Bruken av norsk og tyrkisk hos minoritetsspråklige barn i Norge

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bruken av norsk og tyrkisk hos minoritetsspråklige barn i Norge"

Transkript

1 Prosjekt nr /S20: Language use in a bilingual setting: Towards a language shift? Emel Türker, Institutt for kulturstudier og orientalske språk, Universitetet i Oslo Bruken av norsk og tyrkisk hos minoritetsspråklige barn i Norge Innledning Hvordan et tospråklig barn med minoritetsbakgrunn som bor i Norge bruker de to språkene i sin hverdag; hvilket språk er behersket best, hva slags språklig feil - i sammenligning til de ettspråklige barna - gjør de når de bruker disse to aktuelle språkene; hvordan påvirker samfunnet i deres språkvalg og språkbruk; hva skjer med det språket som ikke er brukt mye i dagliglivet, forandrer den seg, glemmer de den gradvis, eller kan de bevare det; hva slags språklig bevis har vi for endring eller bevaring av språket? Disse er noen av de spørsmålene som jeg tar opp i mitt forskningsprosjekt. I pågående prosjektet mitt forsker jeg på det muntlige språket til tospråklige 5- og 9- åringer med tyrkisk bakgrunn i Norge og sammenligner deres tyrkisk med de tyrkiske ettspråklige 5- og 9-åringer i Tyrkia, og deres norsk med de norske ettspråklige 5-og og 9-åringer i Norge. Disse tospråklige barna har tyrkiske foreldre som innvandret til Norge enten da de selv var barn eller som voksne. Hensikten her er å undersøke om det foregår en endring eller/og bevaring i tyrkisken hos disse tospråklige barna som følge av språkkontakt med norsk i sammenligning med ettspråklige barn. Spørsmålet er da: Hvis det skjer endringer i språket deres hva slags endringer det dreier seg om? Her har vi en språkkontaktsituasjon hvor tyrkisk er i kontakt med norsk i en migrasjonssituasjon. I denne artikkelen skal jeg konsentrere meg mest om den tyrkiske dataen. Språkkontakt Språk endrer seg stadig, og en av de oppgavene vi lingvister jobber med, er å finne ut hva slags endringer i språket som skjer, hvordan det skjer (hva som er mekanismene) og hvorfor det skjer. I språkkontaktsituasjoner finner vi flere typer endringer i to eller flere språk som er i kontakt med hverandre. Det finnes flere faktorer som forårsaker endringer i et språk som et resultat av språkkontakt, for eksempel (fra Thomason, 2001: 60); Sosiale faktorer, som a) hvor stor grad er kontakten; b) om det finnes ufullkommen læring; c) talernes holdning. Det finnes også Lingvistiske faktorer, som a) den typologiske avstanden mellom giver og mottagerspråkene, b) graden av elementer som er integrert i det lingvistiske systemet, osv. Resultatet av språkkontakt i mottagerspråkets struktur kan være; a) tap av grammatiske trekk og/eller leksikalske elementer, b) tilføyelsen av nye trekk eller elementer (lånord, osv), og c) erstatning av trekk og/eller elementer. Flere nye mekanismer for integrering av nye grammatiske trekk og leksikalske elementer blir laget som et resultat av språkkontakt, og forskjellige kommunikasjonsstrategier dukker opp, som kodeveksling, kode-alterasjon, andre språktilegnelsesstrategier, (effekten av førstespråkstilegnelse) osv. Tospråklighet kan defineres kort som utvikling av to språk hos én og samme person. Det er forskjellige typer av tospråklighet avhengig av påvirkning fra 1

2 personens nærmeste familie og sosiale omverden. I vårt tilfelle er tyrkisk et hjemmespråk som snakkes av foreldrene og søsken av barna og også i nærmiljøet med andre innvandrere med tyrkisk bakgrunn som de har kontakt med. Ellers er norsk det dominante språket i skolen, barnehagen og i det store samfunnet. Bakgrunnsinformasjon om de tospråklige barna og foreldrene, kontrollgruppene, datainnsamlingen Både sosiolingvistiske data og muntlige data på norsk og tyrkisk ble samlet inn fra tospråklige barn som bor i Oslo, Lørenskog og Drammen med lignende sosioøkonomisk og sosiolingvistisk bakgrunn. Innsamlingen ble foretatt ved hjelp av en spørreundersøkelse som gir sosiolingvistisk informasjon om barna og familiene; en handling de skulle gjenfortelle fra billedboken Frog where are you? (M. Mayer, 1969) og frie samtaler med barna. Det er ti barn fra hver aldersgruppe, og alle er født og oppvokst i Norge. Data fra kontrollgruppene i de samme aldersgruppene er samlet inn fra tyrkiske ettspråklige barn i to sør-anatoliske landsbyer i Tyrkia med lignende sosio-økonomisk bakgrunn slik at det er mulig å sammenligne tyrkisken til de tospråklige barna med data fra ettspråklige barn. Foreldrene til de tospråklige barna kommer fra landsbyer i sentral anatolske byer i Tyrkia, som Konya, Uşak, Nevşehir og Kayseri. I alle familiene var enten mor eller far innvandret til Norge som barn med sine foreldre og vokst opp her. Den andre forelderen til barna hadde giftet seg og kommet til Norge på grunnlag av familiegjenforening i voksen alder. Sosiale og lingvistiske data ble samlet inn i intervjuer med barna og foreldrene som foreldrenes utdannelsesnivå, når og hvordan de har innvandret til Norge, alder, arbeidssituasjon og informasjon om barnas skolegang, bruken av norsk og tyrkisk hjemme og ute, og hvilke språk de bruker med hvem, om de ser på norsk eller/og tyrkisk TV, om de har mest kontakt med tyrkere eller om de også har kontakt med nordmenn, osv. Denne typen informasjon blir brukt for å beskrive hver enkelt barns sosiolingvistiske og sosiale forhold hjemme og i skolen/barnehagen, og for å forklare resultatene som er funnet i språklige data. Analyse av data og resultater Språklige kvalitative data blir analysert ved hjelp av en lingvistisk modell, nemlig; Matrix Language Frame model (Myers-Scotton 1993a [1997] og senere publikasjoner). Modellen hjelper oss med å analysere og beskrive de konstruksjonene hvor vi finner. Jeg skal ikke forklare modellen her, men presentere en del av de foreløpige resultatene som jeg har funnet i de tyrkiske dataene. Jeg tar utgangspunktet i billedfortellingen Frog, where are you? (M. Mayer, 1969). Historien handler om en gutt, en hund og en frosk, hvor en dag frosken rømmer fra guttens rom og gutten og hunden begynner å lete etter frosken. Mens de leter etter frosken, opplever de mye, treffer mange andre dyr, og til slutt finner de frosken sammen med familien dens. Alle barna ble bedt om å fortelle denne historien, og resultatene fra denne fortellingen blir sammenlignet med data fra de ettspråklige kontroll gruppene i Tyrkia. Tidligere forskning om tilegnelsen av tyrkisk ble gjort av Ayhan Aksu-Koç, en tyrkisk professor i psykolingvistikk, ved hjelp av samme billedboken. Hennes arbeid fra 1988 og særlig fra 1994 med data fra 3-, 5- og 9-åringer og voksne bidrar med resultater om 2

3 tilegnelsen av tyrkisk. Mer forskning, blant annet med tospråklige barn og voksne, ble også gjort på forskjellige språk ved hjelp av data samlet inn med fortellinger av denne billedboken, som i Nederland, Tyskland, osv. Når det gjelder analysen av de tyrkiske data, ser jeg på ordbruken særlig når det gjelder navn på forskjellige objekter, dyr osv. som vi finner i billedboken, som kan gi oss resultater om ordforrådet. Bruken av verb, dvs. om tospråklige barn bruker mindre varierte verb enn de ettspråklige er et annet emne som jeg undersøker. Jeg analyserer også en type konsonantveksling som ettspråklige barn vanligvis slutter å gjøre feil med når de er ca 28 måneder gamle, men blant noen av de tospråklige 9-åringene finner vi fortsatt denne type feil, som kan skyldes ufullkommen læring. Jeg ser også på ordstilling, dvs. om det finnes en utbredt bruk av SubjektVerbObjekt som er vanlig i norsk. I tyrkisk er SOV-strukturen det vanligste og den umarkerte formen, men SVO kan også brukes, særlig med pragmatiske hensikter (SOV>SVO); bruken av enkle setningsformer i motsetning til komplekse, med for eksempel relativsetninger, bruken av konverb, og infinitive verbformer er et annet emne som jeg tar opp i analysen av dataene. Jeg vil nå konsentrere meg om morfologien og om ett av de resultatene i analysen, nemlig bruken av et tyrkisk verbal suffix (endelse) / miş, som har mer enn én funksjon. Tyrkisk er et agglutinerende språk, dvs. et språk hvor bøyning og avledning skjer gjennom endelser. Tyrkisk har mye morfologi, endelsene er gjennomsiktige og nesten alle endelser har én funksjon, dvs. det er samsvar mellom suffiks og funksjon. /-miş er et av de få suffiksene som har flere enn én funksjon. Forskjellen mellom disse funksjonene blir tilegnet av tyrkiske ettspråklige barn i ganske sen alder dvs. i 5-6 års-alderen (Aksu-Koç 1988). Dette er ganske sent når man sammenligner med det faktum er at agglutinerende morfologi generelt blir tilegnet så tidlig som ved 15 måneders alder. Dette skyldes at tyrkisk har et regelmessig bøyningssystem og har få grammatiske unntak. Nå vil jeg forklare denne endelsen: 1) En av de funksjonene av miş er at den brukes særlig i anekdoter, fortellinger og eventyr, og det er denne funksjonen som blir lært av barna først i en tidlig alder. 2) Den andre funksjonen er at -miş innebærer en egen modus som vi kan kalle annenhåndskunnskap. For eksempel er DI vanlig preteritum og viser til en hendelse som har skjedd i fortid, noe som fortelleren opplevde selv, i motsetning til miş hvor fortelleren ikke har opplevd det selv. miş viser også til fortid. For eksempel, en morgen våkner vi og ser at det har snødd ute, men siden vi ikke har sett at snøen falt ned, bruker vi miş formen, ikke DI (witnessed-nonwitnessed). På samme måte er endelsen Iyor en presensendelse som innebærer at fortelleren står inne for sannheten av det han/hun forteller, mens Iyormuş er annenhåndskunnskapsform. Et viktig aspekt angående denne endelsen er noen motsvarighet ikke finnes i norsk, heller ikke i de andre Indo-europeiske språk. Derfor er det ekstra viktig å se på dette fra språkkontaktaspektet. Tospråklige 5-åringers data viser oss at 7 av 10 bruker en blandings fortellerstil med annenhåndskunnskapsendelsen miş, presens endelsen -Iyor og fortidsendelsen DI. 3 av dem velger bare én av disse endelsene og lager en mer stabil fortellerstil. Med stabil mener jeg her at minst 75 % av endelsene er de samme og resten kan være 3

4 andre typer tid og aspektendelser. Dette ligner på resultater fra ett-språklige tyrkiske barn i Tyrkia. Blant de ett-språklige, 4 av dem bruker konsekvent fortellerformen - miş og etablert en fortellerstilling. Resten bruker både miş og Iyor og har en mer eller mindre blandet fortellerstil. En annen ting er at tospråklige 5- åringene bruker miş endelsen mye mer enn 9-åringene (38.6 % hos 5-åringer, 14.9 % hos 9-åringer) og det kan være et resultat av at 5-åringene har lært forskjellige funksjoner av miş formen nylig. Også hjemme blir det fortalt historier av foreldrene derfor er de mye mer eksponert for bruken av miş. De foretrekker etter hvert en mye mer tryggere tidsendelse i presens formen Iyor. Prof. Aksu-Koçs resultater viser også at hennes ettspråklige 5-åringer bruker flere miş enn presens endelsen Iyor. Men det viktigste poenget her er at både den ett-språklige kontrollgruppen fra landsbyene og Aksu-Koçs gruppe med 9-åringer fra Istanbul velger enten miş eller Iyor som en stabil forteller form som er en naturlig fase for 9-åringer. Alle i mine kontrollgrupper blant 9-åringene valgte én endelse (7 av dem -miş, 3 av dem Iyor) som stabil/hovedform (anchoring). Når det gjelder de tospråklige, var det fem 9- åringer som valgte én endelse for en stabil historiefortelling, dvs. presens formen Iyor, og 5 av dem hadde en blandet form med forskjellige typer av tid og aspektendelser. Her i tabellen, de første fem barnas resultater viser at en blandet form ble brukt, og de siste fem barna valgte Iyor fremfor miş formen som deres fortellerstil. Dette viser oss at halv parten velger ikke én endelse for å ha en stabil fortellerform, men bruker en blanding av endelser i en og samme fortelling. En av de grunnene til at de 5 som bruker en blandet fortellerstil kan være at de er mindre eksponerte for tyrkisk i dagliglivet, leser færre bøker, blir lest færre historier og eventyr for på tyrkisk hjemme, og de får veldig lite eller ingen formell undervisning i tyrkisk i skolen. Et veldig viktig funn er at blant de 5 som valgte en stabil fortellerform er 4 av dem fra Drammen. Barn fra Drammen har et tettere tyrkisk nettverk og disse barna deltok også tyrkiske timer i skolen (2,5 timer i uka). Ettspråklige barn i Tyrkia er naturligvis mye mer eksponert for fortellinger, de er mye mer trente på å fortelle historier når de er 9-åringer, og skolen er en viktig kilde for dette. Derfor velger de enten presens Iyor eller annenhåndskunnskap miş formen og utvikler en stabil fortellerstil, i motsetning til de tospråklige som ikke alltid gjør det. Det jeg har her vist er at bruken av tyrkisk hos tospråklige barn i en intens språkkontaktsituasjon med norsk tyder på at tyrkisken deres er i ferd med å endre seg. Utvalgte Referanser Aksu-Koç, A. (1988): The acquisition of aspect and modality : the case of past reference in Turkish. Cambridge : Cambridge University Press. Aksu-Koç, A. (1994): Development of linguistic forms: Turkish. I Relating events in Narrative: A cross linguistic developmental study, ( ) R. A. Berman og A. I. Slobin (red.). Lawrence Erlbaum associates, Publishers: Hillsdale. Berman, R. A. and D. I. Slobin. (1994): Relating events in Narrative: A cross linguistic developmental study, ( ) R. A. Berman og A. 4

5 I. Slobin (red.). Lawrence Erlbaum associates, Publishers: Hillsdale. Fishman, Joshua A. (1991): Reversing Language Shift. Multilingual Matters Series 76: UK. Mayer, M. (1969): Frog where are you? New York: Dial Press. Myers-Scotton, C. (1993a [1997]): Duelling Languages. Grammatical Structure in Codeswitching. (2nd edition with Afterword). Oxford: Clarendon. Myers-Scotton, C. (2002): Contact Linguistics. Bilingual encounters and grammatical outcomes. New York: Oxford University Press. Thomason, Sarah G. (2001): Language contact. Edinburgh: Edinburgh University Press. Planlagte og utgitte artikler (publiseres i 2005) Resisting the grammatical change: Nominal groups in Turkish- Norwegian codeswitching. I The International Journal of Bilingualism. (i denne artikkelen data fra tidligere prosjektet benyttet men er viktig i forhold til det nye prosjektet for å sammenligne data fra forskjellige aldersgrupper og generasjoner). Flere artikler (både vitenskapelige og populærvitenskapelige) er i arbeidsfasen og jeg planlegger å publisere dem både i norske og i internasjonale tidskrifter i løpet av 2006 og

Klasse H. Uke 41 5.10-9.10.2015. Navn: Sett av:

Klasse H. Uke 41 5.10-9.10.2015. Navn: Sett av: Klasse H Uke 41 5.10-9.10.2015 Navn: Sett av: 1 Denne uka skal jeg lære: (Skriv her på mandag) 1) 2) 3) 4) Denne uka har jeg lært: (Skriv her på fredag) 1) 2) 3) 4) 2 Uke: 41 Dato: 5.10-9.10.2015 Gruppe:

Detaljer

Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO

Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO Valgfaget Innsats for andre Eventyr og sagn fra mange land på SFO Trinn/nivå: 8.-10. trinn, gjerne aldersblanding Hovedområde/kompetansemål: Fra hovedområdet planlegging: kjenne til forutsetninger som

Detaljer

Språklig og kulturelt mangfold 26. oktober 2010 Hilde Hofslundsengen

Språklig og kulturelt mangfold 26. oktober 2010 Hilde Hofslundsengen Språklig og kulturelt mangfold 26. oktober 2010 Hilde Hofslundsengen Mine hovedpåstander Flerspråklighet er en ressurs for barnet og for barnehagen Barnehagen er en helt sentral læringsarena for språk,

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 9. TRINN SKOLEÅR Periode 1: UKE 34-39

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 9. TRINN SKOLEÅR Periode 1: UKE 34-39 Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Undersøke likheter og ulikheter mellom morsmålet og det nye språket og utnytte dette i egen språklæring

Detaljer

Er du oppvokst i en familie der det ble lagt vekt på humor? Hvis ja beskriv

Er du oppvokst i en familie der det ble lagt vekt på humor? Hvis ja beskriv Stiftelsen 1995 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Oslo, februar Spørreliste nr. 170 HUMOR Denne gangen handler spørrelisten om humor. Humor spiller en stadig større rolle i samfunnet.

Detaljer

Språk er viktig gjør det riktig!

Språk er viktig gjør det riktig! OPPVEKST Språk er viktig gjør det riktig! Råd til foreldre når barnet vokser opp med flere språk Språk er nøkkelen til venner, felleskap, skole, kunnskap og livskvalitet La barnet ditt starte tidlig med

Detaljer

Språklæring og flerspråklighet

Språklæring og flerspråklighet Språklæring og flerspråklighet Anne Dahl Institutt for språk og litteratur/flere språk til flere NTNU Språkdagskonferansen 26.09.2017 Språklæring og flerspråklighet To grunner for engelsk- og fremmedspråkslærere

Detaljer

FLERSPRÅKLIG UTVIKLING OG HOLDINGSSKAPENDE ARBEID. 11.September 2013 ALTA

FLERSPRÅKLIG UTVIKLING OG HOLDINGSSKAPENDE ARBEID. 11.September 2013 ALTA FLERSPRÅKLIG UTVIKLING OG HOLDINGSSKAPENDE ARBEID 11.September 2013 ALTA LOMAKKA BARNEHAGE I VADSØ LOMAKKA BARNEHAGE 4 avdelings barnehage med 56 plasser Lomakka barnehage åpnet i 1996 Vi har tatt imot

Detaljer

finnborg.scheving@statped.no

finnborg.scheving@statped.no finnborg.scheving@statped.no Tidlig innsats må forstås både som innsats på et tidlig tidspunkt i barnets liv, og tidlig inngripen når problemer oppstår eller avdekkes i førskolealder, i løpet av grunnopplæringen

Detaljer

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Bakgrunnen for Kartleggingsverktøyet: I 2006 skulle vi vurdere hvilket kartleggingsverktøy som kunne

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Kunne utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket. Kunne undersøke likheter

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 9. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål: Kjennetegn til måloppnåelse:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 9. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål: Kjennetegn til måloppnåelse: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 9. TRINN Utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket Presentere ulike emner muntlig SKOLEÅR 2015-2016

Detaljer

LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Fastsatt 02.07.07, endret 06.08.07 LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående opplæring. Opplæringen

Detaljer

Læreplan i morsmål for språklige minoriteter

Læreplan i morsmål for språklige minoriteter Læreplan i morsmål for språklige minoriteter Gjelder fra 01.08.2007 http://www.udir.no/kl06/nor8-01 Formål Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE. BARNETS SPRÅKHISTORIE - Et spørreskjema til bruk i foreldresamtale for å kartlegge barnets bruk av morsmål

BÆRUM KOMMUNE. BARNETS SPRÅKHISTORIE - Et spørreskjema til bruk i foreldresamtale for å kartlegge barnets bruk av morsmål BÆRUM KOMMUNE BARNETS SPRÅKHISTORIE - Et spørreskjema til bruk i foreldresamtale for å kartlegge barnets bruk av morsmål Prosjektgruppa for SPRÅK 4 Sandvika, Mai 2008 2 Bakgrunn for spørreskjemaet Barnets

Detaljer

Språk, tospråklighet og dari språk. Språk Tospråklighet Tospråklighet på dari

Språk, tospråklighet og dari språk. Språk Tospråklighet Tospråklighet på dari Språk, tospråklighet og dari språk Språk Tospråklighet Tospråklighet på dari Språk, tospråklighet og dari språk dari tospråklig språk Språk syntaks Sende beskjed språk pragmatikk fonologi morfologi Språk

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket undersøke likheter og ulikheter

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE. Samtaleguide. Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål. Språksenter for barnehagene

BÆRUM KOMMUNE. Samtaleguide. Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål. Språksenter for barnehagene BÆRUM KOMMUNE Samtaleguide Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål Språksenter for barnehagene Bruk av foreldresamtale i kartlegging av barns morsmål Hvordan

Detaljer

Lokal læreplan i fremmedspråk. Sunnland skole 2012-2013

Lokal læreplan i fremmedspråk. Sunnland skole 2012-2013 Lokal læreplan i fremmedspråk Sunnland skole 2012-2013 Språklæring Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: Utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket Undersøke likheter og

Detaljer

Lesestund. Samtale om tekst, bilde og konkreter, på norsk og eventuelt på morsmål

Lesestund. Samtale om tekst, bilde og konkreter, på norsk og eventuelt på morsmål Lesestund. Samtale om tekst, bilde og konkreter, på norsk og eventuelt på morsmål L er 5 år, gått i barnehagen siste år Situasjonsbeskrivelse Hvem er til stede? Hvor skjer det? Hva leses/fortelles? Hvordan

Detaljer

Tidlig språkutvikling hos norske barn

Tidlig språkutvikling hos norske barn Tidlig språkutvikling hos norske barn Kristian E. Kristoffersen Institutt for lingvistiske og nordiske studier NLLs etterutdanningskurs i Bergen 17.juni 2010 Samarbeidspartnere Hanne Gram Simonsen, forskergruppa

Detaljer

TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY

TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Identification Identifikasjonsboks Label TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Elevspørreskjema 9. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo e IEA, 2014 Veiledning

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: UKE 34 UKE 39 Kunne utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket. Kunne undersøke

Detaljer

Grunnleggende spørsmål! om ortografi

Grunnleggende spørsmål! om ortografi Grunnleggende spørsmål! om ortografi Bruce Morén-Duolljá, Ph.D. Seniorforsker CASTL, Universitet i Tromsø Árjepluovve 14.-15. mai 2011 Innledning Det er ingen tvil om at: Skriftspråk er avgjørende i språk(re)vitalisering

Detaljer

ÅRSPLAN. Fag: Tysk. Klasse: 9.trinn. Planen blir fortløpende revidert ved behov

ÅRSPLAN. Fag: Tysk. Klasse: 9.trinn. Planen blir fortløpende revidert ved behov ÅRSPLAN Fag: Tysk Klasse: 9.trinn Planen blir fortløpende revidert ved behov Woche Ziele Lektion Grammatik Arbeitsweise Ereignisse Bewertungen 34-36 samtale om dagligliv, Kapittel 1: Bøye verbene personer

Detaljer

KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINN ENGELSK

KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINN ENGELSK KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINN ENGELSK Språklæring Hovedområdet språklæring dreier seg om hva det innebærer å lære et nytt språk, å lære det engelske språket, og å se sammenhenger mellom engelsk, morsmål

Detaljer

Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet ETTERUTDANNINGSKURS I SAMFUNNSKUNNSKAP MODUL 3. PEDAGOGISK ARBEDI MED EMNENE 5,6 og 7

Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet ETTERUTDANNINGSKURS I SAMFUNNSKUNNSKAP MODUL 3. PEDAGOGISK ARBEDI MED EMNENE 5,6 og 7 Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet ETTERUTDANNINGSKURS I SAMFUNNSKUNNSKAP MODUL 3 PEDAGOGISK ARBEDI MED EMNENE 5,6 og 7 Tromsø, 07/03-2015 «Vi skaper kommunikasjon og forståelse»

Detaljer

KORT REPETISJON AV ORDSTILLING:

KORT REPETISJON AV ORDSTILLING: KORT REPETISJON AV ORDSTILLING: HOVEDSETNINGER Vanlig ordstilling: Subjekt Verbal Objekt (SVO) Verbal alltid står på plass N2!!!! (V-2) Ikke glem inversjon om det står noe annet enn subjekt på første plass!

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Fyll inn datoer etter hvert som du setter deg mål og kryss av når du når dem. Mitt mål Språk: Jeg kan det

Fyll inn datoer etter hvert som du setter deg mål og kryss av når du når dem. Mitt mål Språk: Jeg kan det Lytting B1 Jeg kan følge en hverdagssamtale hvis det snakkes tydelig og på standardspråk. Jeg kan forstå hovedpoengene i en diskusjon om et kjent tema, hvis det snakkes tydelig og på standardspråk. Jeg

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: 34-39 Kunne delta i enkle, spontane samtalesituasjoner. Bruke språkets alfabet og tegn. Bruke grunnleggende

Detaljer

Årsplan for tysk 10. klasse, skoleåret

Årsplan for tysk 10. klasse, skoleåret Årsplan for tysk 10. klasse, skoleåret 2017-2018 Skudenes ungdomsskole Læreverk Los geht s Det Norske Samlaget Uke Kap. i bok Språkopplæring Kommunikasjon Språk, kultur og samfunn 1. utnytte egne erfaringar

Detaljer

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Foreldrene lærte 4 verktøy som skulle integreres i deres hverdag. I dette dokumentet er barnas utgangssituasjon

Detaljer

Fra terskel til oversikt - fra B1 til B2 -

Fra terskel til oversikt - fra B1 til B2 - Fra terskel til oversikt - fra B1 til B2 - Gølin Kaurin Nilsen Doktorgradsstipendiat, IGIS Fakultet for utdanning og humaniora Universitetet i Stavanger B1/B2-prøven Nivå B2, skriftlig og muntlig, gir

Detaljer

Barns behov for informasjon om egen diagnose

Barns behov for informasjon om egen diagnose Barns behov for informasjon om egen diagnose Hva vet de og hva skal de få vite? David Bahr Spesialpedagog 31.10.2014 De første erfaringene Møter med fagfolk Fokus på deler av kroppen Det man ikke får til

Detaljer

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er

Detaljer

Leksikalsk og grammatisk utvikling hos enspråklige og tospråklige barn

Leksikalsk og grammatisk utvikling hos enspråklige og tospråklige barn Leksikalsk og grammatisk utvikling hos enspråklige og tospråklige barn Pernille Hansen Sammendrag Tidlige leksikalske og grammatiske ferdigheter predikerer senere leseog skriveferdigheter, men er lite

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

Trinn 3 Periodeplan 1

Trinn 3 Periodeplan 1 Trinn 3 Periodeplan 1 Gjennomgående læringsmål for alle periodene Elevene skal kunne: bruke engelsk ordstilling og tegnsetting velge læringsstrategier tilpasset formålet bruke kilder bruke hjelpemidler

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 8. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål: Kjennetegn på måloppnåelse:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 8. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål: Kjennetegn på måloppnåelse: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 8. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket undersøke likheter og ulikheter

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 10. TRINN SKOLEÅR Periode 1: UKE Kompetansemål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 10. TRINN SKOLEÅR Periode 1: UKE Kompetansemål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 33-39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 10. TRINN SKOLEÅR 2017-2018 utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket undersøke likheter og ulikheter

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Fag: Engelsk År: 2010-11 Trinn og gruppe: 8.trinn Lærer: Utarbeidet av Andreas Reksten og Perdy Røed Uke Årshjul 33-38 39-44 Hovedtema Kompetansemål Delmål

Detaljer

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13 Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte 06.11.13 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Andel på trygde- og stønadsordninger (24 år i 2007) Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1

Detaljer

TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY

TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Identification Identifikasjonsboks Label TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Elevspørreskjema 4. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2014 Veiledning

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 10. TRINN SKOLEÅR Periode 1: UKE Kompetansemål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 10. TRINN SKOLEÅR Periode 1: UKE Kompetansemål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 33-42 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 10. TRINN SKOLEÅR 2016-2017 utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket undersøke likheter og ulikheter

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 9. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 9. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 9. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Kunne delta i enkle, spontane samtalesituasjoner. Bruke språkets alfabet og tegn. Bruke grunnleggende

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 13

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 13 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 13 Periode 1: UKE 34- UKE 39 Å finne relevante opplysninger og forstå hovedinnholdet i skriftlige og

Detaljer

Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger.

Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger. Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger. Det var en gang og eventyret fortsetter «Ny vin i gammel flaske eller ny

Detaljer

Oppgaver knyttet til filmen

Oppgaver knyttet til filmen Mål Barnehage Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna - lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne - videreutvikler sin begrepsforståelse

Detaljer

Fagplan i engelsk 7. trinn

Fagplan i engelsk 7. trinn Fagplan i engelsk 7. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til I startgropa Underveis I mål Chapter 1 Stairs 7 Eleven skal kunne: beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner

Detaljer

I rammeplanen for barnehagen står det at man skal: «oppmuntre barn med to- eller flerspråklig bakgrunn til å være språklig aktive og samtidig hjelpe

I rammeplanen for barnehagen står det at man skal: «oppmuntre barn med to- eller flerspråklig bakgrunn til å være språklig aktive og samtidig hjelpe I rammeplanen for barnehagen står det at man skal: «oppmuntre barn med to- eller flerspråklig bakgrunn til å være språklig aktive og samtidig hjelpe dem til å få erfaringer som bygger opp deres begrepsforståelse

Detaljer

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER. Informasjonshefte

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER. Informasjonshefte Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER Informasjonshefte 02 forord Informasjonsheftet omhandler 10 spørsmål som foreldre ofte stiller om barnas flerspråklige utvikling.

Detaljer

Språkkista App. GAN Aschehoug Frokostmøte 10.12.13. v/ Helle Ibsen (Språksenter for barnehagene i Bærum)

Språkkista App. GAN Aschehoug Frokostmøte 10.12.13. v/ Helle Ibsen (Språksenter for barnehagene i Bærum) Språkkista App GAN Aschehoug Frokostmøte 10.12.13 v/ Helle Ibsen (Språksenter for barnehagene i Bærum) Agenda Flerspråklig utvikling IKT i barnehagen Språkkista App Film Veiledningen noen eksempler Utviklingsfaser

Detaljer

Læringsstrategier 4. klasse

Læringsstrategier 4. klasse Læringsstrategier 4. klasse Tema: Astrid Lindgren (se tekst bakerst i dokumentet) 1. Snakket om ulike læringsstrategier I dag skal vi prøve å skumme, skanne og lage spørsmål. 2. FØRLESNINGSAKTIVITET. Elevene

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære AUGUST DESEMBER 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 15 barn født i 2009 som vil tilhøre Storeklubben. 11

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 9. TRINN SKOLEÅR Periode 1: UKE Kompetansemål: Kjennetegn for måloppnåelse:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 9. TRINN SKOLEÅR Periode 1: UKE Kompetansemål: Kjennetegn for måloppnåelse: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 33-39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 9. TRINN SKOLEÅR 2016-2017 Delta i enkle, spontane samtalesituasjoner Forstå og bruke et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner

Detaljer

Storm&kuling varsel for Mai- juni Indianerne

Storm&kuling varsel for Mai- juni Indianerne Rudshøgda Kanvas-naturbarnehage Storm&Kuling Indianerne Storm&kuling varsel for Mai- juni Indianerne FOKUS FOR mai- juni: MÅL FOR mai- juni: Brannvern Brannvernopplæring i barnehagen er en viktig del av

Detaljer

Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I SPANSK BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I SPANSK BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I SPANSK BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE. -. Trinn KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne SPRÅKLÆRING LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE Eleven skal kunne lære nye spanske

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige

SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige Foreldre og barn 13.04.2011 Oppdatert: 28.04.2011 http://www.klikk.no/foreldre/foreldreogbarn/article664480.ece Hege Fosser Pedersen BRUKER

Detaljer

Lokal læreplan i. tysk 10. trinn. Tema: Ferien und Deutsche Länder und Städte

Lokal læreplan i. tysk 10. trinn. Tema: Ferien und Deutsche Länder und Städte Lokal læreplan i tysk 10. trinn Ferien und Deutsche Länder und Städte delta i enkle, spontane samtalesituasjoner kommunisere med forståelig uttale forstå og bruke et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE FRANSK 9.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 10

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE FRANSK 9.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 10 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE FRANSK 9.TRINN SKOLEÅR 2017-2018 Side 1 av 10 Periode 1: UKE 33- UKE 39 Å finne relevante opplysninger og forstå hovedinnholdet i skriftlige

Detaljer

Årsplan i engelsk. Tidspunkt (uke eller mnd) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode:

Årsplan i engelsk. Tidspunkt (uke eller mnd) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Årsplan i engelsk Tidspunkt (uke eller mnd) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Uke 35-40 Kap 1 Meeting people Språklæring: Identifisere noen språklige likheter og

Detaljer

Uke: 5 Navn: Gruppe: G

Uke: 5 Navn: Gruppe: G Uke: 5 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Astrid Lindgren Aktiviteter og interesser Lærebok: «Norsk start 8-10» Grammatikk: Substantiver, verb Fagmål: Jeg kan skrive en presentasjon av ei bok jeg har lest. Jeg

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 4. TRINN SKOLEÅRET 2017/2018

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 4. TRINN SKOLEÅRET 2017/2018 ÅSPLAN I NATUFAG F 4. TINN SKLÅT 2017/2018 TID MN DLMÅL LÆINGSKJNNTGN/ VUDINGSKITI A Myldrende liv hva en livssyklus er Høy Middels Lav måloppnåelse U å sammenlikne livssykluser måloppnåelse måloppnåelse

Detaljer

Lokal læreplan i fransk, Huseby skole. Fransk 8. trinn

Lokal læreplan i fransk, Huseby skole. Fransk 8. trinn Lokal læreplan i, Huseby skole Fransk 8. trinn Introduksjon - hilse og ta farvel - spørre hvordan det går - telle fra 0 til 20 - presentere seg selv: jeg heter, jeg bor, jeg er norsk, jeg er år Alfabetet

Detaljer

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! 3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus

Detaljer

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer

Andre smerter, spesifiser:

Andre smerter, spesifiser: Appendix Bruk av reseptfri smertestillende medisin Smertetilstander: 4.0 Har du eller har du hatt noen av de nevnte plager i løpet av siste 4 uker? (sett ett eller flere kryss) Vondt i øret/øreverk Menstruasjonssmerter

Detaljer

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12 Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling 14.02.12 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale

Detaljer

Den ømme morderen Arbeid med kortroman av Arne Berggren, norsk vg1 YF 8-10 timer

Den ømme morderen Arbeid med kortroman av Arne Berggren, norsk vg1 YF 8-10 timer Den ømme morderen Arbeid med kortroman av Arne Berggren, norsk vg1 YF 8-10 timer Læreplanmål: Skriftlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne drøfte innhold, form og formål i et representativt

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 4. TRINN SKOLEÅRET 2016/2017

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 4. TRINN SKOLEÅRET 2016/2017 ÅSPLAN I NATUFAG F 4. TINN SKLÅT 2016/2017 TID MN DLMÅL LÆINGSKJNNTGN/ VUDINGSKITI A Myldrende liv hva en livssyklus er Høy Middels Lav måloppnåelse U å sammenlikne livssykluser måloppnåelse måloppnåelse

Detaljer

Norsktrening BEDRE I NORSK

Norsktrening BEDRE I NORSK Norsktrening BEDRE I NORSK Vil du bidra? Å kunne norsk er en viktig nøkkel til deltakelse i det norske samfunnet. Derfor tilbyr Oslo Røde Kors praktisk norsktrening til flyktninger og andre innvandrere.

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I TYSK BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 8. - 10. trinn LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE. bruke egnete strategier for hjemmearbeid/lekser.

LOKAL LÆREPLAN I TYSK BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 8. - 10. trinn LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE. bruke egnete strategier for hjemmearbeid/lekser. Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I TYSK BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE. -. trinn KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne SPRÅKLÆRING LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE Eleven skal kunne reflektere rundt

Detaljer

Årsplan 2016/2017 NORSK 3. TRINN

Årsplan 2016/2017 NORSK 3. TRINN Årsplan 2016/2017 NORSK 3. TRINN Gjennom hele året: - lytte etter, gjenfortelle, forklare og reflektere over innholdet i muntlige - bruke et egnet ordforråd til å samtale om faglige emner, fortelle om

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 8.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 8

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 8.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 8 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 8.TRINN SKOLEÅR 2017-2018 Side 1 av 8 Periode 1: UKE 33- UKE 39 utnytte egne erfaringer med språklæring i tilnærmingen til det nye språket

Detaljer

Lokal læreplan i ENGELSK for 3.trinn med periodeplaner. [Velg dato] KRISTIANSAND KOMMUNE. Karen Stenslund

Lokal læreplan i ENGELSK for 3.trinn med periodeplaner. [Velg dato] KRISTIANSAND KOMMUNE. Karen Stenslund [Velg dato] KRISTIANSAND KOMMUNE Karen Stenslund 1 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I engelsk

Detaljer

Erfaringer med Lesson Study i GLU. GLU-konferansen, 19. mars 2015 Universitetet i Stavanger Professor Raymond Bjuland

Erfaringer med Lesson Study i GLU. GLU-konferansen, 19. mars 2015 Universitetet i Stavanger Professor Raymond Bjuland Erfaringer med Lesson Study i GLU GLU-konferansen, 19. mars 2015 Universitetet i Stavanger Professor Raymond Bjuland Bakgrunn Overordnet mål for Norsk Grunnskolelærerutdanning (1-7 og 5-10), kvalifisere

Detaljer

Årsplan i tysk Los geht`s 9 9.trinn, 2014-2015 Lærer: Jorunn Tjoflaat

Årsplan i tysk Los geht`s 9 9.trinn, 2014-2015 Lærer: Jorunn Tjoflaat Årsplan i tysk Los geht`s 9 9.trinn, 2014-2015 Lærer: Jorunn Tjoflaat Denne årsplanen ligger til grunn for undervisning og vurdering i tysk for 9.trinn. Årsplanen er veiledende og kan bli endret underveis.

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

INNHOLD Hva i all verden har skjedd i realfagene Mål, metoder og gjennomføring TIMSS i et matematikkdidaktisk perspektiv

INNHOLD Hva i all verden har skjedd i realfagene Mål, metoder og gjennomføring TIMSS i et matematikkdidaktisk perspektiv FORORD Denne boka handler om resultatene fra TIMSS 2003. TIMSS-undersøkelsen har vært gjennomført av Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS) ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet

Detaljer

Spansk Lærer: Synnøve M. B. Hopland 8.trinn 2014-2015

Spansk Lærer: Synnøve M. B. Hopland 8.trinn 2014-2015 Hola! Cómo te llamas? Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I spansk forstås grunnleggende ferdigheter slik: Å kunne uttrykke

Detaljer

Verbets tider til A-1

Verbets tider til A-1 Perfektum brukes for å fortelle om noe som har skjedd. Men den sier ikke når. Vi står i presens og forteller bare hva som har skjedd Verbets tider til A-1 Vi befinner oss alltid i presens når vi snakker

Detaljer

Om å bruke Opp og fram!

Om å bruke Opp og fram! Forord Jeg føler en dyp glede over å kunne sette punktum for andre utgave av Opp og fram!. Som mor elsker man sine barn på ulike måter, og det samme tror jeg at man kan si om en forfatters forhold til

Detaljer

veier ut av fortielsen avdekking av seksuelle overgrep siri søftestad, sosionom/phd-kandidat, abup, sørlandet sykehus

veier ut av fortielsen avdekking av seksuelle overgrep siri søftestad, sosionom/phd-kandidat, abup, sørlandet sykehus veier ut av fortielsen avdekking av seksuelle overgrep siri søftestad, sosionom/phd-kandidat, abup, sørlandet sykehus Avdekking / Disclosure en situasjon der den utsatte forteller om overgrep til noen

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 8

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 8 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 8 Periode 1: UKE 34- UKE 39 Utnytte egne erfaringer med språklæring i tilnærmingen til det nye språket

Detaljer

Årsplan for Bjørnehiet Barnehageåret 2013/2014. Mathopen natur- og friluftsbarnehage

Årsplan for Bjørnehiet Barnehageåret 2013/2014. Mathopen natur- og friluftsbarnehage Årsplan for Bjørnehiet Barnehageåret 2013/2014 Mathopen natur- og friluftsbarnehage Hei! Velkommen til et nytt år i Mathopen natur- og friluftsbarnehage. Dette er en årsplan som har en veldig generell

Detaljer

MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 08.25-09.40 08.25-10.55 ENGELSK KROPPSØVING HÅNDARBEID LARS-EVEN (STINE) LARS-EVEN

MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 08.25-09.40 08.25-10.55 ENGELSK KROPPSØVING HÅNDARBEID LARS-EVEN (STINE) LARS-EVEN 08.25-09.40 08.25-10.55 KROPPSØVING HÅNDARBEID () LARS EVEN () 6A Uke 49 6B Uke 49 09.25-09.40 Pause 09.25-09.40 Pause 09.25-09.40 Dusj + frukt 09.25-09.40 Pause () NATURFAG 10.50-11.45 RLE 10.55-11.35

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 8. TRINN SKOLEÅR 2015-2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 8. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 8. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Periode 1: 34-39 Kunne ha samtale om språk og sider ved geografiske forhold i språkområdet. Kunne bruke språkets alfabet

Detaljer

Fagplan i norsk 3. trinn

Fagplan i norsk 3. trinn Fagplan i norsk 3. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til I startgropa På vei I mål læreverk Skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift. Stavskrift Jeg kan bokstavhuset

Detaljer

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: TYSK TRINN: 9.

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: TYSK TRINN: 9. ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: TYSK TRINN: 9. Mål fra Kunnskapsløftet 1. utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket 2. undersøke likheter og ulikheter mellom morsmålet og det nye språket

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

HiST - prosjekt: To perspektiv: En nordisk database og transkripsjonsutfordringer. En hovedutfordring: Felles transkripsjonskonvensjon

HiST - prosjekt: To perspektiv: En nordisk database og transkripsjonsutfordringer. En hovedutfordring: Felles transkripsjonskonvensjon En nordisk database og transkripsjonsutfordringer belyst ut fra forskning på bruk av blikk og nikk i NTS Rolf Piene Halvorsen HiST Trondheim En hovedutfordring: Felles transkripsjonskonvensjon To perspektiv:

Detaljer

NAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no

NAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no NAFO og Telemark Kontaktmøte 20.11.14 gro.svolsbru@hioa.no NAFOs kontakt i Telemark: Vigdis Glømmen: Vigdis.Glommen@hioa.no Hva er NAFO? Et nasjonalt ressurssenter for opplæringen av språklige minoriteter

Detaljer

Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Lærev erk

Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Lærev erk Fagplan i engelsk 5. trinn Elevene vil fra starten avlære hva ordet syntaks betyr. Foretrekker dette ordet fremfor setningsoppbygging (T.O.) Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Lærev erk I startgropa

Detaljer