Bruken av norsk og tyrkisk hos minoritetsspråklige barn i Norge
|
|
- Ella Larsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Prosjekt nr /S20: Language use in a bilingual setting: Towards a language shift? Emel Türker, Institutt for kulturstudier og orientalske språk, Universitetet i Oslo Bruken av norsk og tyrkisk hos minoritetsspråklige barn i Norge Innledning Hvordan et tospråklig barn med minoritetsbakgrunn som bor i Norge bruker de to språkene i sin hverdag; hvilket språk er behersket best, hva slags språklig feil - i sammenligning til de ettspråklige barna - gjør de når de bruker disse to aktuelle språkene; hvordan påvirker samfunnet i deres språkvalg og språkbruk; hva skjer med det språket som ikke er brukt mye i dagliglivet, forandrer den seg, glemmer de den gradvis, eller kan de bevare det; hva slags språklig bevis har vi for endring eller bevaring av språket? Disse er noen av de spørsmålene som jeg tar opp i mitt forskningsprosjekt. I pågående prosjektet mitt forsker jeg på det muntlige språket til tospråklige 5- og 9- åringer med tyrkisk bakgrunn i Norge og sammenligner deres tyrkisk med de tyrkiske ettspråklige 5- og 9-åringer i Tyrkia, og deres norsk med de norske ettspråklige 5-og og 9-åringer i Norge. Disse tospråklige barna har tyrkiske foreldre som innvandret til Norge enten da de selv var barn eller som voksne. Hensikten her er å undersøke om det foregår en endring eller/og bevaring i tyrkisken hos disse tospråklige barna som følge av språkkontakt med norsk i sammenligning med ettspråklige barn. Spørsmålet er da: Hvis det skjer endringer i språket deres hva slags endringer det dreier seg om? Her har vi en språkkontaktsituasjon hvor tyrkisk er i kontakt med norsk i en migrasjonssituasjon. I denne artikkelen skal jeg konsentrere meg mest om den tyrkiske dataen. Språkkontakt Språk endrer seg stadig, og en av de oppgavene vi lingvister jobber med, er å finne ut hva slags endringer i språket som skjer, hvordan det skjer (hva som er mekanismene) og hvorfor det skjer. I språkkontaktsituasjoner finner vi flere typer endringer i to eller flere språk som er i kontakt med hverandre. Det finnes flere faktorer som forårsaker endringer i et språk som et resultat av språkkontakt, for eksempel (fra Thomason, 2001: 60); Sosiale faktorer, som a) hvor stor grad er kontakten; b) om det finnes ufullkommen læring; c) talernes holdning. Det finnes også Lingvistiske faktorer, som a) den typologiske avstanden mellom giver og mottagerspråkene, b) graden av elementer som er integrert i det lingvistiske systemet, osv. Resultatet av språkkontakt i mottagerspråkets struktur kan være; a) tap av grammatiske trekk og/eller leksikalske elementer, b) tilføyelsen av nye trekk eller elementer (lånord, osv), og c) erstatning av trekk og/eller elementer. Flere nye mekanismer for integrering av nye grammatiske trekk og leksikalske elementer blir laget som et resultat av språkkontakt, og forskjellige kommunikasjonsstrategier dukker opp, som kodeveksling, kode-alterasjon, andre språktilegnelsesstrategier, (effekten av førstespråkstilegnelse) osv. Tospråklighet kan defineres kort som utvikling av to språk hos én og samme person. Det er forskjellige typer av tospråklighet avhengig av påvirkning fra 1
2 personens nærmeste familie og sosiale omverden. I vårt tilfelle er tyrkisk et hjemmespråk som snakkes av foreldrene og søsken av barna og også i nærmiljøet med andre innvandrere med tyrkisk bakgrunn som de har kontakt med. Ellers er norsk det dominante språket i skolen, barnehagen og i det store samfunnet. Bakgrunnsinformasjon om de tospråklige barna og foreldrene, kontrollgruppene, datainnsamlingen Både sosiolingvistiske data og muntlige data på norsk og tyrkisk ble samlet inn fra tospråklige barn som bor i Oslo, Lørenskog og Drammen med lignende sosioøkonomisk og sosiolingvistisk bakgrunn. Innsamlingen ble foretatt ved hjelp av en spørreundersøkelse som gir sosiolingvistisk informasjon om barna og familiene; en handling de skulle gjenfortelle fra billedboken Frog where are you? (M. Mayer, 1969) og frie samtaler med barna. Det er ti barn fra hver aldersgruppe, og alle er født og oppvokst i Norge. Data fra kontrollgruppene i de samme aldersgruppene er samlet inn fra tyrkiske ettspråklige barn i to sør-anatoliske landsbyer i Tyrkia med lignende sosio-økonomisk bakgrunn slik at det er mulig å sammenligne tyrkisken til de tospråklige barna med data fra ettspråklige barn. Foreldrene til de tospråklige barna kommer fra landsbyer i sentral anatolske byer i Tyrkia, som Konya, Uşak, Nevşehir og Kayseri. I alle familiene var enten mor eller far innvandret til Norge som barn med sine foreldre og vokst opp her. Den andre forelderen til barna hadde giftet seg og kommet til Norge på grunnlag av familiegjenforening i voksen alder. Sosiale og lingvistiske data ble samlet inn i intervjuer med barna og foreldrene som foreldrenes utdannelsesnivå, når og hvordan de har innvandret til Norge, alder, arbeidssituasjon og informasjon om barnas skolegang, bruken av norsk og tyrkisk hjemme og ute, og hvilke språk de bruker med hvem, om de ser på norsk eller/og tyrkisk TV, om de har mest kontakt med tyrkere eller om de også har kontakt med nordmenn, osv. Denne typen informasjon blir brukt for å beskrive hver enkelt barns sosiolingvistiske og sosiale forhold hjemme og i skolen/barnehagen, og for å forklare resultatene som er funnet i språklige data. Analyse av data og resultater Språklige kvalitative data blir analysert ved hjelp av en lingvistisk modell, nemlig; Matrix Language Frame model (Myers-Scotton 1993a [1997] og senere publikasjoner). Modellen hjelper oss med å analysere og beskrive de konstruksjonene hvor vi finner. Jeg skal ikke forklare modellen her, men presentere en del av de foreløpige resultatene som jeg har funnet i de tyrkiske dataene. Jeg tar utgangspunktet i billedfortellingen Frog, where are you? (M. Mayer, 1969). Historien handler om en gutt, en hund og en frosk, hvor en dag frosken rømmer fra guttens rom og gutten og hunden begynner å lete etter frosken. Mens de leter etter frosken, opplever de mye, treffer mange andre dyr, og til slutt finner de frosken sammen med familien dens. Alle barna ble bedt om å fortelle denne historien, og resultatene fra denne fortellingen blir sammenlignet med data fra de ettspråklige kontroll gruppene i Tyrkia. Tidligere forskning om tilegnelsen av tyrkisk ble gjort av Ayhan Aksu-Koç, en tyrkisk professor i psykolingvistikk, ved hjelp av samme billedboken. Hennes arbeid fra 1988 og særlig fra 1994 med data fra 3-, 5- og 9-åringer og voksne bidrar med resultater om 2
3 tilegnelsen av tyrkisk. Mer forskning, blant annet med tospråklige barn og voksne, ble også gjort på forskjellige språk ved hjelp av data samlet inn med fortellinger av denne billedboken, som i Nederland, Tyskland, osv. Når det gjelder analysen av de tyrkiske data, ser jeg på ordbruken særlig når det gjelder navn på forskjellige objekter, dyr osv. som vi finner i billedboken, som kan gi oss resultater om ordforrådet. Bruken av verb, dvs. om tospråklige barn bruker mindre varierte verb enn de ettspråklige er et annet emne som jeg undersøker. Jeg analyserer også en type konsonantveksling som ettspråklige barn vanligvis slutter å gjøre feil med når de er ca 28 måneder gamle, men blant noen av de tospråklige 9-åringene finner vi fortsatt denne type feil, som kan skyldes ufullkommen læring. Jeg ser også på ordstilling, dvs. om det finnes en utbredt bruk av SubjektVerbObjekt som er vanlig i norsk. I tyrkisk er SOV-strukturen det vanligste og den umarkerte formen, men SVO kan også brukes, særlig med pragmatiske hensikter (SOV>SVO); bruken av enkle setningsformer i motsetning til komplekse, med for eksempel relativsetninger, bruken av konverb, og infinitive verbformer er et annet emne som jeg tar opp i analysen av dataene. Jeg vil nå konsentrere meg om morfologien og om ett av de resultatene i analysen, nemlig bruken av et tyrkisk verbal suffix (endelse) / miş, som har mer enn én funksjon. Tyrkisk er et agglutinerende språk, dvs. et språk hvor bøyning og avledning skjer gjennom endelser. Tyrkisk har mye morfologi, endelsene er gjennomsiktige og nesten alle endelser har én funksjon, dvs. det er samsvar mellom suffiks og funksjon. /-miş er et av de få suffiksene som har flere enn én funksjon. Forskjellen mellom disse funksjonene blir tilegnet av tyrkiske ettspråklige barn i ganske sen alder dvs. i 5-6 års-alderen (Aksu-Koç 1988). Dette er ganske sent når man sammenligner med det faktum er at agglutinerende morfologi generelt blir tilegnet så tidlig som ved 15 måneders alder. Dette skyldes at tyrkisk har et regelmessig bøyningssystem og har få grammatiske unntak. Nå vil jeg forklare denne endelsen: 1) En av de funksjonene av miş er at den brukes særlig i anekdoter, fortellinger og eventyr, og det er denne funksjonen som blir lært av barna først i en tidlig alder. 2) Den andre funksjonen er at -miş innebærer en egen modus som vi kan kalle annenhåndskunnskap. For eksempel er DI vanlig preteritum og viser til en hendelse som har skjedd i fortid, noe som fortelleren opplevde selv, i motsetning til miş hvor fortelleren ikke har opplevd det selv. miş viser også til fortid. For eksempel, en morgen våkner vi og ser at det har snødd ute, men siden vi ikke har sett at snøen falt ned, bruker vi miş formen, ikke DI (witnessed-nonwitnessed). På samme måte er endelsen Iyor en presensendelse som innebærer at fortelleren står inne for sannheten av det han/hun forteller, mens Iyormuş er annenhåndskunnskapsform. Et viktig aspekt angående denne endelsen er noen motsvarighet ikke finnes i norsk, heller ikke i de andre Indo-europeiske språk. Derfor er det ekstra viktig å se på dette fra språkkontaktaspektet. Tospråklige 5-åringers data viser oss at 7 av 10 bruker en blandings fortellerstil med annenhåndskunnskapsendelsen miş, presens endelsen -Iyor og fortidsendelsen DI. 3 av dem velger bare én av disse endelsene og lager en mer stabil fortellerstil. Med stabil mener jeg her at minst 75 % av endelsene er de samme og resten kan være 3
4 andre typer tid og aspektendelser. Dette ligner på resultater fra ett-språklige tyrkiske barn i Tyrkia. Blant de ett-språklige, 4 av dem bruker konsekvent fortellerformen - miş og etablert en fortellerstilling. Resten bruker både miş og Iyor og har en mer eller mindre blandet fortellerstil. En annen ting er at tospråklige 5- åringene bruker miş endelsen mye mer enn 9-åringene (38.6 % hos 5-åringer, 14.9 % hos 9-åringer) og det kan være et resultat av at 5-åringene har lært forskjellige funksjoner av miş formen nylig. Også hjemme blir det fortalt historier av foreldrene derfor er de mye mer eksponert for bruken av miş. De foretrekker etter hvert en mye mer tryggere tidsendelse i presens formen Iyor. Prof. Aksu-Koçs resultater viser også at hennes ettspråklige 5-åringer bruker flere miş enn presens endelsen Iyor. Men det viktigste poenget her er at både den ett-språklige kontrollgruppen fra landsbyene og Aksu-Koçs gruppe med 9-åringer fra Istanbul velger enten miş eller Iyor som en stabil forteller form som er en naturlig fase for 9-åringer. Alle i mine kontrollgrupper blant 9-åringene valgte én endelse (7 av dem -miş, 3 av dem Iyor) som stabil/hovedform (anchoring). Når det gjelder de tospråklige, var det fem 9- åringer som valgte én endelse for en stabil historiefortelling, dvs. presens formen Iyor, og 5 av dem hadde en blandet form med forskjellige typer av tid og aspektendelser. Her i tabellen, de første fem barnas resultater viser at en blandet form ble brukt, og de siste fem barna valgte Iyor fremfor miş formen som deres fortellerstil. Dette viser oss at halv parten velger ikke én endelse for å ha en stabil fortellerform, men bruker en blanding av endelser i en og samme fortelling. En av de grunnene til at de 5 som bruker en blandet fortellerstil kan være at de er mindre eksponerte for tyrkisk i dagliglivet, leser færre bøker, blir lest færre historier og eventyr for på tyrkisk hjemme, og de får veldig lite eller ingen formell undervisning i tyrkisk i skolen. Et veldig viktig funn er at blant de 5 som valgte en stabil fortellerform er 4 av dem fra Drammen. Barn fra Drammen har et tettere tyrkisk nettverk og disse barna deltok også tyrkiske timer i skolen (2,5 timer i uka). Ettspråklige barn i Tyrkia er naturligvis mye mer eksponert for fortellinger, de er mye mer trente på å fortelle historier når de er 9-åringer, og skolen er en viktig kilde for dette. Derfor velger de enten presens Iyor eller annenhåndskunnskap miş formen og utvikler en stabil fortellerstil, i motsetning til de tospråklige som ikke alltid gjør det. Det jeg har her vist er at bruken av tyrkisk hos tospråklige barn i en intens språkkontaktsituasjon med norsk tyder på at tyrkisken deres er i ferd med å endre seg. Utvalgte Referanser Aksu-Koç, A. (1988): The acquisition of aspect and modality : the case of past reference in Turkish. Cambridge : Cambridge University Press. Aksu-Koç, A. (1994): Development of linguistic forms: Turkish. I Relating events in Narrative: A cross linguistic developmental study, ( ) R. A. Berman og A. I. Slobin (red.). Lawrence Erlbaum associates, Publishers: Hillsdale. Berman, R. A. and D. I. Slobin. (1994): Relating events in Narrative: A cross linguistic developmental study, ( ) R. A. Berman og A. 4
5 I. Slobin (red.). Lawrence Erlbaum associates, Publishers: Hillsdale. Fishman, Joshua A. (1991): Reversing Language Shift. Multilingual Matters Series 76: UK. Mayer, M. (1969): Frog where are you? New York: Dial Press. Myers-Scotton, C. (1993a [1997]): Duelling Languages. Grammatical Structure in Codeswitching. (2nd edition with Afterword). Oxford: Clarendon. Myers-Scotton, C. (2002): Contact Linguistics. Bilingual encounters and grammatical outcomes. New York: Oxford University Press. Thomason, Sarah G. (2001): Language contact. Edinburgh: Edinburgh University Press. Planlagte og utgitte artikler (publiseres i 2005) Resisting the grammatical change: Nominal groups in Turkish- Norwegian codeswitching. I The International Journal of Bilingualism. (i denne artikkelen data fra tidligere prosjektet benyttet men er viktig i forhold til det nye prosjektet for å sammenligne data fra forskjellige aldersgrupper og generasjoner). Flere artikler (både vitenskapelige og populærvitenskapelige) er i arbeidsfasen og jeg planlegger å publisere dem både i norske og i internasjonale tidskrifter i løpet av 2006 og
Klasse H. Uke 41 5.10-9.10.2015. Navn: Sett av:
Klasse H Uke 41 5.10-9.10.2015 Navn: Sett av: 1 Denne uka skal jeg lære: (Skriv her på mandag) 1) 2) 3) 4) Denne uka har jeg lært: (Skriv her på fredag) 1) 2) 3) 4) 2 Uke: 41 Dato: 5.10-9.10.2015 Gruppe:
DetaljerEr du oppvokst i en familie der det ble lagt vekt på humor? Hvis ja beskriv
Stiftelsen 1995 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Oslo, februar Spørreliste nr. 170 HUMOR Denne gangen handler spørrelisten om humor. Humor spiller en stadig større rolle i samfunnet.
DetaljerSpråklig og kulturelt mangfold 26. oktober 2010 Hilde Hofslundsengen
Språklig og kulturelt mangfold 26. oktober 2010 Hilde Hofslundsengen Mine hovedpåstander Flerspråklighet er en ressurs for barnet og for barnehagen Barnehagen er en helt sentral læringsarena for språk,
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 9. TRINN SKOLEÅR Periode 1: UKE 34-39
Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Undersøke likheter og ulikheter mellom morsmålet og det nye språket og utnytte dette i egen språklæring
DetaljerValgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO
Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO Trinn/nivå: 8.-10. trinn, gjerne aldersblanding Hovedområde/kompetansemål: Fra hovedområdet planlegging: kjenne til forutsetninger som
DetaljerFLERSPRÅKLIG UTVIKLING OG HOLDINGSSKAPENDE ARBEID. 11.September 2013 ALTA
FLERSPRÅKLIG UTVIKLING OG HOLDINGSSKAPENDE ARBEID 11.September 2013 ALTA LOMAKKA BARNEHAGE I VADSØ LOMAKKA BARNEHAGE 4 avdelings barnehage med 56 plasser Lomakka barnehage åpnet i 1996 Vi har tatt imot
DetaljerPasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur
Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren
DetaljerSpråklæring og flerspråklighet
Språklæring og flerspråklighet Anne Dahl Institutt for språk og litteratur/flere språk til flere NTNU Språkdagskonferansen 26.09.2017 Språklæring og flerspråklighet To grunner for engelsk- og fremmedspråkslærere
DetaljerDet barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!
3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus
DetaljerKartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013
Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Bakgrunnen for Kartleggingsverktøyet: I 2006 skulle vi vurdere hvilket kartleggingsverktøy som kunne
Detaljerfinnborg.scheving@statped.no
finnborg.scheving@statped.no Tidlig innsats må forstås både som innsats på et tidlig tidspunkt i barnets liv, og tidlig inngripen når problemer oppstår eller avdekkes i førskolealder, i løpet av grunnopplæringen
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 9. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål: Kjennetegn til måloppnåelse:
Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 9. TRINN Utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket Presentere ulike emner muntlig SKOLEÅR 2015-2016
DetaljerSpråk er viktig gjør det riktig!
OPPVEKST Språk er viktig gjør det riktig! Råd til foreldre når barnet vokser opp med flere språk Språk er nøkkelen til venner, felleskap, skole, kunnskap og livskvalitet La barnet ditt starte tidlig med
DetaljerHvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?
Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål:
Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Kunne utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket. Kunne undersøke likheter
DetaljerLesestund. Samtale om tekst, bilde og konkreter, på norsk og eventuelt på morsmål
Lesestund. Samtale om tekst, bilde og konkreter, på norsk og eventuelt på morsmål L er 5 år, gått i barnehagen siste år Situasjonsbeskrivelse Hvem er til stede? Hvor skjer det? Hva leses/fortelles? Hvordan
DetaljerLokal læreplan i fremmedspråk. Sunnland skole 2012-2013
Lokal læreplan i fremmedspråk Sunnland skole 2012-2013 Språklæring Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: Utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket Undersøke likheter og
DetaljerLÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER
Fastsatt 02.07.07, endret 06.08.07 LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående opplæring. Opplæringen
DetaljerSpråk, tospråklighet og dari språk. Språk Tospråklighet Tospråklighet på dari
Språk, tospråklighet og dari språk Språk Tospråklighet Tospråklighet på dari Språk, tospråklighet og dari språk dari tospråklig språk Språk syntaks Sende beskjed språk pragmatikk fonologi morfologi Språk
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål:
Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket undersøke likheter og ulikheter
DetaljerSandefjordskolen VARDEN UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR Periode 1: UKE 34-37
Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-37 VARDEN UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Kunne utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket. Kunne undersøke likheter
DetaljerSpråk og lesing hos minoritetsspråklige barn i barnehage og skole
Språk og lesing hos minoritetsspråklige barn i barnehage og skole Jannicke Karlsen Post-doktor Institutt for spesialpedagogikk, UiO Førsteamanuensis, Avdeling for lærerutdanning, HiØ Bakgrunn for studien
DetaljerBÆRUM KOMMUNE. Samtaleguide. Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål. Språksenter for barnehagene
BÆRUM KOMMUNE Samtaleguide Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål Språksenter for barnehagene Bruk av foreldresamtale i kartlegging av barns morsmål Hvordan
DetaljerAlt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet ETTERUTDANNINGSKURS I SAMFUNNSKUNNSKAP MODUL 3. PEDAGOGISK ARBEDI MED EMNENE 5,6 og 7
Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet ETTERUTDANNINGSKURS I SAMFUNNSKUNNSKAP MODUL 3 PEDAGOGISK ARBEDI MED EMNENE 5,6 og 7 Tromsø, 07/03-2015 «Vi skaper kommunikasjon og forståelse»
DetaljerInstitutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,
DetaljerBarnehagen som en ressurs i et flerkulturelt samfunn
Barnehagen som en ressurs i et flerkulturelt samfunn Flerspråklige barn: Definisjon: En person som er vokst opp med to eller flere språk og som identifiserer seg med disse språkene og/eller en person som
DetaljerLæreplan i morsmål for språklige minoriteter
Læreplan i morsmål for språklige minoriteter Gjelder fra 01.08.2007 http://www.udir.no/kl06/nor8-01 Formål Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående
DetaljerBÆRUM KOMMUNE. BARNETS SPRÅKHISTORIE - Et spørreskjema til bruk i foreldresamtale for å kartlegge barnets bruk av morsmål
BÆRUM KOMMUNE BARNETS SPRÅKHISTORIE - Et spørreskjema til bruk i foreldresamtale for å kartlegge barnets bruk av morsmål Prosjektgruppa for SPRÅK 4 Sandvika, Mai 2008 2 Bakgrunn for spørreskjemaet Barnets
DetaljerTRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY
Identification Identifikasjonsboks Label TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Elevspørreskjema 9. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo e IEA, 2014 Veiledning
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: 34-39 Kunne delta i enkle, spontane samtalesituasjoner. Bruke språkets alfabet og tegn. Bruke grunnleggende
DetaljerNorsktrening BEDRE I NORSK
Norsktrening BEDRE I NORSK Vil du bidra? Å kunne norsk er en viktig nøkkel til deltakelse i det norske samfunnet. Derfor tilbyr Oslo Røde Kors praktisk norsktrening til flyktninger og andre innvandrere.
DetaljerÅRSPLAN. Fag: Tysk. Klasse: 9.trinn. Planen blir fortløpende revidert ved behov
ÅRSPLAN Fag: Tysk Klasse: 9.trinn Planen blir fortløpende revidert ved behov Woche Ziele Lektion Grammatik Arbeitsweise Ereignisse Bewertungen 34-36 samtale om dagligliv, Kapittel 1: Bøye verbene personer
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: UKE 34 UKE 39 Kunne utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket. Kunne undersøke
DetaljerUnneberg skole ÅRSPLAN I ENGELSK. 3. trinn. KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE.
Unneberg skole ÅRSPLAN I ENGELSK. trinn KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne finne likheter mellom ord og uttrykksmåter i engelsk og eget morsmål. lytte til og forstå betydningen av ord og uttrykk
Detaljer- et godt sted å være - et godt sted å lære
- et godt sted å være - et godt sted å lære AUGUST DESEMBER 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 15 barn født i 2009 som vil tilhøre Storeklubben. 11
DetaljerGrunnleggende spørsmål! om ortografi
Grunnleggende spørsmål! om ortografi Bruce Morén-Duolljá, Ph.D. Seniorforsker CASTL, Universitet i Tromsø Árjepluovve 14.-15. mai 2011 Innledning Det er ingen tvil om at: Skriftspråk er avgjørende i språk(re)vitalisering
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 8. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål: Kjennetegn på måloppnåelse:
Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 8. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket undersøke likheter og ulikheter
DetaljerTest of English as a Foreign Language (TOEFL)
Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen
DetaljerKOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINN ENGELSK
KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINN ENGELSK Språklæring Hovedområdet språklæring dreier seg om hva det innebærer å lære et nytt språk, å lære det engelske språket, og å se sammenhenger mellom engelsk, morsmål
DetaljerDONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank
DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er
DetaljerSpråkkista App. GAN Aschehoug Frokostmøte 10.12.13. v/ Helle Ibsen (Språksenter for barnehagene i Bærum)
Språkkista App GAN Aschehoug Frokostmøte 10.12.13 v/ Helle Ibsen (Språksenter for barnehagene i Bærum) Agenda Flerspråklig utvikling IKT i barnehagen Språkkista App Film Veiledningen noen eksempler Utviklingsfaser
DetaljerAndre smerter, spesifiser:
Appendix Bruk av reseptfri smertestillende medisin Smertetilstander: 4.0 Har du eller har du hatt noen av de nevnte plager i løpet av siste 4 uker? (sett ett eller flere kryss) Vondt i øret/øreverk Menstruasjonssmerter
DetaljerForeldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13
Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte 06.11.13 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Andel på trygde- og stønadsordninger (24 år i 2007) Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1
DetaljerKORT REPETISJON AV ORDSTILLING:
KORT REPETISJON AV ORDSTILLING: HOVEDSETNINGER Vanlig ordstilling: Subjekt Verbal Objekt (SVO) Verbal alltid står på plass N2!!!! (V-2) Ikke glem inversjon om det står noe annet enn subjekt på første plass!
DetaljerTidlig språkutvikling hos norske barn
Tidlig språkutvikling hos norske barn Kristian E. Kristoffersen Institutt for lingvistiske og nordiske studier NLLs etterutdanningskurs i Bergen 17.juni 2010 Samarbeidspartnere Hanne Gram Simonsen, forskergruppa
DetaljerKultur og samfunn. å leve sammen. Del 1
Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes
DetaljerFyll inn datoer etter hvert som du setter deg mål og kryss av når du når dem. Mitt mål Språk: Jeg kan det
Lytting B1 Jeg kan følge en hverdagssamtale hvis det snakkes tydelig og på standardspråk. Jeg kan forstå hovedpoengene i en diskusjon om et kjent tema, hvis det snakkes tydelig og på standardspråk. Jeg
DetaljerÅrsplan for tysk 10. klasse, skoleåret
Årsplan for tysk 10. klasse, skoleåret 2017-2018 Skudenes ungdomsskole Læreverk Los geht s Det Norske Samlaget Uke Kap. i bok Språkopplæring Kommunikasjon Språk, kultur og samfunn 1. utnytte egne erfaringar
DetaljerBarns behov for informasjon om egen diagnose
Barns behov for informasjon om egen diagnose Hva vet de og hva skal de få vite? David Bahr Spesialpedagog 31.10.2014 De første erfaringene Møter med fagfolk Fokus på deler av kroppen Det man ikke får til
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 13
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 13 Periode 1: UKE 34- UKE 39 Å finne relevante opplysninger og forstå hovedinnholdet i skriftlige og
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 9. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål:
Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 9. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Kunne delta i enkle, spontane samtalesituasjoner. Bruke språkets alfabet og tegn. Bruke grunnleggende
DetaljerUndervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt
Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis
DetaljerSjekkliste for vurdering av en kvalitativ studie
Sjekkliste for vurdering av en kvalitativ studie Hvordan bruke sjekklisten Sjekklisten består av tre deler: Innledende vurdering Hva forteller resultatene? Kan resultatene være til hjelp i praksis? I hver
DetaljerProsjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.
Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Foreldrene lærte 4 verktøy som skulle integreres i deres hverdag. I dette dokumentet er barnas utgangssituasjon
DetaljerUngdom om foreldre. Gjennomført av Sentio Research Norge
Ungdom om foreldre Gjennomført av Sentio Research Norge Juli 2018 Innhold Om undersøkelsen... 2 Hovedfunn... 2 Beskrivelse av utvalget... 3 Resultater... 4 Kontakt med mor og far... 4 Aktiviteter med mor
Detaljer! Slik består du den muntlige Bergenstesten!
Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se
DetaljerOm å bruke Opp og fram!
Forord Jeg føler en dyp glede over å kunne sette punktum for andre utgave av Opp og fram!. Som mor elsker man sine barn på ulike måter, og det samme tror jeg at man kan si om en forfatters forhold til
DetaljerHvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn
Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan
DetaljerTIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger
Identifikasjonsboks TIMSS & PIRLS 2011 Spørreskjema for elever Bokmål 4. trinn Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger ILS Universitetet i Oslo 0317 Oslo IEA, 2011 Veiledning I dette heftet
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerOppgaver knyttet til filmen
Mål Barnehage Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna - lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne - videreutvikler sin begrepsforståelse
DetaljerTRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY
Identification Identifikasjonsboks Label TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Elevspørreskjema 4. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2014 Veiledning
DetaljerMånedsbrevet for April
Månedsbrevet for April April: (mel. Blåveispiken) Den siste snøen som fins i skaret den tiner jeg for jeg er april Jeg gir deg blåveis i bekkefaret og regn og solskinn og mere til. Håper alle barna på
DetaljerInformasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?
Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 10. TRINN SKOLEÅR Periode 1: UKE Kompetansemål:
Sandefjordskolen Periode 1: UKE 33-39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 10. TRINN SKOLEÅR 2017-2018 utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket undersøke likheter og ulikheter
DetaljerI rammeplanen for barnehagen står det at man skal: «oppmuntre barn med to- eller flerspråklig bakgrunn til å være språklig aktive og samtidig hjelpe
I rammeplanen for barnehagen står det at man skal: «oppmuntre barn med to- eller flerspråklig bakgrunn til å være språklig aktive og samtidig hjelpe dem til å få erfaringer som bygger opp deres begrepsforståelse
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 10. TRINN SKOLEÅR Periode 1: UKE Kompetansemål:
Sandefjordskolen Periode 1: UKE 33-42 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 10. TRINN SKOLEÅR 2016-2017 utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket undersøke likheter og ulikheter
DetaljerÅ styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger
Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har
DetaljerGrunnleggende litterasitetsutvikling: Om kunnskaper, ressurser og tid. Marte Monsen
Grunnleggende litterasitetsutvikling: Om kunnskaper, ressurser og tid. Marte Monsen 14.11.2018 Forskningsfunn om undervisningen for voksne minoritetsspråklige uten funksjonelle lese- og skriveferdigheter
DetaljerDen ømme morderen Arbeid med kortroman av Arne Berggren, norsk vg1 YF 8-10 timer
Den ømme morderen Arbeid med kortroman av Arne Berggren, norsk vg1 YF 8-10 timer Læreplanmål: Skriftlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne drøfte innhold, form og formål i et representativt
DetaljerLæringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12
Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling 14.02.12 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale
DetaljerHvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?
Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter
DetaljerLæringsstrategier 4. klasse
Læringsstrategier 4. klasse Tema: Astrid Lindgren (se tekst bakerst i dokumentet) 1. Snakket om ulike læringsstrategier I dag skal vi prøve å skumme, skanne og lage spørsmål. 2. FØRLESNINGSAKTIVITET. Elevene
DetaljerFlerspråklig utvikling
Flerspråklig utvikling 1 Kommunikasjon Kommunikasjon er aktiviteten ved å formidle informasjon fra en person til en annen. Verbal kommunikasjon Verbal Kommunikasjon innebærer ordene som sies eller skrives
DetaljerFagplan i engelsk 7. trinn
Fagplan i engelsk 7. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til I startgropa Underveis I mål Chapter 1 Stairs 7 Eleven skal kunne: beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner
DetaljerBarnet i meldingsteksten. Marit Synøve Johansen, Berit Skorpen
Barnet i meldingsteksten Marit Synøve Johansen, Berit Skorpen Stockholm 12.-14.09.2012 Presentasjon Høgskolelektorer Bachelor i barnevern Institutt for sosialfag Fakultet for samfunnsfag Høgskolen i Oslo
DetaljerÅrsplan i tysk Los geht`s 9 9.trinn, 2014-2015 Lærer: Jorunn Tjoflaat
Årsplan i tysk Los geht`s 9 9.trinn, 2014-2015 Lærer: Jorunn Tjoflaat Denne årsplanen ligger til grunn for undervisning og vurdering i tysk for 9.trinn. Årsplanen er veiledende og kan bli endret underveis.
DetaljerStorm&kuling varsel for Mai- juni Indianerne
Rudshøgda Kanvas-naturbarnehage Storm&Kuling Indianerne Storm&kuling varsel for Mai- juni Indianerne FOKUS FOR mai- juni: MÅL FOR mai- juni: Brannvern Brannvernopplæring i barnehagen er en viktig del av
DetaljerFra terskel til oversikt - fra B1 til B2 -
Fra terskel til oversikt - fra B1 til B2 - Gølin Kaurin Nilsen Doktorgradsstipendiat, IGIS Fakultet for utdanning og humaniora Universitetet i Stavanger B1/B2-prøven Nivå B2, skriftlig og muntlig, gir
DetaljerUngdommers opplevelser
Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen
DetaljerÅ lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger.
Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger. Det var en gang og eventyret fortsetter «Ny vin i gammel flaske eller ny
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 8. TRINN SKOLEÅR 2015-2016
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 8. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Periode 1: 34-39 Kunne ha samtale om språk og sider ved geografiske forhold i språkområdet. Kunne bruke språkets alfabet
Detaljerveier ut av fortielsen avdekking av seksuelle overgrep siri søftestad, sosionom/phd-kandidat, abup, sørlandet sykehus
veier ut av fortielsen avdekking av seksuelle overgrep siri søftestad, sosionom/phd-kandidat, abup, sørlandet sykehus Avdekking / Disclosure en situasjon der den utsatte forteller om overgrep til noen
DetaljerLokal læreplan i. tysk 10. trinn. Tema: Ferien und Deutsche Länder und Städte
Lokal læreplan i tysk 10. trinn Ferien und Deutsche Länder und Städte delta i enkle, spontane samtalesituasjoner kommunisere med forståelig uttale forstå og bruke et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner
DetaljerDiskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon
Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 9. TRINN SKOLEÅR Periode 1: UKE Kompetansemål: Kjennetegn for måloppnåelse:
Sandefjordskolen Periode 1: UKE 33-39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 9. TRINN SKOLEÅR 2016-2017 Delta i enkle, spontane samtalesituasjoner Forstå og bruke et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner
DetaljerLIKESTILLING OG LIKEVERD
LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 8
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 8 Periode 1: UKE 34- UKE 39 Utnytte egne erfaringer med språklæring i tilnærmingen til det nye språket
DetaljerTrinn 3 Periodeplan 1
Trinn 3 Periodeplan 1 Gjennomgående læringsmål for alle periodene Elevene skal kunne: bruke engelsk ordstilling og tegnsetting velge læringsstrategier tilpasset formålet bruke kilder bruke hjelpemidler
DetaljerKulturell reproduksjon eller endring?
1 Kulturell reproduksjon eller endring? Etterkommernes tilpasninger mellom arbeid og familie Marjan Nadim Mangfoldskonferansen, Trondheim, 28.oktober 2014 Vanlige forklaringer på innvandrerkvinners (manglende)
DetaljerLeksikalsk og grammatisk utvikling hos enspråklige og tospråklige barn
Leksikalsk og grammatisk utvikling hos enspråklige og tospråklige barn Pernille Hansen Sammendrag Tidlige leksikalske og grammatiske ferdigheter predikerer senere leseog skriveferdigheter, men er lite
DetaljerFagplan i norsk 3. trinn
Fagplan i norsk 3. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til I startgropa På vei I mål læreverk Skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift. Stavskrift Jeg kan bokstavhuset
DetaljerEksamen i kunnskapsområdet STM, sensorveiledning
1 Eksamen i kunnskapsområdet STM, sensorveiledning Eksamen er temabasert med tema innenfor områdene; SPRÅK, TEKST, MATEMATIKK. Vurderingen være i samsvar med læringsutbyttebeskrivelsene i emnebeskrivelsen
DetaljerAfasi og demens. Inger Moen Februar, 2009. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)
Afasi og demens Inger Moen Februar, 2009 Hovedtrekk ved afasi Redusert evne til å forstå og til å produsere språk, i en eller flere modaliteter Resultat av fokal hjerneskade i den dominante hemisfære Språkevnen
DetaljerNAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no
NAFO og Telemark Kontaktmøte 20.11.14 gro.svolsbru@hioa.no NAFOs kontakt i Telemark: Vigdis Glømmen: Vigdis.Glommen@hioa.no Hva er NAFO? Et nasjonalt ressurssenter for opplæringen av språklige minoriteter
DetaljerNasjonalt senter for flerkulturell opplæring BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER. Informasjonshefte
Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER Informasjonshefte 02 forord Informasjonsheftet omhandler 10 spørsmål som foreldre ofte stiller om barnas flerspråklige utvikling.
DetaljerÅRSPLAN I NATURFAG FOR 4. TRINN SKOLEÅRET 2017/2018
ÅSPLAN I NATUFAG F 4. TINN SKLÅT 2017/2018 TID MN DLMÅL LÆINGSKJNNTGN/ VUDINGSKITI A Myldrende liv hva en livssyklus er Høy Middels Lav måloppnåelse U å sammenlikne livssykluser måloppnåelse måloppnåelse
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PERLÅ AUGUST 2015 HEI ALLE SAMMEN! Vi har nå kommet til september måned og vi har kommet godt i gang med den nye barnehagehverdagen. Barnegruppen vår i år vil bestå av 5 gutter
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE FRANSK 9.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 10
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE FRANSK 9.TRINN SKOLEÅR 2017-2018 Side 1 av 10 Periode 1: UKE 33- UKE 39 Å finne relevante opplysninger og forstå hovedinnholdet i skriftlige
Detaljer