Tidlig flerspråklighet: Muligheter og utfordringer for barnehagen
|
|
- Ingvar Gjertsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Else Ryen og Hanne Gram Simonsen Tidlig flerspråklighet: Muligheter og utfordringer for barnehagen Fagdag i NAFOs kompetansetiltak for barnehagemyndigheter Litteraturhuset, Oslo 5. mars 2014
2 Jan Bøhler (Ap) er redd morsmål hjemme gir barna dårligere forutsetninger for å lykkes. (Aftenposten 26. november 2013) Frp til innvandrer-familier: Lær barna norsk eller mist støtte ** Tvungen barnehage ved dårlig norsk ** Nekt barne-tv fra hjemlandet ** Kutt støtte til foreldre som nekter ** Høyre har liten tro på forslaget (Verdens Gang 17. februar 2014)
3 % av alle minoritetsspråklige barn i barnehage % av alle minoritetsspråklige 1-5 åringer i barnehage % av alle minoritetsspråklige 3-5 åringer i barnehage (SSB 2013)
4 Hva er utfordringene? Barnehagen har ansvaret for barnas utvikling, inkludert språkutviklingen for alle barn Mange myter om flerspråklighet kan være til hinder for god språkutvikling for flerspråklige barn Vi skal snakke om (og forsøke å knuse) noen myter, og peke på noen muligheter ut fra det vi vet. 5
5 Myte: Å utsette et barn for to språk vil si at det vil begynne å snakke seint Enspråklige og tospråklige barn begynner å si sine første ord på samme tid og har den samme utviklingen Men det er store individuelle forskjeller: barn begynner å snakke mellom 8 måneder og 16 måneder. Dette har ikke noe å gjøre med hvor mange språk du hører Å lære flere språk er ikke årsak til sen språkutvikling Men det er ikke sikkert at begge språk er like godt utviklet på alle områder
6 Ulike typer tidlig tospråklighet Samtidig (simultan) tospråklig tilegnelse Sekvensiell (suksessiv) tospråklig tilegnelse Hvor går grensen mellom disse? Er skillet viktig i vår sammenheng? Vi treffer begge typer tospråklighet i barnehagene 7
7 Helt samtidig tospråklig tilegnelse: ( tospråklig førstespråkstilegnelse ) Typisk /mulig for barn av foreldre med hvert sitt språk, der begge språk brukes daglig til barnet Innebærer at det ikke er ett av språkene som er førstespråk Altså ikke S1 og S2, men språk A og språk α Her er utviklingsmønsteret likt enspråklig tilegnelse
8 Suksessiv tilegnelse kanskje mer utbredt i vår sammenheng Barna vokser opp i familier der ett språk (eventuelt flere!) er hjemmespråk (førstespråk) Kontakt med andrespråket, i vårt tilfelle norsk, først i barnehagen førstespråket i en viss grad etablert før andrespråket kommer inn Viktig faktor: hvor tidlig barnet kommer i kontakt med norsk Jo tidligere, jo bedre! less is more (Johnson & Newport 1989) Men NB! Dette betyr ikke at foreldre skal snakke norsk istedenfor morsmålet til barna sine 9
9 I alle fall: innputt er viktig! Barn lærer språket/språkene de hører omkring seg Ulike teoretiske syn på innputts rolle, men innputt ser ut til å spille en enda større rolle for tospråklige enn for enspråklige barn og de trenger innputt, god innputt, og nok innputt, fra begge språk for å lære begge språk
10 Balanse mellom språkene Tospråklige er sjelden helt balanserte Ett av språkene er som regel sterkere, mens det andre er svakere Siden språkene ofte brukes i ulike sammenhenger, vil det tospråklige barnet ofte ha ulikt ordforråd i de ulike språkene Det betyr at hvis man bare måler ordforrådet i norsk, vet man ikke hva slags totalt ordforråd barnet har
11 Myte: Små barn burde ikke utsettes for mer enn to språk Å lære to språk er bra, det går også fint å lære tre! Mange mennesker i verden er flerspråklige. Eks Singapore og Sveits Eksempel: ett språk hjemme, ett ute og ett på skolen Men det samme gjelder som for to språk: man må gi barna muligheten til å høre språkene ofte nok og gi muligheter for god kommunikasjon.
12 Fordeler med flerspråklighet Flerspråklighet er nødvendig når man skal kommunisere med mennesker med forskjellige språk Familie, venner, skole. Men mye tyder på at det også kan gi kognitive fordeler å vokse opp to- eller flerspråklig (Bialystok 1992, 2010) Vekslingen mellom to ulike språk trener opp viktige kognitive evner (såkalte eksekutivfunksjoner) som gir flerspråklige barn et kognitivt forsprang på enspråklige barn
13 Hvordan fremmer vi språklæring i barnehagen? Gode norske språkmodeller Men bygge på og anerkjenne at mange av barna har et språk (eller flere) fra før La barna bruke språkene sine Snakke om barnas språk Bruke litteratur på barnas språk Synliggjøre språk og kulturer Tema morsmål
14 Språkstimulerende praksis Språket læres i interaksjon mellom en som skal lære det og en som kan det bedre Implisitt læring, ikke instruksjon
15 Trekk som fremmer språklæring Den voksne tilpasser seg på ulike måte barnets kompetansenivå Samhandlingen er gjensidig, men asymmetrisk Den voksne må være sensitiv for barnets bidrag
16 Kommunikasjonen handler om noe som er sentralt i barnets livsverden Situasjonen er preget av gode følelsesmessige relasjoner og integrering av den som skal tilegne seg språket (Jf. Wold 1993, 2008)
17 Myte: Språk må holdes adskilt (én person ett språk-strategi) Ikke nødvendig med strategien én-person ett språkstrategi for at språkutviklingen skal være vellykket. At begge foreldrene bruker begge språk er OK, fokus på god interaksjon. Men strategien kan sikre at barn får rikere innputt på begge språk Spesielt viktig å opprettholde minoritetsmorsmål i en majoritetsspråkkultur
18 Myte: Å blande språk kodeveksling er et tegn på forvirring Barn lærer tidlig å skille mellom språkene Å blande språk er en naturlig del av tospråklig språkutvikling Språkblanding er utbredt blant tospråklige barn, til og med på bable-stadiet Alle barn skiller tydelig mellom språkene etter hvert Barn klarer også å skille mellom hvem de skal snakke hvilket språk til
19 Ett eller to systemer? Bred enighet om at barn som hører to språk fra fødselen av, utvikler to distinkte, språkspesifikke systemer Barna blander ikke usystematisk tvert imot de bruker de ulike systemene avhengig av kontekst (de Houwer 2009)
20 Vanlige former for kodeveksling Jeg give it to daddy Må leave Den ikke sleepe den Ta i bathtub Er det hot? Skal vi gå i showeren? Er det ikke bra at de har sånne warnings på the caps på bensinstasjonene? Mor: What do you think she s thinking about now? Thomas: stor lastebil
21 Blanding på flere nivåer innen et ord, innen en ytring, innen en samtale Tolkning av sammenblanding Uttrykk for forvirring? Feiltolkning forsømt side ved forskningen at man ikke så barnets språkbruk i kontekst (Lanza 1993)
22 Siris språkutvikling fra 2 til 2,7 år Tospråklig engelsk norsk familie Systematisk sammenblanding av elementer fra de to språkene, ikke språkforvirring Norsk grammatiske elementer (bøyninger og funksjonsord) ble brukt med både norske og engelske leksikalske elementer (substantiv, verb, adjektiv). huske, må leave Engelske grammatiske elementer ble bare brukt med engelske leksikalske elementer, men engelske ord kunne få norske endelser. looks, looke, huske ikke: husks jeg eat, I eat, jeg spise ikke: I spise Toordsytringer mer paper, jeg careful, meg finish, den full, bygge cow, nei kitty, må leave
23 Siri blander språk i samtale med både mor og far, men sammenblandingene er ulike. Språk i samtale med barnet: én person / ett språk Med mor både leksikalsk og grammatisk sammenblanding (looke, masse toys og pigen også) (mor amerikansk) Med far bare leksikalsk, dvs. ingen bruk av engelske grammatiske elementer (looks, huske) (far norsk) Siri er dominant i norsk
24 Barns flerspråklige praksis Barn er sensitive for kontekst hvem de snakker med og hva de snakker om For å forstå barns bruk av flere språk, er det nødvendig med et samhandlingsperspektiv
25 Myte: Det er viktig å rette språkfeil i grammatikk og ordforråd Feil er naturlige og en del av språkinnlæringen tegn på språkutvikling blidde, jeg blimte henne hjem, gåser I kommunikasjon med barnet: viktig med fokus på innhold og interaksjon motivasjon for å bruke språket, både når det gjelder tilegnelse av førstespråk og andrespråk «Feil» retter seg selv
26 Myte: Man må kunne de respektive språkene «flytende» for å kalle seg tospråklig Dette er sjelden tilfelle Kjennetegn ved flerspråklig kompetanse: ferdighetene i de to språkene er komplementære eller utfyllende (Grosjean 2001) dette gjelder både for voksne og barn Resultat av at språk tilegnes og brukes i ulike situasjoner med ulike personer til ulike formål
27 Tospråklige vil vanligvis ha bedre ferdigheter for visse funksjoner på ett av språkene. Kompetansen i de to språkene vil endres over tid, avhengig av hvilke behov den tospråklige har for ulike språkferdigheter i de to språkene.
28 Den tospråklige situasjonen Jim Cummins: Isfjellmetaforen På overflaten Trekk ved førstespråk trekk ved andrespråk Felles underliggende kompetanse Tankeverktøyet
29 Modellen søker å gi uttrykk for at Det finnes en underliggende kognitiv mekanisme som er virksom uavhengig av hvilket språk en person bruker. De språkene et individ kan, er integrert i samme kilde for tenkning. Flerspråklighet er mulig fordi personer lett kan lagre materiale og operere på mange språk. Kunnskapsdannelse og informasjonsbearbeiding kan skje på ett eller flere språk. Uansett hvor mange språk en nytter, står alle i forbindelse med den samme sentrale prosessoren.
30 Ordinnlæring - begrepslæring Viktig å være klar over om barna har begreper og kjenner ordene de skal lære på norsk eller om de både mangler ord og begreper innenfor det aktuelle området Ordinnlæring=kan ordet på et annet språk, trenger å lære det norske ordet. Begrepsinnlæring= læring av et ords innhold, læring av hva et begrep innebærer Trollet bodde i vann med fart i.
31 Hva vet vi om førskolebarns språkutvikling? Vi vet en god del om enspråklige norske barns utvikling Hva kan vi vente av barna på ulike alderstrinn Tidlig språkutvikling hos norske barn (Kristoffersen og Simonsen 2012, Kristoffersen et al 2012) Tilpasning av et amerikansk instrument (Mac Arthur-Bates CDI) Basert på 6500 barn i alderen 8 måneder-3 år Foreldrerapportering Kommunikativ utvikling, ordforråd, grammatikk Viser hva vi kan forvente, men aller tydeligst viser også den store variasjonen mellom barn!
32 Hva med flerspråklige barns utvikling? Her mangler vi foreløpig gode instrumenter En mulighet: bruke CDI er fra andre språk Hittil tilpasset til over 50 språk, inkludert polsk, tyrkisk, russisk
33 Myte: Tospråklighet gjør det vanskeligere for barn med språkvansker All forskning viser at det å lære, og bruke, to språk ikke påvirker språkvanskene negativt Et barn med språkvansker vil sannsynligvis ha vansker på begge språk
34 Hvordan identifisere språkavvik hos tospråklige barn? 5-7% av alle barn har spesifikke språkvansker Ingen grunn til å anta at dette ikke også gjelder tospråklige barn Men vanskelig å avdekke vi mangler instrumentene Bi-SLI - et europeisk nettverk ( ) der formålet var å finne metoder for å identifisere språkvansker hos flerspråklige barn
35 Språkferdigheter hos enspråklige vs tospråklige Ordforråd sentralt mål på språkferdighet En viktig indikator på språkmestring, og eventuelt språkavvik Også indikator for senere leseferdigheter (Lervåg og Aukrust 2010) Tospråklige barn har oftest mindre ordforråd enn enspråklige barn i ett av språkene Men når begge språkene testes, er det samlede ordforrådet vanligvis ikke mindre Hvordan kan man identifisere språkavvik hos tospråklige barn? Fare for overdiagnostisering og underdiagnostisering Man må teste begge språk!
36 Tospråklige barn L2 L
37 CLT et eksempel på en billedtest Cross-linguistic lexical tasks (CLT) Kartlegge ordforråd, forståelse og produksjon, på begge språk hos tospråklige barn i alderen 4-6 år 4 deler, hver på 32 spørsmål (verb og substantiv, forståelse og produksjon) Hvem er det som våkner? Hva er dette?
38 Utfordringer Når flerspråklige barn henger etter i utviklingen av norsk: Det er ikke flerspråkligheten som er problemet i seg selv Andre faktorer spiller inn: Barnets manglende erfaring med norsk Sosioøkonomiske forhold (som for norske enspråklige barn) Manglende tilrettelegging i barnehagen Manglende kompetanse blant barnehagepersonalet Manglende tilgang til og bruk av flerspråklige ressurser
39 Muligheter Hva skal til for god språkutvikling? Mye innputt God innputt Tilrettelagt samhandling språkutvikling gjennom lek Sett ord på begrepene Ta utgangspunkt i barnas språk og de erfaringene de har med seg i barnehagen Flerspråklighet er en ressurs, ikke et problem
40 Takk for oppmerksomheten!
41 Litteratur Bialystok, Ellen 1992: Attentional control in children s metalinguistic performance and measures of field independence. Developmental Psychology 28 Bialystok, Ellen & Fergus M Craig 2010: Cognitive and Linguistic Processing in the Bilingual Mind. Current Directions in Psychological Science 19-1 Cummins, Jim 1981: Bilingualism and Minority Language Children. Ontario Institute for Studies in Education. Grosjean, François 1982: Life with Two Languages. Harvard University Press. De Houwer, Annick 2009: Bilingual First Language Acquisition. Multilingual Matters. Johnson, Jacqueline & Elissa Newport 1989: Critical period effects in second language learning. Cognitive Psychology 21 Kjelaas, Irmelin 2009: Trollet bodde i vann med fart i om stimulering av ord- og begrepskompetanse hos flerspråklige førskolebarn. I NOA norsk som andrespråk, 2 Kristoffersen, Kristian E. og Hanne Gram Simonsen 2012: Tidlig språkutvikling hos norske barn. Novus. Kristoffersen, Kristian Emil, Hanne Gram Simonsen, Eli Anne Eiesland & Laila Y. Henriksen 2012: Utvikling og variasjon i kommunikative ferdigheter hos barn som lærer norsk en CDI-basert studie. Norsk tidsskrift for logopedi 12
42 Kulbrandstad, Lise Iversen 1992: Skolestart for minoritetselever. I Hvenekilde, Anne (red.): Veier til kunnskap og deltagelse. Novus. Lanza, Elizabeth 2004: Language Mixing in Infant Bilingualism: A Sociolinguistic Perspective. Oxford: Oxford University Press (Avhandling 1993) Lanza, Elizabeth 1991: «Masse toys» og «pigen også». Språkblanding hos tospråklige to-åringer i et diskursperspektiv. I NOA norsk som andrespråk, 14. Lervåg, Arne og Vibeke Grøver Aukrust 2010: Vocabulary knowledge is a critical determinant of the difference in reading comprehension growth between first and second language learners. Journal of Child Psychology and Psychiatry 51-5 Lie, Susanne og Astri Heen Wold 1991: Linguistic minority children s comprehension of language in the classroom and teacher s adjustment to their pupils performance. A Norwegian case study. Journal of Multilingual and Multicultural Development 12. Wold, Astri Heen 1993: Kommunikasjon i klasserommet og læring av andrespråk. Norsk pedagogisk tidsskrift 77. Wold, Astri Heen 2008: Utvikling av ordforråd med fokus på norsk som andrespråk. I Selj, Elizabeth og Else Ryen (red.): Med språklige minoriteter i klassen. Cappelen Akademisk forlag
Tidlig flerspråklighet: Muligheter og utfordringer for barnehagen. Barn og flerspråklighet i mediene. Hva er utfordringene?
11.11.16 Else Ryen og Hanne Gram Simonsen Tidlig flerspråklighet: Muligheter og utfordringer for barnehagen Kontakt: else.ryen@iln.uio.no, h.g.simonsen@iln.uio.no Barn og flerspråklighet i mediene Snakk
DetaljerFlerspråklig utvikling - noen myter og realiteter
Flerspråklig utvikling - noen myter og realiteter Fokustreff for grunnskole NAFO 22.11.16 Else Ryen MultiLing UiO / NAFO else.ryen@iln.uio.no h.g.simonsen@iln.uio.no Barn og flerspråklighet i mediene Snakk
DetaljerFlerspråklig utvikling
Flerspråklig utvikling 1 Kommunikasjon Kommunikasjon er aktiviteten ved å formidle informasjon fra en person til en annen. Verbal kommunikasjon Verbal Kommunikasjon innebærer ordene som sies eller skrives
DetaljerJa til flerspråklighet! Fordeler med å kunne mer enn ett språk. Kristine Bentzen Institutt for Språkvitenskap/CASTL
Ja til flerspråklighet! Fordeler med å kunne mer enn ett språk Kristine Bentzen Institutt for Språkvitenskap/CASTL Introduksjon: Tospråklighet utfra ulike perspektiver Hva betyr det å være tospråklig?
DetaljerSpråklæring og flerspråklighet
Språklæring og flerspråklighet Anne Dahl Institutt for språk og litteratur/flere språk til flere NTNU Språkdagskonferansen 26.09.2017 Språklæring og flerspråklighet To grunner for engelsk- og fremmedspråkslærere
DetaljerCOMMUNICARE 2015 TIDLIG SPRÅKLÆRNG. med engelsk. Anne Dahl, førsteamanuensis, NTNU
TIDLIG SPRÅKLÆRNG Utvikling av språkforståelse i tidlig start med engelsk Anne Dahl, førsteamanuensis, NTNU I Norge begynner alle elever nå med engelsk som fag allerede på første trinn i småskolen. I denne
DetaljerKapittel 7. Kartlegging av den bimodale tospråklige utviklingen hos døve og sterkt tunghørte barn og unge
Kapittel 7. Kartlegging av den bimodale tospråklige utviklingen hos døve og sterkt tunghørte barn og unge Kapittel 7 forteller hvordan kartlegging av døve og sterkt tunghørte barns tospråklige utvikling
DetaljerTidlig språkutvikling hos norske barn
Tidlig språkutvikling hos norske barn Kristian E. Kristoffersen Institutt for lingvistiske og nordiske studier NLLs etterutdanningskurs i Bergen 17.juni 2010 Samarbeidspartnere Hanne Gram Simonsen, forskergruppa
DetaljerLitterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst
Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i Tilpasset
DetaljerFLERSPRÅKLIGHET MULIGHETER OG UTFORDRINGER FOR INDIVID OG SAMFUNN
FLERSPRÅKLIGHET MULIGHETER OG UTFORDRINGER FOR INDIVID OG SAMFUNN foredrag på møte 12. juni 2014 av professor Elizabeth Lanza, leder for MultiLing Senter for flerspråklighet, Universitetet i Oslo Innledning
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE 1 MÅL: Salhus barnehage skal være et sted fritt for mobbing. Et sted hvor man skal lære seg å forholde seg til andre mennesker på en god måte. Hva er mobbing?
DetaljerTidlig flerspråklighet myter og realiteter
NOA norsk som andrespråk Årgang 30 1-2/2015 195-217 Tidlig flerspråklighet myter og realiteter Av Else Ryen og Hanne Gram Simonsen Universitetet i Oslo Sammendrag Denne artikkelen er bygd opp rundt ni
DetaljerVedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44
Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal
Detaljer«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.
Kjære foreldre! Vi har biting pågående på avdelingen. Dette er dessverre situasjoner som forekommer på småbarnsavdeling. Personalet på avdelingen prøver å jobbe målbevisst for å avverge bitesituasjonene.
DetaljerAndrespråksutvikling i barnehagen. 22.01.15 Sonja Kibsgaard
Andrespråksutvikling i barnehagen 22.01.15 Sonja Kibsgaard Hei alle Hei alle, hei alle Belmama Flerspråklighet som ressurs Flerspråklighet gir kognitiv gevinst når det får nok input på begge språk Viktig
DetaljerUtdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
DetaljerSPRÅKVERKSTED. på Hagaløkka skole
SPRÅKVERKSTED på Hagaløkka skole Språkverkstedet er en strukturert begrepslæringsmodell for barn og unge med ulike språkvansker. Modellen ble utprøvd i flere barnehager og skoler i Sør-Trøndelag i 2008/2009,
DetaljerHøst 2013 Søndre Egge Barnehage
Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Barnehagens 4 grunnpilarer: Læring gjennom hverdagsaktivitet og lek Voksenrollen Barnsmedvirkning Foreldresamarbeid Disse grunnpilarene gjennomsyrer alt vi gjør i barnehagen,
DetaljerBergen språkstimulerings program
Bergen språkstimulerings program Samling 2 Strategiplanen: Likeverdig opplæring i praksis Bedre språkferdighetene blant minoritetsspråklige barn i førskolealderen Satsningsområder Bergen kommune FIRE SATSINGSOMRÅDE
DetaljerI rammeplanen for barnehagen står det at man skal: «oppmuntre barn med to- eller flerspråklig bakgrunn til å være språklig aktive og samtidig hjelpe
I rammeplanen for barnehagen står det at man skal: «oppmuntre barn med to- eller flerspråklig bakgrunn til å være språklig aktive og samtidig hjelpe dem til å få erfaringer som bygger opp deres begrepsforståelse
DetaljerEtterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»
Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider
DetaljerLEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU
LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU FNS BARNEKONVENSJON Barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv (artikkel 31). GENERELL KOMMENTAR
DetaljerNY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning
NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning 04.03.2014 Side 1 Innholdsfortegnelse 1. Hvorfor tilveningstid s. 3 2. Plan for tilvenning av småbarna (1 3 år) s. 4 3. Plan for tilvenning av storebarna
DetaljerSPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE
SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE Språkstimulering er en av de viktigste oppgavene for barnehagen. Vi i KLEM barnehage har derfor utarbeidet denne planen som et verktøy i vårt arbeid med å sikre et godt språkstimulerende
DetaljerSpråklig og kulturelt mangfold 26. oktober 2010 Hilde Hofslundsengen
Språklig og kulturelt mangfold 26. oktober 2010 Hilde Hofslundsengen Mine hovedpåstander Flerspråklighet er en ressurs for barnet og for barnehagen Barnehagen er en helt sentral læringsarena for språk,
DetaljerLIKESTILLING OG LIKEVERD
LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill
DetaljerForeldres betydning for barn og unge sin læring og utvikling. Thomas Nordahl Ål 18.10.11
Foreldres betydning for barn og unge sin læring og utvikling Ål 18.10.11 Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen
Detaljer«Flerspråklighet som ressurs i engelskundervisningen» - forskningsperspektiver og didaktiske grep. Christian Carlsen, USN
«Flerspråklighet som ressurs i engelskundervisningen» - forskningsperspektiver og didaktiske grep. Christian Carlsen, USN KfK2 English 5-10 Background L06: en del av engelskfaget "dreier seg om hva det
DetaljerKartleggingsmateriell. Språkkompetanse i. FAUSKE mars 2009 Hanne Haugli
Kartleggingsmateriell. Språkkompetanse i grunnleggende norsk FAUSKE mars 2009 Hanne Haugli Kartlegging Systematisk innsamling og bearbeiding av informasjon for å få et helhetlig bilde av elevens språkferdigheter
DetaljerVeiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 5 i Her bor vi 2
Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 5 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 5 Hvor jobber du? I dette kapittelet er temaet veien til arbeid, jobb på ulike praksisplasser som et skritt
DetaljerMuntlige ferdigheter i klasserommet
Muntlige ferdigheter i klasserommet Historien 1878: Undervisningen i Almueskolen bør saavidt muligt meddeles paa Børnenes eget Talemål. I Normalplanene fra 1920-årene står det at barna skal lære ( ) å
Detaljer«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»
«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset
DetaljerOBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN
OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt
DetaljerOPPVEKST MED FUNKSJONSHEMMING.
OPPVEKST MED FUNKSJONSHEMMING. FAMILIE, LIVSLØP OG OVERGANGER Jan Tøssebro NTNU samfunnsforskning Å VOKSE OPP MED FUNKSJONSHEMMING. 1998-2012 Utgangspunkt I idealer og realiteter Politiske mål Familier
DetaljerTilvenning i Blåveiskroken barnehage.
Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger tid til å venne seg
DetaljerHelART i Ulåsen barnehage
HelART i Ulåsen barnehage 2015 / 2016 Felles verdiplattform og felles praksis Målet er: At barna får økt selvfølelse At barna opplever mestring; sosialt og faglig At barna lykkes i samspill med andre mennesker
DetaljerDifferensierte klasserom tilrettelagt klasseledelse for evnerike
Differensierte klasserom tilrettelagt klasseledelse for evnerike Alle elever har rett til å møte entusiastiske lærere som hjelper dem så langt som mulig på veien mot læring. Å lede og differensiere læringsaktiviteter
DetaljerSamarbeid mellom hjem og barnehage/skole. Thomas Nordahl 10.03.15
Samarbeid mellom hjem og barnehage/skole Thomas Nordahl 10.03.15 Hva er samarbeid med foreldre? (Semke & Sheridan, 2010) Samarbeid viser til foreldres kommunikasjon med skole/barnehage og deres støtte
DetaljerDefinisjonene og forklaringene i denne presentasjonen er hentet fra eller basert på kap. 1 (Kristoffersen: «Hva er språk?
Definisjonene og forklaringene i denne presentasjonen er hentet fra eller basert på kap. 1 (Kristoffersen: «Hva er språk?») og 13 (Ryen: «Fremmedspråksinnlæring») i pensumboka SPRÅK. EN GRUNNBOK, Universitetsforlaget
DetaljerStort ansvar (god) nok læring?
Stort ansvar (god) nok læring? Praksis som læringsarena i PPU Kontaktperson, vgs: Det er to sekker, enten så har du det eller så har du det ikke. Og har du det, er du sertifisert Veileder- og kontaktpersonmøte
Detaljer«Å forvandle forventningsfulle elever til jublende musikere»
«Å forvandle forventningsfulle elever til jublende musikere» - om følelser (endelig!) og forholdet mellom følelser og læring (akademiske emosjoner), og å ta det vi allerede vet alvorlig, og sørge for at
DetaljerFokus. Irmelin Kjelaas Høgskolen i Telemark 20.9.2010. Utgangspunkt. Ord vs. begreper Eks. på didaktisk tilnærming:
Ord- og begrepsstimulering Irmelin Kjelaas Høgskolen i Telemark 20.9.2010 Fokus Utgangspunkt Syn på språkstimulering i og -opplæring Ord vs. begreper Eks. på didaktisk tilnærming: Språkstimulering og naturfag
Detaljerflerspråklige nettressurser for en flerspråklig barnehage Digital arena barnehage 2016 Tromsø - Lillestrøm - Bergen
Tema Morsmål flerspråklige nettressurser for en flerspråklig barnehage Digital arena barnehage 2016 Tromsø - Lillestrøm - Bergen Målfrid Bleka, Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) Språklig
DetaljerMånedsbrev for januar
Månedsbrev for januar Hei allesammen! Vi håper dere har hatt en flott jul, romjul og nyttårsfeiring. Vi ønsker å starte dette året med å takke dere for en fantastiskt fin høst! Med så flotte barn, foreldre
DetaljerRelasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/
Relasjoner i tverrfaglig samarbeid MAY BRITT DRUGLI 15/11-2016 Samarbeid rundt barn og unge Relasjoner på mange plan må fungere Barn/ungdom foreldre Foreldre-profesjonell Foreldresamarbeid kan i seg selv
Detaljer11.09.2013. Kursdag på NN skole om matematikkundervisning. Hva har læringseffekt? Hva har læringseffekt? Multiaden 2013. Lærerens inngripen
God matematikkundervisning. Punktum. Multiaden 2013 Kursdag på NN skole om matematikkundervisning Hva bør dagen handle om? Ranger disse ønskene. Formativ vurdering Individorientert undervisning Nivådifferensiering
DetaljerGir flerspråklighet et fortrinn?
Gir flerspråklighet et fortrinn? Professor Mila Vulchanova, Språktilegnelses- og språkprosesseringslab, NTNU mila.vulchanova@ntnu.no Oversikt To-/flerspråklighet Flerspråklighet i Norge Eksperimentelle
DetaljerFrøystad Andelsbarnehage 2008-2009
DAGSRYTME Frøystad Andelsbarnehage 2008-2009 KL. 07.00 BARNEHAGEN ÅPNER Fra 07.00 07.30 er alle felles på kjøkkenet. Rolig aktivitet. Av sikkerhetsmessige er det viktig at foreldrene følger barna inn på
DetaljerDen flerkulturelle skolen
Den flerkulturelle skolen Om opplæring for språklige minoriteter Lover og regelverk Læreplaner med veiledninger Kartleggingsverktøy Læringsressurser Idehefte til arbeid med språklig mangfold Innledning
DetaljerPraksisplan for Sørbø skole, master spesped
Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Velkommen til praksis på Sørbø skole. Vi ønsker å være med på veien din mot en av verdens mest spennende og utfordrende jobber. Du vil få prøve ut læreryrket
DetaljerÅ være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark
Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og
DetaljerHandlingsplan for. Revehi 2012-2013. Handlingsplan Revehi 2012-2013 1
Handlingsplan for Revehi 2012-2013 Handlingsplan Revehi 2012-2013 1 INNLEDNING: Vi som jobber på Revehi ønsker alle barn og foreldre velkommen til oss. Vi håper alle har hatt en fin sommer, og vi gleder
DetaljerFortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark.
Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12 Øivind Aschjem ATV- Telemark. Jeg tror ingen foreldre kjenner sine barns innerste tanker og følelser. Otto
DetaljerEvaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015
Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk Høsten 2015 Fokusområde: Relasjoner I møte med deg utvikler jeg meg Fysisk miljø Vi har i løpet av høsten fått erfare hvor viktig det er med et fysisk miljø
DetaljerInstitutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse
Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 4. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,
DetaljerLese- og skrivevansker blant minoritetsspråklige elever i videregående opplæring
Lese- og skrivevansker blant minoritetsspråklige elever i videregående opplæring Liv Bøyesen Seniorrådgiver Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring 1. Det er språket som bestemmer (red Louise Bjar)
DetaljerMå nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel
Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel I november har vi jobbet med: I november har vi fortsatt å ha fokus på sosial kompetanse, det å være snill med hverandre, se og lytte til hverandre og hjelpe
DetaljerVeiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 1
Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 1 Generelt om kapittel 8 I butikken Dette kapittelet handler om å kjøpe mat i butikken. En del vanlig matvarer introduseres. Det å handle mat
DetaljerVeiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 12 i Her bor vi 2
Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 12 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 12 Bryllup i Furulia Det siste kapittelet i boka er knyttet til hyggelig sosialt samvær mellom de personene
DetaljerStiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering.
Møllergata 12 0179 Oslo tlf 22 40 58 40 faks 22 41 22 05 www.kanvas.no org nr 971 272 643 Utdanningsdirektoratet post@utdanningsdirektoratet.no Oslo, den 31. august 2012 Innspill til veileder om språkkartlegging
DetaljerDivorce and Young People: Norwegian Research Results
Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling
DetaljerJan-Birger Johansen. Professor Faculty of Professional Studies University of Nordland No-8049 Bodø, Norway jan-birger.johansen@uin.
Jan-Birger Johansen Professor Faculty of Professional Studies University of Nordland No-8049 Bodø, Norway jan-birger.johansen@uin.no +47 99 69 31 85 Spesialpedagogisk veiledning en systemisk utfordring
DetaljerTekst til lytteøvelser. Kapittel 4. Norsk på 1-2-3 Lærer-cd. Cappelen Damm
Kapittel 4 Spor 14, lærer-cd 1 Kapittel 4, oppgave 1. Strukturøvelse. Presens perfektum. Svar med samme verb i presens perfektum, slik som i eksempelet. Skal du lese avisen nå? Nei, jeg har lest avisen.
DetaljerLESEVERKSTEDET Damm forlag. Tina på tur. Tina er på tur i. Oversatt til Bliss symbolspråk. Leseverkstedet En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag
LESEVERKSTEDET Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk Tina på tur Leseverkstedet En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag
DetaljerBarn med språklige utfordringer
Barn med språklige utfordringer Emnekode: MUT203_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart
DetaljerSmå barns vennskap. Ingrid Lund, Universitetet i Agder
Små barns vennskap Ingrid Lund, Universitetet i Agder Aller først.. Barnets erfaringer gjennom tilknytning. Nærhet, avstand, varme, kulde, smil, sinne, tålmodighet, utålmodighet, glede, fortvilelse lagres
DetaljerNasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015
Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015 Resultater fra nasjonale prøver på 5. trinn høsten 2015 er nå publisert i Skoleporten. Her er et sammendrag for Nord-Trøndelag: - I snitt
DetaljerMed blikk for språk. Elisabeth Brekke Stangeland. lesesenteret.no
Med blikk for språk Elisabeth Brekke Stangeland 01.11.16 lesesenteret.no Leken som vindu inn til barns språk Barn som får delta aktivt i lek og bruke språket sitt i meningsfulle situasjoner, blir gode
DetaljerHalvårsplan. Elvland naturbarnehage. Høsten 2014. Holtålen Kommune
1 av 7 Holtålen Kommune Elvland naturbarnehage Halvårsplan Høsten 2014 Halvårsplanen bygger på: Lov og forskrifter for barnehagen Rammeplan for barnehagens innhold Barnehagens virksomhetsplan Språk i barnehage.
DetaljerElevens ID: Elevspørreskjema. 4. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo
Elevens ID: Elevspørreskjema 4. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005
DetaljerSelvregulering Være sammen konferanse, 29.05.2015
Selvregulering Være sammen konferanse, 29.05.2015 Professor Ingunn Størksen Læringsmiljøsenteret, UiS 04.06.2015 Læringsmiljøsenteret.no 2 1 Rammeplanen om sosial kompetanse...å stimulere til sosial kompetanse
DetaljerLivet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.
RABBIT HOLE av David Lyndsay-Abaire Scene for mann og kvinne. Rabbit hole er skrevet både for scenen og senere for film, manuset til filmen ligger på nettsidene til NSKI. Det andre manuset kan du få kjøpt
DetaljerDen systemteoretiske analysemodellen
Den systemteoretiske analysemodellen Levanger 20. 21. april 2006 Torunn Tinnesand lp-modellen læringsmiljø og pedagogisk analyse Analysedel Formulering av utfordringer, tema eller problem Målformulering
DetaljerPERSONALET: BARNEGRUPPEN
PERSONALET: Siren Benedicte Quandt: pedagogisk leder Cecilie Bjørkelund: barne og ungdomsarbeider Pakamart Kopol: assistent Silje Kleppe: lærling TELEFONNR. DIREKTE: 55513122 BARNEGRUPPEN Det er 19 barn
DetaljerCLAUDIA og SOPHIE møtes for å diskutere det faktum at Claudia har et forhold til Sophies far, noe Sophie mener er destruktivt for sin mor.
HONOUR Av Joanna Murray-Smith og møtes for å diskutere det faktum at Claudia har et forhold til Sophies far, noe Sophie mener er destruktivt for sin mor. EKST. PARK. DAG. Jeg kjenner deg igjen. Jeg gikk
DetaljerTilknytningsproblematikk belyst med Circle of Security. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base A/S
Tilknytningsproblematikk belyst med Circle of Security Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base A/S Trygghetssirkelen Foreldre med fokus på barnets behov Cooper, Hoffman, Marvin, & Powell, 1999
DetaljerUnngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre.
12 alternativer til kjefting Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre. Hege Kristin Fosser Pedersen hege.pedersen@hm-media.no 29.03.2011, kl. 07:00 12 positive foreldreråd:
DetaljerEtikk og bruk av dokumentasjon og vurdering i barnehager
Etikk og bruk av dokumentasjon og vurdering i barnehager Fokus på barnet Dagens situasjon? Vi har hatt noen år med stort fokus på dokumentasjonsarbeider Vi har fått mange nye måter å dokumentere på Teknologi
DetaljerFJELLHAGEN BARNEHAGE
FJELLHAGEN BARNEHAGE Årsplan 2015/2016 Om Fjellhagen barnehage Fjellhagen barnehage ble åpnet med tre avdelinger i 1979. Ved siden av lå Førskolen for hørselshemmede, som ble Mellomfjell barnehage med
DetaljerKulturell reproduksjon eller endring?
1 Kulturell reproduksjon eller endring? Etterkommernes tilpasninger mellom arbeid og familie Marjan Nadim Mangfoldskonferansen, Trondheim, 28.oktober 2014 Vanlige forklaringer på innvandrerkvinners (manglende)
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerSpråk og lesing hos minoritetsspråklige barn i barnehage og skole
Språk og lesing hos minoritetsspråklige barn i barnehage og skole Jannicke Karlsen Post-doktor Institutt for spesialpedagogikk, UiO Førsteamanuensis, Avdeling for lærerutdanning, HiØ Bakgrunn for studien
DetaljerOrdenes makt. Første kapittel
Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,
DetaljerFortelling 3 ER DU MIN VENN?
Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye
DetaljerPERIODEPLAN FOR GUL OPAL
PERIODEPLAN FOR GUL OPAL MÅNED: AUGUST TEMA FOR PERIODEN: BLI KJENT OG TRYGG I BARNEHAGEN. Innkjøring / bli kjent med hverandre, barn, foreldre og ansatte i barnehagen. Bli kjent med barnehagen og uteområdet.
DetaljerKartlegging i barnehagen. Utdanningsforbundets styrerkonferanse Stavanger 23. 11. 2011 Monika Röthle
Kartlegging i barnehagen Utdanningsforbundets styrerkonferanse Stavanger 23. 11. 2011 Monika Röthle Terminologi Observasjon - tilfeldig /usystematisk observasjon (åpen) - systematisk observasjon (ut fra
DetaljerGod omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til?
God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til? May Britt Drugli Professor, RKBU Midt, NTNU Tromsø, 1. februar 2013 Barnehage og ettåringen Å begynne i barnehage innebærer Separasjon fra foreldre
DetaljerBÆRUM KOMMUNE. Samtaleguide. Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål. Språksenter for barnehagene
BÆRUM KOMMUNE Samtaleguide Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål Språksenter for barnehagene Bruk av foreldresamtale i kartlegging av barns morsmål Hvordan
DetaljerISAAC 27.mai 2008 Alle har noe de skal ha sagt
ISAAC 27.mai 2008 Alle har noe de skal ha sagt Det nære språket (Horgen 2006): Om språkmiljø for utvikling Noen nye perspektiv når vi ønsker å skape kommunikasjon mellom oss og menneskene med omfattende
DetaljerFra bekymring til handling
Fra bekymring til handling Den avdekkende samtalen Reidun Dybsland 1 Å innta et barneperspektiv Barn har rett til å uttale seg og er viktige informanter når vi søker å beskrive og forstå den virkeligheten
DetaljerJesper Halvårsplan høsten 2009
Jesper Halvårsplan høsten 2009 På Jesper har vi i år 13 barn. Av disse er det vi 6 jenter og 7 gutter. 10 født i 2004 og 3 født i 2005. Det er kun 2 nye barn hittil i år, disse heter Tommy(04) og Celine(05).
DetaljerForeldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap»
Foreldremøte 26.09.13 Velkommen «Å skape Vennskap» Husk: en må skrive referat Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas
DetaljerPersonlige medier og sosiale nettverk
Personlige medier og sosiale nettverk Marika Lüders, PhD-student ved Institutt for medier og kommunikasjon, UiO Doktorgradsprosjekt: Young people and the interplay of personal media: identity, social interaction
Detaljer«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO
«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO Ledelse, kultur og organisasjonsutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind
DetaljerTherese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012
Ringsaker kommune 10. mai 2012 Landsforeningen for barnevernsbarn For sent For lite Faglige og politiske føringer Barneombudet Barne og likestillingsministeren Justisministeren Forskningsmiljøene Media
DetaljerLesestund. Samtale om tekst, bilde og konkreter, på norsk og eventuelt på morsmål
Lesestund. Samtale om tekst, bilde og konkreter, på norsk og eventuelt på morsmål L er 5 år, gått i barnehagen siste år Situasjonsbeskrivelse Hvem er til stede? Hvor skjer det? Hva leses/fortelles? Hvordan
DetaljerSpråkplan for. Stella Maris Kultur. barnehage
Språkplan for Stella Maris Kultur barnehage Innhold Innledning... 2 Bruk av språk i alle hverdagssituasjoner gjennom hele barnehagedagen.... 3 Barneintervju... 3 Filosofiske samtaler... 5 Barnehagens rom,
Detaljerwww.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter
www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter FOKUSOMRÅDER Hva har disse personene felles? Marco Elsafadi Født i Libanon av palestinske foreldre, bodde 10 år i Tyskland før han kom til Norge
DetaljerOrd- og begrepsstimulering. Irmelin Kjelaas Høgskolen i Telemark 2092010 20.9.2010
Ord- og begrepsstimulering Irmelin Kjelaas Høgskolen i Telemark 2092010 20.9.2010 Fokus Utgangspunkt Syn på språkstimulering og -opplæring Ord vs. begreper Eks. på didaktisk tilnærming: Språkstimulering
DetaljerFagplan språkdidaktikk for tospråklige lærere
Fagplan språkdidaktikk for tospråklige lærere Emne 1: Språkutvikling, språklæring og språkutvikling i et tospråklig perspektiv Kode 2spd21 Studiepoeng Bestått eksamen i modul 1 gir 15 studiepoeng. Semester
Detaljer