BRUKSBASERTE TILNÆRMINGER HVA ER DET? «Den tradisjonelle trosbekjennelsen» Nøkkelbegreper i (kognitive) bruksbaserte tilnærminger

Transkript

1 BRUKSBASERTE TILNÆRMINGER HVA ER DET? Bruksbaserte tilnærminger til andrespråkslæring teori og praksis «Den tradisjonelle trosbekjennelsen» I. Innlærere lærer språk som ord og som grammatikk. II. Innlærere lærer seg språk på samme måte som en bevisst analytisk «lingvist». III. Innlærere viser at de kan mange formularer, men de er ikke viktige for deres læring. IV. Innlæreres læring av språk er basert på eksplisitt kunnskap. (Nistov, Gustafsson og Cadierno, 2018, ) Bruksbaserte tilnærminger To hovedhypoteser: 1) Språklæring er basert på innlæreres eksponering overfor språket i bruk og 2) innlærere tilegner seg språk ved hjelp av generelle kognitive læringsmekanismer. Nøkkelbegreper i (kognitive) bruksbaserte tilnærminger - Konstruksjoner - Assosiativ læring - Eksemplarbasert læring (Ellis og Wulff, 2015, 75) (Ellis og Wulff, 2015, 75-76) 1

2 Konstruksjoner Assosiativ læring - Kombinasjoner av form og mening -abel «i stand til» spurv «liten, tettbygd fugl med kraftig nebb velegnet til frøspising» faren ga sønnen en klem «X gjør at Y får Z» - Assosiasjonen mellom form og mening lagres i en «mental representasjon» i hjernen. Dette skjer ubevisst. - Styrken til den mentale representasjonen påvirkes bl.a. pålitelighet, tydelighet og frekvens. spurver - «små, tettbygde fugler med kraftige nebb velegnet til frøspising» Morfem = det minste språklige elementet med meningsbærende funksjon Kontinuum = «et sammenhengende hele» - Pålitelighet spurv versus et - Tydelighet Assosiativ læring spurver - «små, tettbygde fugler med kraftige nebb velegnet til frøspising» Eksemplarbasert læring - Språklæring skjer på basis av erfaring med spesifikke eksemplarer av en konstruksjon, som så utvikler seg med økende grad av abstrakthet og kompleksitet. - Frekvens spurv spurver versus gås gjess/gjæser - Kontekst gjess «vannfugler» - Formularer kan spille en viktig rolle som utgangspunkt i språklæringsprosessen. Formular = ytring som er lært som språklig helhet på samme måte som enkeltord, og der innlæreren ikke har viten om helhetens indre struktur (Berggreen og Tenfjord, 1999, 370). «Den tradisjonelle trosbekjennelsen» versus en bruksbasert trosbekjennelse I. Innlærere lærer norsk som ord og som grammatikk. Nei, de lærer konstruksjoner, dvs. de lærer regulariteter/mønstre ut fra mange forekomster av konkrete konstruksjoner. II. Innlærere lærer seg norsk på samme måte som en bevisst analytisk «lingvist». Nei, de lærer norsk på en ubevisst assosiativ måte som en «statistiker». III. Innlærere viser at de kan mange formularer, men de er ikke viktige for deres læring. Jo, formularer er viktige i læringsprosessen fordi språklæring er eksemplarbasert. IV. Innlæreres læring av norsk er basert på eksplisitt kunnskap. De kan også lære norsk på en implisitt måte, men gjerne i samspill med eksplisitt undervisning. BRUKSBASERTE TILNÆRMINGER I KLASSEROMMET (Nistov, Gustafsson og Cadierno, 2018, ) 2

3 Læreren Butikken Naboer Egne notater Innputt, innputt, innputt TV/film/serier Bøker og aviser Sosiale medier Mobiltelefonen Radio Arbeidsplass og studiested Fritidsaktiviteter Læreverk Foreldre og ansatte i barnehage og skole Venner Medelever Familie NAV Hva slags innputt? - Zyzik (2009): Nødvendig med autentisk innputt i klasserommet - Fremmedspråkslæring vs. andrespråkslæring - Lærerens utfordring: Finne kilder til variert autentisk innputt - muntlig og skriftlig - til bruk i undervisningen Hva slags innputt? Nistov m.fl (2018): Nødvendig med manipulert innputt Lavfrekvente konstruksjoner Vårdal (2017) - trenger innlærere å kunne det morsmålsbrukere ikke mestrer? Lærerens utfordring: å ikke forvente mer av innlærere enn det morsmålsbrukere mestrer Hva slags innputt? Markerte konstruksjoner Nistov m.fl (pågående prosjekt) - drilløvelser for å lære XVS-konstruksjonen? Jeg leser nå. Nå leser jeg. Lærerens utfordring: Skaffe manipulert innputt og tilhørende øvelser til de ønskede konstruksjonene og bruke dette i undervisningen. Lært oppmerksomhet Innputt ikke tilstrekkelig i ASL Eksplisitt undervisning for å motvirke lært oppmerksomhet Gruppeundervisning og én-til-én Elevens førstespråk Boka Innvandreres morsmål (Husby, 2017) Nettsiden Ethnologue - Languages of the world ( com/) Lærerens utfordring: Å ha kjennskap til elevenes S1 og til hvilke trekk som er markerte i norsk og tilpasse undervisningen deretter 3

4 Formularer Formularer Fremmer kommunikasjon og skaffer innputt Første skritt i læringsprosessen fordi språklæring utgår fra eksemplarer Lærerens utfordring: å la eleven møte innputt de ikke er i stand til å analysere, og støtte bruken av formularer i elevens norsk og gi dem tid og hjelp til å avdekke mønstrene - Konstruksjoner med faste og variable ledd - [for ANTALL TID siden] - Utgjør en stor del av språket - Fanges ofte ikke opp i tradisjonelle beskrivelser og i undervisning - Utfordrende å lære Svensk konstruksjonsdatabase - Lærerens utfordring: Å velge ut passende konstruksjoner og brukskontekster og synliggjøre en slags metodologi for mønstergjenkjenning av konstruksjonene 4

5 Metodologi for mønstergjenkjenning Konstruksjonsbasert klasseromsøvelse (Prentice m.fl 2016) Vi begynte å se over utstyret Da vi kjøpte leiligheten vår for noen dager siden for seks år siden, og da viste det seg at mye var ødelagt. malte vi alle veggene. Vi oppdaget for en stund siden at han er allergisk mot nøtter. Laget kom på førsteplass for to sesonger siden. For mange år siden var jeg på ferie på Bornholm. Metodologi for mønstergjenkjenning Elevene leser gjennom eksemplene Elevene skriver en liste over ordene i midtkolonnen som varierer. Hva kjennetegner disse? Hva kjennetegner ordene som ikke kan byttes ut? Diskusjon i grupper om hvordan konstruksjonen brukes og hva den betyr. Gruppen formulerer en enkel beskrivelse av den. Elevene lager selv egne eksempler med konstruksjonen. (Prentice m.fl 2016) Metodologi for mønstergjenkjenning Fordeler med BT-perspektivet Ikke behov for et lingvistisk metaspråk i forkant av øvelsen det kan dannes i fellesskap underveis Elevens egen analyse står i sentrum aktiv og produktiv prosess Hva med utputt? Utputt som middel - i liten grad et mål i seg selv Muntlig utputt for å fremme automatisering Reseptive vs. produktive ferdigheter Lærerens utfordring: Reflektere over balansen mellom innputt og utputt i eget klasserom og hvilken teoretisk basis den har Litteraturliste Takk for oss! Berggreen, Harald og Kari Tenfjord Andrespråkslæring. Oslo: Ad notam Gyldendal. Borin, L., Forsberg, M., Olsson, L. og Uppström, J The open lexical infrastructure of Språkbanken. In Proceedings of the Eighth International Conference on Language Resources and Evaluation (LREC'12), Istanbul: ELRA Bybee, Joan "Usage-based grammar and second language acquisition." I Handbook of cognitive linguistics and second language acquisition, redigert av Peter J. Robinson og Nick C. Ellis, Routledge. Ellis, Nick C. og Stefanie Wulff "Usage-based approaches to SLA." I Theories in second language acquisition: an introduction, redigert av Bill VanPatten og Jessica Williams, Florence, KY: Routledge. Nistov, Ingvild, Hana Gustafsson, Teresa Cadierno Bruksbaserte tilnærminger til andrespråksspråklæring. I A. K. H. Gujord, og G. T. Randen (Red.). Norsk som andrespråk perspektiver på læring og utvikling, Cappelen Damm Prentice, J., Loenheim, L., Lyngfelt, B., Olofsson, J. og Tingsell, S Bortom ordklasser och satsdelar. Konstruktionsgrammatik i klassrummet. Svenskas beskrivning, 34, Zyzik, Eve (2009). The role of input revisited: nativist versus usage-based models. L2 Journal, 1 (nr.1),

6 Illustrasjoner Animal-bird-feather (u.å) [digitalisert fotografi]. Tilgjengelig fra: [Hentet ]. Animal-avian-beak (u.å) [digitalisert fotografi]. Tilgjengelig fra: [Hentet ]. Khakimullin, Sergey (u.å). Human brain [digital illustrasjon]. Tilgjengelig fra: [Hentet ]. Getty images Wikipedia 6