Kartleggingsverktøyet Språkkompetanse i grunnleggende norsk

Transkript

1 Kartleggingsverktøyet Språkkompetanse i grunnleggende norsk Skoleeiernettverket grunnskole Else Ryen MultiLing, UiO / NAFO

2 Kartleggingsverktøy for norskferdigheter: Kartleggingsmateriell Språkkompetanse i grunnleggende norsk gsmateriell_bm_ pdf Mønster for kartleggingsverktøyet De norske versjonene av European Language Portfolio Europeisk språkperm for voksne innvandrere d=25927&epslanguage=no Europeisk språkperm år ID=10109

3 Kartleggingsmateriell. Språkkompetanse i grunnleggende norsk skiller seg fra språkpermene ved at det er tilpasset hovedområder, nivåer og kompetansemål i læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter.

4 Et hjelpemiddel både for lærer, elever og foresatte Lærer Hjelpemiddel for å kartlegge elevenes kunnskaper og vurdere om læringsmål er nådd Fungere som hjelp for læreren når det gjelder progresjon og tilpasning av opplæringen

5 Elev Dokumentasjon av språkferdigheter Pedagogisk verktøy Styrke elevenes bevissthet om hvordan de lærer norsk Styrke elevenes bevissthet om hvordan de kan være med å ta ansvar for sin egen språkutvikling Gi elevene innsikt i hva som er målene for undervisningen og hva de blir vurdert etter

6 Foresatte Være med å gi innsikt i elevens språkutvikling og hvordan foresatte kan støtte eleven i læringsprosessen Erfaringer viser at bruk av kartleggingsmateriellet i forbindelse med konferanser kan gi foresatte innsikt i elevens språkutvikling, hva det må arbeides mer med og hva foreldrene kan støtte eleven med i læringsprosessen.

7 Kartleggingsmateriellet består av tre deler Språkbiografi Kartleggingsverktøy Språkmappe

8 Del 1 Min språkbiografi A. Personlige opplysninger B. Mine språk C. Min språklæring gingsmateriell_bm_ pdf

9 9

10 Min språkbiografi kan synliggjøre elevens samlede språkkompetanse på et hvilket som helst tidspunkt Viktig å synliggjøre kompetansen når eleven starter norskopplæringen: hvilke språklige erfaringer kan elevene støtte seg på ved tilegnelse av norsk?

11 Kunne jeg ikke snakke norsk og ikke engelsk. Alle norske barna snakket med meg men jeg forstod ikke hva dem sa jeg måtte lære å lese bøker. Det kunne jeg. Fordi jeg hadde fransk i Marokka. Da kunne jeg lese norske bøker men jeg forstod ikke hva dem sa. (16 år gammel arabisktalende elev som hadde vært fem år i Norge)

12 Måten språkbiografien er utformet på gir det å kunne litt en verdi viser at det har en verdi å kunne et språk muntlig selv om en ikke kan det skriftlig støtter opp under synet at flerspråklighet dreier seg om en helhetlig kompetanse

13 In learning new languages, either a second language or a foreign language, the pupils linguistic background and various experiences from previous language learning should be taken as a point of departure. When students language, culture and experience are ignored or excluded in classroom interaction, students are immediately starting from a disadvantage. (Jim Cummins 2000: Negotiating Identities: Education for Empowerment in a Diverse Society)

14 Del 2 Kartleggingsverktøyet a. Nivåbeskrivelser Basert på hovedområdene og nivåene i læreplanen og gir oversikt over ulike kompetansemål Lærerens redskap Grunnlag for vurdering av elvens språkkunnskap Grunnlag for eleven-kan utsagn _Kartleggingsmateriell_bm_ pdf (s ) 14

15 Nivåer og hovedområder i kartleggingsverktøyet Tre nivåer, som i læreplanen Seks hovedområder (fire i læreplanen) Lytte Tale Lese Skrive Språklæring Språk og kultur

16 Eleven-kan -utsagn Form av sjekklister Hva eleven skal mestre innenfor delferdigheter av språket Både lærer og elev skal kunne vurdere hvor langt eleven har kommet innenfor den enkelte ferdighet Utgangspunkt for tilpasset opplæring Gir eleven mulighet til å ta ansvar for egen læring og utvikling, til å sette seg mål, og kan bidra til økt motivasjon for læring.

17 Eleven kan utsagn Inneholder skjema for ulike ferdigheter som elevene skal mestre Hvilke områder elevene arbeider med Hva de mestrer med mye hjelp Hva de mestrer med litt hjelp Hva de mestrer uten hjelp

18 Nivå 1 Navn: Klassetrinn: LYTTE Eleven kan: Med mye hjelp Med litt hjelp Uten hjelp Dokumentert i mappe Eleven kan forstå spørsmål om seg selv og familien. (For eksempel om hva eleven heter, hvor eleven bor og om hvor mange søsken eleven har) Eleven kan forstå korte hilsener og vendinger. (For eksempel hei, takk, vær så god) Eleven kan forstå navn på ting som finnes i klasserommet. Eleven kan forstå når læreren gir enkle beskjeder i klassen. (For eksempel om lekser eller hva en skal ha med på tur) Eleven kan forstå når noen snakker langsomt og tydelig om det man gjør i klasserommet eller hjemme. Eleven kan forstå når noen forteller enkelt om seg selv, sin familie og sine venner. Eleven kan forstå navn på dager og måneder. Eleven kan forstå når noen forklarer noe på en enkel måte. (For eksempel veien til en butikk eller hvordan eleven skal gjøre en oppgave på

19 Nivå 1 Tale Eleven kan: Med mye hjelp Med litt hjelp Uten hjelp Dokume ntert i mappe Eleven kan uttale norske lyder, lydkombinasjoner og uttaler setninger med så god intonasjon at andre forstår det som sies. Eleven kan hilse, takke, ta farvel og unnskylde seg. Eleven kan svare på spørsmål og fortelle litt om seg selv, familie og bosted. Eleven kan stille enkle spørsmål knyttet til undervisningen. Eleven kan svare på spørsmål og fortelle litt om aktiviteter på skolen, hjemme og i fritida. Eleven kan stille enkle spørsmål til andre om hva de gjør på skolen, hjemme og i fritida. Eleven kan bruke navn på dager og måneder. Eleven kan si ifra når det er noe hun eller han ikke forstår. Eleven kan be noen om noe, for eksempel om å få låne noe eller få hjelp til noe. Eleven kan fortelle litt om noe som har skjedd. Eleven kan fortelle om ting som eleven gjør ofte. Eleven kan fortelle om han eller hun er glad, trist eller sint.

20 Del 3 Elevens språkmappe Bygger på prinsippet om mappevurdering Brukes til å samle muntlige og skriftlige arbeider som dokumenterer elevens norskspråklige ferdigheter samt kunnskaper om språk og kultur Mappevurderingsmetodikk kan fungere som introduksjon til en arbeidsmåte elevene også møter i andre fag.

21 Innholdet i elevens mappe Min språkbiografi: a. Personlige opplysninger b. Mine språk c. Min språklæring Eleven kan ark fra de seks hovedområdene lytte, tale, lese, skrive, språklæring, språk og kultur. Skriftlig og muntlig dokumentasjon Resultater på ulike prøver Elevens språkprofil

22 Verktøy til vurdering for læring og av læring Formativ vurdering kjennetegnes ved sitt pedagogiske formål om å veilede eleven i læringen peker på elevens styrke og svakheter i læringsarbeidet og kan være et effektivt verktøy i lærerens oppfølging av den enkelte elev skal gi eleven en mulighet til å sette inn ressursene sine på en målrettet måte er som oftest muntlig eller en kombinasjon av muntlig og skriftlig tilbakemelding Egenvurdering og foreldresamtaler inngår også som en del av den formative vurderingen

23 Formativ vurdering kan også knyttes direkte til målene i læreplanene og bruk av karakter. Nasjonale lærings- og karakterstøttende prøver, diagnostiske prøver og ulike nasjonale og internasjonale kartleggingsprøver er andre redskaper i den formative vurderingen. Mappevurdering er en vurderingsform som både kan benyttes i den formative vurderingen og som en del av en avsluttende vurdering.

24 Summativ vurdering Summativ vurdering har til hensikt å vurdere elevenes faglige kompetanse/nivå på et gitt tidspunkt. Slik forstått kan kartleggingsverktøyet også brukes for summativ vurdering Summativ vurdering er en avsluttende vurdering og kjennetegnes ofte av en prøvesituasjon. Prøven gis ved avslutningen av et fag/kurs og uttrykkes med en karakter. (Jf. NOU 2003: 16 I første rekke. Forsterket kvalitet i en grunnopplæring for alle)

25 Kartleggingsverktøyet legger opp til systematisk kartlegging ut fra et andrespråksperspektiv Kan gi en struktur på kartleggingssituasjonen Gir viktig dokumentasjon ved overgang mellom nivåer i utdanningsløpet eller hvis eleven bytter klasse eller får ny lærer

26 Kartleggingsmateriell Språkkompetanse i grunnleggende norsk vs testmateriell / språkprøver Prøvesettet består av to tegninger, fem noteringsark, to leseprøver og to prøver til kartlegging av ord- og innholdsforståelse. Opplegget kan brukes fra trinn. (Om Daglignorsk Prøven)

27 Grunnprøven forståelsen og bruken av 75 ord ved hjelp av oppgaver knyttet til to ark med tegninger som framstiller en rekke dagligdagse gjøremål. Kommunikative ferdigheter skal måles gjennom svar på 25 spørsmål av typen: Hva tror du hun har i kofferten?, Hvorfor må vi spise frokost? Hvorfor er det dører på et hus?

28 _file/133/207/ For hvert av trinnene 5 7 og 8 10 finnes i tillegg en svært enkel leseprøve på under en halv side. Prøven går ut på å bestemme hvilket av tre ord som er riktig i henholdsvis seks og seksten enkle setninger, i tillegg skal høytlesing av tekstene bedømmes.

29 For prøven angis det en prosentandel, identisk med antall riktige ord, for ulike mestringsgrader, og ut fra dette fastslås det om elever kan følge vanlig undervisning, eller om de må ha ulike tilbud om andrespråksopplæring.