FLERSPRÅKLIGHET MULIGHET ELLER PROBLEM?

Transkript

1 FLERSPRÅKLIGHET MULIGHET ELLER PROBLEM? DR. ANNA KRULATZ HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG 1 BLI IKKE OVERRASKET OG HA TÅLMODIGHET MED MEG Kodeveksling Translanguaging Trøndersk og andre dialekter 2 1

2 NOEN FAKTA 2/3 av verdens befolkning har flerspråklig kompetanse I en verden med økende mobilitet og samhandling er flerspråklighet en forutsetning for kommunikasjon 3 SITUASJONEN I NORGE To offisielle skriftspråk Mange ulike dialekter Er det et problem for de norske barna? 4 2

3 DEFINISJONER AV FLERSPRÅKLIGHET Å kunne bruke og forstå flere ulike språk eller språkvarianter / dialekter Mange varianter av flerspråklighet (Wei, 2004): Balanced bilingual someone whose master of two languages is roughly equivalent (largely non-existent) Dominant bilingual someone with greater proficiency in one language which is used significantly more than the other language(s) Late bilingual someone who became a bilingual later than childhood Subtractive bilingual someone who lost one language at an expense of another language 5 UTFORDRINGER FOR LÆRERNE Lærerne pleier ofte å tenke at barna må utvikle lik og perfekt kompetanse i alle språk de snakker Men vi kan ikke sammenligne enspråklige med flerspråklige (Cook, 1995) Flerspråklige er IKKE «failed monolinguals» «Plurilingual and pluricultural competence refers to the ability to use languages for the purposes of communication and to take part in intercultural interaction, where a person [ ] has proficiency, of varying degrees, in several languages and experience of several cultures» (Coste et al., 2009, p. 12) Engelsk Norsk Kurdish 6 3

4 UTFORDRINGER FOR LÆRERNE Lærerne kan av og til tro at de flerspråklig barna er dumme fordi de ikke kan uttrykke sine ideer på norsk «Teacher gives me a little work to do but I want to be smart and do a lot of work. Teacher gives the little work because I can t speak in English. I want to be smart to tell teacher I know English very much» (Cummins, 2007) BICS = basic interpersonal communication skills tar omtrent 1-3 år å utvikle CALP = coginitive academic language proficiency tar omtrent 5-7 år å utvikle 7 Moving target (målet flytter seg) UTFORDRINGER FOR LÆRERNE Mange lærere tror at de må snakke barnas morsmål for å hjelpe dem på skolen Andre barn, foreldrene og skolens ansatte kan hjelpe Bruk av to-språklige ordbøker Bruk av teknologi, for eksempel Google Oversetter 8 4

5 UTFORDRINGER FOR BARNA Språkenes status: Høystatus språk: norsk, engelsk, tysk Lavstatus språk: somalisk, tyrkisk, polsk Utfordringer: Ønsker barna og foreldrene å opprettholde morsmålet? Respekterer skoler og lærere barnas språk og kulturell bakkgrunn? 9 Hva tenker dere når dere hører «barn»? 10 5

6 Større mental fleksibilitet Mer divergerende sett av ferdigheter enn enspråklige på samme alder: Å ta avgjørelser Å forstå sammenhenger Å reflektere over språk Å akseptere at: Det finnes mer enn én term som kan beskrive samme objekt At ett spørsmål kan ha flere svar Pick up today 11 Kreativitet og metaspråklig bevissthet: Økt kreativitet og bedre metaspråklig bevissthet Styrket evne til divergerende tenkning 12 6

7 Kognitiv kontroll (Bialystok, 2003) Større oppmerksomhet Bedre evne til å ignorere irrelevant informasjon Bedre evne til å løse problemer som krever høy grad av konsentrasjon Større kreativitet 13 Språkutvikling Tospråklige barn har evnen til å utvikle tredjespråk (Cenoz, 2003) De bruker flere språklige og mnemoniske strategier Bedre kompetanse i det første og det andre språket (f. eks. tyrkisk og norsk) fører til bedre kompetanse i det tredje språket (f. eks. engelsk) Leseferdighet i opprinnelsesspråk har en positiv effekt på læring av tredjespråk 14 7

8 Økonomiske fordeler Bedre jobbmuligheter Enklere mobilitet 15 KODEVEKSLING Er heller ikke et problem det er helt normalt å bruke to, tre eller flere språk Brukes for eksempel når det er vanskelig å finne et god tilsvarende ord eller å avsløre kulturell og sosial identitet Eksempel (veksling mellom spansk og engelsk): «But I used to eat the bofe, the brain. And then they stopped selling it because, tenian, este, le encontraron que tenia worms. I used to make some bofe! Después yo hacía uno d esos concoctions: the garlic con cebolla, y hacía un moho, y yo dejaba que se curare eso for a couple of hours.» (Wang, 2008) 16 8

9 EN FLERSPRÅKLIG HJERNE 17 OPPSUMMERING To- eller flerspråklig opplæring forstyrrer IKKE barnets normale utvikling Flerspråklighet gir en rekke fordeler: Større mental fleksibilitet Bedre kognitiv kontroll Forbedret metaspråklig bevissthet Større kreativitet Enklere språklæring Økonomiske fordeler 18 9

10 IMPLIKASJONER FOR LÆRERE OG SKOLER Multilingualism is not an asset per se, when children are not encouraged in the school situation to rely on their different languages and language knowledge as positive resources (Moore, 2006, p. 136) Lærer og skoler bør støtte flerspråklighet Barnas morsmål og kultur må respekteres 19 REFERANSER Bialystok, E. (2008). Second-Language Acquisition and Bilingualism at an Early Age and Impact on Early Cognitive Development. Encyclopedia of Early Childhood Development. Cenoz (2003). The additive effect of bilingualism on third language acquisition: A review. International Journal of Bilingualism, 7(1), Cook, V. (1995). Multi-competence and the learning of many languages. Language, culture, and curriculum, 8(2), Coste, D., Moore, D. & Zarate, G. (2009). Plurilingual and Pluricultural Competence. Strasbourg: Council of Europe. Cummins, J. (2007, July). Promoting literacy in multilingual contexts. What works? Research into practice. Research monograph #5, 1-4. Vulchanova, M., Asbjørnsen, M., Åfarli, T., Ramsevik Riksem, B., Järvikivi, J., Vulchanov, V. (2013). Flerspråklighet i Norge. Rapport. Hentet fra: pdf Wang, X. (2008). Growing up with three languages. Birth to eleven. Bristol, Bufflo, Toronto: Multilingual matters. Wei, L. (2001). The Bilingualism Reader. London, New York: Routledge