Hvorfor er det viktig å ha kompetanse i norsk som andrespråk?

Transkript

1 Hvorfor er det viktig å ha kompetanse i norsk som andrespråk? Nasjonal lederkonferanse Kompetanse Norge Else Ryen elry@oslomet.no

2 Det er en klar sammenheng mellom innvandreres norskkunnskaper og deres muligheter til å delta i det norske samfunnet, påpeker Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets (BLD) stortingsmelding om en helhetlig integreringspolitikk (BLD 2012a). Språket første skritt mot integrering Samfunnsspeilet 5/2013

3 En forutsetning for god undervisning med god progresjon og klare mål er at lærere har et solid kunnskapsgrunnlag. Flere rapporter har vist at lærere og skoleledere selv rapporterer om manglende kompetanse om hva det vil si å tilegne seg et nytt språk og lære fag på sitt andrespråk. Lærere og skoleledere uttrykker behov for kompetanseheving, spesielt innen norsk som andrespråk.

4 Et eleveksempel I Norge kommer jeg før ett år siden. Det var veldig hyggelig. Når en spurte om samme forholdene, en kan ikke ha noe galt å si. Vi har ikke jobb, men vi gikk på norskurs. Vi tjener ikke pengene men vi har pengene til maten og klærne. Vi har alle mulighetene som har nordmenn. Jeg er opptat med en problem. Det er norskurs. Men jeg er også opptat med min land som er okkupert. Når jeg vil spiler fotball jeg kan komme på x ungsdom skole. Det var på søndag klokka tolv.

5 Enda et eleveksempel Jeg er 30 år gammel. Jeg har vart her i Norge i siv år. Da jeg kommet til Norge jeg har begente å lære norsk så jeg Bigente på firundersning her i Oslo. Men det hvar ikke mer enn trin to. Nå jeg vil snaker lit om sammer ferian. I sammer jeg skal rise til Italia fordi hart år vi har kongress i bologna. De fleste Eritreine som kommer til bologna de kom fra Tiskland, Svargi og frankrike risten fra de andre Eropiske lande. Jeg vil si at dene kongresen er veldig viktig for alle Eritreaire forståfremst trefe alle same hvarandre og diskutere om Eritrea og andre ting. Derfor jeg raise hvarår til Italia.

6 Jeg er 30 år gammel. Jeg har vært her i Norge i syv år. Da jeg kommet til Norge jeg har begynte å lære norsk så jeg begynte på friundervisning her i Oslo. Men det var ikke mer enn trinn to. Nå jeg vil snakker litt om sommerferien. I sommer jeg skal reise til Italia fordi hvert år vi har kongress i Bologna. De fleste eritreerne som kommer til Bologna de kom fra Tyskland, Sverige og Frankrike, resten fra de andre europeiske lande. Jeg vil si at denne kongressen er veldig viktig for alle eritreere, først og fremst treffe_ alle sammen hverandre og diskutere_ om Eritrea og andre ting. Derfor jeg reise_ hvert år til Italia.

7 I Norge kommer jeg før ett år siden. Det var veldig hyggelig. Når en spurte om samme forholdene, en kan ikke ha noe galt å si. Vi har ikke jobb, men vi gikk på norskurs. Vi tjener ikke pengene men vi har pengene til maten og klærne. Vi har alle mulighetene som har nordmenn. Jeg er opptat med en problem. Det er norskurs. Men jeg er også opptat med min land som er okkupert. Når jeg vil spiler fotball jeg kan komme på x ungsdom skole. Det var på søndag klokka tolv.

8 Det er viktig at lærere har kunnskaper om norsk språk Det er vesentlig at lærere har kunnskaper om fonetikk og grammatikk og kan strukturere språkopplæringen på en hensiktsmessig måte. Arbeid med språkets mønstre er sentralt for at deltakerne skal bli i stand til å kommunisere på norsk og for arbeid med tekster både muntlig og skriftlig. Arbeid med språkets mønstre kan ta utgangspunkt i norske tekster fag, skjønnlitteratur - og i tekster deltakerne selv produserer. Lærere må ha tekstkunnskap. Gjennom fokus på språklige mønstre får deltakeren også mulighet til å trekke inn morsmålet og til å se norsk i et kontrastivt perspektiv. En slik tilnærming vil for mange fungere som en god læringsstrategi.

9 Det er viktig at lærere vet hvordan de kan arbeide med utvikling av muntlige ferdigheter Det er en krevende prosess å avkode og forstå talt språk. Uttaleproblemer har sammenheng med nye uttalemønstre, men er i stor grad også knyttet til problemer med å oppfatte lyder og intonasjonsmønstre. Lytteforståelse og uttaletrening må få en sentral plass.

10 Generelle prinsipper som er spesielt viktig for andrespråksinnlærere i arbeid med lesing og skriving fokus på det muntlige som grunnlag for lesing og skriving fokus på ordforrådsutvikling lesing og skriving i tilknytning til et tema materiellet som benyttes, må gi mulighet for gjenkjenning oppgaver som gir lese- og skrivelyst For å beherske lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter, må andrespråksinnlærere få mulighet til å tilegne seg språket som system kunne bruke språket i læring av fag og i tilegnelse av nye kunnskapsområder i samfunns- og arbeidsliv

11 Det er svært krevende å tilegne seg norsk dagligtale og samtidig knekke lesekoden på et andrespråk Å lære å lese og skrive på et språk som er ukjent eller svakt påvirker leseinnlæringen Og det er vanskelig å lære et nytt språk uten å bruke lesing og skriving som redskap i prosessen (jf. Vigdis Alver Metodisk veiledning. Lese- og skriveopplæring 08b4e8dba18f63c/kap1_lese_skriveopplaering.pdf Det er viktig at det i voksenopplæringa er lærere som har kompetanse for alfabetisering av voksne, og som kjenner til at voksne med liten skolebakgrunn har spesielle læringsbehov og kan ha spesielle læringsstrategier.

12 Lærere må ha kunnskaper om ordlæring, og de må forstå forskjellen på å mangle ord og mangle begreper - Trollet bodde i vann med fart i - Amir kan ikke begrepet for foss «Trollet bodde i vann med fart i» (Irmelin Kjelaas, I NOA norsk som andrespråk 2009)

13 «vann med fart i» et viktig begrepskjennetegn «foss» er den norske merkelappen Ord er: tilfeldige, viser til konkreter, er abstrakte, enkle, sammensatte, komplekse, metaforiske, tar tid å tilegne seg

14 Ordinnlæring - begrepslæring Viktig å være klar over om deltakerne har begreper og kjenner ordene de skal lære på norsk eller om de både mangler ord og begreper innenfor det aktuelle området Ordinnlæring=kan ordet på et annet språk, trenger å lære det norske ordet Begrepsinnlæring= læring av et ords innhold, læring av hva et begrep innebærer

15 Språk og erfaring, språk og fag Når en tilegne seg nye livs- og fagområder, tilegner en seg nye begreper Deltakerne må få et adekvat ordforråd, både for begreper de alt har og for det nye de lærer

16 Lærere for voksne trenger også kunnskaper om fag- og yrkesrettet språk, og må ha evne til å samarbeide med arbeidslivet for tilrettelegging av yrkesrettet opplæring. Det er viktig å ha bevissthet om at fag, yrker og generelle referanserammer ofte er en stor en utfordring fordi vi forutsetter så mye som allerede kjent. Det er derfor nødvendig at både lærere og administratorer har evne til å forstå elevenes forutsetninger og reflektere over sin egen praksis.

17 Ulike forutsetninger for læring av morsmål og læring av et andrespråk Tilegnelse seg morsmålet førstespråket påvirkes ikke i noen avgjørende grad av individuelle faktorer som evner og anlegg eller av sosiale forhold. Voksnes språklæring påvirkes derimot i høy grad av slike forhold (jf. Kari Tenfjord: Andrespråksanalyse. Teoretisk grunnlag for metodisk tilnærming 3c/kap4_andrespraksanalyse.pdf)

18 At en kan språk fra før, letter læring av nye språk. Men morsmålet og andre språk en kan godt, kan også lede til feil i andrespråket og til at feil stabiliserer seg. Det er vanskelig å endre vaner og rutiner som fungerer godt

19 Likheter og ulikheter mellom språk Det er lettere å lære et nytt språk som er nær beslektet med morsmålet enn å lære språk som er svært forskjellig. En undersøkelse fra Finland viste at de svenskspråklige informantene lærte engelsk raskere enn de finskspråklige. Språkkurs ved Foreign Service Institute, US State Departement dansk og norsk: 24 ukers kurs thai og tyrkisk: 44 ukers kurs (Ref. Odlin: Language Transfer 1989) Norskkurs for sykepleiere (opp til nivået for Norsk språktest høyere nivå) Heldagskurs. Mye av materialet var profesjonsrettet. tyske sykepleiere: 12 uker polske sykepleiere: 16 uker

20 Individuelle og sosiale faktorer ved læring av andrespråk Individuelle motivasjon språklæringsevne Bakgrunnsvariabler tidligere skolegang erfaring med skrift alder Livssituasjon traumatiske opplevelser som kan stenge for læring deltakelse i norskspråklige kontekster

21 Mulighet for bruk av språket er av avgjørende betydning Deltakelse i opplæringssituasjoner og arbeidsliv må være mer enn å være til stede og høre språk rundt seg. At språk finnes i omgivelsene, er en forutsetning for læring, men ikke en garanti for at noe blir lært.

22 Tilrettelegging for bruk av andrespråket Lærere må kunne legge til rette slik at deltakere på norskkurs må få gode muligheter til å selv å bruke språket muntlig og skriftlig: Egenproduksjon gir muligheter for meningsfull bruk av språklige ressurser på en helt annen måte enn når vi lytter og leser. Undersøkelser av sammenhenger mellom egenproduksjon («output) og utvikling av andrespråk viser at produksjon også gir mulighet til å teste hypoteser en har dannet seg om målspråket.

23 Egenproduksjon er en forutsetning for at innlærere skal få tilbakemeldinger som kan gi dem informasjon om hvorvidt ytringer oppfattes som avvikende eller akseptable av samtalepartneren. I muntlig samhandling vil tilbakemeldinger ofte være indirekte Produksjon har også en metalingvistisk, reflekterende funksjon.

24 Lærere må ha kunnskaper for å kunne anerkjenne og utnytte elevenes bakgrunnskunnskaper og hjelpe dem til å tilegne seg nye kunnskaper legge vekt på arbeid med muntlige ferdigheter, lesing, ordforråd, begrepsdannelse arbeide integrert med muntlige og skriftlige ferdigheter hjelpe deltakerne til å finne fram til gode læringsstrategier ha bevissthet omkring flerspråklighet og språkinnlæringens formelle og uformelle sider gjøre deltakerne kjent med ulike språkbrukssituasjoner

25 Lærere må også være i stand til å evaluere deltakernes språk- og fagkompetanse kunne forholde seg kritisk til hva en kan måle og vurdere gjennom ulike prøver og testformer kunne veilede elever om hvordan de kan arbeide for stadig å nå nye nivåer i språk- og kunnskapsutviklingen

26 Kompetanseheving Norsk som andrespråk for opplæring av voksne Studietilbud Høgskolen Innlandet Kunnskaper Studenten har kunnskap om norsk språk og norsk i et kontrastivt perspektiv har kunnskap om flerspråklighet, andrespråklæring og voksnes tilegnelse av norsk som andrespråk kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor didaktisk tilrettelegging av voksnes språklæring på ulike arenaer, inkludert arbeidsliv

27 Ferdigheter Studenten kan anvende faglige kunnskaper til å planlegge, gjennomføre og evaluere begrunnede undervisningsopplegg for utvikling av voksnes andrespråksferdigheter kan anvende faglige kunnskaper til å analysere, vurdere og dokumentere voksnes andrespråkslæring kan samarbeide med miljøer, arbeidsliv og institusjoner på opplæringsstedet som del av opplæringen

28 Generell kompetanse Studenten kan bidra til en kunnskaps- og erfaringsbasert opplæring for voksne med norsk som andrespråk studiehaandbok/studier/campus-hamar/kurs-ogoppdrag/vunoane-norsk-som-andrespraak-for-opplaering-avvoksne