Flerspråklig utvikling - noen myter og realiteter

Transkript

1 Flerspråklig utvikling - noen myter og realiteter Fokustreff for grunnskole NAFO Else Ryen MultiLing UiO / NAFO else.ryen@iln.uio.no h.g.simonsen@iln.uio.no

2 Barn og flerspråklighet i mediene Snakk mer norsk med barna hjemme! Frykter morsmål hjemme gir barna dårligere forutsetninger (Barnehage.no 26. november 2013) ** Tvungen barnehage ved dårlig norsk ** Nekt barne-tv fra hjemlandet ** Kutt støtte til foreldre som nekter ** Høyre har liten tro på forslaget (Verdens Gang 17. februar 2014) Barneministeren ber barnevernet gripe inn mot manglende norskkunnskaper (Verdens Gang 22. august 2015)

3 Hva er utfordringene? Barnehage og skole har ansvar for barns utvikling, inkludert språkutviklingen for alle barn En utfordring i skolen mange ulike elever med mange ulike språk En stor utfordring er også myter om flerspråklighet og manglende kunnskap om flerspråklig utvikling Dette kan hindre god språkutvikling for flerspråklige barn 4

4 Myte: Barn fra språklige minoriteter må snakke norsk hjemme fra de er små Det er viktig for barn å lære skolespråket norsk Men de lærer det ikke best ved at foreldre slutter å bruke morsmålet hjemme Dette gjelder spesielt hvis foreldrene har svake andrespråkskunnskaper da lærer barna ikke engang andrespråket Dessuten: bruk av andrespråket hjemme kan svekke førstespråket

5 Hvorfor er det viktig å opprettholde førstespråket? Kognitivt Grunnleggende begrepsutvikling skjer vanligvis på førstespråket Sosialt Viktig for identitetsutvikling Og for å kommunisere med personer i nære relasjoner Pedagogisk Ta utgangspunkt i det barnet kan, og bygge videre på det den første begrepsutvikling skjer i hjemmet 6

6 Flere fordeler med flerspråklighet Flerspråklighet er nødvendig når man skal kommunisere med mennesker med forskjellige språk Men mye tyder på at det også kan gi kognitive fordeler å vokse opp to- eller flerspråklig (Bialystok 1992, 2010) Vekslingen mellom to ulike språk trener opp viktige kognitive evner (såkalte eksekutivfunksjoner) som kan gi flerspråklige barn et kognitivt forsprang på enspråklige barn Forskningen ikke helt entydig men flerspråklighet er én vei til å oppnå dette (Valian 2015) 7

7 Myte: Å utsette et barn for to språk vil si at det vil begynne å snakke sent Det er store individuelle forskjeller: barn begynner vanligvis å snakke mellom 8 måneder og 16 måneder. Dette har ikke noe å gjøre med hvor mange språk barnet hører Å lære flere språk er ikke årsak til sen språkutvikling Men enda større variasjon mellom flerspråklige barn, fordi flere faktorer virker inn ikke minst hvor, og hvor mye, de hører hvert språk Og ved ubalansert tilegnelse kan barnet ha en stille periode i ett av språkene

8 Balanse mellom språkene Tospråklige er sjelden helt balanserte, heller ikke som barn Ett av språkene er som regel sterkere, mens det andre er svakere Siden språkene ofte brukes i ulike sammenhenger, vil det tospråklige barnet ofte ha ulikt ordforråd i de ulike språkene Det betyr at hvis man for eksempel bare måler ordforrådet i norsk, vet man ikke hva slags totalt ordforråd barnet har

9 To typer tidlig tospråklighet Samtidig (simultan) tospråklig tilegnelse Typisk for barn av foreldre med hvert sitt språk, der begge språk brukes daglig i hjemmet Begge språk er førstespråk Sekvensiell (suksessiv) tospråklig tilegnelse Ett førstespråk læres først, som hjemmespråk i familien Kontakt med andrespråket etter at førstespråket er etablert Skille mellom simultan og sekvensiell tospråklig tilegnelse settes ved 3 år er eller tidligere 10

10 I alle fall: innputt er viktig! Barn lærer språket/språkene de hører omkring seg Innputt ser ut til å spille en enda større rolle for tospråklige enn for enspråklige barn og de trenger innputt fra begge språk for å lære begge språk Viktig å opprettholde morsmålet i hjemmet Språkstimulering av norsk er viktig i barnehage, skole og gjennom sosiale kontakter. Men vesentlig at barnehage og skole også gir rom for barnets morsmål.

11 Hva påvirker tidlig tilegnelse av andrespråket? Viktig faktor: hvor tidlig barnet kommer i kontakt med norsk Jo tidligere, jo bedre! less is more (Johnson & Newport 1989) Like viktig: Hvor lenge barnet har hørt norsk Eksemel: undersøkelse blant polsk-norske barn 3-6 år (Hansen et al 2015) Men NB! Dette betyr ikke at foreldre skal snakke norsk istedenfor morsmålet til barna sine 12

12 Språkferdigheter hos enspråklige vs tospråklige Ordforråd sentralt mål på språkferdighet En viktig indikator på språkmestring, og eventuelt språkavvik Også indikator for senere leseferdigheter (Lervåg og Aukrust 2010) Tospråklige barn har oftest mindre ordforråd enn enspråklige barn i ett av språkene Men når begge språkene testes, er det samlede ordforrådet vanligvis ikke mindre

13 Tospråklige barn L2 L1 14

14 Myte: Tospråklighet gjør det vanskeligere for barn med språkvansker Ingen forskning tyder på at det å lære, og bruke, to språk påvirker språkvanskene negativt Et barn med språkvansker vil sannsynligvis ha vansker på begge språk Men det bør ikke hindres i å være tospråklig! Da kan det miste kommunikasjonsmuligheter, og en viktig del av sin identitet Samtidig viktig å identifisere språkvansker tidlig

15 Hvordan identifisere språkavvik hos tospråklige barn? 5-7% av alle barn har spesifikke språkvansker Gjelder sannsynligvis også tospråklige barn Men vanskelig å avdekke en del trekk ved tospråklige barns ferdigheter kan ligne det vi finner ved språkavvik For eksempel et lite ordforråd i ett av språkene Kan føre til både overdiagnostisering og underdiagnostisering NB! man må teste begge språk 16

16 Myte: Å blande språk kodeveksling er tegn på forvirring eller svake språkferdigheter Skal vi gå i showeren? Er det ikke bra at de har sånne warnings på the caps på bensinstasjonene? Jeg give it to daddy Er det hot? Mor: What do you think she s thinking about now? Thomas: Stor lastebil (Lanza 1991, 2004)

17 Å kodeveksle er naturlig for alle flerspråklige Barn lærer tidlig å skille mellom språkene Å blande språk er en naturlig del av tospråklig språkutvikling Språkblanding er utbredt blant tospråklige barn, til og med på bable-stadiet Alle barn skiller tydelig mellom språkene etter hvert Barn klarer også å skille mellom hvem de skal snakke hvilket språk til

18 Hvorfor kodeveksle Kommunikative funksjoner Ekskludere / inkludere noen Emneskifte Sitere Understreke / framheve Klargjøre Kreativ språklek Sosial posisjonering Verbal forulemping Identitetshandlinger (Jf. B.A. Svendsen: Flerspråklighet i teori og praksis)

19 Multietnolekt: ungdomsspråk en form for kodeveksling Møte mellom to eller flere språk Knyttet til språkbrukere som har vokst opp i blandede flerspråklige miljøer, og som har norsk som fellesspråk Ord og uttrykk, men også setningsstruktur og uttaletrekk Identitetsmarkør en lek med språk og identiteter Multietnolekt i skriftlige tekster: Maria Navorro Skaranger: Alle utlendinger har lukka gardiner (2o15) er du serr? kødde rundt, jeg kan chille Jonas Hassen Khemiri: Ett öga rött (2003)

20 Myte: Man må kunne de respektive språkene «flytende» for å kalle seg tospråklig Dette er sjelden tilfelle Kjennetegn ved flerspråklig kompetanse: ferdighetene i de to språkene er komplementære eller utfyllende (Grosjean 2001) dette gjelder både for voksne og barn Resultat av at språk tilegnes og brukes i ulike situasjoner med ulike personer til ulike formål

21 Tospråklige vil vanligvis ha bedre ferdigheter for visse funksjoner på ett av språkene. Kompetansen i de to språkene vil endres over tid, avhengig av hvilke behov den tospråklige har for ulike språkferdigheter i de to språkene.

22 Den tospråklige situasjonen Jim Cummins: Isfjellmetaforen På overflaten Trekk ved førstespråk trekk ved andrespråk Felles underliggende kompetanse Tankeverktøyet

23 Modellen søker å gi uttrykk for at Det finnes en underliggende kognitiv mekanisme som er virksom uavhengig av hvilket språk en person bruker. De språkene et individ kan, er integrert i samme kilde for tenkning. Flerspråklighet er mulig fordi personer lett kan lagre materiale og operere på mange språk. Kunnskapsdannelse og informasjonsbearbeiding kan skje på ett eller flere språk. Uansett hvor mange språk en nytter, står alle i forbindelse med den samme sentrale prosessoren.

24 Myte: Det tar 5 7 år å lære seg et andrespråk «Man regner med at det tar 5 7 år å lære seg godt nok norsk til å begynne på norsk skole» (Fra Khrono (Kan dette stemme?) Det tar 5 7 år å oppnå «litterasitet, det formelle språket, skolspråket» (Hyltestam) «Det tar fem til sju år å oppnå nivået for kognitivt krevende kommunikasjon på andrespråket» (Hilditsch og Aarsæther 2008) (Er det samme innhold i de to utsagnene ovenfor) Hva er det det tar 5 7 år å tilegne seg, og hvorfor akkurat denne tidsangivelsen?

25 Startpunkt for andrespråkstilegnelse og oppnåelse av ferdigheter - med utgangspunkt hos Jim Cummins Despite the fact that ESL students may be fluent in English within about two years of arrival, it takes between five and seven years, on the average, for students who arrive after the age of six, to approach grade norms in English cognitive / academic skills, i.e. the skills required on a verbal IQ test or on a standardized reading test.

26 The fact that students continue to approach grade norms with increasing length of residence suggests that inferences about academic potential based on a one-shot of the WISC-R within students first five years in the host country are likely to underestimate potential. (Jim Cummins & Merill Swain 1986: Bilingualism in Education, s. 202) WISC (Wechsler Intelligence Scale for Children) en intelligenstest for barn mellom 6 og 16 år.

27 Basic Interpersonal Communication Skills (BICS) Tilegnes i løpet av 1,5 2 år Cognitive Academic Language Proficiency (CALP) Tilegnes i løpet av 5 7 år BICS omtales ofte som hverdagsspråk CALP som fagspråk dette er en noe uheldig forenkling Ifølge Cummins er kognitive akademiske ferdigheter (CALP) på andrespråket og førstespråket manifestasjoner av en felles underliggende ferdighet. Jf. isfjellmetaforen

28 «Forskning viser at det å lære et andrespråk så godt at det fungerer som fullverdig opplæringsspråk, tar fra 5-7 år. Utvalget har derfor foreslått blant annet at elever skal kunne gis fortsatt språkopplæring i norsk og i andre fag etter behov, også etter at de er overført til ordinær opplæring.» (NOU 2010:7 kap. 21.2) Det kan ta fra 5 7 år å lære et andrespråk så godt at det fungerer som fullverdig opplæringsspråk

29 Hvor lang tid det tar å tilegne seg et andrespråk er avhengig av en rekke faktorer, blant annet: tilrettelagt undervisning, mulighet for å bruke alle sine språklige ressurser, motivasjon, tidligere skolegang, miljø, mulighet for å bruke språket i mange ulike sammenhenger. Det tar tid å tilegne seg et andrespråk så godt at det fungerer som et fullverdig opplæringsspråk. Elever bør kunne gis fortsatt språkopplæring i norsk og i andre fag etter behov, også etter at de er overført til ordinær opplæring

30 Hvordan støtter vi elevenes språkutvikling? Gode språkmodeller godt tilrettelagt undervisning Implisitt læring en vesentlig faktor Bygge på og anerkjenne at mange av elevene har et språk (eller flere) fra før La elevene bruke språkene sine Snakke om elevenes språk Bruke litteratur på elevenes språk Synliggjøre språk og kulturer 31

31 Språk læres i interaksjon mellom lærer og elev og mellom elever Den som kan språket, må på ulike måter tilpasse seg barnets kompetansenivå Samhandlingen er gjensidig, men asymmetrisk Den voksne må være sensitiv for barnets bidrag

32 Fem av mytene som er presentert i denne forelesningen, bygger på presentasjoner gitt av Hanne Gram Simonsen og Else Ryen for ledere og ansatte i barnehager. Presentasjonen av den sjette myten er ny for denne forelesningen. Flere myter om flerspråklighet omtales i Ryen, Else og Hanne Gram Simonsen: Tidlig flerspråklighet myter og realiteter. NOA, /2015. Novus forlag. En forelesning om myter finnes på

33 Litteratur Bialystok, Ellen 1992: Attentional control in children s metalinguistic performance and measures of field independence. Developmental Psychology 28 Bialystok, Ellen & Fergus M Craig 2010: Cognitive and Linguistic Processing in the Bilingual Mind. Current Directions in Psychological Science 19-1 Cummins, Jim & Merill Swain Bilingualism in Education. Longman. Cummins, Jim 2008: BICS and CALP: Empirical and Theoretical Status of the Distinction. I Street, B. & Hornberger, N. H. (Eds.). (2008). Encyclopedia of Language and Education, 2nd Edition, Volume 2: Literacy. (pp ). New York: Springer Science + Business Media LLC. Grosjean, François 1982: Life with Two Languages. Harvard University Press. Hansen, Pernille, Magdalena Łuniewska, Katarzyna Chyl, Hanne Gram Simonsen og Ewa Haman Lexical skills in Polish-Norwegian preschoolers. Oral Presentation at Bi-SLI 2015, Tours, France July 2 3, Hilditch, Grethe og Finn Aarsæther Andrespråkeleven og målspråket. I Nergård, Elisabeth og Ingebjørg Tonne (red.). Språkdidaktikk for norsklærere. Universitetsforlaget

34 De Houwer, Annick 2009: Bilingual First Language Acquisition. Multilingual Matters. Johnson, Jacqueline & Elissa Newport 1989: Critical period effects in second language learning. Cognitive Psychology 21 Lanza, Elizabeth 2004: Language Mixing in Infant Bilingualism: A Sociolinguistic Perspective. Oxford University Press (Avhandling 1993) Lanza, Elizabeth 1991: «Masse toys» og «pigen også». Språkblanding hos tospråklige to-åringer i et diskursperspektiv. I NOA norsk som andrespråk, 14. Lervåg, Arne og Vibeke Grøver Aukrust 2010: Vocabulary knowledge is a critical determinant of the difference in reading comprehension growth between first and second language learners. Journal of Child Psychology and Psychiatry 51-5 NOU2010:7 Mangfold og mestring - Flerspråklige barn, unge og voksne I opplæringssystemet /id606151/?q=&ch=6 Ryen, Else og Hanne Gram Simonsen: Tidlig flerspråklighet myter og realiteter. NOA, /2015. Novus forlag Svendsen, Bente Ailin Svendsen 2009: Flerspråklighet i teori og praksis. I R. Hvistendahl (red.): Flerspråklighet i skolen. Universitetsforlaget. Valian, Virginia Bilingualism and cognition. Bilingualism: Language and Cognition 18: