Kartlegging av språklige og skolefaglige ferdigheter. Trondheim 3.september 2013 Hanne Haugli

Transkript

1 Kartlegging av språklige og skolefaglige ferdigheter Trondheim 3.september 2013 Hanne Haugli

2 Historikk om læreplaner og kartlegging Læreplan i norsk som andrespråk Læreplanreformen Kunnskapsløftet 2006 Læreplan i grunnleggende norsk med tilhørende veiledning og kartleggingsverktøyet Språkkompetanse i grunnleggende norsk 2007 Obligatorisk kartlegging av norskferdigheter innført 2009 Verktøy for kartlegging av skolefaglige ferdigheter 2009 Innføringstilbud regulert 2012 Ny læreplan: Norsk for minoritetsspråklige elever med kort botid i videregående skole innført i Vg1 høsten 2013

3 Hvordan kartlegge flerspråklige elever? Samtale med foresatte Samtale med elev Leseprøver på morsmål og andrespråk Digitale kartleggingsverktøy Kartleggings prøver

4 Ulike typer kartleggingsprøver Normbaserte tester Sammenlikner enkeltelevers ferdighetsnivå med ferdighetene i en gruppe (Engen 2005) Innenfor avgrenset tid skal elevene finne informasjon i tekst, tolke, forstå eller reflektere. Prøven vurderes med poeng mot en norm. Eksempler: Kartleggingsprøver i lesing, Nasjonale prøver, PISA, PIRLS, Kartleggeren, NLS, TOSP m fl

5 Ulike typer kartleggingsprøver forts. Kriteriebaserte tester Innebærer ikke en sammenligning Lager en profil for den enkelte ut fra ulike komponenter (Baker 2006) Man kan bruke mappevurdering for å synliggjøre utvikling Eksempel: Språkkompetanse i grunnleggende norsk

6 Kartlegging av skolefaglige ferdigheter Målgruppe: nyankomne minoritetsspråklige ungdommer Hensikt: bedre tilpasset opplæring, muligheter til videre skolegang og gjennomføring av denne. Tre deler: 1) Kartlegging av selve skolebakgrunnen, elevens øvrige ferdigheter og erfaringer, herunder språkkompetanse 2) Kartlegging av ferdigheter i fagene engelsk, naturfag, samfunnsfag og matematikk, samt i å bruke pc. 3) Kartlegging av lese- og skriveferdigheter på morsmålet, eller på et andrespråk.

7 Kartlegging av ferdigheter på morsmålet NAFO har utviklet prøver som kartlegger leseferdighet på 14 forskjellige morsmål. Prøvene skal dekke tidlige trinn i en elevs leseutvikling. De skal også kunne brukes overfor eldre elever som har hatt lite skolegang, og derfor er kommet relativt kort i leseutviklingen. TOSP er en annen prøve som kartlegger ferdigheter på morsmål. Den fokuserer spesielt på kunnskap i samfunnsfag og naturfag.

8 Kartlegging av norskferdigheter Det er obligatorisk å kartlegge norskferdigheter i skolen i forbindelse med særskilt norskopplæring, ingen føringer for hvordan dette skal gjøres Mange tester og kartleggingsmateriell er i bruk, ikke alle er egnet for flerspråklige elever Det er fortsatt usikkerhet i enkelte skoler og kommuner/fylkeskommuner når det gjelder kartlegging av norskferdigheter for flerspråklige elever, andre har fått på plass både rutiner, kompetanse og erfaring NAFO arbeider for å implementere Språkkompetanse i grunnleggende norsk, som er knyttet til læreplanen Grunnleggende norsk for språklige minoriteter

9 Mangfold og mestring NOU 2010:7 kap «Det er utviklet et kartleggingsverktøy til læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter, men kommunen kan velge hvilket kartleggingsverktøy de ønsker. Dette innebærer at en ikke har plikt til å bruke nasjonalt utviklet kartleggingsverktøy, men står fritt til å bruke eget materiell. Dette har sin bakgrunn i at kommunene ikke har plikt til å benytte læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter.» Departementet uttaler for øvrig: «Departementet tilrår likevel at Kartleggingsmateriell Språkkompetanse i grunnleggende norsk blir brukt til dette formålet.» (Ot. prp. nr. 55 ( ): 32)

10 OECDs anbefalinger om opplæring for minoritetsspråklige i Norge, 2009 Fra sammendrag: «Norge har innført utallige tiltak for å forbedre opplæringen for minoritetsspråklige elever.» «Men dersom elever med innvandrerbakgrunn skal oppnå reelle forbedringer i sitt læringsutbytte, er det kanskje nødvendig å se på implementeringen og virkningen av den valgte politikken. Det burde spesielt prioriteres å forbedre læreres og skolelederes evne til å være lydhøre for språklig og kulturelt mangfold.»

11 Språkkompetanse i grunnleggende norsk Ikke et testverktøy, men et verktøy for vurdering og pedagogisk tilrettelegging som kan brukes kontinuerlig i opplæring av elevene Kan brukes fra trinn, og må derfor sees i sammenheng med læreplaner på årstrinnet Et redskap for å vurdere eleven på 3 nivåer i 6 delferdigheter: lytte, tale, lese, skrive, språklæring samt språk og kultur Et verktøy for å følge en elevs utvikling over tid Kan brukes for å begrunne vedtak om særskilt språkopplæring eller opphør av slikt vedtak

12 Språkkompetanse i grunnleggende norsk 1. Min språkbiografi a.personlige opplysninger b.mine språk c.min språklæring 2. Kartleggingsverktøyet a.nivåbeskrivelser b. Eleven kan -utsagn 3. Elevens språkmappe

13 Nivåbeskrivelser Ferdig heter LYTTE Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Forstår enkle beskjeder. Forstår sentrale ord og uttrykk for å dekke grunnleggende behov i skolen og fritiden. Forstår ytringer knyttet til dagligdagse hendelser og gjøremål og til personlige forhold. Oppfatter beskjeder og informasjon knyttet til ulike situasjoner. Forstår det som sies om kjente og også om en del ukjente emner. Oppfatter hovedinnholdet i filmer, teaterstykker, radio- og tv-programmer.

14 Lytte nivå 1 Eleven kan Med mye hjelp Med litt hjelp Uten hjelp Dokum entert i mappe Eleven kan forstå spørsmål om seg selv og familien Eleven kan forstå korte hilsener og vendinger (hei, takk, vær så god) Eleven kan forstå navn på ting som finnes i klasserommet Eleven kan forstå når læreren gir enkle beskjeder i klassen

15 Rutiner i kommunene Prosjekter som Språkløftet har satt fokus på viktigheten av gode rutiner når det gjelder opplæring av minoritetsspråklige elever, spesielt ved overganger Mange kommuner har utarbeidet gode rutiner for opplæring av minoritetsspråklige, f eks Tromsø En del kommuner har føringer når det gjelder bruk av læreplan i grunnleggende norsk og Språkkompetanse i grunnleggende norsk, f eks Bergen Noen kommuner gjør også kartleggingsverktøyet tilgjengelig på skolenes læringsplatform,f eks Drammen og Ringsaker Noen kommuner har ingen spesielle føringer på dette området

16 Erfaringer med kartleggingsverktøyet Konklusjoner i artikkel av Palm og Ryen Språkkompetanse i grunnleggende norsk er et verktøy for formativ vurdering vurdering for læring Verktøyet synliggjør språklæring som en kontinuerlig utvikling i en gitt kontekst Kartleggingen bør utføres av erfarne lærere med kompetanse om andrespråkslæring og kjennskap til eleven fra undervisning Vurderingen bør brukes pedagogisk Skolemyndigheter og lærere bør ha et bevisst forhold til at kartlegging av flerspråklige elever er komplisert Bruk av Språkkompetanse i grunnleggende norsk gir økt kompetanse om andrespråkslæring

17 Noen kompetansemål for lese og skrive nivå 1 beherske det norske alfabetet med små og store bokstaver gjenkjenne navn, tall, logoer og skilt skrive enkle tekster og beskjeder med funksjonell håndskrift og digitalt lese tilpassede tekster med flyt og sammenheng forstå hovedideen i enkle faglige tekster, informasjonstekster og beskrivelser fylle ut enkle skjemaer med personlige opplysninger

18

19 Noen kompetansemål for lese og skrive nivå 2 lese og forstå ulike typer tekster bruke grunnleggende regler for tegnsetting uttrykke egne følelser og meninger i egen skriving ordne tekster med overskrift, innledning og avslutning skrive enkle fagtekster, sammensatte tekster, fortellinger og brev finne frem til og gjengi med egne ord informasjon i enkle fagtekster

20

21 Noen kompetansemål for lese og skrive nivå 3 bruke et variert ordforråd for å uttrykke følelser og meninger i egen skriving strukturere tekst etter tidsrekkefølge og skape sammenheng mellom setninger og avsnitt produsere sammensatte tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper bruke regler for ortografi, tegnsetting og setningsstruktur i egen skriving hente informasjon fra fagtekster og bruke dette til å løse oppgaver skrive sammendrag av tekster om aktuelle emner i aviser, blader og på Internett

22

23 Karius og baktus karius og baktus båda i tena til jens. de lagde hus. jens fik vont i tenene sine. du må puse tenene dine sa maman til jens. jens puset tenane sine. karius og baktus ble rede. jens spist gåteri og karius og baktus ble glade. jens fik mer vånt. du må gå til tanlegen sa maman til jens. jens gikk tanlegen og husene tli karius og bakus ble ødelagte. eterpå puset jens tenene sine og karius og baktus ble borte på havt. Skrevet av jente 3. kl. fra Kurdistan Irak etter ca. 1/2 år i mottaksklassen. Hun kom til Norge august før skolestart.

24 jeg liker fotbol jag spil fotbol i italia svart bokse og svart tisurte jeg like datar lit spil o lit feisbok jeg liker me sikel sikel min år grin og blo jeg kan sykle til skulen i femte klase jej liker go me ski de år lit vanskli Skrevet av gutt 4. kl. fra Kosovo etter ca. ½ år i mottaksklassen.

25 Litteratur Palm og Ryen (2011). Kartlegging av ferdigheter på andrespråket. I Smidt, Tønnesen og Aamodtsbakken (red.) Tekst og Tegn. Lesing, skriving og multimodalitet i skole og samfunn. Tapir Akademisk forlag. Evaluering av praktiseringen av norsk som andrespråk for språklige minoriteter i grunnskolen, Rambøll 2006 Kompetansekartlegging lærere i grunnleggende norsk, morsmål og tospråklig fagopplæring, Rambøll 2008 NOU 2010:7 Mangfold og mestring OECD-rapport om opplæring for minoritetsspråklige i Norge