Ja til flerspråklighet! Fordeler med å kunne mer enn ett språk. Kristine Bentzen Institutt for Språkvitenskap/CASTL
|
|
- Mariann Gustavsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Ja til flerspråklighet! Fordeler med å kunne mer enn ett språk Kristine Bentzen Institutt for Språkvitenskap/CASTL
2 Introduksjon: Tospråklighet utfra ulike perspektiver Hva betyr det å være tospråklig? Simultan tospråklighet (eksponeres for begge språkene fra veldig ung alder) Sekvensiell/suksessiv tospråklighet (eksponeres for først det ene og deretter det andre språket) Funksjonell tospråklighet (kan kommunisere på to språk) Viktig ettersom alder spiller en viktig rolle for språktilegnelse: Jo yngre, jo større suksess!
3 Introduksjon: Plan for dagens foredrag Plan: Noen myter om tospråklighet Forskningsbasert kunnskap viser at de ikke stemmer! Noen utfordringer! Tanker om best practices (gode løsninger)
4 Velkommen til Barnespråk-laben (TroLL)
5 Myter om tospråklighet Typiske utsagn om tospråklighet: Tospråklighet fører til språklig forvirring Tospråklighet fører til dårligere skoleprestasjoner Tospråklighet sinker barnets generelle utvikling Tospråklighet er bare nyttig så lenge begge språkene har en stor utbredelse
6 Myter om tospråklighet Typiske utsagn om tospråklighet: Tospråklighet fører til språklig forvirring Tospråklighet fører til dårligere skoleprestasjoner Tospråklighet sinker barnets generelle utvikling Tospråklighet er bare nyttig så lenge begge språkene har en stor utbredelse Det er ikke noe grunnlag for disse påstandene!
7 Myter om tospråklighet Tospråklighet uansett hvilke språk det gjelder gir samfunnet og det individet det gjelder en rekke fordeler. Sosiale og kulturelle fortrinn: tilgang til to kulturer mer toleranse og interesse for andre kulturer lettere å bevege seg mellom områdene som de to språkene blir brukt i, større arbeidsmarked, osv. Men det finnes også andre, mer subtile fordeler med tospråklighet som vi kommer tilbake til.
8 Myte nr. 1: Tospråklige barn blir forvirret Tospråklige barn blir IKKE språkforvirret! Tospråklige barn kan skille mellom sine to språk allerede fra første leveår. Tospråklige babyer hører forskjell på lydene i de to språkene de er eksponert for. Dette selv om de to språkene er svært like, som f.eks. spansk & katalansk Tospråklige babyer kan til og med se forskjell på de to språkene sine.
9 Tospråklig språktilegnelse Tospråklige barn: skiller altså mellom de to språkene før de begynner å snakke går igjennom de samme utviklingsstadiene som enspråklige kan av og til være late talkers, men stor variasjon er vanlig akkurat som hos enspråklige Likevel er språkblanding naturlig hos tospråklige: oftest når samtalepartner også er tospråklig viser at barnet utnytter kunnskap fra begge språkene midlertidig fenomen
10 Tospråklig språktilegnelse: språkblanding i familier Tospråklige familier bosatt i Norge vil ha noen ord som brukes på norsk av ulike grunner: De er så praktiske : Sånn, uff da Det finnes ikke bra ekvivalenter på det andre språket: matpakke, barne-tv, SFO Man har bruker alltid disse ordene i en norsk sammenheng: megler, rørlegger
11 Tospråklig språktilegnelse: språkblanding hos barn sånn kan brukes på to måter på norsk: Sånn, no er vi ferdige En sånn her/to sånne(r) her Emmas mamma: Just slide it off sånn bare dra den av sånn Norsk/engelsk tospråklige Emma (Bentzen 2000): two sånns here (Emma 2;8.5) to sånne(r) her Emma låner begge typer sånn til engelsk, mens Emmas mamma bare bruker den praktiske sånn.
12 Tospråklig språktilegnelse: språkblanding hos barn Utviklingen av grammatikk hos tospråklige: Enspråklige og tospråklige gjør samme feil, men tospråklige gjør feilen lengre: Ole: her dætt av hjulan. Inv: dætt hjulan demmes av? Ole: ja, demmes hjula dætt av. (Ole 2;2.12) Både enspråklige norske og tospråklige norsk/engelske barn sier demmes hjul hvor voksne sier hjulan demmes Men de tospråklige gjøre det oftere og i en lengre periode Pga påvirkning fra engelsk: their wheels (Anderssen & Westergaard 2010, 2012; Westergaard & Anderssen 2014)
13 Tospråklig språktilegnelse: språkblanding hos barn Utviklingen av grammatikk hos tospråklige: Enspråklige og tospråklige gjør ulike typer feil: Troll-et vs. det store troll-et (dobbel bestemthet) store troll-et (norske Ina) Den stor ball- (engelsk/norske Emma) The big ball (engelsk) Også tilfeller hvor enspråklige og tospråklige gjør samme feil, men enspråklige gjør den lengre. (Anderssen 2007, 2012; Anderssen & Bentzen 2013)
14 Tospråklig språktilegnelse: språkblanding hos barn Utviklingen av grammatikk hos tospråklige: Ingen klare forskjeller mellom enspråklige og tospråklige, kun individuell variasjon: grammatisk kjønn Den store fly-et (Ole 2;8.5) Få feil med etterstilt artikkel: fly-et Enspråklig: Ina 2%, Ole 1%; Tospråklig: Emma 10%, Sunniva 3% Relativt mange feil på andre elementer: den store fly-et Enspråklig: Ina 43%, Ole 11%; Tospråklig: Emma 38%, Sunniva 14% (Rodina & Westergaard 2013)
15 Myte nr. 2: Tospråklighet gir dårligere skoleprestasjoner? Nyere forskning viser at: Tospråklige med høy kompetanse i begge språk gjør det bedre i matematikk (Nì Rìordaìn & O Donoghue 2009) Tospråklige er flinkere med problemløsning når dette krever kreativ tenkning (Crushen & Wiley 2011). Tospråklige har lettere for å lære et tredje språk (Sanz 2000)
16 Myte nr. 3: Tospråklighet sinker barnets generelle utvikling
17 Myte nr. 3: Feil fordi tospråklige flinkere å skille form og mening Tospråklige har to ord for samme konsept fisk vs. guolli - og er derfor bedre til å skille form fra mening (Oren 1981): La oss kalle en bil for en vigg. Kan man kjøre en vigg? Enspråklige: Nei, man kan bare kjøre en bil. Nei, for en bil har allerede et navn. Nei, hva er en vigg for noe?
18 Myte nr. 3: Feil fordi tospråklige har større meta-språklig forståelse Tospråklige og enspråklige er like flinke til å se at det er en feil i følgende setning: Apples growed on trees (grew/grow) Tospråklige er flinkere enn enspråklig til å se at rare setninger kan være grammatisk korrekte: Apples grow on noses (Bialystok 1986, Cromdal 1999)
19 Myte nr. 3: Mentaliseringsevne (Theory of Mind) Mentaliseringsevne (Theory of Mind ToM): (Wimmer & Perner 1983, Perner & Lang 1999) Evne til å forstå at andre mennesker har et annet perspektiv enn en har selv. Andre mennesker kan tro, vite og ønske andre ting enn en selv.
20 Myte nr. 3: Mentaliseringsevne (Theory of Mind) Sally Ann-testen: To dukker, Sally og Ann, har hver sin kurv. Sally tar ei klinkekule og legger den i kurven sin og går ut. Mens Sally er borte, tar Ann klinkekula ut av Sallys kurv og legger den i sin egen. Når Sally kommer tilbake blir barnet spurt om hvor Sally vil lete etter klinkekula si. + ToM: I Sallys kurv (barnet tar Sallys perspektiv) ToM: I Anns kurv (barnet tar IKKE Sallys perspektiv)
21 Myte nr. 3: Feil fordi tospråklige utvikler mentaliseringsevne tidligere Tospråklige består ToM tester ca. ett år tidligere enn enspråklige. (Goetz 2003, Bialystok & Senman 2004, Kovács 2009) Dette kommer sannsynligvis av at tospråklige er vant til å måtte vurdere hvilket språk de kan snakke med ulike personer.
22 Myte nr. 3: Utøvende kontroll/funksjon Utøvende funksjon regulerer evnen til å planlegge, sette i gang og avslutte handlinger og til å kontrollere oppmerksomheten. Tospråklige barn har en bedre utøvende kontroll, og er derfor flinkere til: å bytte mellom oppgaver hvor instruksene endres underveis å fokusere oppmerksomheten på én ting og samtidig overse en annen (selektiv oppmerksomhet) å undertrykke irrelevant informasjon
23 Myte nr. 3: Feil fordi tospråklige har bedre utøvende kontroll/funksjon Tospråklige barn er flinkere 2l å ski3e fokus: (Bialystok 1999, Bialystok & Mar2n 2004) 1. Sorter efer form 2. Sorter efer farge
24 Prøv selv! Først: Les ordene så fort du kan! RØD GRØNN BLÅ GUL LILLA ORANSJE BLÅ GRØNN BLÅ HVIT GRØNN GUL ORANSJE BLÅ HVIT BRUN RØD BLÅ GUL GRØNN LILLA GUL GRØNN BLÅ RØD
25 Prøv selv! Så: Si fargen på ordene, ikke les! RØD GRØNN BLÅ GUL LILLA ORANSJE BLÅ GRØNN BLÅ HVIT GRØN GUL ORANSJE BLÅ HVIT BRUN RØD BLÅ GUL GRØNN LILLA GUL GRØNN BLÅ RØD
26 Myte nr. 3: Feil fordi tospråklighet gir en rekke kognitive fordeler, men hvorfor? Tospråklige må velge det riktige språket og samtidig unngå forstyrrelse fra det andre. De to språkene er alltid aktive. Tospråklige må filtrere ut ett av språkene når de snakker det andre. De får utstrakt trening i å norsk spansk bruke en kontrollmekanisme som gjør dem i stand til å unngå sammenblanding av de to språkene.
27 Kognitive fordeler med tospråklighet Fordelene med tospråklighet knytter seg til: Veksling fra ett språk til et annet Blokkering/undertrykking av ett av språkene når en snakker det andre Da har det ingenting å si HVILKE SPRÅK tospråklige barn lærer. Derfor: Det finnes INGEN UNYTTIGE språk! Tospråklighet har en rekke kognitive fordeler, og sinker ikke barnets generelle kognitive utvikling.
28 Kognitive fordeler med tospråklighet: Hva med voksne? Den samme kontrollmekanismen kan brukes i andre sammenhenger som krever kontrollert oppmerksomhet og undertrykking av motstridende signaler. Har tospråklige VOKSNE en bedre utøvende funksjon? Ulike studier gir ulike resultater. Sannsynlig at ulike andre faktorer vil spille inn mht voksne: mange ulike typer aktiviteter trener opp utøvende funksjon. Men
29 Kognitive fordeler med tospråklighet: Hindrer kognitivt forfall! En del nyere studier viser at tospråklighet utsetter kognitivt forfall i alderdommen. Jo flere språk en har snakket gjennom livet, jo bedre holder de kognitive funksjonene seg. Tospråklige synes å utvikle demens i gjennomsnitt minst fire år seinere enn enspråklige. Tospråklighet er en ressurs selv inn i alderdommen!
30 Tospråklighet er en ressurs! Tospråklighet er en ressurs for: Samfunnet! Familier! Individet!
31 Utfordringer! Vi så innledningsvis at det finnes ulike typer tospråklighet: Simultan tospråklighet Suksessiv/sekvensiell tospråklighet Funksjonell tospråklighet
32 Utfordringer: ulike tospråklige situasjoner gir ulike resultater Ulike typer tospråklighet utvikles i ulike situasjoner: Simultan tospråklighet I situasjoner hvor det finnes to offisielle språk i samfunnet rundt barnet (katalansk & spansk) I ulike situasjoner hvor familien har et annet språk enn samfunnet Suksessiv/sekvensiell tospråklighet (andrespråk) Ved flytting fra ett geografisk område til et annet Når barnet bare eksponeres for familiespråket de første årene av sitt liv Funksjonell tospråklighet (fossilisert språk) Begrensede språkkunnskaper, ofte lært som voksen
33 Utfordringer: ulike tospråklige situasjoner gir ulike resultater Ulike situasjoner gir ulike utfordringer: Alder for eksponering (jo yngre jo bedre) Grad av eksponering (jo mer jo bedre) For å lære ethvert (også to) språk trenger barn: Språklige data/input: Barn som eksponeres for to språk vil høre begge språkene mindre Anledning til å bruke språket: Ekstra viktig at barna har en arena for å bruke begge språkene Både høre og bruke språket med flere språkbrukere (variasjon)
34 Hjemmespråk og barnas flerspråklige kompetanse Mange forskjellige typer av flerspråklige familier: mor & far har samme morsmål annet enn norsk mor & far har ulike morsmål, et av dem noe annet enn norsk mor & far har ulike morsmål, begge noe annet enn norsk Hvordan foreldre snakker med sine barn (mønster i bruk av hjemmespråk) kan påvirke barnas flerspråklige kompetanse
35 Hjemmespråk og barns flerspråklige kompetanse De Houwer 2007: nederlandsk (М) andre språk (м) mønstre i bruk av hjemmespråk (1 899 familier) М = majoritetsspråk, м = minoritetsspråk Forelder 1 Forelder 2 м м + М м + М м м + М м м м + М М М
36 Hjemmespråk og barns flerspråklige kompetanse De Houwer 2007: nederlandsk (М) andre språk (м) mønstre i bruk av hjemmespråk (1 899 familier) М = majoritetsspråk, м = minoritetsspråk Forelder 1 Forelder 2 barn bruker begge språk м м 97% м + М м 93% м + М м м + М м + М М М
37 Hjemmespråk og barns flerspråklige kompetanse De Houwer 2007: nederlandsk (М) andre språk (м) mønstre i bruk av hjemmespråk (1 899 familier) М = majoritetsspråk, м = minoritetsspråk Forelder 1 Forelder 2 barn bruker begge språk м м 97% м + М м 93% м + М м + М 79% м М 74% м + М М
38 Hjemmespråk og barns flerspråklige kompetanse De Houwer 2007: nederlandsk (М) andre språk (м) mønstre i bruk av hjemmespråk (1 899 familier) М = majoritetsspråk, м = minoritetsspråk Forelder 1 Forelder 2 barn bruker begge språk м м 97% м + М м 93% м + М м + М 79% м М 74% м + М М 36%
39 Utfordringer: Best Practices? (gode løsninger) Social Policy Report (Society for Research in Child Development): Multilingual Children Beyond Myths and Toward Best Practices (sharing child and youth development knowledge, vol 27, no 4, 2013) Generelle råd for å stimulere språkutvikling hos enspråklige: Mengde (hvor mye språk barn hører er viktig)! At foreldre responderer At en snakker om ting som interesserer barnet At en bruker et variert og komplekst språk At en snakker om og utdyper tidligere hendelser Høytlesning og/eller se i bildebøker fungerer også for tospråklige!
40 Utfordringer: Best Practices? (gode løsninger) Men bør foreldre med en annen språklig bakgrunn snakke norsk til barnet sitt? Barn lærer best når dem de snakker med er kompetente språkbrukere i det relevante språket Bruk av norsk i hjem hvor foreldrene er andrespråks-brukere har bare en positiv effekt dersom de voksne er over et visst nivå i norsk Dersom dette ikke er tilfelle: Gjør det ikke majoritetsspråket bedre å endre språkbruken i hjemmet Vil dette ha en negativ effekt på utviklingen av barnets førstespråk (minoritetsspråket)! Viktig at i alle fall ett språk utvikles ettersom egenskaper som utvikles i ett språk overføres til et annet (fonologisk følsomhet, lyd/ symbol forståelse, vokabular, grammatisk forståelse)
41 Utfordringer: Best Practices? (gode løsninger) Hvordan fremme tospråklighet hos barn? Sørge for varig og rikt språkmiljø for begge språkene Sørge for støtte til begge språkene, gjerne også minoritetsspråket i barnehagen Sørge for at barn også eksponeres for majoritetsspråket så mye som mulig og så tidlig som mulig Hvordan kan barnehagen hjelpe til? Legg opp til lek hvor språkbruk inngår Ha god dialog med foreldrene Formidle gode holdninger til flerspråklighet blant barna, de ansatte og til familiene
42 Konklusjon Språk er dypt knyttet til vår identitet for noen betyr dette to språk Tospråklighet gir også mange fordeler bør derfor fremmes Viktig at barn er kompetente brukere av majoritetsspråket for individ og samfunn Ingen konflikt mellom disse to fullt mulig å vokse opp med to morsmål MEN det krever bevisst forhold til språket og kontinuerlig innsats De problemene som evt. oppstår, oppstår ikke pga. tospråklighet, men heller pga. manglende tospråklighet Det som mangler er gode strategier for å fremme tospråklighet Ting som tyder på at ved å fremme minoritetsspråket, fremmer vi også majoritetsspråket
43 Tospråklighet er en ressurs! Takk! Vil du vite mer? FSF: site.uit.no/flerespraaktilflere/ Barnespråk UiT:
Tilegnelse av flere språk samtidig: Fordeler med å være flerspråklig
Tilegnelse av flere språk samtidig: Fordeler med å være flerspråklig Kristine Bentzen & Yulia Rodina CASTL/Institutt for Språk Universitetet i Tromsø Introduksjon: Hvem Hvem er vi? er 2 FLERE SPRÅK TIL
DetaljerSpråkutvikling hos barn Flere veier til målet
Språkutvikling hos barn Flere veier til målet Merete Anderssen & Kristine Bentzen Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Innledning Barn er eksepsjonelt gode til å tilegne seg språk! Språktilegnelse
DetaljerFrå mytar til forskingsbasert kunnskap: Kva er den beste strategien i tospråklege situasjonar?
Frå mytar til forskingsbasert kunnskap: Kva er den beste strategien i tospråklege situasjonar? Øystein A. Vangsnes Institutt for språkvitenskap/castl/flere språk til flere UiT Noregs arktiske universitet
DetaljerDefinisjonene og forklaringene i denne presentasjonen er hentet fra eller basert på kap. 1 (Kristoffersen: «Hva er språk?
Definisjonene og forklaringene i denne presentasjonen er hentet fra eller basert på kap. 1 (Kristoffersen: «Hva er språk?») og 13 (Ryen: «Fremmedspråksinnlæring») i pensumboka SPRÅK. EN GRUNNBOK, Universitetsforlaget
DetaljerHALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011
HALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011 ÅRETS FOKUS; SPRÅK OG SOSIAL KOMPETANSE (hentet fra barnehagens årsplan) Årets fokus i hele barnehagen er språk og sosial kompetanse. Vi ønsker at barna skal få varierte
DetaljerUtdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE 1 MÅL: Salhus barnehage skal være et sted fritt for mobbing. Et sted hvor man skal lære seg å forholde seg til andre mennesker på en god måte. Hva er mobbing?
DetaljerMÅNEDSBREV FRA JORDBÆR Mars 2014
MÅNEDSBREV FRA JORDBÆR Mars 2014 Liakroken barnehage Sofie, Mathilde, Celine B.S., Splendor, Gard, Theo, Lucas og Trym leker høylytt i garderoben på Jordbær. Et av barna er vampyr og skal «ta» de andre
DetaljerBarn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl 12.03.13
Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole Thomas Nordahl 12.03.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål
DetaljerLIKESTILLING OG LIKEVERD
LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill
DetaljerFlyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.
Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner
DetaljerGips gir planetene litt tekstur
Hei alle sammen Godt nyttår, og velkommen tilbake til vanlig hverdag i barnehagen. Det nye året startet med mye kulde, snø og vind, noe som gjorde at dagene våre ble ganske forskjellige. Det var en del
DetaljerFORORD. Karin Hagetrø
2006/2007 M FORORD ed utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan for barnehageåret 2006/2007. Nærmere spesifisering
DetaljerDONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank
DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er
DetaljerDONORBARN I KLASSEN. Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen. Storkklinik og European Sperm Bank
DONORBARN I KLASSEN Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen 1 KJÆRE LÆRER OG ANDRE PEDA- GOGISK ANSATTE PÅ 0. - 3. TRINN VÆR NYSGJERRIG OG AVKLAR FORVENTNINGENE I disse tider nærmer
DetaljerKapittel 7. Kartlegging av den bimodale tospråklige utviklingen hos døve og sterkt tunghørte barn og unge
Kapittel 7. Kartlegging av den bimodale tospråklige utviklingen hos døve og sterkt tunghørte barn og unge Kapittel 7 forteller hvordan kartlegging av døve og sterkt tunghørte barns tospråklige utvikling
DetaljerGir flerspråklighet et fortrinn?
Gir flerspråklighet et fortrinn? Professor Mila Vulchanova, Språktilegnelses- og språkprosesseringslab, NTNU mila.vulchanova@ntnu.no Oversikt To-/flerspråklighet Flerspråklighet i Norge Eksperimentelle
DetaljerPosisjonsystemet FRA A TIL Å
Posisjonsystemet FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til posisjonsystemet P - 2 2 Grunnleggende om posisjonsystemet P - 2 3 Titallsystemet P - 3 4 Posisjonsystemet
DetaljerMÅNEDSBREV FRA TYTTEBÆR - JUNI 2014
MÅNEDSBREV FRA TYTTEBÆR - JUNI 2014 Liakroken barnehage Tilbakeblikk på noen av utelekene vi hadde i Norske uker: Stor suksess! Ballkast Svampkast og spyleslange Grave etter diamanter Diamantgraving i
Detaljer! I Rosterud blir barna sett og hørt!
Årsplan rosterud 2015/2016 I Rosterud blir barna sett og hørt Velkommen til et nytt barnehage år. Barna i Rosterud blir sett og hørt, det er vår visjon for barnehagen. For å klare dette må personalet være
DetaljerÅ være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark
Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og
DetaljerAndrespråksutvikling i barnehagen. 22.01.15 Sonja Kibsgaard
Andrespråksutvikling i barnehagen 22.01.15 Sonja Kibsgaard Hei alle Hei alle, hei alle Belmama Flerspråklighet som ressurs Flerspråklighet gir kognitiv gevinst når det får nok input på begge språk Viktig
DetaljerÅrsplan, Ebbestad barnehage. Ebbestad Barnehage Årsplan 2010/ 2011
Ebbestad Barnehage Årsplan 2010/ 2011 Side 1 av 7 Godkjent av SU 26. mai 2010 Denne planen er en av tre deler som til sammen utgjør årsplanverket i Ebbestad barnehage. I tillegg til denne finnes pedagogisk
DetaljerADDISJON FRA A TIL Å
ADDISJON FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til addisjon 2 2 Grunnleggende om addisjon 3 3 Ulike tenkemåter 4 4 Hjelpemidler i addisjoner 9 4.1 Bruk av tegninger
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerTallinjen FRA A TIL Å
Tallinjen FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til tallinjen T - 2 2 Grunnleggende om tallinjen T - 2 3 Hvordan vi kan bruke en tallinje T - 4 3.1 Tallinjen
Detaljer«Å forvandle forventningsfulle elever til jublende musikere»
«Å forvandle forventningsfulle elever til jublende musikere» - om følelser (endelig!) og forholdet mellom følelser og læring (akademiske emosjoner), og å ta det vi allerede vet alvorlig, og sørge for at
DetaljerGAN Aschehougs Barnehagekveld 12.05.14 v/ Helle Ibsen, Språksenter for barnehagene i Bærum
GAN Aschehougs Barnehagekveld 12.05.14 v/ Helle Ibsen, Språksenter for barnehagene i Bærum Lille Ole spurte en av de voksne i barnehagen: - «Hvorfor hadde Askeladden med seg strykejern ut i skogen?» Den
Detaljer«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»
«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset
DetaljerLivet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.
RABBIT HOLE av David Lyndsay-Abaire Scene for mann og kvinne. Rabbit hole er skrevet både for scenen og senere for film, manuset til filmen ligger på nettsidene til NSKI. Det andre manuset kan du få kjøpt
DetaljerSmåsteg. Hva? Hvorfor? Hvordan?
Småsteg Steg for Steg for tidlig læring i barnehagen Hva? Forstå Hvorfor? Hvordan? Håndtere Finne meningen Utviklet for å hjelpe personalet i barnehagen til å lære, bruke og øve på ferdigheter for selvregulering,
DetaljerCOMMUNICARE 2015 TIDLIG SPRÅKLÆRNG. med engelsk. Anne Dahl, førsteamanuensis, NTNU
TIDLIG SPRÅKLÆRNG Utvikling av språkforståelse i tidlig start med engelsk Anne Dahl, førsteamanuensis, NTNU I Norge begynner alle elever nå med engelsk som fag allerede på første trinn i småskolen. I denne
DetaljerGangemesteren Nybegynner Scratch PDF
Gangemesteren Nybegynner Scratch PDF Introduksjon I dag skal vi lage et nyttig spill, nemlig et spill som hjelper oss å lære andre ting. Vi skal få hjelp til å lære gangetabellen! Steg 1: Læremesteren
DetaljerÅ være trener for barn. Er et stort ansvar
Å være trener for barn Er et stort ansvar Struktur Respekt - for egen og andre sin tid Klare enkle/ forutsigbare regler Maks 3 regler som gjelder på trening Strukturen kan påvirkes av de som deltar,
DetaljerMÅNEDSBREV FRA BLÅÆR - JUNI 2014
MÅNEDSBREV FRA BLÅÆR - JUNI 2014 Liakroken barnehage Tilbakeblikk på noen av utelekene vi hadde i Norske uker: Stor suksess! Ballkast Svampkast og spyleslange Grave etter diamanter Diamantgraving i sand
DetaljerNY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning
NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning 04.03.2014 Side 1 Innholdsfortegnelse 1. Hvorfor tilveningstid s. 3 2. Plan for tilvenning av småbarna (1 3 år) s. 4 3. Plan for tilvenning av storebarna
Detaljer«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.
Kjære foreldre! Vi har biting pågående på avdelingen. Dette er dessverre situasjoner som forekommer på småbarnsavdeling. Personalet på avdelingen prøver å jobbe målbevisst for å avverge bitesituasjonene.
DetaljerModell for barns deltakelse i meklingsprosessen. Utarbeidet av Gjertrud Jonassen, Grenland Familiekontor
Modell for barns deltakelse i meklingsprosessen Utarbeidet av Gjertrud Jonassen, Grenland Familiekontor Bufetat, region sør 2016 MODELLBESKRIVELSE AV BARN I MEKLING (BIM) Historikk Barn i mekling (BIM)
DetaljerFlyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.
Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner
DetaljerForeldres betydning for barn og unge sin læring og utvikling. Thomas Nordahl Ål 18.10.11
Foreldres betydning for barn og unge sin læring og utvikling Ål 18.10.11 Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen
DetaljerEtterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»
Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider
DetaljerPeriodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember
Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi
DetaljerUnngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre.
12 alternativer til kjefting Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre. Hege Kristin Fosser Pedersen hege.pedersen@hm-media.no 29.03.2011, kl. 07:00 12 positive foreldreråd:
DetaljerPROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser
PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber
DetaljerEn vegg av tekst. En kvalitativ intervjuundersøkelse av skjemaet Krav om ytelse ved fødsel og adopsjon (NAV 14-05.05)
En vegg av tekst En kvalitativ intervjuundersøkelse av skjemaet Krav om ytelse ved fødsel og adopsjon (NAV 14-05.05) Helsingfors, 21. november 2013 Iris Furu Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening
Detaljer11.09.2013. Kursdag på NN skole om matematikkundervisning. Hva har læringseffekt? Hva har læringseffekt? Multiaden 2013. Lærerens inngripen
God matematikkundervisning. Punktum. Multiaden 2013 Kursdag på NN skole om matematikkundervisning Hva bør dagen handle om? Ranger disse ønskene. Formativ vurdering Individorientert undervisning Nivådifferensiering
DetaljerSPRÅKVERKSTED. på Hagaløkka skole
SPRÅKVERKSTED på Hagaløkka skole Språkverkstedet er en strukturert begrepslæringsmodell for barn og unge med ulike språkvansker. Modellen ble utprøvd i flere barnehager og skoler i Sør-Trøndelag i 2008/2009,
DetaljerSPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE
SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE Språkstimulering er en av de viktigste oppgavene for barnehagen. Vi i KLEM barnehage har derfor utarbeidet denne planen som et verktøy i vårt arbeid med å sikre et godt språkstimulerende
DetaljerForeldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0
Foreldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0 Du sitter foran datamaskinene og har fått i oppgave fra skolen å øve Tempolex med barnet
DetaljerLytter, observerer og gir respons i samhandling med barn og voksen. Får varierte og rike erfaringer som er viktig for å forstå begreper.
PLAN FOR SPRÅKARBEIDET I RØSSLYNGVEIEN BARNEHAGE Språket er verktøyet for tankene våre, det er grunnlaget for vår sosiale og emosjonelle utvikling. Språket er redskapet vi trenger for å lære å lese og
DetaljerEn eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke
DetaljerFagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form.
Hei alle sammen Kom mai du skjønne milde. April er forbi, og det begynner å gå opp for oss hvor fort et år faktisk kan fyke forbi. Det føles ikke så lenge siden vi gjorde oss ferdig med bokprosjektet vårt
DetaljerKultur og samfunn. å leve sammen. Del 1
Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes
DetaljerÅ utforske skriftspråket ved bruk av bildebøker. 6.november 2015 Maria Hole-Forsmo og Heidi Sandø
Å utforske skriftspråket ved bruk av bildebøker 6.november 2015 Maria Hole-Forsmo og Heidi Sandø Språklæring Uformell språklæring foregår i leken, i spontane aktiviteter og i rutinesituasjoner Strukturert
DetaljerMånedsbrev for januar
Månedsbrev for januar Hei allesammen! Vi håper dere har hatt en flott jul, romjul og nyttårsfeiring. Vi ønsker å starte dette året med å takke dere for en fantastiskt fin høst! Med så flotte barn, foreldre
Detaljer1.) Behandler demonstrerer først med en av deltakerne. Følger intervjuguiden (se side 2) og fyller inn i boksene i modellen (se side 3).
Utarbeidelse av den kognitive modellen for sosial angstlidelse Tidsbruk Del 1 Demonstrasjon 20 minutter Øvelse 30 minutter x 2 Del 2 Demonstrasjon 20 minutter Øvelse 30 minutter x 2 Del 1 Utarbeidelse
DetaljerMÅNEDSBREV FOR DESEMBER- LILLEBJØRN
MÅNEDSBREV FOR DESEMBER- LILLEBJØRN Tema: denne måneden er adventstid og juleforberedelser Mål: formidle juletradisjoner og skape en rolig og stemningsfull førjulstid Rammeplan sier: barnehagen skal formidle
DetaljerFLERSPRÅKLIG UTVIKLING OG HOLDINGSSKAPENDE ARBEID. 11.September 2013 ALTA
FLERSPRÅKLIG UTVIKLING OG HOLDINGSSKAPENDE ARBEID 11.September 2013 ALTA LOMAKKA BARNEHAGE I VADSØ LOMAKKA BARNEHAGE 4 avdelings barnehage med 56 plasser Lomakka barnehage åpnet i 1996 Vi har tatt imot
DetaljerTherese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012
Ringsaker kommune 10. mai 2012 Landsforeningen for barnevernsbarn For sent For lite Faglige og politiske føringer Barneombudet Barne og likestillingsministeren Justisministeren Forskningsmiljøene Media
DetaljerDet barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!
3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus
DetaljerTo forslag til Kreativ meditasjon
Tema kveld 2: Min kropp, mine følelser og meditasjon Øvelser og skriftlig oppgave Her får du to forslag til meditasjonsprogram og et skriftlig oppgavesett. Oppgaven besvares og sendes Trond innen tirsdag
Detaljerwww.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter
www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter De kan oppleve forskjellige forventninger - hjemme og ute Når de er minst mulig norsk blir de ofte mer godtatt i minoritetsmiljøet Når de er
Detaljer«Og så er det våre elever»
«Og så er det våre elever» Prosjektet Hand i hand (Eksplorativ studie i to kommuner, en i Sogn og Fjordane og en valgt blant 420 kommuner i Norge) Kirsten Johansen Horrigmo Universitetet i Agder Grunnsyn
DetaljerBarnehage + Bibliotek = Sant
Barnehage + Bibliotek = Sant Trude Hoel, Lesesenteret 22. mars 2012 www.lesesenteret.no 1 Språkstimulering gjennom leseaktiviteter i barnehagen To utviklingsprosjekter BOKTRAS (2005-2008) Lesefrø (2008-2010)
Detaljerter». Men det er et problem med denne påstanden, for hvis den er absolutt sann, så må den være absolutt usann.
Da jeg var liten stilte jeg slike spørsmål som mange barn gjør. Barn vil vite hvor langt er langt, hvor lite er lite. Særlig vil de vite hvorfor? Jeg ble aldri voksen. Jeg stiller fremdeles sånne spørsmål,
DetaljerEt godt sted å være! Trygt, morsomt, utviklende
Et godt sted å være! Trygt, morsomt, utviklende TRAFIKKSIKKERHETSARBEID I EVENTYRÅSEN BARNEHAGE. MÅLGRUPPE: BARN,FORELDRE OG ANSATTE MÅL: Forebygge trafikkulykker. Barna: Gi barna erfaringer og gode holdninger
DetaljerOrdenes makt. Første kapittel
Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,
DetaljerArbeidsplan for Tyrihans mai 2013.
Arbeidsplan for Tyrihans mai 2013. Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 29 30 1 2 Aksjon vår-rydding 1. Mai Theodor 3 år! Hurra 3 6 7 8 Vegard begynner å jobbe hos oss. 9 10 Kristihimmelfartsdag Planleggingsdag
DetaljerMÅNEDSPLAN FOR ROMPETROLLENE- DESEMBER-2015
MÅNEDSPLAN FOR ROMPETROLLENE- DESEMBER-2015 Fokus for desember måned: JUL og SANGER UKE MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 49 30. 01 HIPP HIPP HURRA ELDANA BLIR 2 ÅR 02. TURDAG 03. 04. HIPP HIPP HURRA
DetaljerBRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN
Saksframlegg Arkivsak: 16/650-2 Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN 2015 K-kode: F47 &32 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Rådmannens tilråding til vedtak: Brukerundersøkelsen
DetaljerFleirspråklegheit i Finnmark
Fleirspråklegheit i Finnmark Øystein A. Vangsnes CASTL, Universitetet i Tromsø oystein.vangsnes@uit.no h"p://site.uit.no/fleresprak2lflere h"p://facebook.com/ h"ps://twi"er.com/flersprak I dag: 1. Vik2gaste
DetaljerPERIODEPLAN FOR GUL OPAL
PERIODEPLAN FOR GUL OPAL MÅNED: AUGUST TEMA FOR PERIODEN: BLI KJENT OG TRYGG I BARNEHAGEN. Innkjøring / bli kjent med hverandre, barn, foreldre og ansatte i barnehagen. Bli kjent med barnehagen og uteområdet.
DetaljerFladbyseter barnehage
ÅRSPLAN Pedagogisk utvikling 2014 Fladbyseter barnehage Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere
DetaljerOm muntlig eksamen i historie
Om muntlig eksamen i historie Gyldendal, 15.05.2014 Karsten Korbøl Hartvig Nissen skole og HIFO (Fritt ord) Konsulent for Eksamensnemnda for Historie og filosofi Nasjonale retningslinjer for muntlig eksamen
DetaljerLitterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst
Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i Tilpasset
DetaljerKom i gang med Nysgjerrigper
Kom i gang med Nysgjerrigper Gro Wollebæk Vevelstadåsen skole, ressurslærer og forfatter av naturfagserien Spire. Side Nysgjerrigpermetoden og læreplanverket Formålsparagrafen: Opplæringen skal «fremje
DetaljerElevundersøkelsen Bergen kommune, vår 09: Et nærmere blikk på mobbing, uro, motivasjon, bruk av PC
Elevundersøkelsen Bergen kommune, vår 09: Et nærmere blikk på mobbing, uro, motivasjon, bruk av PC Dette notatet er en sammenstilling av et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen. Mobbing Spørsmål:
DetaljerKUNST, KULTUR OG KREATIVITET. Barn er kreative! Vi samarbeider og finner på nye leker, bruker fantasien og bygger flotte byggverk
AUGUST Da er vi i gang med nytt barnehageår, og for en start vi har fått. Barnegruppa består av positive energibunter som bobler over av vitebegjær, glede, undring og lekenhet. Vi gleder oss til hver dag
DetaljerYrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen.
Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen. Et yrkesetisk dilemma er et valg man tar i yrkesrollen, i dette tilfellet som førskolelærer, som går ut over noen andre (Frøydis
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - April 2014
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK Sverdet - April 2014 Heisann! Påsken er forbi, og 17. mai, sommer og sol nærmer seg med raskt. Vi gleder oss til å fullføre de aktivitetene vi holder på med i prosjektet og vise
DetaljerU D N E S N A T U R B A R N E H A G E
Pedagogisk grunnsyn. Det pedagogiske grunnsynet sier blant annet noe om barnehagens syn på barns utvikling og læring og hvilke verdier som ligger til grunn og målsettingene for arbeidet i barnehagen. Vi
DetaljerBarnehagens samfunnsmandat vår etiske fordring DANNING OG OPPDRAGELSE
Barnehagens samfunnsmandat vår etiske fordring DANNING OG OPPDRAGELSE HVORFOR DANNING OG OPPDRAGELSE? 1. Utfordringene som følger av forvirringen rundt dannings- og oppdragelsesbegrepet 2. Problemer som
DetaljerAlle teller. - en introduksjon. Ny GIV 1. samling 2012/2013 Anne-Gunn Svorkmo Astrid Bondø Svein Hallvard Torkildsen
Alle teller - en introduksjon Ny GIV 1. samling 2012/2013 Anne-Gunn Svorkmo Astrid Bondø Svein Hallvard Torkildsen Håndbok - for lærere som underviser i matematikk i grunnskolen Forfatteren: Professor
DetaljerLP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)
3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer
DetaljerInformasjonsbrosjyre Røyneberg barnehage
Informasjonsbrosjyre Røyneberg barnehage Hvert barn ser og opplever sin egen storhet. GENERELL INFORMASJON: Fakta om barnehagen: Røyneberg barnehage ligger i naturskjønne omgivelser, der skogen er en del
DetaljerEn eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,
DetaljerPERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/
PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012 http://lokkeveien.modum.kommune.no/ Innledning Godt nytt år til alle! Vi ser frem til å starte på vårhalvåret, og vi fortsetter det pedagogiske arbeidet med ekstra
DetaljerEvaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015
Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk Høsten 2015 Fokusområde: Relasjoner I møte med deg utvikler jeg meg Fysisk miljø Vi har i løpet av høsten fått erfare hvor viktig det er med et fysisk miljø
DetaljerÅS KOMMUNE. Periodeplan for Solstrålen
ÅS KOMMUNE Periodeplan for Solstrålen September- november 2010 Innledning Vi ønsker både gamle og nye barn og foreldre/foresatte velkomne til et nytt barnehageår her på Solstrålen. Vi er ferdig med tilvenningsperioden
DetaljerHøst 2013 Søndre Egge Barnehage
Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Barnehagens 4 grunnpilarer: Læring gjennom hverdagsaktivitet og lek Voksenrollen Barnsmedvirkning Foreldresamarbeid Disse grunnpilarene gjennomsyrer alt vi gjør i barnehagen,
Detaljerwww.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter
www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter FOKUSOMRÅDER Hva har disse personene felles? Marco Elsafadi Født i Libanon av palestinske foreldre, bodde 10 år i Tyskland før han kom til Norge
DetaljerVirksomhetsplan for Varden SFO
Virksomhetsplan for Varden SFO «Skolefritidsordningen i Bergen kommune. Håndbok og vedtekter» er kommunens føringer for virksomheten i Skolefritidsordningen ved den enkelte skole, og ligger til grunn for
DetaljerGrønnposten APRIL 2016
Grønnposten APRIL 2016 MÅNEDEN SOM GIKK: I uke 10 hadde vi sirkusuke. Vi hadde kick-off med besøk av to rare klovner som løp rundt og sprutet vann og blåste såpebobler på barna, og vi fikk se film fra
DetaljerVi skal fra nå av ha minimum 2 foreldremøter i året. Høstmøtet vil fortsatt være sammen med kontaktlærerne på samme måte som tidligere.
09.02.11 FORELDREMØTE 2. MARS Vi skal fra nå av ha minimum 2 foreldremøter i året. Høstmøtet vil fortsatt være sammen med kontaktlærerne på samme måte som tidligere. På vårmøtet som i år vil arrangeres
DetaljerForeldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap»
Foreldremøte 26.09.13 Velkommen «Å skape Vennskap» Husk: en må skrive referat Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas
DetaljerMå nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel
Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel I november har vi jobbet med: I november har vi fortsatt å ha fokus på sosial kompetanse, det å være snill med hverandre, se og lytte til hverandre og hjelpe
DetaljerI meitemarkens verden
I meitemarkens verden Kapittel 6 Flerspråklig naturfag Illustrasjon Svetlana Voronkova, Tekst, Jorun Gulbrandsen Kapittel 1. Samir får noe i hodet. Nå skal du få høre noe rart. Det er ei fortelling om
DetaljerMestringsforventninger i matematikk. Learning Regions Karin Sørlie, Ingrid Syse & Göran Söderlund
Mestringsforventninger i matematikk Learning Regions Karin Sørlie, Ingrid Syse & Göran Söderlund Plan Generelt om mestringsforventninger Hva er mestringsforventninger? Hvorfor er de viktige? Fase 1 av
DetaljerKapittel 11 Setninger
Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om
DetaljerOBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN
OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt
Detaljer