Morsmål og andre mål. Morsmålets verdi i hjem, barnehage og skole. Bente Ailin Svendsen

Transkript

1 Morsmål og andre mål Morsmålets verdi i hjem, barnehage og skole Bente Ailin Svendsen

2

3

4 Institutt for lingvistiske og nordiske studier Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo

5 Ta i bruk og snakk om barnehagebarnas og elevenes språk!

6 Inkluder det språklige mangfoldet Øke alle elevers språklige bevissthet - for å lære å lese og skrive - for å tilegne seg annen kunnskap

7

8 Bakgrunn! Ikke norske storskala-undersøkelser om språkkompetanse og språkbruk! Enspråklig orientering (f. eks. Canagarajah 2013) Kulbrandstad (1997); Kulbrandstad et al. (2006); Ryen, Wold & Pastoor (2009), Svendsen (2009); Svendsen & Marzo (under review); Aarsæther (2004) Creese & Blackledge (2010); Cummins (2008), García & Li Wei (2014)

9 10

10 63% bruker ord voksne ikke kan

11 4500 registreringer

12 71 % ønsker å lære flere språk og 56 % av disse fordi det er gøy Spansk, fransk, tysk og engelsk populære, men kinesisk, italiensk og japansk nesten like populære Engelsk hyppig brukt på internett Overveldende positiv holdning til bruk av engelsk ord i norsk I norsk bruker vi mange engelske ord. Hva synes du om det? Veldig bra 27% (1087) Bra 40% (1614) Verken bra eller dårlig 25% (1032) Ikke bra 4% (175) Dårlig 4% (145)

13 42 ulike språk 50% mer enn ett språk / én dialekt daglig 14

14 Hvor mange språk kan du? (Ikke vær så streng når du vurderer hva du kan.) 1 4% (73) 2 24% (492) 3 36% (734) 4 19% (384) 5 9% (190) Flere 9% (174)

15 Fokus: Hvilken betydning har morsmål? Hva er «morsmål»? Ulike morsmåls og språks status og verdi i hjem, barnehage og skole

16

17 Folkelingvistikk er studiet av «vanlige» folks oppfatninger om språk, hvordan språk brukes og hvordan vi oppfatter ulike språkbrukere (f. eks. Preston 2002).

18 Hva er morsmål? Det språket du kan best Det språket du lærte først Det språket du drømmer på Det språket du bruker mest Det språket du identifiserer deg med Folkelingvistiske oppfatninger

19 Hvor godt forstår du det som sies, når noen snakker til deg på dette språket? Hvor godt snakker du dette språket? Hvor godt kan du lese på dette språket? Hvor godt kan du skrive på dette språket? De fikk følgende svaralternativer: Svært bra, bra, ganske bra, ganske dårlig og dårlig

20 Tabell 1: Skriftkyndighet i andre morsmål enn norsk blant Oslo-ungdom (Svendsen 2008, jfr. Golden & Larsen 2005) Vurdering av skriftkyndighet i andre morsmål enn norsk! Antallet ungdommer Svært bra, bra og ganske bra! Ganske dårlig og dårlig! (N = 27)! 15! 12!

21 Hva er morsmål? Det språket du kan best Det språket du lærte først Det språket du drømmer på Det språket du bruker mest Det språket du identifiserer deg med Folkelingvistiske oppfatninger

22 Undervisningen i Almueskolen bør saavidt mulig meddeles paa Børnenes eget Talemaal

23 «Nasjonen er en slekt»: barns «morsmål» ikke barns «farsmål» men «sønner av Norge» og «fedrelandet»

24 [ ] for nasjonaliteten ligger i sproget. Og det vi kaller folkesjel eller folkekarakter, det ligger i sproget. Sprogene gir et meget nøiaktig og fullstendig billede av folkene, av deres karakter, deres intellekt, deres kultur. [ ] Et sprog i opløsning avspeiler en kultur i forfall. (Øverland1956:27)

25 Atlas of the World s Languages in Danger

26 Kautokeino, Karasjok, Porsanger, Tana, Nesseby, Kåfjord, Lavangen, Tysfjord, Snåsa og Røyrvik. De seks første har vært med i forvaltningsområdet siden 1990, de fire siste kom med i henholdsvis 2009, 2005, 2008 og 2013.

27 Kvendrakten

28 Romanifolkets flagg

29 Barnehaven, Svanviken arbeidskoloni, 1923, fotograf ukjent Potetopptaking, Svanviken arbeidskoloni, 1915, fotograf ukjent

30 Frp til innvandrer-familier: Lær barna norsk eller mist støtte ** Tvungen barnehage ved dårlig norsk ** Nekt barne-tv fra hjemlandet ** Kutt støtte til foreldre som nekter ** Høyre har liten tro på forslaget (Verdens Gang 17. februar 2014) Slik blir du svensk

31 Jan Bøhler (Ap) er redd morsmål hjemme gir barna dårligere forutsetninger for å lykkes. (Aftenposten 26. november 2013)

32 % av alle såkalte minoritetsspråklige barn i barnehage % av alle minoritetsspråklige 1-5 åringer i barnehage % av alle minoritetsspråklige 3-5 åringer i barnehage (SSB 2013)

33 Eksempler på studier som viser kognitive effekter av to-/flerspråklighet Cognitive gains in 7-month-old bilingual infants Ágnes Melinda Kovács og Jaques Mehler. Proceedings of the National Academy of Sciences, early edition, april Working memory development in monolingual and bilingual children Julia Morales, Alejandra Calvo, Ellen Bialystok, 2013 Journal of Experimental Child Psychology, Vol 114 (2) Bilingualism across the lifespan: The rise and fall of inhibitory control Ellen Bialystok, Michelle M. Martin, and Mythili Viswanathan. International Journal of Bilingualism, 2005; vol. 9, 1: Delaying the onset of Alzheimer disease. Bilingualism as a form of cognitive reserve Fergus I.M. Craik, PhD, Ellen Bialystok, PhD and Morris Freedman, MD Neurology. 9:75 (19)

34 Elever som også har fått undervisning i sitt førstespråk i minst halvparten av undervisningstiden, skåret høyere i alle fag etter 4-7 år med tospråklig opplæring. (Thomas og Collier, 2002)

35 Elever født i Norge med foreldre fra Iran, Polen, Vietnam, Afghanistan, Sri Lanka, Kina og India gjør det bedre på grunnskolen enn elever med norske foreldre. Innvandrerelever født i India, Vietnam, Kina og Tyskland gjør det bedre på grunnskolen enn elever født i Norge med norske foreldre. (SSB 2013)

36 Minoritetsmorsmål i læreplanen i norsk " «Tospråklighet» nevnes ikke norskplanen " «Flerspråklighet» nevnes først etter VG 1: - forklare flerspråklighet og gi eksempler på hvordan kulturell og språklig samhandling kan bidra til språklige endringer og kulturell bevissthet " Det språklige mangfoldet blir i grunnskolens kompetansemål i stor grad oppfattet som bokmål, nynorsk, norske dialekter, samisk, svensk og dansk Kunnskapsløftet 06, revisjon

37 Politiske rammer for arbeid med flerspråklighet i barnehagen En rekke barn har et annet morsmål enn norsk og lærer norsk som andrespråk i barnehagen. Det er viktig at barna blir forstått og får mulighet til å uttrykke seg. Barnehagen må støtte at barn bruker sitt morsmål og samtidig arbeide aktivt med å fremme barnas norskspråklige kompetanse. (Kunnskapsdepartementet 2011, side 35).

38 vise forståelse for betydningen av barns morsmål oppmuntre barn med to- eller flerspråklig bakgrunn til å være språklig aktive og samtidig hjelpe dem til å få erfaringer som bygger opp deres begrepsforståelse og ordforråd i norsk (Kunnskapsdepartementet 2011, side 41)

39 Gunhild Tomter Alstad (2014): Tendensen er klar: arbeid med morsmål tilbys i liten grad til minoritetsspråklige barn. Og det ser ut til at barnehageansatte i liten utstrekning har språkkompetanse som sammenfaller med minoritetsspråklige barns morsmål (side 15).

40 Skolekulturer for språklæring (Kulbrandstad, Bakke, Danbolt, Engen 2008 )

41

42 Styrke samarbeid mellom - barnehage og skole - skole og foresatte Styrke en transspråklig orientering

43 Ikke motsetning mellom «morsmål» og andre kompetansemål Tidlig språkstimulering og livslang læring (Aukrust 2005)

44 Danbolt & Hugo 2012

45

46 Karius iyo Baktus Parallelltekst på norsk og somali, Egner 2012 Karoline, kjæresten til Baktus i 1941

47 Dorothy, A perfect day for a swim Thornwood public school, Ontario, Canada

48

49 Hvor mange språk kan du? Ikke vær så streng når du vurderer 486, Svar Antall Prosent % % % % Flere % Bruker du mer enn ett språk eller én dialekt daglig? Svar Antall Prosent Ja % Nei % Vil du lære flere språk? Svar Antall Prosent Ja % Nei %

50 Ta i bruk og snakk om barnehagebarnas og elevenes språk! Takk! Og god konferanse!

51 Litteratur Alstad, G. T. (2013). Barnehagen som språklæringsarena. En kasusstudie av tre barnehagelæreres andrespråksdidaktiske praksiser. Universitetet i Oslo: Upublisert avhandling for doktorgraden. Andersen, C. E., T. O. Engen, T. Gitz-Johansen, C. S. Kristoffersen, L. S. Obel, S. Sand og B. Zachrisen Den flerkulturelle barnehagen i rurale områder. Nasjonal surveyundersøkelse. Om minoritetsspråklige barn i barnehager utenfor de store byene. Danbolt, A. M. V. & B. B. Hugo Flerspråklighet som ressurs. Interaksjon og samarbeid i flerspråklige grupper. I T. O. Engen og P. Haug (red.), I klasserommet: studier av skolens praksis. Oslo: Abstrakt forlag Golden, A. & V. Larsen Egenvurdering av språkferdigheter og metaforforståelse blant minoritetselever i videregående skole. I NOA. Norsk som andrespråk, 1-2, Kulbrandstad, L.-A., E. Bakke, A. M. V. Danbolt & T. O. Engen Skolekulturer for språklæring. Delrapport 5. Hamar: Høgskolen i Hedmark, avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap. Preston, D Preston, Dennis What is Folk Lingustics? I G. Akselberg (red.). Målbrytning. Nr. 6. Universitetet i Bergen, SSB Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i grunnskolen. En analyse av karakterdata og resultater fra nasjonale prøver Rapport 65 Svendsen, B. A. (2008). Flerspråklighet i teori og praksis. I R. Hvistendahl (red.): Flerspråklighet i skolen. Oslo: Universitetsforlaget. Thomas, W. P. & Collier, V. P A national study of school effectiveness for language minority student s long-term academic achievement. Center for Research on Education, Diversity and Excellence. Nettadresse: ( ). Øverland, A Riksmål, landsmål og slagsmål. Oslo: Aschehoug.

52 Senterets!visjon!! er å bidra med kunnskap om muligheter og utfordringer ved flerspråklighet slik at samfunnet effektivt kan forvalte språklig mangfold og at individer med ulik sosial og kulturell bakgrunn kan få utvidet sitt kommunikative handlingsrom.

53 Flerspråklighet har en verdi både for den enkelte og samfunnet. Å utnytte flerspråkligheten i klasserommet kan være et viktig bidrag til å øke kompetansen i og interessen for språk i sin alminnelighet og til å skape økt forståelse og toleranse. Departementet legger vekt på at vi har lite forskningsbasert kunnskap på dette feltet, og ønsker derfor å innhente erfaringer med ulike måter å stimulere til et større språklig mangfold i opplæringen på. (St meld , Språk bygger broer, s. 55)