldre og foresatte når barnet ikke utvikler forståelig tale.
Når barnet ikke begynner å snakke hva gjør vi da? En informasjonsbrosjyre til foreldre og foresatte når barnet ikke utvikler forståelig tale. Alle har noe de skal ha sagt Denne informasjonsbrosjyren er
DetaljerFLERSPRÅKLIG UTVIKLING OG HOLDINGSSKAPENDE ARBEID. 11.September 2013 ALTA
FLERSPRÅKLIG UTVIKLING OG HOLDINGSSKAPENDE ARBEID 11.September 2013 ALTA LOMAKKA BARNEHAGE I VADSØ LOMAKKA BARNEHAGE 4 avdelings barnehage med 56 plasser Lomakka barnehage åpnet i 1996 Vi har tatt imot
Detaljer3. Utdanning. Utdanning. Innvandring og innvandrere 2000
3. Ÿ Antall minoritetsspråklige elever i grunnskolen er mer enn fordoblet i løpet av de siste ti årene. I 1998 talte denne gruppen 35 945 personer. De minoritetsspråklige elevene fordeler seg på 75 prosent
DetaljerFilm: Parental Involvement. Foreldremedvirkning/foreldresamarbeid
Film: Parental Involvement Foreldremedvirkning/foreldresamarbeid Lærerveiledning Innhold 1. Innledning 2 2. Mål 3 3. Innhold. Aktiviteter og undervisningsmateriell 4 4. Tidsbruk 6 5. Vurdering 6 6. Referanser
DetaljerVurdering. Kompetansemål Arbeidsfor m. Når. Øving i og test i. uregelrette verb. September a-c It s my life Utforsking av språk og tekst
Årsplan - Engelsk fordypning 2017-2018 Faglærer: Gjermund Frøland Læreverk: Searching 8 Searching 9 Read and Write NB: Kompetansemål gjelder etter 10.trinn Faget består av to hovedområder: Utforsking av
DetaljerFormål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske
DetaljerEr det mulig å identifisere dysleksi hos personer som ikke har norsk som morsmål?
Er det mulig å identifisere dysleksi hos personer som ikke har norsk som morsmål? Når jeg holder sertifiseringskurs i Logos, opplever jeg at mange synes det å identifisere dysleksi kan være utfordrende
DetaljerGir flerspråklighet et fortrinn?
Gir flerspråklighet et fortrinn? Professor Mila Vulchanova, Språktilegnelses- og språkprosesseringslab., NTNU mila.vulchanova@ntnu.no Oversikt To-/flerspråklighet Flerspråklighet i Norge Eksperimentelle
DetaljerFormål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016
Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål med faget Engelsk er et verdensspråk. I møte med mennesker fra andre land, hjemme eller på reiser, har vi ofte bruk for engelsk.
DetaljerUtvikling og variasjon i kommunikative ferdigheter hos barn som lærer norsk en CDI-basert studie
Artikkel Fagfellevurdert artikkel Utvikling og variasjon i kommunikative ferdigheter hos barn som lærer norsk en CDI-basert studie Kristian E Kristoffersen er professor i lingvistikk og arbeider for tiden
DetaljerHva har vi lært fra Skoleklar-prosjektet? Foreløpige funn
Hva har vi lært fra Skoleklar-prosjektet? Foreløpige funn Utdanningskonferansen 17.11.2014 - Sammen om endring Professor Ingunn Størksen, Læringsmiljøsenteret UiS 24.11.2014 Læringsmiljøsenteret.no Hovedmål
DetaljerEnkel beskrivelse av somali
Enkel beskrivelse av somali Både kunnskaper om andrespråksutvikling, om trekk ved elevers morsmål og om norsk språkstruktur er til god nytte i undervisningen. Slike kunnskaper gjør at læreren lettere forstår
DetaljerFra terskel til oversikt - fra B1 til B2 -
Fra terskel til oversikt - fra B1 til B2 - Gølin Kaurin Nilsen Doktorgradsstipendiat, IGIS Fakultet for utdanning og humaniora Universitetet i Stavanger B1/B2-prøven Nivå B2, skriftlig og muntlig, gir
DetaljerStyrermøte 7. juni 2018 STANDARD FOR SPRÅKARBEID I BÆRUMSBARNEHAGEN
Styrermøte 7. juni 2018 STANDARD FOR SPRÅKARBEID I BÆRUMSBARNEHAGEN Politisk forankring Barnehagemeldingen: Språk et spesielt innsatsområde fra barnehageåret 2018/2019 Politisk vedtatt at Bærum skal ha
DetaljerFormidling av hva til hvem?
Formidling av hva til hvem? Erfaringer etter ett års forskningssamarbeid med barnehager Liv Gjems Høgskolen i Vestfold Prosjektleder for studien: Barn læring om språk og gjennom språk Praksisrettet forskning
DetaljerJa til flerspråklighet! Fordeler med å kunne mer enn ett språk. Kristine Bentzen Institutt for Språkvitenskap/CASTL
Ja til flerspråklighet! Fordeler med å kunne mer enn ett språk Kristine Bentzen Institutt for Språkvitenskap/CASTL Introduksjon: Tospråklighet utfra ulike perspektiver Hva betyr det å være tospråklig?
DetaljerFlerspråklig utvikling. Pedagogisk fagsenter Årstad Hilde Romarheim & Sissel Lilletvedt
Flerspråklig utvikling 1 Tre myter om andrespråkslæring Barn lærer andrespråket lettere enn voksne: En av grunnene til at det kan virke som om barn lærer andrespråket lettere enn voksne, er at de ikke
DetaljerBRUKSBASERTE TILNÆRMINGER HVA ER DET? «Den tradisjonelle trosbekjennelsen» Nøkkelbegreper i (kognitive) bruksbaserte tilnærminger
BRUKSBASERTE TILNÆRMINGER HVA ER DET? Bruksbaserte tilnærminger til andrespråkslæring teori og praksis «Den tradisjonelle trosbekjennelsen» I. Innlærere lærer språk som ord og som grammatikk. II. Innlærere
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: UKE 34 UKE 39 Kunne utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket. Kunne undersøke
DetaljerSKJEMA FOR UNDERVISNINGSPLANLEGGING
SKJEMA FOR UNDERVISNINGSPLANLEGGING Fag: Engelsk Tema: London, Uttale Trinn: 8. Trinn Tidsramme: 5 uker Undervisningsplanlegging: Kompetansemål Konkretisering Beherske et ordforråd som dekker en rekke
DetaljerGrunnleggende spørsmål! om ortografi
Grunnleggende spørsmål! om ortografi Bruce Morén-Duolljá, Ph.D. Seniorforsker CASTL, Universitet i Tromsø Árjepluovve 14.-15. mai 2011 Innledning Det er ingen tvil om at: Skriftspråk er avgjørende i språk(re)vitalisering
DetaljerNorsyg en syntaksbasert dyp parser for norsk
en syntaksbasert dyp parser for norsk Petter Haugereid petterha@hf.ntnu.no Institutt for språk- og kommunikasjonsstudier NTNU Språkteknologi ved NTNU, seminar VI, 30. november 2006 Oversikt 1 2 Oversikt
DetaljerVelkommen til oppstartsamling på Barnehagenorsk
Velkommen til oppstartsamling på Barnehagenorsk Elena Tkachenko Elena.Tkachenko@hioa.no Kari Bratland Kari.Bratland@hioa.no Tone Milde Tone.Milde@hioa.no 07. 10. 2013 Oversikt Kort presentasjon av lærerne
DetaljerVurdering av samvær for de minste barna i barnevernsaker
Vurdering av samvær for de minste barna i barnevernsaker Barnevernsdagene 2014 Stavanger psykologspesialist Aline poliklinikk 2014.04.15 Barnets beste endres over tid Fagkunnskap Ideologi og holdninger
DetaljerBarn som trenger ekstra språklig støtte:
Barn som trenger ekstra språklig støtte: Er det mulig å bedre språkforståelsen til barn svake språkferdigheter? Arne Lervåg Universitetet i Oslo Rammeplankonferansen 2017 Å forstå språk og å bruke språket
DetaljerLokaL LærepLan LærepLan 2012
Lokal læreplan trinn 8-10 Engelsk 8 Periodeplan 1: My life Kompetansemål Språklæring utnytte ulike situasjoner og strategier for å lære engelsk identifisere vesentlige språklige likheter og forskjeller
DetaljerNy kunnskap om flerspråklighet og spesialpedagogikk i barnehage og tidlig grunnskole
Ny kunnskap om flerspråklighet og spesialpedagogikk i barnehage og tidlig grunnskole Et samarbeid mellom Institutt for spesialpedagogikk (ISP) og Statped Program 09.30-10.15 Innledning og introduksjon
DetaljerBARN OG MEDIER Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske 9-18-åringer
BARN OG MEDIER 2018 Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske 9-18-åringer 1 Informasjon om undersøkelsen Undersøkelsen Barn og unges mediebruk 2018 er gjennomført av Sentio Research Norge på oppdrag
DetaljerBarn med svake matematiske ferdigheter i barnehagealder resultater fra Stavangerprosjektet
Barn med svake matematiske ferdigheter i barnehagealder resultater fra Stavangerprosjektet Elin Reikerås Førsteamanuensis Lesesenteret, Universitetet i Stavanger et samarbeidsprosjekt mellom Stavanger
DetaljerNaturfag for de yngste
Naturfag for de yngste Leseoppdrag: Tenk tilbake på egen praksis og prøv å finne eksempler på det som nevnes i teksten fra din hverdag. Skriv ned noen eksempler. 1 Naturfag for de yngste Av: Asbjørn M.
DetaljerForeldreopplæring i Pivotal Response Treatment. Mari Østgaard & Marcus D. Hansen
Foreldreopplæring i Pivotal Response Treatment Mari Østgaard & Marcus D. Hansen ( 3-8.Sykehusenes oppgaver, Lov om spesialisthelsetjeneste) «Pasient og pårørende opplæring er i følge spesialisthelsetjenesteloven,
DetaljerLingvistisk kompetanse IKT språktrening på nettet
Lingvistisk kompetanse IKT språktrening på nettet Å undervise i grammatikk vil si 1 Å hjelpe elever til å produsere setninger som er grammatisk akseptable. 2 Å informere om / tydeliggjøre systemene (dvs.
DetaljerTiltak 13 Strategiplanen Likeverdig opplæring i praksis. Liv Bøyesen
Tiltak 13 Strategiplanen Likeverdig opplæring i praksis Liv Bøyesen Kartlegging og utredning av elevens ferdigheter og behov I kartleggings- og utredningsarbeidet skal direktoratet utarbeide og prøve utmetoder
DetaljerRefleksjoner rundt barnehagens vurdering av barns språkutvikling
Refleksjoner rundt barnehagens vurdering av barns språkutvikling 1 Konferansen Til barn og unges beste 2012 Helene Valvatne Ordet kartlegging (brukt om undersøkelse av barns utvikling) To betydninger:
DetaljerDei mest relevante formuleringane for oss
Dei mest relevante formuleringane for oss DEI FYRSTE KAPITLA DEL LK06 HØYRINGSFRAMLEGGET Føremålet I Norge er både bokmål, nynorsk og samisk offisielle skriftspråk, og det tales mange ulike dialekter og
DetaljerArbeid med flere språk i barnehagen. Veier til språk Førsteamanuensis Gunhild Tomter Alstad
Arbeid med flere språk i barnehagen Veier til språk Førsteamanuensis Gunhild Tomter Alstad gunhild.alstad@hihm.no Amals språkverden Arbeid med å fremme minoritetsspråklige barns morsmål (Østrem, 2009,
DetaljerGir flerspråklighet et fortrinn?
Gir flerspråklighet et fortrinn? Professor Mila Vulchanova, Språktilegnelses- og språkprosesseringslab, NTNU mila.vulchanova@ntnu.no Oversikt To-/flerspråklighet Flerspråklighet i Norge Eksperimentelle
DetaljerKapittel 3. Den bimodalt tospråklige opplæringen
Kapittel 3. Den bimodalt tospråklige opplæringen Dette kapittelet fokuserer på den bimodale tospråklige opplæringen og de prinsippene og ideene som ligger bak. Det sier seg selv at et grunnleggende prinsipp
DetaljerTidlig flerspråklighet myter og realiteter
NOA norsk som andrespråk Årgang 30 1-2/2015 195-217 Tidlig flerspråklighet myter og realiteter Av Else Ryen og Hanne Gram Simonsen Universitetet i Oslo Sammendrag Denne artikkelen er bygd opp rundt ni
DetaljerEn lingvistisk studie av The Bilingual Aphasia Test. Masteroppgave i lingvistikk. Silje Mosgren
UNIVERSITETET I OSLO Institutt for lingvistiske og nordiske studier En lingvistisk studie av The Bilingual Aphasia Test Masteroppgave i lingvistikk Silje Mosgren November 2011 En lingvistisk studie av
DetaljerUtvikling av kreativ og robust matematikklærerkompetanse
Utvikling av kreativ og robust matematikklærerkompetanse Ole Enge og Anita Valenta, Høgskolen i Sør-Trøndelag, avdeling for lærer- og tolkeutdanning NOFA2, Middelfart 13-15.mai Utfordringen Vi har studenter
DetaljerSkriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis
Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Ove Eide: Henger skoleskriving og eksamensskriving bedre sammen etter revidering av læreplanen?
Detaljer