Bruken av norsk og tyrkisk hos minoritetsspråklige barn i Norge

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bruken av norsk og tyrkisk hos minoritetsspråklige barn i Norge"

Transkript

1 Prosjekt nr /S20: Language use in a bilingual setting: Towards a language shift? Emel Türker, Institutt for kulturstudier og orientalske språk, Universitetet i Oslo Bruken av norsk og tyrkisk hos minoritetsspråklige barn i Norge Innledning Hvordan et tospråklig barn med minoritetsbakgrunn som bor i Norge bruker de to språkene i sin hverdag; hvilket språk er behersket best, hva slags språklig feil - i sammenligning til de ettspråklige barna - gjør de når de bruker disse to aktuelle språkene; hvordan påvirker samfunnet i deres språkvalg og språkbruk; hva skjer med det språket som ikke er brukt mye i dagliglivet, forandrer den seg, glemmer de den gradvis, eller kan de bevare det; hva slags språklig bevis har vi for endring eller bevaring av språket? Disse er noen av de spørsmålene som jeg tar opp i mitt forskningsprosjekt. I pågående prosjektet mitt forsker jeg på det muntlige språket til tospråklige 5- og 9- åringer med tyrkisk bakgrunn i Norge og sammenligner deres tyrkisk med de tyrkiske ettspråklige 5- og 9-åringer i Tyrkia, og deres norsk med de norske ettspråklige 5-og og 9-åringer i Norge. Disse tospråklige barna har tyrkiske foreldre som innvandret til Norge enten da de selv var barn eller som voksne. Hensikten her er å undersøke om det foregår en endring eller/og bevaring i tyrkisken hos disse tospråklige barna som følge av språkkontakt med norsk i sammenligning med ettspråklige barn. Spørsmålet er da: Hvis det skjer endringer i språket deres hva slags endringer det dreier seg om? Her har vi en språkkontaktsituasjon hvor tyrkisk er i kontakt med norsk i en migrasjonssituasjon. I denne artikkelen skal jeg konsentrere meg mest om den tyrkiske dataen. Språkkontakt Språk endrer seg stadig, og en av de oppgavene vi lingvister jobber med, er å finne ut hva slags endringer i språket som skjer, hvordan det skjer (hva som er mekanismene) og hvorfor det skjer. I språkkontaktsituasjoner finner vi flere typer endringer i to eller flere språk som er i kontakt med hverandre. Det finnes flere faktorer som forårsaker endringer i et språk som et resultat av språkkontakt, for eksempel (fra Thomason, 2001: 60); Sosiale faktorer, som a) hvor stor grad er kontakten; b) om det finnes ufullkommen læring; c) talernes holdning. Det finnes også Lingvistiske faktorer, som a) den typologiske avstanden mellom giver og mottagerspråkene, b) graden av elementer som er integrert i det lingvistiske systemet, osv. Resultatet av språkkontakt i mottagerspråkets struktur kan være; a) tap av grammatiske trekk og/eller leksikalske elementer, b) tilføyelsen av nye trekk eller elementer (lånord, osv), og c) erstatning av trekk og/eller elementer. Flere nye mekanismer for integrering av nye grammatiske trekk og leksikalske elementer blir laget som et resultat av språkkontakt, og forskjellige kommunikasjonsstrategier dukker opp, som kodeveksling, kode-alterasjon, andre språktilegnelsesstrategier, (effekten av førstespråkstilegnelse) osv. Tospråklighet kan defineres kort som utvikling av to språk hos én og samme person. Det er forskjellige typer av tospråklighet avhengig av påvirkning fra 1

2 personens nærmeste familie og sosiale omverden. I vårt tilfelle er tyrkisk et hjemmespråk som snakkes av foreldrene og søsken av barna og også i nærmiljøet med andre innvandrere med tyrkisk bakgrunn som de har kontakt med. Ellers er norsk det dominante språket i skolen, barnehagen og i det store samfunnet. Bakgrunnsinformasjon om de tospråklige barna og foreldrene, kontrollgruppene, datainnsamlingen Både sosiolingvistiske data og muntlige data på norsk og tyrkisk ble samlet inn fra tospråklige barn som bor i Oslo, Lørenskog og Drammen med lignende sosioøkonomisk og sosiolingvistisk bakgrunn. Innsamlingen ble foretatt ved hjelp av en spørreundersøkelse som gir sosiolingvistisk informasjon om barna og familiene; en handling de skulle gjenfortelle fra billedboken Frog where are you? (M. Mayer, 1969) og frie samtaler med barna. Det er ti barn fra hver aldersgruppe, og alle er født og oppvokst i Norge. Data fra kontrollgruppene i de samme aldersgruppene er samlet inn fra tyrkiske ettspråklige barn i to sør-anatoliske landsbyer i Tyrkia med lignende sosio-økonomisk bakgrunn slik at det er mulig å sammenligne tyrkisken til de tospråklige barna med data fra ettspråklige barn. Foreldrene til de tospråklige barna kommer fra landsbyer i sentral anatolske byer i Tyrkia, som Konya, Uşak, Nevşehir og Kayseri. I alle familiene var enten mor eller far innvandret til Norge som barn med sine foreldre og vokst opp her. Den andre forelderen til barna hadde giftet seg og kommet til Norge på grunnlag av familiegjenforening i voksen alder. Sosiale og lingvistiske data ble samlet inn i intervjuer med barna og foreldrene som foreldrenes utdannelsesnivå, når og hvordan de har innvandret til Norge, alder, arbeidssituasjon og informasjon om barnas skolegang, bruken av norsk og tyrkisk hjemme og ute, og hvilke språk de bruker med hvem, om de ser på norsk eller/og tyrkisk TV, om de har mest kontakt med tyrkere eller om de også har kontakt med nordmenn, osv. Denne typen informasjon blir brukt for å beskrive hver enkelt barns sosiolingvistiske og sosiale forhold hjemme og i skolen/barnehagen, og for å forklare resultatene som er funnet i språklige data. Analyse av data og resultater Språklige kvalitative data blir analysert ved hjelp av en lingvistisk modell, nemlig; Matrix Language Frame model (Myers-Scotton 1993a [1997] og senere publikasjoner). Modellen hjelper oss med å analysere og beskrive de konstruksjonene hvor vi finner. Jeg skal ikke forklare modellen her, men presentere en del av de foreløpige resultatene som jeg har funnet i de tyrkiske dataene. Jeg tar utgangspunktet i billedfortellingen Frog, where are you? (M. Mayer, 1969). Historien handler om en gutt, en hund og en frosk, hvor en dag frosken rømmer fra guttens rom og gutten og hunden begynner å lete etter frosken. Mens de leter etter frosken, opplever de mye, treffer mange andre dyr, og til slutt finner de frosken sammen med familien dens. Alle barna ble bedt om å fortelle denne historien, og resultatene fra denne fortellingen blir sammenlignet med data fra de ettspråklige kontroll gruppene i Tyrkia. Tidligere forskning om tilegnelsen av tyrkisk ble gjort av Ayhan Aksu-Koç, en tyrkisk professor i psykolingvistikk, ved hjelp av samme billedboken. Hennes arbeid fra 1988 og særlig fra 1994 med data fra 3-, 5- og 9-åringer og voksne bidrar med resultater om 2

3 tilegnelsen av tyrkisk. Mer forskning, blant annet med tospråklige barn og voksne, ble også gjort på forskjellige språk ved hjelp av data samlet inn med fortellinger av denne billedboken, som i Nederland, Tyskland, osv. Når det gjelder analysen av de tyrkiske data, ser jeg på ordbruken særlig når det gjelder navn på forskjellige objekter, dyr osv. som vi finner i billedboken, som kan gi oss resultater om ordforrådet. Bruken av verb, dvs. om tospråklige barn bruker mindre varierte verb enn de ettspråklige er et annet emne som jeg undersøker. Jeg analyserer også en type konsonantveksling som ettspråklige barn vanligvis slutter å gjøre feil med når de er ca 28 måneder gamle, men blant noen av de tospråklige 9-åringene finner vi fortsatt denne type feil, som kan skyldes ufullkommen læring. Jeg ser også på ordstilling, dvs. om det finnes en utbredt bruk av SubjektVerbObjekt som er vanlig i norsk. I tyrkisk er SOV-strukturen det vanligste og den umarkerte formen, men SVO kan også brukes, særlig med pragmatiske hensikter (SOV>SVO); bruken av enkle setningsformer i motsetning til komplekse, med for eksempel relativsetninger, bruken av konverb, og infinitive verbformer er et annet emne som jeg tar opp i analysen av dataene. Jeg vil nå konsentrere meg om morfologien og om ett av de resultatene i analysen, nemlig bruken av et tyrkisk verbal suffix (endelse) / miş, som har mer enn én funksjon. Tyrkisk er et agglutinerende språk, dvs. et språk hvor bøyning og avledning skjer gjennom endelser. Tyrkisk har mye morfologi, endelsene er gjennomsiktige og nesten alle endelser har én funksjon, dvs. det er samsvar mellom suffiks og funksjon. /-miş er et av de få suffiksene som har flere enn én funksjon. Forskjellen mellom disse funksjonene blir tilegnet av tyrkiske ettspråklige barn i ganske sen alder dvs. i 5-6 års-alderen (Aksu-Koç 1988). Dette er ganske sent når man sammenligner med det faktum er at agglutinerende morfologi generelt blir tilegnet så tidlig som ved 15 måneders alder. Dette skyldes at tyrkisk har et regelmessig bøyningssystem og har få grammatiske unntak. Nå vil jeg forklare denne endelsen: 1) En av de funksjonene av miş er at den brukes særlig i anekdoter, fortellinger og eventyr, og det er denne funksjonen som blir lært av barna først i en tidlig alder. 2) Den andre funksjonen er at -miş innebærer en egen modus som vi kan kalle annenhåndskunnskap. For eksempel er DI vanlig preteritum og viser til en hendelse som har skjedd i fortid, noe som fortelleren opplevde selv, i motsetning til miş hvor fortelleren ikke har opplevd det selv. miş viser også til fortid. For eksempel, en morgen våkner vi og ser at det har snødd ute, men siden vi ikke har sett at snøen falt ned, bruker vi miş formen, ikke DI (witnessed-nonwitnessed). På samme måte er endelsen Iyor en presensendelse som innebærer at fortelleren står inne for sannheten av det han/hun forteller, mens Iyormuş er annenhåndskunnskapsform. Et viktig aspekt angående denne endelsen er noen motsvarighet ikke finnes i norsk, heller ikke i de andre Indo-europeiske språk. Derfor er det ekstra viktig å se på dette fra språkkontaktaspektet. Tospråklige 5-åringers data viser oss at 7 av 10 bruker en blandings fortellerstil med annenhåndskunnskapsendelsen miş, presens endelsen -Iyor og fortidsendelsen DI. 3 av dem velger bare én av disse endelsene og lager en mer stabil fortellerstil. Med stabil mener jeg her at minst 75 % av endelsene er de samme og resten kan være 3

4 andre typer tid og aspektendelser. Dette ligner på resultater fra ett-språklige tyrkiske barn i Tyrkia. Blant de ett-språklige, 4 av dem bruker konsekvent fortellerformen - miş og etablert en fortellerstilling. Resten bruker både miş og Iyor og har en mer eller mindre blandet fortellerstil. En annen ting er at tospråklige 5- åringene bruker miş endelsen mye mer enn 9-åringene (38.6 % hos 5-åringer, 14.9 % hos 9-åringer) og det kan være et resultat av at 5-åringene har lært forskjellige funksjoner av miş formen nylig. Også hjemme blir det fortalt historier av foreldrene derfor er de mye mer eksponert for bruken av miş. De foretrekker etter hvert en mye mer tryggere tidsendelse i presens formen Iyor. Prof. Aksu-Koçs resultater viser også at hennes ettspråklige 5-åringer bruker flere miş enn presens endelsen Iyor. Men det viktigste poenget her er at både den ett-språklige kontrollgruppen fra landsbyene og Aksu-Koçs gruppe med 9-åringer fra Istanbul velger enten miş eller Iyor som en stabil forteller form som er en naturlig fase for 9-åringer. Alle i mine kontrollgrupper blant 9-åringene valgte én endelse (7 av dem -miş, 3 av dem Iyor) som stabil/hovedform (anchoring). Når det gjelder de tospråklige, var det fem 9- åringer som valgte én endelse for en stabil historiefortelling, dvs. presens formen Iyor, og 5 av dem hadde en blandet form med forskjellige typer av tid og aspektendelser. Her i tabellen, de første fem barnas resultater viser at en blandet form ble brukt, og de siste fem barna valgte Iyor fremfor miş formen som deres fortellerstil. Dette viser oss at halv parten velger ikke én endelse for å ha en stabil fortellerform, men bruker en blanding av endelser i en og samme fortelling. En av de grunnene til at de 5 som bruker en blandet fortellerstil kan være at de er mindre eksponerte for tyrkisk i dagliglivet, leser færre bøker, blir lest færre historier og eventyr for på tyrkisk hjemme, og de får veldig lite eller ingen formell undervisning i tyrkisk i skolen. Et veldig viktig funn er at blant de 5 som valgte en stabil fortellerform er 4 av dem fra Drammen. Barn fra Drammen har et tettere tyrkisk nettverk og disse barna deltok også tyrkiske timer i skolen (2,5 timer i uka). Ettspråklige barn i Tyrkia er naturligvis mye mer eksponert for fortellinger, de er mye mer trente på å fortelle historier når de er 9-åringer, og skolen er en viktig kilde for dette. Derfor velger de enten presens Iyor eller annenhåndskunnskap miş formen og utvikler en stabil fortellerstil, i motsetning til de tospråklige som ikke alltid gjør det. Det jeg har her vist er at bruken av tyrkisk hos tospråklige barn i en intens språkkontaktsituasjon med norsk tyder på at tyrkisken deres er i ferd med å endre seg. Utvalgte Referanser Aksu-Koç, A. (1988): The acquisition of aspect and modality : the case of past reference in Turkish. Cambridge : Cambridge University Press. Aksu-Koç, A. (1994): Development of linguistic forms: Turkish. I Relating events in Narrative: A cross linguistic developmental study, ( ) R. A. Berman og A. I. Slobin (red.). Lawrence Erlbaum associates, Publishers: Hillsdale. Berman, R. A. and D. I. Slobin. (1994): Relating events in Narrative: A cross linguistic developmental study, ( ) R. A. Berman og A. 4

5 I. Slobin (red.). Lawrence Erlbaum associates, Publishers: Hillsdale. Fishman, Joshua A. (1991): Reversing Language Shift. Multilingual Matters Series 76: UK. Mayer, M. (1969): Frog where are you? New York: Dial Press. Myers-Scotton, C. (1993a [1997]): Duelling Languages. Grammatical Structure in Codeswitching. (2nd edition with Afterword). Oxford: Clarendon. Myers-Scotton, C. (2002): Contact Linguistics. Bilingual encounters and grammatical outcomes. New York: Oxford University Press. Thomason, Sarah G. (2001): Language contact. Edinburgh: Edinburgh University Press. Planlagte og utgitte artikler (publiseres i 2005) Resisting the grammatical change: Nominal groups in Turkish- Norwegian codeswitching. I The International Journal of Bilingualism. (i denne artikkelen data fra tidligere prosjektet benyttet men er viktig i forhold til det nye prosjektet for å sammenligne data fra forskjellige aldersgrupper og generasjoner). Flere artikler (både vitenskapelige og populærvitenskapelige) er i arbeidsfasen og jeg planlegger å publisere dem både i norske og i internasjonale tidskrifter i løpet av 2006 og

Klasse H. Uke 41 5.10-9.10.2015. Navn: Sett av:

Klasse H. Uke 41 5.10-9.10.2015. Navn: Sett av: Klasse H Uke 41 5.10-9.10.2015 Navn: Sett av: 1 Denne uka skal jeg lære: (Skriv her på mandag) 1) 2) 3) 4) Denne uka har jeg lært: (Skriv her på fredag) 1) 2) 3) 4) 2 Uke: 41 Dato: 5.10-9.10.2015 Gruppe:

Detaljer

Tidlig språkutvikling hos norske barn

Tidlig språkutvikling hos norske barn Tidlig språkutvikling hos norske barn Kristian E. Kristoffersen Institutt for lingvistiske og nordiske studier NLLs etterutdanningskurs i Bergen 17.juni 2010 Samarbeidspartnere Hanne Gram Simonsen, forskergruppa

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 9. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål: Kjennetegn til måloppnåelse:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 9. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål: Kjennetegn til måloppnåelse: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 9. TRINN Utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket Presentere ulike emner muntlig SKOLEÅR 2015-2016

Detaljer

Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO

Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO Trinn/nivå: 8.-10. trinn, gjerne aldersblanding Hovedområde/kompetansemål: Fra hovedområdet planlegging: kjenne til forutsetninger som

Detaljer

Er du oppvokst i en familie der det ble lagt vekt på humor? Hvis ja beskriv

Er du oppvokst i en familie der det ble lagt vekt på humor? Hvis ja beskriv Stiftelsen 1995 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Oslo, februar Spørreliste nr. 170 HUMOR Denne gangen handler spørrelisten om humor. Humor spiller en stadig større rolle i samfunnet.

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Kunne utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket. Kunne undersøke likheter

Detaljer

Leksikalsk og grammatisk utvikling hos enspråklige og tospråklige barn

Leksikalsk og grammatisk utvikling hos enspråklige og tospråklige barn Leksikalsk og grammatisk utvikling hos enspråklige og tospråklige barn Pernille Hansen Sammendrag Tidlige leksikalske og grammatiske ferdigheter predikerer senere leseog skriveferdigheter, men er lite

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: UKE 34 UKE 39 Kunne utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket. Kunne undersøke

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 8. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål: Kjennetegn på måloppnåelse:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 8. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål: Kjennetegn på måloppnåelse: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 8. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket undersøke likheter og ulikheter

Detaljer

KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINN ENGELSK

KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINN ENGELSK KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINN ENGELSK Språklæring Hovedområdet språklæring dreier seg om hva det innebærer å lære et nytt språk, å lære det engelske språket, og å se sammenhenger mellom engelsk, morsmål

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 13

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 13 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 13 Periode 1: UKE 34- UKE 39 Å finne relevante opplysninger og forstå hovedinnholdet i skriftlige og

Detaljer

Grunnleggende spørsmål! om ortografi

Grunnleggende spørsmål! om ortografi Grunnleggende spørsmål! om ortografi Bruce Morén-Duolljá, Ph.D. Seniorforsker CASTL, Universitet i Tromsø Árjepluovve 14.-15. mai 2011 Innledning Det er ingen tvil om at: Skriftspråk er avgjørende i språk(re)vitalisering

Detaljer

Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Lærev erk

Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Lærev erk Fagplan i engelsk 5. trinn Elevene vil fra starten avlære hva ordet syntaks betyr. Foretrekker dette ordet fremfor setningsoppbygging (T.O.) Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Lærev erk I startgropa

Detaljer

HiST - prosjekt: To perspektiv: En nordisk database og transkripsjonsutfordringer. En hovedutfordring: Felles transkripsjonskonvensjon

HiST - prosjekt: To perspektiv: En nordisk database og transkripsjonsutfordringer. En hovedutfordring: Felles transkripsjonskonvensjon En nordisk database og transkripsjonsutfordringer belyst ut fra forskning på bruk av blikk og nikk i NTS Rolf Piene Halvorsen HiST Trondheim En hovedutfordring: Felles transkripsjonskonvensjon To perspektiv:

Detaljer

COMMUNICARE 2015 TIDLIG SPRÅKLÆRNG. med engelsk. Anne Dahl, førsteamanuensis, NTNU

COMMUNICARE 2015 TIDLIG SPRÅKLÆRNG. med engelsk. Anne Dahl, førsteamanuensis, NTNU TIDLIG SPRÅKLÆRNG Utvikling av språkforståelse i tidlig start med engelsk Anne Dahl, førsteamanuensis, NTNU I Norge begynner alle elever nå med engelsk som fag allerede på første trinn i småskolen. I denne

Detaljer

Møte mellom polsk og norsk i Norge

Møte mellom polsk og norsk i Norge NOA norsk som andrespråk Årgang 30 2/2014 5 10 Møte mellom polsk og norsk i Norge Av Anne Golden og Kari Tenfjord Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen Dette nummeret av NOA er viet forholdet

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: 34-39 Kunne delta i enkle, spontane samtalesituasjoner. Bruke språkets alfabet og tegn. Bruke grunnleggende

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket undersøke likheter og ulikheter

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 9. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 9. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 9. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Kunne delta i enkle, spontane samtalesituasjoner. Bruke språkets alfabet og tegn. Bruke grunnleggende

Detaljer

Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I SPANSK BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I SPANSK BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I SPANSK BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE. -. Trinn KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne SPRÅKLÆRING LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE Eleven skal kunne lære nye spanske

Detaljer

Erfaringer med Lesson Study i GLU. GLU-konferansen, 19. mars 2015 Universitetet i Stavanger Professor Raymond Bjuland

Erfaringer med Lesson Study i GLU. GLU-konferansen, 19. mars 2015 Universitetet i Stavanger Professor Raymond Bjuland Erfaringer med Lesson Study i GLU GLU-konferansen, 19. mars 2015 Universitetet i Stavanger Professor Raymond Bjuland Bakgrunn Overordnet mål for Norsk Grunnskolelærerutdanning (1-7 og 5-10), kvalifisere

Detaljer

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Denne teksten skal omhandle bruk av internett i skolen, og informasjon om internett og nyere utvikling av nettstudier. Hva som er positivt og negativt, og om

Detaljer

Likeverd og flerspråklighet Bente Ailin Svendsen ILN, Universitetet i Oslo Undervisningen i Almueskolen bør saavidt mulig meddeles paa Børnenes eget Talemaal. 1878. Johan Sverdrup The Language of My Heart

Detaljer

Fagplan i engelsk 7. trinn

Fagplan i engelsk 7. trinn Fagplan i engelsk 7. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til I startgropa Underveis I mål Chapter 1 Stairs 7 Eleven skal kunne: beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner

Detaljer

Lokal læreplan i fremmedspråk. Sunnland skole 2012-2013

Lokal læreplan i fremmedspråk. Sunnland skole 2012-2013 Lokal læreplan i fremmedspråk Sunnland skole 2012-2013 Språklæring Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: Utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket Undersøke likheter og

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Fag: Engelsk År: 2010-11 Trinn og gruppe: 8.trinn Lærer: Utarbeidet av Andreas Reksten og Perdy Røed Uke Årshjul 33-38 39-44 Hovedtema Kompetansemål Delmål

Detaljer

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER. Informasjonshefte

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER. Informasjonshefte Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER Informasjonshefte 02 forord Informasjonsheftet omhandler 10 spørsmål som foreldre ofte stiller om barnas flerspråklige utvikling.

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Tysk TRINN: 8. TRINN Kompetansemål Språklæring utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket Operasjonaliserte læringsmål Hovedområdet språklæring

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 8. TRINN SKOLEÅR 2015-2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 8. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 8. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Periode 1: 34-39 Kunne ha samtale om språk og sider ved geografiske forhold i språkområdet. Kunne bruke språkets alfabet

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I TYSK BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 8. - 10. trinn LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE. bruke egnete strategier for hjemmearbeid/lekser.

LOKAL LÆREPLAN I TYSK BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 8. - 10. trinn LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE. bruke egnete strategier for hjemmearbeid/lekser. Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I TYSK BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE. -. trinn KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne SPRÅKLÆRING LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE Eleven skal kunne reflektere rundt

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 8

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 8 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 8 Periode 1: UKE 34- UKE 39 Utnytte egne erfaringer med språklæring i tilnærmingen til det nye språket

Detaljer

Språklig og kulturelt mangfold 26. oktober 2010 Hilde Hofslundsengen

Språklig og kulturelt mangfold 26. oktober 2010 Hilde Hofslundsengen Språklig og kulturelt mangfold 26. oktober 2010 Hilde Hofslundsengen Mine hovedpåstander Flerspråklighet er en ressurs for barnet og for barnehagen Barnehagen er en helt sentral læringsarena for språk,

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Små barns vennskap. Ingrid Lund, Universitetet i Agder

Små barns vennskap. Ingrid Lund, Universitetet i Agder Små barns vennskap Ingrid Lund, Universitetet i Agder Aller først.. Barnets erfaringer gjennom tilknytning. Nærhet, avstand, varme, kulde, smil, sinne, tålmodighet, utålmodighet, glede, fortvilelse lagres

Detaljer

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13 Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte 06.11.13 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Andel på trygde- og stønadsordninger (24 år i 2007) Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1

Detaljer

Klasse. Uke 1 04.01-.08.01.2016. Navn: Sett av:

Klasse. Uke 1 04.01-.08.01.2016. Navn: Sett av: Klasse H Uke 1 04.01-.08.01.2016 Navn: Sett av: Les høyt og fortell på norsk Ukedag Mandag Jeg leste (skriv navnet på boka du leste): Jeg fortalte til: Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag 1 Denne

Detaljer

Elif Shafak Ære. Oversatt fra engelsk av Bente Klinge

Elif Shafak Ære. Oversatt fra engelsk av Bente Klinge Elif Shafak Ære Oversatt fra engelsk av Bente Klinge Om forfatteren: Elif Shafak (f. 1971) er en av Tyrkias fremste internasjonale forfattere, og bøkene hennes er oversatt til mer enn tretti språk. Hun

Detaljer

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Bakgrunnen for Kartleggingsverktøyet: I 2006 skulle vi vurdere hvilket kartleggingsverktøy som kunne

Detaljer

NAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no

NAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no NAFO og Telemark Kontaktmøte 20.11.14 gro.svolsbru@hioa.no NAFOs kontakt i Telemark: Vigdis Glømmen: Vigdis.Glommen@hioa.no Hva er NAFO? Et nasjonalt ressurssenter for opplæringen av språklige minoriteter

Detaljer

Afasi og demens. Inger Moen Februar, 2009. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Afasi og demens. Inger Moen Februar, 2009. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) Afasi og demens Inger Moen Februar, 2009 Hovedtrekk ved afasi Redusert evne til å forstå og til å produsere språk, i en eller flere modaliteter Resultat av fokal hjerneskade i den dominante hemisfære Språkevnen

Detaljer

Spansk Lærer: Synnøve M. B. Hopland 8.trinn 2014-2015

Spansk Lærer: Synnøve M. B. Hopland 8.trinn 2014-2015 Hola! Cómo te llamas? Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I spansk forstås grunnleggende ferdigheter slik: Å kunne uttrykke

Detaljer

finnborg.scheving@statped.no

finnborg.scheving@statped.no finnborg.scheving@statped.no Tidlig innsats må forstås både som innsats på et tidlig tidspunkt i barnets liv, og tidlig inngripen når problemer oppstår eller avdekkes i førskolealder, i løpet av grunnopplæringen

Detaljer

VURDERINGER AV EKSEMPELSVAR TIL NORSKPRØVE, DELPRØVE I SKRIFTLIG FRAMSTILLING NIVÅ A1 A2

VURDERINGER AV EKSEMPELSVAR TIL NORSKPRØVE, DELPRØVE I SKRIFTLIG FRAMSTILLING NIVÅ A1 A2 1 NIVÅ A1 A2 Eksempeltekst 1 Oppgave 1, Skrive melding: Kandidaten svarer på oppgaven og skriver ved hjelp av enkle setninger og fraser en kort og enkel e-post om hva han/hun skal gjøre i helgen. Oppgave

Detaljer

Innhold engelsk. Studieteknikk Samtaletrening. Setningsbygging.

Innhold engelsk. Studieteknikk Samtaletrening. Setningsbygging. 1 Levanger kommune, læreplaner NY LÆREPLAN 2007: Engelsk Grunnleggende ferdigheter: - å kunne uttrykke seg muntlig - å kunne uttrykke seg skriftlig - å kunne lese - å kunne regne - å kunne bruke digitale

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

Om å bruke Opp og fram!

Om å bruke Opp og fram! Forord Jeg føler en dyp glede over å kunne sette punktum for andre utgave av Opp og fram!. Som mor elsker man sine barn på ulike måter, og det samme tror jeg at man kan si om en forfatters forhold til

Detaljer

Lokal læreplan i samisk 2 1-7 trinn. Trinn 6 Periodeplan 1 uke ca. 35-44. Kompetansemål

Lokal læreplan i samisk 2 1-7 trinn. Trinn 6 Periodeplan 1 uke ca. 35-44. Kompetansemål Lokal læreplan i samisk 2 1-7 trinn Trinn 6 Periodeplan 1 uke ca. 35-44 Læreverk: Bures, bures fas lese- og arbeidsbok Kap 1: Skuvlašiljus Kap 2: Gos don ledjet luomus Kap 4: Luomemeahcis Kap 5: Murjemin

Detaljer

GRAMMATIKK. birgit.walter@stavanger.kommune.no

GRAMMATIKK. birgit.walter@stavanger.kommune.no Ingrid Værum Larsen GRAMMATIKK. ingrid.verum.larsen@stavanger.kommune.no birgit.walter@stavanger.kommune.no HVEM ER DERE? Kontaktlærere? Faglærere? I norsk? SNO? Barnetrinn/ungdomstrinn? Hvor mye grammatikk

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE. Samtaleguide. Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål. Språksenter for barnehagene

BÆRUM KOMMUNE. Samtaleguide. Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål. Språksenter for barnehagene BÆRUM KOMMUNE Samtaleguide Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål Språksenter for barnehagene Bruk av foreldresamtale i kartlegging av barns morsmål Hvordan

Detaljer

Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen

Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen Begrepenes betydning i elevenes læringsutbytte 27.10.15 Kunnskap for en bedre verden Innhold Hvorfor valgte jeg å skrive om Newton Energirom. Metoder i

Detaljer

9. KLASSE 2014-15 ÅRSPLAN

9. KLASSE 2014-15 ÅRSPLAN 9. KLASSE 201-15 ÅRSPLAN Fag: Spansk Faglærer: David Romero Læreverk: Amigos dos Nettsiden: www.gyldendal.no/amigos For grundigere omtale av læreverket: http://www.gyldendal.no/amigos/html/les_mer_om.html

Detaljer

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006).

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Etnisitet og kultur Majoritet og minoritet oss og de andre

Detaljer

Språkkista App. GAN Aschehoug Frokostmøte 10.12.13. v/ Helle Ibsen (Språksenter for barnehagene i Bærum)

Språkkista App. GAN Aschehoug Frokostmøte 10.12.13. v/ Helle Ibsen (Språksenter for barnehagene i Bærum) Språkkista App GAN Aschehoug Frokostmøte 10.12.13 v/ Helle Ibsen (Språksenter for barnehagene i Bærum) Agenda Flerspråklig utvikling IKT i barnehagen Språkkista App Film Veiledningen noen eksempler Utviklingsfaser

Detaljer

Årsplan i engelsk - 6. klasse 2015-2016

Årsplan i engelsk - 6. klasse 2015-2016 Antall timer pr : 3 timer Lærer: Lisa R. Nilsen Læreverk: 6 Grunnleggende ferdigheter i faget: Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.

Detaljer

Betenkning Førsteamanuensis i etologi

Betenkning Førsteamanuensis i etologi Betenkning Førsteamanuensis i etologi Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) er et av Norges fremste fagmiljø innen biovitenskap, mat, miljø og natur- og ressursforvaltning. UMB skal gjennom utdanning

Detaljer

BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER - Veiledning til foreldre og ansatte i barnehager og på helsestasjoner

BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER - Veiledning til foreldre og ansatte i barnehager og på helsestasjoner BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER - Veiledning til foreldre og ansatte i barnehager og på helsestasjoner BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER - Veiledning til foreldre og ansatte i barnehager og på helsestasjoner

Detaljer

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier Lokal læreplan Norsk Huseby skole 8. trinn Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier disse hensiktsmessig Lese i ulike sjangere - lese

Detaljer

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter Askøy 11. november 2005 del 2 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende

Detaljer

Bli med å markere morsmålsdagen!

Bli med å markere morsmålsdagen! Bli med å markere morsmålsdagen! Mormålsdagen For å markere og fremme verdens språklige og kulturelle mangfold erklærte UNESCO i 1999 den 21. februar til å være den internasjonale morsmålsdagen. I en globalisert

Detaljer

Kartlegging av norskferdigheter. Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring www.hioa.no/nafo

Kartlegging av norskferdigheter. Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring www.hioa.no/nafo Kartlegging av norskferdigheter Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring www.hioa.no/nafo Hva er kartlegging? Systematisk innsamling og bearbeiding av informasjon for å få et helhetlig bilde av elevens

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn, Vi kan lese mer 4. trinn og Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år

Detaljer

tospråklig fagopplæring - TFO - Rosenborg skole

tospråklig fagopplæring - TFO - Rosenborg skole tospråklig fagopplæring - TFO - Rosenborg skole Tospråklig fagopplæring gir eleven mulighet til å lære fag samtidig som de lærer seg norsk. 1. Hvordan skolen arbeider innen tospråklig fagopplæring, organisering

Detaljer

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. mai 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger.

Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger. Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger. Det var en gang og eventyret fortsetter «Ny vin i gammel flaske eller ny

Detaljer

Årsplan ENGELSK 6.trinn

Årsplan ENGELSK 6.trinn Skoleåret 2015/2016 Årsplan ENGELSK 6.trinn Uke Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering 34 Repetisjon fra 5.trinn - Forstå og bruke et ordforråd knyttet til kjente emner. - Innlede, holde i gang

Detaljer

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Innvandrere fra Pakistan og Vietnam gifter seg nesten utelukkende med personer med samme landbakgrunn. I andre grupper er de fleste gift med

Detaljer

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU)

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Multilingualism in Trondheim public schools: Raising teacher awareness in the English as a Foreign Language classroom Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Problemstilling

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I ENGELSK 7. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I ENGELSK 7. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I ENGELSK 7. TRINN Årstimetallet i faget: 95 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen

Detaljer

Tidlig flerspråklighet: Muligheter og utfordringer for barnehagen

Tidlig flerspråklighet: Muligheter og utfordringer for barnehagen Else Ryen og Hanne Gram Simonsen Tidlig flerspråklighet: Muligheter og utfordringer for barnehagen Fagdag i NAFOs kompetansetiltak for barnehagemyndigheter Litteraturhuset, Oslo 5. mars 2014 Jan Bøhler

Detaljer

Digital interaktiv matematikk Inquiry spørrende og undersøkende aktiviteter

Digital interaktiv matematikk Inquiry spørrende og undersøkende aktiviteter Digital interaktiv matematikk Inquiry spørrende og undersøkende aktiviteter AB Fuglestad 14. oktober 2015 Sentrale pedagogiske ideer Syn på læring: sosiokulturelt - lærer i samhandling med andre, i miljø

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: - UKE 34 UKE 39 - Uttrykke seg med et variert ordforråd og mestre formverk, ortografi og tekstbinding. -

Detaljer

Begrepsforklaring A-Å. Artefakter. Duettlesing. Fem-rader

Begrepsforklaring A-Å. Artefakter. Duettlesing. Fem-rader Begrepsforklaring A-Å Artefakter Artefakter er redskaper og gjenstander. Språk, økser, datamaskiner og slikkepotter er noen eksempler på artefakter. La elevene bruke artefakter i undervisningen der det

Detaljer

Ett semester ved University of Cape Town

Ett semester ved University of Cape Town Ett semester ved University of Cape Town Øystein Liltved Før man bestemmer seg for å dra på utveksling så føles det som et veldig stort valg, det gjorde det i alle fall for meg. Etter å ha vært på utveksling

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: ENGELSK TRINN: 9. Språklæring utnytte ulike situasjoner, arbeidsmåter og strategier for å lære seg engelsk

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: ENGELSK TRINN: 9. Språklæring utnytte ulike situasjoner, arbeidsmåter og strategier for å lære seg engelsk FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: ENGELSK TRINN: 9. Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Språklæring

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

Lærere må lære elever å lære

Lærere må lære elever å lære Artikkel i Utdanning nr. / Lærere må lære elever å lære Undersøkelser har vist at mange norske skoleelever har for dårlig lesekompetanse. Dette kan ha flere årsaker, men en av dem kan være at elevene ikke

Detaljer

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE (Tverrsnittstudie, spørreundersøkelse, survey) FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på resultatene? Hva forteller resultatene? Kan resultatene være til

Detaljer

Dei mest relevante formuleringane for oss

Dei mest relevante formuleringane for oss Dei mest relevante formuleringane for oss DEI FYRSTE KAPITLA DEL LK06 HØYRINGSFRAMLEGGET Føremålet I Norge er både bokmål, nynorsk og samisk offisielle skriftspråk, og det tales mange ulike dialekter og

Detaljer

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag Kritisk refleksjon tekst til nettsider Oppdatert 14.01.16 av Inger Oterholm og Turid Misje Kritisk refleksjon Kritisk refleksjon er en metode for å reflektere over egen praksis. Den bygger på en forståelse

Detaljer

Det vil æ ikke eller Det vil ikke æ

Det vil æ ikke eller Det vil ikke æ 10 Det vil æ ikke eller Det vil ikke æ Ordstilling i nordnorsk barnespråk Marit Westergaard, Merete Anderssen og Kristine Bentzen Å lære ord er enkelt. Men hvordan vet barn hvordan ordene skal settes sammen

Detaljer

Bibliography: The Norwegian Language in America (Under construction) Arnstein Hjelde

Bibliography: The Norwegian Language in America (Under construction) Arnstein Hjelde Bibliography: The Norwegian Language in America (Under construction) Arnstein Hjelde 1897 Groth, Peter: Nogle eiendommeligheder ved de til Amerika utvandrede nordmænds sprog. Printed in Morgenbladet, April

Detaljer

Verbets tider til A-1

Verbets tider til A-1 Perfektum brukes for å fortelle om noe som har skjedd. Men den sier ikke når. Vi står i presens og forteller bare hva som har skjedd Verbets tider til A-1 Vi befinner oss alltid i presens når vi snakker

Detaljer

Sammendrag av spørreundersøkelsen - våren 2015

Sammendrag av spørreundersøkelsen - våren 2015 RÅDMANNEN OG BOSETTING AV FLYKTNINGER Sammendrag av spørreundersøkelsen - våren 2015 Anton Steen Institutt for statsvitenskap Universitetet i Oslo Våren 2015 gjennomførte Institutt for statsvitenskap ved

Detaljer

STUDIEPLAN 9. TRINN - UKE 47 OG 48

STUDIEPLAN 9. TRINN - UKE 47 OG 48 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE STUDIEPLAN 9. TRINN - UKE 47 OG 48 NAVN... INFO NÅR HVA OG NÅR HVEM OG HVOR Uke 47 Mandag: Fagdag norsk 1.-4.time Uke 47 Tirsdag: Tentamen bokmål Uke 47 Onsdag: Fagdag nynorsk

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Tilegnelse av flere språk samtidig: Fordeler med å være flerspråklig

Tilegnelse av flere språk samtidig: Fordeler med å være flerspråklig Tilegnelse av flere språk samtidig: Fordeler med å være flerspråklig Kristine Bentzen & Yulia Rodina CASTL/Institutt for Språk Universitetet i Tromsø Introduksjon: Hvem Hvem er vi? er 2 FLERE SPRÅK TIL

Detaljer

Årsplan i tysk Los geht`s 9 9.trinn, 2014-2015 Lærer: Jorunn Tjoflaat

Årsplan i tysk Los geht`s 9 9.trinn, 2014-2015 Lærer: Jorunn Tjoflaat Årsplan i tysk Los geht`s 9 9.trinn, 2014-2015 Lærer: Jorunn Tjoflaat Denne årsplanen ligger til grunn for undervisning og vurdering i tysk for 9.trinn. Årsplanen er veiledende og kan bli endret underveis.

Detaljer

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING ÅRSPLAN I ENGELSK FOR 4. TRINN 2014 / 2015. Utarbeidet av: Hilde E. Lewin Warren Læreverk: Stairs 4 UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 35 36 37 38 39 40 Repetisjon fra 3. klasse.

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I FRANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I FRANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I FRANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: UKE 34-UKE 39 utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket undersøke likheter og

Detaljer

Fjell barnehage ikke en barnehage med minoriteter, men en flerkulturell barnehage. Semra Sabri Ilkichi Elisabeth Foss Knutsen

Fjell barnehage ikke en barnehage med minoriteter, men en flerkulturell barnehage. Semra Sabri Ilkichi Elisabeth Foss Knutsen Fjell barnehage ikke en barnehage med minoriteter, men en flerkulturell barnehage Semra Sabri Ilkichi Elisabeth Foss Knutsen Fjell barnehage: Bakgrunn Fjell barnehage har 115 barn, fordelt på to bygg og

Detaljer

Vurderingsskjema for muntlig norskprøve, nivå A1-A2 (sett kryss i skjemaet).

Vurderingsskjema for muntlig norskprøve, nivå A1-A2 (sett kryss i skjemaet). Kandidatnummer: BOKMÅL 20.08.15 Vurderingsskjema for muntlig norskprøve, nivå A1-A2 (sett kryss i skjemaet). Under A1 A1-beskrivelser A1 A2-beskrivelser A2 Formidlingskriterier OPPGAVE A Individuell (fortelle)

Detaljer

Høringsnotat om endringer i læreplan i samisk som førstespråk

Høringsnotat om endringer i læreplan i samisk som førstespråk v Notáhta Notat Geasa/Til: «TilSbr_Navn» Min čuj./vår ref: 12/4172-16 Beaivi/Dato: 01.02.2013 Høringsnotat om endringer i læreplan i samisk som førstespråk Innledning Sametinget sender med dette forslag

Detaljer

Like og forskjellige. Om grunnleggende ferdigheter blant voksne ikke-vestlige innvandrere i Oslo

Like og forskjellige. Om grunnleggende ferdigheter blant voksne ikke-vestlige innvandrere i Oslo Like og forskjellige Om grunnleggende ferdigheter blant voksne ikke-vestlige innvandrere i Oslo ISBN 978-82-7724-102-9 Trondheim, 2007 Opplag: 500 Omslagsfoto: Stian Lysberg Solum/scanpix Form: Jan Neste

Detaljer

Hva kan være vanskelig i norsk grammatikk?

Hva kan være vanskelig i norsk grammatikk? Hva kan være vanskelig i norsk grammatikk? Ingunn Nilsen Studieverkstedet 5. september 2013 Referanse: Hva er vanskelig i grammatikken? Sentrale emner i norsk som andrespråk. Ane Golden, Kirsti Mac Donald,

Detaljer

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme?

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Linn Hege Førsund Høgskolelektor / Stipendiat HSN / NTNU (Illustrasjonsfoto) 1 Bakgrunn Forskning innenfor pårørendeomsorg til

Detaljer

Emneplan for NORSK FOR TOLKER (15 studiepoeng)

Emneplan for NORSK FOR TOLKER (15 studiepoeng) Emneplan for NORSK FOR TOLKER (15 studiepoeng) Norwegian for interpreters (15 ECTS) Bachelornivå Studieprogramkode: NFT Emnekode: NFT6000 Deltid Emnet etablert og emneplan godkjent av rektor 5. juli 2012

Detaljer

Observasjon og språkkartlegging av flerspråklige barn

Observasjon og språkkartlegging av flerspråklige barn 1 Observasjon og språkkartlegging av flerspråklige barn Innhold Om kartlegging Del 1: Foreldresamtale Personalia 7 Når bruker barnet hvilke språk 8 Erfaringsutvekslinger mellom foresatte og barnehage 9

Detaljer