Grunnleggende litterasitetsutvikling: Om kunnskaper, ressurser og tid. Marte Monsen

Transkript

1 Grunnleggende litterasitetsutvikling: Om kunnskaper, ressurser og tid. Marte Monsen

2 Forskningsfunn om undervisningen for voksne minoritetsspråklige uten funksjonelle lese- og skriveferdigheter

3 For lite tid

4 Lærere er flinke til å ta i bruk visuelle materialer i undervisningen, men mange bruker visuelle materialer på en måte som tyder på at de undervurderer deltakerne Undervisningen bygger i liten grad på deltakeres tidligere erfaringer Lærere og deltakere har ulike forventninger Deltakerne får ikke formidlet sine forventninger Mange deltakere har liten progresjon

5 Utfordringer knyttet til litterasitet Lærere: Det virker som om mange deltakere har lite å skrive om Motivasjon versus investering Fenomenologiske fortolkninger av årsaker til noen av deltakernes korte tekster

6 Motivasjon versus Investment (investering)

7 Investering Motivasjon er ikke tilstrekkelig til å forklare hvorfor noen deltakere gjør det bedre enn andre Bonny Norton: Mange innlærere er svært motiverte for å lære et nytt språk, men mangler investment

8 Investering Motivasjon fanger ikke opp det komplekse forholdet mellom identitet, makt og språklæring Hvis språkinnlærere investerer i et andrespråk er det fordi de ser for seg at de kan tilegne seg en rekke symbolske og materielle ressurser (uten å gi avkall på seg selv eller sine øvrige ressurser)

9 Investering Om deltakere ser for seg at de kan tilegne seg symbolske og materielle ressurser henger sammen med tre sammenvevde faktorer: Identitet Ideologi Kapital (økonomisk, sosial, kulturell, symbolsk )

10 Investering Lærere må spørre: I hvilken grad er deltakerne investert i språket og litterasitets-praksisene i klasserommet og i samfunnet? Fokus på rammefaktorene og ikke først og fremst egenskaper ved individet Deltakerne må kunne se for seg at det de har å komme med teller Språklig Symbolsk Kulturelt

11 Apropos rammefaktorer Få spor 1-deltakere som oppnår nivå A2 eller bedre på norskprøvene og skriveprøvene er vanskeligst Vanskelig med skriveoppgaver som krever at de setter seg inn i hypotetiske situasjoner Fenomenologisk forklaring: Immanens og transendens

12

13 I praksis Småskriving Felles tekstskaping Modeller (bygge kunnskaper, studere et forbilde, skrive liknende tekst sammen, skrive lignende tekst på egen hånd) Utnytte morsmålet ved blant annet å omdanne muntlige fortellinger på morsmålet til skriftlige tekster på norsk Høyne elevenes metakunnskap gjennom samtale og gjennom «strekking av språket»

14 Å strekke språket (Swain 2005, Laursen 2013) Å strekke språket vertikalt (økt bevissthet om valg av ord, presisjonsnivå) Mannen gikk til butikken Mannen ruslet til butikken Mannen småløp til butikken Mannen slepte seg til butikken Å strekke språket horisontalt (økt bevissthet om utvidelse av fraser) Mannen gikk til butikken Den gamle mannen gikk til butikken Den sure gamle mannen gikk til butikken Den sure gamle mannen med mørk hatt gikk til butikken Den sure gamle mannen med mørk hatt, som het Per, gikk til butikken Å strekke språket på tvers av språk (økt metaspråklig bevissthet på tvers av språk) Hvordan kan vi si det på ditt språk? Har ditt språk mange ord for «gå»? Bøyes verbene på ditt språk? Hvordan?

15 I praksis Morsmålet som ressurs Samtale/bruk av muntlig læringsevne som ressurs Overgangen mellom det konkrete kontekstbaserte og abstrakte ressonementer

16 Hva vet vi lite om? Store endringer i oppmerksomheten rettet mot dette feltet i de senere år politisk og i noen grad forskningsmessig Kan det ha gitt seg utslag i endret praksis? Vi vet ikke helt

17 Hva vet vi lite om? Generelt: selv om grunnleggende litterasitet er et av feltene det er forsket mest på innenfor voksnes andrespråkslæring, er det forsket lite også på dette Mye forskning i masteroppgaver, men vanskelig med tilgang til og oversikt over denne forskningen Hvordan foregår alfabetiseringsundervisningen i dag? Hvilke tanker, oppfatninger og meninger har deltakerne om opplæringen? På hvilke måter benyttes deltakernes morsmål som ressurs?

18 Kilder Darvin, R. and B. Norton (2014). Social Class, Identity, and Migrant Students. Journal of Language, Identity & Education 13(2): Laursen, H.P. (2013) Literacy og sproglig diversitet. Aarhus: Aarhus universitetsforlag May. S. (2014) The multilingual turn : implications for SLA, TESOL and bilingual education. New York: Routlegde Monsen, M. (2015). Andrespråksdidaktisk forskning på voksenopplæring i Norge: En oversikt fra 1985 til i dag. NOA: Norsk som andrespråk(1-2): Norton, B. (2013). Identity and language learning: Extending the conversation: 2nd edition. Bristol, Buffalo, Toronto: Multilingual matters. Randen, G., Monsen, M., Steien, G., Pajaro, V. og Hagen, K. (2018). Norskopplæring for voksne innvandrere: En kunnskapsoppsummering. Kompetanse Norge Swain, M., Steinman, L. & Kinnear, P. (2015). Sociocultural theory in second language education : an introduction through narratives. Bristol: Multilingual matters